https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/weRnbn/dette-er-de-savnede-og-omkomne-etter-raset-i-gjerdrum
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Hu tredje, (som muligens er kusina eller noe lignende), er visst også identifisert:
PS 3.
Det kan virke som at det er noen nære slektninger, (hvis man skal tolke denne Facebook-kommentaren):
Hege Grymyr jobber visst nå med bemanning:
https://www.sa.no/massive-protester-pa-arum-mener-lokalsamfunnet-raseres/s/5-46-668846
Irene og jeg, var del av et leder-team, (vi hadde begge tittelen assisterende butikksjef), på tre personer, på Rimi Bjørndal.
Og den tredje lederen, butikksjef Kristian Kvehaugen.
Han var jo en gammel gubbe, allerede på den tida, (må man vel si).
(Og Thomas Sæther, (som jobba deltid på Rimi Bjørndal), ville også ha det til, at Kristian Kvehaugen var alkoholisert.
Husker jeg).
Så det endte med at Irene og jeg pleide å prate litt sammen, (ute i butikken).
(Hu pleide å stå og sette opp tørrvarer noen ganger.
Like ved der jeg pleide å stå og sette opp kjølevarer, (som var en avdeling, som jeg var vant til å ha hoved-ansvaret for, i min forrige rolle, som butikkmedarbeider/aspirant/assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde).
Og da skravla vi om mye rart.
Hu fortalte en gang, at hu hadde vært offer, for pedofile, (i Søndre/Midtre Vestfold), under oppveksten.
(Noe sånt).
Og hu hadde en slags støttekontakt, (muligens en purk), som hjalp henne med å flytte.
Og da tagg hu seg til å låne min Toyota HiAce, (husker jeg).
Og ‘purken’, (eller om det var han nevnte pedoen), klagde på at forstillinga var dårlig, (på bilen min, som jeg hadde kjøpt brukt av min tremenning Øystein Andersen og Glenn Hesler, noen måneder tidligere, (etter at Glenn hadde prakket bilen på meg)), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Irene fortalte, at hu hadde jobba, i Bunnpris-kjeden, (oppe i Trondheim).
Men hu fortalte ikke at hu hadde jobba på OBS, (sånn som jeg husker det).
(En kjede som jeg også hadde bakgrunn fra.
Jeg jobba jo på OBS Triaden, (i Lørenskog), fra 1990 til 1992.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Man kan se, øverst i bloggposten.
At Irene Ottesen slutta i en butikksjef-jobb, i juni 2003.
Og det var på Rimi Bjørndal, (hvor jeg da jobba som låseansvarlig ved siden av studier), husker jeg.
Og han som tok over, som butikksjef der.
(Mens jeg studerte, ved HiO IU).
Det var han Johan, (en svær homse fra Telemark), som jeg har skrevet om, i Min Bok 5.
Og han og butikksjef Thomas Bruun på Rimi Langhus, (hvor jeg også jobba deltid ved siden av studier, på den tida).
De hadde seg i mellom bestemt, at jeg skulle jobbe, som heltids-leder, på Rimi Langhus, (hvor jeg jobba som butikksjef fra våren 2001 til sommeren 2002), sommeren 2003.
Og da hadde jeg egentlig planlagt, å lese på en eksamen, (som min studiekamerat Dag Anders ‘Dagga’ Rougseth fikk meg til å utsette til etter sommerferien).
Og jeg hadde også tenkt å ha litt fri.
(For jeg hadde tatt opp et forbrukslån, på cirka 60.000, hos DNB, (på Aker Brygge).
For å klare meg gjennom studietiden.
Siden at det var litt nedtur, (ihvertfall økonomisk), å slutte som butikksjef.
Og jeg hadde jo jobba litt vel mye, de siste årene, som butikksjef.
Så jeg hadde tenkt å bare jobbe min faste vakter, (det var vel snakk om to-tre vakter i uka), sommeren 2003.
(Og så chille litt på stranda kanskje, på fridagene).
Men det ble ikke noe av, (på grunn av de nevnte butikksjefene), da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Den butikken, som Irene begynte som assisterende butikksjef i, i juli 2003, (distriktsjef Anne Kathrine Skodvin var misfornøyd med Irene, som butikksjef på Rimi Bjørndal, virka det som), det var Rimi Mortensrud, (hvis jeg ikke tar helt feil), hvor hu vel ble gjenforent med Kristian Kvehaugen, som vel var fruktansvarlig der, (under butikksjef Kjell), på den tida:
(Samme link som overfor).
PS 5.
Det kan virke som at Irene bare har gått et år på videregående:
(Samme link som overfor).
PS 6.
Irene liker seg best ute i butikken, så tippe-oppgjøret, (og tippeansvarlig-rollen/tippekommisjonær-kortet, (som ga to gratis-billetter til alle fotballkamper i Norge)), kasta de etter meg, (selv om jeg aldri hadde jobba med tipping før):
https://www.linkedin.com/in/irene-ottesen-40053417b/?originalSubdomain=no
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/weRnbn/dette-er-de-savnede-etter-raset-i-gjerdrum
PS.
