Stikkord: Russ 89

  • Min Bok – Kapittel 62: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 12)

    Magne Winnem var forresten ganske dekadent, på den her tiden.

    Hans livmotto var, (som han sa), ‘dø ung og bli et vakkert lik’.

    Hans mor var strengt religiøs, og Winnem var en slags opprører da, i familien sin.

    Han likte ikke religion og sin strenge familie så bra, sa han.

    En gang, da jeg var på besøk hos han, så satt han på Depeche Mode, (som han også hørte på, som min søster og Cecilie Hyde), og sangen ‘Blasphemous Roumours’, som handlet om blasfemi.

    Også sang han høyt, (utafor huset dems, eller noe vel, i Røyken, like før russetida begynte for alvor vel), at ‘I don’t want to start any blasphemous roumours but I think that God has a sick sense of houmour, and when I die, I expect to find him laughing’.

    Og jeg hadde jo hørt denne sangen såvidt, i stua mi vel, siden min søster var venninne med Cecilie Hyde, og disse to hadde flytta inn hos meg, og spilte Depeche Mode da.

    Samtidig hadde jeg fått to LP-er, med Depeche Mode da, av min fetter Ove, (var det vel), til jul, i 1988 da.

    Noe sånt.

    Så jeg sang vel såvidt med, på denne sangen.

    Men grunnen til at jeg hørte på Depeche Mode, det var vel fordi at Cecilie Hyde skikkelig idoliserte de.

    Og Cecilie Hyde var veldig sånn lidenskapelig, når det gjaldt musikken hun likte, osv.

    Så det var lett å bli litt smittet da, og ihvertfall bli litt nysgjerrig på den her musikken.

    Siden jeg jo omgikks mye med søstera mi og Cecilie Hyde, i noen måneder da, dette skoleåret.

    Og hun Hyde, hun ‘messa’ jo om den her musikken hele tiden da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Depeche Mode var jo ikke så ekstrem musikk da.

    Det var jo popmuskk, som brukte synthesizere, som en del av lydbildet.

    Istedet for bassgitar kanskje.

    Hva vet jeg.

    Men Depeche Mode var jo på Ti i skuddet og VG-lista og sånt også.

    Så før jeg ble kjent med Cecilie Hyde, så så jeg bare på de som et vanlig band, nesten som Duran Duran kanskje.

    Jeg hadde jo hørt sanger som ‘People are People’, osv., fra hitlistene.

    Men etter å ha sittet oppe kveld eller kveld, sammen med Cecilie Hyde og Pia, i Leirfaret 4B.

    Etter at Pia flytta opp til meg.

    Og hørt på at Hyde fortalte fælt mye om Depeche Mode og annen musikk da.

    Så ble jeg litt interessert i disse bandene selv.

    Og jeg skrev også en tentamen, eller noe, faktisk, i norsk, om Depeche Mode da.

    Basert på ting jeg hadde hørt om bandet, fra Cecilie Hyde, om kvelden, i leiligheten ‘min’ da.

    Men jeg var jo egentlig ikke så fan av Depeche Mode.

    Så jeg hadde jo klart å skrive navnet på gruppa feil, osv.

    Så da Pia viste stilen min til Lyche-gjengen, så ble han Andreas, som solgte bakte poteter på Torget og var den første i Drammen, som begynte å gå med frakk, (var det vel han sa, mener jeg).

    Han ble så sur, at han bare gikk fra Cafe Lyche da, da han så at jeg hadde skrevet Depeche Mode feil.

    Så det var litt flaut da.

    Men jeg var egentlig ikke så Depeche Mode-fan.

    Men jeg hadde litt problemer, med å finne på noe å skrive om, på en stiloppgave da.

    Så derfor ble det bare sånn, at jeg skrev om Depeche Mode da.

    Siden jeg hadde fått ‘tutet ørene fulle’, (som bestefar Johannes sa det), om det her bandet da, av Cecilie Hyde og søstera mi og resten av Depeche/Lyche-gjengen da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Magne Winnem og Raymond, de dro meg med på et kjøpesenter ut mot Krokstadelva en gang.

    (Av en eller annen grunn).

    Jeg så gjennom platene der og fant en kul maxi, med Depeche Mode da.

    Det var Shake the Disease-maxi-en, og den var trykket på en spesiell, spraglete/flerfarget vinyl, som fikk den til å se artig ut da.

    Dette var vel en sang jeg husket fra Ti i skuddet, og nærradioene, mener jeg.

    Jeg hadde ihvertfall hørt den før, mener jeg.

    Og siden den plata så så artig ut og, så kjøpte jeg den da.

    Den var ikke så dyr heller, mener jeg.

    Den kosta kanskje en 50-lapp, eller noe da.

    Noe sånt.

    Raymond likte bedre ‘Flexible’ husker jeg, som var sangen på baksiden av den maxi-en da.

    Hvor vi digga den plata, det husker jeg ikke.

    Men det var kanskje hjemme hos Winnem da.

    Hvem vet.

    Hm.

    (Jeg tror aldri at Winnem var på besøk hos meg, da jeg bodde i Leirfaret 4B.

    Men det er mulig at jeg husker feil, og at han var der en gang, for eksempel.

    Men jeg kan ikke huske det sikkert.

    Men men).

    Eller, en gang, så kjørt Stein og Magne Winnem meg hjem, etter russetida vel.

    Og da, så kjørte Stein om Sande, var det vel.

    Så sa jeg, kan vi ikke stoppe på matputikken her i Selvik, (en Prix/Samvirkelag-butikk vel), og kjøpe en Grandiosa, eller to.

    Også kan vi spise den hos meg, sa jeg.

    Men da vi kom til Leirfaret 4B, så måtte jeg unnskylde meg.

    For jeg hadde glemt det, at faren min hadde solgt leiligheten.

    Og at jeg hadde flytta bort til Ågot.

    For den flyttinga skjedde så raskt.

    Og jeg hadde bodd i Leirfaret 4B, i åtte år, eller noe.

    Altså i hele min ungdomstid da, eller hva man skal kalle det.

    Så vi måtte kjøre bort på Sand.

    Men Ågot var sånn at hu alltid gikk bort til vinduet, hvis hu hørte en bil.

    Og jeg syntes at Ågot så så forskrekka ut.

    Så jeg turte ikke å be med Winnem og Stein, inn til Ågot da.

    For å spise Grandiosa.

    For det var jo Ågot sitt hus.

    Og Ågot var jo gammel, så hu hadde kanksje blitt litt redd, fryktet jeg.

    Det hadde nok blitt mye styr da, er jeg redd, hvis jeg hadde bedt inn Winnem og Stein, på Grandiosa, hos Ågot da.

    Uten å ha spurt på forhånd.

    Så det orka jeg rett og slett ikke.

    Så dette var en litt døv episode da.

    Da jeg kjøpte Grandisa i Selvik.

    For å spise den sammen med Stein og Winnem i Leirfaret da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Gjerdes Videregående, den skolen var jo fra gammelt av en privat handelsskole.

    Da jeg gikk der, så ble det vel sagt, at det var en ‘halvprivat’ skole, mener jeg.

    Den skolen hadde godt rykte da, fra gamle dager, i Nordre Vestfold, ihvertfall.

    Men jeg tenker nå, at det er mulig at det gikk litt nedover med den skolen, etter at myndighetene kjøpte den opp.

    Hvem vet.

    Nå er skolen nedlagt ihvertfall.

    Men det var ihvertfall en skole som bare undervist i Handel og Kontor-fag da.

    Så det var mest kontor-folk der da.

    Eller unge forretningsfolk da.

    Eller hva man skal si.

    Unge japper, var det kanskje en del av liksom da.

    Det var mange unge japper, må man vel kanskje si, som delte en ganske liten skole, midt i Drammen sentrum da.

    Så det var helt annerledes enn på Sande Videregående, hvor vi Handel og Kontor-folka bare hadde et brakkebygg, (mer eller mindre), med to klasserom i da, litt bortenfor selve skolebygningen.

    Og dette var jo også året jeg var russ, så det skjedde veldig mye, dette skoleåret.

    Og jeg jobbet jo også mye.

    Men jeg hadde jo drevet mye med programmering, fra jeg var 11-12 år gammel vel.

    Så det var ikke sånn at jeg leste mye lekser, dette skoleåret.

    Jeg leste vel nesten aldri lekser.

    Men norsk og engelsk var jeg jo stødig i.

    Og det samme med data.

    Så jeg må vel nesten si at jeg tok nesten hele dette skoleåret litt sånn på sparket da.

    Siden jeg jobba så mye, og dreiv med så mye annet da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg skrev tidligere i kapitellet at Nitzer Ebb, var et ‘nazi-aktig’ band, som Cecilie Hyde og, (mer eller mindre), resten av Lyche-gjengen ‘hypet’.

    Navnet på det andre ‘nazi-bandet’, som de hypet, det kom jeg ikke på tidligere, da jeg skrev om dette.

    Men jeg har kommet på det nå seinere.

    Og det var Front 242, som de digga, husker jeg.

    Så Lyche-gjengen de digga band som Nitzer Ebb, Front 242 og Skinny Puppy da, (hvis man tar med Kenneth Ek ihvertfall, for han digga det bandet).

    Så vennene til Pia, de digga nazi-musikk da, (som de kalte det, på Platebaren, på Lyche Varemagasin da, husker jeg).

    Men de ufarliggjorde det, og det var liksom som Depeche Mode da, nærmest, virka det som på dem, (vil jeg si).

    Og det var jo også nazister, som Kjetil og Noah, i vennekretsen til søstera mi.

    Så jeg skjønner de som sier, at det er kort vei, fra ytterste venstre til ytterste høyre.

    For søstera mi kalte også bestemor Ågot og faren min, og dem, for ‘rasister’.

