Stikkord: Rimi Nylænde

  • Until the end of the world

    Jeg kom på noe om den sangen her nå.

    Og det var fra, da jeg og Magne osv., var på bursdagfest, hos Geir, assistent, på Rimi Karlsrud, som senere fikk sparken, for han hadde tulla med safen, sa Magne, og begynte på Rema.

    Dette var vel i 1994 vil jeg tro.

    Jeg jobba på Rimi Nylænde, så ringte Magne, og spurte om jeg skulle være med på fest en lørdag.

    Det var burdsdagfesten til Geir da, som sagt.

    Og grunnen til at jeg og Magne fikk komme, det var fordi, at noen andre ikke kunne komme likevel.

    På festen, var også Sophie, fra Rimi Karlsrud, og en annen dame fra Rimi Karlsrud, fra Nord-Norge, eller noe, muligens.

    Noe sånt.

    Og Morten Jenker.

    Jeg tror kanskje Andre Willasen, fra klassen på Gjerde Videregående, i Drammen, var med.

    For jeg husket at vi pratet om, om han så ut som Richard Gere, eller ikke.

    Så sånn var det.

    De hadde en sånn artig lek, at alle skulle tømme masse sneiper, og ekle ting, oppi et glass, og til slutt ville noen bli så fulle, at de drakk det glasset.

    Og det var selvfølgelig meg.

    Men men.

    Noe mer da.

    Jo noen spurte meg, om hvilken sang jeg ville høre, på ‘Achtung Baby’, og da ville jeg høre den her da.

    Og da begynte hun Sophie, eller Sofie, fra Rimi Karlsrud, å prate om, at hvordan personer er det som har denne sangen som favorittsang osv.

    Så det var feil da, skjønte jeg.

    Jeg jobbet jo egentlig på Rimi Munkelia.

    Det var Magne Winnem, fra klassen på Gjerde Videregående, som ansatte meg der, mens jeg var i militæret, ved juletider, 1992, var det vel.

    Så etter at jeg var ferdig i militæret, så fikk jeg ikke noe ordentlig jobb.

    Så begynte jeg å jobbe ekstra-vakter, på Rimi da.

    På Rimi Karlsrud og Rimi Nylænde og Rimi Skullerud, og Rimi Askergata, (fordi dama til Magne, nå kona, Elin, hun jobba der, så skulle jeg jobbe for henne, en dag hun ville ha fri da, vanligvis, så jobba jeg ikke på noen av Rimiene i Oslo Sentrum, men sør, eller sør-øst for sentrum).

    Men men.

    Og da jobba hun Sophie, og Geir og hun som ble butikksjef senere, hva het hun da, jeg husker ikke nå, men hun ble butikksjef, på Rimi Grenseveien, tror jeg det heter, rundt år 2000, mener jeg å huske.

    Rimi Hasle, eller noe, kanskje det heter.

    Noe sånt.

    Men men.

    Og da hadde Magne, nettopp blitt butikksjef på Rimi Karlsrud.

    Så da hendte det, at han ringte, og skulle ha meg til å jobbe da.

    Søstra mi, hadde jo flytta inn hos meg, på rommet mitt de første månedene, før hun fikk seg rom, på Ungbo, på Skansen Terrasse.

    Og hun var arbeidsledig, og jeg hadde jo bare noen få tusen i dimmepenger, etter militæret, så jeg var interessert i å jobbe mest mulig da.

    Så på en uke, så jobba jeg kanskje en dag på Rimi Munkelia, og to-tre dager, på Rimi Nylænde, og kanskje en dag på Rimi Karlsrud.

    Hun Sophie, hun glemte hva jeg het da.

    Så hun pleide bare å si på callinga.

    ‘Kan den fremmede komme til kasse 2’, eller noe sånt, så jeg vet ikke om jeg følte meg så hjemme der.

    Men en gang jeg skulle på jobben, så dukka hun opp på t-banen, og da var hun hyggelig.

    Og jeg husker hun dreiv å lånte kåpa til venninna si osv., så det her må ha vært om vinteren.

    Antagelig vinteren 93.

    For jeg husker at hun hadde problemer, med at knappene, på de øverste lommene på kåpa, spratt opp, siden det ikke var hennes kåpe osv.

    Så sånn var det.

    Så jeg synes hun var fin da, hun var jo hyggelig da jeg møtte henne på t-banen osv., da hun vel skulle jobbe etter skolen, eller noe, da.

    Så jeg prøvde å sjekke henne litt, på den festen, hos han Geir da.

    Selv om de dreiv å flørta litt, det husker jeg, så om det var noe mellom dem, det er mulig, det veit jeg ikke.

    Jeg husker jeg tok t-banen med de, en gang hjem etter jobben, og hadde gjorde han Geir et poeng av at hun Sophie hadde parfyme på seg osv.

    Så det var litt rart det her.

    Men men.

    Men Rimi Karlsrud, var vel egentlig den artigste butikken å jobbe i, på den tida.

    For jeg var jo vant, til å jobbe på OBS Triaden, hvor det jobba kanskje 20 folk samtidig, i butikken osv.

    Så jeg synes vel det var litt kjedelig, på noen av Rimiene.

    Så da var det artig å jobbe litt på Rimi Karlsrud, for der var det i hvertfall noen litt artige, eller kule folk da.

    Noe sånt.

    Og jeg var jo nettopp ferdig med militæret, så jeg var vel ikke så bortskjemt, med å jobbe sammen med pene damer osv., på den tiden da, det var vel ikke så mange av dem i militæret.

    Samtidig, så hadde jeg jo ikke så god råd.

    Og jeg hadde også ganske nylig studert, og også vært i militæret da, så klærna, som jeg hadde fra da jeg bodde på Bergeråsen, og jobba i Drammen, og som jeg kjøpte første året i Oslo, da jeg hadde litt penger, de var jo ganske slitt da.

    Jeg hadde jo hatt, for det meste, student og soldat økonomi, de første årene jeg bodde i Oslo.

    Og på Rimi, var det veldig lav lønn, vil jeg si, for ledere, på 90-tallet, så jeg har vel ikke vært bortskjemt med å ha god råd, i hvertfall ikke de ti første årene jeg bodde i Oslo, før jeg ble butikksjef.

    Men da hadde jeg problemer med bilen.

    Men nok om det da.

    Jeg dro hjem fra den her festen da.

    Jeg var vel litt flau, siden jeg ble så full, og drakk av det glasset dem hadde så mye ekle greier oppi.

    Men men.

    Så sa jeg hadet da.

    Så hørte jeg ikke hva hun Sophie sa da.

    Så smalt det fra Morten Jenker, at hun suge p*kken min, eller noe sånt.

    At det var det hun hadde sagt.

    Men det var det ikke, hun var ganske ordentlig hun her Sophie, så jeg tror ikke hun dreiv å sa sånt, på fester osv.

    Så jeg ble litt forbanna, jeg synes han var så Harry, han Jenker.

    Så jeg gikk vel tilbake inn, og sa hadet til alle folka untatt Jenker.

    Et år eller to seinere.

    Så spilte jeg og Magne, og Axel og Glenn, og hun Rimi-dama, fra Rimi Grenseveien, og Jenker, og noen fler vel.

    Vi spillte fotball, på Lambertseter, ved tennisbanene der.

    Det var liksom Rimi Karlsrud fotball, mener jeg å huske, i regi av Magne da.

    Så jeg tror hun fra Rimi Grenseveien, Liv, heter hun vel, hun måtte bli med å trene, uansett om hun ville eller ikke, nærmest vel.

    Noe sånt.

    Det var vel i 1995 det her kanskje.

    For jeg tror Magne slutta i Rimi, i 1995.

    Noe sånt.

    Men han spilte litt sånn rufsete, han Jenker.

    Hvis jeg husker riktig.

    Uansett, så svartna det litt for meg.

    Da han stod med ryggen til, og dempa ballen, eller hva han gjorde.

    Det var også en annen episode med han.

    Og det var en gang vi skulle på en fest.

    Det kan ha vært den festen hos Geir, eller en annen fest.

    Da ba han meg, om å bære, en pose han hadde med øl, for han.

    Uten noen grunn.

    Og jeg var jo ganske kuet, fra militæret osv., og var vanlig medarbeider på Rimi.

    Og de fleste folka, som jeg festa med, da, de var jo butikksjefer osv. i Rimi.

    Så da gjorde jeg vel det da.

    Uten at jeg helt skjønte poenget.

    Men det er vel ikke sånn man gjør.

    Å bare uten videre, be en kamerat, eller kollega, bære ølen sin for seg.

    Så hva han mente med det, det veit jeg ikke.

    Men jeg synes ikke det så bra.

    Og med den oppførselen hans, på den festen i tillegg da.

    Så da han stod der, med ryggen mot meg, og skjerma ballen, eller hva han dreiv med, da bare svartna det litt.

    Så da bråkte det ganske bra, med ekko, fra Morten Jenker.

    Så krøka han seg sammen, i et par minutter, eller noe, da, og minte meg på, at det ikke var krig.

    Så sånn var det.

    Men jeg svarte ikke.

    Og ingen andre sa noe, selv om sikkert Glenn og Axel lurte litt, det er nok ikke umulig.

    Jeg skyller han fortsatt for det med ølen, bare jeg skjønner litt mer av hvorfor han skulle ha meg til å bære ølen hans.

    Om han så på meg som en slag slave da.

    Noe sånt.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, etterhvert, det var vel kanskje sommeren 1994 da, eller høsten kanskje, så hørte jeg med hun Sophie da, om hun skulle være med på kino osv.

    For vi bodde, langs samme t-bane, furusetbanen.

    Og vi jobbet jo, langs lamberseterbanen, begge to, på Karlsrud og Nylænde.

    Og jeg spurte Magne, om jeg kunne få telefonnummeret.

    Og da ringte jeg og prata med mora, eller søstra hennes, og dem sa at dem ikke kjente igjen jenta dems.