Her er mer om dette:
https://www.facebook.com/hege.grymyr
PS 2.
Rimi-distriktsjef Per Øivind Fjellhøy, dro med Hege Grymyr og meg, og ‘ørten’ andre butikksjefer, på Rimi-butikksjef-tur, til Dagali, (i Numedal), høsten 2000, (husker jeg).
Og det var den verste fyllefesten, på fredagen og lørdagen, (husker jeg).
Og på dagtid, på lørdagen, så var det rafting-tur, (i Lågen), husker jeg.
Og da var det sånn, at to av butikksjef-damene, ikke var helt på topp, (må man vel si).
Vår butikksjef-kollega Irene Ottesen turte ikke å være oppi gummibåten, (det var kanskje 5-6 folk, (inklusiv innleiet leder), i hver båt).
Hu begynte å grine, når hu vassa litt, i Lågen, (noe alle måtte gjøre, for å teste våtdrakten, eller noe lignende).
Og det var _før_ rafting-turen starta.
Så hu gikk bare en gåtur, på land, (nedover langs elva), for å si det sånn.
Og hu Hege Grymyr lurte på, om jeg hadde røyk, etter turen, (husker jeg).
Men det var egentlig ikke noe plass, til røyk, i den våtdrakten, (som vi fikk utlevert).
Så det var muligens noe tull.
(Og jeg var vel bare festrøyker på den tida.
Sånn som jeg husker det.
For jeg slutta å røyke på midten av 90-tallet.
Og så begynte jeg å festrøyke igjen, på slutten av 90-tallet.
I forbindelse med noe surr, angående hvilken butikk, som jeg skulle begynne som butikksjef i.
For å si det sånn).
Og hu Hege Grymyr, (og ei annen assistent fra Rimi Oppsalstubben), tulla også, (lurer jeg på ihvertfall), på en båttur, for Rimi-assisterende-butikksjefer, (på Oslofjorden), våren 1995, (var det vel).
De klagde så mye, over sin daværende butikksjef.
For hu butikksjef-dama jobba aldri lørdagsvakter, (var det vel).
Hu ville kun jobbe mandag til fredag.
Og så måtte de to assistentene dele på alle lørdagsvaktene, da.
(For å si det sånn).
Og da var det nesten som at det satt to fjortiss-jenter der og klagde, (i salongen under dekk), på ferja, (må man vel nesten si).
(Noe sånt).
Så sånn var nesten det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
De våtdrakene som vi fikk utdelt, når vi skulle rafte, på Dagali-turen.
De var jo veldig tynne og trange.
Jeg tror at jeg kun hadde bokser-shorts under.
(Det var vel det vi fikk beskjed om.
At vi kun skulle ha undertøy under.
Noe sånt).
Og jeg var ikke vant til å gå i sånne tynne/trange våtdrakter.
Så jeg syntes det ble pinlig, når hu Hege Grymyr spurte meg, om jeg hadde røyk, (mens hu hang sammen med noen andre butikksjef-damer).
For hvor skulle jeg hatt den røykpakka, liksom.
Nei, da tenkte jeg, at det var jo nesten som, at jeg gikk naken.
Og da ble jeg litt flau.
For jeg tenkte at de andre butikksjefene, (som hørte på denne pratinga), da liksom screenet meg, mens jeg stod der.
(At fokuset ble på pikken min, (og ballene), liksom.
Som liksom var det eneste jeg hadde, oppi våtdrakten.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at min butikksjef-kollega Thomas Kvehaugen.
Han tålte heller ikke, å se meg, i våtdrakt.
Dette var like før raftinga begynte.
(Mens vi stod utafor det bygget, hvor vi tok på oss våtdraktene.
For å si det sånn).
Thomas Kvehaugen gjorde et poeng av, at jeg hadde så spenstig lårmuskelatur.
(Noe sånt).
Og det hadde jeg aldri hørt før.
(Trener Skjelsbek sa, at jeg mangla litt kjøtt på beina, da jeg spilte fotball, på Berger IL, på 80-tallet.
For å si det sånn.
Så den treninga hadde muligens gjort susen.
Pluss at jeg var jo i infanteriet, (under førstegangstjenesten), fra sommeren 1992 til sommeren 1993.
Og der gikk vi kjempemye, (ofte med tung pakning), og vi øvde på angrep og gjorde mye annet, sånn at vi fikk mer muskler, (og mindre fett), da.
For å si det sånn).
Og jeg lurer på om det var sånn, at Thomas Kvehaugen, til og med knipsa meg, på en lårmuskel, mens vi stod og venta, (på at rafting-turen skulle starte), på den eiendommen, til det rafting-firmaet.
(Noe sånt).
Så det ble litt for mye av det gode til slutt, (for meg), når det gjaldt oppmerksomhet, rundt min kropp.
Når jeg måtte gå rundt i våtdrakt, (i Numedal der), må jeg si.
For det var jeg ikke så vant til.
(For å si det sånn).
Jeg har aldri opplevd noe lignende, hverken før eller siden.