    Og søstera mi hadde en plakat på rommet sitt hos Ågot, etterhvert, med bilde av en gutt fra Libanon.

    Som var offer for en krig der da.

    En Sosialistisk Ungdom-plakat, eller noe, tror jeg.

    Og søstera mi hadde jo venner, i Svelvik, som var kommunister da, sånn som jeg skjønte det.

    Så om Pia var nazist eller kommunist, eller hva hu var.

    Det veit jeg ikke.

    Men hu var også veldig sur, fordi at jeg hadde fått mer lommepenger enn henne, av faren vår, da vi var yngre.

    Så Pia var kanskje feminist også, det er mulig.

    Så Pia var ihvertfall rimelig ekstrem da.

    Så søstera mi var ikke ‘main-stream’, hu hadde nesten bare ekstreme venner.

    Men hvor søstera mi passa inn, blant alle disse ekstreme folka.

    Det hadde jeg vanskelig for å finne ut.

    Pia gikk ikke med bare svarte klær.

    Og Pia hadde ikke pønker-frisyre, eller noe.

    Pia gikk kledd litt gammeldags, vil jeg si.

    Konformt, kan man kanskje si.

    Hu gikk ikke med ‘horete’ klær, sånn som jeg husker det.

    Men gikk kledd omtrent som mora vår kanskje.

    Samtidig så omgikk hun seg med alle disse ekstreme folka, og kalte disse for ‘vennene sine’.

    Så Pia var nesten som et mysterium, vil jeg si.

    Ihvertfall på den her tida.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Cecilie Hyde sa en gang, at ‘man kan si mye rart om prinsesse Martha, men god smak når det gjelder gutter, det har hun ihvertfall’.

    (Noe sånt).

    Sånn ut av løse lufta, i Svelvik en gang.

    Så Cecilie Hyde, som liksom skulle være så kul da.

    Hu kunne også noen ganger høre litt ut som om hu leste mye i Se & Hør da, (kunne det kanskje virke som).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den butikken som var i Storgata i Svelvik, oppafor der Cecilie Hyde og ‘mor’ bodde.

    Den butikken ble til en kiosk etterhvert, tror jeg.

    Noe sånt.

    Det dukket ihvertfall opp en slags kiosk der, etterhvert.

    Og der gikk jeg innom for å kjøpe røyk en gang vel.

    Før jeg skulle ned til Cecilie Hyde og dem, (siden jeg nesten bodde der, i noen uker, da ‘mor’ var på ferie vel, siden Hyde og søstera mi inviterte meg dit da).

    Og da hadde visst ei tenåringsjente, som jobba i den kiosken.

    Hu hadde visst skjønt at jeg skulle til Cecilie og dem.

    For da hadde visst hu i kiosken lurt på hvem jeg var da, og sagt at jeg var ‘kjekk’, eller noe, da.

    Uten at jeg veit hvordan hu visste at jeg skulle til Hyde og dem.

    Hu jenta i kiosken hadde visst også skryti av han Stian, til hu Hyde da.

    Skjønte jeg, på hva jeg overhørte at Hyde sa til noen andre som var på besøk hos henne vel.

    Mens hu gliste litt vel.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang like før ‘mor’ dro på ferie.

    Så kom jeg hjem fra jobben i Drammen.

    Da hadde Pia og Cecilie tatt opp et nytt band, på videoen min.

    De hadde sett på et program på Super eller Norge eller Sverige, eller noe.

    Det bandet var Sugarcubes, fra Island.

    Pia og Cecilie begynte å spille ‘Birthday’, og ‘Motorcrash’-videoene, som de hadde tatt opp, med videoen min da.

    Så sånn var det.

    De syntes at Sugarcubes var et så kult band da.

    Det var første gangen jeg hørte om det bandet.

    Så de var skikkelig musikk-friker, det skal de ha.

    Den kjente islandske artisten Bjørk var forresten vokalist i det bandet.

    Og hu ligna kanskje litt på Cecilie Hyde forresten.

    Begge to har mørkt hår og et ganske barnslig ansikt da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og de var kanskje litt sure, da de dreiv og spilte av det opptaket vel.

    Ihvertfall søstera mi vel.

    Hvis det ikke bare var noe jeg syntes da.

    Det er mulig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En dag, når jeg hadde planleggingsdag, eller noe, på Gjerdes Videregående.

    Så kjeda jeg meg.

    Jeg hadde ikke noe å finne på.

    Så jeg tenkte at jeg kunne jo stikke innom Sande Videregående en tur.

    Og hilse på Pia der.

    Vi hadde jo blitt så gode venner.

    Ihvertfall så ‘messa’ søstera mi om hvor fint det var å være sosial og vennlig mot andre mennesker og sånn da.

    Jeg dro dit, og der møtte jeg ihvertfall Jeanette Auli, fra Svelvik, husker jeg.

    Vi bytta russekort.

    På mitt russekort, så stod det en vits, som jeg så, på det forslaget, fra de som trykte russekortene.

    Og det var ‘roser er røde, fioler er blå, jeg er schizofren, og det er jeg og’.

    Jeg syntes bare at det var en morsom vits da.

    Siden man absolutt måtte ha et valgspråk på russekortet da.

    På Jeanette sitt russekort, så stod det Jeanette ‘Låvedøra’ Auli.

    Og det syntes jeg at var en morsom vits da.

    At Jeanette hadde tulla sånn med navnet sitt.

    Hu var jo ikke så feit liksom.

    Selv om rumpa hennes kanskje hadde blitt litt brei.

    Men men.

    Men det var visst bare Ole Christian Skjellsbekk som hadde kødda, sa Jeanette.

    Jeanette hadde ikke skrevet på ‘Låvedøra’, på skjemaet for russekort.

    Men Ole, (som også gikk allmenn, på Sande Videregående), han hadde klussa med skjema, og satt på ‘Låvedøra’, mellom Jeanette sine navn da.

    Siden Ole var i russestyret, eller noe, og skulle tulle da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var mens vi stod nede ved hovedinngangen til Sande Videregående cirka.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Ei annen jente stod også der, sammen med oss da, og det var muligens Vibeke Kjølstad.

    Også fra klassen på ungdomsskolen.

    Men det husker jeg ikke hundre prosent sikkert, om det var Vibeke Kjølstad.

    Det kan ha vært ei annen Svelvik-jente, eller noe, også vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den festen, som hu Heidi, fra Lyche-gjengen, sa at jeg skulle få ‘et knull’, hvis jeg ga henne en øl og noen sigaretter.

    Så var det også noen ungdommer fra Drammen, som ikke var i Lyche-gjengen vel.

    (Som søstera mi hadde invitert da).

    En gutt som pleide å vanke i Drammen sentrum.

    (På Bragernes Torg da).

    Han sa det, at jeg hadde ‘mye å lære’, husker jeg.

    Siden jeg ikke svarte noe når hu Heidi sa at jeg skulle få ‘et knull’ da.

    Men søstera mi Pia skreik jo ‘nei’.

    Så det var kanskje noe galt, tenkte jeg.

    Og jeg var jo også vant til å ha ei farmor, (Ågot), som var veldig ‘på’ meg, hvis ei sladrekjærring sa et eller annet stygt om meg da.

    Så jeg måtte nesten prøve å oppføre meg litt, syntes jeg.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    De her Tom Bråten og Erik Thorhallsson og de.

    De prata om ganske ‘voksne’ ting da, de gangene jeg havna på fest sammen med de, hos Jan Snoghøj da.

    En ting de prata om, husker jeg, var det.

    At hvis noen knulla i en hage, eller noe.

    Så var det kriminelt å skille dem.

    Til og med politiet kunne ikke gjøre det.

    (Sa Tom Bråten vel).

    Dem tulla sånn, og forestilte seg at dem knulla noen, mens politiet var der for å fakke dem da.

    En av dem sa sånn ‘jeg har’n inne’, ‘jeg har’n inne’.

    De forestilte seg at de kunne flykte fra politiet ved å knulle ei dame, samtidig som at de stakk av da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, ikke lenge før russetida vel.

    Så ringte Magne Winnem meg, på jobben, på CC Storkjøp.

    (Noe sånt).

    Ihvertfall så ble jeg invitert på fest på Blommenholm da, hos noen unge damer der.

    Det var noen damer, fra jobben til Winnem vel.

    Nancy, (som var mulatt-datter eller adoptiv-datter, av butikksjef Karin Hansen, (som hadde en farget mann, mener jeg, ihvertfall så satt hun på kontoret med en farget mann en gang vel)), hun la merke til denne samtalen da.

    Så klagde Nancy på at Winnem og jeg ikke dro på Circus.

    Nancy likte ikke at vi skulle på fest i Blommenholm.

    Jeg hadde vel fortalt Nancy om at Winnem og jeg pleide å dra på La Vita og Circus, inne i Oslo.

    For Nancy hadde vel spurt.

    (Circus var et sted vi bare var en eller to ganger vel, og ikke ble kjent med noen folk.

    Det var et diskotek som lå i kjelleren på Chatou Nouff.

    Altså Circus lå i kjelleren på Studentersamfunnet sin bygning, i Bogstadveien vel, på Majorstua.

    Like vel Politihøyskolen og Musikkhøyskolen og ‘Bibelhøyskolen’ der, (eller hva de akademiene heter igjen).

    Så sånn var det).

    Men det var jo ikke sånn at jeg vanligvis dro til Bærum, for å feste.

    Dette var jo den første gangen, som jeg skulle feste i Bærum, (mener jeg).

    Og jeg ble jo invitert dit.

    Det var jo ikke sånn at valget stod mellom Blommenholm og Circus heller, (for meg).

    Jeg gadd jo ikke å dra på Circus aleine når jeg ble bedt på fest på Blommenholm, for å si det sånn.

    Så valget mitt var mellom å dra på fest i Blommenholm eller å sitte hjemme aleine på lørdagskvelden.