    Så det var vel litt anstrengende det her.

    Jeg var vel ikke så flink til å sjekke damer, antagelig.

    Så da roa jeg det vel ned litt, siden mora, eller søstra, eller hvem det var, klagde osv.

    Men hun dukka opp en par ganger seinere.

    Hun kjente Pål og Line, som jobba på Rimi Nylænde, rundt 1995 vel.

    Så det må vel ha vært julebordet 1995, tror jeg, på Bekkelagshuset.

    Da dukka plutselig hun Sophie opp der, og jeg tror Line og Pål, må ha visst at hun skulle være der, eller noe, og dro meg inn der hun var, eller noe da, hvis jeg husker riktig.

    Men men.

    Men jeg likte ikke, at dem to, Line og Pål, stod og så på at jeg prata med hun Sophie osv. da.

    Jeg synes det var flaut at mora, eller søstra hennes, hadde klagd osv.

    Og jeg tok det her med lederjobben på Rimi, ganske nøye, og da ville jeg blande inn for mye sånne ting.

    Så jeg prøvde ikke å sjekke henne på nytt da.

    Dessuten, det var egentlig værst.

    Det var på julebordet, i Bekkelagshuset, i 1994, altså året før.

    Da jeg gikk for å ta mat, fra bufeen da.

    Så hørte jeg, at de andre damene, på Rimi Karlsrud, prata om at jeg hadde prøvd å sjekke opp hun Sophie.

    Og dem klagde på meg osv. da.

    For det var vel på grunn av det her da, at hun Sophie, ikke var med på julebordet da.

    Så da ble jeg rimelig flau ja.

    Så da bestemte jeg meg vel, for å være litt forsiktig, med å sjekke opp damer på jobb osv.

    Så sånn er det.

    Det var rimelig flaut ja.

    Og en gang, når jeg, og Andre, og Magne, fra klassen på Gjerde Vgs. i Drammen.

    Vi dro på byen.

    Dette må vel ha vært sommeren 1996, kanskje.

    Så dro vi på Head On, men der likte ikke Magne og Andre seg.

    Og jeg kjente ingen der jeg heller.

    Men jeg synes det var artig, å se om jeg kom inn på Head On, så jeg pleide å gå der noen ganger.

    Fordi, dem var så strenge i døra.

    Man måtte se så og så kule ut, for det var masse modeller osv., som gikk der da.

    Men jeg huska navnet på en av dørvaktene.

    Kristian, eller noe.

    Så, jeg sa bare jobber Kristian i dag, og da slapp vi vel inn.

    Noe sånt.

    Sånn var det på Marylin og.

    Som So What, het, før det ble So What, i 94-95, eller noe.

    Nå heter det jo Garage, har jeg forstått.

    Men det første året i Oslo, da rådet Magne meg, til å kjøpe dress osv.

    Så kjøpte jeg dress, til 1000 kr., på H&M, på Oslo City, var det vel.

    Så gikk vi på byen da, omtrent hver helg, og det ble gjerne flere ganger i uka, for det var studentfester på torsdager og.

    Så det ble litt festing.

    Og da, var det en gang, som vakta, på Marylin.

    Vi pleide ikke å gå så ofte der.

    Men vakta sa, at vi skulle bare hilse fra han, et eller annet navn.

    Og da kom vi inn gratis der.

    Så da begynte vi å si det hver helg, så da var vi ganske ofte der.

    Men vi pleide å gå på steder som Manhattan, het det vel, i Karl Johan der.

    Flere steder da.

    Radio 1 club.

    Den var populær.

    Og Cats, tror jeg det var et sted som het.

    Og La Vita.

    Og Circus.

    Dette var på slutten av 80-tallet.

    Og vi var også en del på byen i Oslo, da vi gikk på skole i Drammen.

    For det var russetid, og Magne, hadde gratisbiletter, mener jeg å huske, til et sted i Møllergata, som het La Vita, mener jeg å huske.

    Ved siden av der Møllers er/var vel.

    Så det hendte vi dro til Oslo, på byen, også før russetida, faktisk.

    Det var en som het Raymond, som Magne kjente, som var med.

    Han sa, at Magne var artig, for han fant alltid på, ting å gjøre, som å dra på byen i Oslo, og fikk tak i billige billetter til danskebåten osv.

    For han var medlem overalt, og er veldig flink, til å vite når sånn billetter og sånn, er gratis, og sånn da.

    Sånne medlemstilbud, og alt sånt.

    Jeg tror Magne hadde et par aksjer, i et firma, som het Vard(?), eller noe sånt.

    Noe sånt.

    Og da fikk han billige billetter med danskebåten da.

    Så sånne ting, er Magne veldig flink til, så tror han Raymond, hadde rett i det han sa da.

    Men men.

    Men jeg og Magne og Andre da, vi dro på So What da.

    Det var vel like etter jeg hadde operert kneet, det her da.

    Så da var jeg ikke helt på topp.

    Og da dukka hun Sophie opp der og.

    Jeg hadde vel nettopp flytta til St. Hanshaugen jeg da.

    Så jeg leste vel Natt og Dag, osv., og skulle være kul osv.

    Så jeg drakk sånn, den første rusbrusen som kom.

    Zest, eller noe.

    Noe sånt.

    Men da jeg klarte å havne i Ayia Napa, på sydenferie, to år senere, da skjønte jeg på de engelske bartenderne der, at det var flaut å kjøpe.

    Man kunne ikke drikke det, og se på fotball-VM.

    Man måtte kjøpe øl.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men jeg lurer på om det var noe lureri det her.

    Med at vi traff hun Sophie der.

    Det er mulig jeg driter meg ut.

    Men noe av det rareste jeg har vært med på.

    Det var, da Magne og Elin, fortsatt bodde, på Bergkrystallen.

    I samme gata som Morten Jenker, forøvrig.

    Hva het den gata da.

    Avstikkern, eller noe sånt.

    Det var et stykke å gå, fra t-banestasjonen der.

    Men men.

    Og de hadde fotballbane, utafor blokken der.

    Og jeg var i så bra form, etter militæret, i 1994, om sommeren, et år etter militæret da.

    Vil jeg gjette.

    Hvis det ikke var sommeren 93 da.

    Så da jeg og broren min, Axel, spilte mot, Magne og Glenn.

    Så vant jeg og Axel 10-0.

    Enda Axel, er født i 78, så han var vel bare 15 år, eller noe da.

    Men han hadde jo trent mye karate osv., så han var vel like stor som meg, og større enn Glenn, sikkert.

    Men han var ikke så vant til å spille fotball da.

    Men vi klarte søren meg å vinne 10-0 likevel.

    Så det var artig.

    Det hjalp for meg, som var så pinglete, å være i infanteriet, i et år, da ble det litt muskler og kondisjon, på meg, selv om jeg røyka.

    Jeg tror jeg løp 3 km, i militæret, på litt over 11 minutter, vinteren 92/93, hvis jeg husker riktig.

    Og kravet var 15 minutter.

    Og det var mens jeg røyka ca. 10 sigaretter om dagen osv.

    Og Magne, dro med folk fra Rimi Munkelia osv., på Oslo-løpet, og Holmenkollstafetten osv.

    Og da løp jeg fortere, på Oslo-løpet, enn noen som var aktive fotballspillere, eller noe, som Magne kjente.

    Så det var rimelig tøfft for meg, i infanteriet.

    Man måtte løpe og gå lange marsjer, og alt mulig.

    Og gå langt i skogen osv.

    Så det var skikkelig god, gammeldags militærtjeneste.

    Så det var ikke noe sånn, at vi ble kjørt rundt, med beltevogner osv., som jeg tror infanteristene blir nå.

    Men i 92/93, så var infanteriet, omtrent sånn som det hadde vært, siden krigen omtrent.

    Så det var like tøft som i gamle dager, må men vel si, med at man måtte gå overalt, osv.

    Og jeg, som var veldig pinglete, og veide kanskje 65 kg., eller noe.

    Gikk vel opp til 75 kg kanskje, og jeg fikk vel også mye bedre kondisjon da.

    Men dette var ikke frivillig.

    Dette var værneplikt, og bare sånn man måtte gjennom.

    Så jeg klarte vel å få noe av denne tøffeste værnepliktjenesten, som jeg kunne klare.

    Jeg så vel ikke på meg selv, som en person, som pleide å gå mye turer i skog og mark, med ryggsekk osv.

    Jeg var vel mer sånn urban type, som dreiv med programmering, og pleide å gå på byen osv.

    Men jeg forrandra meg litt i militæret.

    Da var jeg ikke så kul lengre, da militæret var ferdig.

    For da hadde jeg ikke noen nye klær, eller penger.

    For jeg tok jo med de vanlige klæra, på øvelser osv.

    For jeg fikser ikke ull.

    Så jeg brukte de vanlige t-skjortene mine osv.

    Og når man henger dem opp, i et sånt lagstelt, for å tørke, over en vedovn osv.

    Så blir ikke de t-skjortene like fine, etter et år.

    Så jeg hadde nesten ikke noe klær, og ikke noen penger da, for jeg hadde bare en vakt hver fjortende da, på Rimi, da jeg dimma der.

    Så jeg og Glenn, og Axel og Magne, vi pleide ofte å trene mye på begynnelsen av 90-tallet.

    Vi spilte fotball, tennis, badminton, basket, klatring og svømming osv.

    For jeg hadde ikke så mye penger, til å gå på byen osv., så det ble vel sånn, at jeg klarte å holde formen ganske bra, i hvertfall de første par årene, etter militæret.

    Jeg tror hun stesøstra mi, Christell Humblen, hun mobba meg litt, da jeg var ferdig med militæret.

    Hun, og søstra mi, fikk meg til å bli i leiligheten til Christell, en helg, sommeren 93 vel, ved Terningen matcafe der.

    Og da sa Christell, at jeg burde se den, de elskende på Pont Nuff.

    En film om to uteliggere, i Paris.