(Må jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjelder den redningsaksjonen i Gjerdrum.
Så virker det ikke som at det går så raskt, med redningsarbeidet.
Når det skjer noe lignende, i u-land, osv.
Så graver folk som gærne, i ruinene.
(Mener jeg å ha sett, på TV, osv.).
Men i Norge så går det mer i ‘kommune-tempo’, virker det som.
Selv om de sikkert prøver så godt de kan.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Når det gjelder, hvem hu Hege Grymyr sine lederkolleger var, på Rimi Oppsalstubben, på midten av 90-tallet.
Så er jeg ikke helt sikker på det.
Men hu butikksjef-dama, (som ikke ville jobbe lørdager), det kan kanskje ha vært hu Kjersti Sørhagen, (som jeg har blogga om tidligere).
Hu var en av de første som Rimi-Hagen ansatte, (prata han om, på Rimi sitt 25 års-jubileum, (var det kanskje), på Oslo Plaza, rundt årtusenskiftet).
Og hu begynte etterhvert å slite fælt, (som butikksjef), husker jeg.
Blant annet så ville hu nesten, at jeg skulle ta over der, som ny butikksjef, på Rimi Nylænde, (høsten 1998).
Hu ringte ‘hele tida’, og prøvde å få meg til å jobbe.
(De andre lederne på Rimi Nylænde, nekta å jobbe der, (på Rimi Ryen).
Men jeg hadde jobba i minst ti Rimi-butikker, (mye som leder), på den tida, (inkludert vikar-jobbing osv.).
Så jeg var vant til å jobbe, i flere butikker.
Så jeg jobba en leder-vakt, på Rimi Ryen, (på/ved Abildsø), som fersk butikksjef, på Rimi Nylænde, husker jeg.
Men etterhvert så ble det mye å gjøre, (som butikksjef), på Rimi Nylænde.
Så da måtte jeg droppe å jobbe mer på Rimi Ryen.
Jeg lurte vel også på, om mine Rimi-sjefer, ville ha sagt, at jeg var uinteressert, i min egen butikk, hvis jeg jobba mye, i andre butikker.
For å si det sånn.
Dette har jeg forresten skrevet mer om, i Min Bok 5).
Men om hu Kjersti Sørhagen var sjefen til Hege Grymyr på Rimi Oppsalstubben, våren 1995.
Det veit jeg ikke.
Men det kan kanskje ha vært henne, (som Hege Grymyr og hennes assistent-kollega klagde på).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den ledervakta jeg jobba, på Rimi Ryen, (høsten 1998).
Da var det sånn der, at hu Kjersti Sørhagen.
Hu trava rundt, i butikken, i en time, (eller noe sånt).
(Etter å ha skifta, til vanlige klær).
Mens hu venta på, å bli henta, av gubben sin.
Og han dukka aldri opp.
Så jeg rådet henne til å ta taxi, (eller noe).
Og det gjorde hu.
Så å vente kjempelenge på gubben, var muligens ikke det helt store.
For å si det sånn).
Det ble nesten som med bestemor Ågot, på 80-tallet, (tenker jeg nå).
For hu ville en jul, (på midten av 80-tallet), at jeg skulle dukke opp i butikken, etter at hu var ferdig, med å handle.
(Hu ville ikke at jeg skulle bli med å handle.
Men bare at jeg skulle hjelpe henne med å bære, da.
For å si det sånn).
Og jeg var da ungdomsskole-elev.
Og ungdomsskole-gutter, skal liksom være litt tøffe.
Og det er ikke tøft å hjelpe bestemora si, (å handle), må man vel si.
Så derfor tulla jeg litt.
(Jeg hadde også mange fiender/uvenner på Sand, (min far mente at min klassekamerat Geir Arne Jørgensen var fra en dårlig familie).
Så jeg ville ikke ha rykte på meg, for å være englebarn.
For å si det sånn).
Og jeg venta kanskje 15-20 minutter for lenge.
Før jeg gikk bort, til butikken, (på Sand).
(For å liksom bevare æren, til ungdomsskole-elevene.
For å si det sånn).
Og da var bestemor Ågot litt sinna, (selv om ikke banna eller noe), husker jeg.
(Når jeg etterhvert dukka opp, for å hjelpe henne, med å bære).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Hu jordskred-offeret er visst ikke søstera til Hege Grymyr, men det er kanskje ei kusine, eller noe lignende, (fra Romerikes Blad 21. juli 1996):
https://www.nb.no/items/09f514cf3838625b563ce4f9b6918684?page=45&searchText=»charlot%20grymyr»
| Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
| Utestedet Paleet i Oslo/Burger King i Karl Johan |
På lørdag 24. oktober, så gikk jeg til Meny Bekkestua, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Erik Ribsskog
PS.
På veien så sendte jeg tilbake ‘troll-post’ til møkka-firmaene:
Her er mer om dette:
PS 3.
Enda mer om dette:
PS 4.
Og enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda mer om dette:
PS 6.
Og enda enda enda mer om dette:
PS 7.