    Og hva hadde hu Nancy med det her å gjøre egentlig?

    Nei det her ble litt spesielt.

    Men men.

    Men jeg tok toget inn til Blommenholm da, etter jobben.

    Og drakk litt sammen med Winnem og noen Blommenholm-damer der da.

    Det var kanskje disse jeg hadde tulla med, på Rimi Asker, og spurt om, ‘vil du ha en femmer’.

    Det er mulig.

    Noe sånt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Noen i Lyche-gjengen sa det, husker jeg, at Marlboro-sigarett-pakkene, hadde noen elementer fra logoen til Ku Klux Klan, eller noe.

    (Noe sånt).

    Da svarte vel jeg det, som jeg hadde lært i Brighton, at det gikk rykter i England, om at det var ‘camel-shit’, i de sigarettene.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Klasseforstander Arne Karlsen, han tok oss en gang med, på bedriftsbesøk, hos en bank, ved Bragernes Torg der vel.

    De hadde også inngang fra Gågata, (mener jeg, eller om det kan ha vært gata ovenfor, altså i retning av Bragernes kirke), og vi gikk inn der vel.

    (Dette var vel i faget Organisasjon, tror jeg).

    Vi hørte på at en Personalsjef, hos den banken, forklarte om jobben sin.

    Hans jobb var å sørge for at ingen i firmaet var uerstattelige, husker jeg, at han sa.

    Jeg husker at jeg enten spurte, eller lurte på å spørre om, om han også måtte passe på at han selv ikke ble uerstattelig.

    Siden han også jobbet i banken da.

    Men men.

    Så dette var litt lærerikt, vil jeg si.

    Jeg tror dette var noe med Gjerdes Videregående.

    Men et ørlite forbehold for at det kan ha vært noe med Sande Videregående.

    Men jeg tror det var med Gjerdes Videregående.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Cecilie Hyde likte ikke helt stilen min, skjønte jeg.

    Hyde sa det, at hu hadde ikke noe mot sosser, men da måtte det være ‘gjennomført’, sa hun.

    Samtidig med at hun skulte litt på meg da.

    Jeg hadde jo bodd alene siden jeg var ni år, så klær var vel ikke det jeg var flinkest til å finne ut av kanskje.

    Jeg gikk vel med kule merke-gensere.

    Og litt kule, syrevaskede jeans, fra Hennes og Mauritz.

    Men skoa og sokkene mine, de likte ikke Cecilie Hyde, skjønte jeg.

    Jeg gikk vel i enten joggesko eller mokasiner.

    Og med tennissokker, vil jeg tro.

    Tennisskokker med en rød og blå stripe da.

    Som man kunne få kjøpt på Prima, og i andre matbutikker da.

    Så sånn var det.

    Hyde var veldig stilbevisst og hypet skomerker som Dr. Martin osv. da.

    Hun klagde på at noe av det værste hun visste det var å ha ‘knær’, i buksene.

    (det vil si at man hadde noe merker i buksene, etter knærna da.

    Det likte ikke Hyde, husker jeg).

    Så jeg lærte litt om klesstil og sånn da, av å høre på klagene til Hyde da.

    Det var sånn som jeg husket i bakhodet liksom da.

    Og kanskje tok hensyn til seinere da, når jeg bodde i Oslo, osv.

    At jeg prøvde å bli flinkere med klær og sånn da.

    Det var jo, (som jeg skrev om i et tidligere kapitellet), ingen klesforretninger, ute på Berger.

    Så klær, det var det vel ikke så mange på Berger som brydde seg så utrolig om, tror jeg.

    Det var liksom bare å kjøpe seg en ny bukse eller et nytt par sko, hvis man var i Drammen eller Svelvik.

    (Det kunne hende at faren min maste om dette, noen ganger).

    Men det var ikke sånn at jeg pleide å gå i klesforretninger og kikke akkurat.

    Ikke så mye ihvertfall.

    Ihvertfall ikke før jeg begynte i andre klasse, på Handel og Kontor, og gikk på Markedsføringslinja.

    Da begynte jeg å tenke litt mer på merkeklær, osv., siden mye av det vi dreiv med, på Markedsføringslinja, handlet om varemerker da.

    Men skoforretninger, de gikk jeg ikke så ofte i, må jeg innrømme.

    Så Cecilie Hyde hadde nok et poeng.

    Men det var vel ikke sånn heller, at jeg prøvde å være så soss.

    Jeg var en vanlig kar liksom.

    Og var ikke hverken soss eller frik, liksom.

    Men jeg hadde gått på Markedsføringslinja da.

    Og derfor syntes jeg at jeg måtte ha noen kule gensere, ihvertfall.

    Jeg syntes ikke at jeg kunne ha de kjedeligste klærna på skolen liksom, når jeg gikk på markedsføringslinja, i en delt markedførsings og regnskaps-klasse liksom.

    Så jeg begynte å kjøpe meg Ball-genser og sånn da, året før jeg gikk på Gjerde da.

    Men det var ikke sånn at jeg prøvde å være soss.

    Men jeg tenkte kanskje på han læreren vår Steiro, som vi hadde i engelsk, det første året, på Sande Videregående.

    Han gikk ‘alltid’ i en grønn og blå strikkegenser.

    Så jeg tenkte vel heller sånn, at jeg måtte ihvertfall ha tre gensere, som jeg byttet på å gå med.

    For han Steiro, han fikk så mye meldinger da, fra jentene i klassen, osv.

    (Bak hans rygg da).

    På at han alltid gikk med den samme genseren.

    Så jeg tenkte det da, at hvis jeg hadde tre gensere, så kunne ihvertfall ingen si det, om meg, at jeg var like kjedelig, som han Steiro da.

    For jeg var jo litt vant til å bli baksnakka, på ungdomsskolen osv.

    Så jeg hadde det litt i bakhodet da, at jeg ikke skulle bli for mye baksnakka da.

    Så derfor ville jeg gjerne ha mer enn en genser da.

    Så jeg hadde en svart genser, fra Dressmann, en lilla O’Neil-genser, og en hvit Ball-genser vel, (for å variere litt da).

    Disse tre genserne gikk jeg vel med, dette skoleåret.

    Også kjøpte jeg meg den grønne og hvit-stipete Levis-genseren da, den gangen som Christell dro meg med på kleshandling, i Drammen, sammen med kjæresten sin Iver, og resten av Stripe-gjengen vel, fra Sande Videregående, (som søstera mi Pia kalte dem).

    Så sånn var det.

    Men jeg prøvde vel egentlig ikke å være soss.

    Jeg ville bare vise meg med litt forskjellige gensere, sånn at jeg ikke skulle få rykte på meg, for å alltid gå med den samme genseren da.

    (Som for eksempel Steiro da).

    Det var ikke sånn at jeg tok klesstil, så veldig alvorlig liksom.

    Det var bare noe litt tilfeldig for meg, nesten.

    Men Cecilie Hyde, hun tok sånt som musikk og klesstil så nøye da.

    Så etter at jeg ble kjent med henne, (gjennom søstera mi da), så tenkte vel jeg også mer på sånne ‘livsstil-ting’ da, (må man vel kalle det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi på datalinja, vi dro en eller to ganger, på datamesse, på Sjølyst, (inne i Oslo), husker jeg.

    Det var der jeg først hørte om NHI, (mener jeg å huske)..

    NHI hadde nemlig stand, på en sånn messe, og jeg fikk en brosjyre av de, mener jeg.

    Det var vanskelig for meg, å orientere meg, om studiemulighetene, som jeg hadde, etter vidergående, husker jeg.

    NHI var de eneste jeg kom i kontakt med, (mener jeg å huske, ihvertfall).

    Ingen hadde jo hørt om internett, på denne tiden.

    Og i datasalen på Gjerde så var det ikke nettverk mellom PC-ene engang.

    Så sånn var det.

    Så jeg spurte rådgiveren, (han lave med det mørke, krøllete håret), om jeg kunne få råd om BI osv. da, (hvor min far ville at jeg skulle gå).

    Jeg fikk en rådgivingstime, men han rådgiveren var bare mutt, og sa ikke noe informativt om hverken BI, eller noe annet, vil jeg si.

    Så det var helt verdiløst, vil jeg si, å be om råd fra han rådgiveren der.

    Det var bare bortkasta tid, vil jeg si.

    Så jeg ble veldig skuffa da.

    Så jeg fikk ikke noe informasjon om BI i Sandvika, (som jeg eventuelt ville gått på da, for jeg syntes at å bare gå et år, i Drammen, for å bli bedriftsøkonom, var et litt for kort/lett studie da.

    For faren min hadde jo sagt til meg det, en del år før det her, at jeg burde få meg en jobb, i Oslo, og tjene 300.000 i begynnerlønn, osv).

    Jeg hadde jo hatt et helvete, under oppveksten, når jeg bodde aleine.

    Og så på Haldis og faren min, og resten av familien, som rimelig hykleriske.

    Siden de bare lot som at alt var bra, og aldri pratet noe om dette om at jeg måtte bo alene.

    Som jeg så på som noe nedverdigende og som noe vondt da, (må jeg vel si).

    Så jeg ville bort fra dette hykleriet, og begynne et nytt liv, inne i Oslo da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Tim Jonassen, fra Hyggen, han var en utadvent kar, som det var lett å bli kjent med.

    Da vi dreiv med russekortene, så gikk noen rundt i klassen, og lurte på hvordan bilde de andre skulle ha på russekortet, osv.

    Jeg bare tok et bilde, som jeg ikke så så kul ut på vel.

    Jeg var ikke så god til å vite hvordan jeg skulle be frisørene om å klippe håret mitt, og sånn.

    Så jeg så kanskje ikke så kul ut på det bildet da.

    Det er mulig.

    Jeg så vel mer vanlig ut kanskje.

