PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
Stikkord: Rimi Langhus
-
Dette er muligens den driftskonkurransen, (Rimi Gullårer), som jeg vant, som butikksjef, på Rimi Langhus, året etter
PS.Jeg gikk egentlig ikke inn for å vinne Rimi Gullårer.
Men jeg prøvde bare å gjøre en bra jobb, (som jeg hadde lært, under ‘læretida’ mi osv., i Rimi).
(Som vanlig, (må jeg si).
Selv om jeg var på vei ut av Rimi, (etter mye mobbing, (fra sjefene oppover i systemet), på Rimi Kalbakken)).
Og vi fikk noen slags ‘mellomtider’, annenhver måned kanskje.Fra hovedkontoret.
(I Rimi-Nytt.Og/eller på intranett).
Og da hadde jeg/butikken, to av tre riktige, (vi klarte kravet for frukt-andel-økning og kravet for snitthandel-økning).
Og helt på slutten, så klarte vi også kravet for EMV-andel, (eller om det var EMV-andel-økning).
Så Rimi Langhus ble en av kanskje tre butikker, (av Rimi sine cirka 500 butikker).
Som klarte Rimi Gullårer, for andre halvår, av 2001, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Nå var det sånn, at jeg tok over en butikk, (Rimi Langhus), våren 2001, som hadde blitt drevet, av en trainee, (ved navn Thomas).
Og ingen i butikken var noe særlig flinke, med frukt.
(Vil jeg si).
Så når jeg da brukte mine kunnskaper, (som jeg hadde lært på kurs osv.), i frukta.
Så økte frukt-andelen.
Og da økte også snitt-handelen.
Og for alt jeg vet, så kan det ha vært, at Rimi regnet noe av frukta, som EMV/egne merkevarer.
Så grunnen til at jeg/butikken vant, skyldtes for det meste, at jeg prøvde å gjøre en ordentlig jobb, i frukta.
(Og jeg flytta også, et stort og grått smågodt-stativ, (sommeren 2001).
Fra frukta, og til ved kassene, (etter å ha bytta til litt kortere hyller, på en reol der, for at det skulle bli plass, til det nevnte smågodt-stativet, på enden av den nevnte reolen).
Og da ble det bedre plass, i frukta.
Og da satt jeg noen frukt-sjokkselgere der, (hvor smågodt-stativet hadde stått).
Så da bidro nok det, til at vi solgte mer frukt.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Rimi Gullårer gikk ut på å ‘overoppfylle måltall’, (som Tvedestrandposten skriver):
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Enda mer om dette:
PS 6.
Og enda mer om dette, (fra Tvedestrandposten 2. november 2000):
PS 7.
Ovenfor så står det, at Rimi sin internpriskonkurranse, var kvartals-vis.
Men den var halvårlig, året etter, (da jeg/Rimi Langhus vant), sånn som jeg husker det.
Og vi hadde ikke fire måltall.
Men vi hadde vel bare tre.
For Domino-kort slutta Rimi med, (hele Domino-kort-programmet ble vel lagt ned), mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (det vil si før jeg begynte som butikksjef på Rimi Kalbakken, (høsten 2000), og som butikksjef på Rimi Langhus, (våren 2001)).
Og Mystery Shopper ble bytta ut, med EMV-andel, (når det gjaldt intern-konkurransen).
(Hvis jeg ikke tar helt feil.
Selv om vi nok uansett ble målt/besøkt, av Mystery Shopper.
Men dette var ikke med, i Rimi Gullårer, (i 2001), da.
For å si det sånn).
Og vi vant vel cirka 30.000, (sånn som jeg husker det).
Og det var vel bare tre butikker som klarte gullårene, for andre halvår av 2001.
Sånn som jeg husker det.
(Men om det var for hele landet, det husker jeg ikke helt sikkert.
Det kan ha vært for Rimi region Øst/Østlandet.
Som vel bestod av et par hundre butikker.
Noe sånt).
Men som jeg har skrevet ovenfor, så gikk jeg ikke inn for å vinne gullårene.
Men jeg bare drev butikken som vanlig.
Men jeg fulgte med litt på ‘mellomtidene’, osv.
Og jeg syntes at det var veldig artig, å vinne.
(Selv om dette nok forsvant litt, i forbindelse med at jeg sykmeldte meg, noen uker/måneder seinere.
Siden at jeg hadde planlagt å slutte i Rimi.
Og da trengte jeg litt ro, for å samle meg, sånn at jeg kunne planlegge, en måte, å komme meg ut av Rimi på.
Noe som ikke var så lett, siden at jeg leide hybel-leilighet av Rimi, og siden at Rimi sine butikksjefer hadde tre måneders oppsigelsestid.
For å si det sånn).
Det står at de fikk diplom, når de vant Rimi sin internkonkurranse.
Og jeg fikk et brev, fra Rimi-Hagen, hvor han skrev at jeg var en veldig god leder, og at jeg var veldig hardtarbeidende.
Men noe diplom, (og penger), fikk jeg ikke.
(Rimi Langhus-folka brukte vel disse pengene, etter at jeg slutta.
De dro på fotball-turer, (for jeg grunnla et bedriftsfotball-lag, da jeg var butikksjef der, etter ønske fra de ansatte), til Kristiansand, (og seinere til Innlandet vel, (hvor de vel tapte en finale 10-0, mot krigsskolen)).
Sånn som jeg har forstått det).
Diplom ble ikke nevnt, (såvidt jeg husker).
(Anne Kathrine Skodvin, (distriktssjefen), var kanskje litt misunnelig.
Og ville kanskje derfor ikke gi meg/Rimi Langhus noe diplom.
Dette var nok da snakk om, et diplom, som skulle henge, et eller annet sted, i butikken.
Hvis jeg skulle tippe).
Og da jeg ringte Rimi sitt hovedkontor, (i Sinsenveien), for cirka ti år siden.
Så fikk jeg prate med Therese Kvehaugen, (som er datter av min tidligere Rimi-butikksjef Kristian Kvehaugen, (som er avdød), og søster av tidligere Rimi-butikksjef, (min Rimi Bjørndal-kollega), Thomas Kvehaugen).
Og hu sa, (når jeg ringte): ‘Skal du ha diplomet ditt?’.
(Noe sånt).
Men jeg trodde da, (for jeg var ikke så ‘Rimi Nytt-nerd’ liksom), at hu mente noe i forbindelse med et brannslukningskurs, som jeg/Rimi Langhus var på, utafor Rimi Kolbotn, våren 2002.
Så jeg ble da litt irritert.
For jeg ringte for å få en kopi, av skryte-brevet, fra Rimi-Hagen, (for det ville vært bra å ha på jobbintervjuer osv., tenkte jeg).
(For det brevet vil ikke onkel Martin, (og de), sende meg.
Det brevet ligger sammen med mine vitnemål og attester, på gården Løvås, (hvor jeg ble jaget fra, sommeren 2005), som tidligere ble eiet av Martin sin eks-samboer Grethe Ingebrigtsen).
Men Therese Kvehaugen klarte ikke å sende meg en kopi av dette brevet.
Og Thomas Kvehaugen, mente at min personalmappe måtte befinne seg hos ICA i Sverige.
(Dette var etter at jeg klagde på hu Therese Kvehaugen til Thomas Kvehaugen, siden at jeg kjente begge disse fra Rimi Bjørndal, (hvor jeg jobba som assisterende butikksjef fra 1996 til 1998), og hvor Thomas Kvehaugen jobba heltid i en del måneder, (i 1997 og 1998 vel), og Therese Kvehaugen jobba der innmellom, (noe hu avtalte med sin far Kristian Kvehaugen), og de hadde også enda en søster, (Tonje), som innimellom jobba der).
Men da jeg dro dit, (til ICA sitt hovedkontor i Solna/Stockholm), i sommer, ens ærend, for å få de papirene.
Så klarte ikke ICA å hjelpe meg.
(De begynte bare å kveme, om at jeg måtte ringe resepsjonen/sentralbordet.
Men jeg stod jo da i resepsjonen.
Så det ble jo som en svenske-vits.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg burde kanskje ha fokusert mer, (på bloggen osv.), om at det var Rimi Langhus, (og ikke bare meg, som butikksjef), som vant Rimi Gullårer.
Men på butikksjef-møter, da pleide butikksjefene å si: ‘Min butikk’, osv.
(Sånn som jeg husker det).
Men på personalmøter, så ville jeg nok sagt: ‘Vår butikk’.
(Og at det var Rimi Langhus/alle de ansatte som vant.
Mens på butikksjef-møter/turer/seminarer, så ville kanskje kollegene mine sagt, at det var jeg som vant, (eller at Erik sin butikk vant).
Noe sånt).
Men når jeg skriver på bloggen, så er det jo på min private blogg.
Og det er jo ikke sånn, at det da blir som et personalmøte, (for å si det sånn).
Så jeg har oftest skrevet, at jeg vant Rimi Gullårer.
Men på et personalmøte, så ville jeg nok sagt, at det var Rimi Langhus som vant.
(Og ikke fokusert så mye på meg selv.
Men heller fokusert mer på at det var butikken/alle de ansatte som vant, (for å prøve å motivere de ansatte), da.
For å si det sånn).
Men det riktige blir kanskje å si, (som jeg har pleid å skrive på bloggen tidligere vel), at jeg vant Rimi Gullårer, som butikksjef, på Rimi Langhus.
Eller at jeg vant Rimi Gullårer, med Rimi Langhus.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
I forbindelse med at jeg bestemte meg for å slutte i Rimi.
Så avtalte jeg noen betingelser, med distriktssjef Anne Kathrine Skodvin.
Jeg var på visning, ved Frognerparken, (våren 2002), for en liten hybel der, (i et hus eiet av et eldre par, som bodde mye i Syden).
Men den hybelen var som et hamster-bur, liksom.
Så jeg tenkte, at det var muligens ikke så bra for meg, å bo der.
(For jeg hadde fått masse rynker osv., på haka osv., (når jeg brukte en kvisekrem).
Dette var mens jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken.
Noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren 2001.
Så jeg hadde litt komplekser, på grunn av det.
Må jeg si.
Og jeg så på dette som en slags skavank, som jeg burde prøve å fikse, før jeg liksom ble kjempe-utadvendt igjen.
For å si det sånn).
Og da, så ble det til, at jeg heller bestemte meg for, å ikke bryte fullstendig, med Rimi.
Jeg tenkte, at andre folk var så flinke, når det gjaldt sånt.
Så jeg fikk til en avtale, med distriktssjef Anne Kathrine Skodvin.
Om at jeg skulle jobbe som Rimi-låseansvarlig, under studietiden, (bachelor i IT, ved HiO IU).
For da kunne jeg beholde min Rimi-leilighet på St. Hanshaugen, under studietida.
Og den leiligheten hadde en husleie, på cirka 3.000 i måneden, (på den tida), inklusiv strøm og vaskekjeller, osv.
Og det var nok en del under markedsleie.
(For å si det sånn).
Og i forbindelse med disse ‘vilkår-diskusjonene’.
Så fikk jeg også innvilget, at jeg bare hadde permisjon, (det første året av studietiden), som butikksjef.
(I tilfelle det ikke funket med studier igjen.
Etter ti år i Rimi.
For Skodvin pleide å si til ledere som ville slutte, (ei Hilde på Rimi Munkelia), at det å jobbe på kontor, var dødskjedelig, osv.
Så jeg var kanskje litt påvirka/programmert av den pratinga.
Og derfor var jeg ikke sikker på at det å jobbe i andre bransjer, (siden at jeg var så vant med å jobbe som sjef for masse unge damer osv., i Rimi, (for eksempel på Rimi Bjørndal, da jeg var assistent der, fra 1996 til 1998)).
Og i forbindelse med at vi diskuterte vilkårene for min studietid.
Så sa Anne Kathrine Skodvin at jeg kunne velge mellom to lønns-ordninger.
Enten 125 kroner i timen uten overtid.
Eller en litt lavere timelønn, med overtid.
Og da valgte jeg den første ordningen.
Og det var egentlig dumt, (kan man vel si).
For jeg likte best å jobbe seinvakter.
Så da fikk jeg egentlig en lavere timelønn, (med den valgte lønnsordningen).
Men da kunne ikke butikksjefene, (i de butikkene Skodvin satt meg til å jobbe i), klage, hvis jeg foretrakk seinvakter osv., (på lørdagene).
(Tenkte jeg vel).
Ellers ville de kanskje nekta meg å jobbe ekstra, (når jeg ønsket det).
For å hindre at overtid-utbetalingene ble ‘trigget’.
Noe den ble hvis man jobba mer enn tjue timer per fjortende dag.
Eller hva det kan ha vært.
(Dette er en del år siden nå.
Så jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan det var).
Og da er det mulig, at jeg ved å velge 125 kroners-lønnsordningen.
Ble en slags distriktssjef-assistent, (for Anne Kathrine Skodvin).
(Noe sånt).
For hu sendte meg for å hjelpe butikksjef Irene Ottesen, på Rimi Bjørndal, (ved siden av studiene mine).
Men på en varetelling, (muligens i januar 2003, (hvis ikke det var høsten 2002)).
Så brukte Skodvin meg, som en slags ‘fancy’ assistent, på Rimi Langhus.
Og det var vel antagelig da, at Sølvi Berget, (assisterende butikksjef på Rimi Langhus), spurte meg, om de 30.000, (som var premien, fra Rimi Gullårer).
Og jeg syntes bare at det var artig, hvis Rimi Langhus, gjorde noe morsomt, (uten meg), for de pengene.
(For butikksjefer må uansett være som englebarn.
Hvis de gjør noe sammen med butikken.
Og jeg var da, (som nå), en ungkar.
Og jeg likte egentlig å sjekke damer osv., på byen.
Og det kunne jeg ikke gjøre, hvis jeg var ute, (eller på reise), med jobben.
Så det var helt greit, hvis jeg slapp, å være med på sånt, (som var litt som noe slags pining for meg, som butikksjef), syntes jeg).
Men da var Skodvin avvisende, da jeg spurte om disse pengene, (for Sølvi Berger/Rimi Langhus).
(Skodvin misforstod kanskje, og trodde muligens at jeg ville ha disse pengene selv, (har jeg seinere tenkt).
Og hvis det var sånn, at bare tre butikker vant.
Så skulle vel premien vært 200.000 delt på tre.
Det vil si 66.667 kroner.
Men det ble ganske raskt til 30.000.
Og de pengene forsvant vel muligens, de og, (virka det litt som, på Sølvi Berget, på nyåret, i 2003).
Men sånn var det med bonusen, som jeg skulle fått, (som butikksjef på Rimi Nylænde), for år 2000.
De inviterte meg til en pris-utdeling, som jeg ikke kunne dra på, på grunn av at jeg hadde jobb-vakt.
Og da hadde butikksjef Anne Neteland, (på Rimi Kalbakken), sendt en annen butikksjef, (ei dame fra Rimi Veitvet eller Rimi Refstad, eller hva det kan ha vært), til min butikk.
Og hu, (fra Rimi Veitvet/Rimi Refstad eller noe), skulle på pris-utdelingen.
Og da sa jeg til henne, (hu skulle være i min butikk, i tre dager, eller noe).
At hvis jeg vant, så skulle hu ta med min sjekk.
Men jeg fikk ikke noe sjekk.
Så hvis det var en sånn bonus/premie, på mange tusen kroner, i Rimi.
Så ble visst alle til tatere, og så prøvde de, å lure hverandre, for å få kloa, i disse pengene, da.
(Kunne det virke som).
Så det var veldig ukultur, i Rimi, (de siste årene jeg jobba der), med mobbing og luring/svindel.
(For å si det sånn).
Men for meg så var det bare morsomt, hvis Rimi Langhus-folka, brukte Rimi Gullårer-premien, på noen reiser for eksempel, uten meg, (som begynte å studere igjen).
Det unnet jeg de, (å ha det litt morsomt).
(For å si det sånn).
Det var mange flinke låseansvarlige der.
(Unge, norske karer.
De samme som ville ha bedriftsfotball-lag).
Så det var sånn at man ble bortskjemt, (som butikksjef).
Jeg ville egentlig ikke møte, de høye Rimi-herrer, (Rimi-regionsjef Steinar Ohr og Rimi-driftsdirektør Rune Hestenes), i butikken.
(De pleide å dra innom mange av butikkene på 16. mai og lille julaften).
Etter en episode, på Rimi Kalbakken, på 16. mai, i 2001.
Så da fikk jeg bare de unge låseansvarlig-gutta, til å drive butikken, (Rimi Langhus), på lille julaften, i 2001.
(Mens jeg selv tok avspasering).
Og det funka vel bra, tror jeg.
(Nå var det jo sånn, at jeg prøvde å gjøre en god jobb, som vanlig.
Selv om jeg var på vei ut av Rimi.
Så butikken skulle være full av varer, og alle bestillinger, (for jula), skulle være tatt.
Så det var liksom ikke noe hokus-pokus, som disse behøvde å gjøre, (på Rimi Langhus, på lille julaften i 2001).
For å si det sånn).
Men jeg ser i artikkelen ovenfor, (fra Tvedestrandposten).
At ei Karin Olsen, (som muligens er assisterende butikksjef), gjør et poeng av, at penge-premiene, den hadde de ikke sett noe til.
Men som butikksjef, så var konkurranse-seieren, hoved-tingen, (vil jeg si).
Det vil si æren og berømmelsen.
For et sånt skrytebrev, fra Rimi-Hagen, som var en av Norges/verdens rikeste personer/forretningsmenn.
Det måtte vel være bra å ha, selv hvis man søkte jobber i IT-bransjen, (skulle man vel tro).
Ihvertfall når det gjaldt leder-jobber.
Og hva med styre-jobber.
Kanskje det hadde vært kult, å blitt en direktør-type, som var med i masse styrer, osv.
Det var sånt jeg syntes, at var morsomt, med dette.
(For det kunne lede til suksess og rikdom, (i forbindelse med karriere), seinere i livet).
Men jeg har prøvd å få tak i disse papirene, (om min Rimi Gullårer-seier), i 10-15 år nå.
Etter at jeg måtte rømme fra tingene mine, på Løvås gård i Kvelde, i 2005.
Og det er visst helt umulig, (å få tak i bevis på at jeg, (som butikksjef på Rimi Langhus), vant den konkurransen).
Men ellers hadde det skryte-brevet, (fra Rimi-Hagen), vært det kule, for min karriere osv., (i forbindelse med denne konkurranse-seieren), vil jeg si.
For å dra på julebord osv. med butikkene som jeg var butikksjef i.
Da måtte jeg liksom være veldig disiplinert og spille en etablert mann liksom, (selv om jeg var ungkar), og ikke prøve meg på kvinnfolka, i fylla, (som ‘vanlige’ ansatte, vel tildels kan gjøre, på jobbfester, osv.).
Så jeg syntes bare at det var bra, hvis jeg slapp å være med på festene/reisene, (til Rimi Langhus), for disse pris-pengene.
(Min mormor var fra dansk overklasse, og som barn så var problemet at vi fikk for mye mat, (og ikke for lite mat), syntes jeg, (på søndagsmiddager osv., hos min mors foreldre i Nevlunghavn).
Og min fars slekt, var en industriherre-slekt, (med egen trevarefabrikk), og min farmor hadde alltid fulle matskap, og hu hjalp meg, sånn at jeg alltid fikk penger til mat, av min far, (jeg ble tvunget til å bo aleine fra jeg var ni år).
Og min mor hadde visst gitt meg kjempemye brystmelk, som barn, (fortalte hu meg, ihvertfall en gang, under oppveksten).
Så jeg var ung og sterk, på den tida jeg jobba som butikksjef, (må man vel si).
Og min søster Pia hadde lært meg å lage kjøttdeig-retter, (og jeg lærte meg selv å lage biff-middager osv.), på Ungbo Skansen Terrasse, (hvor jeg bodde fra 1991 til 1996).
Så jeg syntes ikke, at julebord-mat/Peppes Pizza-mat, (som butikksjef med jobben), var så spennende liksom, (selv om det kunne være god/grei mat).
Og jeg hadde alltid øl og sprit hjemme, (i leiligheten min), så gratis alkohol våkna jeg heller ikke så mye av.
Men kvinnfolk/sex syntes jeg, (og synes fortsatt), at var veldig spennende.
(Men som butikksjef, så kunne jeg ikke ta med kassadamene inn på do, og pule de liksom, (som kanskje en kassamann kunne gjøre).
For da ville alle begynt å tiske, og det ville blitt dårlig arbeidsmiljø og sykmeldinger og det ene med det andre.
Så noe sånt ville være veldig uprofesjonelt av meg, (siden at en butikksjef har personalansvar).
Så å ta med kvinnfolk hjem, for one night stand, det kunne jeg gjøre, hvis jeg gikk ut, på en nattklubb, på fritida.
Men helst ikke, hvis det var snakk om et julebord, og en av mine kassadamer/ansatte.
Så jeg måtte legge bånd på meg, (og ikke være så på sjekkern), på julebord osv., (med butikken, som ungkar-butikksjef), da.
Så jeg er kanskje fra overklassen, (siden at jeg synes at kvinnfolk/sex er mer spennende enn mat), da.
Og ikke fra arbeiderklassen, (folk fra den klassen, synes kanskje, som tenåringer/ungdommer, at mat er mer spennende enn kvinnfolk, (men jeg syntes at det var omvendt, (ihvertfall som tenåring/ungdom), husker jeg)).
Spesielt siden at jeg hadde fått problem med, noen rare rynker osv., (på haka), som jeg prøvde å finne en måte, å bli kvitt.
(For jeg leste min fars bøker om selvrealisering, som tenåring.
Og selvrealisering går ut på at man skal prøve å finne løsninger på problemer som kanskje hindrer en, i å bli rik og suksessfull.
Og sånne rare rynker, (og andre skavanker), er muligens hindringer, som kan stoppe folk, fra å bli suksessfulle, da.
For man har jo bare en sjanse til å gjøre et førsteinntrykk, (som de sier).
Så selvrealisering går ut på, å kvitte seg med sine skavanker/uvaner, og så få suksess i livet, da.
Men sånt, (som rynker osv.), kan også være flaut å snakke om, (må man vel si).
Og norske damer, (på hudpleie-salonger osv.), de kan kanskje da bli som gamle gubber, og bli satt ut, (av at en mann ønsker å fikse sine rynker/skavanker).
Og så begynner de kanskje å tulle/sabotere istedet.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Denne butikksjefen, (fra Rimi Tvedestrand), har visst blitt roman-forfatter:
-
Mer fra Skandinavia
Natt til lørdag i forrige uke, så dro jeg, med en nattbuss, til Stockholm.
(For mine slektninger i Kvelde nekter å sende meg viktige papirer/attester, fra da jeg jobba i Norge, på 80-, 90- og 00-tallet.
Og noen tidligere Rimi-kolleger, (Therese og Thomas Kvehaugen), mente at disse papirene, (min personalmappe), ikke befant seg, hos Rimi/ICA i Norge, men at de hadde blitt flyttet, til ICA sitt hovedkontor, i Sverige.
Så jeg tenkte at jeg skulle dra innom ICA sitt hovedkontor i Sverige, for å finne ut, om de hadde, disse nevnte attestene/kursbevisene.
(Dette var blant annet snakk om, et gratulasjonsbrev, fra Stein Erik Hagen.
Som jeg fikk, da en butikk jeg var butikksjef i, (Rimi Langhus), vant en prestisjefull driftskonkurranse, som het Rimi Gullårer, i 2001.
Og der skrev Rimi-Hagen mye bra om meg, (at jeg var hardarbeidende og at jeg var en veldig god leder, blant annet).
Så disse papirene ville vært greie å hatt, på jobbintervju, og på blogg/nettsted/LinkedIn, osv.
For å si det sånn).
Og samtidig så planla jeg reisen sånn, at jeg også fikk en helg i Stockholm.
(Før jeg dro innom ICA på mandagen).
For å få litt avbrekk, fra folk som kødder i hagen min, (noe jeg har blogget om), osv.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Bussen gikk halv et.
Men jeg hadde ikke klipt meg, på cirka to måneder.
Så jeg dro ned, noen timer før, til sentrum.
Og så klipte jeg meg, på Cutters Oslo City, litt over ni.
Men det som skjedde var at frisørdama, (som het Sanya, eller noe lignende, og som vel prata russisk).
Hu begynte plutselig å klippe øyenbryna mine.
Og det er jeg ikke så vant til.
De burde vel spørre, før de gjør noe sånt, (må man vel si).
Så disse Cutters, er kanskje litt vel russiske.
(Noe sånt).
For min stesøster Christell.
Hu fortalte meg, en gang, jula 1995, (var det vel).
At hvis man klipper/barberer hår sånn, så kommer det ut stive hår.
(For hennes eldre halvbror Jan sa til henne, (mens jeg var der), at han hadde sett dåsa hennes, mens hu dusja.
Og at han syntes, at hu hadde, så mye kusehår.
Og da sa Christell, at hu en gang, hadde prøvd å barbere håra, på legga.
Og at det da kom ut noen skikkelig stygge og stive hår.
Noe sånt).
Så de burde kanskje spørre, før de klipper øyenbryna til folk.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Etter å ha klipt meg.
Så gikk jeg, til Kiwi St. Olavs Plass, og kjøpte meg noe brus osv., til buss-reisen, (som var på cirka åtte timer vel).
Og jeg satt meg litt, i en park like ved, (muligens Pilestredet Park), og så åt jeg noen chilli-nøtter, osv.
(For jeg hadde litt tid, før bussen kjørte.
For å si det sånn).
Og da var den parken litt dumt konstruert, (husker jeg at jeg tenkte).
For de har en snarvei, som går forbi benkene.
Så folk som sitter der, får ikke sitte i fred, for ‘snarvei-folk’, (som de liksom var et evig renn av), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Enda mer om dette:
PS 6.
Og enda mer om dette:
PS 7.
Bussterminalen er ny i år og derfor har de hengt opp masse ballonger, (not):
PS 8.
‘Kyss og kjør’ høres litt klamt/ekkelt ut, (må man vel si):
PS 9.
Folk som skal til Glåmdalen, (eller hvor det kan være), får ikke lov til å ha ordentlige benker:
PS 10.
