PS.
Her er mer om dette:
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda enda mer om dette:
Og enda enda enda mer om dette:
PS 6.
Og enda enda enda enda mer om dette:
PS.
Her er vedleggene:
PS.
Det var også sånn, at Autopulver-vokalist Dag Anders ‘Dagga’ Rougseth, var min studiekamerat (i to år) på HiO IU:
PS 2.
Marius Müller kan forresten ha vært en fjern slektning.
For jeg har noen danske Müller-forfedre (min mormor var danskfødt) på MyHeritage.
(Og de var vel skreddere (eller noe lignende) i København.
Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Den nederste boksen på dette bildet, er min danskfødte mormor (Ingeborg Ribsskog f. Heegaard) og den øverste er hennes direkte forfar Jørgen Müller:
PS 4.
Marius Müller var visst egentlig fra slekten Griff-Müller (så han var kanskje litt sur, på folk (som meg) som stammet fra den ‘ekte’ Müller-slekten):
PS 5.
Det er forresten mulig, at Marius Müller ikke bodde på Bjørndal.
Men at han bare var innom Rimi Bjørndal (en dag/kveld det var stille).
(Av en eller annen grunn).
Og det var ikke sånn, at Marius Müller lurte på, om det var mulig å få jobb der.
(For å si det sånn).
Men jeg lurer på om det var sånn, at han skrøyt litt av butikken, og sa at den var bra/grei.
(Noe sånt).
Og det var vel sånn, at Marius Müller var der, i lag med dama si.
Og så stakk hu bort til kassene, litt før han.
(Var det vel).
Og jeg ante ikke at han kunden, var Marius Müller.
Men butikksjefen sin sønn Thomas Kvehaugen (som nettopp hadde kommet tilbake fra FN-tjeneste i Libanon, og så begynt å jobbe i butikken).
Han gikk bort til meg, og hvisket/tisket noen halvkvedede viser, om Marius Müller, da.
Men det gjorde jeg ikke.
Jeg bare prøvde å gjøre jobben min bra (sånn at jeg gjorde min del ihvertfall, når det gjaldt å få butikken bra).
Og at kundene da ble fornøyd.
Det var vel det som var poenget.
(For å si det sånn).
Men det var ikke så vanlig, at kundene, begynte å ‘skråle’ om, at de likte butikken.
Men det kunne skje, da.
(For å si det sånn).
Men de fleste kundene pleide ikke, å si sin mening, i butikken.
Vi lærte på et butikkleder-kurs (på Rimi sitt hovedkontor på Sinsen (som nå er revet)).
At kun en av ti kunder klager i butikken.
(De fleste sier bare fra, til sine slektninger/bekjente hjemme.
Lærte vi).
Og det er vel sånn, at enda færre skryter, hvis de er fornøyde.
Så litt rar, var denne skrytinga, fra Marius Müller.
(Må man vel si).
Vi kunne se på omsetnings-statistikken (blant annet) om kundene var fornøyde (og handlet mye).
Så det var ikke sånn at vi butikk-lederne dreiv og maste på kundene, om hva de syntes, om butikken.
Kundene fikk handle i fred.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Når jeg tenker på det nå, så lurer jeg på om Marius Müller kan ha vært han, som banka opp min yngre fetter Ove.
Mens vi venta på nattbussen (bak Stortinget) etter at vi (min lillesøster Pia, min yngre kusine Lene, min yngre fetter Tommy, Ove og jeg) hadde vært på utestedet Marylin, under et søskenbarn-treff, hjemme hos meg (og Pia) på Ungbo Skansen Terrasse, sommeren 1994.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
PS 8.
Noen måneder/år før, at Ove fikk bank (mens vi venta på nattbussen).
Så så jeg, at han Kenneth fra Høybråten (som var på samme skift, på Matland/OBS Triaden, som Knut Hauge, Lene fra Rælingen, Brit Gagnås, Elin Gagnås og meg).