    Hvem vet.

    Men med fønet hår og hårgele og sånn da, som var vanlig på 80-tallet da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så noen sa ‘nei’, skal du ha det bildet, osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde vel såvidt spurt Tim, på begynnelsen av skoleåret, om han skulle være på noen russebil.

    Så husker jeg det, at jeg overhørte, at Tim prata med noen andre, i en annen klasse.

    Om at da fikk de kanskje med Monika Ødegård og.

    Noe sånt.

    Men det tok de aldri opp med meg.

    Men Monika Ødegård flytta seg jo bort til de Kongsberg-damene, (Trine og Hege), på den andre sida av klasserommet.

    Så det er mulig at Tim fikk til det på en eller annen måte, (tenker jeg sånn halvveis nå).

    Siden jeg hørte han prate om hu Monika Ødegård og meg da, og russetida da, med noen jeg ikke visste hvem var da.

    De diskuterte litt.

    Han andre ville ikke ha med meg, (på russebil da, tenkte jeg).

    Men Tim sa, at ‘jo, bli med på det da, for (bla bla) Monika Ødegård og’.

    Noe sånt.

    Så der var det noe rart som foregikk, tror jeg.

    Men dette ble jo tatt bak ryggen på meg, så jeg fikk liksom ikke helt med meg hva dette egentlig var om da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Tim skrev også på russekortet: ‘Medlem av A.I.D.S (Aass Irregular Drinking Supporters).

    Jeg visste ikke hva jeg skulle skrive på det feltet, på russekoret.

    Så jeg spurte Tim om jeg også kunne skrive det.

    (For å ikke se dum ut da, siden det ikke stod noe morsomt, på russekortet da).

    Og da sa Tim det, at det var greit.

    Men var jo bare tilfeldig egentlig, hva som havna på russekortet mitt, vil jeg si.

    Det var jo bare noe jeg fant på, for å ikke virke for kjedelig da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Tim inviterte noen gutter i klassen, på fest, hos han, i Hyggen, en gang.

    Hyggen lå ved Drammensfjorden, men helt innerst i Drammensfjorden da.

    Noe sånt.

    Ikke så langt fra Røyken og Hurum vel.

    Tim og dem hadde en stor villa.

    Og Tim var alene hjemme på den her festen da.

    Det første man så, hos Tim og dem, det var en flokk med ganske gale hunder, (vil jeg si at de var).

    Aggressive hunder, som bodde i et slags uterom, (ved inngangsdøra deres), som var bygget av blant annet noe netting da.

    Så man kunne se disse gærne hundene, og høre dem, men de kom ikke ut av det store ‘buret’ deres da.

    Likevel, så kunne disse sinte hundene virke ganske skremmende da, husker jeg.

    Når man skulle gå inn i huset til Tim og dem da.

    (Ihvertfall hvis man ikke visste om disse hundene fra før da).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Det var også noen lokale Hyggen-ungdommer, på denne festen.

    Ei av dem, (ei jente i 16-17 års alderen kanskje), sa, (om Tim), at ‘det er jo bare Tim, jo’.

    Så det er mulig at Tim pleide å være et mobbeoffer, da han var yngre, ute i Hyggen der da.

    Hva vet jeg.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Andre som var på denne festen, hos Tim, det var Magne Winnem og Andre Willassen vel.

    Og muligens også Fred Bing, som også gikk i dataklassen da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Winnem var heller ikke med på noen russebil.

    Men han hadde jo en pastellblå Volvo bybil.

    Og han brukte denne delvis som en slags russebil da, i russetida.

    Og jeg satt på en del med Winnem, i russetida og da, siden vi pleide å feste en del, i Oslo osv., fra før russetida begynte, for alvor.

    En gang, så skulle Raymond, Winnem og jeg, (var det vel), på russekro, på Cats, i Storgata, (var det vel), i Oslo.

    Noe sånt.

    (Hvis det ikke var på Marylin, i Grensen.

    Noe sånt).

    Winnem ringte Willassen, for å høre om han skulle være med.

    Men Willassen ville ikke være med.

    For ‘det var noe bra på TV’, sa Winnem, at Willassen hadde sagt da.

    Noe sånt.

    (Det er mulig at dette var før vi skulle på en annen bytur, men det var ihvertfall noe som skjedde dette skoleåret da).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så etter dette, så mobba vi Willassen litt da, (ihvertfall Winnem), for å være litt kjedelig da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg husker det, at Raymond, Winnem og meg, vi var i kjelleren på Marylin eller Cats der.

    Også skreiv Raymond, (som var en slags forfatter vel, eller noe, tror jeg).

    Han skrev dikt, til noen russejenter da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Raymond ga penger til tiggere, husker jeg, i Torggata der.

    Det gjorde ikke Winnem, husker jeg, han hata vel tiggere, tror jeg.

    Raymond gikk også inn i en lyktestolpe, (var det vel), også muligens i Torggata vel.

    (Under russetida, mener jeg at det var).

    Raymond lot som at han ikke så stolpen da, og gikk inni den for moro skyld da, (sånn som jeg skjønte det).

    Mens Winnem lo litt vel.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Nå har jeg skrevet i et par timer her vel.

    Så får jeg vel kanskje ta en pause.

    Jeg har noen få sider med notater igjen, fra dette skoleåret, på Gjerdes Videregående.

    Så tenker jeg også på å skrive et kapitellet om hva som skjedde, da jeg ble med ‘Haldis-familien’, på bryllup i Kristiansand, våren 1989 da.

    Og jeg får vel skrive et kapitell, eller to, om russetida og CC Storkjøp og.

    Og også om sommeren 1989 da.

    Og jeg har også en del fler notater, fra tiden før 1989, som jeg har tenkt å skrive om, i noen ‘ekstra-kapitler’, etter at jeg har fått skrevet disse andre kapitlene først da.

    Så jeg blir nok ikke ferdig før jul, med Min Bok, tror jeg.

    Det blir nok ut på nyåret en gang, hvis jeg skulle tippe.

    Men men.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

  • Jeg skrev mer på Facebook-sida til Carl Fredrik Fallan, fra klassen min, på Berger skole og Svelvik ungdomsskole

    carl fredrik fallan halvliter

    PS.

    Her er mer om dette:




    • Erik Ribsskog

      11. mai

      Erik Ribsskog


      • Hallå Carl,

        long see.

        Hvordan går det?

        Mye rart som foregår her, har overhørt at jeg er forfulgt av noe dem har i Oslo, som heter 'mafian', har begynt å skrive blogg: johncons-mirror.blogspot.com

        Prøver også å finne ut om hvorfor faren min lot meg bo aleine osv. Christell sin bror, Bjørn Humblen, i Bergen har vært i Johanitterordenen, har jeg funnet ut.

        Snål familie det der. Skjønner du noe av det?

        Hvorfor knuste du soveromsdøra mi en gang, (egentlig rommet til faren min, i Leirfaret, som 16-17 åring vel?).

        Mvh.

        Erik Ribsskog


    • Erik Ribsskog

      for noen sekunder siden

      Erik Ribsskog


      • Det blei mer enn 1000 karakterer, så det gikk ikke ann å poste på vegg nå:

        Vi får kanskje si Store-Christell og lille-Christell, sånn som det var med Store-Oddis og Lille-Oddis, på Bergeråsen?

        (Siden dattera di vel heter Christel, ettersom jeg har skjønt).

        Det var selvfølgelig Store-Christell jeg mente, som høre det han Erik Thorhallsson sa.

        Søstera mi Pia, sa også at Thorhallson og kompisene hadde ei dame i Sande som de tok i rumpa, eller noe.

        Og de var veldig på hu Christell, (altså Store-Christell).

        Jan dro på lang ferie rundt jul 1988, mens Thorhallsson og kamerater hadde fått 10.000 for å bygge om badet, eller noe, med fancy badekar.

        Og de prata om at han ikke måtte bli forrundra hvis noen av dem hadde tatt jomfrudommen på Christell, når han kom tilbake, (dette var høsten hu fylte 16 år. Hu gikk på skole i Holmestrand, men var mye i Drammen, antagelig fordi slekta hennes var mye der, mora og broren. Viggo bodde vel i Danmark, eller noe, da).

        Så veit jeg ikke hva som skjedde, for søstera mi, Pia, flytta opp til meg fra Havnehagen, og hadde mye fester, osv., hos meg, i Leirfaret, rundt da hu fylte 17 år.

        Nina Monsen var også innom en tur, og vi drakk osv., og litt av hvert skjedde.

        Søstera mi Pia sa, for 10-11 år siden at hu hadde tatt selvmord.

        Søstera mi fortalte meg at hu bodde på Bergeråsen, men hu var vel gift og hadde unger, sånn som jeg skjønte det.

        Du likte ikke hu Nina Monsen, husker jeg, hva var det pga. igjen?

        Hu hadde visst blitt voldtatt mye, sa hu, i 1988, uten at jeg vet om det var på Berger eller på Romsås, hvor hu hadde bodd en del år allerede da.

        Bare noe jeg tenkte på.

        Mvh.

        Erik Ribsskog








  • Jeg lurer på om det er det her, som er heimen til Tim Jonassen, fra russeklassen, i Drammen. Dem har også hytte i Sverige, og butikker på Aker Brygge

    heimen til tim jonassen

    PS.

    Jeg var invitert på en fest her, sammen med Magne Winnem og Andre Willassen, i russeåret, (1988/89), på Gjerdes VGS., i Drammen.

    Dem hadde også mange ville vakthunder der, husker jeg.

    Og Tim hadde også invitert alle ungdommene i bygda.

    (Hyggen).

    Noen av dem var litt nedlatende mot han, og ei jente sa, (husker jeg), om Tim, at ‘det er jo bare Tim’.

