PS.
Her er Reto også med:
PS 2.
Rahel pleier noen ganger, å surre rundt naken, i disse videoene sine, men denne gangen var hu flinkere, (må man vel si):
PS.
Her er Reto også med:
PS 2.
Rahel pleier noen ganger, å surre rundt naken, i disse videoene sine, men denne gangen var hu flinkere, (må man vel si):
PS.
Denne First Price-colaen, (fra Meny Bekkestua), smakte så vondt, at jeg måtte gå over til Pepsi og Coca Cola:

PS 2.
Dette godteriet, (fra Extra Bekkestua), var så søtt, at jeg ikke klarte å spise alt, (så det var muligens tulla med):

PS 3.
Cola-bildet var fra 2. mars, (og godteri-bildet fra 3. mars).
Men jeg hadde ikke mobil-kamera, (fordi at den gamle mobilen gikk istykker), fra cirka 10. februar, til begynnelsen av mars.
Så det var vel i februar en gang, at jeg kjøpte de vonde varene.
(Noe sånt).
Og så har de varene stått i skammekroken liksom, i en del dager/uker.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Her kan man se litt av tullet, fra Meny Bekkestua, (som jeg skriver om i irc-loggen overfor), og hvis man gikk rundt hjørnet, så så det ut som, at halvparten av den mannlige Moskva-balletten, stod og kåla, i Meny-uniformer, (for å si det sånn):

PS 5.
Extra Bekkestua sin godtehylle har jeg nevnt overfor, og der har noen ikke-butikk-kyndige hivd inn Cool Drops, uten å tenke på at det skal stå en pris-label der, (kan det virke som):


https://de.wikipedia.org/wiki/Reto_Andrea_Savoldelli
PS.
Det står også i Wiki-artikkelen overfor.
At jeg er Ellens nevø.
Og at jeg er en: ‘Schriftsteller und Sozialkunst-Experimentator’.
Og det første der, betyr kanskje forfatter.
Og det er jo riktig.
Jeg er jo memoar-forfatter og blogg-forfatter.
(For å si det sånn).
Men det andre der, (‘Sozialkunst-Experimentator’).
Det er jeg ikke helt enig i.
Jeg har pleid å kalle meg en nød- og rettighetsblogger, noen ganger, de siste årene.
Og jeg er også høgskolekandidat i IT, (og tidligere butikksjef og heimevernsmann, med mere).
Så den tittelen, (på meg), til tysk Wikipedia, det må være en misforståelse, (for å si det sånn).
Thomas Seltzer kalte meg vel blogger, forfatter og nettbutikk-driver, i TV-programmet Tweet 4 Tweet, i 2012.
(Noe sånt).
Og det stemmer bedre, enn det tyskerne skriver.
(Må jeg si).
Så dette må nok være snakk om en slags misforståelse, (eller noe lignende).
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Ellen lagde forresten helvete, da min danskfødte mormor Ingeborg, (Ellen sin mor), døde, i 2009.
Min mor Karen døde jo, i 1999.
Så jeg skulle derfor arvet en tredel av min mors arv, i 2009.
Men Ellen satt seg på bakbeina.
Og nekta å sende meg noe arv, (til min daværende adresse, i Liverpool sentrum).
Selv om dette var under finanskrisen.
(Jeg fikk en drøy tusenlapp, hver fjortende dag, i livsopphold-støtte.
Fra the Jobcenter.
Og det rakk jo ikke til så mye mer enn mat, (og klær osv.).
For å si det sånn).
Så den arven kunne ha kommet bra med, når det gjaldt å komme meg opp og fram litt, (når det gjaldt min nettbutikk osv.), i England, (og det hadde vært morsomt, å blogget, om Ingeborg sine gamle brev/antikviteter, fra hennes adelige slektninger/forfedre, som Adeler og Gjedde, osv.).
(Jeg ble forresten kasta ut derfra, (fra Leather Lane), året etter, (høsten 2011).