Han fikk skåret opp trynet (var det vel) på det samme stedet (der nattbussene stopper/stoppa, bak Stortinget).
(Jeg så ikke sjølve skjæringa.
Men Kenneth løp gjennom nattbussen, mens det rant blod fra trynet hans (eller noe lignende).
Mens en nokså lav kar, løp etter han (gjennom bussen).
Etter at Kenneth først (kanskje et kvarter tidligere) hadde stått i døra til nattbussen (og hengt) uten å klare å snakke noe særlig vel (siden at han var drita full).
Det var sånn, at Kenneth hadde fått sparken, fra Matland/OBS Triaden, for å ha drevet med svindel/underslag, med oppgjørsposene (han førte opp mindre penger, enn han hadde slått inn (og brukte visst opp pengene, på bingo osv.)).
Så Kenneth var litt ‘spedalsk’ liksom, for oss Matland/OBS Triaden-folka (etter dette).
Må man vel si.
Og Kenneth hadde ikke sagt hei (han så vel ikke, at jeg skulle på bussen, virka det som (han stod i flere minutter, og prata/krangla med sjåføren (eller om han var så full, at han ikke klarte å prate))).
Så jeg må innrømme, at jeg ikke reiste meg opp, og løp etter Kenneth og han andre.
Når de løp gjennom bussen.
Jeg var ganske tynn/spinkel, på den tida.
Og det er mulig at han edrue hadde kniv, eller noe lignende.
Noe sånt.
Og det var kjempemange andre folk der (det var en natt til søndag).
Sånn som jeg husker det).
(For å si det sånn).
Siden at Marius Müller var rimelig svær.
Og Ove gjorde ikke noe motstand selv.
Og Tommy, Lene og Pia, de bare stod der, noen meter unna.
Så de lot som at de ikke kjente Ove.
(Må man vel nesten si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Her er mer om dette (fra ‘Min Bok 4’):
PS.
Chat-roboten stryker også i matte:
(Og siden at jeg ikke hadde fasttelefon på Ungbo.
Så skaffet jeg meg en personsøker (sånn at det gikk an å få tak i meg) når jeg ble nest-leder/assistent, høsten 1994.
(Noe sånt).
Og jeg kjøpte meg også en Alcatel-mobil (de begynte å selge mobiler til en krone osv.) året etter.
Og da var det sånn (enten i 1994 eller 1995).
At Henning Sanne gjorde et poeng av, at helt vanlige folk på t-banen, hadde personsøker/mobil, osv.
(Selv om de ikke gikk i dress (og hadde stresskoffert) osv.
Og så ble jeg etterhvert butikksjef på Rimi Nyænde, høsten 1998.
(Etter et intermesso (som varte i to-tre år) som nest-leder/assistent på Rimi Bjørndal (som var en større butikk).
For Rimi planla muligens å bruke meg som butikksjef, i en stor butikk.
Har jeg tenkt nå i det siste).
Og selv om jeg var butikksjef, så hendte det, at jeg måtte sitte i kassa.
(For eksempel på lørdager.
Så var det sånn, at lederen noen ganger måtte sitte i kassa, når det var kø.
Sånn som jeg husker det).
Og da husker jeg, at Henning og hans unge kjæreste/kone, var innom butikken.
Noe sånt).
Og da var det noe som var morsomt (kunne det nesten virke som) på hu dama/kona.
Og det kan muligens ha vært, at Henning også hadde fått seg mobil (som alle andre).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Henning Sanne var fra Lambertseter.
Mens jeg var fra Berger, nesten ti mil unna.
Og Henning Sanne sin storebror Thomas, hadde jobba på Rimi Nylænde, ihvertfall siden 1991.
(Da jeg besøkte Magne Winnem (mens jeg gikk på NHI og jobba på OBS Triaden) i hans da nye Rimi-jobb-leilighet.
Som lå i etasjen over Rimi Nylænde
Noen steinkast unna Rimi Munkelia.