Meny burde vel hatt en ansatt, som tok imot tomflaskene på ‘gamle-måten’, (når flaskeautomaten var i ustand), sånn at folk slapp å ta med seg tomflaskene hjem igjen:
PS 8.
Det var også mye rot rundt flaskeautomaten:
PS 9.
PS 10.
På det skiltet, på flaskeautomaten, til Meny.
Så burde det vel stått: ‘Henvend betjeningen for å pante tomflasker’.
(Noe sånt).
Det pleide ihvertfall vi i Rimi, å skrive, (mener jeg å huske), hvis det var noe problem med flaskeautomaten.
(Noe det ofte pleide å være på Rimi Nylænde, (hvor jeg jobba som assistent/assisterende butikksjef fra 1994 til 1996, og som butikksjef fra 1998 til 2000).
Siden at flaskene gikk ned, (gjennom et rør), til en flaskeautomat, som stod, i kjelleren.
Og da var det mye rart, som kunne gå galt.
For å si det sånn).
Og i ettermiddags-rushet, (og vel også om formiddagen og om kvelden), så hadde vi da gjerne, en lagerhjelp, (eller en annen butikkmedarbeider), som stod ved flaskeautomaten, og tok imot tomflasker, den dagen/vakta.
(For å si det sånn).
Hvis jeg, (som jobba ti år som Rimi-leder inkludert fire år som butikksjef), hadde behandla kundene, på den måten.
(Og latt de ta med tomflaskene hjem igjen).
Så hadde jeg nok fått sparken.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.a2hosted.com/2016/11/at-rema-og-kiwi-lar-konkurrentene-sine.html
PS 2.
Når Konkurransetilsynet skal kreve inn ti prosent av omsetningen, i straff, fra Norgesgruppen, Coop og Rema/Reitan.
(For å ha hatt prisjegere/pris-samarbeid).
Så glemmer de muligens, at marginene, i dagligvarebransjen, tradisjonelt er mindre, enn i de fleste andre bransjer.
Enkelte klesbutikker, (for eksempel), har kanskje en fortjeneste, på 50 prosent, (eller mer), på sine varer.
Men i dagligvarebransjen, så er marginene så små, at dersom kassadama ikke slår inn bæreposene, så taper butikken penger, på den kunden.
(For å si det sånn).
Selv om butikkene kanskje har fått litt mer å gå på, i det siste.
Etter at de har begynt med selvbetjeningskasser, osv.
(Siden at de da har fått mindre lønnskostnader.
For å si det sånn).
Hvis en klesbutikk, som har 50 prosent fortjeneste, har en omsetning, på 20 millioner, (i året).
Så får de et overskudd, på 10 millioner.
(Før husleie og lønn, osv.).
Og en ti prosent straff, (for pris-samarbeid), vil da ‘kun’ være, på 2 millioner.
Og de vil likevel gå 8 millioner med overskudd.
(Før husleie og lønn, osv.).
Mens en matbutikk, som har en omsetning, på 20 millioner.
De har kanskje kun et overskudd, på 1 million.
(På grunn av at det tradisjonelt er snakk om små marginer, i dagligvarebransjen).
Og hvis de får to millioner i straff, (for pris-samarbeid).
Så vil de da får et underskudd, på 1 million.
(Før husleie og lønn, osv.).
Så de vil da bli hardere straffet, (selv om det er snakk om samme straffe-prosent-sats av omsetningen).
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Nå var det forresten sånn, (som daværende Rimi Bjørndal-butikksjef Kristian Kvehaugen en gang sa til meg, på midten/slutten av 90-tallet).
At Rimi fikk masse hemmelige rabatter, fra industrien.
(For å si det sånn).
Så det kan være, at marginene, ikke var så trange, som Rimi sitt hovedkontor ga inntrykk av, (overfor oss butikksjefene).
Selv om en liten Rimi-butikk, gikk litt underskudd, så ville Rimi ofte beholde de.
For å beholde sin markedsandel.
Men når det var snakk om rabatter, som var hemmelige for butikksjefene.
Så fikk egentlig ikke butikksjefene vite, om butikken de drev, var lønnsom eller ikke.
(For å si det sånn).
Og derfor så studerte ikke jeg regnskapet så nøye egentlig, (som butikksjef).
Men jeg prøvde å ta hint, fra distriktsjefene osv., angående hvordan de ville, at driften eventuelt skulle endres.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Når det gjelder den norske pressen.
Så har vel de bare skrevet tørt, om disse prisjegerne, (i alle år).
De har hyllet disse, (og ikke vært kritiske), må man vel si.
Sånn som jeg husker det, så har ikke pressen gjort et poeng av, at dette er/var et særnorsk fenomen.
Så man må vel muligens si, at den norske pressen, har blitt til narrer, av dette, rundt prisjegerne.
Selv om denne saken ikke er ferdig enda.
Dagligvare-kjedene skal først prøve å forsvare seg, (i månedene fremover).
Men man kan kanskje allerede nå, begynne å lure litt, på hva den norske pressen har drevet med, (de siste årene).
(For å si det sånn).