På bussen, (som var det tyske firmaet Flixbus, som hadde kjøpt opp det svenske buss-selskapet som jeg dro med forrige gang), så funka ikke vasken på do, (kunne det virke som):
PS 11.
Her er mer om dette:
PS 12.
Stemning fra Sverige:
PS 13.
Da jeg skulle gå av bussen, (på endeholdeplassen), så stod det masse kinesere, og brukte veldig lang tid, i midtgangen, (så de har litt mangel på folkeskikk, kan det nesten virke som):
PS 14.
Etter å ha gått av bussen, så måtte jeg på do.
(Jeg trakk en del vann/brus, på turen.
For å si det sånn).
Og da fulgte jeg skiltene, i den svenske bussterminalen.
Og man måtte ha en svensk tier.
Og man kunne veksle sedler, til tiere.
(I en veksleautomat).
Og da måtte jeg finne en minibank.
(For man kunne ikke betale med kort).
Og den første minibanken virka ikke.
Men jeg fant tilslutt en minibanken som virka.
Og så tok jeg ut hundre svenske kroner.
Og så veksla jeg den sedelen, til ti-kroner.
(I den nevnte veksleautomaten).
Men da stod det, en voksen/middelaldrende ‘degos’, som prata ‘kebab-svensk’/gebrokkent, utafor korridoren som leda inn til doen.
Og han begynte å si noe til meg.
(Han forklarte, om hvordan noe med betalingen, (eller noe lignende), var.
Han stod egentlig der og chatta med en middelaldrende/eldre kar, (og lagde propp).
Før han liksom begynte å formane meg, (eller ‘bjeffe’ til meg).
Må man vel si).
Selv om jeg ikke hadde spurt om noe.
Så dette ble som trakassering/patronisering, (eller om man skal kalle det forsterkning), må jeg si.
Så jeg gikk derfra.
(For da jeg gikk opp den rulletrappa den første gangen, (og så vekslingsautomaten, utafor toalettene).
Så var det ikke noen propp/scene, utafor der.
Så det var også litt merkelig.
At det plutselig dukka opp en degos og en gubbe der liksom, (blant annet), som om de var troll i esker.
For å si det sånn).
Og så gikk jeg heller, til en annen do, (som var nærmere t-bane-plattformene).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Her er mer om dette:
PS 16.
Enda mer om dette:
PS 17.
Og enda mer om dette:
PS 20.
Jeg kjøpte så, et 72 timers-kort, med t-banen/SL, og det kortet, stod det ikke ‘impulskort’ på, som det gjør, på Ruter sine billetter, (ihvertfall på Ruter sine enkelt-billetter, så står det dette, så man blir jo fremstilt som en dåre liksom, (må man vel si), hvis man kjøper en vanlig t-bane-billett, i Norge):
PS 21.
Jeg gikk så ut, av ‘terminal-jungelen’, (for å slippe å gå forbi han ‘rabiate’ degosen igjen).
Så derfor gikk jeg på McDonalds Vasagatan.
(Istedet for å gå på McDonalds Stockholm Centralen.
Som ligger inne, i ‘terminal-jungelen’ der.
For å si det sånn).
Og på McDonalds Vasagatan, så var det sånn, at de hadde brukt, en for fuktig klut, til å tørke av bordene med.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Her er mer om dette:
PS 23.
Enda mer om dette:
PS 24.
Da jeg gikk ut av McDonalds.
Så hadde utlendingene ‘vaske-bonanza’, (virka det som).
Både inngangsdørene, (til McDonalds), og fortauet, ble vaska samtidig, (av to forskjellige folk), for å si det sånn.
Så det virka litt ‘merksnodig’.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 25.
Her er mer om dette:
PS 26.
Det var vel også sånn, at jeg ikke fikk sitte i fred, inne på McDonalds, (mener jeg å huske).
(Det var vel noen ‘regnbue-barn’, som elga.
Noe sånt).
Og det var også den episoden, med han rabiate degosen.
Så jeg tenkte, at istedet for å finne noen severdigheter nede i sentrum.
(I de 5-6 timene.
Fram til at man kunne begynne å sjekke inn, på hotellet).
Så kunne jeg heller stikke opp, til Mall of Scandinavia.
(Som jeg tilfeldigvis hadde sett, (på Google Maps), at de hadde fått, i Stockholm.
Mens jeg printa ut et kart, over veien, til Ica sitt hovedkontor.
Noen timer før jeg dro).
Og da gikk jeg over gaten, fra McDonalds.
Og da stod det en ‘T’, (var det vel), på et skilt.
Og også en ‘P’.
(Var det vel muligens).
Så det betydde vel Tunnelbana og Pendeltog.
(Noe sånt).
Men da jeg kom bort, til inngangen, til disse stasjonene.
Så var det sånn, at de hadde, noe slags gul tape, på bakken.
Og da skulle jo jeg til ‘T’.
Og det stod Pendeltog, på en ‘teip-remse’.
Og da tenkte jeg, at det var jo feil.
(Jeg skulle jo til Tunnelbanan/’T’, (stasjonen heter vel: ‘T-Centralen’).
Og derfor så begynte jeg å gå motsatt vei.
(Hvor det stod noe med sentral).
Men det viste seg, at jeg da havna, inne på hoved-jernbanestasjonen, (og ikke på t-bane-stasjonen).
Så det var jo noe slags forvirrende merking, (disse ‘teip-remsene’).
Hvis ikke disse gule teip-remsene, (med ‘surrete’ merking, på svensk og engelsk), hadde funnets.
Så hadde jeg nok gått riktig, (til t-banen), med en gang.
(For å si det sånn).
For disse ‘teip-remsene’ viser ikke veien til t-banen, (viste det seg).
(Kun til lokaltog og utenbys-tog).
Så de har liksom glemt en ‘teip-remse’, (for t-banen), da.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Her er mer om dette:
PS 28.
Enda mer om dette:
PS 29.
Etter å ha gått av t-banen, (på vei til Mall of Scandinavia), så fant jeg tilfeldigvis det stedet, (Filmstaden), hvor Ingmar Bergman sine filmer, (med flere), visst ble spilt inn:
PS 30.
Her er mer om dette:
PS 31.
Solna er en egen kommune/stad, men de er i høyeste grad del av samme by/tettsted, som Stockholm, så det blir mer som en slags urban versjon av Bærum, (enn Ski som de er vennskapskommune med):
PS 32.
Her er mer om dette:
PS 33.
Arenastaden er en ny bydel, som huser Friends Arena, Mall of Scandinavia og ICA sitt nye hovedkontor, (blant annet):
PS 34.
Da jeg kom fram til Arenastaden, så var det sånn, at AIK-fansen, (som min stesøster Christell sin svenske ektemann Mattias forresten er med i, (fortalte han rundt årtusenskiftet)), skulle ha block party der:
PS 35.
Da jeg gikk inn på Mall of Scandinavia, så stod det en ukurant handlevogn der, (som fungerte som søppelbøtte), og den stod også der, da jeg gikk ut av senteret, en drøy time seinere:
PS 36.
Mall of Scandinavia er visst Sveriges nest største senter, men Burger King eller McDonalds hadde de ikke der, (McDonalds Vasagatan hadde bare frokost-menyer, så jeg fikk ikke kjøpt den menyen, (dobbel quarterpounder-meny), som jeg pleide å kjøpe, forrige gang jeg var i Stockholm, (sommeren 2017)):
PS 37.
På Max så hadde de kun burgere med avocado, når det gjaldt burgere større enn 90 gram, (som ikke var vegetar-burgere).
Så jeg ‘måtte’ kjøpe en dobbel original-burger, (som vel er på 2 ganger 90 gram).
Så det var kanskje ikke så spennende.
Og de som stod ved bestillingsautomatene, breia seg fælt.
Og det var fluer ved ketsjupen.
Og jeg fikk ikke lokk til colaen.
Og da jeg satt og åt, så satt det seg en far med en tre-fire år gammel unge, ved nabobordet.
(De elga, for det var ledige bord ‘borti der’.
Sånn som jeg husker det).
Og ungen ble plassert midt i åsynet på meg, (nærmest mitt bord), mens jeg åt.
Så det ble jo som noe kvalmt å ete der.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 38.
Her er mer om dette:
PS 39.
Enda mer om dette:
PS 40.
Og enda mer om dette:
PS 41.
Burger King flammegriller sine burgere, men Max sine burgere, hadde svømt i fett, (virka det som), og jeg fikk en flekk på buksa, siden at fett rant ned fra burgerne, mens jeg åt:
PS 42.
Etterhvert som det nærmet seg avspark, (på Friends Arnea, i nabo-bygget), så dukket det opp fler og fler AIK-supportere, (og disse så nesten ut som demoner, i sine svarte ‘uniformer’):
PS 43.
Her er mer om dette:
PS 44.
Ellers var det sånn, at Mall of Scandinavia, var nesten som et stort lekeland.
Det krydde av unger som lekte, (mens foreldrene passet på), overalt.
(Ihvertfall rundt MAX/fontenen).
Så det var ikke som på IKEA, hvor de har et lekeland, for unger.
Men det var mer sånn, at hele senteret, var et stort lekeland, med butikker innimellom, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 45.
Mens jeg venta på MAX-burgeren, så dukka det opp ei ung dame, i rosa uniform, inne på Max, og hu jobba i en jogurt-is-butikk, (la jeg tilfeldigvis merke til seinere), og det var også sånn, at begge de unge damene, som jobba i den butikken, plutselig stakk av derfra, (mens jeg gikk forbi):
PS 46.
ICA har vært på studietur til Russland, (eller om man skal si Kina), og sett hvordan de gjør det der, (for å fleipe litt, men likevel):
PS 47.
ICA hadde plassert mange spann og stekeformer, på gulvet, i forkant av sin betjente ferskvaredisk, (noe som vel må sies å være rimelig ‘merksnodig’):
PS 48.
Dette virker litt ‘harry’, av ICA, (må man vel si), hva med å legge pappen oppi en handlevogn, (for eksempel):
PS 49.
ICA Kvantum Mall of Scandinavia, hadde ikke sånn billig ICA Basic lakris, som jeg kjøpte på ICA Hedemyrs, (i/ved Grebbestad), for noen år tilbake, (da jeg reiste med Nettbuss til Tanumshede, (rett over grensen)):
PS 50.
Her er mer om dette:
https://www.flickr.com/photos/37919387@N04/29429971944/in/album-72157673426585731/
PS 51.
Likevel var godteri mye billigere enn i Norge, (på ICA).
Godt og Blandet Salt, var på tilbud, til 20 svenske, for 2 poser, (a 210 gram).
Så det ble cirka 18-19 kroner, i norske, (for to poser).
Og det blir da cirka 8.50 per pose, (210 gram).
Og disse koster vel 30-40 kroner, (per pose), i Norge.
(Noe sånt).
Og når Rema har tilbud på godteri, så selger de Brynhild seigmenn, til 25 kroner pakka, (200 gram).
(Hvis man ser bort fra den ‘merkelige’ pris-krigen på smågodt.
Som de norske butikkene pleide å ha, i påsken osv., for noen år tilbake).
Så man får jo tre godteposer i Sverige, for prisen av en godtepose i Norge.
(Når det er tilbud).
Og på bildet i PS 49.
Så kan man se, at 335 gram ICA Basic Fruktkolor, (fruktkuler blir det vel på norsk), koster 14.95, i svenske kroner.
Så det blir cirka 14 kroner, i norske.
Og posene er større enn de norske godteposene, (som for eksempel Rema sine nevnte tilbuds-seigmenn som er i 200 grams poser).
Så det er billigere å være godtesjuk, i Sverige, (for å si det sånn).
Og de hadde også tilbud, på to 3-pakninger, med Snickers, (i litt mindre enn standard-størrelse vel), for 25 svenske kroner.
Så det blir kanskje 23 norske kroner.
Og det blir under fire kroner, per sjokolade.
Og disse koster kanskje tre ganger så mye, i Norge.
(Noe sånt).
Og ICA hadde også noe billig melkesjokolade, (med hassenøtter), som var ICA sin egne merkevare.
Og disse sjokoladene kosta 5.95 for hundre gram.
Det vil si cirka 5 norske kroner, for hundre gram.
Eller cirka 10 kroner, for 200 gram.
Og på Rema må man betale mer enn 20 kroner, (det vil si mer enn det dobbelte), for deres belgiske melkesjokolade, (som liksom er deres egne merkevare), i 200 grams-pakninger.
Og den til Rema er da en ‘plain’ melkesjokolade, (og ikke ‘Firkløver-aktig’, som den til ICA).
Så i Sverige har de flere slag billig sjokolade, som koster kanskje halvparten av den billigste sjokoladen i Norge, da.
(For å si det sånn).
Så Sverige er nok et bedre land for godtegriser, (må man vel si).
Men så er kanskje de svenske lønningene osv. lavere også.
(For alt hva jeg vet).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 52.
Her er mer om dette:
PS 53.
På bildet i PS-et ovenfor.
Så kan man se, at kundene kun får lov til å kjøpe to poser, (et kjøp), av Gott & Blandat, (per husholdning).
Så det minner jo litt om rasjonering, (som vi i Norge hadde under krigen osv.), må man vel nesten si.
(Noe sånt).
Så sånn er nesten det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 54.
Solna er litt lei av sin sol-logo, og vil heller bytte til fotball, (kan det nesten virke som):
PS 55.
En gang, på første halvdel av 80-tallet, så sa min mor til min lillesøster Pia, (i min mors leilighet, på Tagtvedt), at hu trodde, at Pia hadde falt i Lågen, da hu rømte til min far, (våren/sommeren 1982), og seinere har jeg lest, (på en Larvik-gruppe på Facebook eller Origo vel), at det vokser såkalte ‘negerpikkær’, nede ved Lågen, og sånne hadde de visst i Solna og:
PS 56.
ICA sitt nye hovedkontor ligger like ved Mall of Scandinavia, (og Friends Arena):
PS 57.
Naboen mener visst at ICA er dritt:
PS 58.
ICA satser på å bli tatt opp som prøve-medlemmer i Hells Angels:
PS 59.
Inngangsdøra som man kan se på bildet i PS-et ovenfor, viste seg forresten, (på mandagen), å være, en slags personalinngang.
Hovedinngangen hadde ICA ‘gjemt bort’, (må man vel si), rundt hjørnet, til høyre.
Så her har muligens ICA sitt arkitekt-firma, (når det gjelder dette forholdsvis nye bygget), laget tegningene, på julebordet, (eller noe lignende).
(Noe sånt).
ICA kunne ihvertfall, ha satt opp et skilt, som viste veien til resepsjonen.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 60.
Det var også mye veiarbeid osv., ved Mall of Scandinavia/Friends Arena.
Så jeg måtte nesten gå forbi ICA, på vei til hotellet.
Jeg satt og så på Google Maps-kartene mine, i en ‘lunsj-park’, (like utafor Mall of Scandinavia).
Men da var det også sånn, at folk ‘elga’, som ellers i Stockholm, (må jeg si).
Men i England, så lærte jeg, at man burde ta såkalte ‘dummy runs’, når man skulle på jobb-intervju, osv.
Så da lærte jeg ihvertfall hvor ICA sitt hovedkontor lå, (før jeg skulle dit, på mandagen, (før bussen tilbake til Oslo gikk)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 61.
Det var fortsatt et par timer, til sjekk inn-tiden, (klokka 15), på hotellet, (som var Best Western Järva, (som hadde tilbud, på hotellrom, på Hotels.com)).
Men jeg hadde sett, på Google Maps, at det lå et vann, (eller om det var en del av sjøen/havet), like ved hotellet.
Så jeg gikk ned en gårdsvei, og der var det to lesper som teltet, (med en liten unge), virka det som.
Men jeg kunne se, noe som antagelig var heterofile damer, på et svaberg, et stykke unna.
Så jeg gikk heller bort dit, (etter å ha tatt en liten pause).
(Etter å hatt litt dårlig erfaring, med ei frekk lespe, (som bare satt seg ned ved bordet mitt i nattklubben, på Kiel-ferja og prøvde ei dame fra meg, må man vel si), i forrige måned, (noe jeg har blogget om)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 62.
Her er mer om dette:
PS 63.
Enda mer om dette:
PS 64.
Kafeen virka litt russisk, (syntes jeg):
PS 65.
Ved hotellet, så var det veiarbeid, (og ‘omkjøringene’ var dårlig skiltet, vil jeg si):
PS 66.
Rundt hotellet, så var det nesten som i Hiroshima, (etter krigen), må man vel si:
PS 67.
Likevel gikk det greit å finne hovedinngangen til hotellet, (selv om de litt gjemte ‘omkjørings-skiltene’ ledet meg til baksiden av bygget), så her har ICA noe å lære, (må man vel si):
PS 68.
Dama i resepsjonen var iransk, (eller noe lignende), kunne det se ut som.
Og hu spurte meg, om jeg hadde bodd på hotellet før.
Og jeg hadde sett, (da jeg søkte etter hotellrom, på nettet), at Best Western, var eiet, av Ibis-kjeden, (eller noe i den duren).
Og jeg svarte, at jeg hadde bodd, på Ibis, på kontinentet.
(Jeg bodde på Ibis, da jeg gikk av Munchen-Berlin-toget, i Nurnberg, våren 2005, (etter at jeg hadde flytta fra University of Sunderland, noen uker før).
Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok 7.
For jeg dro da til en flyplass, i nærheten av Nurnberg, (med noen to-etasjes lokaltog, blant annet).
Og så spurte jeg Air France, (var det vel), hvor mye det kosta å fly til Australia, (eller om det var Canada eller Frankrike).
(Noe sånt).
Og så bestemte jeg meg likevel for å bli i Tyskland.
For jeg så noen reklame-brosjyrer/ark, (med kart på vel), for Ibis-kjeden sine hoteller, i Nurnberg.
Noe sånt).
Og da svarte hotell-dama, at de het Ibis ‘innan’.
(Noe sånt).
Men jeg tenkte vel mer på, at det vel var Ibis-kjeden som eide hotellet.
(Og at de nå heller kalte seg Best Western i Sverige/Norden.
For sånn virka det som, fra de hotell-booking-nettstedene, som jeg søkte på, før jeg dro til Sverige).
Men på hotelldama, så virka det som, at hotellet hadde blitt solgt, til en konkurrent.
Men jeg mente vel at både Ibis og Best Western hadde samme eier.
Og at hotellet nok bare var omprofilert, (til Best Western), for å si det sånn.
Men jeg gadd ikke å diskutere dette.
For jeg snakka jo ‘svorsk’.
Og hotell-dama prata kanskje litt ‘kebab-svensk’, da.
(For å si det sånn).
Så da var det ikke så lett.
(Må man vel si).
Det var jo i nettavisene om, for noen år tilbake, at en bussjåfør, (i Oslo), hadde sagt: ‘Alle bak’, og da mente en utlending, at sjåføren hadde kalt han ‘Ali Baba’, og utlendingen hadde derfor begynt å banke opp bussjåføren.
(Noe sånt).
Så jeg orka ikke, å diskutere dette noe mer, med hu ‘kebab-dama’, da.
(For å si det sånn).
Men jeg leste litt mer om dette, på Wikipedia nå.
Og det er visst sånn, at Best Western er en egen kjede, (som er amerikansk).
Mens Ibis vel er en fransk kjede.
Så Best Western har visst kjøpt, blant annet dette hotellet, (i Järva), fra Ibis, (for ikke så lenge siden), da.
(For å si det sånn).
Men det stod kanskje på Hotels.com, (eller Trivago eller Booking.com), at hotellet også var kjent under navnet Ibis Järva.
Og så har jeg trodd at Ibis fortsatt eide hotellet, og så har omprofilert det, til Best Western, (eller noe lignende), da.
Men det var visst ikke sånn, (fant jeg ut nå).
Så var kanskje litt trøtt, da jeg bestilte hotellrom.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 69.
Her kan man se, at det fortsatt står Ibis, på rømningsplanene, til dette hotellet:
PS 70.
Notatblokken på hotellrommet, var full av skriblerier, fra en av de forrige gjestene:
PS 71.
Pennen som lå på skivebordet, på hotellrommet.
(Som man kan se på bildet ovenfor).
Den var akkurat lik, de pennene, som jeg kjøpte, på Føtex i København, for noen måneder siden.
(Den eneste forskjellen var at ‘hotell-pennen’ hadde strekkode på.
Mens min penn var fra en firepakning, (og derfor uten strekkode).
For å si det sånn).
Så det var litt ‘merksnodig’, (må man vel si).
Best Western-kjeden har mange tusen hoteller, (ifølge Wikipedia).
Så da skulle man vel tro, at de hadde, sine egne penner, (som det stod Best Western på).
(For å si det sånn).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 72.
Hotellrommet var delvis preget, av slitasje:
PS 73.
Oppå doen, så lå det, et ekstra håndkle, som var litt tjukkere, enn de ‘vanlige’ håndklærne.
Disse håndklærne har jeg også sett, på andre hoteller.
Kan det være noe slags bønneteppe, (eller noe lignende), lurte jeg.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 74.
Her er mer om dette:
PS 75.Jeg sov ikke så mye, på bussen, (fra Oslo).
Så jeg sov noen timer, etter at jeg fant fram, til hotellet.
Men det var jo lørdag.
Og i en storby som Stockholm.
Og jeg mente å huske, at t-banen, (i Stockholm), gikk hele døgnet, (fra da jeg var på weekend-ferie i Stockholm, (og bodde på Mornington Bromma), sommeren 2017).
Og jeg hadde printa ut kart, (fra Google Maps), når det gjaldt veien fra hotellet til t-banen, (en gåtur på cirka et kvarter).
Så jeg tok meg en dusj osv., (etter å ha sovet en del timer), og dro ut på byen, i to-tida, (noe jeg kunne ha gjort, da jeg bodde på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde fra 1996 til 2004), for eksempel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 76.
Her er mer om dette:
PS 77.
En av grunnene, til at jeg valgte, dette hotellet.
Det var at det hadde 24 timers resepsjon.
(Mener jeg å huske).
Men da jeg tok heisen ned, (fra mitt hotellrom), natt til søndag.
Så satt det ingen, i resepsjonen.
Men det dukka opp, en ‘gnom’ liksom, (som muligens hadde sett meg, på en overvåkningsskjerm, eller noe lignende), fra et bakrom.
Og denne ‘gnomen’, skulle liksom fremheve seg selv, og si: ‘Hej’, osv.
(Så det var liksom hilseplikt der, da.
Må man vel si).
Før han ‘gnomen’ muligens låste opp svingdøra/utgangsdøra, (eller noe lignende), fra resepsjonen.
(Kunne det virke som).
Så dette var en litt klam/ekkel episode.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 78.
T-banen gikk hele døgnet i helgene, (så her har kanskje Ruter noe å lære):
PS 79.
Jeg så mye på svensk TV, (på Bergeråsen), på 80-tallet.
(For på 70/80-tallet, så hadde vi bare en norsk TV-kanal.
Og de fleste på Østlandet hadde svenskeantenne, osv.
Sånn at de fikk to kanaler til.
For å si det sånn).
Og jeg visste at Stureplan, var der de mest populære utestedene lå.
Så jeg hadde printet ut et kart, (fra Google Maps), over Stureplan-området også.
Men da jeg kom ned dit, så var Soap Bar og et annet sted jeg hadde lest om på nettet stengt.
Men jeg gikk litt rundt der, og så om jeg klarte å finne noen andre steder, (hvor jeg kunne ta et par halvlitere).
Men da dukka det opp ei negerdame, som liksom kunne vært forside-piken på Playboy sin somaliske utgave.
Hu var langbeint og pen, og med pupper og alt vel.
Og midt i 20-åra kanskje.
Og hu skulle absolutt gå arm i arm med meg, osv.
Og hu var umulig å komme seg bort fra, (hu var rimelig sprek og veldig innpåsliten).
Det stod jo om i nettavisene, for noen år siden, at man ikke kunne gå gjennom Karl Johan, uten å bli mast på, av utenlandske horer.
Og dette var kanskje noe lignende, da.
For hu negerdama sa, (på engelsk), at hu ville bli med meg, og ha sex, for først tusen, og så fem hundre kroner.
(Noe sånt).
Og jeg prøvde å forklare, at jeg bare hadde nitti kroner, (fra den nevnte veksleautomaten), for å komme unna.
Og jeg sa også at jeg skulle på nattklubb.
(For jeg så en åpen nattklubb, mens jeg prøvde å bli kvitt hu innpåslitne negerdama).
Og da ville hu negerdama være med på nattklubb, osv.
Men jeg ble på en eller annen måte kvitt henne.
Men det var sånn, at etter at jeg hadde vært inne på et utested som het Solidaritet.
(Hvor de skulle ha 200 i cover-charge.
Så jeg gikk ut derfra med en gang, (uten å få kjøpt noen øl, eller noe lignende).
For jeg hadde et rimelig stramt budsjett.
Siden at jeg går på sosialen, osv.
For å si det sånn).
Så var det sånn, at mora til hu første gatepiken liksom, begynte å forfølge meg, på en lignende måte.
Og hu ville på kaffebar med meg, for å bruke opp, de nevnte svenske tierne.
Men det ville ikke jeg, (for å si det sånn).
Jeg ville heller ha øl, (enn kaffe), må jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 80.
Her er mer om dette:
PS 81.
Enda mer om dette:
PS 82.
Da jeg skulle inn på Solidaritet.
(Etter å ha blitt jaget dit, av hu neger-hora.
For å si det sånn).
Så viste jeg fram passet mitt, da jeg skulle inn.
(For på et utested i Oslo, (Jaeger), så er det sånn, at dørvakta spør alle om legitimasjon, uansett hvor gamle de er.
Må jeg si).
Og da sa dørvakta til meg, (da jeg stod først i køen): ‘Söta bror’.
(Noe sånt).
Men det er jo svenskene som er söta bror, (i Fleksnes-episoder osv.).
Så det ble jo litt rart/merkelig.
(Må man vel si).
Så jeg må si at dørvakta mobba.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 83.
Og etter at jeg fikk vite, (i/ved garderoben), at det kosta 200 svenske, å komme inn der.
Så snudde jeg.
Og skulle gå ut igjen.