    Så om det var en klage, på at jeg var fattig, etter studier og militæret da, det er mulig.

    Søstra mi, ville så gjerne, at jeg og henne, skulle ta over den leiligheten, ved Terningen Matcafe, fra Christell, og Hege fra Rødgata, i Drammen da.

    Men da måtte vi hatt 9000, i depostium, eller noe.

    Men jeg fikk jo bare ca. 5000, i dimmepenger, fra militæret.

    Og man måtte jo ha penger til mat og månedskort osv. og.

    Og Pia hadde ingen penger.

    Hun hadde jobba et år, i barnehage osv. vel.

    Men det var vikariat da, så hun var vel arbeidsledig.

    Så da var vi på møte der da, med eieren osv., men vi kunne jo ikke ta leiligheten, for vi hadde ikke råd til depostiumet.

    Så da flytta søstra mi, inn på rommet mitt, på Skansen Terrasse, i Ungbo leiligheten der.

    For hu sa, at hu ville bo sammen med meg, da jeg var i militæret.

    Og jeg tenkte vel, at hu hadde jo ikke noe sted å bo, så jeg måtte vel la henne bo der, så det ikke skulle skje noe.

    Så sånn var det.

    Hege, fra Rødgata, var sammen med en kar, som jeg ikke husker navnet på, da hu og Christell, bodde i leiligheten, ved Terningen matcafe da.

    Jeg var der et par-tre ganger, sammen med søstra mi, osv.

    Og den ene gangen, så skulle han typen, til Hege, fra Rødgata, på Gullskogen da.

    Dette må vel ha vært sommeren 93, vil jeg tro.

    Da hadde dem grisa med noe, i trappa der.

    Og da spute han meg, om jeg ville ta på meg jobben, med å vaske trappa for dem.

    Fy faen.

    Nei dem fikk vaske trappa sjæl, eller jeg sa vel bare nei, og lurte på om han var sinnsyk, eller noe.

    Noe sånt.

    Så hva det kan ha vært.

    Hm.

    Noe plot av noe slag, vil jeg vel kanskje tro.

    Hm.

    Men men.

    Det som var rart med Magne og Elin da.

    Det var, at vinteren 94/95, kanskje det var.

    Så hadde dem bedt meg, på besøk hos dem, på Bergkrystallen da.

    Og da, så skulle dem ha meg, til å se gjennom noen fotografier dem hadde, i et album da.

    Og da, så scanna dem begge trynet mitt, da jeg kom til det bildet, med hun Sophie da.

    Så hva det var.

    Det kan man lure på.

    Men jeg trodde det var noe dem dreiv med, som dem ikke forklarte om.

    At dem skulle sjekke hvordan jeg reagerte osv.

    Så det synes jeg var litt rart.

    Men det er mulig jeg driter meg ut.

    Det er mulig, at det ikke var sånn.

    Det er mulig.

    Men det virka litt rart husker jeg.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Nå kom jeg på mer om hun Liv, som var, eller er, butikksjef, på Rimi, i Grenseveien eller Hasle, like ved en sånn ubemannet bensinstasjon der, og en elektrisitetsforretning.

    Jeg pleide å kjøre den veien hjem fra jobben, da jeg jobbet på Rimi Nylænde.

    Jeg pleide å kjøpe bensin der, da jeg hadde HiAce’n, siden det var ganske billig bensin osv. der, siden Rimi-lønningene, ikke var så høye, på den tiden i hvertfall.

    Men etterhvert, i 98, så ble til og med jeg butikksjef etterhvert.

    Det var vel da, fem år, etter at jeg jobbet noen vakter, på Rimi Karlsrud, når folk var syke der osv., i 93.

    Det var blant annet en jente som jobbet der, sa Magne, som hadde anoreksia.

    Så hun prøvde man å oppføre seg høflig mot osv. da.

    For hun var visst så syk, at hun ikke kunne jobbe noenganger osv., hvis jeg husker det riktig.

    Men men.

    Men ellers virka hun helt grei hun.

    Hun tror jeg var den første jeg visste om, som hadde anoreksia.

    Bortsett fra en av venninnene til Pia i Drammen, som også hadde det.

    Og hun var sånn, at da jeg satt og spiste baguette, eller noe, på Lyche cafe vel, i Drammen.

    Så var noen av vennene til Pia der.

    Jeg jobba jo i Drammen, og da var det sånn, at etter skolen, så var det en time kanskje, til jobben begynte.

    Så da dro jeg på alle cafene i Drammen osv., og kjøpte meg noe mat da.

    Og prata med vennene til Pia og Cecilie Hyde.

    Som kjente alle frikene og også flere andre, i Drammen.

    Og jeg og en i klassen, som het Fred Bing, vi pleide også å gå å være litt sosiale og chille på de her cafeene da, og preike om alt mulig rart da.

    En gang, på Risto cafe, også i gågata i Drammen, så var jeg og Fred der, og skulle ta en røkepause og drikke cola, eller noe.

    Skolen vår, var like ved gågata, på Bragernes, midt i Drammen sentrum, så det var ganske artig å gå der.

    Men skolen vår, hadde ikke noe kantine, det var derfor vi alltid endte opp på Risto cafe, og Lyche cafe, og det var vel en cafe på glassmagasinet og, men den var ikke så kul.

    Dessuten var det en cafe, eller kafeteria, het kanskje de kafeene, i Strøket og.

    Men det var lengre å gå, så dit hendte det, at jeg gikk, hvis jeg hadde en time til jobben begynte da.

    Noe sånt.

    Og da traff vi Monica Nebel, fra 2. klasse på Gjerde.

    Hun var fra Svelvik.

    Hun var sammen med en av arbeiderne til fattern.

    Eirik Thorhaldson, som egentlig var fra Island, men som prata norsk, og bodde ved kafeen, på Berger, tror jeg.

    Og som Heidi, venninna til søstra mi, i Drammen, sa at så ut som en gresk gud, da han dukka opp i leiligheten, til Jan Snoghøj, broren til stesøstra mi, da jeg og Pia, og vennene hennes, var der en gang, og han dukka opp der, med øl han hadde kjøpt for Pia.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Det er mye rart man husker.

    Han, Eirik Thorhaldson, var sammen med Monica Nebel da.

    Monica Nebel, gikk for å være veldig pen.

    Og hun, og stesøstra mi, Christell, de hadde visst en slags konkurranse, sa en annen venninne av søstra mi, om å se penest ut osv., noe sånt, det var vel en gutt de var interessert i da.

    En blond gutt, tror jeg, som var venn av Jan.

    Hva het han da, han så som de i det bandet Bros.

    Skal jeg se om jeg finner videoen.

    Sånn så han gutten ut.

    Bare at han gutten, var kraftigere, tror jeg, enn de her i Bros da.

    Jeg hadde også sånn frisyre, på slutten av 80-tallet osv., fordi frisørene i Drammen, de sa at sånn frisyre var kul da.

    Så sånn var det.

    Jeg husker ikke hva han gutten, som det vel var de gjorde seg pene for, het igjen, men han het vel noe han og.

    Det er vel sikkert.

    Hun Monica Nebel, skulle egentlig, ha gått på skole i Sande, tror jeg.

    Men hun dukka opp på Gjerde, etter 2-3 uker der, tror jeg.

    Så her må noe ha foregått.

    Da jeg og Fred Bing, dukka opp, på Risto-cafe.

    Vi spilte vel noe kronespill, sikkert, for det var litt kjedelig i Drammen.

    Og da, i 1988, så kunne man vinne 10 kr, på kronespill.

    Og ikke bare syv kroner, som i 1978, da jeg bodde i Larvik.

    Og et kronespill, det var sånn, at det hadde digitale tall.

    LED-lys, heter det vel.

    Så noen ganger, så kunne man vinne 10 kroner, på alle vinnersjangsene.

    Og det varte kanskje i ti forsøk.

    Så da kunne man vinne kanskje 50 kroner.

    Men det var mest bare for å drepe tid, for jeg jobba så mye på CC, og fattern sa jeg skulle ta opp studielån, siste halvåret, i Drammen vel, så jeg hadde masse penger.

    Men da traff vi Monica Nebel.

    Og hun satt oppå en pute, for hun hadde fått livmorbetennelse.

    Og jeg kjente jo også typen hennes, Eirik Thoraldsson.

    Fordi han jobba for fattern, og var kamerat, med Jan Snoghøj, sønnen til Haldis, dama til fattern.

    Og jeg hang noen ganger, hos Jan, fordi han bodde på Gullskogen, og fattern, ville ikke at jeg skulle være for mye i Vannsengbutikken, i Tordenskioldsgate, i Drammen, for jeg gikk ikke så bra overens, med Haldis.

    Så han sa alltid, ja du får ligge over hos Jan.

    Hvis jeg var innom der, etter skolen, og sa at jeg skulle jobbe tidlig lørdag, eller at jeg skulle på juleball med Gjerde, eller russekro, og sånne ting da.

    Så jeg var en god del ganger, hos Jan, i det gamle bedehuset, i Rødgata, på Gullskogen, eller Gulskogen, hvordan man skriver det.

    Og en gang, så satt jeg på med fattern, husker jeg, og da var Eirik Thoraldsson, også med, siden han jobba for fattern.

    Han Thorhaldsson, han var på min alder.

    Eller et, eller to år eldre.

    Og jeg var med han og fattern og ei jente som var på utplassering, med danskebåten, en gang.

    Ei jente fra Svelvik.

    Så hun fikk lov å jobbe på utplassering hos fattern, på Strømm Trevare.

    Men jeg og Ulf, fikk ikke lov, et par-tre år seinere.

    Så sånn var det.

    Og hun jenta, hun traff noen folk fra Oslo, på danskebåten.

    Hun var et par år eldre enn meg, så jeg hadde ikke noe sjangs på henne.

    Men vi var litt snurtne vi da, jeg og fattern og Eirik Thoraldsson.

    Da vi skulle kjøre hjem til Berger.