Og hvorfor har Konkurransetilsynet, brukt ti år, på å ta opp dette.
Når det har vært kjent, i media, i alle år.
Man må vel muligens si, at Konkurransetilsynet, også har blitt til narrer, av dette.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det er også sånn, at Coop kaller dette, en: ‘Bransjenorm’.
Men det ordet hørte jeg aldri, i løpet av de årene, (fra 1988 til 2004), som jeg jobba, i butikk.
(Jeg jobba først hos Staff-Gruppen/CC Storkjøp, så hos Coop/OBS Triaden og så i Rimi, (blant annet ti år som leder), fra 1992).
Og den norske pressen har vel heller ikke brukt det ordet noe særlig, når de har skrevet, om prisjegere, osv.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Min morfar Johannes Ribsskog.
Han hadde jo et kåseri, (‘Hav og fjell farvel’), på radio, på 60-tallet.
Og der forklarer han at kjøpmenna oppe i Stokmarknes (i Vesterålen): ‘Selger til hverandre, og snyter hverandre så godt de kan’.
Så det er kanskje en bransjenorm, da.
At konkurrentene handler fra hverandre.
Da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Langhus, (noe jeg jobba som fra 2001 til 2002).
Så var det sånn en gang.
At min assistent Sølvi Berget, plutselig stod inne i butikken, i lag med Meny Langhus sin butikksjef, (var det vel).
(Han som det seinere har vært i nyhetene om.
At hadde kjøtt med utgått dato på fryselageret.
Noe sånt).
Og det var visst sånn de gjorde det, (ute på landet), mente Sølvi Berget.
(Meny-butikksjefen skulle låne kremfløte av oss.
Var det vel).
Selv om Langhus faktisk er del av tettstedet Oslo, (noe min ‘undersott’ Espen Sigmund seinere babla om, på den tida som jeg jobba som låseansvarlig der, ved siden av studier på HiO IU).
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Og det som min morfar sier, i YouTube-videoen, i PS-et overfor.
Om at kjøpmenna i Stokmarknes, kjøper varer av hverandre.
Det er da kanskje en såkalt bransjenorm, (som han forklarer om).
For det er vel ikke en selvfølge, at konkurrenter, skal selge varer, til hverandre.
Noen ville kanskje sagt, at du er vår konkurrent, så du må handle, et annet sted.
(Noe sånt).
Eller at de må betale dobbelt pris.
(Der har jeg sett, på 70/80-tallet.
At en avis, (eller om det var et ukeblad), forlangte dobbelt pris, hvis det var en konkurrent, som ønsket å annonsere.
For å si det sånn).
Men hvorfor oppstår en sånn bransjenorm.
Det er kan kanskje være på grunn av, at Stokmarknes/Vesterålen, ligger langt fra nærmeste grossist.
Og at det derfor gir mening, at kjøpmennene handler av hverandre.
(For det er kanskje vanskelig, å få tak i varer, fra andre steder.
For å si det sånn).
Men hvordan oppstod denne prisjeger-bransjenormen?
Nei, det kan man kanskje lure på.
Hva var det, som fikk disse arge konkurrentene, til å liksom bli bestevenner, og samarbeide, om å utvikle, nye ‘kompis-regler’, (istedet for å fortsette, som noen slags fiender/uvenner, som før).
Dette var kanskje noe de begynte med, etter å liksom ha jaget Lidl ut av landet.
(Hva vet jeg).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå var jeg ute for å kaste søpla og ta inn posten.
Og ingen av rest-avfall-lukene, på ‘Mars-søppelkassene’, (fra Fredrikstad-firmaet Total vel), virka.
Og mens jeg prøvde å åpne de, (man skal bruke en RFID/nøkkel-brikke), så dukka det opp noen folk, nede i lia, som skulte på meg.
De trodde muligens at jeg gjorde noe galt, siden at disse ‘Mars-søppelkassene’ ikke virka.
(Hva vet jeg).
Jeg måtte åpne en luke for mat-avfall.
Og så slenge søppelposene veggimellom inni ‘Mars-skuret’.
(For å slippe å ta med meg søpla inn igjen).
Batteriene har vært sånn, på ‘Mars-søppelkassene’, i flere dager/uker.
Men døra har vært ulåst.
Så man har kunnet hive søpla likevel, (uten å bruke nøkkelbrikke).
Men at godtfolk vil ha noe sånn dritt, som disse ‘Mars-søppelkassene’.
Nei, det blir som noe dumt å si.
(Må man vel si).
Så at man absolutt skal ha rarere og rarere løsninger, for hvert år, i dette landet.
(Istedet for å ha vanlige søppelkasser, for eksempel).
Det kan man lure på, vil jeg si.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg har forresten sett et TV-program, (på VGTV), om søppel-sortering.
Og der kunne man se, at på kommunen/fylket sitt søppel-anlegg.
(Det heter visst Haraldrud.
Sier de i videoen).
Så det er mulig, at det bare er, å hive rest-avfallet, (som Rimi kalte det, (hvor jeg jobba som leder fra 1994 til 2004)), i matavfall-søppeldunkene.
