Stikkord: Rahel Savoldelli

hallo

Between You and Christian Grønli

Christian Grønli

Today at 5:03pm

Report Message

Hei Erik!

Long time no see… hvordan går det med deg? er du fremdeles i England eller er du tilbake til kalde Norge?

Jeg er fremdeles i Barcelona og ble pappa for 3 mnd siden… helt utrolig!!! det er helt sinnsykt… Jeg pappa!!! hhahaha…

Hva med deg? har du klart å fikse sakene dine? går det bedre nå? nå er det jo en stund siden….

Fortell meg… vi snakkes Erik!

Take care

Hilsen

Christian

Erik Ribsskog

Today at 5:25pm

Hei,

hvorfor har du sånn ugle-tegn?

Det er vel et Illuminati, eller Bohemian Groove-tegn.

Vil jeg si.

Hva er det du har rota deg borti nå da?

Snart 40 år og driver å viser djeveldyrker-tegn, eller hva det er, på Facebook?

Mvh.

Hva var de bildene du skulle ha av Munch-museet igjen da, de som jeg tok for deg til studiene, et års tid før Munch-museet ble rana?

Erik

PS.

Christian spillte også på Berger IL, det første året, eller noe, som jeg spillte der.

Christian var kjent for å ta saksespark, ute på vingen, for å lure motstanderne osv.

Så det var artig å se på for tilskuerne, i hvertfall.

Men men.

Broren hans Petter, var også med.

Moren dems, Tove Grønli, var en venn av fattern og Haldis.

Så jeg ble med fattern opp til dem, det første året jeg bodde på Bergeråsen.

Og hun Tove, mora dems, var mye hyggeligere enn f.eks. Haldis, dama til fattern, og mora til Christell.

Like før jeg flytta dit, så hadde Petter og Christian, lagd snøhule, sammen med den yngste sønnen, til Ruth Furuheim.

Og mens Petter og Christian, var inne for å spise, eller noe, så fallt snøhula sammen, og han ble kvælt, han sønnen til Ruth, og broren til Per tror jeg han het, og han eldste husker jeg ikke hva heter nå, men han jobba på verkstedet til fattern, og flytta seinere til Lambertseter.

Men men.

Og året etter, så døde Tove.

Av hjerneslag, sa fattern, etter en stund.

Kripos kom til Bergeråsen, og skulle undersøke hvorfor Tove døde, for hun var vel ikke mer enn ca. 30 år, eller noe sånt, tror jeg.

Hun hadde en samboer, fra rundt Glassverket, ved Drammen.

Jeg tror han het Willy.

Noe sånt.

Og han hadde vært sammen med en håndball-keeper, som spillte for Norge, som vi så da vi så håndball-kamp der.

En gang så vi Lillestrøm-Vålerenga, det var kanskje cupfinale.

Og vi så nyttårshopprenn.

Jeg var ganske mye der oppe, for jeg bodde jo aleine, i Hellinga.

Men så en søndag, når jeg og fattern så skøyter.

Og Norge vant gull, sølv og bronsje, i EM, var det vel.

Fattern pleide ikke å være i Hellinga, på søndagsformiddagene, han pleide å være hos Haldis.

Men den her søndagen, så skulle han se skøyter da, og det synes jeg var artig, for fattern pleide ikke å se så mye sport.

Så kom han Willy, het han vel, på døra.

Så åpna jeg døra da, så kjente jeg han ikke igjen omtrent.

Han var så bleik osv.

Så henta jeg fattern, så sa’n at Tove hadde daua da.

Det må vel ha vært vinteren 1982, tror jeg, sånn i februar, eller noe sånt kanskje.

Jeg tror jeg gikk i femte klasse.

Så det var vel et par år etter at han sønnen til Ruth Furuheim, døde i hagan dems.

Det var vel vinteren 79/80 vil jeg tro.

Og fra ca. 1980, så pleide jeg å henge mye med Petter og Christian.

Jeg hadde jo videospiller og tv-spill osv., som jeg hadde fått av fattern.

Så dem pleide å henge hos meg, i Hellinga.

Og også noen ganger, borte på Sand, hos besteforeldrene mine.

Og dem var til og med med til muttern og Pia, i Larvik, en helg, en gang.

Da så vi pønkere i Larvik, med lilla hår, fattern kjørte.

Det var kanskje i 1981 da.