Fordi at jeg lå på etterskudd med husleia, (jeg trakk blant annet fra kjøp av ny vaskemaskin, på husleien, siden at husverten ikke gadd å fikse den gamle vaskemaskinen, når den tok kvelden).
For å si det sånn).
Ellen skyldte på at jeg ikke hadde dratt til Nevlunghavn, for å vaske min mormors leilighet, etter at hu døde.
Men jeg bodde jo lengst unna Nevlunghavn, (av de som skulle arve), på den tida.
Så det var jo som noe dumt og upraktisk, å forlange, at jeg som bodde lengst unna, skulle vaske.
Og noen måneder etter at min mor døde.
Så dro jeg med meg min yngre halvbror Axel, på et helgebesøk, til mormor Ingeborg, (i Nevlunghavn).
For de på sykehuset, (i Moss), hadde vært så bråe, den siste gangen jeg møtte min mor.
Så jeg fikk ikke sagt hadet.
(Selv om det var nettopp derfor at vi dro til Moss den dagen.
Og derfor tenkte jeg, at det samme ikke skulle skje, når det gjaldt min mormor.
Så derfor tenkte jeg, at Axel og jeg, da kunne prate med min mormor, om slekta osv., siden at hu var den eldste i slekta, (på den tida), for å si det sånn.
Dette var vel 7-8 år, før Ingeborg døde.
(Noe sånt).
Og fra det besøket, så husker jeg, at det var mange spreke håndball-jenter, i Nevlunghavn.
For de ringte på, hos bestemor Ingeborg, hele kvelden.
(Så jeg måtte løpe etter de, og nesten fange de, for å få de til å gi seg.
Larvik hadde på den tida, et dame-håndball-lag, som mer eller mindre alltid vant serien.
Og minst en av jentene, gikk med en sånn håndball-trøye, som det stod Larvik Line på.
Husker jeg).
Så Ellen kunne jo bare ha betalt noen lokale tenåringsjenter, (eller onkel Martin sine stedøtre), noen grunker.
Og så kunne sikkert de ha vaska der, (og så kunne Ellen ha trukket fra noen hundrelapper, fra hver av arvingene sin del).
(Hvis det virkelig var så nøye, med den nevnte vaskinga.
Det var vel Larvik kommune, som eide eldre-boligen, som bestemor Ingeborg bodde i, på den tida.
For å si det sånn).
Og det var også sånn, at tante Ellen ikke gadd, å sende meg, noen viktige papirer, (som lå på Løvås gård, hvor hu bodde, på den tida som bestemor Ingeborg døde).
Dette var blant annet papirer som viste at jeg vant en gjev intern-konkurranse, for Rimi-butikksjefer/butikker, som het Rimi Gullårer.
(Det var et gratulasjonsbrev fra sjølveste Rimi-Hagen.
Noe som kanskje hadde imponert folk, i jobb-intervjuer osv., (selv i England).
For Rimi-Hagen er vel kjent over hele verden.
Siden at han står på Forbes sin liste over milliardærer.
For å si det sånn).
Så jeg vet ikke helt hva jeg skal si, nå som jeg har funnet ut, at tante Ellen er død.
Det er nok snakk om litt ambivalente følelser, (som de sier).
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her har min kusine Rahel, (som har sveitsisk/italiensk far), skrevet om, at tante Ellen er død:

https://www.instagram.com/p/CBDwIiSJfkG/
PS 4.
På rundt den tida, som jeg ble født.
(I 1970).
Så flytta tante Ellen til Sveits.
Og der bodde hu, fram til rundt 2007.
Og da bodde jeg i England.
(Jeg flytta til England i 2004/2005).
Så jeg har nesten aldri bodd i samme land, som tante Ellen.
Så jeg må si at jeg ikke kjente henne, noe særlig bra.
Hu var kanskje den av mine tanter/onkler som jeg kjente dårligst.