(Og ikke prøve å hive de veggimellom, inne i ‘Mars-skuret’.
Sånn som jeg gjorde i går).
Og så vil fylket/kommunen sine søppel-sorterings-maskiner fikse dette.
(Sånn var det ikke i Rimi, (for eksempel).
Hvor mat-avfallet gikk til dyrefor.
Og hvor man absolutt ikke skulle blande mat-avfallet og rest-avfallet.
For å si det sånn).
Men dette under-kommuniseres isåfall, på ‘Mars-søppelkassa’, hvor de har noen skilt/tegninger, på lukene, for rest-avfall og mat-avfall.
(Hvis det var mulig å skjønne noe av det.
Det er kanskje lurt å holde dette med søppel litt mer jordnært, (uten masse nøkkel-brikke-låser osv.).
Sånn at det er mulig, å forklare om ting rundt søpla, (uten at folk faller av).
Og man må vel heller ikke glemme de snus-fornuftige, (og alt det tullet de kan tenkes å finne på, i forbindelse med dette).
Eller hvordan man skal forklare det).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
https://www.vgtv.no/video/206581/gjoer-du-disse-soeppelfeilene
PS 3.
Men om Bekkestua/Bærum har sitt eget søppel-sorteringsanlegg.
(Som sorterer på en annen måte).
Eller om de bruker Haraldrud sorteringsanlegg, (inne i Oslo).
Det veit jeg ikke.
Jeg er ikke så ‘Bærum-los’, (som Harald Eia kanskje ville ha sagt det).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men når man ser på den perverse kunsten osv., som Rimi-Hagen har.
(I TV-programmet overfor).
Så er det kanskje ikke positivt, å ha skryte-brev fra han.
Hm.
Rimi-Hagen har visst mange venner, (kan man se i det nevnte TV-programmet).
Men det er kanskje fordi, at han har mye penger, og er raus og spandabel, overfor folk, og finner på mange morsomme/snobbete arrangementer, osv.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Når det gjelder den Rimi-uniformen overfor.
Så var det vel forresten egne bukser, (med egne størrelser), for damer.
Men skjortene var muligens uni-sex.
(For å si det sånn).
Hvis ikke kvinnfolka hadde bluser.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var også et eget slips, til den uniformen.
Og det slipset var jeg noen ganger, den eneste, i butikken, som brukte.
På Rimi Nylænde.
Og sånn var det vel også, (en periode), mens jeg var assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra 1994 til 1996), under butikksjef Elisabeth Falkenberg.
(For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Her er mer om dette:
(Samme link som overfor).
PS.
Også Evergood kaffe, var en vanlig merkevare, i gamle dager.
Men det er nå en egen merkevare, (må man vel si), siden at Jo-Jo/Norgesgruppen, har begynt, med matbutikker.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://www.nb.no/items/a833dca101510d5feb3bdd6f9da2b0b8?page=13&searchText=»eldorado%20tomatpure»
PS 3.
Enda mer om dette:
https://www.nb.no/items/d871cfa8ac9543d82295f91d146f7e67?page=23&searchText=»eldorado%20tomatpure»
PS 4.
Rimi var eiet av Hagen Gruppen/Hakon/ICA og likevel så solgte de Eldorado-produkter, som nå er Norgesgruppen sin egen merkevare.
(Pluss at CC Mart’n, i Staff-Gruppen vel, også solgte Eldorado.
Og mange andre butikker solgte nok også Eldorado, hvis jeg skulle tippe).
Så det viser, at Eldorado, tidligere var, en vanlig merkevare.
Men så begynte Jo-Jo/Norgesgruppen, med butikker, og da ble det en egen merkevare (EMV).
Men tomatpureen, er nok antagelig, den samme.
(Og også Evergood-kaffen).
Så det viser, at det at en vare, er en egen merkevare (EMV), det har egentlig ikke noe med innholdet i varen, å gjøre.
(Noe bøndene nå vil ha det til.
De sier at EMV-varer er basert på å utnytte hull i importvernet.
Noe sånt).
Jeg har tidligere blogget om, hva som kjennetegner EMV.
Det går tilbake til Samvirkelagene sine Blå-Hvite-varer, i Norge.
Og det som egentlig kjennetegner disse EMV-varene, (først og fremst), er at kjedene bruker mindre penger, på ting som markedsføring og produktutvikling.
(Ikke at det er noe med importvernet.
For å si det sånn).
Vanlige merkevarer, bruker så mye penger på markedsføring, (tenk på Møllers Tran, for eksempel), at varene ofte blir veldig dyre, ute i butikkene.
Derfor kan butikkene selge sine EMV-varer billig, og likevel tjene mer penger på disse varene, enn det de tjener, på de ‘vanlige’ merkevarene.
(Husker jeg fra min tid som Rimi-leder.
Noe jeg jobbet som fra 1994 til 2004).
Og jeg er jo nå sosial-klient.
Så det at EMV-varer ikke er noe særlig billigere, enn andre varer.
EMV-varene er ofte mye billigere, enn de andre varene.