Men foran utgangen, så stod det tre dørvakter til, (som lagde propp, da jeg sa at jeg ikke visste, at det var cover der).
Disse dørvakten var alle kledd i ‘seriøse’ uniformer.
(Som like gjerne kunne ha vært svenske politi eller militær-uniformer.
For alt hva jeg vet).
Og disse dørvaktene flytta seg ikke.
(Selv om jeg forklarte at jeg ikke skulle inn der likevel).
Så jeg kom borti rumpa, til han dørvakta, med størst rumpe, da jeg skulle gå ut derfra.
Og det var muligens med vilje, (fra han dørvakten med stor rumpe), virka det som for meg.
Så dette var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 84.
Etter at jeg gikk fra Solidaritet.
Så fikk jeg hu andre neger-hora etter meg, (hu litt eldre).
Og da jeg endelig ble kvitt henne, så så jeg litt mer etter utesteder.
Men siden at jeg ikke fant noen gratis-utesteder, (hvor det var noe folk), så dro jeg heller til McDonalds i Regjeringsgatan.
(For den McDonaldsen var på kartet mitt, (fra Google Maps), over Stureplan).
Men akkurat da jeg kom bort, til McDonalds.
Så gled en politibil fram, (på fortauet), mot inngangen til restauranten.
Og noen politifolk gikk inn der.
Så jeg bestemte meg, for å ikke gå inn der likevel.
For å ikke gå i veien for politiet, liksom.
(Og det hang også, en del lysskye folk, utafor der.
Kunne det virke som).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 85.
Her er mer om dette:
PS 86.
Etterhvert så fant jeg, (like ved McDonalds Regjeringsgatan), en av dronningene liksom, (må man vel si), i Stockholm sin utelivs-verden.
Nemlig Sture Compagniet.
(Først fant jeg et annet diskotek, (etter at jeg fikk forbi McDonalds).
Men det var muligens et homse-diskotek.
Hvis jeg skulle dømme av de som hang utafor der.
Så jeg gikk derfra, og fant Sture Compagniet da.
For å si det sånn).
Men der stod det også noen ‘propp-folk/vakter’, ved den ene inngangen.
Og da jeg prøvde å gå inn der, så pekte de mot en annen inngang.
Og vakta som stod ved den andre inngangen, så ut som at han var medlem, av en somalisk milits, (eller noe lignende).
(Noe vel også han første vakta så ut som.
Må man vel si).
Og han andre vakta fortalte, (da jeg spurte), at det kosta 200 å komme inn der og.
Så derfor gikk jeg ikke inn der heller.
(For å si det sånn).
Men jeg kikka først på en plakat, på utsida av Sture Compagniet.
(Før jeg prøvde å komme inn der).
Og der stod mye informasjon, (som de kanskje har plikt til å opplyse om).
Men det stod ikke noe om cover-charge.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 87.
Her er mer om dette:
PS 88.
Etterhvert så ga jeg opp å finne noen åpne/gratis utesteder, (etter å ha rota meg bort til en park osv.).
Og jeg gikk inn på t-banestasjonen Hötorget, (like ved der hvor A$AP Rocky hadde vært i slåsskamp vel).
Men så klarte jeg å ta feil t-bane, (viste det seg).
Men jeg klarte tilslutt å bytte t-bane, (på S:t Eriksplan vel).
Og så tok jeg en annen t-bane til T-Centralen.
Men McDonalds Vasagatan var stengt.
(Viste det seg).
Men McDonalds Stockholm Centralen åpna, klokka seks.
Så jeg bestilte etterhvert en meny der
(De hadde bare frokost-meny.
Så jeg måtte nøye meg med en stor trippel cheeseburger-meny, (til 67 svenske kroner).
Noe som kanskje hadde vært en ide for McDonalds Norge.
Uten at jeg husker om de har frokost-meny osv. der.
Men det har de ihvertfall i England, (husker jeg).
Og da selger de ikke så mye som en cheeseburger.
Da går det kun i McMuffin, (med pølse og egg), osv.
For å si det sånn).
Og da jeg skulle drikke cola-en.
Så smakte det lett-cola, (det som før het Coca Cola Light, (eller Diet Coke), liksom).
Så jeg gikk bort til disken, (for å bytte).
Men da var alle de ansatte forsvunnet.
Og ei slags indianer/latino-dame, (i 30-åra kanskje), dukka opp der, og spurte meg, om det var åpent.
(Noe sånt).
Og så dukka McDonalds-folka opp igjen.
(Etter noen minutter).
Og jeg forklarte til ei brunette-leder der, at ei McDonalds-dame, (ei som ligna på Astrid Lindgren sin TV-figur Madicken, (som min mor fikk meg til å se på), som 20-åring liksom).
Hadde gikk meg lett-cola.
(Istedet for vanlig cola.
Som jeg hadde bestilt, fra bestillings-automaten.
Jeg viste leder-dama, min kvittering, (fra bestillings-automaten), osv.).
Og jeg forklarte, (til leder-dama), at jeg pleide å være coca-coliker, (i mange år, på 80/90-tallet).
Så jeg mente at jeg klarte å smake forskjell, (på lett-cola og vanlig cola).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 89.
Her er mer om dette:
PS 90.
Enda mer om dette:
PS 91.
Og enda mer om dette:
PS 92.
Det var også muligens, litt lite ketsjup, hos McDonalds.
(Sånn som jeg husker det).
Og hvorfor fikk jeg et svart sugerør, (da jeg klagde på at jeg hadde fått feil cola).
Hm.
Og da jeg dro fra Stureplan/Hötorget.
Så var det ei blondine, som kvema, da jeg skulle gå inn/ned, på t-banen.
Hu sa: ‘Venta’.
(For hu hadde ikke penger til billett.
Kunne det virke som).
Men hu snakka også i telefonen.
Så hvem hu egentlig snakka til, var ikke helt klart.
(Så jeg bare gikk.
Må jeg innrømme).
Men dette var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 93.
På t-banen i London, (og på Merseyrail osv. i Liverpool), så må man scanne billetten, når man går _ut_ av t-banen.
(Sånn som jeg husker det).
Men sånn er det ikke i Stockholm.
(Der skal man bare scanne billetten, når man går _inn_ på t-banen).
Men hvorfor er det da noen slags merker, (for billett-scannere, eller noe lignende), i utgangs-portene, (når man går _ut_ fra t-banen).
Det blir da litt forvirrende, (vil jeg nesten si), for turister osv.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 94.
Her er mer om dette:
PS 95.
På søndagen, så regna det.
(Hotellrommet mitt lå i sjuende etasje, (eller egentlig sjette etasje vel, for resepsjonen lå i andre etasje liksom, (av en eller annen grunn), ifølge heis-knappene).
Så jeg la ikke merke til at det regna, før jeg var ut av hotellet, (og hadde derfor ikke tatt på meg jakke).
For å si det sånn).
Så derfor, så gadd jeg ikke, å ta t-banen ned til byen.
(For å spise på McDonalds.
Eller noe lignende).
For det tok et kvarter cirka, å gå, til t-banen.
Og da ville nok klærna mine, ha blitt gjennomvåte, av regnværet.
(For å si det sånn).
Så jeg gikk bare til en bensinstasjon, (Circle K Järva Krog), som lå, like ved hotellet.
Og jeg fant meg en tre-dobbel sandwich og en pose Doritos tortilla-chips.
Og kassamannen, (en ny landsmann, som vi sier i Norge).
Han slo bare inn sandwichen og et pølsebrød(!)
Så jeg spurte, om det var tilbud.
Og kassamannen lurte på hva tilbud var.
(Selv om Circle K vel inntil nylig, var Statoil.
Det vil si et norsk firma.
Og i norske aviser osv., så kan man skrive leserbrev, på svensk, (og dansk osv.), sånn som jeg husker det.
Så man må vel få lov til å snakke norsk i Sverige.
Skulle man vel tro.
Men i våre dager, med masse-innvandring.
Så er ikke dette så lett.
For innfødte svensker, skjønner nok en del norsk.
Men disse nye ‘kebab-svenskene’, har kanskje nok med sitt eget morsmål, (i tillegg til svensk), da.
For å si det sånn).
Så jeg sa: ‘Rea’.
(For det ordet nevner jo til og med norske aviser i blant.
Når de skriver om Sverige.
For det er jo det viktigste ordet liksom, når det gjelder ‘harry-turer’.
For da skal alle handle på rea/tilbud.
For å si det sånn).
Og så ba jeg om å få kvitteringen, og leste høyt: ‘Korvbrød‘.
(Som ‘staneren’ hadde slått inn, istedet for Doritos-en).
Og jeg har jo jobba en mannsalder, i butikk, i Norge.
(Og sitti i kassa, på CC Storkjøp, Matland/OBS Triaden og i noe sånt som ti Rimi-butikker, (i Oslo og Follo).
Før jeg ble butikkleder/butikksjef).
Og et lignende feilslag, kan jeg ikke huske å ha sett før.
For her må nok kassamannen ha slått inn en PLU-kode, istedet for å scanne tortilla chips-posen.
Og et sånt feilslag, er nesten umulig, å få til, hvis det ikke er med vilje.
(Tørr jeg nesten å si).
Og kassamannen sa at differansen ble 15 kroner, (eller noe lignende).
Og det betalte jeg, med noen av de myntene, fra den nevnte vekslingsautomaten, (på lørdagen).
(Og de hadde en sånn ‘russisk’ cash-guard der, som man måtte putte myntene oppi.
Og den var vel grå, sånn at folk ikke skulle se den.
Noe sånt).
Og da ble kassamannen skikkelig klam/ekkel, (syntes jeg), og sa han, at jeg var så snill, som sa fra.
(Noe som virka idiotisk.
For det var jo et helt usannsynlig feilslag.
Så dette var nok bare gateteater, (fra ende til annen).
Må man vel si).
Og så sa jeg, at: ‘Jag har inte lyst at rana macken’, (eller noe lignende).
For macken er vel svensk, for bensinstasjon, (hvis jeg ikke tar helt feil).
(Noe sånt).
For hva skulle jeg si, liksom.
Det kan man kanskje lure på.
(For dette var jo en helt surrealistisk situasjon.
Med det helt usannsynlige feilslaget.
Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 96.
Her er mer om dette:
PS 97.
Enda mer om dette:
PS 98.
Det var også sånn, på Circle K.
At de hadde et bakeri, (med sånne Cafe Bakeriet-varer liksom), inne på bensinstasjonen.
(Med sine egne kasser vel, osv.).
Så det var litt forvirrende, (må man vel si).
Og da jeg skulle finne sandwich.
(De hadde ikke ost og skinke, såvidt jeg kunne se.
Så de fulgte kanskje noen slags ‘kalifat-lover’, som de har begynt med der, i det siste.
Hva vet jeg).
Og da jeg skulle bestemme meg, om hvilken sandwich, som jeg da skulle velge.
Så kom det en ‘staner’, (kollegaen til ‘staneren’ i kassa), mot meg.
Og han kom som ei kule nesten, (må jeg si).
Så det var som noe slags terror, (for å si det sånn).
Og det samme når jeg stod i kassa.
(Og da flytta en familie seg, (som stod før meg i køen), og venta, til at jeg hadde betalt, virka det som.
Noe som virka litt teatralsk.
Må man vel si).
Og det var også sånn, at da jeg tok den Doritos-posen.
Så falt varen ved siden av ned.
Så den måtte jeg fange i lufta, liksom.
Så det var som at det hadde vært noen indianere der liksom, og ‘tulle-satt opp’ varer.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 99.
Hotellet hadde norske TV-kanaler.
Men på 70/80-tallet, så var det sånn, (husker jeg), at vi i Norge pleide å se på svensk TV, (via svenske-antenner osv.).
Men de norske senderne, var visst ikke like sterke, (som de svenske), ifølge min farfar Øivind, (var det vel).
Og derfor var det ikke sånn, (som man kanskje kunne tro), at svenskene hadde norske-antenner, (sånn at de også kunne se på norsk TV).
Neida, det var bare nordmenna som hadde svenske-antenner, (ifølge min farfar).
Og derfor er kanskje nordmenn fortsatt bedre i svensk, enn svenskene er i norsk.
(Noe sånt).
For selv om hotellet hadde norske TV-kanaler.
Så er vel det på grunn av at de har en del norske gjester.
Det er vel antagelig ikke sånn, at svensker til vanlig, ser på norsk TV, (hvis jeg skulle tippe), i våre dager.
De var ikke så interessert i dette, på 70/80-tallet, ihvertfall.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 100.
Her er mer om dette:
PS 101.
Fjernet maleri på veggen ga hotellrommet et litt shabby inntrykk:
PS 102.
Løsningen på badet, var ikke helt på topp, (må jeg si), ettersom at det ble mye oversvømmelse, fra dusjen:
PS 103.
Stilig detalj fra badet:
PS 104.
Her er mer om dette:
PS 105.
Enda mer om dette:
PS 106.
Da jeg skulle sjekke ut, fra hotellet, (på mandag morgen/formiddag).
Så satt det to hotell-damer, i resepsjonen.
Og de var begge like arbeidsledige, (for å si det sånn).
Og fra heisen til resepsjonen, (der disse damene satt), så måtte man gå rundt et hjørne.
Og da satt hu ‘pakkis-dama’ nærmest, når man gikk rundt hjørnet.
(Og hu blondina satt lengst unna).
Så man kunne liksom ikke gå bort til den pene blondina, (uten at man samtidig gikk forbi, (eller om man skal si fornærmet), pakkis-dama).
Så det var en litt merkelig resepsjon, (må jeg si).
Den resepsjonen, burde kanskje ha vært vinklet, på en annen måte, (for eksempel inn mot lokalet).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 107.
Som man kan se, i PS 33, (for eksempel).
Så skilter man mye, i gang og sykkelveiene, i Stockholm, (og Solna), angående hvor langt det er til de forskjellige bydelene, osv.
Så jeg tenkte at jeg skulle prøve å følge skiltene, til ICA sitt hovedkontor, (i Arenastaden).
(Istedet for å se på kartet.
For jeg gikk jo innom Brunnsviken, (er vel navnet), på vei til hotellet, (fra Arenastaden), på lørdagen).
Men det gikk ikke så bra.
For ‘plutselig’ så hadde jeg rotet meg inn i en slags blindvei, (hvor fortauet var stengt), for å gjøre en lang historie kort.
(Og jeg måtte gå tilbake igjen, og finne ut hvor jeg hadde gått feil.
For en ‘sving’, var merket uklart.
Den var rett etter skiltet, (og ble muligens litt gjemt av skiltet), så jeg overså ‘avkjøringen’.
For å si det sånn).
Så de gangvei-skiltene, (i Solna/Stockholm), er kanskje satt opp, på en litt ‘blond’ måte, da.
(Må man vel si).
Siden at de ikke alltid er helt intuitive.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 108.
Her er mer om dette:
PS 109.
Brunnsviken er vel forresten muligens drikkevann.
(Jeg så et skilt der, (da jeg gikk til Bergshamra t-banestasjon vel).
Om at man var i Ulriksdal vannskydds-område).
Men likevel så var det sånn, at en av badenymfene hoppa uti vannet, da jeg prøvde å finne et sted å slappe av, (fram til hotellet åpna), på det nevnte ‘hetero-svaberget’, på lørdagen.
Hm.
Men det var jo sånn, at jeg besøkte onkel Martin og de, en del, (de dro meg og mine søsken dit), etter at de flytta, til Løvås/Farrisdalen, rundt årtusenskiftet.
Og de pleide å bade en del i Farris, (husker jeg).
Så det er kanskje lov, (selv om det er drikkevann).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 110.
Da jeg endelig kom fram til ICA sitt hovedkontor.
Så var det en gubbe/nisse.
(Som man vel delvis kan se på bildet nedenfor).
Som sa til meg, (uten at jeg hadde spurt), hvor hoved-inngangen var.
(Den var rundt hjørnet, til høyre).
Da jeg stod utafor personalinngangen, (var det vel), som man kan se, på bildet nedenfor.
(Gubben/nissen gjemte seg litt, (kunne det virke som)..
Som en slags indianer.
Må man vel si.
Og så spratt han liksom plutselig fram, som et slags troll i eske, da.
Og sa hvor jeg skulle gå.
For å si det sånn).
Så ICA sine arkitekter, har tulla fælt, når de lagde dette hovedkontor-bygget, (for noen få år tilbake), må man vel si.
Og noe skilt, (hvor det står hvor resepsjonen/hovedinngangen er).
Det manglet også.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 111.
Her er mer om dette:
PS 112.
Før jeg dro til Sverige.
Så printet jeg ut min arbeidsbekreftelse fra ICA Norge.
(Da jeg begynte i Rimi, i desember 1992.
Så het det jo Hagen-Gruppen.
(Ihvertfall så het det Hagen-Gruppen da jeg ringte de, studieåret 1991/92, (da jeg gikk det andre året på NHI).
For da fikk vi i oppgave å skrive om organisasjonen, til et stort, norsk firma.
Og jeg hadde jo blitt dratt med, av Magne Winnem, (min klassekamerat fra da jeg var ‘utvekslings-elev/russ’ i Drammen), på bedriftsbesøk på Rimi Nadderud, og på Hagen Gruppen-bowling i Nadderudhallen osv., (studieåret 1989/90), så det var naturlig for meg, å da skrive om Hagen-Gruppen, (for jeg jobba i Forbrukersamvirket/OBS Triaden, og det var vel ikke et ‘normalt’ firma/konsern, tenkte vel jeg).
Og så skifta de navn til Hakon.
Og så ble det ICA Norge, vel.
På den tida som jeg slutta i Rimi, (på grunn av arbeidssak), var det vel.
Og da jeg begynte i Rimi, (mens jeg avtjente førstegangstjenesten), så visste jeg vel ikke, at ICA hadde kjøpt opp en liten del av Rimi, (før de noen år seinere kjøpte flere aksjer/prosenter).
For jeg var vel ikke så begeistret for svenske firma.
Så det ville jeg muligens ha reagert på.
(Og det reagerte jeg ikke på seinere heller.
For det var vel også sånn, at Rimi-Hagen eide en del av ICA Sverige.
Samtidig med at ICA Sverige eide en del av Rimi.
Så Rimi/ICA var lenge, som et slags norsk/svensk samarbeids-prosjekt, da.
Må man vel si).
Samtidig var min førstegangstjeneste veldig hard/tøff, så jeg måtte nesten jobbe litt ved siden av, for å ha til varmeposer, sjokolade og røyk, på de tøffe/harde øvelsene, (som jeg nesten frøs ihjel, på en av, siden at jeg ble behandlet, på stemoderlig vis, (av ‘nazistene’, på lag tre), siden at jeg var avgitt fra reservelaget).
(For å si det sånn).
Og jeg printa også ut en mail, fra Thomas Kvehaugen, (som mente at min personal-mappe lå i Sverige).
Thomas Kvehaugen er broren til Therese Kvehaugen, som jeg prata med på telefon fra England, (da hu jobba på ICA Norge sitt hovedkontor), for drøye ti år siden.
For jeg ville ha en kopi av et brev, fra Rimi-Hagen, (et brev som onkel Martin og de ikke vil sende).
Hvor Rimi-Hagen skrev at jeg var hardt-arbeidende og en veldig dyktig leder, osv.
Og da begynte hu Therese Kvehaugen, (som vel jobba på Rimi Bjørndal noen vakter, da jeg jobba som assisterende butikksjef der, (fra 1996 til 1998), for hennes far Kristian Kvehaugen var da butikksjef der).
Hu begynte da, å ‘fable’, om et diplom.
(Hu sa: ‘Ringer du for å få diplomet ditt?’.
Noe sånt).
Men da skjønte ikke jeg, hva hu prata om.
(For et brev, er jo ikke det samme, som et diplom.
For å si det sånn.
Diplom for meg, er noe unger får, (for jeg fikk et diplom, da jeg vant akekonkurransen, (for alle aldre vel), på Bergsjø høyfjellshotell, som 5-6-åring).
Og jeg trodde at det diplomet, (som Therese Kvehaugen nevnte), da kanskje var noe med det brannslukkings-kurset, som jeg, (og andre på Rimi Langhus), var med på, på Rimi Kolbotn, våren/sommeren 2002, (like før jeg slutta som Rimi-butikksjef).
For det var det som falt meg inn, da Therese Kvehaugen begynte å ‘bable’, om et diplom, (må jeg si).
Så jeg da lo jeg nesten, og sa vel: ‘Nei’.
(Noe sånt).
For jeg har jo aldri hatt som mål, å jobbe som brannmann, (eller noe lignende).
(For å si det sånn).
Men hvis det var sånn, at jeg hadde, et flott diplom stående, på Rimi Norge sitt hovedkontor, (som distriktsjef Anne Kathrine Skodvin ikke hadde fortalt meg om).
(Siden at jeg vant Rimi Gullårer, med min butikk Rimi Langhus, for andre halvår av 2001).
Så ble kanskje hu Therese Kvehaugen litt sur/faenivoldsk, da jeg sa: ‘Nei’.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 113.
Her er mer om dette:
PS 114.
Her er mer om dette:
PS 115.
Enda mer om dette:
PS 116.
I resepsjonen, (som var rett innenfor hoved-inngangen på bildet ovenfor).
Så prata jeg med ei Linnea.
(Hu minna litt om Hilde fra Rimi Hellerud, (som jobba som assisterende butikksjef på Rimi Nylænde, (fra 1993 til 1994 cirka).
Og hu som stod ved siden at henne minna muligens litt om Rimi Nyænde-butikksjef, (fra 1993 til 1997 cirka), Elisabeth Falkenberg, (tenker jeg nå).
Så det var kanskje litt ‘merksnodig’.
Hm).
Og det var ikke sånn, at hu Linnea, ringte personalavdelingen, (på en calling/interntelefon), for å spørre om de hadde min personal-mappe.
(Etter at jeg hadde forklart problem-stillingen.
For å si det sånn).
Neida.
Linnea ba meg ringe sentralbordet, (eller ‘växeln’, som hu sa).
Så de begynte å sende meg rundt, som en slags kasteball, (må man vel si).
Jeg forklarte at jeg ikke hadde ordentlig mobil-abonnement, for tida, (som på den tida jeg jobba som Rimi-leder osv.).
Så jeg forklarte at jeg heller skulle kontakte sentralbordet, (for eksempel), når jeg kom hjem.
Og jeg spurte hu Linnea, hva hu het.
(For hu hadde ikke navnskilt).
Sånn at jeg hadde en referanse, liksom.
Og så spurte hu, om hu skulle skrive opp telefonnummeret, (til växel’n), på en lapp, for meg.
Og jeg tenkte vel, at det kunne hu vel sikkert gjøre.
(Selv om det var litt hipp som happ.
Jeg har jo jobbet, som Company Researcher.
Så sånn informasjon finner jeg vanligvis raskt på nettet.
Men dette ble som noe slags ‘small talk’, (mer eller mindre da), må man vel si.
Og når hu Linnea tilbydde seg, å skrive ned det nummeret.
Så ville de kanskje sagt, at jeg var vanskelig, hvis jeg hadde sagt nei til det.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 117.
Her er mer om dette:
PS 118.
Det er mulig at ICA prøvde å drite meg ut.
Da de ba meg om å ringe sentralbordet.
Men jeg ringte jo ICA Sverige sitt sentralbord, da jeg bodde i England, (fra 2004 til 2014), angående en arbeidssak, osv.
Og jeg har vel sendt ICA flere titalls mailer om å få dokumentasjon på at jeg vant Rimi Gullårer osv., (som butikksjef på Rimi Langhus).
Så det er ikke første gang, at jeg tar opp dette.
(På langt nær).
Men da tenkte jeg, at jeg det kanskje var enklere, hvis jeg var veldig høflig/ordentlig, og dro helt til ICA Sverige sitt hovedkontor.
(Og kombinerte det, med et lite avbrekk/ferie.
For jeg er ikke vant med, (fra da jeg bodde på Bergeråsen osv.), at folk går i hagen min osv., (som her i Bærum).
For å si det sånn).
Men så ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 119.
Mall of Scandinavia, (som ligger et steinkast fra ICA sitt hovedkontor), hadde hatt jordskjelv, (kunne det nesten virke som):
PS 120.
Stemning fra Mall of Scandinavia:
PS 121.
Her er mer om dette:
PS 122.
Enda mer om dette:
PS 123.
Og enda mer om dette:
PS 124.
Siden at jeg hadde, et litt stramt reisebudsjett.
Så drakk jeg vann fra springen, (som jeg fylte på en tomflaske), på hotell-rommet, på søndagen og mandagen.
Men jeg gadd ikke å drasse på noe springvann, (fra hotellet).
Så etter å ha vært på ICA sitt hovedkontor.
Så tenkte jeg at jeg skulle gå innom ICA Kvantum på Mall of Scandinavia, for å handle, en flaske, med billig kildevann.
Men plutselig så befant jeg meg, inne i butikken, til Hemköp, (og jeg kunne ikke snu og gå ut igjen, siden at de hadde, en elektrisk inngangsport der, for å si det sånn).
(Jeg gikk kanskje og tenkte på noe rart, som de ‘kjøtthuene’, i resepsjonen, på ICA sitt hovedkontor, hadde sagt.
Noe sånt).
For Hemköp sin inngang, lå rett ved siden av ICA Kvantum sin inngang.
Så jeg lurte litt på, (mens jeg gikk rundt i denne for meg ukjente butikken), om Hemköp var en del av ICA, liksom.
(Siden at den butikken lå sånn vegg i vegg, med ICA.
Inne på Mall of Scandinavia).
Men etter å ha søkt litt på nettet, (etter at jeg kom hjem), så virka det som, at Hemköp, er en av ICA sine konkurrenter.
(For å si det sånn).
Så det er kanskje litt rart, at disse nevnte butikkene, (ICA Kvantum og Hemköp), ligger så nærme hverandre, at man plutselig er inne i ‘feil’ butikk.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 125.
Hemköp er visst enda mer harry, enn Rema, (kan det virke som):
PS 126.
Denne butikken har visst, en eller annen ‘smarting’ ansatt, som synes at det er en god ide, å skrive formanende/forsterkende/patroniserende og uprofilerte lapper, til kundene, (bak ryggen på hovedkontoret, må man vel anta):
PS 127.