(For å si det sånn).
Selv om min yngre søster Pia og jeg, bodde hos henne, i et par uker, sommeren 1987.
(Nede i Aesch, i Sveits).
Men da bodde vi på rom sammen som vår yngre kusine Rahel.
Og Ellen jobba i restauranten på et tennissenter.
Tante Ellen hadde vel ferie, noe av tida, som Pia og jeg var på besøk.
Men da hadde hu, (en del av ferien), også venninner på besøk, (fra Norge og Sverige), sånn som jeg husker det.
(Og tante Ellen hadde også en mongolid sønn, (som de sa før), som het Joakim, (som var et år eldre enn meg).
Og han var også på besøk der, (i Aesch), den første tida, som Pia og jeg var der.
Så Ellen hadde mye å drive med.
For å si det sånn.
Hu måtte sjonglere Joakim, jobb, vertinne-rolle, venninne-rolle, foreldre-rolle (for Rahel), husmor-rolle og hustru/kjæreste-rolle hele tida.
(For å si det sånn).
Noe hu mestret ganske bra.
(Må man vel kanskje si.
Eller, Pia fikk lov til å mer eller mindre forderve Rahel, (Pia fikk Rahel og meg til å begynne å røyke, og Rahel var da bare 8-9 år gammel).
Så Ellen kunne kanskje ha fulgt med litt mer på Rahel og Pia.
Men på grunn av dette, så hang jeg mest sammen med Pia og Rahel der, (og en hund som het Moses)).
Ellen var veldig sofistikert, og røkte indiske sigaretter, og hørte på the Pretenders, osv.
Og hu var visst populær i Aesch, og hadde halve landsbyen, på besøk, i hagen sin, en gang i året, (rundt årtusenskiftet), i forbindelse med en eller annen fest.
Og sommeren 1987, så hadde hun også, en afrikansk kjæreste, ved navn Dieter, som bodde hos henne, i Aesch.
(Etter skilsmissen fra hennes første ektemann Dieter).
Sommeren 2007 så gifta visst Ellen seg, i et ‘hippie-bryllup’, (i bestemor Ingeborg sin 90 års-bursdag), med Diderik Beichmann.
Men han døde, for noen år siden.
Og det er også mulig, at disse hadde, en slags ‘hippie-skillsmisse’, før Diderik Beichmann døde.
(Noe sånt).
Selv om tante Ellen og jeg, vel begge bodde i samme land, (nemlig Norge), mellom 2015 og 2017.
Så hadde vi ikke da noe kontakt.
(Og jeg vet ikke helt hvor hu bodde, etter skilsmissen med Diderik Beichmann, (disse bodde visst i Larvikveien i Stavern, fra rundt 2008/2009).
Selv om jeg vet at hu hadde kjøpt seg hytte/eiendom i Finnmark, (selv om hu ikke var derfra).
For å si det sånn).
Det er kanskje ikke så vanlig, å ha kontakt, med sine tanter/onkler, i voksen alder.
Det er kanskje mer vanlig, under oppveksten, osv.
Og det var dette med den arve-saken, (etter min mormor Ingeborg), som ødela fælt.
(Og også det med at jeg måtte rømme fra mordforsøk, på Løvås gård, i Kvelde, i 2005.
Og politiet nektet å etterforske.
Og tante Ellen flytta inn der, (på Løvås gård), et par år seinere, (sammen med Diderik Beichmann).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg møtte også tante Ellen, noe sånt som 5-10 ganger, i forbindelse med henne sommerferie-besøk, i Norge.
(På 70/80/90/00-tallet).
Og jeg husker en gang, (rundt årtusenskiftet).
Da snakket Ellen og min yngre halvbror Axel, (som er kokk/kjøkkensjef), om matlaging, (husker jeg).
Og jeg, (som Rimi-butikksjef), hang ikke helt med.
Så både tante Ellen og Axel, kunne nok ha vært med, i et eller annet kokke-program, på TV, (for å si det sånn).