Ellers hadde ikke jeg kjøpt de, (for å si det sånn).
Mye av det bøndene sier, i Nettavisen-artikkelen, er nok gode poenger.
Men Kiwi har også mange gode poenger.
Og angående det som egentlig kjennetegner EMV-varer, der bommer bøndene.
(Må jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
La oss si, at Norgesgruppen/Jo-Jo, slutter med butikker igjen.
Da blir Eldorado og First Price vanlige merkevarer.
Og så selger Jo-Jo disse varene, til andre butikk-kjeder, (som Rema og Coop).
Og da er det fortsatt det samme innholdet, i varene.
Og det er vanlige merkevarer, (og ikke EMV-varer).
Og da liker ‘plutselig’ bøndene disse varene.
Siden at det ikke lenger er EMV-varer.
(For å si det sånn).
Så det er nok ikke egentlig, en regel som sier, at EMV-varer, må være importerte.
(Og at vanlige merkevarer ikke er importerte).
Det er nok de samme import-reglene, for varer, uansett om varene er egne merkevarer (EMV) eller vanlige merkevarer.
(Hvis jeg skulle tippe).
Problemet er kanskje, at vi ikke har så mange vanlige merkevarer lenger, (som ikke er eiet av bøndene).
Og at man derfor kan selge de billigere.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
EMV-varer er vel forresten varer, som er direkte fra produsent, (i teorien).
(Når butikkene kaller dette egne merkevarer.
Så er det i betydningen, at dette er varer, som butikkene har produsert selv.
Må man vel si.
Men selvfølgelig, så har ikke Kiwi laget disse varene, på et bakrom.
Men de har ringt en fabrikk, og fått de til å lage varer for dem, (på butikk-kjeden sin måte).
Eller de har kjøpt opp fabrikkene.
Sånn som Rema/Reitan har kjøpt opp Grans og Nordfjord.
For å si det sånn.
Så butikkene blir litt som en gårdsbutikk, (hvor de selger syltetøy som de har laget selv, osv).
Må man vel si.
Eller, butikkene har ikke laget syltetøyet selv.
Men de later som, (ovenfor kundene), at de har laget syltetøyet selv, (må man vel si), når de har disse egne merkevarene.
Noe sånt.
Så de later som, at de liksom er litt, som en koselig gårdsbutikk, som har laget syltetøyet sitt selv, og som selger det, fra et utsalg/gårdstun.
Må man vel si).
Men det er ikke noe regel om, at man da nødvendigvis, må bruke importerte varer, i produksjonen.
(Noe bøndene visst vil ha det til).
Og som jeg har blogget om tidligere.
Så er det kanskje dumt, at Kiwi må bruke tida si, på å prate om, hvordan de produserer kjøttdeig.
De burde kanskje heller konsentrert seg om, hvordan de driver butikkene sine.
(For å si det sånn).
Så EMV tar kanskje bort spesialiseringen, fra dagligvarebransjen.
Det hadde kanskje vært bedre, (som bøndene sier), å tatt bort EMV-varene, (fra de store kjedene).
(Selv om prisene da kanskje, hadde gått opp.
Selv om det nok hadde blitt, øket konkurranse.
Så det er vanskelig å si, hva dette, (å kutte ut EMV), ville hatt å si, for matvareprisene.
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Bøndene uttaler seg også, på vegne, av forbrukerne.
(I artikkelen overfor).
Og det blir kanskje litt rart.
De som handler det meste av varene, i butikkene, i Norge.
Det er kvinnfolk i 30-40-åra.
(Lærte jeg som Rimi-leder).
Og de synes vel bare, at det er morsomt, med EMV-varer.
(Sånn som jeg husker det, fra min tid som Rimi-leder).
Hvis det er bøndene som skal prate for disse ‘innkjøp-kvinnfolka’, så blir det litt rart, (må man vel si).
(Men disse kvinnfolka ‘prater’ kanskje, med lommeboka si, når det gjelder, å velge butikker osv., (istedet for å skrive i avisa).
Men det at det er så få kjeder, (og at kjedene har egne grossist-ledd), gjør at det er vanskelig, for nye aktører, å dukke opp.
Så man har kanskje ikke, så mye å velge mellom, i Norge.
Norgesgruppen er jo egentlig en grossist, (som har begynt med butikker).
Og Rema/Reitan-gruppen har ingen fullsortiments-butikker, (de har bare budsjett-butikker, med forenklet sortiment).
Og Coop er forbrukereiet.
Så man har liksom ingen vanlige, (og uavhengige), kjeder/grupperinger i Norge, (som er kjøpmannseide detaljister, fra starten av).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Man kan vel tenke seg, at det er sånn.
De blir skviset, av dagligvare-kjedene.
For dagligvare-kjedene bytter nok leverandør, (for sine egne merkevarer), hvis de får disse billigere, et annet sted.
Og derfor blir det kanskje sånn, at det ofte finnes importerte råvarer, i EMV-varene.
For de norske produsentene, blir kanskje skviset, av Kiwi, osv.