    For da dukka det opp en annen bil, med noen gutter, som hun jenta hadde truffet, på danskebåten.

    Og tuta osv.

    Og da måtte fattern stoppe, så ble hun jenta med den andre bilen.

    Så måtte vi kjøre tilbake til Berger, uten hun jenta fra Svelvik da.

    Så det var litt kjedelig synes jeg.

    Men da tror jeg han Eirik Thoraldsson, var litt sjenert, så han var ikke så flink til å sjekke opp henne tror jeg.

    Jeg vet ikke om han prøvde heller.

    Men samme det.

    Men han sjekka opp Monika Nebel i hvertfall, og det er ikke dårlig, må man vel si.

    Men fattern måtte kjøre Eirik Thoraldsson, til legen, i Drammen, et par uker, før vi traff Monica Nebel, som satt på puta, på Risto Cafe.

    Og det var fordi, at Eirik Thoraldsson, hadde fått vridd noe greier, inni pungen, eller noe, så han måtte få hjelp av legen, med det her da.

    Så hva Eirik Thoraldsson, og Monika Nebel, dreiv med, det vet ikke jeg.

    Men det vet dem vel selv.

    Det tror jeg nok.

    Men men.

    Anoreksia ja.

    En dame på Rimi Bjørndal.

    Gry, het vel hun.

    Hun hadde også anoreksia vel.

    Men meg, det er kanskje ikke så kult, å skrive om alle de damene på jobben som har hatt anoreksia.

    Men hvis de plutselig lukter tannpasta, så har de antagelig anoreksia.

    Men det er vel sånn som folk skjønner fra før.

    Det vil jeg tro.

    Men samme det.

    Jo, hun Liv ja.

    På butikksjef-seminar, på Storefjell, i 1998.

    Da hadde jeg nettopp blitt butikksjef.

    Så kjente jeg hun Liv litt, fra da hun jobba, på Rimi Karlsrud, og vi spilte fotball og sånn, organisert av Magne da.

    Det er mulig hun var med på Oslo-løpet, og/eller Holmenkollstafetten, i 1993 da, det er mulig.

    Men da hadde jeg vel drukket litt.

    Det var vel fredagen antaglig det her, på seminaret.

    Så så jeg henne da.

    En av de få jeg kjente på Rimi-seminar, som ny butikksjef.

    Så spurte jeg, om hun hadde noe mer å gjøre, med Magne Winnem, fra klassen, på Gjerde Videregående.

    Nei, men fysj, det hadde hun i hvertfall ikke.

    Så her har det nok vært noe som har foregått.

    Men hun forklarte ikke.

    Det var veldig mange butikksjefer der.

    Jeg satt litt med Kristian Kvehaugen, butikksjefen min, fra Rimi Bjørndal.

    Og en annen, og dem prata om elgjakta.

    Og selv om jeg hadde vært i militæret, og på øvelse Elg, mange ganger, som værnepliktig, og på rep-øvelser.

    Så synes jeg ikke elg-jakta, var så artig.

    Men, han ene, som seinere, i år 2000, eller 2001, vil jeg tippe.

    Som da var butikksjef på Rimi Ringen.

    Jeg hadde en nabojente, i Waldemar Thranes gate, fra rundt 2001, tror jeg, til rundt 2004.

    Hun hadde en katt, som het Chaplin.

    Og en gang, så ferska jeg henne da hun slapp katta, ned på min veranda(!)

    Jeg så henne ut vindu.

    Så løp katta inn i min leilighet.

    Så tok jeg katta, og heiv tilbake på hennes veranda.

    Jeg var veldig deprimert, den tiden der, og hadde personlige problemer osv., så jeg synes det ble litt mye, å banke på døra hennes, og gi henne katta.

    Jeg var ganske langt nede, det var mye problemer på jobb, og muttern døde, og farmora mi døde, og mye forskjellig.

    Så sånn var det.

    Men, hun, da jeg ble kjent med henne.

    Jeg bare hilste på henne, i oppgangen, ved heisen.

    Hun virka som en fin jente, eller dame da.

    Så spurte jeg henne, om hvilken Rimi hun jobba på.

    Så jobba hun på Rimi Ringen da, på Carl Berner.

    Den gamle kinoen.

    Så spurte jeg hvordan han sjefen var da, han som prata om elgjakta, på butikksjef-seminaret, på Storefjell, i 1998.

    Han het et dobbeltnavn, tror jeg.

    Per- noe(?)

    Noe sånt.

    Samme det.

    Men da svarte hun nabojenta, fra leilighet 304, da, at han var en jævel.

    Eller djevel, sa hun vel.

    Hun var vel fra Nord-Norge.

    Og jeg måtte love å ikke si det til han, at hun hadde sagt det.

    Og jeg synes hun virka veldig fin.

    Hun var assistent, tror jeg.

    Sikker en del år yngre enn meg men, som vel var nærmere 30 da.

    Hun her var vel kanskje 20.

    Noe sånt.

    Men jeg hadde ikke noe grunn, til å fortelle noen, at hun synes at han var en jævel.

    Så det fortalte jeg ikke til noen.

    Siden hun sa jeg ikke skulle gjøre det.

    Men, jeg kom på det nå da.

    Så jeg synes det er litt rart, at hun Liv, tydeligvis, var veldig misfornøyd, med Magne Winnem, kameraten min, fra skole osv.

    Og også at hun jenta, som hadde en katt som het Chaplin da, at hun skulle være så misfornøyd, med han sjefen sin, som prata om elgjakta, på butikksjefseminaret, i 98.

    Så hva det var som foregikk i Rimi, det kan man lure på.

    Jeg har prøvd å skrive brev, til Stein Erik Hagen.

    Men jeg har ikke klart å få noe svar.

    Så hva som har foregått, det er ikke lett å si.

    Men noe er det nok.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Facebook-samtale med Thomas Kvehaugen, om brev fra Ica, og problemer i Rimi osv. (In Norwegian).

    Hei Thomas,

    Between Thomas Kvehaugen and You

    Erik Ribsskog

    June 23 at 2:03pm

    hvordan går det på Shell osv. da, hvis det var riktig firma igjen?

    Det kan se ut som Stabekk vant tippeligaen i år, jeg følger ikke med så bra lengre, siden jeg ikke er i Norge.

    Jeg bare lurte på om du hadde giddi å gjort meg en tjeneste eventuelt?

    Jeg ringte Rimi, eller ICA-gruppen da, for en uke siden, eller noe, vel.

    Og da ble jeg satt over til å prate med en av søstrene dine, som heter Therese vel.

    Og hu sa hu skulle sende noen filer fra personarkivet, for det var derfor jeg ringte.

    Men jeg har ikke klart å se at det har dukka opp noen dokumenter her enda.

    Så jeg lurte på om du hadde hatt mulighet til å eventuelt sjekke om det, om de filene har blitt borte i posten eller noe eventuelt?

    Hvis du har muligheten til det da.

    På forhånd takk for hjelpen i hvertfall i såfall.

    Med vennlig hilsen

    Erik

    Thomas Kvehaugen

    June 23 at 9:57pm

    Halla:) Skal høre med søss jeg. Ikke Shell på meg. Driver Rema-butikk jeg nå. Samme driten som alle andre kjeder har jeg funnet ut… så søker på andre jobber for tiden… Håper alt er vel

    Thomas

    Erik Ribsskog

    June 23 at 10:22pm

    Hei,

    takk for svar!

    Det høres kult ut, det er noe brev fra Stein Erik Hagen der osv., som jeg fikk da jeg jobba som butikksjef på Rimi Langhus, og vi vant noe sånn gullårekonkurranse, i 2001, vel, som jeg gjerne skulle ha hatt, og lagt ut på bloggen, for det er noe slags mafia-greier, som foregår, har jeg forstått, så kanskje det er mulig å få noe hjelp av myndighetene, hvis man har noen bra papirer, tenkte jeg da.

    Rema-butikk var det ja.

    Ja, jeg fikk jo nok, etter at jeg etter 8-10 år i Rimi, ble lurt, på lønna, da jeg bytta butikk, fra Rimi Nylænde til Rimi Kalbakken, som jo er dobbelt så stor i omsetning, og jeg distriktsjef Anne Neteland, ikke ville ha noe møte med meg, før jeg byttet butikk, og ikke engang tok opp temaet lønn, før jeg byttet.

    Da bestemte jeg meg, for at jeg hadde hatt nok av Rimi, og ville prøve å få en karriære, i en mer sivilisert bransje, eller hva man skal kalle det.

    En bransje hvor man ikke blir drevet rovdrift på i samme grad som i butikk da, eller hvordan man skal forklare det.

    Da jeg gikk på skole osv., så var det jo ikke sånn, at jeg satt og leste lekser hele tida på fritida, jeg dreiv vel med andre ting som data, fotball og elektronikk osv., så det var vel egentlig aldri meningen min, å jobbe i butikk hele livet, altså, ettersom, at når man jobber i butikk, som butikksjef f.eks., så blir det ofte sånn, synes jeg, at man ikke får så mye tid til å drive med andre ting, og da blir det litt kjedelig for meg egentlig.

    Så jeg bestemte meg for å slutte i Rimi da.

    Og begynne å studere, men det gikk vel rett vest, det vil si, at jeg tror politiet brukte meg som noe ‘target guy’, mot noe mafia, eller noe.

    Så det er vel mektige krefter i sving, hvis man ønsker å forlate butikkyrket, så bare for å advare om det.

    Men men.

    Ellers, så kom jeg på at Irene, da du måtte slutte som butikksjef, på Rimi Munkelia, fortalte rykter om deg, om at du hadde ‘tulla’ med safen der.

    Jeg vet ikke hvorfor Irene fortalte det til meg, men det var vel ikke lov av henne å spre sånne rykter.

    Så jeg synes dette var rart, og lurer på hva som har foregått.

    Jeg lurer på om jeg legger det her på bloggen jeg, siden det kommer fram noen ting om hva som har foregått i Rimi osv.