    Og på bursdagen til Magne Winnem, i år 1992 vel, (det vil si hans 22 årsdag, som var ovenfor Rimi Nylænde, på Lambertseter, i Oslo, hvor han bodde, i en Rimi-leilighet).

    Da sa Tim, når jeg dukka opp der, med en gullfisk, som jeg hadde kjøpt i bursdaggave, til Magne Winnem, på Triaden-senteret, hvor jeg jobba.

    (Siden jeg gikk forbi en dyrebutikk der, på vei til jobben, mens jeg tenkte på hva jeg skulle kjøpe i bursdaggave.

    Men men).

    Og da sa Tim, (veldig nedlatende vel), om meg, når jeg dukka opp på den bursdagsfesten, til Magne Winnem, at ‘det er jo _bare_ Erik’.

    Så han var kanskje litt slem mot gullfisken.

    For det var jo meg og gullfisken, som kom dit, (for å tulle litt).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så det var litt misstemning, på den bursdagsfesten, til Magne Winnem, i januar 1992, tørr jeg si.

    Men men.

    Også var det sånn, at vi dro på byen da.

    De som var der, var distriktsjef/regionsjef, Knut Mørk, i Rimi, mener jeg.

    (Magnes sjef i Rimi da).

    Og en leder i Oslo Unge Høyre, (som Magne kjente, for han var i Høyre).

    Og muligens Andre Willassen vel.

    Og også Magnes kone, Elin, fra Skarnes, som jobba i en butikk, på Norstrand der omkring vel, og som Magne nettopp hadde blitt sammen med.

    Så skulle vi ned på utestedet Tut og Kjør, tror jeg det var.

    Som ligger i en sidegate, til Karl Johan.

    Vi tok vel drosje, tenker jeg.

    (Uten at jeg husker det helt nøyaktig).

    Og hva skjer i Karl Johan, en lørdagskveld, i januar 1992 vel?

    Jo, min søster, Pia Ribsskog, dukka opp, mens hu tvang en gutt, med lyst hår, til å tigge, i Karl Johan.

    Jeg skjønte ikke helt hva som skjedde, jeg tenkte det var greit, når jeg så søstera mi.

    Da trodde jeg at det var bare noe russe-pek, nesten.

    (Selv om søstera mi var russ 91 vel, og ikke russ 92).

    Men men.

    Men alle de andre i selskapet, de reagerte med avsky, mot det her opptrinnet, og stakk fra meg, som prata med søstera mi, og ga dem et par mynter da.

    Men men.

    Så det her var veldig merkelig, har jeg tenkt i ettertid.

    Hva var denne tiggingen i Karl Johan egentlig.

    Fra søstera mi.

    Og hvorfor hadde hu en lyslugget gutt, (Glenn fra Røyken?), som en slags tigge-slave der, i Karl Johan?

    Som gikk med lua si opp-ned, eller noe, og tagg.

    Det kan man kanskje lure på.

    Det er kanskje noen andre som veit det.

    Det er mulig.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Og lurer på om det var, i det bursdagsselskapet, til Magne Winnem, i 1992.

    At Tim Jonassen la ut om han og farens butikkvirksomheter, som de hadde startet opp i Oslo, (siden vi var russ i 1989, tre år tidligere).

    Og det var visst en butikk på Aker Brygge, ihvertfall.

    (En jakt og fiske-forretning?).

    Og også en souvernir-butikk, med Norway-ting, på Galleri Oslo.

    Jonassen fortalte at i den butikken de hadde, på Galleri Oslo, så behøvde de ikke å gjøre noen ting.

    Han litt eldre karen de hadde ansatt der, han stod i butikken og solgte, og han førte regnskapet, og alt mulig.

    Så sånn var det.

    PS 4.

    Da jeg var i militæret, i skoleåret 1992/93.

    (Altså året etter at jeg var i bursdagselskap, hos Winnem).

    Så var det noen som tipsa meg om en bussrute, som var så bra, når det gjaldt å komme seg til Elverum.

    Det var da sånn, at den bussen gikk et par timer seinere, enn toget vel, så man kunne få flest mulig timer i Oslo da, før man måtte stresse seg til Elverum.

    Og det var også en rolig buss, uten mye mas og kjas fra konduktører, osv.

    Så om det var en gang jeg gikk til eller fra den bussen.

    Så gikk jeg forbi den butikken, til Tim og dem.

    På Galleri Oslo.

    Og da, så så jeg at tre personer stod inne i butikken, som var låst vel.

    Og det var Tim da, og en jeg tippa var faren hans, og han eldre karen, som jobba der, (som så litt nedstemt ut da).

    Tim rista vel på huet, eller noe, (tror jeg), og fortalte ihvertfall noe sånt, tror jeg, som at regnskapet var for dårlig, så de måtte stenge.

    Kanskje noe sånt.

    Så det var Tim som var sjefen, kunne det nesten virke som.

    Enda begge de andre vel var mye eldre.

    Men men.

    Tim hadde en sånn rar og snodig hatt, på hodet, husker jeg.

    Snobbete er vel kanskje ordet?

    (For det var vel ikke en damehatt?)

    Det var kanskje en jakthatt?

    Hva vet jeg.

    Så dette var spesielt, skjønte jeg.

    Så jeg ville ikke avbryte den spesielle ‘konkurs-stunden’, (eller hva det var).

    (For det virka nesten som at dem hadde noen slag seanse der, eller noe.

    Alle var liksom i en sånn spesiell stemning da, eller noe.

    Men men).

    Så jeg bare gikk videre, og lata som ingenting.

    Jeg vet ikke om Tim la merke til meg, da jeg gikk forbi.

    Det tørr jeg ikke si.

    Han dreiv å prata litt til han som ble arbeidsledig, osv., så det er mulig at han ikke kjente meg igjen.

    Det er mulig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på nå, når jeg først begynte å tenke på han Tim Jonassen, (fra skolen i Drammen).

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Magne Winnem hadde forresten et slags kallenavn, på Tim.

    (Mener jeg å huske, fra da vi gikk på Gjerdes VGS., og festa sammen en del i Oslo, osv).

    Og det var Timeling, eller Tingeling, eller noe, (tror jeg).

    Uten at jeg helt skjønte det kallenavnet vel.

    Når Winnem brukte det kallenavet, på Jonassen, (når vi nevnte han, bak ryggen hans, eller noe), så ble jeg vel bare stående der, med et litt sånn spørrende uttrykk i ansiktet, kanskje da.

    (For jeg var ikke fra Røyken/Hyggen/Hurum der omkring.

    Så jeg var ikke alltid helt med når de her Røyken/Hyggen og også Drammensfolka begynte å prate internt da.

    Jeg gikk bare i klasse sammen med dem, i et år, så kjente ingen av de her, så særlig bra.

    Men det var ingen andre fra Berger/Sande/Svelvik, i dataklassen, (selv om Monica Johansen vel, fra Svelvik, datter av ei lærerinne fra Nord-Norge, på Svelvik ungdomsskole, gikk i Markedsføringsdelen av klassen. Men hu var litt flau, tror jeg, for hu hadde ikke så bra karakterer, som meg, så hu måtte oppgi adresse, hos ei tante i Drammen, for å få lov til å gå på Gjerdes VGS., som ble sett på som å være en veldig fin/bra handelsskole da. Mens jeg kom inn, som en av ti elever vel, på samarbeidsavtalen, mellom Buskerud og Vestfold, siden jeg hadde bra karakterer, fra 2 året på økonomi/markedførings-linja, og jeg hadde såvidt flest 5-ere vel, og resten 4-ere, på vitnemålet. Noe sånt), som jeg gikk i, så derfor hang jeg en del sammen med de her folka fra Røyken osv., da.

    Så sånn var det).

    PS 6.

    Winnem brukte også andre uttrykk, som jeg ikke hadde hørt så ofte før vel.

    (Eller som jeg ihvertfall ikke skjønte helt vel).

    Som ‘klar som et egg’.

    ‘Er du kylling?’.

    Sånne ting.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Rødgata er like ved Gulskogen-senteret. Det året jeg var russ i Drammen, så hendte det jeg fikk ligge over, hos Jan Snoghøj, som bodde i Rødgata

    rødgata er like ved gulskogen senteret

    PS.

    Jan Snoghøj er min far, Arne Mogan Olsen, sin stesønn.

    Jan er kanskje åtte år eldre enn meg.

    Noe sånt.

    Men det var faren min, Arne Mogan Olsen, som sa at jeg fikk lov til å ligge over der.

    Så det var nok faren min, og Haldis (Humblen), som eide den leiligheten i Rødgata.

    Som var et nedlagt bedehus, av noe slag.

    (Som ble lagt ned midt på 80-tallet, mener jeg å huske.

    Rundt 1986, eller 87, kanskje.

    Jeg husker at faren min leste om det, i Drammens Tidende, og prata med Haldis om å kjøpe det, mener jeg.

    En gang jeg var i Drammen, og dro innom dem, i vannsengbutikken da.

    Så sånn var det).

    Mer da.

    Jo, når jeg lå over hos Jan og dem.

    Så hadde vel han to soverom, mener jeg å huske.

    Men, jeg sov sjelden på det minste soverommet.

    (Dem pleide ofte å ha flere gjester vel).

    Men, jeg sov oftest på en madrass, som dem la fram for meg, på gulvet i stua da.

    Så sånn var det.

    Som enten Christell eller Jan la fram da.

    For Christell bodde også mye der, av en eller annen grunn.

    (Det første året hu gikk på videregående).

    Men de hadde også ‘Haldis-huset’, på Bergeråsen da.

    Men det huset stod nok mye tomt, det året der.

    Men men.

    Eller ihvertfall nesten tomt.

    Det ble vel brukt litt innmellom, tror jeg.

    Uten at jeg hadde helt oversikten.