Disse feilene.
(Å ha varer på gulvet.
Samt å ha formannende/uprofilerte/amatør-aktige lapper).
Det var de samme feilene, som jeg fant, da jeg var på jobbintervju, hos Heron Old Swan, i Liverpool, i 2009 deromkring, (var det vel).
(Da Heron sin regionsjef, (var det vel), fra Yorkshire.
Ba meg om ta en liten butikksjekk, i Heron-butikken, før jobbintervjuet.
Var det vel).
Så dette er tydeligvis noe som går.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 128.
Under førstegangstjenesten, (i infanteriet, på Terningmoen), så lærte vi, (av kompanisjef Isefjær), at vi burde drikke mye, (av vann/saft/brus osv.), og gjerne variere litt, når det gjaldt hva vi drakk, men Cuba Cola, da er man i Øst-Europa, (må man vel si):
PS 129.
Det var forresten sånn, at det stod, to ‘Stasi-karer’, (i 20/30-åra), og lagde propp, foran Cuba-colaen.
Så jeg måtte traske rundt der, en stund, før det gikk an å ta bilde, av denne merkelige colaen, (husker jeg).
(Etter at disse ‘Stasi-folka’, (som bare stod og kvema vel), endelig flytta seg.
For å si det sånn).
Så dette var muligens noe slags gateteater, (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 130.
Det var også sånn ‘Øst-Europa’ liksom, i selvbetjeningskassa, (må man vel si).
For etter at jeg hadde valgt: ‘Betaling med kort’, (eller noe lignende).
Så skulle jeg taste inn koden.
Og da skjedde det ikke noe.
Det stod: ‘Väntar på belopp’.
(På kortautomaten).
Men det burde kanskje ha stått, med rød skrift, (eller noe lignende).
For folk våkner nesten ikke av å bruke kortautomater.
Så hvis feilmeldinger står med samme fonter/design, som vanlige ‘rutine-beskjeder’.
Så vil folk kanskje ikke våkne av de.
(For å si det sånn).
Og jeg trykte etterhvert på hjelp-knappen, (på selvbetjeningskassa).
Og ei nokså ung negerdame dukka opp.
Og hu lente seg mot der jeg stod.
Og trykte så, på en knapp, (en av 4-5 små ‘knapper’, som stod gjemt nederst på skjermen, må man vel si).
Og der stod det: ‘Ej bonuskund’.
Og den bortgjemte knappen, måtte man altså trykke på, før man fikk lov til å betale.
Og dette stod ikke midt på skjermen.
Nei, det stod på en ustrukturert måte, (må man vel si), nederst på skjermen.
(På noen slags bortgjemte/’lusete’ knapper, (på touch-skjermen).
For å si det sånn).
Og dette var etter at man hadde scannet inn varene.
Og så svart på, (mer midt på skjermen vel), angående hvor mange bæreposer man skulle kjøpe.
Og om man skulle betale med kort, vel.
(Noe sånt).
Så dette selvbetjeningskasse-systemet, (til Hemköp), var ikke laget, på en sånn måte, at det ble intuitivt/brukervennlig, (vil jeg si).
Jeg husker at jeg spurte negerdama, (da hu dukka opp), om problemet var, at jeg hadde norsk Visa-kort.
Så jeg hadde slått inn koden, osv.
Men det burde ikke kortautomaten ha latt meg gjøre.
(Vil jeg si).
For alt til sin tid, liksom.
Men Hemköp synes visst, at det er bedre, med litt Bakvendtland, liksom.
(For å si det sånn).
Det burde ha kommet noen skjærende/falske/mutte toner kanskje, (fra kortautomaten), da jeg trykte inn koden, for tidlig.
(Vil jeg si).
Enten det, eller ikke noen toner i det hele tatt.
Men kortautomaten lagde noen ‘vanlige’ toner, når jeg trykte på den, (for tidlig), sånn som jeg husker det.
Og da er det ikke intuitivt og brukervennlig, (vil jeg si).
Så da blir det mer, som noe slags skrot, (som noen har hivd inn i butikken).
(Må man vel si).
Og jeg har også blogget om, i mange år.
At selvbetjeningskasser, er noe tvilsomme greier, når det gjelder det juridiske.
Her sitter kunden liksom, på butikk-folka sin side, av bordet/disken, (når de slår inn sine egne varer).
Så hvem har da ansvaret for feilslag, (som var en minst daglig hendelse, (vil jeg si), i norske butikker, da jeg jobba i dagligvarebransjen, fra 1988 til 2004).
Nei, det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 131.
Her er mer om dette:
PS 132.
Dette ‘russiske’ selvbetjeningskasse-systemet til Hemköp.
Det var som selvbetjeningskasse-systemet til Føtex i Vesterbrogade, i København.
For der også, har jeg ‘driti meg ut’, på en lignende måte.
(Et par ganger).
Og det kan muligens også ha vært, at systemet spurte om noe rart, på en ‘ikke-intuitiv’ måte, (på en bortgjemt plass på skjermen).
Så det var litt ‘merksnodig’, (må man vel si).
For jeg hadde ikke noe problem, med å bruke selvbetjeningskassene, på Føtex i Frederiksberg, (som liksom er Danmarks svar på Solna og Bærum, i og med at det er en kommune, som liksom er en del av København/hovedstaden).
(Sånn som jeg husker det).
Og heller ikke på Føtex i Frederikshavn hadde jeg noe problem med å bruke selvbetjeningskassa.
(Annet enn at det var en uhøvla kar, (som minna litt om Glenn Hesler kanskje).
Som stod der og skreik om, at jeg måtte scanne bæreposene.
Og bæreposer, de er det ikke ‘uniformt’/’universelt’ angående, hvordan man slår inn, i selvbetjeningskasser.
Hos mange kjeder, (som for eksempel hos Extra og Rema), så er det sånn, at man får opp et spørsmål, (noe grafikk), midt på skjermen cirka, når man er ferdig, med å scanne varene sine, angående hvor mange bæreposer man vil ha.
Så det at bæreposer absolutt må scannes inn.
Det er det vel bare Føtex, (i Frederikshavn/Danmark), som har, (må jeg si at det virker som).
Så da er det jo sånn, at man må si, at disse selvbetjeningskassene, er noe slags skrot.
Siden at man liksom må ta kurs, (hos hver enkelt kjede), for å bruke de.
(Siden at de alle har sine egne særegenheter, liksom.
Disse selvbetjeningskassene.
Hos de forskjellige kjedene).
Og hvis man da gjør en feil, (på grunn av at kjedene har ‘nerdete’/’keitete’/’russiske’ menyer/systemer).
Så må man ta imot forsterkning/kjeft/skyllebøtter, fra lugubre ‘Stasi-folk’, (som står sånn ‘kuk-i-ræv’ bak en liksom, og overvåker en), osv.
(For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 133.
Det var også sånn.
At jeg ikke hadde noe problem, da jeg brukte selvbetjeningskassa, til ICA Kvantum Mall of Scandinavia, (på lørdagen).
Og heller ikke, da jeg brukte selvbetjeningskassa, til Coop Centralen, (seinere på mandagen).
Så her er det visst sånn, at enkelte kjeder, (som Hemköp), har mer ‘bruker-uvennlige’/’russiske’ systemer/menyer, enn andre, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 134.
Når det gjelder Cuba Cola, så er visst den, fra 1953, (ifølge Wikipedia).
Mens den kommunistiske revolusjonen, på Cuba, vel var, noen år seinere, (også ifølge Wikipedia).
Så rundt midten av 50-tallet, så forbant folk kanskje Cuba mer med luksus og ‘New World’, enn med kommunisme og Castro, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Og det samme er visst tilfelle, med den norske sjokoladen Cuba.
At den også ble lansert, før den kommunistiske revolusjonen, på Cuba, (for å si det sånn).
(Ifølge Wikipedia).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 135.
Bussen min tilbake til Norge.
Den gikk klokka 21.35.
(Jeg ville ikke ta en tidlig buss, i tilfelle at jeg ikke fant ICA sitt hovedkontor, med en gang.
For da måtte jeg kanskje ha dratt tilbake til Norge, uten å rekke å dra innom ICA sitt hovedkontor, (for å få mine viktige papirer).
Siden at jeg ikke er så kjent i Stockholm.
Og de bussene som gikk på ettermiddagen, var litt for dyre, for mitt budsjett.
Sånn som jeg husker det).
Og derfor stakk jeg innom Systembolaget, da jeg tilfeldigvis gikk forbi den butikken, (inne på Mall of Scandinavia).
Og der fant jeg, den vodkaen, som jeg kjøpte, på Systembolaget, på Nordstan-senteret, i Gøteborg, to dager etter min fetter Tommy sitt bryllup, (i Fredrikstad, sommeren 2002), var det vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 136.
Her er mer om dette:
PS 137.
Men jeg hadde ikke råd til, å kjøpe, den vodkaen, (på bildet ovenfor).
Jeg skulle bare sjekke prisen.
Jeg husket det som, at den vodkaen, (som var i 0.35 liters flasker), var mye billigere, enn 0.35 liters flasker, med Absolutt.
Men Kosenkorva-vodkaen var vel bare en tier billigere, (i ‘våre dager’), mener jeg å huske.
(Noe sånt).
For da jeg vokste opp på Bergeråsen, (på 70/80-tallet).
Så sa min kamerater, (det var vel Carl Fredrik Fallan), at Koskenkorva, Finlandia og Smirnoff, var bra vodka/sprit-slag.
Men da hadde ingen hørt om Absolut.
(For denne svenske vodkaen ble vel lansert seinere, (i Norge).
De ble lansert globalt i 1979, (stod det på Wikipedia).
Men den var nok ikke kjent, (i Norge/på Bergeråsen), før flere år seinere, (etter at Carl ‘babla’ om vodka-merker, i min leilighet i Leirfaret, på Bergeråsen), hvis jeg skulle tippe.
Noe sånt.
Så for meg, så er Absout, noe som ‘grønnskollinger’/’drittunger’ drikker, liksom.
For å si det sånn.
Siden at mine Bergeråsen-kamerater, ikke hadde hørt om Absolut, (siden at den kom etter de andre merkene), på den tida, som vi prata, om vodka/sprit, (på begynnelsen av 80-tallet).
Uten at jeg vet hvorfor Carl begynte å prate om vodka-merker.
Det var litt sånn utafor sammenhengen, liksom.
(Må man vel si).
Men han var kanskje sur, fordi at min far og hans yngre bror Håkon, dreiv og lagde hjemmebrent, (som de solgte på Bergeråsen vel, gjennom Erik Furuheim osv. muligens), i kjelleren, til min farmors hus, på Sand.
Da fikk jeg også mye mer klinkekuler, (som jeg hadde oppi en av min fars vinsett-bokser), enn de andre ungene.
For min far og Håkon kjøpte klinkekuler på Hurumlandet/Holmsbu/Støa(?).
Og helte disse, oppi hjemmebrent-apparatet.
Og så fikk jeg disse klinkekulene, når de innimellom ble bytta ut, da.
Av en eller annen grunn.
Så da ble kanskje de andre Bergeråsen-ungene misunnelige.
Og jeg pleide også å få cola, (når min far handla mat på vei hjem fra slekts-fabrikken), som jeg dro med meg, når jeg skulle klinke, (med de andre ungene, muligens mest Øvre-gutter), ved Berger skole.
Og da tagg de andre gutta, om å få slunken, (når jeg hadde med cola), husker jeg.
Så de var kanskje litt misunnelige, da.
Noe sånt).
Men jeg tenkte vel da, (i 2002, i Gøteborg), at hvis Koskenkorva er bra.
Hvorfor da betale mer for Absolut, (som liksom er for ‘grønnskollinger’/’drittunger’).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 138.
Da jeg gikk mot kassene/utgangen, (etter å ha kikka litt, på Systembolaget).
Så var det en varestabler, som ‘elga’ og lagde propp foran meg, (vil jeg si).
Og da jeg skulle gå ut av butikken.
(Etter å ha gått forbi varestableren.
På en eller annen måte).
Så var det sånn, at man kun kunne gå, gjennom kassene.
Og kun en kasse var åpen.
Og i den kassa-gangen, så stod det, ei middelaldrende/eldre brunette-kunde, og lagde propp.
Så jeg måtte stå og vente litt, til hu flytta seg til enden av kassa.
Og så gikk jeg ut kassa, og sa til kassadama, (ei ung blondine).
At jeg bare hadde sett litt på prisene, (for å se om det var billigere enn i Norge).
Og da begynte kassadama å mase om det var billigere.
Og jeg måtte svare noe om det.
(Det var egentlig ikke så lett.
For jeg har vel ikke handla på polet, siden jeg flytta til England, (høsten 2004).
For jeg har pleid å handle sprit på danskebåten, (og i England), osv.
Siden den tid, (høsten 2004).
Etter å ha bodd ti år i England, (hvor man kan handle billig sprit i matbutikkene), så får jeg litt bakoversveis av prisene på Vinmonopolet.
Må jeg si).
Og Systembolaget-blondina og jeg, ble enige om, at jeg heller fikk handle noe: ‘Nästa gång’, (som hu sa).
Så her må jeg si, at hu svenske kasssdama nesten reklamerte, for alkohol.
Man skulle kanskje tro at de på Systembolaget _ikke_ ville selge.
(Siden at de er til for at det skal være vanskelig for folk å få tak i sprit.
Siden at noen mener at det er skummelt med alkohol.
Eller noe lignende).
Så dette var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 139.
Etter dette, så gikk jeg innom en butikk til.
(Som jeg tilfeldigvis la merke til).
Dette var en Lindt sjokoladebutikk.
Og jeg spurte kassadama, (ei latino-dame som minna om ferskvareansvarlig Carolina fra Rimi Kalbakken, (hvor jeg jobba som butikksjef fra høsten 2000 til våren 2001)).
Om Lindt var et tysk firma.
Men de var sveitsiske, svarte latino-dama.
Og jeg spurte om de fikk inn mye marsipan til jul, osv.
(Noe latino-dama mente at de ikke fikk).
For da jeg studerte ved University of Sunderland, studieåret 2004/05.
Så nekta universitetet meg min egen leilighet.
(Selv om de hadde sendt meg skriv, om at man kunne få det).
Så jeg måtte bo samme med masse tyske/italienske/tyrkiske/spanske damer.
Samt en Iwo fra Tyskland, (med rumenske eller bulgarske foreldre vel).
Og da min søster Pia, (og hennes venninne Siv og deres to sønner), besøkte meg, i juleferien der.
(Noe som ble dumt, for da fikk jeg ikke ro til å jobbe med Final Year Project-oppgangen.
Som jeg ble litt forsinka med.
Grunnet at det tok litt tid å finne en ‘arbeidsgiver’).
Så sa Iwo, (mens Pia og jeg var i lounge-en, i bofelleskap-leiligheten, i et av University of Sunderland sine bolig-komplekser, (Jobling House/the Forge)).
At vi bare kunne spise, av en haug med Lindt-marsipan/julevarer.
Som han hadde fått i posten, fra sine foreldre, (som bodde i Tyskland).
Så jeg trodde at Lindt var et tysk firma.
For jeg var jo på sommerferie, hos tante Ellen, i Sveits, sommeren 1987.
Og da prata jeg og tante Ellen sin afrikanske partner Dieter, om at Toblerone-sjokolade var fra Sveits, (mens min lillesøster Pia, (som bare ville ligge og sole seg osv., denne ferien), hørte på vel).
Og Dieter mente også at det fantes et annet sjokolade-merke, som var bedre, enn Toblerone, (og som også var sveitsisk).
Og jeg har seinere lurt på om Dieter, (som sa at han hadde vært ‘beach-bum’ liksom, og derfor hadde blitt like god til å spille badminton, på keivhendt vis, som med høyrearmen).
Om han da mente Ritter Sport, (som jeg fikk inntrykk av at var sveitsisk, da jeg bodde i England, (de
‘gjemte’ seg kanskje litt i alpene eller noe, ovenfor britene), men som vel egentlig er tyske, ser jeg nå, på Wikipedia).Men det er mulig at han Dieter mente Lindt, da.
(Han var litt hemmelighetsfull.
Mener jeg å huske).
Og hvorfor ville noen rumenere i Tyskland sende sveitsisk sjokolade/marsipan, (det var flotte varer, la jeg merke til, (som lå i et av kjøkkenskapene, i bofelleskapet), men jeg spiste ikke noe av Iwo sine julegaver, i tilfelle det var noe lureri, (og baktanker fra Iwo), for egentlig er jeg en slags godtegris, må jeg innrømme).
Kanskje det var tante Ellen, (som da bodde som fraskilt med ungen(e) ute av redet i Sveits), som hadde sendt marsipanen.
Hm.
Og hvorfor ville ikke Iwo ha godteriet sitt, liksom.
Han hadde ei slags hore der, som het Dörte Gensow, fra tidligere Øst-Tyskland, og de sov sammen på Dörthe sitt rom, (så hu hadde ikke plass til stoler der, så hu satt alltid i stua/lounge-en).
Og de hadde muligens så mye sex, at Iwo syntes at mat/godteri osv., ble litt kjedelig.
Hva vet jeg).
Og siden at Lindt på Mall of Scandinavia ikke tar inn mye jule-varer/jule-marsipan.
Så er det mulig at jeg husker feil angående Iwo sine julegaver, (og at de ikke var fra Lindt, men fra et lignende tysk firma).
(Det var snakk om en kurv liksom, (eller eske), med flott/stilig innpakket julegodteri, i forskjellige varianter, som alle var laget av samme fabrikk/produsent.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 140.
Her er mer om dette:
PS 141.
Enda mer om dette:
PS 142.
Og enda mer om dette:
PS 143.
Her kan man se mer om, at ICA sitt ‘feilvendte’ hovedkontor, er et nesten nytt bygg:
PS 144.
Solna kommune/stad, er ikke så flinke, til å vedlikeholde, sine trafikklys osv., (må man vel si):
PS 145.
Gratisavisen Metro sliter litt, i Sverige, (kan det virke som):
PS 146.
Mer om at t-banen i Stockholm, (Tunellbanan), kjører hele døgnet i helgene, (noe for Ruter?):
PS 147.
Noen ‘rotasjonsporter’, på Tunellbanan, er åpne begge veier.
Noe som virker litt dumt/’mongo’/klamt/spesielt/upraktisk/’russisk’/kaos-aktig/blondt, (må man vel si).
For når man går opp eller ned fra t-banen.
Så ser man jo bare noe grønt, (siden at de også har rød merking, (på portene ved siden av), som betyr at man ikke har lov/mulighet til å bruke den porten).
(Hvis man ikke har bodd i Stockholm lenge, da.
Da har man kanskje forstått mer, av disse sære/lite brukervennlige ‘rotasjonsportene’.
For å si det sånn).
Og når jeg forstørrer bildet nedenfor, (i Microsoft Photos).
Så ser jeg, at det står, med liten skrift, at man liksom har vikeplikt, (det står: ‘Lämna företräde’/’Please give way’).
(Fra den siden som bildet er tatt fra.
Men ikke fra den andre siden, (ser jeg på et annet bilde)).
Men hva med å bare ha porter som kan åpnes en vei.
Det hadde kanskje vært smartere, (hvis jeg skulle tippe).
Ellers så må man nesten, gå kurs, for å ta t-banen der.
(For å si det sånn).
Så sånn er nesten det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 148.
Her er mer om dette:
PS 149.
Enda mer om dette:
PS 150.
På mandagen så var det ingen politibiler utafor McDonalds i Regjeringsgatan.
(Som natt til søndag).
Så jeg fikk endelig kjøpt mitt ‘Stockholm-måltid’, (fra sommeren 2017), nemlig dobbel quarterpounder-meny.
(Dette var en meny, som var standard, i Stockholm, (om natta), fikk jeg inntrykk av, fra plakater osv., den nevnte sommeren).
Men også på McDonalds, (som på Max, på Mall of Scandinavia, på lørdagen), svømte burgerne i fett.
Så det var muligens sånn at de tulla.
For sånn er det vel ikke ellers på McDonalds.
(Vil jeg si).
Ihvertfall så er det ikke sånn på Burger King.
For de har flammegrillede burgere, (som ikke svømmer i fett i en steikepanne).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 151.
Her er mer om dette:
PS 152.
Enda mer om dette:
PS 153.
Da jeg var på språkreise, med STS, til Brighton, sommeren 1985.
Så delte jeg rom med en svensk pojke, (som het Fredrik Axelsson), hos vertsfamilien, (hvor mannen var en liberal brite, (som leste the Guardian), og kona var fra India).
Og denne familien hadde minst to britisk/indiske unger, (som var en del yngre, enn den svenske gutten og meg).
Og muligens derfor, så var Fredrik Axelsson, lite hjemme.
Og da jeg dukket opp der, (en uke etter Fredrik Axelsson kanskje).
Så begynte han å dra med meg, inn i en svensk gjeng.
Og vi dro på McDonalds, (i Brighton sentrum), hvor jeg ikke hadde vært før.
Men der var vi flere ganger vel.
Og når jeg bestilte der, (mens svenskene ‘okkuperte’ et bord i andre etasje), så fikk jeg maten med en gang, (husker jeg).
(For de lagde maten, og la den, i en disk.
Sånn at den var klar, når folk bestilte.
Såkalt ‘fast food’).
Men nå har visst McDonalds bytta konsept.
For nå venter de visst, til at kundene, har bestilt.
Før de lager maten.
Og så må man vente i ti minutter kanskje, (på sitt måltid).
Mens da jeg først dro til McDonalds, (på midten av 80-tallet, i England).
Så måtte man ikke vente, et minutt engang.
Man fikk maten sin med en gang, (og behøvde ikke å gå ut av køen).
(For å si det sånn).
Så dette er ikke fremskritt, (vil jeg si).
Dette er dårskap/latskap, (fra ‘dritunger’/’grønnskollinger’/generasjon Y), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 154.
Her er mer om dette:
PS 155.
Det var også sånn, at man kunne se, hvor McDonalds-kokkene, satt sammen burgerne.
(Som på enkelte restauranter, som man kan se om, i forskjellige TV-programmer, (fra USA), osv.
For å si det sånn.
Hvis ikke dette på McDonalds Regjeringsgatan, var noe slags gateteater.
Hm).
Og de brukte ikke noen slags redskaper, (for eksempel noe lignende av pølseklyper), når de satt sammen burgerne.
De brukte bare fingerne/hendene.
(For å si det sånn).
Så det virka rimelig ekkelt/uhygenisk.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 156.
På varemagasinet Nordiska Kompaniet, (jeg synes ofte, at det er ekkelt, på doene, til McDonalds, (det lukter noen ganger barne-bæsj osv., som en gang i Bootle, i Liverpool, for noen år tilbake)).
Så kunne man se en forklaring, på harry-handel-ordet: ‘Rea’.
Det kommer visst fra: ‘Realisation’, (kan det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 157.
Her er mer om dette:
PS 158.
En dobbel quarterpounder-meny, (med stor cola og stor pommes frites), koster cirka 90 norske, (97 svenske), i Stockholm/Sverige, men i Oslo/Norge, så ville vel den samme menyen, ha kosta, bortimot det dobbelte.
(For å si det sånn).
Uten at jeg har prøvd å bestille, denne burgeren/menyen, i Norge, (eller i Danmark/England/Tyskland).
(Må jeg innrømme).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 159.
Her er mer om dette:
PS 160.
I Kungsträdgården, så var det, en nokså ung mor, (ei slank brunette, i 20/30-åra), som fikk sin lille sønn, til å pisse, (mot noen busker), rett foran meg.
Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 161.
Her er mer om dette:
PS 162.
Siden at det var lenge, til bussen gikk, (tilbake til Oslo), så gikk jeg for å se litt på båtene osv., og et bygg, som jeg trodde at antagelig var regjeringsbygget, (siden at jeg nettopp hadde spist i Regjeringsgatan, like ved), viste seg å være slottet, (har jeg også sjekket opp, på nettet, etter at jeg kom hjem):
PS 163.
Plutselig så gikk ei gammel kjærring, (med bikkje vel), rett foran meg, (hu gikk over gata virka det som), sånn at det ble fristende, å gå ut i sykkelfeltet.
(For hu dama var så treig.
For å si det sånn).
Men hvis jeg hadde gjort det, (noe som virka nokså naturlig å gjøre), så ville jeg ha blitt påkjørt, av en sykkel, som kom, i full fart.
Så dette var muligens noe slags gateteater/mordforsøk, (kunne det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 164.
Her er mer om dette:
PS 165.
Mens jeg gikk langs ‘kaia’ bortover, så så jeg, at de hadde, en ferje, som man kunne bruke t-bane-billetten på.
Og da hoppa jeg på den ferja.
For jeg så etter butikker, å kjøpe mer kildevann i.
Og jeg så ikke antydning, til noen matbutikker, rundt slottet (les: Regjeringsbygget), i Gamla Stan.
Så jeg tenkte at de hadde kanskje noen matbutikker, i Djurgården.
(Hvor ferja gikk til).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 166.
Her er mer om dette:
PS 167.
Det var også sånn.
At den ‘rotasjonsporten’, som var, nærmest plakaten i PS-et ovenfor.
Den var i ustand.
Noe man ikke så, med en gang.
Og da måtte man liksom smette gjennom, en annen rotasjonsport, (som var litt nærmere billett-luka).
Og det var litt ekkelt/klamt.
For ved den rotasjonsporten, så stod det, en del ‘propp-folk’, (for å si det sånn).
Så dette ble som noe ekkelt/klamt, (må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 168.
Stockholm sine ‘danskebåter’ går til Finland:
PS 169.
Her er mer om dette:
PS 170.
Viking Cinderella går visst til Åland, (så jeg nå, på Wikipeida).
Men de har også ferjer, som går, til Helsinki, osv.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
For det første året jeg bodde/studerte i Oslo.
(Studieåret 1989/90).
Så fikk jeg et postkort, til min studenthybel, på Abildsø, (var det vel).
Og det var fra Stockholm.
Og det var fra ei finsk dame, (Sari Arokivi), som jeg hadde møtt, i Brighton, sommeren før.