    Jeg har lagd website da forresten, www.johncons.com.

    Du kan jo kikke der, hvis du har tid, så håper jeg det er i orden at jeg legger det her på nettet, og igjen takk for hjelpen med det brevet fra Stein Erik Hagen osv., da skylder jeg deg en tjeneste!

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    johncons

    Source: www.johncons.com

    Share

    Erik Ribsskog

    Today at 12:12pm

    Hei Thomas,

    jeg fikk brev fra søstra di i dag da.

    Angående personalarkivet hos Rimi osv.

    Dem klarte ikke å finne noen filer da, men takk alikevel, for bryderiet.

    Jeg prata med Irene, fra Rimi Bjørndal, her forrige uke også.

    Og hu forklarte mer, om hva hun hadde hørt var grunnen til at du fikk sparken på Rimi Munkelia.

    Jeg prøvde å ringe deg om det her, men jeg fant ikke telefonnummeret ditt i telefonkatalogen online osv.

    Det Irene sa da, var at faren din Kristian, som jo var sjefen min et par år på Bjørndal, da du også jobba der.

    Irene sa, at Kristian, hadde sagt, at du fikk sparken der, fordi du hadde noen kamerater, som hadde fått deg til å låne dem penger.

    Så hadde du tatt penger fra safen da, så hadde det vært feil i safen lenge, eller noe.

    Og at det var hun Charlotte, eller noe, som jeg jobba sammen med på Rimi Nylænde, som hadde finni ut av det her, eller noe.

    Men det var ihvertfall hva Irene sa, at Kristian hadde sagt osv.

    Men det er vel litt rart, hvis faren din, driver å prater med Irene om sånt.

    Og hu andre søstra di, er jo gift med Morten Jenker, skjønte jeg.

    Og jeg husker jeg dreiv å sjekka opp litt, en dame, fra Rimi Karlsrud, som het Sophie, vel, og som studerte jus vel.

    Så på en fest, hos en som het Geir, fra Rimi Karlsrud, i rimi-leilighetene i W. Thr. gt., så smeller det fra han Jenker, når jeg stakk, noe om han at hu skulle suge pikk, eller noe sånt no.

    Så hva det var med han Jenker, det skjønner ikke jeg.

    En gang så skulle han ha meg til å bære ølen for han, husker jeg.

    Så om han trodde jeg var noe slave eller noe, jeg vet da søren jeg.

    Men det er vel ikke mangelvare på litt ujavne folk, i Rimi, eller Ica, må man vel kunne si.

    Så hva det er som kan ha skjedd med de papirene, det veit jeg ikke.

    Og sorry hvis jeg skriver for detaljert om det som skjedde med safen der osv., men når sånne rykter går, så er det vel like greit å finne ut av det.

    Jeg mener at jeg ble vel involvert i det her, da Irene sa fra til meg om det her, rundt år 2001, var det kanskje, uten at jeg skal påstå året nøyaktig.

    Så da tenkte jeg, at noe kanskje kunne være galt, siden det gikk sånne rykter da, må man vel si.

    Så tenkte jeg, at det kunne være noe løgn da.

    At det var noe noen sa, som ikke var sant da, så det er derfor jeg begynte å tenke mer på det her igjen osv.

    Så beklager hvis det ble dumt i forbindelse med det, men da er det kanskje noen som har trua deg eller noe, at det var derfor ble tull med safen på Munkelia, så det er vel ikke umulig, og da er vel du unnskyldt da egentlig, for det er vel ikke så kult med trussler osv., hvis man blir truet av noen gangstere osv., så er det kanskje ikke alltid at man har like mye man skulle ha sagt kanskje, uten at jeg kjenner til nøyaktig hva som skjedde.

    Men da har jeg prøvd å forklare i hvertfall, så får jeg håpe at det var i orden.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Forskjellig fra Rimi og Oslo osv. (In Norwegian).

    Og noe annet jeg tenkte på nå.

    Det er, jeg er jo vant til å drive mye med programmering osv.

    Fra to datahøyskoler, og et universitet i England, men også på fritiden, fra jeg var sånn 11-12 år, da jeg fikk sånn Vic-20 datamaskin, av fattern.

    Da var de kassett-spillerne, for Vic-20 og C64, de var utsolgt, i et halvt år, eller noe, i Norge, ettersom jeg skjønte, de gangene jeg ringte databutikken i Vika i Oslo.

    Så jeg fikk jo ikke lagret eller kjøpt noe spill da.

    Men med den datamaskinen, så fulgte det med en bok, hvor det stod noen spill, som man kunne taste inn koden på da.

    Fra 10 til 40 linjer kanskje.

    Så tastet jeg inn mange av de spillene da.

    Men så måtte man jo skru av strømmen på VIC-20, en gang i mellom.

    Og da måtte jeg taste inn spillene på nytt.

    Og etterhvert, så ble jeg jo ganske vant til dette da.

    Samtidig, som jeg fulgte den opplæringen, i Basic-programmering, som også stod i den boka.

    Så etterhvert, så skjønte jeg jo mer og mer av Basic programmeringen da.

    Og ble vant til å lage spill og sånn selv.

    Kronespill, og alarmklokke, noe space-invaders kopi, og senere kryssordprogram, hesteløp-program og tippeprogram osv.

    Som alt ble lagd på fritiden, untatt kryssord-kompilerings-programmet, som ble lagd på NHI, som en prosjektoppgave, på 2. året der.

    Med rektor Ole Øyen, som rådgiver.

    Jeg gikk aldri til han, for jeg likte ikke han så godt.

    Men algortimene, og sånn, var veldig kompliserte, vil jeg tro.

    Og jeg har senere sett et kryssordprogram, laget av en nordmann, som ble solgt kommersielt.

    Som kunne minne kanskje litt om mitt program, som jeg fikk dårlig karakter på.

    Men jeg vet ikke hvem som lagde programmet først.

    Og Ole Øyen, slutta i 94 på NHI, hørte jeg.

    Og jeg skulle egentlig på møte, på NHI, og klage på karakteren på kryssordprogrammet.

    Men, det var mens vi var på øvelse i militæret, på Kongsberg, og troppsjefen, ville ikke la meg gå av bussen, og ringe NHI, å forklare at jeg ikke rakk møte, fordi jeg var på øvelse.

    Jeg var som forklart, i den forrige posten, veldig pinglete, da jeg dro i infanteriet, så jeg var veldig sliten, og den rekruttperioden der, dominerte såpass mye, av livet mitt, de månedene, på høsten 1992, så jeg glemte helt, det at jeg hadde klaget til NHI.

    Før jeg husket det den fredagen da, at jeg måtte ringe.

    Jeg burde jo ha spurt om å få fri fra militæret.

    Men dette var i begynnelsen av militæret, og visste ikke egentlig om man fikk fri til sånne ting.

    I rekrutten så var alt rimelig strengt osv., så det var så mye annet, så jeg fikk ikke ordnet det med NHI-møtet.

    Så jeg fikk ikke dratt på klagemøte, rett og slett, for jeg sleit så mye i infanteriet, under rekrutten, at jeg mistet litt kontrollen og oversikten.

    Så sånn var det.

    Men det var ganske bra egentlig, det kryssord-programmet, vil jeg vel si, hvis jeg har lov å si det selv.

    Glenn, viste meg, i VG, at det stod, at noen andre hadde laget et kryssord-program, og tjent masse penger på det.

    Men om det kan ha vært Ole Øyen, som rappa programmet mitt da?

    Jeg vet ikke jeg.

    Det skal jeg ikke si sikkert, i det hele tatt, men jeg har vært inne på tanken noen ganger.

    Selv om jeg kanskje driter meg ut nå.

    Det er mulig.

    Jeg lagde også spilleautomat-firma-program, for Øystein og Glenn, i påsken 93, da jeg hadde vært i militæret, i 7-8 måneder, eller noe.

    Da skjønte jeg at det gikk ann å be om permisjon for sånt, så da fikk jeg en eller to dager ekstra påskepermisjon, faktisk, for å lage regnskapsprogram, for spilleautomat-firmaet til Øystein og Glenn.

    Og fikk betalt med 3000, i mynter(!), noen uker senere, etter å ha mast på at jeg lurte på pengene ble av, for jeg trengte penger til røyk og godteri/mat, sånne varmeputer fra top-secret, for en øvelse.

    (Jeg var litt pinglete som sagt, og måtte forbrede meg veldig for å komme gjennom disse øvelsene i militæret, både fysisk og psykisk, for jeg var vant til å bo aleine, fra jeg var ni, så å bli kommandert over, 24 timer i døgnet, i en eller to uker, det var litt drøyt for meg).

    Men hva skreiv jeg om.

    Jo, det er ikke umulig, at Rimi kunne ha hatt mer nytte av meg, hvis jeg hadde fått lov, å bruke toppetasjen mer, da jeg jobbet der.

    Det ble ofte sånn, i Rimi, at jeg gikk rundt å stablet varer og ryddet hyller osv.

    Selv om jeg også tok masse bestillinger osv. da.

    Men da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    Så var jeg vant til, fra Rimi Nylænde, at jeg tok av meg det meste av tanke-arbeidet, rundt driften av butikken.

    Kontorarbeidet, og endring av rutiner i butikken, i forbindelse med svinnreduseringsprogram osv.

    Det var fordi, at assistenten min da, Stian, han kom rett fra militæret.

    Han hadde vært i kavaleriet, og kjørt tanks.

    Så han var omtrent i samme situasjon som meg, da jeg dimma fra militæret, 4-5 år tidligere.

    Men da hadde jo jeg i mellomtiden, jobbet en del år i Rimi, og lært alt med butikkdrift fra grunnen omtrent.

    Så da ble det vel naturlig sånn, at jeg tok det meste av bestillinger, lønninger, gjennomføring av prosjekter, tippeoppgjør, opplæring, og sånne ting.

    Som det var en fordel å ha litt butikkbagrunn fra, for å utføre.