Og tante Ellen var også veldig glad, i de mongolide, (som man sa før), og jobbet med disse, (blant annet i Romania, etter den kalde krigen), både i ferier, og muligens også seinere heltid.
(Det er mulig at hu slutta å jobbe, i restaurantbransjen, (før hu flytta til Norge, i 2007).
Hm.
Ellen var forresten også kunstnerinne, (hu malte mye blomster og selvportrett).
Men det var vel ikke sånn, at hu kunne leve av dette.
Såvidt meg bekjent).
Min mongolide fetter Joakim, døde visst, for et par tiår siden, (hvis jeg har forstått det riktig).
(Jeg ble ikke informert om dødsfallet før begravelsen.
Noe jeg heller ikke ble, når det gjaldt Ellen).
Så nå er det bare tante Ellen sin datter Rahel, (som hu fikk i 1978, sammen med Reto Savoldelli), igjen.
Og Rahel, (som bor i Berlin, hvor hu er utdannet som skuespillerinne), snakket jeg sist med, (på telefonen), på slutten av 2006, (mens jeg bodde i Liverpool sentrum).
Og hu skulle da føde samme dag, (var det vel).
Og det var da hennes sønn Evo, (som hu har sammen med sin ektemann Andres Castoldi fra Argentina).
Så Ellen ble bestemor, en god del år, før hu døde.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Den siste gangen jeg så tante Ellen.
Det var våren/sommeren 2005.
(Hvor hennes lillebror Martin, (min onkel), bor.
Og hvor jeg jobba som skogsarbeider/gårdsarbeider, våren/sommeren 2005.
For å si det sånn).
Dette var muligens i forbindelse med Martin sin stedatter Andrea sin konfirmasjon.
(Noe sånt).
Og Ellen fortalte meg, at hennes e-post-adresse, var: ‘ripsen@gmx.ch’, (eller noe lignende).
Og hu fortalte meg, at hu ble kalt ‘Ripsen’, på skolen.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Ellen bodde i Industriestrasse 21, (i Aesch, utafor Basel), i mange år, (blant annet sommeren 1987).
Og jeg tror det må ha vært på Sportcenter TAB, at hu jobba, (som restaurant-medarbeider), sommeren 1987.
(Man måtte gå på en gårdsvei/tursti, i cirka en kilometer, (fra Ellens leilighet).
Langs en elv, (som visst heter Birs).
Så Ellen bodde like ved et idyllisk tur-område, (må man vel si).
Spesielt siden at dette var i Sveits, (som jo er et land, som ikke grenser til havet).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:

PS 9.
Jeg har vel skrevet om, i Min Bok, at Ellen, (sommeren 1987), dro med Pia og meg, til noen markeder, som ble holdt, i noen landsbyer, som lå nærmere Basel.
Men når jeg ser på kartet overfor nå.
Så virker det som, at de nevnte landsbyene, kan ha ligget i retningen bort, fra Basel.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det var også sånn, (i Aesch).
At Ellen bodde like ved togstasjonen.
Så det var under en halvtime, (med lokaltog), inn til Basel, (som jo er en by, cirka på størrelse med Trondheim).
Og grensene til Frankrike og Tyskland, lå heller ikke langt unna.
(Flyplassen lå vel i Frankrike.
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så Ellen sin leilighet, lå bra plassert, (i Sveits/Europa), vil jeg si.
Selv om Pia og jeg stusset litt over, at de i nabo-leiligheten, (i Industriestrasse), hadde en geit, (som gikk rundt utendørs).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det var også sånn, at Ellen snakket tysk, (den sveitsiske dialekten), med sin datter Rahel.
(Husker jeg).
Og hvis man dissekerer ordet: ‘Morsmål’.
Så betyr jo det det språket, som ens mor snakker.
Og Ellen var jo norsk, (eventuelt halvt norsk og halvt dansk, (siden at hennes mor Ingeborg, var danskfødt)).
