Stikkord: Sande Videregående

  • Buskerud Fylkeskommune har tulla litt med vitnemålet da. Det var felles eksamen i datafagene, så man fikk samme karakter, og dette var i Pascal

    img014

    PS.

    Jeg fikk fem i programmering, (som var i Pascal), både i standpunkt-karakter, og på eksamen.

    Jeg var den i klassen, som vel kanskje var best i programmering.

    Og på eksamen, så var det min jobb å programere i Pascal, mens Tim og Fred, på gruppa, de lagde brukerveiledninger og annet papirarbeid.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og det at jeg fikk 2 i matte, det var veldig rart.

    For på ungdomsskolen, så fikk jeg enten M eller S.

    Og på Sande Videregående, så fikk jeg enten 5 eller 6.

    Men han mattelæreren, på Gjerdes VGS., han var så ustrukturert, og han sensurerte mine prøver strengt, synes jeg.

    Også på HiO, så fikk jeg karakter A, i faget diskret mattematikk.

    Men på Gjerdes, så var han læreren så spesiell, så det var egentlig nesten bare de som hadde hatt han i matte, året før, som skjønte noe særlig av han dreiv med.

    Så vi som var fra Røyken og Berger osv., vi skjønte ikke så mye av hva han dreiv med i mattetimene, for han var så ustrukturert og spesiell.

    Så sånn var det.

    PS 3.

    Jeg jobba også tre dager i uka, på CC Storkjøp, det skoleåret her.

    Pluss at jeg hadde lang skolevei, for jeg bodde på Bergeråsen i Vestfold, og dette var i Drammen, i Buskerud, 3-4 mil lenger nord.

    Og jeg tok også kjøretimer, og var russ, og jeg var med på alle russekroene, for Tim og Magne i klassen, de dro meg med på russefeiring hele tida da.

    Pluss at søstra mi og Cecilie Hyde, de flytta opp til meg, i Leirfaret, ved juletider, det skoleåret her.

    Så det var nesten ikke noe tid til skolearbeid og sånn, men hvis jeg hadde prøve, i 2. time da, så skulka jeg kanskje 1. time, og satt å leste på Cafe Risto da, i gågata i Drammen, før prøven begynte.

    Sånne ting, for det var vel ikke så mye skolearbeid jeg fikk gjort, når Pia og Cecilie var der, uten at jeg husker dette nøyaktig, men de flytta dit midt i skoleåret da, så de første månedene, så hadde jeg jo hele leiligheten selv da.

    Cecilie flytta egentlig ikke dit, men hu var der nesten hele tida, for hu var bestevenninne til søstra mi da.

    Så sånn var det.

    PS 4.

    Og det at jeg fikk karakteren tre, i sos.øk., det var også litt rart kanskje.

    For jeg syntes at jeg skjønte meg på sånne økonomifag osv.

    Men jeg leste kanskje ikke nok til prøver osv.

    Men jeg trodde at jeg skulle få en 4-er.

    Men i sos.øk., så hadde vi en lærer, som het Herbjørnsen.

    Og han ble kallt ‘Herbie’.

    Og han ville at vi skulle lage en sånn ‘scrap-book’, med nyheter fra næringslivet.

    Han var rett fra næringslivet han Herbjørnsen, hvor han kanskje hadde fått sparken, også var vel dette første året hans som lærer da.

    Og jeg kjøpte jo disse avisene, Dagens Næringsliv osv., som vel ble rosa det året, tror jeg.

    Men de avisene var jo så kjedelige.

    Jeg jobba jo så mye på CC osv.

    Så de avisene ble bare liggende i en bunke, ved peisen, tror jeg, på Bergeråsen.

    Også på våren, dagen før vi skulle levere den her boka da, så satt jeg oppe hele natta, og klipte i aviser og skreiv noe tull da, i den her lime-boka.

    Så rakk jeg ikke å bli ferdig, selv om jeg satt hele natta.

    Så jeg kom for seint på skolen, men jeg fikk gitt boka til Herbjørnsen da, på slutten av dagen.

    Så jeg bare dro til Drammen med boka, og så hjem igjen.

    Jeg var litt yngre da, så da tålte man våkenetter og sånn bedre.

    Men men.

    Hva mer skjedde da.

    Jo, Herbjørnsen, han sa en gang, at jeg ikke kom til å få karakter i Sos. øk., fordi jeg hadde vært borte fem timer, var det vel.

    (Det var lov å ha 10% fravær, på denne skolen, Gjerdes VGS).

    Men da måtte jeg gå til klasseforstander Karlsen, og be han prate med Herbjørnsen, for det var visst man hadde _mer enn_ 5 timer fravær, så fikk man ikke karakter.

    Og da forklarte Karlsen det her til Herbjørnsen da.