Og hu hadde da, dratt med en ‘danskebåt’, fra Finland til Stockholm, (sånn som jeg forstod det).
(Det er mulig, at hu var med på, noe slags finsk svar, på russetida.
Noe sånt).
Men hvorfor hu sendte meg postkort fra Stockholm, (og ikke brev fra Finland).
Det lurte jeg litt på.
(Må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 171.
Etter noen minutter, så dukka det opp, et tivoli, utafor ferja.
Og på 80-tallet, så spilte jeg fotball, (i 5-6 sesonger), på Berger IL.
(Fra og med knøtte-lag til og med gutte-lag).
Og mens jeg gikk på Svelvik ungdomsskole, (hvor jeg gikk fra høsten 1983 til våren 1986).
Så dro vi, en høst, (var det vel), på fotballtur, til Floda/Gøteborg.
Og den andre dagen, (var det vel), så skulle vi, på Liseberg, (etter å ha først spilt en fotballkamp, mot et litt yngre Floda BOIF-lag, som lagleder Tov Egil Skjesbek, (som jeg trodde at het Tor Egil), kjente treneren til).
Og da sa Tov Egil Skjelsbek, (i den forbindelse), at vi skulle, på Gröna Lund.
Og det var det tivoliet, som dukka opp, utafor ferja.
Og det tivoliet hadde jeg aldri hørt om, på 80-tallet.
(Men faren min hadde dratt med min lillesøster Pia, sin partner/samboer Haldis Humblen og meg, til Liseberg/Gøteborg, sommeren før).
Så da skjønte jeg ikke noe, (da Skjelsbek sa Gröna Lund).
Men Skjelsbek må ha vært mye på ferie, i Sverige.
Ikke bare kjente han folk som var fotball-trenere i Gøteborg/Floda.
Men han må antagelig også ha vært en del i Stockholm, (siden at han kalte Liseberg for Gröna Lund).
Men så var jo Tov Egil Skjesbek, i 40-åra, (eller noe sånt), på 80-tallet.
Så det var kanskje ikke så rart, hvis han hadde vært en del i Sverige, (og blanda de svenske fornøyelsesparkene litt).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 172.
Her er mer om dette:
PS 173.
Enda mer om dette:
PS 174.
Utafor et vikingmuseum.
Så var det noe lignende, av utafor McDonalds Regjeringsgatan, natt til søndag.
(Noe man kan se mer om, i PS 85).
En ambulanse stod utafor.
Og ei eldre dame, (som antagelig hadde fått et illebefinnende), ble eskortert ut, (av noen ‘ambulanse-folk’).
(På mer eller mindre teatralsk/’russisk’ vis.
Eller hva man skal si).
Så jeg fikk ikke kikket i inngangspartiet engang, (på det museet), for å si det sånn.
Og det var også mange andre museer, i nærheten.
Blant annet Vasamuseet, hvor man kan se et skip, (et krigsskip vel), som sank, etter bare noen få meter, på sin jomfrutur, for mange hundre år siden.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 175.
Her er mer om dette:
PS 176.
Enda mer om dette:
PS 177.
I bydelen Djurgården, så var det heller ikke noen matbutikker, (såvidt jeg kunne se), så jeg måtte ta en trikk tilbake til T-Centralen, (for å kjøpe kildevann).
Og på den trikken, så var det noen ekle negerunger, som ‘elga’ på meg, (utenom holdeplassene), og som skulle sitte ved siden av meg, (der jeg satt, helt innerst på trikken), og som snakka ‘Queen’s English’.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 178.
Her er mer om dette:
PS 179.
De olabuksene mine ovenfor.
Det er forresten de jeg kjøpte, på Dressmann i Gøteborg, i januar 2018.
Og Dressmann i Norge, har slutta, med vanlige olabukser.
De har bare damebukser nå, (må jeg si).
Enten er det ‘slim-fit’.
Ellers så er det ‘stretch’.
(Noe jeg blogga om mange ganger tidligere).
Og min H&M-bukser har merkelige/ekle striper på seg.
Og ICA Maxi Gøteborg, var utsolgt for min størrelse, (selv om de hadde plenty av de andre størrelsene), av olabukser, i januar 2018.
Den buksa jeg har på meg på bildet ovenfor, (som jeg går mest med for tida, for den fra H&M har merkelige/stygge striper, og den ‘heterofile’ olabuksa mi, fra Dressmann, fra 2015, (som de slutta med, noen måneder/år seinere), den er ikke hel, den har hull i baklomma og slitte/fillete buksebein osv.).
Den jeg har på meg på bildet, den er ikke stretch, og den var i ‘regular’ størrelse, (og uten slim fit), sånn som jeg husker det.
Men fargen på buksa, er kanskje litt rar, (og den er kanskje litt trang, selv om Levis 501 vel også er like trang, men Levis-buksene har kanskje tjukkere stoff).
Men det er vanskelig å få tak i ‘heterofile’ olabukser i min størrelse, (vil jeg si).
Jeg pleide å kjøpe de på Føtex, (i Danmark), men noen måneder seinere, så begynte de, å kun selge ‘homofile’ olabukser, (eller cowboybukser, som de sier i Danmark), husker jeg.
(På samme måte som Dressmann, (som også nå kun selger ‘homofile’ olabukser).
Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 180.
På Coop Centralen så la jeg tilfeldigvis merke til, (da jeg skulle se etter en ledig selvbetjeningskasse), at noen engelsk-språklige folk, ikke betalte, for varene sine.
Og ei Coop-dame la merke til dette, (så jeg), men hu gjorde ikke noe, (virka det som).
(Hu bare trykte ut en kvittering, (og gikk så rolig tilbake inn i butikken, istedet for å løpe etter tyvene, (eller slå alarm)).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 181.
Her er mer om dette:
PS 182.
Enda mer om dette:
PS 183.
Og enda mer om dette:
PS 184.
Jeg skulle tilbake til Djurgården, (for å drikke kildevann og spise potetgull, (som jeg også kjøpte)), for de hadde en stor park der.
(For det var fortsatt mange timer, til at bussen, (tilbake til Norge), gikk.
Og midt i sentrum, (rundt Sergels Torg osv.).
Så er det muligens litt, som utafor Oslo S.
At man ikke kan sette seg ned, (selv om det er ganske vanlig), uten å bli plaga, av tiggere/narkomane, osv.
(Noe sånt).
Og Kungsträgården, med pissende unger osv., var ikke noe blivende sted.
Må jeg si).
Og på veien, så så jeg, at hu blondina, (på bildet nedenfor).
(Som var i lag med han butikk-tyven, (med trillekoffert)).
Klarte å ‘kveme’ seg inn, på t-banen, (forbi en ‘SL-svarting’, som slapp henne inn en port, kunne det se ut som).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 185.
Her er mer om dette:
PS 186.
Enda mer om dette:
PS 187.
Og enda mer om dette:
PS 188.
Og enda enda mer om dette:
PS 189.
Biologisk museum, var bygget i dragestil, (så det bygget er muligens litt norsk-inspirert):
PS 190.
Da det var cirka halvannen time, til Oslo-bussen gikk.
Så tok jeg trikken tilbake til ‘terminal-jungelen’.
Og jeg stilte meg, ved siden av døra, (sånn at folk kunne gå ut).
(Sånn som jeg pleier å stå.
Når jeg skal på t-banen, for eksempel, (når det er mange som skal av), i Oslo).
Men nei.
Det var en bøling, med unge innvandrer-gutter, som absolutt da, skulle gå, fra den ene vogna til den andre.
Så de skulle absolutt gå, langs trikken, (hvor jeg stod).
Så det var jo som noe slags gateteater, (eller noe lignende).
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 191.
Her er mer om dette:
PS 192.
Det var også en episode, da jeg skulle gå på trikken, (til Djurgården), etter å ha handla på Coop.
(Var det vel).
En engelsk-talende dame så unnskyld, (da hu og en annen voksen gikk av trikken seint).
Og de hadde også to unger, som brukte kjempelang tid, på å komme seg av trikken.
Så det var jo som noe teatralsk, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 193.
Etter å ha gått av trikken, (for å dra tilbake til Oslo, med bussen).
Så dro jeg innom Hemköp på Åhlens, (blir det vel), for å handle enda mer kildevann.
(Siden at bussturen til Oslo, tar cirka åtte timer.
For å si det sånn).
Og da jeg gikk ut derfra, så var det en episode, på Sergels Torg, (heter det vel).
En politibil, kjørte inn på torget, akkurat da jeg gikk ut av senteret.
Og politifolka gikk bort, til en bøling, på noe sånt som 40-50 unge innvandrer-menn vel, som satt, rundt torget.
(Så det var jo som å være, i Karachi eller Kabul, (eller noe lignende).
Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 194.
Her er mer om dette:
PS 195.
Mens jeg satt og venta, på Oslo-bussen.
Så var det, to negerunger, som gikk bort, og snuste på meg, (for å si det sånn).
(Selv om jeg satt meg litt unna bermen.
For å si det sånn).
Og forrige gang jeg var i Stockholm, (sommeren 2017).
Så var det også, kjempemange negre, på bussen tilbake til Oslo, (på mandagen).
(De gjorde nesten opprør, (mot et eller annet), i Karlstad, (de nevnte negrene), på den bussturen).
Noe jeg vel har blogga om).
Og på bussen så satt det seg, en neger, ved siden av meg.
Og to negerunger, (muligens hans døtre), satt på setet bak.
Og de maste mye på faren, (på fransk vel).
Og da dulta negeren inni meg, (mens han prata med døtrene sine).
Og plutselig så la jeg merke til at negeren hadde flytta seg.
(Jeg hørte på musikk).
Og så satt det en kjempeliten negerjente der, (nesten som hu yngste i Cosby Show, bare enda mindre).
Og plutselig så måtte jeg ta av meg walkman-en.
(Jeg satt mobilen på lading.
I den mørke nattbussen).
For han nevnte negeren, (som da satt bak meg), hadde dytta til meg, i bakhue.
Men jeg hørte på musikk.
Så jeg fikk ikke sagt noe.
Men jeg skrudde av walkman-en/smart-telefonen, da.
Og satt den mobilen på lading.
Selv om det fortsatt var en del batteri igjen, på den mobilen.
Og mens jeg lyste med min ‘vanlige’ mobil, (som ikke har walkman-funksjon, men derimot lommelykt-funksjon, blant annet).
(For å koble til mobil-laderen).
Så lyste hu negerjenta også, med sin mobil, (kunne det virke som).
(Hu hadde en smart-telefon, som hu muligens hadde bredbånd på, (eller det var vel Wifi på bussen).
Hvis ikke hu spilte et app-spill, (for unger).
Noe sånt).
Så det var kanskje litt ‘merksnodig’, (må man vel si).
Men disse negerne, gikk av, før bussen var i Norge.
Så det var som en velsignelse, (som de kristne sier).
Å slippe å få flere slag i huet, osv.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 196.
Her er mer om dette:
PS 197.
Det var også sånn, da jeg skulle gå på bussen.
At jeg rakte fram billetten, (som jeg hadde printa ut hjemme, på fredagen).
Men sjåføren scannet ikke arket, (som hadde en sånn QR-kode, heter det vel), mens jeg holdt arket, (som sjåføren på lørdagen gjorde det, når det gjaldt meg og også flere folk vel).
Neida, sjåføren tok arket fra meg, på en homo måte, (må jeg si).
For i samme bevegelse, (som han tok arket fra meg), så følte han også på armen min, med en fingertupp.
(For å si det sånn).
Så det var rimelig ekkelt.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 198.
Det var også sånn, at buss-sjåføren, begynte å ‘gnåle’, om jeg hadde noe bagasje.
(Som skulle ligge, der koffertene ble lagt.
Fra utsida av bussen).
Men han måtte vel ha sett, at jeg kun hadde, en sportsbag.
Og han sjåføren på lørdagen, (på bussen til Stockholm), maste ikke, på en lignende måte.
Så den sjåføren, som kjørte til Oslo, var helt jævlig, (med sin gnåling og homse-aktige oppførsel), må jeg si.
(Og det var også sånn, at begge sjåførene.
De snakka først svensk.
Men etter at de hadde scanna billetten, osv.
Så bytta de til engelsk.
Og så sa de: ‘Row nine and back’, (eller noe lignende).
Så det var litt ‘merksnodig’.
Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 199.
Galleri Oslo-vekteren, som skulle åpne senteret, (på tirsdagen), hadde forsovet seg, (kunne det virke som), hvis ikke det var det, at han hele tida skulle be til Mekka liksom, (og at han derfor ble litt forsinka):
PS 200.Aftenposten.no hadde en artikkel, noen dager etter at jeg kom hjem fra Stockholm.
Om at man kunne reise med tog til Stockholm, (på første klasse), for 300 kroner.
Men da tror jeg at de må ha bestilt et år i forveien, eller noe.
For jeg sjekka det tog-nettstedet, (til SJ), før jeg reiste.
Og jeg hadde ikke råd til å ta toget.
Da hadde jeg nok ikke hatt så mye penger til mat, (for å si det sånn).
Så den tog-prisen til Aftenposten, høres litt rar ut, (må jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 201.
Her er mer om dette:
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
-
Mer fra Norge
På mandag i forrige uke, (8. juli), så dro jeg til Ensjø, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
De norske jordbærbodene har ikke foretaksnavn, (som de tyske):
PS 2.
Rimi Langhus, (hvor jeg jobba som butikksjef, fra 2001 til 2002, og som låseansvarlig, (ved siden av HiO IU-studier), fra 2003 til 2004).
Der hadde vi jo, (som jeg har blogga om tidligere), ei vietnamesisk jente utafor, som solgte jordbær, (omtrent som på bildet ovenfor).
(Sommeren 2003, var det vel muligens.
Noe sånt).
Og hu hadde ikke noe foretaksnavn, (som de tyske jordbærbodene).
Så noen folk, har kanskje trodd, at hu vietnamesiske jordbær-jenta jobba på vegne av Rimi.
Men hu jobba, for et eget foretak.
Som hadde spurt butikksjef Thomas Bruun, (hvis ikke dette jordbær-salget var sommeren 2004, da var isåfall butikksjef Stian Eriksen som hadde gitt tilatelse), om å få selge jordbær utafor butikken.
(Noe sånt).
Men det skjønte kanskje ikke kundene.
Og så har de kanskje trodd, at hu vietnamesiske, var dattera, til en av Rimi-medarbeiderne, (for eksempel).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Narvesen, (eller om det er Extra), bruker visst t-bane-stasjonen, (på Bekkestua), som lager, for kaffe-maskiner, (kunne det se ut som at det var):
PS 4.
På Ensjø t-banestasjon, så hadde de noen informasjons-skilter, som var dumt satt opp, (må man vel si), for det stod om at t-bane-utgangen var sperret.
Og det er en ting.
Men denne informasjonen stod ved den enden av t-bane-stasjonen som ikke var sperret.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Enda mer om dette:
PS 7.
Det kan visst være helsefarlig å handle på Ensjø nå:
PS 8.
Disse er oftere i ustand, enn de gammeldagse stemplingsautomatene, (fra 80/90-tallet), kan det virke som:
PS 9.
Dette skiltet står også, ved feil ende, av t-banestasjonen, (må man vel si):
PS 10.
Kiwi Ensjø har visst en vanlig søppelkasse, ved flaskeautomaten, (i tillegg til de ‘nymoderne’/uhygieniske lukene):
PS 11.
Noen breiale kunder, lagde en slags ‘Berlinmur-propp’, midt i butikken:
PS 12.
Enda mer om dette:
PS 13.
Det ser også ut som, at det ligger, noen brødskiver, på gulvet, (på bildet i PS 11).
Og det er vel en uting, (å kaste mat), må man vel si.
Og hvor hygienisk er det, å bruke, de brød-oppskjærings-maskinene.
Det kan man kanskje lure på, (for å si det sånn).
For hvordan ‘kniv-systemet’, inni brød-oppskjærings-maskinene blir vasket.
Det kan man vel også lure på.
Og husker butikken å rengjøre ‘innmaten’, i disse maskinene, hver dag, (for eksempel).
Hm.
Det kan man nok lure på, (det og).
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her har visst Kiwi glemt å henge opp pris-plakat, (for Eldorado Barmix).
(La jeg tilfeldigvis merke til).
Hvis man ikke har pris-plakat(er), så selger varene mindre, (lærte jeg, som Rimi-leder, (noe jeg jobba som fra 1994 til 2004)).
Og det finnes vel også, en regel/lov, som sier, at man skal opplyse, om prisen på varene.
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Her er mer om dette:
PS 16.
Enda mer om dette:
PS 17.
Det å ha en søppelbøtte, der hvor folk står og pakker varer, må vel muligens sies å være, litt uhygienisk, (av Kiwi):
PS 18.
Rema Ensjø har fjernet sine ‘Vinland-handlevogner’, (som bare stod og støva ned), men ‘handlevogn-gjerdet’ står der fortsatt, uten noen funksjon, (må man vel si), og da virker det sånn halvveis, (på tross av at denne butikken er Rema sin test-butikk og har samme adresse som Rema/Gladengen Drift sitt hovedkontor):
PS 19.
Ei voksen/middelaldrende Rema-dame, (som så litt sliten/herja ut), kasta masse papp, ned på gulvet.
I Rimi så ville vi ikke kasta papp på gulvet.
Men vi ville ha lagt pappen, oppi handlevogner eller containere, (for å si det sånn).
Så Rema er nok den mest ‘harry-e’, av dagligvarekjedene, (kan det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Her er mer om dette:
PS 21.
Det er fremdeles ‘bakvendtland’ nederst i juice-hylla/reolen, for appelsinjuice selger mer enn eplejuice, mener jeg å huske, fra da jeg jobba som Rimi-leder, (noe jeg jobba som fra 1994 til 2004):
PS 22.
Dette, (å ha billig dopapir på paller), hadde kanskje vært en ide, for ‘utsolgt-værstingene’ Rema Universitetsgata, Rema Parkveien og Rema Sporveisgata:
PS 23.
Mens jeg var i kassa, (for å betale).
Så var det sånn, at det plutselig dukka opp, en liten rumensk boms der, (eller noe lignende), med Rema-uniform, kroket rygg og svarte/stygge/snus-fargede tenner.
(Som dytta, en stabel handlekuver, gjennom kassa-gangen, (like ved der jeg stod, og pakka varer).
For å si det sånn).
Så dette var muligens noe slags gateteater, (eller noe lignende), hvis jeg skulle tippe.
(Noe sånt).
For butikksjefen/franchise-tageren der, er visst kroat, (eller noe lignende).
Så hvis de ansetter noe annet enn kroater eller nordmenn/østlendinger.
Så er det vel muligens noe tull, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Og denne rumeneren hadde så dårlig/slapp holdning/rygg, (og hadde så stygge tenner).
At man skulle ikke tro, at han hadde jobba, et eneste realt dagsverk, (i butikk), for å si det sånn.
(Noe sånt).
Så dette virka litt ‘merksnodig’.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Her er mer om dette:
PS 25.
Etter den episoden da den rumenske Rema-medarbeideren/lederen liksom sank sammen/mista holdningen sin.
Så var det sånn, at det var enda en episode der, (må man vel si).
En kunde, (som bare kjøpte fire esker med tilbuds-iskrem-pinner).
Han kalte kassamannen for Kristian.
Og begynte så, å prate kameratslig til han.
Og på Matland/OBS Triaden, så sa de, at hvis det dukka opp noen vi kjente, i kassa.
Så skulle vi rope på en leder, (som skulle slå inn varene).
For det var ikke lov å ekspedere folk man kjente.
Men jeg ropte aldri sånn.
Selv om adoptivforeldra, (Reidun og Kai), til min tremenning Øystein ‘adoptert fra Korea’ Andersen, pleide å handle, i kassa mi, en del ganger.
For det å huske, at man da skal rope på en leder.
Det er ikke så lett.
Og det er vel også det, at da ville kanskje disse, (Reidun og Kai), ha blitt fornærma, (og lurt på hva som foregikk), hvis jeg hadde gått ut av kassa.
Så dette med å rope på en leder, (for å slå inn varene til folk man kjenner).
Da må man kanskje granske trynene, til hele køen, ‘hele tida’.
Og når jeg da var fra et annet sted, (Berger/Strømm), enn Lørenskog/Romerike.
Så var jeg ikke vant med, at jeg kjente, de som handla der.
(På Matland/OBS Triaden).
Og hvis det da plutselig dukker opp noen man kjenner.
Så må man kanskje helst rope, på en leder, en stund før disse kommer til kassa.
Sånn at man kan snakke med lederen, (og forklare situasjonen), uten at disse man kjenner, hører hva som blir sagt, (for å si det sånn).
Men Matland/OBS Triaden, ble delvis sponsa/subsidiert, av Lørenskog kommune/Triaden-senteret, (som ville ha et stort hypermarked i underetasjen der), har jeg funnet ut i ettertid.
Så derfor var det ikke lange køer der, (unntatt i helgene).
(For vi skulle ha kjempebra bemanning i kassene, da.
Noe sånt).
Og derfor var det sånn, at Reidun og Kai dukka opp, (de handla vel i kassa mi en håndfull ganger), som lyn fra klar himmel, liksom.
(Noe sånt).
Og jeg ble da litt sur på disse.
For jeg hadde jo sett Kai Andersen, (min fars kusine Reidun sin ektemann), med en ung neger, (og svetteperler i panna), på ‘landstedet’ deres, på Sand/Bergeråsen/Strømm/Berger.
Så jeg ville egentlig ikke ha noe med Kai å gjøre, (etter det).
Samtidig så tagg Øystein, (Kai sin adoptivsønn), om at jeg måtte besøke han mye, (dette var inne på Oslo City, hvor jeg tilfeldigvis møtte Øystein, en gang, studieåret 1989/90).
Så dette med å rope på en leder, når det dukker opp folk man kjenner, i kassa.
Det er kanskje ikke så lett.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Denne butikken, har visst et slags ‘mongo-system’, for handlevognene.
For da jeg skulle prøve å sette tilbake handlevogna mi, (som var av plast, og ikke av den nevnte ‘Vinland-typen’, (som jeg har blogget om tidligere)).
Så passet ikke denne handlevogna.
Men den passet, i raden ved siden av.
Så denne butikken, har tydeligvis to forskjellige typer plast-handlevogner, som nesten er helt like, (men som ikke passer sammen).
Så det er jo rimelig idiotisk, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Her er mer om dette:
PS 28.
Enda mer om dette:
PS 29.
Ringnes har visst sitt eget fabrikkutsalg, på Ensjø.
Og jeg er litt skeptisk til fabrikkutsalg, (og jeg drikker ikke så mye Ringnes-varer for tida, med min lave kjøpekraft, som sosial-klient).
For da jeg bodde i Fairfield, (hvor jeg bodde, fra januar til mai, i 2012), i Liverpool.
Så var jeg nesten nabo, med den godterifabrikken, (Tangerine), som lager det kjente Taveners-godteriet.
Og jeg hadde jo en nettbutikk, (Posegodt), som jeg startet, (under navnet Godtebutikken.net), i 2010.
Og jeg prøvde da, å ta inn, en del varer, fra dette fabrikkutsalget, hos min nettbutikk, (noe jeg skrev om på Godtebutikken.net sin Facebook-side).
Og da jeg etterhvert flytta, til Walton igjen, (en annen Liverpool-bydel), i mai 2012.
Så fortsatte jeg å selge enkelte varer, fra Tangerine sitt fabrikk-utsalg.
Og da gikk jeg bare, innom dette fabrikkutsalget, når jeg likevel skulle ut, på min daglige handlerunde.
(Selv om det tok en drøy halvtime vel, å gå, (forbi Anfield osv.), til denne butikken.
For å si det sånn).
Og de siste gangene, som jeg handla, på dette fabrikkutsalget.
Så hadde de slutta med bæreposer, osv.
Så det var jo bare tull der, (må man vel si).
(Og de solgte også varer med dårlig dato, til redusert pris.
Noe som virka litt lugubert.
Må man vel si).
Så jeg måtte til slutt ta ut de Taveners-varene, som kun fabrikkutsalget solgte, av min nettbutikk sitt sortiment.
For de hadde så dårlig kundeservice, på dette nevnte fabrikkutsalget, da.
(For å si det sånn).
Så derfor ville jeg kanskje ikke ha handla, på Ringnes sitt fabrikkutsalg, (selv om jeg hadde hatt bil og bedre råd).
Og at produsenter, (som Ringnes og Tangerine), har sine egne butikker.
Da mister de vel spesialiseringen sin litt.
På samme måte som butikker, som har egne merkevarer/fabrikker.
Så det er nesten sånn, at man lengter tilbake til 70-tallet.
Da var tilstanden i dagligvarebransjen, mer sunn, (før butikkjedene fikk egne merkevarer og integrert distribusjonsledd), må man vel si.
(Også hvis man har Adam Smith sine økonomiske teorier, om det frie markedet osv., i bakhodet.
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
Her er mer om dette:
-
Mer fra Europa
Etter å ha vært på Nav i Sandvika, på torsdag 20. juni.
(Noe jeg blogget om her:
https://johncons-blogg.a2hosted.com/2019/06/mer-fra-europa_30.html).
Så dro jeg tilbake til Oslo igjen, (for å dra med Kiel-ferja).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
I ‘våre dager’ så har togvognene, ofte en slags ‘klappsete-patent’, ved utgangsdørene.
Men de har liksom glemt, å gjøre plass, til disse klappsetene.
Så når folk/konduktører, går av og på toget.
Så blir man skikkelig skvisa, hvis man sitter, på disse klappsetene.
(Må man vel si).
Og man får liksom, uønsket nærkontakt, (av tredje grad, og det som er), med masse fremmede mennesker.
(For å si det sånn).
Så her må jeg si skjerpings, til NSB/Vy.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Enda mer om dette:
PS 4.
Siden at de har så mange ‘gateteater-svartinger’, (hvis det er lov å si), på Nav.
Så syntes jeg, at det ble klamt/ekkelt, å gå på do der.
Men jeg huska, at de har do, på Nasjonalbiblioteket, (som er på veien til Hjortneskaia).
Så jeg gikk innom der.
Men der var det også gateteater, (virka det som).
En nordmann begynte da å ‘elge’, på vei inn til dassen.