Så Sanne-brødrene var noen slags ‘lokale helter’.
(Hadde jeg inntrykk av).
Så det var ikke sånn at jeg var stor i kjeften overfor dem.
Selv om jeg var deres sjef/overordnede.
(For å si det sånn).
Så jeg pleide vel som regel, å bare høre høflig på det ‘tullet’, som Henning sa.
Før jeg fortsatte på det jeg dreiv med (av jobbing) ute i butikken, da.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg lurer på om dette kan være noe med min tidligere Rimi Bjørndal-kollega Thor-Arild ‘DJ Toro’ Ødegaard (som jeg var med å ansette på andre halvdel av 90-tallet) sin lillebror Tom-Atle.
For han er visst en kjent musikk-produsent, blant annet i Detroit.
(For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Mer om Tom-Atle Ødegaard:
PS.
Man må vel si at de tuller litt med skikken.
Siden at Tom-Atle aka. ‘Morten Minstemann’ blir nevnt først.
Toro nevnte en gang for meg (på jobb) at han hadde en storebror, som pleide å slåss mot ‘pakkisa’ i Storgata.
(Noe sånt).
Og det er muligens han Bjørn-Arne, da.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Mammaen til Toro er visst fra Norge i Oklahoma:
PS 3.
En lignende lampe kjøpte forresten min mor en gang til meg.
Dette var mens jeg bodde på St. Hanshaugen (hvor jeg bodde fra 1996 til 2004).
(I en hybel-leilighet, som jeg leide av Rimi).
Og min mor døde i 1999.
Så det må ha vært i 1997 (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Og den lampa satt jeg vel ikke i lager-boden min, hos City Self-Storage.
For jeg tenkte vel, at det var greit å ha noe lys (i leiligheten) mens jeg flytta.
(Noe sånt).
Og jeg lot også gardinene henge igjen.
Samt en parabol-antenne (som jeg hadde kjøpt for noen av livsforsikrings-pengene (drøye 100.000) som jeg fikk, da min mor døde).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS.
Jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998.
Og ettersom ryktene sa.
Så var visst Egil onkelen til en kollega, av Toro og meg (på Rimi Bjørndal).
Kollegaen vår var ei ung dame (ei blondine vel) fra Gamlebyen.
Og hu hadde jobba som assistent, for Leif Jørgensen (som nå har tatt sin kone Hilde Resvoll sitt etternavn) på Rimi Siggerud (på midten av 90-tallet).
Og jeg husker at hu ‘Egil-niesa’ en gang sa til meg.
(På Rimi Bjørndal).
At hu hadde blitt skvisa, på Rimi Siggerud.
For distriktssjef Anne Kathrine Skodvin hadde sagt til henne, at Erik på Rimi Nylænde (meg) rakk å rydde hele butikken hver dag/kveld.
(Jeg pleide å jobbe seinvakter (som assisterende butikksjef) på Rimi Nylænde.
For å si det sånn).
Og det å rydde hele butikken hver dag, det hadde blitt for mye, for hu ‘Egil-niesa’.
Så hu ble muligens et slags vrak, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
En gang rundt årtusenskiftet.
(Mens jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde).
Så skulle jeg kjøpe meg en ny mobil (var det vel muligens).
(For mobilen min hadde falt ut av Rimi-buksa.
En gang jeg satt meg inn i bilen (en kveld) på parkeringsplassen (som ikke hadde blitt brøyta) utafor Rimi Nylænde.
Noe sånt.
Og hvor jeg hadde mista mobilen, det visste jeg ikke de første dagene.
Men Jan Henrik i kassa, fikk mobilen, av en kunde.
Noe sånt.
Men da hadde jeg allerede kjøpt meg en lik mobil.
En Nokia 3210.
En mobil som kosta et par tusen, på den tida.
For å si det sånn).
Og da dro jeg til en el-butikk, eiet av Coop vel, i Storgata.