Og derfor må de kjøpe råvarene, fra utlandet.
For de utenlandske råvarene er billigere.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Store Walmart later som at de er en koselig gårdsbutikk, (må man vel si), med sine ‘Our Finest’-varer:
https://www.walmart.ca/en/our-finest/N-1019620
PS 10.
Så Walmart-kjeden, har visst, en bondegård, i Florida, (eller noe lignende), hvor de lager masse god mat, da.
De kjøper nok appelsinjuicen fra et sted, og kjøttbollene fra et annet sted.
Men hva vil de her, at kundene, skal tenke.
Vil de at kundene skal tenke: ‘Dette er laget på Walmart-bondegården’.
Kanskje ikke.
Dette er grossisten Walmart, som skryter av varene, (må man vel si).
Og så har de pakket om denne maten, på et eget pakkeri.
Eller, kundene ser vel, at dette er varer, som er pakket, på (forskjellige) fabrikker.
Så kundene ser vel gjennom dette, og syntes nok bare, at maten ser god ut, (for eksempel).
(Noe sånt).
Eller, de mener kanskje, at dette er den beste maten, som de har i butikken.
(Noe som kanskje noen ganger kan være en liten overdrivelse.
Når man tenker på de ‘vanlige’ merkevarene.
Som ofte er, av god kvalitet.
Men disse ‘Our Finest’-varene, er kanskje litt lavere priset, og så har de kanskje cirka like bra kvalitet, som markedslederen.
For å si det sånn.
Det er vel noe lignende av merket ‘Jacobs Utvalgte’, hos Meny.
Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Walmart er jo kjempestore.
(Walmart har to og en halv million ansatte, (mot Rema sine 20.000).
Så jeg nå på Wikipedia.
Og omsetninger var på 5000 milliarder NOK cirka.
Mens Rema hadde en omsetning på cirka 20 milliarder NOK.
Så Walmart er cirka 250 ganger større enn Rema, når det gjelder omsetning.
Får jeg det til å bli).
Så de eier kanskje disse fabrikkene, som lager maten, på bildet i PS 9.
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Så EMV kan enten bli produsert hos kjeden sine egne fabrikker, (som hos Walmart og hos Rema, (som eier halve Grans Bryggeri, og som har en samarbeids-avtale med Nordfjord)).
Ellers så kan kjeden få eksterne fabrikker, til å produsere deres varer, (på anbud).
En merkevare, er vel noe som er registrert, og som kan eies.
Så butikk-kjeden eier rettighetene til merkevaren.
Det er nok det som menes med egne merkevarer (EMV).
(For å si det sånn).
Det betyr nok ikke noe mer enn det.
Så en EMV-vare kan godt være produsert på Vestlandet.
(For å si det sånn).
Det behøver ikke nødvendigvis å være noe hokus-pokus med de, (som bøndene vil ha det til).
Selv om man kanskje kan lure på, hvorfor butikk-kjedene, ønsker å utvikle sine egne merkevarer.
Istedet for å bare drive butikk.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Man kan kanskje lure på.
Hvordan butikk-kjedene kom på den ideen, å begynne med, å utvikle sine egne varer.
Og det er vel kanskje fordi, at de har integrert grossist-ledd, for tida, at de kan gjøre dette.
Hvis ikke det var sånn, at de trengte en ‘quick-fix’, for å øke fortjenesten.
Rundt årtusenskiftet, så jobba jeg, som butikksjef, i Rimi.
Og regionsjef Jon Bekkevoll fortalte, at Ahold hadde kjøpt seg inn, i Hakon-Gruppen/ICA.
Og Ahold forventet en avkastning, på 10-15 prosent, i året, mente Bekkevoll.
(Noe sånt).
Så han, (og noen andre Rimi-sjefer), hadde vært i Sverige, for å finne ut, hvordan de kunne øke fortjenesten.
Og svaret var, at de skulle hive masse tomesker, oppå på topphyllene, (helt opp til taket), sånn at de så helt fulle ut.
For det skapte da høyere varetrykk.
Og det førte til at kundene handlet mer.
(Noe sånt).
Men de tenkte kanskje ikke på, at det så rart/lugubert/harry ut, med masse tomesker, oppå topphyllene.
(For å si det sånn).
Og det samme kan vel sies, om egne merkevarer.
De øker kanskje fortjenesten, (på kort sikt).
Men disse ‘øst-europeiske’ varene.
De ser kanskje så ‘døve’ ut, at verdien på butikk-kjeden, blir devaluert.
(Noe sånt).
På 70-tallet, så var det bare kule/morsomme varer, i de norske butikkene, fra man gikk inn døra til man gikk ut.
(Må man vel si).
Men EMV-varene, får det til å se litt ut som, at man er i en butikk, i Nord-Korea, (må man vel nesten si), siden at kjedene ønsker å spare penger på produkt/emballasje-utvikling, (og markedsføring).
(For å si det sånn).
Så sånn er nesten det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
https://www.nb.no/items/5765fb4d55a19726f0742381f7aa0da9?page=1&searchText=»blå%20hvite%20varer»