Og jeg lot han gå før, (for at han ikke skulle gå sånn ‘kuk i ræv’, (og sprenge meg), liksom).
(Noe sånt).
Og inne på do, så stod nordmannen, og pissa.
Og jeg tenkte da, at jeg går inn på et toalett-avlukke.
For da slapp det, å bli, så klamt.
Men en gubbe gikk ut av do, (var det vel).
Ihvertfall så lukta det, så vondt, fra den ledige dassen, at det ikke gikk an, å være innpå der.
Og fra den andre dassen, så kom det veldig rare lyder.
Så jeg måtte bruke et pissoar, jeg og.
Og ‘elge-nordmannen’ bare stod der, hele tida, uten å pisse, (virka det som).
Så dette var nok noe slags ‘gateteater-bonanza-greier’, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Lista ligger visst ikke så høyt, når det gjelder oppførsel/fremtreden, på Nasjonalbiblioteket, for tida:
PS 6.
Heia Norge:
PS 7.
Etter å ha gått forbi det norske kvinnelandslaget i aerobic, (eller hva de kan ha vært), så måtte jeg gå ekstra langt ned, i Observatoriegata, (på vei til Kiwi Solli Plass), for en slags ‘Holmlia-gjeng’, (eller noe lignende), liksom glei ned gata, i rykk og napp, (som noe slags slim, eller noe lignende), så jeg måtte gå en slags omvei, for å liksom prøve å komme rundt denne gjengen:
PS 8.
På Kiwi Solli Plass, så stod det, noen helt merkelige meldinger, på kort-automaten, (da jeg skulle betale).
Og kassamannen, (i 30/40-åra muligens).
Han sa noe ‘generelt pisspreik’, (kunne det virke som), da jeg klagde.
Han sa at de som de hadde ringt til, ikke hadde dukka opp der, for å fikse feilen.
Men da stenger man vel den kassa, (som det så ut som, at kort-automaten til, var hacket, av russiske hackere liksom), må man vel si.
Men, neida.
Dette hadde ikke Kiwi vett til å gjøre, (virka det som).
Så jeg sa på fleip, at kanskje de hadde tatt sommerferie, og at de kom for å fikse det, til høsten.
Og det tullet våknet ikke Kiwi-kassamannen av.
(Kunne det virke som).
Så man kan lure på hva de holder på med.
Jeg ringte ofte Bank Accept, (het de vel), når det var feil på kortautomatene, (telefonnummeret stod på/under kort-automaten), da jeg jobba, som Rimi-leder, (noe jeg jobba som fra 1994 til 2004).
Og det skjedde aldri, at de ikke dukka opp.
(Tørr jeg å påstå.
Selv om det vel ofte var sånn, at de hjalp meg, over telefonen.
Når det gjaldt hvordan man skulle ‘reset-e’ kortautomatene, osv.
Var det vel).
Og da jeg kom til ferja.
Så så jeg, at jeg ikke hadde fått med meg en Axe-deo, som jeg hadde betalt for, (på Kiwi Solli Plass).
Så det er mulig, at kassamannen, liksom nasket denne, (på samme måte som på Kiwi Torshovdalen, da jeg kjøpte Jordan-flossere, for noen uker/måneder siden).
(Noe sånt).
For den deo-en var slått inn, (som de nevnte Jordan-flosserne, på Kiwi Torshovdalen), så jeg, på kvitteringa, (som jeg klarte å få med meg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
På ferje-terminalen.
Så var det ingen ledig steder, å sitte.
(Av ‘vanlige’ plasser).
Så jeg satt meg litt, ved et ledig cafe-bord.
Og det var litt uoversiktlig, angående hvor man gikk, når man skulle ombord på båten.
Det var en dør, som noen gikk inn.
Mens brorparten av folka venta, (kunne det virke som).
Og jeg gikk rundt der, for å prøve å forstå ‘opplegget’.
Og den nevnte døra, (som var dårlig merket), var for handicapede, (kunne det virke som).
Disse fikk lov til å gå ombord, før de andre.
(Noe sånt).
Og jeg tenkte etterhvert, at jeg har jo ikke dårlig tid.
Det var det samme for meg, om jeg kom ombord på ferja klokka 13.20 eller klokka 13.30, liksom.
Alle som hadde vist boarding-card fikk nok være med ferja.
(For å si det sånn).
Og derfor, så satt jeg meg ned litt, på en ledig stol.
(Istedet for å stå helt stille, (og trangt), i ‘mainstream-køen’).
Men da slo jeg bakhue, i et skilt, som noen hadde plassert for lavt, (på ‘idiot-vis’), må jeg si.
Så dette var noen slags ‘mongo-greier’, (fra Color Line), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Her er mer om dette:
PS 12.
Mens jeg satt, på den nevnte stolen, (og venta), så var det sånn, at enkelte folk, (han med blå jakke, som det står ‘NOR’ eller noe sånt på vel), gikk rett på meg, på nazistisk vis liksom, (må man vel kalle det):
PS 13.
Det var også sånn, at en konfransier, (en nordmann i 50-åra kanskje), var mutt/amper/hatsk, da han ønska folk velkommen, på overfarten.
(Dette var mens jeg satt ved det nevnte cafe-bordet.
For å si det sånn).
Konfransieren sa bare ‘danke’, (på en sur/hard måte), helt til slutt.
(Husker jeg).
Istedet for ‘danke schön’, (for eksempel).
Så det reagerte jeg litt på, (selv om jeg aldri har hatt tysk på skolen, for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
På ferja, så er det sånn, at man skal gå, enten til venstre eller til høyre, når man går på ferja.
Men det står bare et heis-nummer, (som skal forklare om dette).
Og hvem er det som husker, hvilke heiser, som står hvor, i ferja, liksom.
Men jeg tenkte, at det står noen piler, (på boarding card-et), som peker, til venstre.
Så da skal jeg gå til venstre, (når jeg går på ferja), tenkte jeg.
Men det var feil.
Jeg skulle gå til høyre.
De pilene betyr bare, at man skal stikke inn boarding card-et, i den retningen, når man bruker boarding-card-et, som lugar-nøkkel.
(Ellers skal boarding card-et bare scannes.
Det kunne de kanskje hatt på lugarene og.
Noe sånt).
Så dette systemet, kunne vært enklere, å forstå.
Det burde vært mer intuitivt, (sånn at man slapp å tenke/undersøke/stress, for å forstå det), vil jeg si.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Her er mer om dette:
PS 16.
Jeg hadde fått en større lugar, (med vindu), enn det jeg betalte for, og det lå også en stor eske, med sjokolade, på lugaren.
Og det kan kanskje ha vært på grunn av, at jeg rundpulte dattera, (Ragnhild fra Stovner/Min Bok 2), til en tysk kaptein, (på Kiel-ferja?), en gang, på begynnelsen av 90-tallet, (tenkte jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Her er mer om dette:
PS 18.
Enda mer om dette:
PS 19.
Og enda mer om dette:
PS 20.
De Anthon Berg-sjokoladene, (marsipanbrød), likte jeg ikke før forresten, (husker jeg).
For det var et sånt ekkelt/oljete lag, mellom marsipanen og sjokoladen, (i gamle dager), mener jeg å huske.
(Noe som smakte litt beskt, (eller noe lignende vel).
Dette var vel snakk om sjokolade, som jeg kjøpte, på Oddmund Larsen/Prima, (på Sand, i Svelvik).
Mener jeg å huske.
Og jeg mener også å huske, at jeg fortalte min far om dette, (om de vonde/ekle danske marsipan-sjokoladene), på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.
Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Mer fra lugaren:
PS 22.
Enda mer fra lugaren:
PS 23.
Minuset var, at man måtte gå forbi skipets hospital, for å komme seg til og fra lugaren:
PS 24.
I Sports & Burger Bar, (Burger King hadde jo snytt meg for en burger, tidligere på dagen), så var det sånn, at jeg husker, at jeg sa: ‘Er det sånn trim for eldre her?’.
For ei dame, som jobba der, (ei ung blondine), ba meg om å gå, mange meter bortover, (lang disken), mens jeg bestilte, fra ved en kasse, som nettopp hadde vært åpen, (ei brunette stakk av).
Så det var kanskje litt ‘merksnodig’, (at man liksom må jogge rundt der, for å gjøre de ansatte fornøyde).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 25.
Her er mer om dette:
PS 26.
Hu brunetta, (var det vel), dukka seinere opp, og vaska bordet mitt, med en for fuktig klut, (må man vel si):
PS 27.
Det var ikke noe særlig dressing, på burgeren min, (for å si det sånn).
Og jeg tenkte, at jeg kunne jo gå, (der jeg først henta ketsjup osv.), og hente en pakke dressing også.
Men da stod det en kar, (og bestilte), ved disken.
Og da er det egentlig ikke plass til å gå forbi der.
(Må jeg si).
Og bak han karen igjen, så satt det, noen slags ‘Kasper, Jesper og Jonatan-folk’, liksom.
Så jeg åt heller burgeren uten dressing.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 28.
Her er mer om dette:
PS 29.
Enda mer om dette:
PS 30.
Jeg gikk glipp av Lyckohjulet:
PS 31.
I tax free-butikken, så var det sånn, at de hadde, masse pølse-pakker, som hadde gått ut på dato, liggende i disken, (så jeg måtte liksom begynne å jobbe der, for å prøve å finne noen pakker, som hadde ok holdbarhet):
PS 32.
Her er mer om dette:
PS 33.
Enda mer om dette:
PS 34.
Som vanlig, så kjøpte jeg, et brett cola, i tax free-en.
(For da har jeg kald drikke, for hele cruiset, liksom.
Og hvis jeg har igjen et halvt brett, på slutten av cruiset.
Så tar jeg bare med meg de hjem.
Og så sparer jeg noen penger, på Rema, den uka, (siden at jeg da ikke handler Grans-cola).
For å si det sånn).
Og jeg pleier å pakke ned disse cola-brettene, (i en bærepose), ved et pakkebord, (som Color Line har, utafor tax free-butikken).
Men der hadde Smiths Venner, (eller hvem det er), plassert en senil gubbe, (muligens på kødd).
Så jeg måtte stresse mer enn vanlig da, for å pakke ned cola-brettet, da.
(For å si det sånn).
Og da jeg skulle ta bilde, av ‘Smiths Venner-gubben’, fra trappa opp til promenade-dekket.
Så var det sånn, at et par, nesten gikk meg ned.
For de skulle absolutt gå to i bredden, ned den nevnte trappa, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 35.
Her er mer om dette:
PS 36.
Denne ferja har store ‘dobbelt/tvilling-trapper’ overalt, unntatt ned til tax free-en:
PS 37.
Det var også sånn, at noen gamlinger, (var det vel), lagde propp, (foran meg), på promenade-dekket:
PS 38.
Tax free-butikken hadde ingen ostepølser, som ikke var gått ut på dato, så jeg kjøpte bare vanlige pølser, (det var vel sånne røde pølser, som er vanlige i Danmark):
PS 39.
Her er mer om dette, (pølsene kan egentlig ikke ligge så lenge, i minibaren, for den har en del høyere temperatur, enn anbefalt/lovbestemt temperatur, for kjøledisker, (i butikkene), i Norge):
PS 40.
Jeg tok en dusj før jeg gikk opp i diskoteket, og da falt en hylle ut av baderoms-skapet, (da jeg skulle finne dusjsåpe, eller noe lignende):
PS 41.
I diskoteket, så satt jeg, og drakk, noen kalde halvlitere.
Og ei thai-dame, (som het Malinka), fra Halden, (det var en svær gjeng fra Halden på ferja), satt seg ned ved siden av meg.
(Etter at jeg hadde drukket en del halvlitere.
Og jeg drakk også litt på lugaren.
For å si det sånn.
Dette var etter, at fire iranske damer, (hvorav ei het Selma), hadde satt seg ned, ved siden av meg, et annet sted i diskoteket.
Så jeg flytta meg derfra, da.
For å si det sånn).
Og det ble til, at jeg spanderte, en drink, på hu thai-dama.
(Jeg var vel litt drita.
Og billett-prisen, gikk ‘pluselig’ ned, med cirka 300, (var det vel), noen timer/dager før jeg bestilte.
For å si det sånn).
Og det var også sånn, at jeg seinere, gikk bort til de iranske damene igjen, (for jeg så ikke så nøye på de, (da de satt seg ned ved siden av meg), så jeg trodde at de var norske).
Og da fortalte jeg om at jeg hadde fått bakoversveis, av hu thai-dama, som bare satt seg ned ved siden av meg, og sa at hu var sinnsyk.
(Hu thai-dama sa at hu var sinnsyk, men hu var ikke sånn at hu drepte folk, (fortalte hu).
Noe sånt).
Og jeg fortalte vel også, (til hu thai-dama), at en tidligere klassekamerat av meg, i Drammen, (Andre Willassen), hadde thai-kone, (og en datter som var halvt thai).
(Jeg glemte vel å si det, om at thai-sønnen, (som Andre sin kone hadde, fra et tidligere forhold, i Thailand), hadde dødd, i en ulykke, (på Strømsø havn vel), for noen år tilbake.
Noe sånt).
Malinka spurte meg, om hvordan hu thai-kona til Andre var.
(Noe sånt).
Men jeg forklarte, at jeg kjente Andre, før han fikk seg thai-kone.
(Eller, jeg festa jo litt med Andre, (også kalt Willassen), etter at han hadde møtt hu thai-kona.
Men det var sånn at han dro på ferier, (med sin onkel vel), til Thailand, (fortale han).
Så hu thai-kona bodde ikke i Norge, på den tida som jeg festa sammen med Andre, (dette var vel på midten/slutten av 90-tallet).
Og da hadde forresten Willassen sagt, på en fest, (muligens hos meg på St. Hanshaugen), at han ikke var sikker på, om det var meninga at han skulle betale penger eller ikke, etter den første natta, (med sin seinere kone), i Thailand.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 42.
Her er mer om dette:
PS 43.
Prisen på lørdags-cruiset, var også satt ned, til en drøy tusenlapp, (som torsdags-cruiset).
Men det var to uniformerte ‘idioter’, (som jeg ikke forstod noe av), i hagen min, noen dager før jeg dro, til Kiel.
(Noe jeg blogga om).
Så jeg syntes at det var greit, å komme seg bort litt, (og få et avbrekk), da jeg fikk bostøtten, inn på kontoen.
(For å si det sånn).
Så derfor dro jeg heller med torsdags-cruiset, (enn med lørdags-cruiset).
(Og butikkene er også stengt, i Kiel, på søndager.
Så fredagene er muligens den kuleste dagen, å dra til Kiel på.
Noe sånt.
Men da, (på fredager), er det ofte bortimot dobbelt så dyrt, å reise, til Kiel.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 44.
Da jeg bestilte den drinken, til hu Malinka, (i PS 42).
Så var forresten bartenderne, liksom bytta ut, med en middelaldrende pakistansk drosjesjåfør, (i sivil).
(Noe sånt).
Så det var rimelig spesielt.
(Må man vel si).
Og hu Malinka hadde forresten også, en slags bekjent, (som også var i Halden-gjengen), som var født i Drammen, (som meg), fortalte han, (av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 45.
Stena Line sin Kiel-ferjer, (som går fra Gøteborg), blir som noen gamle rustholker, i forhold til Color Line sine, (må man vel si):
PS 46.
Det var litt hardt å stå opp, (etter nattklubb-besøket kvelden før), men etter en dusj, barbering og tannpuss, så var jeg klar, for litt shopping, i Kiel:
PS 47.
Da jeg skulle gå av ferja, så kom det en ‘ekvipasje’ mot meg, (bestående av en bestemor, en mor og et barn vel), som brukte hele landgangens bredde, så jeg måtte gå ut litt på dekk, for at det ikke skulle bli klamt/ekkelt:
PS 48.
Her er mer om dette:
PS 49.
Tyskerne har ikke bare julemarked, de har også vår-, høst-, sommer- og mikkelsmess-marked, (for å fleipe litt, men likevel):
PS 50.
En gang vi så på Melodi Grand Prix, i Jegersborggate, i Larvik, på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.
Så klagde/skrek min mor over, (hu var litt opprørt), at svenskene, hadde rappa vikingene fra oss.
(For de svenske artistene ble presentert som vikinger, i en slags sketsj, før sangen deres.
Noe sånt).
Vikingene var fra Norge, (mente min mor).
Og nå har visst danskene rappa soft is-en fra oss også.
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 51.
Her er mer om dette:
PS 52.
Crepe, (franske pannekaker), var den mest populære nattmaten, i Paris, våren 2005, (sånn som jeg husker det).
(Noe jeg vel også har skrevet om, i Min Bok 7).
Dette var liksom franskmenna sitt svar på kebab.
Kvinnfolka likte crepe-en med skivede bananer og/eller Nutella, (sånn som jeg husker det).
Mens mannfolka fikk crepe-en med ‘jambon’, det vil si kokt skinke skåret i ‘avlange terninger’/strimler.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 53.
Her er mer om dette:
PS 54.
Russerne, (med sine ‘speilvendte’ bokstaver), tar over mer og mer av Tyskland, (kan det virke som):
PS 55.
Tyskerne pleier å gå en tur i parken, på torsdager, og spise løvetannblader, og noen ganger så får de i seg litt for mye løvetann-vin osv., og så glemmer de å ta med seg fjølene sine hjem igjen, (for å fleipe litt, men likevel):
PS 56.
Denne delen av Tyskland, var tidligere, (mer eller mindre), en del av Danmark/Norden, under navnet Slesvig, (hvis jeg ikke tar helt feil):
PS 57.
I Norge, så sier vi jo: ‘Er du rusk’, (dette husker jeg at min mor sa, på slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet).
Og ‘rusk’ betyr visst da egentlig ‘russisk’, (har jeg lest et sted).
Og ‘slesk’ betyr muligens ‘slesvigsk’.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Og jeg lurer også på ‘morsk’.
Om det kan være noe med øya Mors, (på Jylland), hvor min adelige tipptippoldemor Maren Gjedde var fra.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 58.
Jeg hadde egentlig tenkt meg, til en senter, som heter Citti, (som Stena Line reklamerer med).
Men jeg hadde ikke noe kart.
(Det var bare å gå litt forbi ‘Plata-gjengen’/Lidl, hadde jeg sett, på Google Maps).
Så da jeg istedet så, en kjempestor Rewe-butikk, (som et slags Soria Moria-slott), like ved Ikea og Citti.
Så gikk jeg heller dit.
(For å si det sånn).
For jeg hadde ikke noe lyst til, å rote meg bort, heller.
For det tok nesten en halvtime, å gå dit, (til Ikea osv.), var det vel.
Og ferja er kun i Kiel, i fire timer.
(Og jeg hadde også vært innom McDonalds.
På hovedjernbanestasjonen i Kiel).
Og det er jo ikke noe særlig, å ikke rekke ferja tilbake igjen.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 59.
Her er mer om dette:
PS 60.
Denne Rewe-butikken, (som tidligere het Sky XXL), hadde til og med, sin egen ballong, (av en eller annen grunn):
PS 61.
Her er mer om dette:
PS 62.
Poletten fra Akademikerforbundet, funka visst greit, i ‘Euro-sonen’, (men litt trekk til Rewe, for søppel i handlevogna):
PS 63.
Rewe har ikke noe i mot å leie ut plass til konkurrerende bønder, (kan det virke som):
PS 64.
Da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Langhus.
(Noe jeg jobba som, fra våren 2001 til sommeren 2002).
Så hadde vi ikke noen lignende jordbær-stand, utafor.
Men jeg jobba også der, som ‘sommer-butikksjef’, sommeren 2003 og sommeren 2004.
(Ved siden at jeg jobba deltid som låseansvarlig der.
Ved siden av studier ved HiO IU).
Og en av de somrene, (enten 2003 eller 2004), så stod det ei ung, farga jente, (muligens vietnamesisk), og solgte jordbær, utafor inngangspartiet, til Rimi Langhus, (husker jeg).
(Hu må ha fått lov, av butikksjef Thomas Brun, (eller om det var butikksjef Stian Eriksen).
For å si det sånn).
Men vi solgte også jordbær, inne i butikken.
(Husker jeg).
Så vi leide jo ut plass, (eller om de fikk stå der gratis), til en slags konkurrent, (må man vel si).
Men det blir jo også, som noe slags bra markedsføring, (og som noe morsomt), må man vel si.
(Å ha en slags ‘jordbær-kampanje’, utafor butikken.
Eller hva man skal kalle det).
Jula 2001, så stod det folk, og solgte juletrær, utafor Rimi Langhus, (husker jeg).
(En avtale som antagelig min forgjenger-butikksjef ‘Trainee-Thomas’, hadde inngått.
Noe sånt).
Men vi solgte jo ikke juletrær, inne på Rimi.
Så juletrær passa kanskje bedre, enn jordbær, (å la andre selge utafor butikken), da.
(For å si det sånn).
For folk som skal ha juletre, de kjøper da kanskje litt matvarer, i samme slengen.
Og de ‘vanlige’ kundene, synes kanskje, at det er koselig, med juletre-salg, (siden at de da kommer i jule-stemning).
Og så blir de kanskje mer lojale kunder, da.
(Noe sånt).
For litt rart, må man vel si, at det blir, når man lar folk selge jordbær, utafor butikken, samtidig med at man selv, selger den samme varen, (nemlig jordbær), inne i butikken.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 65.
Rewe er jo en butikk-kjede.
Men her har de tydeligvis et senter.
Og sentre har jo kiosker og matbutikker osv., som konkurrerer litt, mot hverandre også.
(For eksempel så har Triaden-senteret både Extra-butikk og Meny-butikk nå.
Og disse utfyller muligens hverandre.
Men de konkurrerer vel også litt, mot hverandre.
Må man vel si).
Og derfor er det kanskje greit, å ha, en ‘bonde’, som selger jordbær, utafor senteret.
Selv om Rewe-hypermarkedet også selger jordbær, i sin frukt-avdeling.
(CC Drammen hadde en kar, som solgte smultringer, (fra en slags bod), utafor.
Husker jeg fra begynnelsen av 80-tallet.
Og det kunne vel også kræsje litt, med de andre som leide lokaler, på CC.
Kafeteriaen mista kanskje noen kunder.
Og CC Matsenter solgte vel kalde smultringer, (som var pakket inn, fra en fabrikk), i kake-hylla si.
Noe sånt.
Men sånt tas kanskje opp, på senter-møter.
Og hvis det er noen virksomheter som kræsjer for mye.
Så kan kanskje den virksomheten som først var på senteret, legge ned veto, mot å få sin ‘hoved-konkurrent’, inn på senteret.
For eksempel så ville kanskje ikke McDonalds likt å også fått Burger King, inn på et senter.
Eller omvendt.
(Selv om de vel har både McDonalds og Burger King, på Sandvika Storsenter.
Hvis jeg ikke husker helt feil).
Hm).
Men litt rart, at Rewe er et senter, (og også en butikk).
Jeg husker at Sainsburys Kensington, hadde en Starbucks-cafe, inne i sitt ‘senter’, i 2005.
(Dette var den samme butikken, som jeg først så selvbetjenings-kasser i, (den samme uka, i 2005), husker jeg).
Men Sainsburys solgte vel ikke ferdig kaffe.
Så de konkurrerte vel ikke, noe særlig, mot Starbucks.
(Disse virksomhetene utfylte kanskje hverandre.
Må man vel si.
Selv om det kanskje er litt rart, at to sånne store kjeder, (Sainsburys og Starbucks), liksom har funnet hverandre.
Da kan man kanskje lure litt, på hva som har foregått.
Hm).
Selv om Sainsburys kanskje mistet, noen pulver/pute-kaffe-kunder.
(For å si det sånn).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 66.
Hvis man ser på jordbær-boden, i PS 63.
Så er jo ikke den, noe særlig lik, det hu vietnamesiske jenta drev med, utafor Rimi Langhus, (sommeren 2004).
Denne tyske, er jo veldig profilert, (på en profesjonell/strømlinjeformet måte).
Og hu vietnamesiske, utafor Rimi Langhus.
Hu hadde vel bare et bord, og en pris-plakat.
(Noe sånt).
Men det stod ikke ‘Karls Erlebnis Dorf’, eller noe lignende.
Det var ikke mulig å skjønne, (ihvertfall ikke for meg), hvem som stod bak, dette jordbær-utsalget.
Det kan kanskje ha vært en lokal bonde.
Eller om det var faren til jenta, som kjente en bonde, og som kjøpte jordbær, på gården, og så frakta de, til hu jenta.
Hm.
Men sånne jordbær-utsalg, finnes det jo, for hver kilometer liksom, i Norge (les: Vestfold), om somrene.
Så det er vel ikke noe, som nordmenn våkner av.
(Hvis jeg skulle tippe).
Men han som står utafor Rewe Center der.
Han jobber visst for et firma som heter ‘Karls’.
Og sånn er jo ikke norske jordbær-utsalg, (langs veiene osv.).
Det står ikke noe firmanavn, noe sted.
(For å si det sånn).
Men det er kanskje litt av sjarmen med det.
Hm.
Og i Norge, så har nok jordbærene kortere sesong, enn i Tyskland.
Så derfor blir kanskje ikke jordbær-utsalgene like proffe, som i lendene, lenger sør.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 67.
Jeg har jo jobba, en mannsalder, i dagligvarebransjen, (fra 1988 til 2004).
Men jeg kan ikke huske, at jeg noen gang, har blåst opp en ballong, (som del av jobben min).
(For å si det sånn).
Men i ‘våre dager’, så er visst butikker og ballonger, to sider, av samme sak, liksom.
(Noe sånt).
Også i Norge.
(For eksempel da Extra åpnet en døgnåpen butikk, i Bogstadveien, for noen uker siden.
Da hadde de masse ballonger utafor inngangspartiet.
Cirka på samme måte, som på Rewe Center.
For å si det sånn).
Så dette med ballonger, (og at de er så morsomme), er kanskje noe, som har kommet, fra Tyskland.
(Som med oktoberfestene, osv.
Hm).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 68.
Her er mer om dette, (er det Smiths Venner som har blåst opp disse ballongene tro):
PS 69.
Enda mer om dette:
PS 70.
Snart så blir det vel sånn.