    For jeg bodde jo oppe i Leirfaret 4B, eller i ‘Erik-huset’, som jeg har begynt å kalle det, på bloggen.

    Grunnen til at jeg lå over hos Jan og dem.

    Det var det ikke jeg som hadde spurt om.

    Men faren min sa det.

    Sånn helt uten videre vel.

    At jeg kunne ligge over der, en gang i blant vel.

    Så om faren min bestemte over Jan?

    Hva vet jeg.

    Mer da.

    Jo, og de ganske få gangene jeg sov over der.

    (Noe som skjedde kanskje 5-10 ganger, det skoleåret).

    Det var fordi, at jeg skulle tidlig på jobb, på CC Storkjøp, annenhver lørdag.

    Og den første tida, så hendte det, at jeg ble tilbudt å sove over hos Jan.

    Faren min og Haldis, de pleide å la meg sitte på, bakerst i varebilen, til Bergeråsen.

    Etter at jeg var ferdig, på jobb, på CC Storkjøp.

    Faren min ble sluppet inn av vakta, på CC, og maste til meg, (hver gang, vil jeg si), mens jeg satt og telte kassa, om at jeg måtte kjappe meg.

    Så jeg sa jo noen ganger det videre, at faren min venta på meg.

    Og da ble nok CC-sjefene sure.

    Men jeg ba ikke faren min om å hente meg.

    Jeg ville gladelig tatt bussen hjem jeg.

    (For det var jo som en krig, i vår ‘familie’, omtrent, da jeg bodde ute på Berger, og de andre også bodde der).

    Så dette var noe faren min gjorde av seg selv.

    Og lagde stress for meg, på CC da.

    Kanskje for å få meg til å miste jobben?

    Hva vet jeg.

    Eller for å få sjefene der sure på meg.

    Kanskje de prater dritt om meg der, hvis noen ringer, pga. dette?

    Kanskje dette maset fra faren min, gjorde at jeg ble upopulær blant CC-sjefene, og de begynte å hakke på meg.

    Hva vet jeg.

    Ihvertfall var det sånn det var, at faren min slapp inn på CC, etter stengetid, for å mase på meg.

    Men jeg hadde ikke bedt han om å hente meg.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Magne Winnem, (som jeg var forlover for), driver og sjefer, på Facebook

    magne winnem driver å sjefer på facebook

    http://www.facebook.com/group.php?gid=15567916559

    PS.

    Jeg husker den dansketuren, med Petter Wessel, fra Larvik, som Magne Winnem, ba meg med på, like etter at jeg ble kjent med han, (han gikk i klassen min), på Gjerdes VGS., i 1988.

    Så dro han med meg, til parfymeriet, ombord på Petter Wessel.

    Jeg hadde tenkt å kjøpe Lagerfeld, for det var den jeg kjøpte, når jeg var i England, var det vel, sommeren før.

    For to ‘klyser’, fra Tønsberg, Pål Eier og Steinar Nielsen vel, som gikk i klassen min, første året på videregående, i Sande, de dreiv og spraya en hel sånn, i garderoben en gang.

    (Kanskje for å mobbe meg, som ikke turte å dusje, det skoleåret, for jeg hadde ikke fått hår på tissen enda, og det var litt flaut, siden jeg faktisk gikk første året på videregående.

    Men men).

    Så kjøpte Magne Boss deo-spray da.

    Og da kunne ikke jeg være dårligere, syntes jeg.

    Da ble det for dumt med Lagerfeldt, syntes jeg.

    Så da kjøpte jeg Boss jeg og.

    En sånn svart deo-spray, som kosta nesten et par hundre kroner vel.

    Og den brukte søstera mi og Cecilie Hyde av, husker jeg, etter at de flytta opp til meg, noen få måneder seinere.

    For den hadde jeg stående på det gamle rommet mitt da.

    I klesskapet der, var det vel.

    Så sånn var det.

    Så Magne han har vært ‘boss’, ihvertfall siden 1988, og han holder på ennå.

    Jeg husker at en gang, da Magne Winnem jobba som vakt/mannskap i Holmenkollen.

    Så klagde Winnem til meg seinere, for at han hadde blitt satt til å være leder, for mannskapet i Holmenkollen da.

    Under hopprennet da antagelig.

    Winnem sa det, at siden han var butikksjef, så ble han alltid satt til å være leder, (eller boss da), overalt hvor han dukka opp.

    Men men.

    Så jeg trodde kanskje at Winnem hadde fått nok av å være boss nå.

    Men tydeligvis ikke, det kan man vel se ovenfor her.

    Men men.

    Bare noe jeg tilfeldigvis la merke til.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Nå tenkte jeg på det.

    At det kan jo bare ha vært, at de her Pål Eier og Steinar Nielsen.

    Som ihvertfall han siste av, vel må sies å ha vært litt femi.

    At de kanskje var litt ‘kaute’ på hverandre(?)

    De hadde ihvertfall en sånn ganske lystig ‘leik’ inne i garderoben der, i Sande-hallen, husker jeg.

    Dem lo og sprang rundt inni garderoben der da, mens dem spraya, mer eller mindre, en hel Lagerfeld-deo, (som lukter ganske søtt også vel, mener jeg å huske).

    Så dem gjorde kanskje hverandre tent, eller noe, tenker jeg nå.

    Siden dem fniste og sånn, eller ihvertfall skråla, mener jeg å huske, mens dem løp rundt der da.

    Jeg skjønte ikke noe særlig av det der, egentlig, da det skjedde.

    Og en sånn Lagerfeld deo-spray, den kosta jo skjorta nesten, ihvertfall 200-300 kroner, i Norge, kan jeg tenke meg.

    Så hva dem dreiv med, i den episoden der, det skjønte jeg ikke.

    Men man kan vel ikke skjønne alt.

    Men det er kanskje noen andre som skjønner det.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    mer om lagerfeld

    http://www.preisvergleich.de/produkt/karl-lagerfeld-deodorant-atomiseur-anti-perspirant-spray/625162/1/

  • Gjerderuss 89

    Jeg skrev om Svelvik-ordføreren, Knut Erik Lippert, som var Sande-russ 88 og med i strippekonkurranse.

    Jeg var Gjerde, (i Drammen), russ-89.

    Og jeg var overalt, vil jeg si.

    Jeg var i Holmestrand, jeg var i Kongsberg, jeg var i Drammen selvfølgelig, Hokksund, Oslo.

    Ja, det var kanskje alle stedene.

    Hvem vet.

    Det var russekroer det her da.

    Og på en av russetilstelningenen, som var langt uti mai.

    Så møtte jeg tilfeldigvis min fars stesønn, Jan Snoghøj, Christell Humblen sin halvbror.

    Og han ga meg tyn, for at russedressen min var så rein.

    Og det var enda at jeg hadde vært på så godt som alle russetilstelningene.

    Og jeg prøvde å ta kassa, et døgn også, men det ble 4-5 flasker for mange.

    Jan var jo åtte år eldre enn meg, eller noe, men han var vel på noe russegreier fordet vel.

    Mulig at det var på russedåpen vår, for den var ute i Sande der, mot Berger, av en eller annen grunn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Og det sa mora mi, eller om det var mormora mi.

    At mora mi trengte nesten ikke bytte klær på meg, for jeg grisa aldri til tøyet.

    Mens Pia måtte få nye klær hele tida.

    Fra da vi var unger da.

    Bare noe jeg kom på.

    Så sånn var det.

    Det er ikke sånn nå da, for nå røyter jeg litt hår fra huet, og spiser litt mer mat og sånn, så må jeg nesten ha reine klær hver dag.

    Hvis jeg ikke er fattig flyktning da, som jeg har vært de siste årene.

    Da har jeg ikke alltid klart å få til det.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Flashback til 1988. (In Norwegian)

    Nå fikk jeg Facebook-melding fra Hege Rønjom, fra Svelvik, idag, angående noe greier som jeg egentlig skreiv til henne ifjor men.

    Men men.

    Det var angående en russekro, på Blix i Drammen, som vi var på, i jeg tror det må ha vært 1988.

    Det kan også ha vært ved siden av brannstasjonen oppi der, på Bragernes.

    (Mener jeg å huske).

    Selv om brannstasjonen i Drammen ligger på Strømsø nå, en sidegate til Tordenskioldsgt.

    Men jeg lurer på om den gamle brannstasjonen lå på Bragernes.

    Også var russekro faktisk på Bragernes, i bakkant av torget der liksom.

    Sånn tror jeg faktisk det var.

    Det er ihvertfall ikke umulig.

    Men det var noe rart som skjedde, som jeg må forklare om, når det gjelder klær og sånn.

    Men jeg driver å spiser noen brødskiver, så jeg får spise ferdig de først.

    (Pause).

    Faren min bodde jo nede hos Haldis, og skifta der.

    Det eneste han gjorde oppe i Leirfaret, det var å barbere seg med en barbermaskin om morgenen.

    Men det gjorde han i stua, og ikke på badet.

    For han hadde noe speil tror jeg, ihvertfall en barbermaskin, i stua, like ved kjøkkenet.

    Men jeg tror det kan ha vært sånn, at han etterhvert også begynte å barbere seg nede hos Haldis.

    Men han hadde en del klær oppe hos meg.

    I klesskapa der.

    Jeg hadde ikke så bra system på klær.

    Fordi jeg hadde tatt over rommet til faren min, og klesskapa der, de var fulle av faren min sine klær.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Så var det russekro hele tida da, det året jeg gikk på skole i Drammen.

    Jeg satt på med en som heter Magne Winnem, på de her russekroene.

    Vi hadde ikke russebil, men han hadde en sånn Volvo, som kunne minne nesten om en Golf.

    Uten at jeg husker hvilken modell av Volvo den bilen var.

    Men men.

    Så vi kjørte til Holmestrand, Kongsberg, Hokksund, osv.