Men Rahel snakker tysk, engelsk og dansk, bedre enn hu snakker norsk.
(Vil jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her jobbet tante Ellen, (sommeren 1987), hvis jeg ikke tar helt feil:

https://www.tab-aesch.ch/restaurant
PS 13.
Man kan se i menyen overfor.
At de har iste, (‘Eistee’), hver eneste dag.
Og den isteen, er muligens laget etter tante Ellen sin oppskrift.
For jeg husker at Pia og jeg, fikk iste, (av tante Ellen), da vi besøkte henne, på jobb, den første dagen der, (eller noe).
(Jeg hadde vel aldri hørt om iste engang.
Tror jeg).
Pia og jeg satt da ute ved tennis-banene, (som vel ingen spilte på, muligens fordi at det var ferie, (det er litt varmere i Sveits enn i Norge)).
Og tante Ellen serverte oss iste.
(Etter hennes eget forslag.
Hu spurte kanskje først, om vi ville ha noe å drikke.
Eller om hu bare spurte, om vi ville ha iste.
Noe sånt).
Og tante Ellen fortalte, (mens hu serverte), at den isteen, hadde hu selv laget.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Ellen sa rundt årtusenskiftet, (på Løvås gård i Kvelde).
At i Sveits så åt de kjøtt hele tida.
Unntatt fredag.
For da skulle de faste.
Og da åt de fisk, (for da mente de visst at de fastet).
(Noe sånt).
Og det stemmer vel med menyen i PS 12.
For på fredagen, så er det visst laks, på menyen.
(For å si det sånn).
Det er kanskje litt rart, at de bare har et slag middag, hver dag.
Men det er kanskje noe med Corona-en.
(For å si det sånn).
Og det er mulig, at man også, kan bestille ‘gatekjøkken-mat’ der, (som pizza og burgere), i tillegg.
(Hva vet jeg).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
https://www.nb.no/items/8a736fd0ef650748f5cfc6b9d69efee9?page=1&searchText=ribsskog
PS.
Da bestemor Ingeborg bodde i Stavern.
(Hvor hu bodde, fra midten av 80-tallet til midten av 90-tallet.
Var det vel).
Så var det sånn, at min lillesøster Pia og jeg, pleide å besøke henne, (en uke eller to), hver sommer, fra midten av 80-tallet.
Og etterhvert så dro Pia, på lange ferier, til Spania, (sammen med sin venninne Cecilie Hyde).
Og da ville vel bestemor Ingeborg at jeg skulle besøke henne aleine.
(Det var ofte andre folk der.
Som tante Ellen og hennes halv sveitsiske datter Rahel.
For å si det sånn).
Og under et av disse besøkene, (på slutten av 80-tallet), så ville bestemor Ingeborg, at jeg skulle råne rundt, i Stavern, på hennes damesykkel, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Så det kan muligens ha vært snakk om, den samme sykkelen.
(Den sykkelen hadde en kurv foran, (på/ved styret).
Sånn som jeg husker det).
Og jeg kjeda meg vel egentlig litt, hos bestemor Ingeborg, (i Stavern).
Så jeg våkna vel ikke helt, av det med sykkelen.
(Eller, jeg viste kanskje ikke hva jeg skulle si, når bestemor Ingeborg begynte å mase.
Jeg flytta jo til min far, på Berger, høsten 1979.
Så det var sånn, at jeg ikke hadde noe særlig, med bestemor Ingeborg å gjøre, i mange år, (på første halvdel av 80-tallet).
Så jeg var kanskje ikke så vant til henne, på slutten av 80-tallet.
For å si det sånn).
For det var egentlig et fett, for meg, om jeg gikk eller sykla, ned til Stavern sentrum, hver dag.
(Må jeg si).
