Stikkord: Romerike

En av de første dagene, på Løvås.

Så var det sånn, at onkel Martin sin samboer Grete Ingebrigtsen, (som var den, som egentlig eide gården, hvis jeg ikke tar helt feil).

Hu viste meg, hvordan man skulle gjøre, et eller annet slags arbeid, med noen jordflekker, utafor huset deres, (husker jeg).

(Det var noe slags arbeid, med en rive, (mener jeg å huske).

Jeg husker ikke nøyaktig, hvordan arbeid, som dette var.

Men dette var kanskje noe slags harving, (eller noe i den duren), da.

Noe sånt).

Og da, så jobba hu Grete, veldig raskt, (i et minutt eller to), husker jeg.

Det er mulig, at hun liksom prøvde, å: ‘Lead by example’, som de sier, i England.

Nemlig å lede, ved å liksom gå foran, som et godt eksempel, da.

(Noe sånt).

Men etter å ha visst meg, hvordan arbeidet skulle gjøres.

Så gikk hu inn, i huset, og satt seg foran TV-en, (eller noe sånt), da.

Og så ble jeg værende igjen, utafor huset, mens jeg jobba aleine, om kvelden da, (var vel dette).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men mens jeg jobba, med dette ‘hageflekk-arbeidet’.

(Var det vel).

Så kom onkel Martin ut, for å slå av en prat med meg, (mener jeg å huske).

(Det var ihvertfall på rundt den samme tida, som jeg drev med det arbeidet, at den her samtalen fant sted, mener jeg å huske).

Og Martin sa det, at Grete sin søster, (som bodde, på Romerike vel, og som jobba, på sosialkontor, (eller noe i den duren), hvis jeg husker riktig).

Hu hadde en datter, som var sammen, med en pakistaner.

Og han pakistaneren, var en sånn kjekk ‘Ken-type’ da, (sa Martin).

(Noe sånt).

Men det hadde visst gått i stykker, dette forholdet da, (sa Martin).

(Noe sånt).

‘Ken-pakistaneren’ hadde visst mista interessen, (eller noe i den duren).

(Noe sånt).

Og onkel Martin ville, at hu niesa til Grete, skulle dukke opp, på gården, da.

(Sa han til Grete, i etterkant av denne samtalen, vel.

Noe sånt).

Men det ble ikke noe av, (sånn som jeg husker det).

(Jeg kan ihvertfall ikke huske, å ha sett, noen slags ‘Barbie-niese’, av Grete, på gården.

Og jeg var der, (på Løvås), fra påsken, til slutten av juli, i 2005).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg vet ikke hvorfor, at onkel Martin, begynte å fortelle, om hu ‘Barbie-niesa’, (til Grete), og han ‘Ken-pakistaneren’.

I det slektsrådet, (som jeg liksom kalte inn til, i påsken 2005, på Løvås), så var det sånn, at jeg fortalte, om de tingene, som jeg hadde overhørt, på Rimi Bjørndal, i 2003.

(Og som var grunnen til, at jeg flykta, til utlandet, (for å studere, ved University of Sunderland), høsten etter).

Og det jeg hadde overhørt, var jo, at noen kundedamer, (som liksom stod og hang, med hver sin handlevogn, midt i butikken), sa det, (om meg), at: ‘Han er også forfulgt av mafian’.

(Noe sånt).

Men det var også noen andre ting, som skjedde, (på Rimi Bjørndal, på den samme tida), og som jeg vel også fortalte, under slektsråd-møtet.

Og det var, at jeg overhørte, at ei pakistansk dame, som jobba der.

Sa, om hu Songül Özgyr, (som også jobba, på Rimi Bjørndal), at hu hadde blitt sammen, med en ‘mafia-fyr’.

(Noe sånt).

Og det var også sånn, at hu Songül, prøvde å få tak i medarbeider-permen, (på Rimi Bjørndal), av en eller annen grunn, (muligens for å finne adressen, til meg eller noen andre der), husker jeg.

Og alle disse ‘Rimi Bjørndal-tingene’, fortalte jeg vel muligens om, til mine slektninger, (det vil si min søster Pia, min halvbror Axel og onkel Martin).

I det slektsrådet, som jeg liksom kalte inn til, i påsken, i 2005, (like etter at jeg dukket opp, på Løvås), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Løvås.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.