At alle kundene, må blåse opp en ballong hver.
Før de får lov til, å gå inn, i butikken.
(I ‘selvbetjenings-hysteriet’ sitt navn, liksom.
Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 71.
Mer fra Rewe Center Kiel:
PS 72.
Denne Sven Sörensen, er muligens fra en dansk slekt, som har bodd i Kiel/Slesvig, siden de var danske/nordiske, og som har beholdt sin danske kultur:
PS 73.
Selve Rewe-hypermarkedet, hadde en god del ‘wow-faktor’, vil jeg nesten si, med mange fine avdelinger/hyller/eksponeringer, (og det var så mange aktiviteter/smaksprøver der, at jeg lurte litt på, om det var den lokale ‘tulle-dagen’, eller noe lignende):
PS 74.
Her er mer om dette:
PS 75.
Enda mer om dette:
PS 76.
‘Mozart-hylla’, (eller om det heter ‘Mozart-reolen’ eller ‘Mozart-reol-delen’ eller ‘Mozart-bolken’), i PS 74 og PS 75.
Den ser imponerende ut, (må man vel si).
Men når jeg ser nærmere på bildene, så ser jeg, at noen har lagt, to ‘gullbarer-godteri’, (eller noe lignende), oppå ‘Mozart-kule-slaget’ til venstre.
Så her har noen, (muligens noen konkurrenter), kødda med ‘Mozart-firmaet’, (må man vel si).
For ingen vil nok kjøpe Mozart-kuler, (eller ihvertfall så vil nok færre gjøre det), når det det ligger masse ‘skrot’, oppå hyllene/varene, (som ellers er veldig ‘jålete’).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 77.
‘Mozart-firmaet’ har også, noen ‘sære’ lister, oppå Rewe sine hyller.
Og sånt var det litt av, da jeg begynte, som Rimi-leder, (i 1994), husker jeg.
Og enkelte produsenter, ville også feste vippetasser, (med reklame), på hyllene.
Men jeg tok bort sånt, (det var ikke så mye av dette, i Rimi), når jeg liksom var ‘rydde/hylle-sjef’, (dette var et av mine ansvar som aspirant/assisterende butikksjef), på Rimi Nylænde, (fra 1994 til 1996).
(For stod vel i profil-håndboka at man ikke skulle ha sånne kanter/lister.
For å si det sånn).
Og spørsmålet er, om de listene, gjør at varene selger mer.
De står jo litt i veien og.
(Må man vel si).
Og her får butikken mindre Rewe-profil, (må man vel si), når ‘Mozart-firmaet’ har disse listene/hylle-kantene.
Men dette, (at man skal ha sånne lister/hylle-kanter), kan jo ha vært noe, som har blitt avtalt, i en slags kjede-avtale, mellom ‘Mozart-firmaet’, (som vel heter Reber), og Rewe.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 78.
Jeg syntes forresten, at jeg skimtet, han Reminent-gubben, (Reminent var en liten/klam kiosk, (må man vel si), uten de ‘obligatoriske’ Coca Cola-sponsede kiosknavn-skiltene, som andre norske kiosker hadde, allerede på 70-tallet), som lå ved siden av Rimi Nylænde, før Reminent-gubben gikk konkurs, på slutten av 90-tallet), ved ‘Mozart-hylla’.
Men det er mulig at jeg blingsa.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 79.
Jeg lærte som Rimi-leder, at varene selger mer, når de står, i bolker.
Og da mener jeg ikke ‘Mozart-bolken’.
Men at Mozart-sjokolade-plater, skal stå i bolken for sjokolade-plater, osv.
Så hvis man følger den moderne ‘butikk-vitenskapen’.
Så skal ikke Mozart-sjokoladen stå i denne flotte ‘leverandør-bolken’.
Men varene ovenfor, skal stå, litt her og der, i forskjellige ‘kategori-bolker’, da.
Og da selger det nok bedre, (totalt sett, for kategorien sjokolade/godteri).
Men man får muligens ikke den samme ‘wow-faktoren’, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 80.
Her kan man se en av de ‘utallige’ aktivitetene/smaksprøvene, (som denne butikken hadde):
PS 81.
I forbindelse med lykkehjulet ovenfor.
Så var det jo en fæl propp, (som man kan se litt av på bildet), rundt denne leverandør-aktiviteten.
Men de ‘smarte’ Rewe-folka, hadde også lagt inn en annen propp, hvis man prøvde å få rundt folkemengden.
(I en annen midtgang).
For der dreiv de og satt opp varer.
Så det var som at de liksom hadde en Berlin-mur der, (og at de prøvde å få folk til å få hjerteattakk).
(Noe sånt).
Så sånn var nesten det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 82.
Sånn så det ut, den andre gangen, som jeg prøvde å komme meg forbi ‘lykkehjul-proppen’, (den første gangen så måtte jeg snu, for da hadde de også en Rewe-medarbeider der, som fullstendig tettet igjen midtgangen):
PS 83.
Hårfarge for menn, (som man vel har sluttet å selge, på hypermarkedene osv., her i ‘Norgistan’, (jeg mener vagt å huske, at vi solgte en lignende vare, på Matland/OBS Triaden, på begynnelsen av 90-tallet)), kostet bare, i underkant av 40 kroner:
PS 84.
I England, (på Boots osv.), så ville nok hårfarge for menn, ha stått ved siden av barberhøvler og fuktighetskrem osv., for menn.
Så her ‘bommer’ tyskerne igjen, når det gjelder moderne/smart butikk-drift.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 85.
Jeg hadde forestilt meg, at det var mulig, å gjøre et kupp, på Gillette Fusion-barberblader, i Tyskland.
Men prisen var ikke så mye lavere, (cirka 170 kroner, mot 199 i Norge).
Så selv om man får med et ekstra barberblad, (5 istedet for 4), i Tyskland.
Så var det ikke så billig, som jeg hadde trodd.
Og de solgte ikke Bic Fusion der.
Men jeg hadde vel, et nesten helt nytt Gillette Fusion-barberblad, (på ferja).
(Og de har sånne beskyttelses-hetter, i plast, disse Gillette Fusion-barberbladene.
Så de tåler å ligge, for eksempel i en toalettmappe, som man bærer rundt på, i en bag.
For å si det sånn).
Så jeg bestemte meg vel heller, for å kjøpe Bic Fusion-barberblader, i Norge.
(Jeg har sett, (for noen uker siden), på nettet, at de fremdeles selger Bic Fusion, på Jula.
Så Jula har visst ikke sluttet å selge disse, (på samme måte som Kiwi av en eller annen grunn har gjort)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 86.
Her er mer om dette:
PS 87.
Man kan også se, (på bildet ovenfor), at tyskerne bruker en slags ‘kassett-løsning’, (som på Tesco i England), for barberblader.
Og det er nok fordi, at barberblader, har mye svinn.
Tyveri-bander drar fra butikk til butikk, og stjeler barberblader, som de så selger på gata, (eller om det er i ‘lugubre’ butikker).
Så disse kassettene, (som muligens har en innebygget alarm-brikke, av noe slag), kan kanskje være en ide, for Kiwi Solli Plass og Rema Signaturgården, istedet for deres åndssvake ‘pipe-hyller’.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 88.
De ‘alarm-kassettene’, på bildet i PS 86.
De har samme funksjon, (må man vel si), som noen ‘alarm-klistremerker’, som vi brukte, i Rimi, rundt årtusenskiftet.
Så det er nesten sånn, at jeg lurer på, om de kassettene, er noe tull.
(Siden at de er litt klumpete.
Må man vel si).
For de alarm-klistremerkene, (som skulle brukes sammen med Checkpoint kassa/kjøpepunkt-alarmer).
De inneholdt en chip, (muligens en RFID-chip).
Og de var like tynne, som et A4-ark nesten.
Og det het seg, på Rimi Kalbakken, (hvor jeg var butikksjef, fra høsten 2000 til våren 2001).
At de alarm-klistremerkene, ikke skulle tas av, fra plasten som dekket limet.
Neida, de skulle bare rives/klippes av rullen, (med lim-dekkplasten på).
Og så lirkes inn, i barberblad-pakker, (det funka såvidt på Gillett Sensor Excel-pakker og Gillette Mach 3-pakker, sånn som jeg husker det), og strømpe-pakker, (var det vel).
Og da ville kundene jo finne, et sånt klistremerke, (som de kunne klistre hvor de ville), når de kom hjem, (og åpnet barberblad-pakken).
Så det var kanskje ikke så smart.
Men til vanlig, så skulle dette ‘alarm-klistremerket’ klistres, på en del av barberblad-pakken, hvor det ikke var strek-kode eller viktig informasjon.
(Sånn som jeg husker det).
Men det ble vel også sagt, (i Rimi), at hvis det klistremerket ble klistret, i nærheten av metall.
Så ville ‘alarm-funksjonen’ slutte å virke.
Men med disse kassettene, så er det vel ikke vanskelig, for kundene, å lese ‘forbruker-informasjon’, på pakken.
(Som det kan være, med ‘alarm-klistremerker’).
Så dette er kanskje et slags fremskritt, i forhold til hvordan Rimi gjorde dette, da.
Hm.
Selv om det medfører ekstra-arbeid i kassen, når kassafolka må ‘ta av’ kassetten.
Og de siste årene, som jeg jobbet, i Rimi, (dette var på Rimi Bjørndal, da jeg jobba som låseansvarlig der, fra 2002 til 2003).
Så hadde butikkene, en sånn maskin, som spydde ut røyk og barberblader, osv.
(Stående plassert etter kassa).
Og da kjøpte kundene, et slags plast-kort, (var det vel), som hang ved siden av tyggegummi osv., i kassa.
(Noe sånt).
Og så var det blide, av barberblader osv., på disse plast-kortene, da.
(For å si det sånn).
Så noe sånt kan kanskje Rema og/eller Kiwi begynne med.
Men de gjennomsiktige kassettene, (til tyskerne og britene), er kanskje bedre.
For da kan kundene lett se vare-informasjon, osv.
Noe som kanskje ikke er så vanlig, å ha, på sånne plast-kort, som henger ved kassa, (for å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 89.
Da jeg bodde på Slependen, (hvor jeg bodde fra høsten 2014 til våren 2015).
Så ble alle tingene mine stjålet, (visstnok av min far), etter at jeg ble urettmessig tvangsinnlagt, (i februar 2015).
Og etter det, (etter at jeg kom hjem fra Danmark, hvor jeg måtte rømme til, fra noen slags ‘lobotomerings-trusler’).
Så har jeg ikke brukt Gillette Sensor Excel.
For barberhøvelen ble jo stjålet.
Og disse høvlene selges ikke lenger i Norge.
(Og barberbladene selges vel omtrent bare, på Clas Ohlson).
Men i Tyskland, så selger de fortsatt, (som i England, rundt 2013), Sensor-barberhøvler, (selv om jeg nå er så vant med hybrid-barberblader, (fra Bic og Gillette), så det var ikke sånn at jeg kjøpte Sensor-startpakke, selv om jeg vurderte det litt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 90.
Her er mer om dette:
PS 91.
Rewe har jo kjøpt Sky-super/hyper-markedene, (som jeg aldri rakk å teste ut), i Kiel/Tyskland.
Og de har en bitteliten Rewe-butikk, på togstasjonen, (i Kiel).
Og så har de et Rewe supermarked ved Lidl, (i ‘Kirkegata’, blir det vel cirka, på norsk).
Og så har de dette Rewe hypermarkedet, (som tidligere var Sky XXL), ved TV-tårnet, (eller hva det er).
(Pluss mange andre Rewe-butikker.
For å si det sånn).
Og på det nevnte Rewe-supermarkedet, (i ‘Kirkegata’).
Så kjøpte jeg, i mai-måned, noen billige og gode Ja-peanøtter, som var tørr-ristede, (og som vel også hadde ‘pikant-krydder’, som tørr-ristede peanøtter ofte har).
(Onkel Håkon ‘hypet’ en lignende vare, (som da var en nyhet), fra Maarud, for meg.
På slutten av 70-tallet/begynnelsen av 80-tallet.
En vare som Maarud vel har slutta med igjen, siden den tid.
Hvis jeg ikke tar helt feil).
Men denne kjempestore Rewe-butikken, hadde ikke disse gode peanøttene.
(Kun ‘vanlige’ peanøtter, som smaker litt kjedelig, synes jeg).
Så dette var litt dårlig/’merksnodig’, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 92.
Her er mer om dette:
PS 93.
Da jeg jobba på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba fra 1990 til 1992), så ble det sagt, (av hu nord-norske i ferskvaren vel), at på Maxi Skårer, (nabo-hypermarkedet), så var det sånn, at hvis en flaske knuste, så nærmest slåss de ansatte, om å få tørke opp, (for de hadde vel god service-innstilling da), men så ikke på Rewe Center Winterbeker Weg:
PS 94.
Kassene var fullstendig russiske.
Kassa-avdelingen hadde en ‘koloni’, ved ølet, hvor mannfolka betalte.
(Kunne det neste virke som).
Det var to kasser uten kassabånd, som var mest for ølkasse-kunder, (med egne traller), virka det som.
Og hu med grått hår, på bildet nedenfor, klarte ikke å logge seg inn, på kassa si.
(Hu knota fælt).
Men jeg huska, fra da jeg jobba, på Matland/OBS Triaden, at vi hadde, mellom 15 og 20 kasser.
(Vi hadde først 20 kasser, så 18, og så 14-15 vel.
Noe sånt).
Så jeg skjønte etterhvert, at det nok måtte finnes, også noen fler kasser, (i denne butikken).
(For å si det sånn).
Men litt rart, at de liksom hadde kjønnsdelt kassa-område, (som i Afghanistan muligens, eller hva man skal si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 95.
Her er mer om dette:
PS 96.
Preis-knuller, det er at de selger gavekort til det lokale horehuset, (for å fleipe litt, men likevel):
PS 97.
Jeg havna etterhvert, i kasse 5.
Men der hadde de ikke noen bæreposer.
(Viste det seg).
Så jeg ba kassadama, (ei i 20-åra vel), om to poser, (‘zwei tasken’).
(Noe sånt).
Og kassadama begynte da, å dra fram, noen fruktposer.
Og jeg sa vel da muligens noe på engelsk.
(Noe sånt).
Og hu kassadama, begynte da, å peke, på noen poser, som lå, i kasse 4.
Så jeg hadde visst havna, i en ‘pose-løs’ kasse, (kunne det virke som).
(Noe som vel må være ny rekord, i å være ‘ruske’/russiske.
For å si det sånn).
Og i kasse 4, så var det jo, en lang kø, med åndsfraværende kunder.
(Må man vel kalle de).
Så å gått bort dit, for å hente noen poser.
Det hadde ikke gått an, uten masse ‘rar’ nærkontakt av tredje grad, (og det som verre er), må jeg si.
Så jeg spurte kassadama, (på engelsk vel), om hu bare kunne slå inn to poser.
Og så skulle jeg heller finne de to posene seinere, (etter at jeg hadde betalt).
(For det var nokså lang kø, også i kasse 5).
Og det klarte kassadama.
(For å si det sånn).
Men hu var ikke noe særlig service-innstilt.
(Må man vel si).
For da ville hu vel bare ha henta to poser til meg.
(Hu kunne lett gått/smettet forbi køen, (og så gått bort til kasse 6 for eksempel, (hvis den ikke var i bruk)), siden at døra til kassa, vel er på baksida.
Og ikke på framsida, hvor jeg stod).
Ellers så kunne hu ha ropt på noen, (hu hadde en slags ‘Mars-aktig’ mikrofon/calling, festa på ‘TV-studio-vis’, øverst på t-skjorta), for å hente disse posene.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 98.
Her er mer om dette:
PS 99.
Etter å ha betalt, så gikk jeg, bortover langs kassaraden, (på utsida), og speida etter poser.
Og i kasse 3, (var det vel), så så jeg, at det lå poser.
(Disse kassene stod noen vendt mot øst og noen vendt mot vest, liksom.
Så det var kjempe-russisk der.
Må man vel si).
Og mens jeg tok disse posene, (som lå på baksida, av kasse 3).
(Jeg sjekka på lappen, at jeg tok riktige poser.
For det stod prisen på posene, i ‘pose-hylla’.
For å si det sånn).
Så ‘arresterte’ liksom hu i kasse 3 meg.
(Det var ei med lyst hår vel).
På ‘Hitler-vis’.
(Må man vel si).
Det hjalp ikke, at jeg viste henne kvitteringa.
Jeg sa også: ‘Fümf’, (for å forklare at jeg hadde vært i kasse 5).
Jeg måtte til slutt rope ‘hallo’, til hu i kasse 5, (to kasser unna vel).
Og så sa jeg ‘zwei tasken’.
(Og pekte på bæreposene).
Og hu i kasse 5 sa da at det var greit, (eller nikka på hue), eller noe lignende.
Og så sa hu i kasse 3, (på en slags treg politidame-vis liksom): ‘Alles klar’.
(Noe sånt).
Så dette var en ubehagelig opplevelse, (må jeg si).
Og det var også sånn, at hu i kasse 5, tok ut en ekstra kvittering, (en kopi), som hu tok vare på, (uten noen åpenbar grunn, må jeg si).
(På samme måte som hu eldre kassadama, på Rewe-supermarkedet i ‘Kirkegata’, i mars og mai.
For å si det sånn.
Det var forresten en av grunnene til, at jeg også hadde litt lyst til, å gå til en annen/større Rewe-butikk, (og ikke bare til Citti).
For jeg tenkte at jeg skulle prøve å finne ut, om det var bare var den Rewe-butikken i ‘Kirkegata’, som tok ut ekstra kvittering-kopier, (når jeg handla).
For å si det sånn.
For det blir litt fremmedgjøring, (vil jeg si), at de uten noen åpenbar grunn, driver og tar ut sånne ekstra kassalapp-kopier.
Må jeg si).
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 100.
Her er mer om dette:
PS 101.
Enda mer om dette:
PS 102.
Jeg prøvde å pakke varene ved handlevogn-stativet, (som hadde ganske mange rader), men da begynte tyskerne å ‘elge’, (så jeg måtte gå bort til sykkel-stativet, for å få pakke i fred):
PS 103.
Det var forresten sånn.
At det var en episode, når det gjaldt kunden før meg, (et middelaldrende/eldre ektepar), i køen, (i kasse 5).
Fruen ville ikke ha en vannmelon, etter å ha spurt om prisen.
(Noe sånt).
Det var visst noen mindre/dårligere vannmeloner, (muligens et slags EMV/budsjett-merke), som kosta den aktuelle prisen, (som kunden ville ha den dyre vannmelonen for), hvis jeg forstod det riktig.
Og kassadama la da vannmelonen ned på gulvet, (i kassa si), så det ut som.
(På Matland/OBS Triaden så la vi gjenglemte varer, (og brekkasje/retur-varer), på sida av kassa-apparatet, (for eksempel), sånn som jeg husker det.
Jeg tror aldri at jeg la noen varer ned på gulvet.
Vil jeg si).
Og hu kassadama prata nesten non stop, (i perioder), i sin ‘t-skjorte-mikrofon’.
(Virka det som).
Men ingen Rewe-folk dukka opp der, for å hente, den nevnte vannmelonen, (såvidt jeg kunne se ihvertfall).
Så hu kassadama prata kanskje, med noen som jobba, i en annen Rewe-butikk.
(For å fleipe litt, men likevel).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 104.
Det var sånn ‘trim for eldre’, da jeg skulle tilbake til ferja og, (her kunne kanskje Rewe hatt en trapp, eller noe lignende, må man vel si):
PS 105.
Her er mer om dette:
PS 106.
Ikea er heller ikke sjenerte, (men Citti gjemmer seg litt, må man vel si):
PS 107.
Rundt midten av 80-tallet, så var jeg tilfeldigvis med, på et slags ‘improvisert styremøte’, i møbelbutikken Neptun Trading, (på Billingstadsletta), hvor min far var medeier.
Og temaet var, at de hadde så få kunder.
Og jeg foreslo da, at de kunne ha, en sånn ‘reklame-ballong’, (eller noe lignende), som kunne sees, fra E18.
(Noe lignende av Rewe sin ‘utsikts-ballong’, (er det vel), eller Ikea sitt høyt-plasserte skilt).
Men sånt passer kanskje bedre, i Kiel.
(De har kanskje fler/bedre avkjøringer osv. der.
Hm).
For hverken min far eller hans kompanjong svarte noe, da jeg foreslo dette.
(Jeg hadde sett en sånn reklame-ballong, på en eller annen bensinstasjon.
Mens vi kjørte, inn til Oslo, (fra Svelvik/Drammen), for å levere vannsenger, (tidligere på dagen).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 108.
Her kan man se litt av ‘Plata-gjengen’, bak Lidl-skiltet, (en sørgende, (virka det som for meg at han var), nudget meg til å gå over gata, like ved kirken, for han brukte hele fortauet da, for å si det sånn):
PS 109.
Nutella, (som jeg også nevnte, i PS 53), er stort på kontinentet:
PS 110.
Kiel var tidligere en del av Norden/Skandinavia/Danmark/’den norrøne verden’:
PS 111.
Disse prøver visst å lure folk, til å kjøpe bøker, på et uforståelig språk:
PS 112.
I PS 105.
Så kan man se, at Rewe Center, hadde et flagg, som det stod: ‘Erdebeerbot’ på.
Det vil vel si: ‘Jordbærbod’.
Men de skriver ikke: ‘Karls’, (firmanavnet), på flagget/vimpelen.
Så her ser det ut som, at Rewe har tenkt på et styremøte, at vi må en jordbær-bod utafor.
(Hvis ikke Karls er eiet av Rewe, (eller Rewe sin frukt-leverandør).
Hm).
Og så har de seinere ringt rundt, til bønder osv., og spurt om de kan ha en jordbær-bod der.
(Noe sånt).
Men hvis Sainsburys Kensington skulle reklamert, for sin kaffebar.
Så ville de nok ha skrevet: ‘Vi har Starbucks’, (eller noe lignende).
Men så ikke, i Tyskland.
(Kan det virke som).
Men hvordan Sainsburys Kensington og Starbucks liksom fant sammen.
Det veit jeg ikke.
Men på Langhus.
Så var det vel sånn, at noen kontaktet butikken, og spurte, om de kunne få lov til å selge juletrær/jordbær utafor.
Og da ble de nok sendt til butikksjefen.
Men butikksjefen hadde da, et slags ris liksom, hengende over seg.
Nemlig Rimi sin profil-håndbok, (og hovedkontoret), osv.
Så butikksjefen måtte nok da svare, at han skulle sjekke opp dette, med distriktsjefen/hovedkontoret.
(Om dette var ‘kosher’ liksom, i Rimi).
Og så snakket butikksjefen, (det må vel ha vært ‘Trainee-Thomas’ når det gjaldt juletrærne, og Stian Eriksen når det gjaldt jordbær-utslaget).
Butikksjefen snakket nok da, med distriktssjef Anne Kathrine Skodvin.
Og så spurte butikksjefen henne, (neste gang hu var innom butikken): ‘Det er noen som har lurt på om de kan selge jordbær utafor her, i sommer, er det greit ifølge Rimi sin profilhåndbok osv.?’.
(Noe sånt).
Og så stod nok Anne Kathrine Skodvin og liksom grunnet på dette, (og lagde en slags ‘tenke-lyd’ da), før hu bestemte seg for, om dette, var greit eller ikke.
(Noe sånt).
Og så kom fant hu kanskje på, et argument, for å ha juletrær/jordbær utafor butikken.
(Noe sånt).
Så det er ikke sånn, (som regel), at butikkene bestemmer seg for, at vi _må_ ha noe ‘spetakkel’/sirkus utafor butikken, da og da.
Ihvertfall så tenkte aldri jeg sånn.
Jeg nøyde meg i så fall med, å bestille en ekstra plakat-bukk, (eller to), for reklame-plakater.
(Noe sånt).
Men det med smaksprøver/demonstrasjoner/vareprøver, det var det liksom mas om, (fra hovedkontoret/distriktsjef Anne Kathrine Skodvin), om at butikkene skulle ha.
(Ihvertfall rundt midten av 90-tallet, (da jeg jobba som aspirant/assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde).
Husker jeg).
For ellers så kjeda kanskje kundene seg.
Men Rimi Langhus var en veldig trang butikk, som ikke engang hadde plass til aktiviteter, (som Rimi avtalte med industrien, at de skulle ha).
Så smaksprøver var det vel heller ikke plass til å ha der, (må man vel si).
(Unntatt muligens ved/foran inngangsporten.
Noe sånt).
Så derfor kan muligens til og med distriktsjefen ha ønsket, å ha noe morsomt/’sirkus-aktig’, utafor butikken.
Men det var ikke noe jeg hadde noe med, (må jeg si).
Jeg fokuserte på å heve standarden, på butikken, (her og der).
Og det lyktes vi bra med, (synes jeg).
Blant annet så vant jeg/vi Rimi Gullårer, (vi klarte kravene), for andre halvår, av 2001.
Og et av kravene der, var å selge mye mer frukt.
Så jeg fikk til en standard-heving, på frukta, (og butikken generelt), vil jeg si.
Og det er hardt arbeid.
Det er ikke noe som man kan gjøre, på en dag.
Da må man jobbe hardt og disiplinert, hver dag, (vil jeg si), for å få til en høy økning, i frukt-salget.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 113.
Jordbær selger man jo, i butikken sin frukt-avdeling.
Så å ha et jordbær-utsalg, (drevet av et annet foretak), rett utafor butikken.
Det blir nok litt rart.
Og kundene, (på Rimi Langhus), trodde nok muligens da, at hu unge, vietnamesiske, (hu var kanskje i fjorten års-alderen), som solgte jordbær, var ansatt, i Rimi.
(Noe sånt).
Så kundene ble kanskje litt fremmedgjort/forvirret, av dette jordbær-utsalget.
Hm.
Men for en frukt-ansvarlig.
Så vil nok ikke dette, (med en ‘fremmed’ jordbærbod, utafor butikken), være noe særlig ‘krise’, når det gjelder frukt-salget.
For jordbær er det ofte mye svinn på, (må jeg si).
Og når frukta kommer.
Så kan man ikke glemme jordbæra.