    Men, jeg lærte jo Stian mer og mer bestillinger og sånn, så det var ikke sånn, at jeg ikke lærte han noe heller.

    Men han var jo rimelig fersk i butikkfaget da, så jeg gjorde mye av tankearbeidet, og jeg må innrømme at Stian gjorde mye av det praktiske arbeidet.

    Selv om jeg f.eks. hadde ansvaret for fylle opp kjølevarer, Stabburet-varer, og melka da.

    Så jeg hadde noe praktisk arbeid jeg og.

    Men Stian hadde nok mer.

    Men jeg hadde jo mer bestillinger og sånn da.

    Men vi fikk i hvertfall veldig bra kontroll på Rimi Nylænde.

    Selv om jeg var litt utkjørt fra alt det praktiske arbeidet, på Rimi Bjørndal.

    En dobbelt så stor butikk i omsetning, hvor jeg jobbet som assistent, fra 1996 til 1998, under butikksjef Kristian Kvehaugen.

    Og da hadde jeg mye ansvar, og mange arbeidsoppgaver.

    Spre alle varene, to-tre ganger i uka.

    Ansvaret for å lede alle seinvaktene, pluss hver tredje lørdag.

    Ansvaret for tippeoppgjøret.

    Ansvaret for alle tørrvare, og kjølevare og frysevare-bestillingene.

    Ansvaret for å legge opp alle kjølevarene.

    (Selv om en assistent som het Merete, tok over tørrvare-bestillinga, da hu begynte der).

    Dette var sånn det var, i ca. et år kanskje, etter at assistent Irene slutta.

    I mellom et halvt år og et år, så var vi bare to ledere på Rimi Bjørndal, etter at Irene slutta der, i 1997, kan det vel ha vært.

    Og Kristian, han var vel i 60-åra kanskje, og han hadde tidligvaktene.

    Og jeg ville jo gjøre karriære i Rimi, og bli butikksjef, å få litt fremgang på livet mitt osv.

    Så jeg var jo motivert, på å prøve å få butikken best mulig.

    Men jeg hadde nok litt for mye arbeidsoppgaver, så etter 1998, når jeg begynte som butikksjef på Rimi Nylænde, så var jeg rimelig overarbeidet.

    Og det stammet nok mye fra det året på Rimi Bjørndal, etter at Irene slutta, og jeg og Kristian, var de eneste lederne der, i et halvt år, eller et år, eller hvor lenge det var.

    Og dette tok jeg også opp, med Irene og Kristian, en kveld, på butikksjefseminaret, på Storefjell, høsten 1998, da vi satt og drakk ved baren der vel.

    At det nok var litt vel mye arbeidsoppgaver på Bjørndal.

    Men du ville det selv, sa Kristian.

    Det er mulig, jeg var jo veldig motivert, på å få karriære i firma, og gjøre det bra i Rimi da.

    Så jeg bremsa vel ikke i det hele tatt.

    Så de neste årene, så prøvde jeg å ta det litt roligere.

    Men muttern fikk kreft og døde osv. da.

    Og å være butikksjef, er jo hektisk i seg selv, selv om man prøver å redusere stresset, siden man er overarbeidet fra Rimi Bjørndal.

    Så det ble litt mye.

    Det var mange ran på Rimi Nylænde og.

    Men da jeg begynte som butikksjef, på Rimi Kalbakken, i år 2000.

    Da hadde distriksjef, fra Rimi Nylænde, Fjellhøy, sagt, at jeg skulle drive Kalbakken, på samme måte, som Nylænde da.

    Og da tenkte jeg, at jeg skulle ta det meste av tankearbeidet da, gå igjennom rutiner, for å redusere svinnet, som var veldig høyt.

    Bestillinger, som jo er viktig for å redusere svinnet.

    Og opplæring, siden jeg jo hadde jobbet i Rimi siden 1992, åtte år blir vel det.

    Og jeg var vant til å jobbe seinvaktene, både på Bjørndal og Nylænde.

    Så døgnrytmen min, fiksa ikke det så bra, å jobbe tidligvakter mandag og tirsdag.

    Jeg fikk vel litt problemer med stoffskifte og sånn, tenker jeg, så jeg så vel mer død enn levende ut.

    Og jeg fikk ikke lov, av assistenten Kjetil Prestegården, eller Prestegaarden, og fokusere på å bruke knollen, så og si, det vil si tankearbeidet, i jobben.

    Fordi, jobben min, skjønte jeg på Prestegarden, det var å fly rundt å jobbe seg vettløs, med å stable varer og rydde hyller osv.

    Da var man en god butikksjef, skjønte jeg på Prestegarden.

    Men det var jo ikke sånn jeg var vant til å jobbe, fra Nylænde.

    Og Fjellhøy, eller PØF, som han ble kallt, etter initialene, i navnet hans.

    Han sa jo at jeg skulle drive den butikken, som Nylænde, siden vel Nylænde, nesten alltid så rimelig bra ut, på standarden, for kundene da, og vi fikk også kontroll på svinnet og alt mulig der, må man vel si.

    Selv om vi lå litt over på lønn, men jeg var som sagt rimelig overarbeidet fra før, og det var mye ran osv.

    Så, det gikk ikke så bra på Kalbakken.

    Neteland, den nye distriksjefen, klagde på at jeg var dårlig til å nullstille meg, og hun prøvde også å lure meg på lønna, må man nok si.

    Og jeg fikk ikke lov å bruke tiden som jeg ville, jeg måtte gjøre de tingene som assistenten sa, nærmest, ellers så sladra han til Neteland, som jeg oppfattet å være på Prestegardens side, og de fleste av medarbeiderne, var også ganske på bakbeina, og hun andre assistenten der, Monica, eller Monika.

    Så det var litt slitsomt å jobbe der, for meg, som butikksjef, i syv-åtte måneder vel, i år 2000 og 2001.

    Men, siden jeg er vant til å drive med strukturert programmering.

    Og også vant til å tenke abstrakt da.

    Og har hatt øknonomi og markedsføring osv., fra høyskole og videregående osv.

    Og også har lest til ex-phil, et par ganger, mens jeg var i militæret osv., bare for at jeg var nysgjerrig på hva det var egentlig, og jeg leste også, på ex-phil, det året jeg hadde friår fra NHI, og jobbet på OBS Triaden.

    Da fikk jeg låne ex-phil boka, av ei dame fra Svelvik vel, som vel var venninna av hun Lill, fra Svelvik, med mørkt hår, som bodde på Grønland, sammen med hun andre fra Svelvik eller Sande, som var adoptert fra Korea, og som het det samme som søstra mi, Pia vel.

    Dem bodde på Grønland, i Oslo, i 1989/90.

    Før søstra mi flytta til Oslo.

    Og da var jeg en del der, siden dem var fra samme stedet på meg da, og hadde gått på samme skole, noen år før, Sande Videregående, i Vestfold osv.

    En gang, så dro søstra mi, og Cecilie Hyde, inn til Oslo, fra Drammen, eller Svelvik/Sand da.

    Søstra mi bodde da hos farmora mi, i det gamle huset til hu og farfaren min, på Sand, med postnummer Berger, i Svelvik.

    Og da, kasta hu Lill, og venninna hennes vel, ut søstra mi og Cecilie Hyde.

    Og mulig hun Camilla Skriung, som nå er redaktør, i universitetsavisen, til universitetet i Oslo.

    De sov da ute, i soveposer, på fortauet, utenfor bygården, der hvor Lill og de bodde da.

    Jeg vet ikke hvorfor.

    Men Pia og Cecilie.

    De dro på Blitz de, for å kjøpe hasj.

    Og da ble jeg bekymret, for jeg var ganske streit, så jeg likte ikke det her med hasj osv.

    Så jeg prøvde å finne dem i Oslo da, en lørdags kveld/natt til søndag vel, for jeg var ganske kjent i Oslo da, og hadde bodd der et snaut år kanskje.

    Og jeg var mye på byen, og besøkte de jentene på Grønland osv., så jeg var nesten lommekjent i Oslo, etter noen måneder der, for jeg bodde i Uelands gate, i noen uker og, i leiligheten til dama til fattern der.

    Hva skreiv jeg om nå.

    Jo, det var Rimi ja.

    Jeg lurer på, siden jeg er ganske god til å bruke knollen og, hvis jeg har rett i det, og det er lov å si det om seg selv.

    Så lurer jeg på, om ikke Rimi, kanskje hadde kunne hatt like mye bruk for meg, hvis de hadde latt meg gjøre mer ting, som man brukte tankekraft, for å gjøre, og ikke bare sånne ‘slave’-ting, som jeg nesten holdt på å kalle det nå, å stable varer og rydde hyller.

    Ikke at det er noe galt i det.

    Men noen ganger, ble presset litt høyt, synes jeg, på at jeg skulle gjøre veldig mye sånne ting.

    Så jeg lurer på, om kanskje ikke det hadde vært bedre, for både meg og Rimi, om jeg hadde brukt litt mer tid, opp igjennom årene, på mer ting som trenkte abstrakt tenkning og tankekraft da.

    Selv om, det var jo mye variert arbeidt, som butikksjef.

    Spesiellt på Rimi Nylænde, hvor det omtrent bare var meg, som hadde bakgrunn fra butikk, mer enn noen måneder.

    Og det funka jo det.

    Men det er kanskje ikke alle som hadde vært enig i at det hadde vært så lurt.

    Det er mulig.

    Det kan nok tenkes.

    Men jeg lurer på hvorfor egentlig, at søstra mi og Cecilie Hyde, og vel også Camilla Skriung, måtte sove på fortaue, den natta til søndag, utenfor den gamle, falleferdige, bygården på Grønland der.

    Det kan man jo lure på.

    Men jeg spurte om dem ville bli med inn.

    Om hvorfor dem skulle sove på fortauet.

    Og da ville ikke søstra mi svare.

    Dem var bare sure.

    Så jeg ville ikke være der, for dem var ikke noe vennlige.