Så hvorfor bestemor Ingeborg ville, at jeg skulle låne sykkelen hennes, (den nevnte ferien), det veit jeg ikke.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
https://johncons-blogg.a2hosted.com/2010/05/en-oversikt-over-slekten-ribsskog.html
PS.
Bestemor Ingeborg har visst også oppgitt feil fødselsdato for meg, til Bjørn Ribsskog.
For jeg er født 25. juli 1970.
Og ikke 24. juli 1969.
(Som det står ovenfor).
Det var min mongolide fetter Joakim, (som jeg blogget om for noen dager siden), som var født i 1969.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.a2hosted.com/2019/05/mora-til-hakon-bleken-var-min-morfars.html
PS 3.
Mer om at min sveitsiske kusine heter Rahel, (og ikke Rakel):
https://www.imdb.com/name/nm1665831/
PS 4.
Etter å ha skilt seg fra tante Ellen, (i 1986), så ble Rahel sin far Reto Savoldelli, (som jeg møtte i Nevlunghavn på midten av 70-tallet og i Sveits sommeren 1987), gift med ei Magdalena Lorenz:
https://de.wikipedia.org/wiki/Reto_Andrea_Savoldelli
PS 5.
Lorenz-slekten er muligens fra Østerrike:
PS 6.
Det står i Bjørn Ribsskog sin slektsforskning, (øverst i bloggposten), at min mongolide fetter Joakim, døde i 1995.
Men jeg ble ikke bedt i noe begravelse.
(Det ville jeg nok ha huska.
For å si det sånn).
Så jeg fant ikke ut om, at min mongolide fetter Joakim var død, før mange år seinere, (i 2001 eller 2002 vel), da jeg tilfeldigvis spurte tante Ellen om dette.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
https://tv.nrk.no/serie/mitt-liv/sesong/2/episode/7/avspiller
PS.
Her er mer om dette:
https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1500843-info
PS 2.
Min morfars kusine var visst veldig interessert i kunst:
(Samme link som ovenfor).
PS 3.
Mer om min morfars kusine, (og hennes arkitekt-ektemann):
(Samme link som ovenfor).
PS 4.
Min morfars kusine hadde visst tatt over all oppdragelsen, (av min mors tremenninger):
PS 5.
Håkon Bleken sier i TV-programmet, at hans far var veldig streng/gammeldags.
Til forskjell fra hans mor, (min morfars kusine Brynhild Ribsskog).
Og min morfar Johannes var også veldig mild, (må man vel si).
Han sa en gang til meg, (i Nevlunghavn, rundt midten av 70-tallet): ‘Du din tater, du din røver’.
Men jeg tok det bare som noe morsomt/skøy, (min morfar kunne bli oppfattet som en tøysekopp).
Og tok det ikke, som kjefting.
Men det var kanskje fordi, at min morfar, var mye mildere, (og mer avrundet), enn min mormor, (og min mor), for eksempel.
Så jeg tok det ikke til meg.
Men det er mulig, at min morfar, var så mild, at han ikke klarte, å kjefte, (sånn at jeg våkna av det).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 6.
Min morfar prata aldri med meg, om sin slekt.
Annet en da hans datter Ellen, fikk en datter, i Sveits.
Da fortalte Ingeborg og Johannes, at tante Ellen hadde fått en datter, som het Rakel Maria.
(Dette må ha vært i 1978).
Og det viste seg etterhvert, at det var feil.
De hadde lest tante Ellen sin kråketær feil.
Det riktige navnet, (på min yngre kusine), var Rahel Maria.
(For å si det sånn).
Og det var også Ingeborg som sa dette ‘Rakel Maria’.
(Sånn som jeg husker det).
Det var ikke min morfar.
(Selv om han kanskje stod ved siden av, og nikket, (eller hørte på).
For å si det sånn).
Etter at jeg flytta til min far, som niåring, i 1979.
Så hadde jeg ikke så mye med min morfar å gjøre.
Men han lærte min lillesøster Pia og meg, å spille sjakk, (først kinasjakk).