    Winnem hadde også vunnet billetter til diskoteket ‘La Vita’, i Møllergata, i Oslo, på nærradio, eller noe.

    Så vi var inne i Oslo noen ganger og, rundt den tida her, på vanlig diskotek da.

    Men men.

    Det diskoteket lå like ved siden av der hvor Møllers er nå, hvis jeg husker riktig.

    Så sånn var det.

    Så var det noen som sa at det var russekro, i Drammen da.

    Og da dukka jeg opp der.

    Da jeg møtte hun Hege Rønjom da.

    Jeg husker ikke hvem som ‘hypet’ den russekroa.

    Men noen var det vel.

    Jeg bodde jo i Larvik til jeg var ni år.

    Men da kjøpte jo mora mi klær til meg da.

    Selv om hun ofte dro med meg og søstra mi, på handletur.

    Så jeg husker vi på Adelsten og sånn, i Larvik, og bytta størrelse-plast-brikkene, om på alle klærna der, mens muttern leita etter klær da, da vi var sånn 4-5 år kanskje, jeg og søstra mi.

    Så jeg hadde jo vært inni klesforretninger før.

    Men men.

    Jeg tror det stod 48 og 50 og sånn på de svarte plastsirklene da, som hang fast på kleshengerne, i butikken.

    Noe sånt.

    Så de fikk jeg søstra mi med på å bytte da, men det var nok ei dame som la merke til det her, men hu sa ikke noe.

    Men men.

    Den butikken lå i samme gata som Domus i Larvik, like ved der hvor politistasjonen lå før.

    Adelsten het den, jeg vet ikke om de har det i Norge lenger.

    Men det var en avsporing vel.

    Skal vi se.

    Jo, på Bergeråsen så var det jo ingen klesforretninger.

    Det var ingen butikker på Bergeråsen.

    Men det var en matbutikk på Sand, og Samvirkelaget på Berger.

    Og det var det vel.

    Så man måtte til Svelvik eller Drammen, for å kjøpe klær.

    Men så opptatt var ikke jeg av klær da.

    Så det var noen ganger, at faren min dro meg med til noe kjøpesenter, uteover mot Mjøndalen der, og sånn.

    Og det var sånn, at Haldis, hun jobba i klesforretning, og hun hadde noen ganger med klær da.

    Så sånn var det.

    Ellers da.

    Det var ikke så ofte det her.

    Så jeg fant ofte noen skjorter og sånn, i skapene til faren min.

    Fatterns skjorter da, regner jeg med.

    Faren min må ha hatt klærna sine nede hos Haldis, vil jeg tro, for han dusja vel der nede, tror jeg.

    Noe sånt.

    Men da jeg skulle på russekro, så hadde jeg kjøpt ny dressbukse, i Drammen.

    Og dressjakke hadde jeg, en gammel tweedjakke vel, konfirmasjonsdressen min tror jeg.

    Som jeg muligens hadde fått av Ruth Furuheim, av en eller annen grunn.

    Men men.

    Men jeg fant en skjorte da, som var gul og hvit og lyseblå vel.

    Men den hadde kneppinga på feil side.

    Men jeg hadde grå dressbukse, og tweed dressjakke.

    Så jeg tror ikke mange folk la merke til det.

    Men hun Hege Rønjom la kanskje merke til det.

    For hvis kneppinga er på feil side, så er det nemlig bluse, og ikke skjorte, skjønte jeg seinere.

    For hun Hege Rønjom, hun skulle spandere en øl på meg.

    Og det gjorde hun.

    Så prata vi, mens vi drakk ølen da, på den russekroa, på Bragernes der da.

    Hu sa at hu trodde at jeg kom til å få en fin jente.

    Kanskje ikke med en gang, men seinere.

    Jaja, det hadde jeg tenkt så mye på, for jeg hadde jo blitt så mye mobba, da jeg gikk på ungdomsskolen og sånn.

    Så jeg var fornøyd, med at jeg hadde fått klint med et par jenter, sommeren før, på Språkreise i Brighton, i fylla.

    Ei mørkhåra ei fra Oslo vel.

    Også var det ei mørkhåra ei, med krøllete hår vel, fra Hammerfest, eller noe.

    Som dytta bort hu Oslo-jenta.

    Og jeg hadde gått fra Oslo-jenta, som var pen.

    For jeg var så full så jeg måtte spy.

    Og da dukka hu Hammerfest-jenta opp, og begynte å kline, etter at jeg hadde spydd.

    Men hu var like full som meg vel, så hu klinte selv om jeg hadde kjeften full av spy.

    Så det ble bare sånn.

    Hun Oslo-jenta, hun klagde ikke noe, tror jeg.

    Hun forsvant vel etterhvert.

    Men jeg traff henne, en gang, året etter vel, på Klingenberg kino, da jeg var såvidt innom der, med tremenningen min Øystein Andersen.

    Jeg sa bare hei da.

    Men jeg husker ikke hva hun het.

    Men men.

    Det er mulig hun var fra Drammen og.

    Eller det var kanskje noen andre.

    Men samme det.

    Og hun Hege Rønjom, hun gikk for å være den fineste jenta i klassen, da hun gikk i klassen vår på Berger.

    Men hun flytta til Svelvik, på begynnelsen av 80-tallet, må det vel ha vært.

    Så jeg hadde omtrent ikke sett henne, siden hun flytta til Svelvik, og ikke prata med henne, eller engang sagt hei, tror jeg.

    Men jeg kjente henne igjen da, mener jeg å huske.

    Hun var jo enda penere, vil jeg si, på den russekroa.

    Og hu smilte fra øre til øre, vil jeg si.

    Men jeg skjønte ikke settingen helt, og det gjør jeg ikke enda.

    Det skulle jo vært jeg som kjøpte øl til henne.

    Og hvorfor begynte hun å bable om, flere ganger, at jeg kom til å få en pen jente, men ikke med en gang.

    Nei, det greiene der skjønte jeg ikke.

    Etterpå så begynte jeg å prate med en annen jente der, som ble banka opp av en fyr.

    Og vakta, som var kraftig, turte ikke å hjelpe.

    Han prøvde å ta kvelertak på hu.

    Så jeg lurer på hva hu hadde gjort.

    Men men.

    Men hun ville at jeg skulle passe på henne da.

    Og ei jente hu kjente gratulerte henne med ny type da, meg.

    Men neida, jeg var ikke ny type jeg da, hørte jeg hu svarte.

    Så da kjølna interessen min litt.

    Jeg var bare en sånn tulling som hun utnytta litt, til å passe på seg, halve kvelden.

    Så tilslutt så ville hun at jeg skulle gå, eller noe.

    Og etter det, så kom jeg vel ikke i prat med noen flere der vel.

    Men men.

    Så skulle jeg overnatte hos Jan da, sønnen til Haldis og broren til Christell, på Gulskogen.

    I et bygg der, som tidligere hadde vært bedehus eller Filadelfia, eller noe sånt.

    Noe religiøst bygg da, nesten som en kirke, som menigheten hadde solgt da, i Rødgata, i Drammen.

    Det gamle rommet, hvor det hadde vært benker og kanskje gudstjeneste, der var det da lager.

    Og det stod en solseng der også, eller solarium da.

    Og i andre etasjen, hvor sikkert presten hadde bodd, der bodde Jan.

    Som ikke var prest akkurat, vil jeg si.

    Men men.

    Han var ram på å sjekke opp damer, og hadde et lager med flere hundre kondomer omtrent, under senga si, på Bergeråsen, viste Christell meg, da jeg var sånn 10 år kanskje.

    Og da var vel Jan 17-18 kanskje.

    Noe sånt.

    Og hadde nabojenta som dame.

    Og seinere ei lys dame fra Åmot, i Buskerud, tror jeg.

    Noe sånt.

    Og han hadde også en dame boende hos seg, i det bedehuset, som var forelska i Jan, men som han holdt litt på avstand da.

    Pluss også ei lys dame, tror jeg.

    Noe sånt.

    Og han hadde en dildo, i et av skapene ved TV-en, viste søstra mi meg, var det vel, en gang vi var der.

    Så han var nok ikke som en prest eller munk.

    Det var nok der han møtte sin nåværende kone, også fra Rødgata.

    Hege noe, som gikk på samme trinnet som Eva Olsen, på Gjerde, skoleåret 1989/90 vel.

    For jeg heiv med en dansketur med det klassetrinnet, da jeg møtte Eva Olsen, fra Svelvik, og typen, i Oslo.

    Så hun gikk da to årstrinn under meg, hun Hege da, ikke Hege Rønjom, men en annen Hege, også med lyst hår, men da to år yngre, fra Gulskogen og ikke Berger og Svelvik.

    Men men.

    Og Jan hadde visst møtt henne, da hun var 15 år.

    Sa kameratene hans, i bryllupet dems.

    Og klint med henne, i Rødgata da, i det gamle religionshuset der da.

    (Jeg vet ikke hvor langt de egentlig gikk, men de rota/klinte ihvertfall, det fikk jeg med meg, fra bryllupstalene fra kameratene, eller ‘kameratene’.

    Tom Bråten, fra Berger, kanskje).

    Mer da.

    Jo, hun Hege fra Gulskogen var jo venninna til Christell, først, mener jeg å huske, før hun traff Jan.

    Altså hun Hege, var venninne med Christell, før hun ble kjent med Jan.

    Christell hadde kanskje møtt Hege et sted i Rødgata, for Christell var mye hos Jan, dette året.

    (1988/89).

    Man kan nok nesten si, at Christell bodde hos Jan, i Rødgata, det skoleåret hun fylte 16, da hun gikk på skole i Holmestrand, hvis jeg husker riktig.

    For Christell har vel aldri vært den skapeste kniven i skuffen, som man vel sier, selv om hun klarte å strebe seg litt til ok karakterer, ofte, på ungdomsskolen osv.