Noe sånt.

Og jeg pleide å henge en del oppe hos dem og.

Så flytta dem til Acapulco, til faren sin der, i 1982 da, etter at mora dems døde.

Carl-Otto, heter faren dems, tror jeg.

Så flytta dem til Malaga.

Dem var på besøk en gang, på Bergeråsen, etter at dem flytta til Mexico, og da bodde Christian hos meg i Leirfaret, tror jeg, og Petter hos Jørn og dem, tror jeg.

Christian sjekka opp nabojenta der, Aina, som bodde på andre sida av Leirfaret.

Aina skreiv kjærestebrev, til Christian, som Christian glemte igjen.

Så tre-fire år etterpå, så prata jeg med hu Aina neste gang.

Og da forklarte jeg, at jeg hadde det brevet enda, så da måtte jeg nesten gi det brevet tilbake til hu.

Så sånn var det.

Hun var veldig stille og rolig jente.

Men dem hadde skillpadde, og en gang fikk jeg være med inn i huset dems, og se på skillpadda.

Skillpadda, hadde fått en kommode, eller noe, over seg, så den hadde sprekk i skallet.

En annen gang, da jeg gikk opp fra Haldis, etter å robba frysern dems, eller noe, så dukka Aina opp i vindu.

Så sa hu, at jeg måtte ikke bråke så mye, med den sirena, som jeg hadde festa på den fjernstyrte bilen, som fattern kjøpte til meg, da han var i USA, en gang, om kvelden.

For hu skulle sove da, sa hu.

Jeg hadde glemt det, for det pleide å skje ting hele tida, og det her var noen uker siden, da.

Men jeg pleide ikke å kjøre den radio-styrte bilen da, for det var litt barnslig da.

Men jeg skulle tulle litt med teskjekjærringa.

For jeg hadde en ting med henne, etter at hu kjefta på meg oss en gang, siden vi gikk på veien, forbi huset hennes.

Så jeg satt sirena, som jeg hadde lånt eller kjøpt av Kjetil Holshagen, på den fjernstyrte bilen da.

Så gikk jeg nederst i Havnehagen da.

Så var det en del snørriser, som så på, for jeg hadde vel kringkasta det, at jeg skulle tulle med teskjekjærringa.

Så kjørte jeg den fjernstyrte bilen, bort til huset til teskjekjærringa da.

Med full sirene.

Det var en sånn gul sirene, som man kunne ha på russebiler osv.

Men men.

Så snudde jeg bilen, like ved gårdsplassen hennes, og styrte bilen tilbake.

Men jeg gikk ikke inn på eiendommen hennes.

Så jeg tror ikke jeg gjorde noe galt.

Og klokka var ikke fullt elleve om kvelden.

Den var nok halv ti, eller noe sånt, kanskje.

Så det var litt artig, da fikk jeg tatt hevn på teskjekjærringa, for all kjeftinga hennes.

Hu sladra sikkert til Haldis, dama til fattern, og mora til Christell.

For Haldis kjente teskjekjærringa.

Jeg var til og med på besøk hos teskjekjærringa, en gang eller to, med Haldis, av en eller annen grunn.

Vi skulle vel kjøre et sted, så måtte jeg være med da.

Noe sånt.

Og da sa jeg ikke noe.

Men jeg ikke så begeistra for Haldis, siden hun ikke lot meg bo der osv., og Haldis og Christell og dem liksom rappa fattern.

Så jeg synes det var greit å tulle litt, med teskjekjærringa, selv om hu var venninna, til Haldis.

Men men.

Men jeg lurer på om kanskje broren til Aina, kan ha fortalt henne, om det her med bilen og sirena og teskjekjærringa da.

Det er mulig.

Men men.

Så flytta dem til Malaga, etterhvert.

Og så hadde visst Christian, flytta til Oslo, og studert osv., på 90-tallet.

Og bodd på Grunerløkka, eller noe.

Men det visste ikke jeg, på den tida.

Men, i 2002, eller noe.

Så hadde jeg nettopp slutta som butikksjef i Rimi.

Og var litt deprimert, pga. at det var så mye problemer i jobben, de siste åra, og jeg lurte litt på hva venner og familie syntes, siden jeg slutta.

Men jeg ville ikke jobbe i Rimi lenger, siden det var så mye snusk der, vil jeg si.