Dette var i Blombakken, i Nevlunghavn.
Og jeg var vel 6-7 år gammel, da min morfar lærte meg å spille sjakk.
(Jeg husker at min lillesøster Pia og jeg, spilte sjakk, (mot hverandre), på biblioteket i Larvik, (da det lå i samme bygg som Munken kino), våren/sommeren 1978.
Og vi hadde da ganske nylig lært å spille sjakk, (i Nevlunghavn).
Men vi spilte litt feil.
For vi glemte, (eller om det var Pia som hadde glemt det), at bonden slo på skrått.
Så vi spilte med, at bøndene, slo rett fram.
Eller, Pia spilte vel sånn.
Og så prøvde jeg, å lære Pia, at bøndene slo på skrått, (og ikke rett fram).
Eller om det var sånn, at bestefar Johannes, lærte oss dette, neste gang vi var i Nevlunghavn.
Noe sånt).
Og så var jeg kanskje 5-6 år gammel, da han lærte meg å spille kinasjakk.
(Noe sånt).
Og min morfar, (og min mor), lærte meg også å spille Ludo.
På en hytteferie, til Telemark, påsken 1978.
(Kan det kanskje ha vært).
Og moren min var også der, da jeg lærte å spille kinasjakk, (vi spilte ofte på gulvet, i TV-stua, i Nevlunghavn, mener jeg å huske).
Men da Pia og jeg lærte å spille sjakk, (av bestefar Johannes), så var ikke min mor der.
(Sånn som jeg husker det).
Og ellers så pleide min morfar å vise, (det kan vel ha vært sommeren 1975), hvor mye arbeid, han hadde fått gjort, i hagen, (han bygget en bro over en bekk osv.), i Nevlunghavn.
Og han leste, (for Pia og meg), fra en barnebok, (en slags eventyrbok, med handling fra de norske skoger), som het: ‘Mannen i skogen’.
(Det kan vel ha vært sommeren 1976.
Noe sånt).
Og den boka skrev min morfar, i Nevlunghavn.
(Sånn som jeg husker det).
Og etter at min morfar døde, på midten av 80-tallet.
Så fikk min mormor meg, (som da gikk på handel og kontor), til å skrive inn den boka, på skrivemaskin, (fra min morfars ‘kladd’).
Og så kopierte jeg opp boka, (på min fars firma sin kopimaskin, som stod i min farmors hus), i 4-5 eksemplarer.
(Etter befaling av bestemor Ingeborg.
For å si det sånn
Dette var som en blanding, av plikt og en dårlig betalt deltidsjobb.
Sånn som jeg husker det).
Og jeg fikk beholde et eksemplar selv.
(Som muligens ligger, sammen med mine andre ting, (fra de årene jeg bodde i Oslo, fra 1989 til 2004), hos City Selv-Storage.
Hvis ikke faren min kasta den boka, da han solgte leiligheten ‘min’, (på Bergeråsen), våren 1989.
Hm).
Og min morfar, (eller de var vel mest min mor og mormor), lærte også Pia og meg bordskikk.
(For vi var ofte i Nevlunghavn på søndager.
Og da lagde bestemor Ingeborg alltid, en slags tradisjonell søndagsmiddag, (i ‘overklasse-stil’ muligens).
Noe sånt).
Min mor var også nøye på bordskikk.
Så Pia og jeg, (eller ihvertfall jeg), syntes at noen av de andre barna, i barnehagen på Halsen, (like ved der Larvik spiller dame-håndballkamper), var noen griser, (i spise-pausene), husker jeg.
Og vi gikk alltid søndagstur, (gjerne i flere timer), etter maten.
(I Nevlunghavn).
Og da pleide bestefar Johannes å forklare om, at det bodde, en kattemann, der og der, (ikke så langt fra der Odd Nerdrum seinere kjøpte hus, (noe min mor fortalte/viste meg, sommeren 1997), ved Omrestranda).