De må ut i butikken, som det første av frukt-slagene, (vil jeg si).
Man kan ikke ha jordbær, inne på frukt-kjøla, til dagen etter.
For da blir det stygge merker/frostskader, på jordbærene, (for å si det sånn).
Og hvis de ligger ute i butikken, (over natta), så råtner de, (må man vel si).
Så jordbær er det ‘særeste/vanskeligste’ av frukt-slagene, (mer eller mindre), må man vel si.
Så enkelte frukt-ansvarlige/butikksjefer, vil nok bare synes, at det er en befrielse, hvis de slipper, å ta inn så mye jordbær.
(Noe sånt).
Og det betyr ikke automatisk, at de da vil selge mindre frukt, totalt sett, (inne i butikken).
For det finnes også mange andre fine ‘sommer-frukter’ som moreller, nektariner, (nektariner i kurv), fersken, vannmelon, plommer, osv, osv.
Så selv om man ikke selger jordbær, (eller bare tar inn noen få kurver/kasser jordbær om dagen), så kan man likevel få, en bra frukt-andel, (altså fruktsalget i prosent av butikkens total-omsetning).
Selv om det selvfølgelig hjelper å selge jordbær.
Hvis man er flink med jordbær, og gjør mye ut av det, (med pris-plakat utafor butikken/ved Lambertseterveien som Hilde fra Rimi Hellerud og jeg hadde, sommeren 1994, (på Rimi Nylænde), var det vel).
(Og da satt vi ofte prisen, litt lavere, (enn det var meninga), på jordbær-kunder, (husker jeg).
For å liksom lokke kunder, til butikken.
(For å si det sånn).
Så vi tjente nok ikke noe særlig penger, på disse jordbærene.
(Vi kasta mye jordbær, (fordi at de ble dårlige).
Sånn som jeg husker det).
Men vi trakk kanskje mye kunder til butikken, da.
Noe sånt.
Og jordbær var ikke i Rimi sitt frukt-grunnsortiment, (ifølge Hilde fra Rimi Hellerud).
Men jordbær var noe vi hadde: ‘Som en service til kundene’, (sa Hilde fra Rimi Hellerud).
Men det var kanskje litt sånn ‘GPP’, (generelt pisspreik), som de sa, på NHI.
Hva mente hu med det, liksom.
Hm.
Det var hennes alibi, for at vi kunne senke prisen på jordbær, (var det vel).
(Når jeg tenker mer på dette).
Og da mente kanskje Hilde fra Rimi Hellerud.
At jordbær ikke var en typisk Rimi-vare.
Og at de andre Rimi-folka, da ikke ville bli sure, hvis vi tulla litt, (og solgte jordbær billigere enn de andre Rimi-butikkene).
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 114.
Jeg dro også innom McDonalds, på veien tilbake til ferja, (for å kjøpe meg en burger, å spise, på lugaren, siden at jeg hadde plenty med cola-bokser der osv.).
Og da havna jeg bak en lassis og ei gammal kjærring, i køen.
Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 115.
Her er mer om dette:
PS 116.
Det var også sånn.
At mellom Lidl, (var det vel), og McDonalds.
Så havna jeg plutselig bak, et ungt par.
(På fortauet).
Og dama klarte ikke å gå ordentlig.
Det var som at hu hadde fått seg noe hardt bak, (eller noe lignende).
Så det var litt merkelig, (må man vel si).
Det kan jeg ikke huske å ha sett noe lignende før.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 117.
Den gata, som jeg kalte: ‘Kirkegata’, (i noen av PS-ene ovenfor).
Den heter forresten Kirchhofallee.
Og ‘allee’ betyr nok allé, (som i Bygdøy Allé).
(Selv om jeg ikke kan huske å ha sett så mange kastanje-trær, (eller lignende), i den gata.
For å si det sånn.
Men jeg har ikke ‘trava’ så mye i den gata heller.
Må jeg si).
Og ‘kirch’ betyr vel kirke.
Og ‘hof’ det betyr vel kanskje hov, (som i Hove i England eller Torshov), da.
Hm.
Kirke-hov-alléen.
Hm.
Det gir vel ikke noe særlig mening.
Dette ‘hof’ har de vel også, i navnet på jernbanestasjonene, (i Tyskland).
Som i Ostbahnhof, i Berlin.
Men det kommer kanskje av, at ‘bahnhof’, er et ord.
Hm.
‘Hof’ betyr kanskje stasjon.
Hm.
Så Kirke-stasjon-alléen.
Hm.
Det finnes nok mange tusen/millioner nordmenn, som er flinkere i tysk, enn meg.
Men det skulle altså være Kirchhofallee, (og ikke Kirkegata), da.
Og den gata bytter navn, (like etter Lidl vel), hvis man går mot Citti/Ikea/Rewe Center.
Men som fotgjenger, så merker man ikke så mye av, at gata bytter navn.
(For å si det sånn).
Det er bare å gå rett fram, i cirka ti minutter, (etter Lidl).
Og så ser man ‘plutselig’ Rewe Center, (ved det lett gjenkjennelige TV-tårnet, (er det vel), som man også kan se, (fra dekk), fra ferja).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 118.
‘Hof’ betyr visst gård, (fant jeg nå, ved å søke på Google).
Så Kirkegårdalléen, blir det visst.
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 119.
London får juletrær, og Kiel har visst fått en flott gråstein, fra Oslo:
PS 120.
Her er mer om dette:
https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Kieler_Umschlag_1976_(Kiel_67.221).jpg
PS 121.
Da jeg var i Sveits, sommeren 1987, (hos tante Ellen, som bodde 30-40 år i sveits, etter å ha gifta seg med en sveits-italiener, som hu siden skilte seg fra der nede), så var vi på marked, i Aesch sine ‘nabo-landsbyer’, (mener jeg å huske), så sommer-markeder/markeder er muligens en tradisjon, i den ‘stor-tyske’ kulturen:
PS 122.
Her er mer om dette:
PS 123.
Enda mer om dette:
PS 124.
Her driver de visst og sperrer, på ‘uforklarlig Kafka-vis’:
PS 125.
Her kan man se ‘Rewe-tårnet’, (blir det vel), i det fjerne:
PS 126.
Ja medium, det er vel det Märtha sier, til han sjarlatanen sin:
PS 127.
Ja-flaskene har både pantemerke, (som ser ‘arabisk’ ut, må man vel si), og søppelbøtte-plassparende ‘trykk meg flat’-funksjon/patent, (noe som vel muligens må kalles idioti):
PS 128.
Her er mer om dette:
PS 129.
Color Magic er visst den nyeste, av Kiel-ferjene, men likevel så lakk vasken på badet, (i tillegg til at baderoms-skapet falt fra hverandre, noe jeg har blogget om, i PS 40):
PS 130.
På kvelden/natta, så satt jeg, i diskoteket, og drakk, noen forfriskende halvlitere.
Men jeg fikk ikke sitte i fred, denne kvelden heller.
Denne gangen var det ei blond Halden-dame, (som het Veronica vel, (og som så ut som en yngre/penere versjon, av Cecilie Leganger)), som satt seg ned, ved siden av meg.
Hu skikkelig borra/vrikka ræva si ned, i sofaen, og satt så som limt nesten, inntil meg, (i en halvtime/time, eller noe lignende).
Mens hu prata om at hu også, (som Malinka), hadde psykiske problemer.
Så jeg lurte jo på, om hele galehjemmet i Halden, var med ferja liksom.
(For å si det sånn).
Så jeg ble nesten litt satt ut av dette, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 131.
Her er mer om dette:
PS 132.
Mens vi satt der og chatta.
(Veronica sa at hu hadde vokst opp, med en slem stefar.
Som en gang hadde nekta, å slippe inn henne og broren, (så de måtte sove ute).
For de hadde oppgitt feil passord, sa hu.
Og det forklarte jeg, at jeg syntes, at hørtes rart ut.
At man må si passord, for å komme inn, i heimen sin.
Men det var kanskje noe tull, (for å si det sånn).
Hm).
Så dukka det opp, ei ekkel lesbe.
Og hu satt seg ned, ved mitt bord.
Og så hu, at hu og Veronica var lesber, og at de bodde på samme rom, osv.
Det trodde jeg ikke helt på.
(Siden at hu Veronica hadde på seg mye sminke.
Og siden at hu var så kosete, osv.).
Og det var jo mitt bord, (som vi satt ved), må man vel si.
Så jeg syntes at hu lesba, var rimelig uforskamma da.
(For å si det sånn).
Så jeg begynte å late som, at dette var noe, fra en amerikansk TV-komedie, (eller noe lignende).
Og forklarte at ungkarer, (som jeg gjorde det klart at jeg var), syntes at det var morsomt, å se på lesbe-show, osv.
(For å si det sånn).
Uten at disse damene, (eller hva man skal kalle de), ble noe satt ut, av dette.
(Virka det som).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 133.
Hu Veronica fortalte, (før hu lesba dukka opp der).
At hu var 27 år.
Og at hu ikke hadde noen ektemann, (eller noe lignende).
Hu ønsket å forlove seg og så gifte seg.
(Sa hu).
Og jeg fortalte vel, at jeg også ønsket noe lignende.
Men jeg måtte da nesten fortelle, om min yngre søster Pia, (syntes jeg).
For jeg er fortsatt litt i sjokk over, hva hu gjorde, rundt midten av 90-tallet, (etter at hu hadde flytta inn på mitt rom på Ungbo, og etter at jeg etterhvert klarte å hjelpe henne med å få sitt eget rom i det bofelleskapet).
For Pia hverken forlovet eller giftet seg.
Hu fikk seg bare en unge med en somalier, (Keyton).
Og hu fikk så masse støtte, (og leilighet i indre Oslo osv.), fra kommunen, (sånn at hu kunne være alenemor), da.
(For å si det sånn).
Så det er jeg nesten litt i sjokk over enda.
For jeg husker første gang jeg så en neger, (rundt midten av 70-tallet, fra ut av bilvinduet, i Grensen, i Oslo).
Da var jeg vel 5-6 år gammel.
Og jeg fikk litt sjokk, (husker jeg).
(Og min mor forklarte/pekte om, (vi skulle vel se slottet, vi bodde i Larvik, og pleide ikke å dra lenger enn til Ikea Slependen), at der gikk det en neger, osv.
Og det var liksom nesten som å være på sirkus, da.
Hvis det er lov å si).
Og jeg var overbevist om, at Pia sin fascinasjon, for negre.
Bare var en slags fetisj, og som noe som hu liksom ville kose seg med, (det å ha sex med negre), i en periode.
Før hu ble ferdig med denne perioden, og så fant seg en hvit mann, som hu først forlovet seg med og så gifta seg med, (og så fikk unger med).
Men så ikke.
(For jeg synes at det er tabu, (etter å ha vokst opp på 70-tallet), hvis folk i slekta, får unger, med negre, osv.
Må jeg si.
Så jeg var egentlig sjokkert nok, over det, at Pia, liksom hadde, en fetisj for negre, (noe jeg tilfeldigvis overhørte, at hu forklarte om, (til ‘Kinnskjegg-Heidi’), i Gågata i Drammen, (min skolevei), skoleåret 1988/89).
Hvis det er lov å si/mene.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 134.
Det var ikke sånn, at det bare var hu nevnte lesba, som skulle bort, til bordet mitt/vårt.
Neida, det var sånn at halve Halden liksom, skulle bort til oss.
Og liksom prøve å rappe hu blondina fra meg da, (kunne det virke som).
(Det var ei gammel dame.
Som minna om hu jødinna som dro med Hønefoss-ungdommene til Danmark, studieåret 1989/90, (da jeg møtte Eva Olsen og ‘Se og Hør-Tom’ på Oslo City, og ble med de og en Gjerde-klasse med Stena Saga).
Og en med caps, (hadde de ikke kleskode der), skulle også snakke om Halden, (var det vel).
Så det ble jo som et helvete å sitte der tilslutt.
(For å si det sånn).
Og det var også mye homser der, (blant annet en som ligna på Kjetil Carlin, (fra Bergeråsen), vel).
Så det var sånn, at jeg savna hu blondina litt, når hu var ute og røyka.
(Hu røkte nikotinfrie sigaretter, sa hu).
Og hu sa også, at hu drømte om, å reise, til Alanya.
(Det vil vel si i Tyrkia).
Men Tyrkia er omtrent det siste stedet jeg ville ha dratt.
Jeg ville nok heller dratt til Hellas, Ayia Napa eller Ibiza.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 135.
Etter at baren i nattklubben stengte.
Så gikk jeg ned til lugaren.
Og da gikk jeg forbi cafeen, (på promenade-dekket).
Og der satt de fire iranske damene.
Så jeg chatta litt med de.
Og sa takk for praten kvelden før, (til hu Selma).
Og de så jo ut som kattunger liksom, (de var veldig pene og hadde store øyne), må man vel si.
(Selv om de var litt oppi åra).
Og jeg fleipa, og spurte om de kjente Aylar, osv.
(Husker jeg).
Og de, (Selma), lurte på om jeg hadde tatt bilde av de.
Og da svarte jeg, at det ikke var umulig.
Og de ville se på mobilen min.
Og det var et bilde, av to av de, på dansegulvet.
Og jeg sa at det var greit å slette det.
Men jeg har ikke pleid å slette bilder sånn før.
Så jeg knota litt.
Og da ville disse ta fra meg mobilen, (virka det som).
Så det var litt rart, (må jeg si).
Og hu Selma forklarte, at de hadde vært i land.
Og at hu jobba på Espresso House, ved Saga kino.
(Noe sånt).
Før jeg stakk ned på lugaren for å drikke litt Jägermaister fra tax free-en, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 136.
Mens jeg drakk den siste ølen, i diskoteket.
Så stod jeg ved et bord ved dansegulvet.
(Hu Veronica satt da og beinflørta med han med capsen.
Så det ut som).
Og da sa hu nevnte lesba god natt til meg.
Og jeg sa til henne, (for fleip), at hu måtte si fra, når det ble lesbe-show.
Og det skulle hu gjøre sa hu.
(Mens hu lo, en slags kaut/feminin latter, (som vel minnet om Marit fra OBS Triaden/Gjelleråsen sin latter).
Må man vel si).
Og etter at hu stakk.
Så spurte jeg hu Malinka, (som satt i Halden-gjengen).
Om hu lesba var lesbe.
Og det visste ikke Malinka, (sa hu).
Og hu visste heller ikke, om Veronica var sur, fordi at jeg hadde knadd litt, på den ene puppen hennes, (mens hu satt lenge helt inntil meg).
(Etter at jeg spanderte en tequila på henne, (noe hu hadde ropt etter noen andre at hu ville ha).
Da jeg skulle kjøpe meg en ny øl.
Var det vel).
Og to damer gikk sammen inn på do.
Og jeg spurte de, om de også var fra Halden, (som nesten alle der).
Men de var fra Trøgstad, (svarte de).
(Jeg møtte en gang ei fra Trøgstad, på Valentinos, (da jeg var ute sammen med min lillesøster Pia og yngre halvbror Axel, i forbindelse med jula/min søsters bursdag).
Og vi dro på date og så Titanic, (på Klingenberg), husker jeg.
Men på den andre date-en, så oppførte hu seg teatralsk/nazistisk, (hu marsjerte liksom på russisk vis sammen med ei venninne), inne på Valentinos.
Og jeg husker ikke hva hu heter.
Og disse fra Trøgstad ville ikke snakke med meg, når de kom tilbake fra doss.
Så det var dårlig stemning der etterhvert.
Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 137.
Hu Veronica fortalte også, at hvis hu fikk unger, så kom barnevernet og tok de.
Og de hørtes litt rart ut, (syntes jeg).
Men det har jo vært mye i media, om at det norske barnevernet har fått aksjoner mot seg, i utlandet/Polen, osv.
Så det er kanskje barnevernet det er noe galt med, da.
(Må man vel si).
Og jeg spurte henne, om hu hadde vurdert, å flytte, enten til Danmark eller Sverige, (for eksempel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 138.
Hu Veronica forklarte også, at hu bleika håret, (som var lyse-blondt og lå bakover, (muligens i noen slags kjempetynne fletter/rasta-fletter)), litt.
(Da jeg spurte).
Og da hu satt seg ned, så viste hu meg, (av en eller annen grunn), at hu hadde valker/sykkel-ringer, på sida.
(Som hu fra Bergen, (Vera het hu vel).
Som jeg møtte der, i mars-måned.
Var det vel).
Og jeg viste hu Veronica, at jeg hadde, en svær mage.
(Noe sånt).
Så vi tulla litt, da.
(For å si det sånn).
Og hu forklarte at hu hadde veid 60 kilo mer.
Noe som var vanskelig å tro.
Det så ut som, at hu kun trengte, å gå noen få timer på Sats, for å få bikini-kropp, liksom.
Og da alle Halden-folka begynte å prate med meg.
Så spurte jeg, om de kjente hu Linda Therese ‘Zera’ Wold, fra Halden.
(Som jeg chatta mye med, på slutten av 90-tallet).
Men ingen kjente henne.
Og jeg forklarte til hu Veronica og han med capsen.
At jeg hadde vært i Halden og spist pizza, på Peppes, på begynnelsen/midten av 80-tallet.
(Onkel Runar og dem dro meg med til Strømstad.
Av en eller annen grunn.
Og jeg kjøpte vel kinaputter og en sprayboks.
For min yngre fetter Ove dreiv med grafitti, og jeg skulle være på sommerferie hos dem.
Og Ove prata bare om grafitti osv., da.
Og jeg pleide liksom å være leder for alle mine yngre søskenbarn/’ungane til Runar’/Olsenbanden.
Så jeg prøvde vel å henge litt med på det Ove dreiv med, da.
For å si det sånn).
Men da lo hu Veronica.
Og jeg forklarte at det kanskje ikke var Peppes.
Men noe lignende av Peppes, da.
Og da sa de ingenting.
(Hu Veronica bare lo, vel.
Også sa hu: ‘Da var jo ikke jeg født engang’, (noe sånt).
(Hu minna kanskje litt om Tone Selvig.
Fra Rimi Nylænde.
Noe sånt).
Men det første hu spurte om, var jo hvor gammel jeg var.
Så det gadd jeg ikke å kommentere om.
For å si det sånn).
Det var ikke sånn, at Halden-folka sa.
At: ‘Var det opp en trapp’.
(Noe det vel var).
Eller: ‘Å ja, du mener Ninnas Pizza, der møtte mamma pappa og jeg ble unnfanget under bord tre’.
Neida.
Eller: ‘Der har/hadde de den beste bearnaise-pizzasausen i hele Østfold/Vingulmark’.
Nei, ikke noe sånt.
Så jeg må si, at disse Halden-folka, var litt usosiale/interne, (for å si det sånn).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 139.
Hu Selma, (fra Iran).
Hu minna om ferskvareansvarlig Carolina, fra Rimi Kalbakken, (hvor jeg jobba som butikksjef fra høsten 2000 til våren 2001).
Når det gjaldt måten hu prata på, (og stemmen/norsken), osv.
Selv om Carolina vel er fra Colombia, (eller noe sånt), i Mellom-Amerika, (og ikke fra Iran).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 140.
Det var også sånn.
At jeg tenkte litt, på det angrepet liksom, fra hu lesba.
(Mens jeg satt sammen med hu blondina fra Halden, i diskoteket på Color Magic).
Og jeg snakka om hu Linda Therese ‘Zera’ Wold, (fra Halden), som jeg hadde chatta mye med, (på Dagbladet sin chat og irc), på 90/00-tallet.
(Dette må ha vært etter at noen Halden-folk hadde spurt meg om noe.
Noe sånt.
For den nevnte Halden-gjengen satt bare et eller to bord unna der hu blondina og jeg satt.
For å si det sånn).
Og jeg fortalte, at hu Linda Therese ‘Zera’ Wold, en gang fortalte om.
At ungdommene i Halden, pleide å dra til Strømstad, (det er mulig at jeg blanda med Svinesund i fylla), på andre påskedag.
I store amerikanske biler, (eller om det var rånebiler), osv.
Og så sa jeg til hu Veronica.
(Mens jeg egentlig prata med alle Halden-folka).
At hu hadde vel vært mye i Strømstad, (eller om jeg sa Svinesund), som råne-dame/råne-berte, (i sin tid), liksom.
(På samme måte som hu Linda Therese ‘Zera’ Wold, da.
For å si det sånn).
Og det hadde hu, (svarte hu Veronica).
Og da er hu vel ikke lesbe da liksom, (skulle man vel tro).
Men det var kanskje derfor at hu lesba gikk etterhvert og.
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 141.
Da jeg satt sammen med hu Halden-blondina, i diskoteket.
Så måtte jeg plutselig på do.
Og akkurat da, så skulle mora hennes, (eller hvem det var, (hu gamla med mørkt/svart hår)), hilse på meg.
(Hu kom fra en annen kant i diskoteket enn der Halden-gjengen satt.
Hu satt muligens et par bord til venstre for oss, (på den andre sida av røykerom-døra).
Hva nå hu gamla gjorde i diskoteket).
Og jeg hilste på gamla, (hu rakk fram venstre hånd, (muligens fordi at jeg var på vei til doen for å pisse)).
Og jeg tok da med ølen, (etter å ha hilst på gamla vel).
Og så sa hu Veronica, at jeg måtte ikke ta med ølen, for vaktene likte ikke det.
Og da spurte jeg, om hu kunne passe på ølen.
Og det skulle hu gjøre, sa hu.
Og det var ikke noen vakter der.
(Jeg var jo på diskoteket kvelden før og.
Og da satt jeg ølen min, i en krok, (et stykke utafor doen).
For jeg liker ikke å ta med øl, inn på do, liksom.
Siden at de lukter vondt osv., på do.
Må man vel si).
Og da jeg kom tilbake fra do.
Så så det ut som at glasset mitt var tommere.
Og hu Veronica satt der, og drakk øl, (var det vel), med sugerør(!), da jeg gikk på do.
Men da jeg kom tilbake, så var sugerøret borte, (og ølen min var tommere).
Så da lurte jeg litt, (må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 142.
Det var også sånn, at Rewe Center, (i tillegg til sine diverse ‘preisknüller-tilbud’), hadde ti prosent rabatt, på alle varer.
(Noe sånt).
Og det var ikke sånn, at det stod noe om dette tilbudet, utafor butikken, (på et stort skilt for eksempel).
Men dette kan kanskje ha vært noe, i forbindelse med, at denne butikken, ble omprofilert, fra å være en Sky XXL-butikk.
(Noe sånt.
Og så har kanskje de som bor i/ved Kiel, fått noe i posten, om dette.
Noe sånt).
For når jeg sjekka nettbanken min, så stod det at jeg har handla på Sky XXL, (og ikke på Rewe Center).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 143.
Her er mer om dette:
PS 144.
Det var forresten sånn.
At mens jeg gikk, fra Rewe til McDonalds.
Så skulle jeg over et fotgjengerfelt.
(Litt etter Lidl).
Og da var det sånn, at fire brede bøge, (hadde jeg nær sagt), skulle den motsatte veien, (over fotgjengerfeltet).
Og de spredde seg så, (de var en gjeng), og gikk så to på hver sin side av meg, (nokså nærme).
Noe som var litt rart/ekkelt/merkelig, (må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 145.
Her er mer om dette:
PS 146.
Det var forresten sånn, på Kiel-ferja.At den som tok kaka, når det gjaldt ‘elging’.
Det var en pakkis, (som var der ilag med ei pakkis-hore, (som min halvbror Axel pleide å si, på 90-tallet), som bare gikk i en topp osv., kvelden før).
Mens jeg stod, (og drakk øl), ved et bord, ved dansegulvet, (seint på kvelden/natta, på tilbakereisen).
(Like ved de nevnte iranske damene).
Så var det sånn, at den nevnte pakkisen, (som da ikke var ilag med pakkis-hora, av en eller annen grunn).
Han gikk forbi meg, og tok meg, på ryggen.
Og da ropte jeg etter at han, at han ikke trengte å klå på alle han gikk forbi.
Og da frøys han, liksom.
Men han sa ikke noe.
Og jeg så på de iranske damene, (som for å liksom klage, på denne homsen da).
Og etter at jeg kom hjem fra Kiel-ferja.
Så fikk jeg en Facebook-melding, (egentlig bare noe reklame for en konsert, som han muligens sendte til alle han hadde på Messenger).
Fra Kim, (sønn av Oddvar vel, (som var en kamerat/bekjent av min stefar)), i Tjølling/Huseby/Larvik.
Og de passa katta vår, (Pusi), en gang.
(Dette var muligens sommeren 1979.
Da min mor og stefar dro med meg og mine to yngre søsken, på bilferie, til Sørlandet).
Og da huska jeg tilfeldigvis det, (da jeg blogga om disse ‘Tjølling-folka’), at jeg hadde lånt en bok, på biblioteket, på tidligere Strømm Gamlehjem, (på begynnelsen av 80-tallet), om katter.
Og så søkte jeg etter den boka på ‘Bokhylla’, (eller om det heter: ‘Det digitale Nasjonalbiblioteket’ eller ‘Nettbiblioteket’).
Og da la jeg tilfeldigvis merke til, at den boka, (‘Her får du vite noe om katter’), hadde en slags søster-bok, (i samme serie), som het: ‘Her får du vite noe om indianer og hvit’.
(Noe sånt).
Og den boka kikka jeg litt i, på Bokhylla, (for det er så lenge siden 70-tallet, (da jeg vokste opp), da alle lekte cowboy og indianer liksom, (og det var mange filmer om indianere osv. på TV)).
Og der stod det, at dette, å ta/’elge’ på sine uvenner/fiender, osv.
Det er en indiansk skikk.
(Som kalles ‘coup’, eller noe ligende).
Så det er mulig, at den nevnte pakkisen, liksom var ‘fjernstyrt’, av indianerne, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 147.
Her er mer om dette:
https://www.nb.no/items/b570c0a7a62d4ddef82305dd36a1f7fc?page=29&searchText=»indianer%20og%20hvit»
-
Jeg sendte en e-post til Arne Karlsen
Erik Ribsskog
Hallå Karlsen/Fwd: Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: Til tidligere adm. dir. Arne Johan Karlsen
.jpg){kind=link}