Så jeg ville heller ha en ‘ordentlig’ jobb, i et ordentlig firma, hvor jeg ikke ble tulla så fælt med, men behandla rettferdig da, av overordnede osv.

Som jeg ikke syntes jeg ble, i Rimi.

Jeg hadde høyere ambisjoner, enn å jobbe som butikksjef resten av livet.

Og selv om jeg hadde jobbet i 10 år i Rimi, så ble man tullet med, av overordnede, for den minste ting.

Og også butikksjef-assistenter, som var ‘verdensmestere’, i butikkdrift, kunne også være ganske slitsomme.

Og det telte visst ikke noe, at man hadde jobbet og stått på hardt, i årevis, det eneste som telte, var hvor flink man var til å adlyde detaljstyringen til distriktsjefen, virket det som.

Så jeg fant ut, at jeg nok ville kunne gjøre det bedre, på nye jaktmarker.

Istedet for å bli tulla med, i Rimi, resten av livet, uten å få så mye igjen for det.

Men jeg hadde ikke så mye kontakt, med familie og venner, og var ikke så på bølgelengde, med de.

Så det var ikke sånn, at jeg fikk forklart fortløpende, til venner og familie, hva som foregikk.

For vi var ikke så ‘close’, jeg og de andre i min familie.

Så jeg vet ikke hva de trodde, om at jeg sluttet som butikksjef.

Men det kan jo tenkes de trodde jeg var en taper, eller noe da, for alt hva jeg vet.

Hva vet jeg.

Men familien min, har jo latt meg bo for meg selv, siden 1980, til jeg ble 18, mener jeg.

Og familiehjemmet, som jeg bodde i, både leiligheten, på Bergeråsen, og huset til farmora mi, på Sand.

Begge de ble jo solgt, huset på Bergeråsen, i 1989, og huset på Sand, ble vel solgt, eller leid ut, på midten av 90-tallet, eller noe.

Så det var ikke sånn, at jeg hadde noe familiehjem, etter 1989 osv.

Så jeg har jo ikke egentlig vært så close med familien min, siden jeg bodde hos mutter, på 70-tallet.

Og det er jo snart 30 år siden.

Så hva familien min kan ha funnet på å tro, det vet jeg ikke, men det kan sikkert ha vært mye rart.

Det er mulig.

Men jeg var litt nede da.

Og overarbeidet.

Og jeg hadde ikke så mange venner.

Broren min Axel, han dro et år til Spania, uten å si fra ordentlig, i år 2000, eller noe.

Og ble borte i over et år vel.

Og da hadde vi pleid å vanke mye sammen, omtrent som kamerater, årene før.

Og ellers hadde jeg mest venner, i forbindelse med jobb, så det var litt kjedelig, årene etter at jeg sluttet som butikksjef osv.

Jeg var litt deppa osv.

Så jeg kontaktet Christian, på e-post osv., for jeg fant e-postadressen osv., på Google.

Selv om jeg ikke hadde hatt noe med Christian å gjøre, siden begynnelsen av 80-tallet, da.

Så det var nesten 20 år, siden jeg hadde hørt noe særlig fra han og Petter.

Så ble vi enige om å gå på byen i Oslo en gang da, når han var på besøk i Norge, fra Barcelona.

Så dro vi på Studenten og So What.

Vi traff noen damer, på So What, som bare skulle diskutere politikk, på en lørdags kveld.

Så engasjementet, var på topp, i hvertfall.

Christian, har vel alltid være en sjarmør osv., så han endte opp å prate mest med hu jenta.

Men han sjekka henne ikke opp, av en eller annen grunn.

Vi hadde det litt morsomt med, at hun syntes politikk var så interessant osv.

Men men.

Jeg var veldig overarbeidet da, så jeg satt mest, og slappa av og drakk øl osv., og lot de prate.

Jeg synes det var greit.

Men men.

Så et år eller to etter det her, var det kanskje, så kontakter Christian meg, på e-post, eller MSN, var det kanskje, fra Barcelona, hvor han studerte grafisk design.

Da hadde de en oppgave, å designe et museum.

Så ville han designe Munch-museet, siden han var fra Norge.

Så måtte jeg låne kamera, av Frederick, fra Rimi Bjørndal.

Han pleide å brife med, at han hadde digital-kamaera.