Og bestefar Johannes forklarte oss, (ikke så langt unna kattemannens hus/gård), at de og de gule blomstene, var fredet.
(Og på neste søndagstur.
Så hadde min mor og lillesøster Pia, plukket disse blomstene, (noe de viste meg, bak min morfars rygg).
For å være jævlige, (eller som et slags opprør mot bestefar Johannes), muligens.
Noe sånt.
Dette var mens vi bodde i Mellomhagen, (på Østre Halsen).
Hvor vi bodde fra våren 1976 til våren 1978.
Hvis jeg ikke husker helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Mer om navnet til min sveitsiske kusine Rahel:
PS 9.
Det var kanskje derfor, at tante Ellen, inviterte Pia og meg, ned til Sveits, sommeren 1987.
For hvis ikke, så kunne vi kanskje ha tulla, og sagt, at tante Ellen har to tvillinger, som heter Rahel og Rakel.
(Noe sånt).
I tillegg til sin mongolide sønn Joakim.
Som er/var et år eldre enn meg.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Min klasseforstander på Svelvik ungdomsskole Jan Aakvåg.
(Eller Askvåg som han visst også kalte seg, i en forlovelses-annonse i Aftenposten, på 60-tallet).
Han sa en gang, (muligens i en klassens time), at når folk blir eldre, så får de flashbacks.
(Han brukte det engelske ordet.
Sånn som jeg husker det.
Flashback har kanskje ikke noen bra synonymer på norsk.
Det var ihvertfall ikke sånn at Aakvåg prøvde seg, med det norske ordet ‘åtgløyme’, (eller ‘atterglimt’), eller noe lignende.
For å si det sånn).
Og nå fikk jeg nettopp, et sånt flashback, til 70-tallet.
For det var noe litt rart, som hendte.
Min mor Karen og jeg, var på danskebåten Petter Wessel, (som gikk mellom Larvik og Frederikshavn), selv om vi ikke skulle til Danmark.
Min mor sa nemlig, til de ansatte, (på danskebåten), at vi skulle si hadet, til tante Ellen.
(Noe sånt).
Enda vi vel hadde hatt, ganske mye, å gjøre, med tante Ellen, på hennes Norgesbesøk.
(Tante Ellen besøkte oss vel, i Jegersborggate 16, i Larvik sentrum.
Og hu hadde med sin da ganske nyfødte datter Rahel, (som ikke hadde lært å snakke eller gå ennå).
Og Rahel er vel født, en gang, i 1978.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
Og dette var vel før min halvbror Axel ble født.
Og han ble født i november 1978, (så han fyller 40 år neste måned).
Så dette var nok sommeren 1978.
Hvis jeg skulle tippe.
Og tante Ellen, min mor, min lillesøster Pia og jeg.
Vi sykla vel også sammen, til badeplassen Tollerodden, under dette Norgesbesøket til tante Ellen.
(Hvis ikke det bare var Ellen som sykla.
Hm).
Sånn som jeg husker det).
Tante Ellen bodde nemlig i Sveits, fra begynnelsen/midten av 70-tallet til midten/slutten av 00-tallet.
(Noe sånt).
Så hu bodde i utlandet, (og var gift med en sveitser, ved navn Reto Savoldelli), i nesten 40 år.
(Var det vel).
Men min mor og jeg, surra rundt, på Petter Wessel, i 10-15 minutter, (eller hva det kan ha vært).
Og vi stod vel på dekk, (sammen med tante Ellen), og så på de, som vinka fra kaia.
(Noe sånt).
Så hvorfor min mor absolutt skulle ombord på danskebåten, det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Vi kunne vel ha stått der, (på bygga), og vinka vi og, (som de ‘normale’ folka), må man vel si.
Istedet for å risikere, å bli med danskebåten, helt til Frederikshavn, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Min kusine Rahel er visst nå en kjent person, (ifølge MyHeritage):