(For jeg syntes at det var litt flaut, å ha mista, den relativt nye Nokia-mobilen.
Så jeg gikk til en butikk på den andre sida av byen nærmest (i forhold til min ‘faste’ mobil-butikk, i Grensen).
For å kjøpe ny mobil).
Og etter å gått ut av butikken (med ny mobil) så så jeg hu ‘Egil-niesa’, gå inn på Gunerius, sammen med halve Taliban sin ungdoms-organisasjon (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Så det var litt spesielt.
(Må man vel si).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Da jeg jobba den andre perioden på Rimi Bjørndal.
(Da jeg jobba som låseansvarlig der (ved siden av studier ved HiO IU).
Noe jeg gjorde fra sommeren 2002.
Etter at jeg før det hadde jobba som butikksjef (på Rimi Nylænde, Rimi Kalbakken og Rimi Langhus) fra 1998 til 2002).
Så var det sånn en gang, at Toro.
(Som jobba som vanlig butikkmedarbeider, den første perioden jeg jobba på Rimi Bjørndal.
Dette var da jeg jobba som assisterende butikksjef der.
Noe jeg jobba som fra 1996 til 1998.
Det var faktisk sånn, at det var jeg (og min leder-kollega Irene Ottesen) som ansatte Toro.
Dette var under mitt første jobbintervju (som leder/personal-ansvarlig).
Og dette kan muligens ha vært sommeren 1996 (mens butikksjef Kristian Kvehaugen var på ferie, og derfor ikke kunne ta seg av Toro sitt jobbintervju selv).
Noe sånt.
Dette har jeg skrevet mer om i Min Bok 5.
For å si det sånn).
Toro hadde (en eller annen gang mellom 1998 og 2002) blitt forfremmet til låseansvarlig.
(Noe sånt).
Og en gang (ute i butikken).
Så ba Toro meg om å hilse på Tom-Atle (husker jeg).
(Tom-Atle syntes kanskje det var kult, at jeg pleide å finne mp3-filer og filmer, på nettet.
Men jeg syntes at dette var litt pinlig.
For Tom-Atle var bare en liten pjokk.
Så det var ikke sånn at jeg snakka så mye med Tom-Atle.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Tom-Atle forteller, i videoen overfor.
At han (og Toro) også har vokst opp, på Holmlia og i Rælingen.
(Og ikke bare på Bjørndal).
På Tom-Atle sin Facebook-side, så står det, at han gikk på videregående, i Strømmen.
Så det er mulig at de flytta, fra Bjørndal til Rælingen.
(Og at de bodde på Holmlia, før det igjen.
Så sånn er muligens det.
Men men.
PS 4.
Tom-Atle forteller også, at faren, dro han med til New York, da han var ti.
(Noe sånt).
Og jeg husker faren.
Faren hadde ‘ryggsekk’ (som folk sier).
For Toro (og Tom-Atle) sin mor, hadde flytta fra dem.
Dette var også litt pinlig (syntes jeg).
For onkelen til ei kollega-dame (hu som bodde i Gamlebyen, og som hadde vært Leif Jørgensen (aka. Leif Resvoll) sin assistent på Rimi Siggerud).
Han hadde visst stjålet Toro sin mor (ifølge Thomas Sæter eller ‘Gokk-Hilde’ eller om det ka ha vært Thomas Kvehaugen, for eksempel).
(Og Toro sin mor var litt sånn utagerende nesten (eller ‘kaut’) i butikken.
En gang hu handla, så sa hu til butikksjef Kristian Kvehaugen (eller hvem det var) at:
(Noe sånt.
Dette var mens jeg la opp kjølevarer (noe jeg hadde som en av mine faste arbeidsoppgaver der).
Så jeg syntes også, at det med Toro sin mor, var rimelig pinlig.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Tom-Atle Ødegaard er visst født i 1985, så han var kanskje 17-18 år da Toro ville at jeg skulle hilse på han (men han så litt yngre ut, må man vel si):