    Men hun Lill og de andre, i leiligheten, de var greie.

    Og det var også en pen dame fra Sande der, som het Lise, hvis jeg husker riktig.

    Selv om jeg aldri var sammen med noen av de her damene, men jeg hang litt med dem, blant annet 17. mai, husker jeg, i 1990, da hang jeg med Linn og hu Pia, som var adoptert fra Korea, og vi var utafor Stortinget, på den plenen der, og leste russeavisa osv.

    Så det var bra at de var høflige og hyggelige da, når dette manglet litt fra søstra mi, og Cecilie Hyde, som jeg jo hadde bodd sammen med, i min leilighet, noen måneder, på Bergeråsen, året før.

    Så sånn er det.

    En annen gang, så gikk jeg og Lill og hun Pia, som var adoptert far Korea da.

    Vi gikk på en kafe som het Sjakk Matt, for dem ville dit da.

    Og da stoppa en bil, eller det var vel antagelig Pia og/eller Lill, som stoppa bilen, da vi gikk hjemover.

    Så sa dem gutta i bilen, fra Østfold eller Akershus, eller noe.

    At jeg virka jo som en ålright kar, hvorfor hang jeg sammen med sånne damer.

    Sånne dårlige damer, eller hva dem mente.

    Jeg skjønte ikke hva dem mente.

    Jeg var vant til å henge sammen med søstra mi, og Cecilie Hyde, men også med kamerater, fra Gjerde Videregående i Drammen.

    Men søstra mi hang mye sammen med frikete folk da.

    Så jeg ble kjent med en del folk som var ganske frikete, fra Drammen og Svelvik osv. da.

    Jeg var vel litt lei av de sossete folka og, siden jeg ble mye mobba, på ungdomsskolen osv., og bodde jo for meg selv, fra jeg var ni år, og det tok litt tid før jeg skjønte meg på sosseklær og sånn.

    Så jeg var ikke noe soss, som det het da.

    Jeg gikk vel i de klærna til fattern, som jeg fant der, mye.

    Så jeg var vel litt en outsider da.

    Selv om jeg gikk i skjorter og sånn også da, når jeg fant sånne i bunnen av klesskapene osv der, i leiligheten jeg bodde aleine i, i Leirfaret, på Bergeråsen.

    Så jeg hadde vel en rimelig streit image, eller hva man skal kalle det.

    Jeg begynte ikke å røyke før jeg var sånn 17 år, første gangen jeg testa.

    Og alkohol, det var jeg så vant med, så det drakk jeg fra jeg var 9-10 år da, men ikke ofte, og ikke mye.

    Så det synes jeg ikke var så spennende egentlig.

    Jeg tror vel aldri jeg har vært så full, som jeg var 16. mai, i Svelvik, da jeg hadde brygget vin, i 1985 eller 1986 kanskje, for jeg fant et gammelt vinsett, som fattern hadde liggende da, og en vinballong osv.

    Men jeg burde kanskje ha vaska vinballongen bedre, for den vinen var skikkelig krutt.

    Alle som drakk av de 25 literne, de ble kanon, og spøy vel

    Så den var det skikkelig fart i.

    Jeg hadde jo så mye vin, og fortalte det til et par-tre stykker da.

    Og da skulle jo andre folk kjøpe osv.

    Så da blei de rimelig fulle.

    Det var vel en som het Halvor, som var et eller to år yngre enn meg, og vel også Odd Einar i klassen tror jeg.

    Jeg drakk så mye, og blei så full, så jeg klarte ikke å røre meg, så søstra mi, måtte at meg med hjem i taxi.

    Men jeg satt utafor ungdomsskolen i Svelvik da, så jeg kunne jo egentlig bare ha sitti der til jeg ble edru.

    Vi brydde oss egentlig ikke så mye om sånne ting på denne tida.

    Det var ikke noe ‘big deal’ liksom, sånn som jeg så det, om søstra mi bestilte taxi, og vi tok taxi hjem, eller om jeg satt der til jeg ble edru og tok bussen hjem dagen etter, det var et fett omtrent, det var liksom ikke sånn man tok så høytidelig, i hvertfall ikke som jeg kan huske nå i hvertfall.

    Det morsomste, sett i tilbaketid, var nok det at folk ble så fulle av den vinen, ville jeg vel tro.

    Men jeg hadde vel ikke vært drita før da.

    Men så drita tror jeg ikke at jeg har vært siden, og det var ganske artig.

    Jeg husker Kenneth Sevland, fra parallell-klassen, som jeg kjente fra sjakk og bordtennis valgfag, han kom og advarte, at nå kom lensmannen, så nå måtte jeg kaste flaska osv.

    Men jeg gjorde vel ikke det.

    Jeg ville ikke kaste flaska, så jeg drakk opp alt, sånn var det ja.

    Det var artig ja.

    Men men.

    Sånn er det.

    Så vinsett, det er ganske morsomt, det kan jeg anbefale, men husk å følg oppskriften nøye, ellers så blir vinen ganske sterk.

    Men det kan jo også være artig.

    Det er mulig.

  • Mer om problemene i Rimi. (In Norwegian).

    Photos from Hvil I Fred Rimi på langhus

    Photo 7 of 10|Back to Group|See All Photos

    Geir Blodstrupmoen

    Drag the corners of the transparent box below to crop this photo into your profile picture.

    Click on people’s faces in the photo to tag them.
    Gisle will be asked to approve all tags before others can see them.

    Added by Gisle I KLUBNES
    to the group "    Hvil I Fred Rimi på langhus"

    the last ride

    In this photo: Geir Blodstrupmoen

    Added September 29, 2007

    Share

    Type any name or tag:or choose a person:

    Loading friends…

    Enter ‘s email address and we’ll send a link to this photo.

    Email:

    Tag This PhotoReport This Photo

    Frame1

    Frame2

    Frame3

    Frame4

    Frame5

    Frame6

    Frame7

  • Facebook-samtale med Thomas Kvehaugen. (In Norwegian).

    Hei Thomas,

    Between Thomas Kvehaugen and You

    Erik Ribsskog

    Today at 2:03pm

    hvordan går det på Shell osv. da, hvis det var riktig firma igjen?

    Det kan se ut som Stabekk vant tippeligaen i år, jeg følger ikke med så bra lengre, siden jeg ikke er i Norge.

    Jeg bare lurte på om du hadde giddi å gjort meg en tjeneste eventuelt?

    Jeg ringte Rimi, eller ICA-gruppen da, for en uke siden, eller noe, vel.

    Og da ble jeg satt over til å prate med en av søstrene dine, som heter Therese vel.

    Og hu sa hu skulle sende noen filer fra personarkivet, for det var derfor jeg ringte.

    Men jeg har ikke klart å se at det har dukka opp noen dokumenter her enda.

    Så jeg lurte på om du hadde hatt mulighet til å eventuelt sjekke om det, om de filene har blitt borte i posten eller noe eventuelt?

    Hvis du har muligheten til det da.

    På forhånd takk for hjelpen i hvertfall i såfall.

    Med vennlig hilsen

    Erik

    Thomas Kvehaugen

    Today at 9:57pm

    Halla:) Skal høre med søss jeg. Ikke Shell på meg. Driver Rema-butikk jeg nå. Samme driten som alle andre kjeder har jeg funnet ut… så søker på andre jobber for tiden… Håper alt er vel

    Thomas

    Erik Ribsskog

    Today at 10:22pm

    Hei,

    takk for svar!

    Det høres kult ut, det er noe brev fra Stein Erik Hagen der osv., som jeg fikk da jeg jobba som butikksjef på Rimi Langhus, og vi vant noe sånn gullårekonkurranse, i 2001, vel, som jeg gjerne skulle ha hatt, og lagt ut på bloggen, for det er noe slags mafia-greier, som foregår, har jeg forstått, så kanskje det er mulig å få noe hjelp av myndighetene, hvis man har noen bra papirer, tenkte jeg da.

    Rema-butikk var det ja.

    Ja, jeg fikk jo nok, etter at jeg etter 8-10 år i Rimi, ble lurt, på lønna, da jeg bytta butikk, fra Rimi Nylænde til Rimi Kalbakken, som jo er dobbelt så stor i omsetning, og jeg distriktsjef Anne Neteland, ikke ville ha noe møte med meg, før jeg byttet butikk, og ikke engang tok opp temaet lønn, før jeg byttet.

    Da bestemte jeg meg, for at jeg hadde hatt nok av Rimi, og ville prøve å få en karriære, i en mer sivilisert bransje, eller hva man skal kalle det.

    En bransje hvor man ikke blir drevet rovdrift på i samme grad som i butikk da, eller hvordan man skal forklare det.

    Da jeg gikk på skole osv., så var det jo ikke sånn, at jeg satt og leste lekser hele tida på fritida, jeg dreiv vel med andre ting som data, fotball og elektronikk osv., så det var vel egentlig aldri meningen min, å jobbe i butikk hele livet, altså, ettersom, at når man jobber i butikk, som butikksjef f.eks., så blir det ofte sånn, synes jeg, at man ikke får så mye tid til å drive med andre ting, og da blir det litt kjedelig for meg egentlig.

    Så jeg bestemte meg for å slutte i Rimi da.

    Og begynne å studere, men det gikk vel rett vest, det vil si, at jeg tror politiet brukte meg som noe ‘target guy’, mot noe mafia, eller noe.

    Så det er vel mektige krefter i sving, hvis man ønsker å forlate butikkyrket, så bare for å advare om det.

    Men men.

    Ellers, så kom jeg på at Irene, da du måtte slutte som butikksjef, på Rimi Munkelia, fortalte rykter om deg, om at du hadde ‘tulla’ med safen der.

    Jeg vet ikke hvorfor Irene fortalte det til meg, men det var vel ikke lov av henne å spre sånne rykter.

    Så jeg synes dette var rart, og lurer på hva som har foregått.

    Jeg lurer på om jeg legger det her på bloggen jeg, siden det kommer fram noen ting om hva som har foregått i Rimi osv.