Vi skulle ut med jobben, på Peppes og SAS-hotellet, for å se noe show, for Rimi Bjørndal, hadde vunnet noe konkurranse, året før jeg begynte der som låseansvarlig, ved siden av studiene, i 2002, var det vel.

Så vi dro på Peppes først, i Stortingsgata, og så på SAS-hotellet, for å se på Ole Paus, osv, var det vel.

Noe sånt.

To trøtte karer, eller hva de het.

To sånne 68-ere, som sang med rustne stemmer.

Noe sånt.

Men men.

Og da brifa han Frederick, med det her digital-kameraet sitt da.

Han var litt nerd, må man vel si, han dreiv med noe slags programmering, noe kunstig intelligens programmering, eller noe.

Ikke noe som jeg hadde vært borti.

Jeg drev jo å programerte nytt-programmer, for firma osv., gjennom utdannelsen jeg tok da, på ingeniørhøyskolen osv.

Men vi pleide å bytte filmer, som vi lasta ned fra netter, med e-mule osv., som han Frederick anbefalte meg, å bruke, for å laste ned filmer osv.

Frederick, bodde først på Bjørndal, hos mora si.

Og seinere i Rimi-leiligheter, på Carl Berner, eller deromkring.

Jeg pleide å kjøre dem dit, noen ganger, etter jobben, mens bilen fortsatt funka.

Men det var kanskje Toro jeg kjørte dit, og en kar fra Nord-Norge, som jobba på Bjørndal, sommeren 2002, da jeg var fungerende butikksjef, mens Irene var på ferie.

Jeg kjørte han Frederick hjem et par ganger og, mens han bodde på Bjørndal.

Det var bare en vane jeg hadde, fra da jeg jobba som butikksjef osv.

For jeg husker han Magne Winnem, han pleide å kjøre folk hjem, da han var sjef, på Rimi Munkelia, osv.

Og også folka på OBS Triaden, pleide noen ganger å kjøre meg hjem, da jeg jobba der.

Så sånn var det.

Men men.

Frederick, sa en gang, at mora hans hadde sagt, at hu ønska at han var død.

Så det var nok ikke så sunne forhold der.

Men men.

Men jeg lånte kamera da, og dro til Munch-museet, en februar eller mars-dag, kanskje, i 2003, kanskje.

Noe sånt.

Og tok bilder av Munch-museet da, som Christian ville ha.

Spesiellt av restuanten der osv., sa han.

Jeg var ganske langt nede, på den tida, og jeg syntes kanskje det hørtes litt rart ut.

Men jeg syntes ikke jeg kunne nekte en kamerat, fra Bergeråsen, og som familien var venn av vår familie osv., en tjeneste, når det var i forbindelse med skolen osv.

Christian sa, at en annen hadde sagt han skulle ta bilder, men drøyde så lenge.

Men jeg var ikke helt meg selv, så jeg så ikke noe galt med det.

Så jeg lånte kamera av Frederick da, og tok bilder, og sendte på e-post til Christian da.

Så sånn var det.

Men så rana de jo Munch-museet, et års tid seinere.

Så jeg har nok lurt på, om det var noe link av noe slag der.

Det skal jeg ikke si.

Men men.

Linn, ex-dama til David Hjort, og ex-medarbeider, på Rimi Nylænde, da jeg var butikksjef der, sa, at de hadde vært på fest engang, så var David Toska der, mener jeg hun skrev.

Så om det er en link mellom David Hjort, fra Rimi Bjørndal osv., og det miljøet rundt Toska osv.

Det er mye rart.

Det var på samme tida, at jeg også søkte opp e-post adressen til kusina mi, som er skuespillerinne i Berlin, Rahel Savoldelli.

For hun var skikkelig ålreight, i begravelsen til muttern osv.

Og klappa meg på ryggen, for å trøste meg osv., og forklarte meg, at jeg måtte gå først inn i krematoriet osv., eller noe, kanskje fordi jeg var eldste sønnen til muttern, noe sånt.

Jeg tror hun mente at jeg skulle gå først inn der, i hvertfall.

Noe sånt.

Så jeg kontaktet både Rahel og Christian da.

Siden jeg hadde litt mangelvare på venner, på den tida.

Og Google, var jo effektiv, til å finne e-post adressen til folk osv.

Så sånn var det.

Så det er mye rart.

Det er nok ikke umulig.