    Men hun sleit mer, etterhvert på Almenn da.

    Så Christell strøyk i noen fag, tror jeg, for hun gikk ihvertfall på privatskole, i Oslo, i kvadraturen der, husker jeg, året etter at hun skulle egentlig tatt artium.

    På en skole ikke langt unna Steen og Strøm der, skoleåret 92/93.

    (Da var jeg i militæret, og hadde vært i Oslo, og stått parade i Karl Johan, under åpningen av Stortinget.

    Og Kongen så litt stygt på meg, da han kjørte tilbake til Slottet, med Kronprinsen, for jeg kjeda meg litt, etter å ha stått parade i et par timer, så jeg kikka inn i bilen dems.

    Men men.

    Så gikk jeg på McDonalds etter paraden, og spiste burger.

    For vi fra Terningmoen, som bodde i Oslo, vi slapp å bli med tilbake til Elverum.

    Det her var kanskje en fredag(?)

    Så jeg ringte den skolen jeg hadde hørt at Christell gikk på, sikkert fra søstra mi.

    Så venta jeg utafor skolen litt da, da den stengte.

    Jeg ringte sentralbordet, og sa at søstra mi gikk der, eller noe.

    Eller om jeg bare sa navnet, Christell Humblen.

    Og hu resepsjonist-dama reagerte, da jeg sa navnet.

    Så noe må nok ha foregått der.

    At Christell hadde gjort noe gæernt der, eller noe(?)

    Hvem vet.

    Men jeg så ingen Christell.

    Og jeg synes det var litt flaut å stå der, på andre sida av gata, i militæruniform, og kikke på de som gikk ut av skolen.

    Og jeg visste ikke om Christell kanskje ikke ville likt det heller.

    Hvis hun så meg utafor skolen sin.

    Kanskje hun ville syntes at jeg spionerte på henne, eller noe.

    så jeg stod der ikke så lenge, men jeg dro tilbake til Ellingsrudåsen da, på Ungbo, hvor jeg bodde da.

    Jeg tenkte det var artig å hilse på Christell, for jeg hadde ikke truffet henne på et år eller to da vel.

    Og da hadde jeg rukket å gå to år på høyskole og jobbet et år heltid, før dette året.

    Så Christell var nok et par år forsinka med artium da ja.

    For hun skulle egentlig tatt artium, skoleåret, to år etter meg.

    Jeg var russ 89, så Christell skulle ha vært russ 91.

    Men det her var i skoleåret 92/93.

    Så hvis Christell hadde klart privatskolen, så hadde hun blitt Russ 93.

    To år forsinket.

    (Men jeg vet ikke om hun noengang fikk artium).

    Jeg tror søstra mi fikk artium, men jeg er ikke sikker.

    Men hverken søstra mi, eller Christell, tok noen gang høyere utdanning, enn videregående.

    Så hvorfor de gikk allmenn da, det kan man nok lure på.

    Hva var poenget med å gå allmenn, hvis de ikke skulle utdanne seg videre?

    Nei, det der var nok bare for det meste tull.

    Jeg tror kanskje at Haldis og faren min, slutta å hjelpe de noe særlig, etter at de ble 18.

    Som de gjorde med meg, at de slutta å hjelpe meg, etter videreågende.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så Christell var ikke så skarp da.

    Men hun ville gjerne gå allmenn.

    Så da hun ikke kom inn i Sande, så har hun stått på venteliste antagelig, og kommet inn, i Holmestrand.

    Det må ha vært samme året, som Trond Gurrik, som gikk i klassen min, året før, ikke kom inn i Holmestrand, men kom inn i Sande, på handel og kontor da, siden jeg gikk i Drammen.

    Så det ble litt surr i systemet, noen elever kom ikke inn i Holmestrand og gikk i Sande, og med Christell så var det omvendt, hun kom inn i Holmestrand.

    Mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    Men Holmestrand ligger jo også i Vestfold, så Christell fikk noe busskort til Holmestrand, fra Bergeråsen, vil jeg gjette.

    Det kan være at Haldis hadde skifta adresse, til Drammen(?), til vannsengbutikken til henne og faren min på Strømsø.

    Og at Christell derfor hadde busskort til Drammen(?)

    Det er vanskelig å svare på.

    Men samme det.

    Christell var ihvertfall mye på Gulskogen, og ble kjent med hun Hege fra Rødgata da, mens begge var 15 år, første året på videregående.

    Og da satt Christell og Hege, hjemme hos Christell da.

    Så hadde vel Christell latt hun Hege sove over i et eller annet rom hos Jan da.

    Så kom Jan hjem, og begynte å kline med Hege, som var 15 og sikkert lå og sov.

    Da Jan var kanskje 25 da.

    Eller 24.

    Noe sånt.

    Så sånn var det, i hjemmet til kinesolog og fotsoneterapaut Jan Snoghøj, på Gulskogen.

    Noen tror kanskje at Jan og Hege var sammen, til de gifta seg, i år 2000, var det vel.

    Men, neida.

    Jan var nok sammen med masse andre damer i mellomtida da.

    Så sånn var det.

    Så i bryllupet deres så fikk alle gjestene høre at Jan som 24-25 åring, hadde klina med den 15 år gamle venninna av søstra si.

    Jeg skal vel ikke skjule at jeg har rota meg bort på et par 17-18 år gamle damer, i min tid, da jeg bodde på Bergeråsen og i Oslo.

    Men 15 år, det syntes jeg var litt ungt.

    Ihvertfall hvis hun er venninna til søstra di, og du selv er ti år eldre.

    Men men, bare noe jeg kom på nå.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, jeg ligger over på sofaen eller et av kammersene hos Jan.

    Og dagen etter, så sier Christell, at den skjorta var hennes, og var egentlig en bluse.

    Og Erik Thorhaldsson, skryter, og sier at han fikk låne nøkkelen til Hege Rønjom.

    Og da må jeg skryte litt og, og forklarte at jeg fikk en øl av Hege Rønjom da.

    (Jeg var ikke så vant til sånn skryting).

    Men jeg syntes kanskje det var litt rart at jeg fikk en øl av henne.

    Men jeg må si, at hun Hege Rønjom, hun må nok ha vært, mer eller mindre, omtrent den peneste dama på den russekroa.

    Pen og smilende, med kritthvite tenner, fra øre til øre, mener jeg å huske.

    Og fin kjole tror jeg, og vakker, må man vel nesten si at hun var da, hun hadde rykte for å være pen og sånn da.

    Men former og det hele.

    Og hun tok kontrollen da, og ville prate med meg.

    Så vi satt ved et sånt rundt bord da, på den kroa.

    Sikkert oppå to barstoler, eller noe.

    Og drakk hver vår halvliter da.

    Så jeg var litt kry av det, at jeg hadde sittet og pratet med hun Hege Rønjom da, siden jeg ikke hadde hatt så mye med damer å gjøre, annet enn de jeg rota med i Brighton, og ei på danskebåten Petter Wessel vel, fra Stavern, samme året.

    Men men.

    Men jeg ble egentlig litt deppa, av hun Hege Rønjom.

    Det var liksom som om hun tulla med meg.

    Hun sa at jeg sikkert ville få en pen dame.

    Sånn helt utenom sammenhengen.

    (Kanskje hun så at jeg ble tulla med, pga. skjorta?).

    Hvem vet.

    Men jeg ble litt sur, for hun var jo en pen dame, og jeg husker det, at jeg syntes at jeg kunne jo bare fått henne da, så hadde jeg ikke klaget jeg.

    Så jeg skjønte ikke det opplegget hennes, hva vitsen var med det.

    Men man kan jo ikke skjønne alt.

    Christell mente da, at den skjorta må faren min ha tatt med opp, til Bergeråsen, med sin vask.

    Men jeg skjønner ikke hvorfor han skulle ta med klær opp til Bergeråsen.

    Hvis han tok av klærna der nede, til vask.

    Og så gikk opp til Leirfaret, to hundre meter opp gata, for å finne nye klær.

    Det gir jo ingen mening.

    For da hadde han jo ikke hatt klær å hatt på seg, opp Havnehagen og Leirfaret da.

    Men men.

    Så jeg tror han måtte ha hatt klærna sine nede hos Haldis da.

    Så jeg kan ikke skjønne at han skulle ta med vasket tøy opp til Leirfaret.

    Men man kan jo ikke skjønne alt.

    Så det var nok siste gangen jeg gikk med den skjorta til Christell gitt.

    Men den passa ikke så værst, egentlig, med gult og blått og hvitt, til en grå tweed-dress, og en grå dressbukse.

    Men men.

    Det er mulig jeg rappa skjorta til Christell på juleballet til Gjerde og.

    Det skal jeg ikke si.

    Men der hadde alle smoking.

    Men det kleskoden, den hadde ikke jeg fått med meg.

    Så jeg gikk i dress, uten slips.

    For jeg klarte ikke å knyte slips.

    Så jeg skilte meg litt ut.

    Men det var noen få andre som ikke heller hadde smoking, så det gikk vel såvidt greit vel, vil jeg si.

    Eller ihvertfall håpe på.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Line Nilsen, eller Hege Rønjom kanskje, tok meg med inn i et rom, foran og til venstre, på det utestedet, hvis du kikket i retning av Drammenselva og Strømsø og Bragernes Torg.

    Der satt Erik Thorhaldsson, og noen andre Berger-folk, tror jeg.

    Og Line Nilsen, og noen andre Svelvik-jenter, mener jeg å huske.

    Men ingen sa noe.

    Så jeg satt der bare litt for å være høflig, siden hun Svelvik-jenta, om det var Line Nilsen eller Hege Rønjom, henta meg inn dit, siden Svelvik-folka satt der, som hu sa.

    Så satt jeg der i 10-15 minutter og kjeda meg da, før jeg gikk ut igjen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.