    Jeg har lagd website da forresten, www.johncons.com.

    Du kan jo kikke der, hvis du har tid, så håper jeg det er i orden at jeg legger det her på nettet, og igjen takk for hjelpen med det brevet fra Stein Erik Hagen osv., da skylder jeg deg en tjeneste!

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    johncons

    Source: www.johncons.com

    Share

  • Olden kildevann, 0.7 liter, tre-sjokker. (In Norwegian).

    Nå driver underbevistheten min, og mimrer litt, fra tida, da jeg jobba som butikksjef i Rimi.

    Dette må vel ha vært i 1999, eller noe, like etter at jeg tok over som butikksjef, på Rimi Nylænde, i 1998.

    Først hadde vi vel en regionsjef, som het Jon Bekkevold.

    Så fikk vi en ny regionsjef, som het Arne noe vel.

    Som hadde jobba i Rimi i Nord-Norge, noen år.

    Og som vel også var butikksjefen til kameraten min fra Gjerde Videregående, i Drammen, i 1988/89, Magne Winnem, da han jobba på Rimi St. Hanshaugen.

    Hvis jeg husker riktig da.

    Han her regionsjefen, han var litt i strupen min, i et butikksjefmøte vi hadde på Sinsen, i 1999 eller 2000 eller noe da.

    Og da angrep han meg, fordi at vi solgte så mye Olden 0.7 liter (tror jeg det var) kildevann.

    Som ble levert av Hansa, eller Borg Hansa, som det kanskje het da.

    For denne versjonen av Olden Kildevann, hadde blitt tatt ut av sortementet, et par måneder før, så butikkene hadde ikke lov å selge den.

    Men grunnen, til at Rimi Nylænde, hvor jeg var butikksjef, fortsatt solgte denne.

    Det var, at da jeg tok over som butikksjef, på Rimi Nylænde, så stod det en tre-sjokkselger, ved fryserne der vel, full av disse 0.7 liter Olden Kildevann da.

    Og dette var en uautorisert kampanje.

    Alle Rimi-ene, skal ha de samme kampanjene, til de samme tidspunktene.

    Leverandørene, betaler nemlig penger osv., for gulvplass, for aktivitet, hos Rimi.

    Det vil si sjokkselgere, altså displayer osv.

    Så denne tresjokkeren, med Olden Kildevann, den må noen ha vært litt lure, og lurt inn på Rimi Nylænde.

    Det var butikksjef Monika, eller Monica, som var butikksjef der før meg.

    Hun hadde alltid svære ringer under øya.

    Og jeg hørte hu klagde til kolleger, på assistenten sin, Wenche Berntsen, og kassamedarbeider, Jan-ern, som han ble kallt.

    Jan Henrik, som bodde i Nylænde, og som siden begynte som dørvakt på Onkel Donald, utestedet, der Barock, var før.

    Jeg lurer på om Jan Henrik var noe mafia.

    Fordi på julebordet 1998, så ville ikke Jan Henrik være med oss andre, han var sammen med Wenche Berntsen, og Marianne, som var assistent der før.

    Og han hadde så artig av, på vorspielet, av å gi meg Samboca, så om det var noe tull da, siden det var en søt drink osv.

    Og han gjorde et poeng av at jeg likte den drinken osv.

    Men men.

    Han ble senere assistent der, da Wenche ble sykmeldt, var det vel.

    Det var den første butikken jeg var butikksjef i, så jeg var ikke så vant med å være butikksjef.

    Men hun Monica klagde på de her da, overhørte jeg, og hu sa til en kollega, at eneste måten hun kom seg gjennom det på, var å trene osv.

    Men etterhvert, så slutta Wenche og Jan Henrik da.

    Og, svinnet gikk ned etterhvert og.

    Uten at jeg skal påstå at det var noen sammenheng.

    Men men.

    Vi var på julebord i 99 og husker jeg.

    Det var vel på månefisken, eller hva det heter, nede ved Akerselva, i W. Thr. gt., eller Sannergata da.

    Og da var Irene der husker jeg og.

    Men da tok Jan Henrik, og løftet opp en medarbeider, i en annen butikk.

    Sofia sin butikk.

    Rimi Skullerud?

    Nå har dem begynt med nytt kildevann i England forresten, ‘Isklar, Norwegian mineral-water’.

    Det var reklame på ITV nå.

    Jeg kan ikke huske at jeg har sett noe Isklar kildevann i Norge men.

    Men samme det.

    Så løfta han Jan Henrik, hu rimi-dama fra Skullerud opp i lufta da.

    Så det skjønte jeg ikke helt.

    Så prøvde jeg å spørre han hvorfor han gjorde det da.

    Men da svarte han ikke.

    Hun var vel en pen blondine ja.

    Men jeg og Sofia, stod og så på, og prata sammen, mens dem holdt på å løfte, og bli løfta da, så vi hadde vel en viss kontroll.

    Men rart var det vel.

    Jeg forklarte hu, at det var min medarbeider som løfta hu opp i lufta.

    Og hu forklarte at det var hennes medarbeider som ble løfta opp.

    Men det er gøy med julebord.

    Men sånn er det.

    Jo det var han regionsjefen ja.

    Han banna og sverta litt, mener jeg å huske.

    Da jeg sa det, at det stod en tresjokker med Olden 0.7 liter kildevann, i butikken, da jeg tok over.

    Jeg tror det her må ha vært på slutten av 1998, det her møte.

    Uten at jeg skal si det helt sikkert.

    Siden Anne-Katrine var på møtet og.

    Og hun huska det, at den sjokkeren stod der.

    Så om dette var noe slags set-up.

    Han konsultenten fra Hansa, var det vel.

    Hvis jeg ikke husker feil.

    Jo det var nok Hansa, for jeg husker det var dem som hadde den Rimi Juleøl-festen vel, i 96 vel, hvor jeg ga billettene til David Hjort.

    Billettene jeg fikk av Kristian Kvehaugen.

    Da var vel han konsulenten der vel, jeg var såvidt innom, selv om jeg ikke var der lenge.

    Jula 1997, må det ha vært ja.

    Da skjedde det noe mer selvfølgelig, men det får jeg ta senere anledning.

    Han konsulten, likte jeg ikke, for å være ærlig.

    Han var litt luring, med å bestille ekstra.

    Det kan ha vært Mack-konsulenten og det, han jeg tenker på nå.

    Han sa sånn, ‘vi sneiks’.

    Og det likte ikke jeg.

    Med engelske uttale.

    Da ble jeg litt irritert.

    Men samme det.

    Nå ble kanskje poenget litt borte her.

    Men sånn er det, nå kjeda jeg meg litt, så jeg tok et par boksøl her.

    Så sånn er det.

    Så får jeg se om jeg klarer å være edru neste gang jeg skriver.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det har jeg skrivd om før.

    Det var at da jeg ble butikksjef, i 1998, så skulle absolutt hun tidligere butikksjefen der, Monika, og distriktsjefen Anne Katrine, dra meg med, på butikksjef-seminar, på Storefjell.

    Første uka jeg var butikksjef.

    Med hundrevis av andre butikksjefer, og adskillige distriktsjefer, regionsjefer, direktører osv.

    Jeg var vant til å ha kontroll på min egen fritid, så jeg likte ikke helt det her, å være omgikk av kolleger, hele helgen.

    Jeg var vant til, å koble av, etter jobben, ved å være nerd, å chatte på internett osv.

    På lørdagene, på Storefjell, så var det alltid konkurranse, distriktene imellom.

    Og i 1998, så var fortsatt hun Monika i samme distriktet husker jeg.

    Ja, hun ble butikksjef på Munkelia hun, også på Lambertseter.

    Så distriktet vårt, var et lag da.

    Så var det 10-20 andre lag, som konkurrerte på forskjellige poster da.

    En post var så vanskelig, at en kar datt ned og slo trynet sitt osv.

    Men sånn er det vel.

    Hvis ikke det var i 2000 da.

    I 1999, så kjørte jeg bare opp på fredagen, for da hadde muttern nettopp død, så da ble jeg ikke med på festinga.

    I 2001, så dro jeg ikke i det hele tatt, fordi det hadde vært set-up mot meg, som jeg skjønte det, på Rimi Kalbakken, da jeg tok over som butikksjef der, så jeg droppa hele Storefjell, jeg var så forbanna på sjefene oppover i systemet, siden jeg mente de lurte meg i stry, eller en slags felle, på Rimi Kalbakken.

    Men videre.

    Jeg skulle skrive om hun Monika ja.

    Det var en post, så sa en post-leder, noe til Monika, og så sa han Lewinsky.

    Og da tilta hu Monika skikkelig da.

    Så sa hu, hørte du det, til meg.

    Og da synes jeg det bare var en vits.

    Men nå tror jeg det, at han da kalte hu Lewinsky, for da sa han, at da kallte han hu for ei hore da, siden hu var blond, sånn tolker jeg det nå.

    Og sånn tror jeg hu kan ha tolka det og, siden hu reagerte så mye på det.

    Noe sånt da, mistenker jeg i hvertfall.

    Og at hu ikke var kommunist eller noe da, men norsk da, og derfor hadde den her tresjokkeren i butikken, med Olden, at det da betydde at det var en norsk butikk?

    Og ikke en butikk hvor kommunistene hadde kontroll, eller Illuminati, som Rimi Kalbakken, mistenker jeg.

    Eller hvor muslimer hadde kontroll, som Rimi Bjørndal, kanskje, mer eller mindre, selv han kanskje var Illuminati han butikksjefen der, som var etter Irene der.

    Ja, det skal jeg ikke si noe om.

    Nå har jeg drukket noen øl, så nå skriver jeg kanskje ting, som jeg ikke hadde skrevet, hvis jeg ikke hadde drukket de her øla, eller ølla, eller hvordan det skrives.

    Men sånn er det.

    Så får jeg se om jeg finner på noe annet her.

    Vi får se.