    Så jeg måtte passe på, de siste månedene, på Gjerdes VGS., at jeg ikke forsov meg, på de dagene som vi hadde Sos.øk.

    Og det klarte jeg, for jeg var veldig trøtt, på den her tida, for det var lang skolevei, og jeg hadde så mye interesser, som å høre på musikk på nærradioene og drive med programmering og se filmer, som en tremenning av meg, Øystein Andersen fikk tak i, osv., så jeg var ofte veldig trøtt.

    Men jeg klarte akkurat å unngå, å ikke få karakter i Sos.øk., grunnet fravær da.

    Men han Herbjørnsen var kanskje litt i tottene på meg.

    Og jeg husker enda hva komparative fordeler er, så jeg burde nok kanskje ha fått en 4-er i det faget.

    Det er mulig.

    Men men, så nøye var vel ikke det, det var vel værre med 2-er i matte.

    Men på Sande Videregående, så fikk jeg aldri 3-er eller 2-er, i noen fag., da var det enten 4-ere, 5-ere eller 6-ere.

    Så det var kanskje trynefaktoren, som spilte inn også, at læreren ikke likte trynet ditt, og rettet din prøve strengere da, det er mulig.

    Hvem vet.

    Noe var det vel ihvertfall.

    PS 5.

    Jeg kunne vel egentlig tatt med om alle lærerne der.

    Jeg får ta om engelsklærerinna.

    Det var ei gammel frue, i 60-åra, må man vel si.

    Og hun gikk med gjennomsiktige bluser, som man så puppa gjennom.

    Ei jente fra Svelvik, som gikk i 2. klasse, på Gjerde, Monika Nebell, hun klagde så fælt på hu engelsk-frøkna.

    Og jeg burde vel egentlig hatt 5 i engelsk muntlig, for jeg hadde jo vært på språkreise, i Brighton, sommeren før, og fikk best av alle, på prøven.

    Og jeg var også på språkreise, i Weymouth, i 1986 og i Brighton, med STS, sommeren 1985.

    Men hun engelsklærerinna, hun skjønte nok ikke det, at jeg hadde vært tre somre i England, det tror jeg ikke hun merka noe til.

    Hun var ganske nedlatende, mener jeg såvidt å huske, når jeg skulle prate i engelsktimen, så hun merka nok ikke det, at jeg egentlig var ganske god i engelsk, siden jeg hadde vært så mange ganger i England, om sommerne.

    Så jeg syntes at jeg kanskje burde ha fått en 5-er, i engelsk muntlig.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg burde kanskje ha fått en 5-er i gym og.

    Men jeg hadde begynt å røyke, i Brighton, sommeren før det skoleåret her da.

    Tremenningen min, Øystein Andersen, og jeg, var i Brighton, sommeren før det her skoleåret da.

    Og det var søstra mi, som først fikk meg til å begynne å røyke.

    Og det var året før det her igjen, sommeren 1987, da vi var å besøkte tante Ellen, i Aesch, i Sveits.

    Da tok jeg og søstra mi fly til København og så Zurich og så til Basel.

    Det var faren vår som hadde bestilt de billettene.

    Og da vi sjekka inn, på Fornebu, var det vel, så ville Pia sitte på røyking da.

    Så da vi kom ned til Sveits, så ville jeg prøve å røyke og.

    For jeg var jo 17 år, og søstra mi var 15 og et halvt, så jeg likte ikke det, at hu liksom skulle være mer voksen, og få et slags overtak på meg da.

    Søstra mi bodde jo nede hos Haldis, så jeg visste vel ikke det at hu røyka.

    Men men.

    Jeg hadde ikke så god kondis, som Ole Skistad, og noen andre folk i klassen.

    Vi måtte løpe, helt oppi noen åser, bak Drammenshallen, og jeg fant ikke veien helt på toppen der, så jeg bare snudde, like etter at de andre dukka opp, på vei ned igjen.

    Men men.

    Så en firer i gym, var kanskje rettferdig.

    Noen i klassen, eller parallellklassen, de sa at hu gymlærerinna, som var ei ganske sprek dame, i 20-åra vel, hu var sånn, at når skoleklassene dro på dansketur, så var hu sånn, at hu hadde seg i senga, med videregående-elevene, på danskebåten.

    Og jeg mener at jeg husker at hu klappa meg på rumpa en gang og.

    Men det turte ikke jeg, for da hadde vi nok fått høre det, hvis vi hadde gjort noe sånt, mot f.eks. damene i klassen, på Sande VGS.

    Nei, sånt var det ingen som gjorde der.

    Men i Drammen, så var folk kanskje ikke så veloppdragne da, det er mulig.

    Ihvertfall ikke gymlærerinna.

    Så sånn var det.

    PS 7.

    Jeg får ta om Arne Karlsen og, klasseforstanderen.

    Han hadde problem med kona si, og ble vel skilt eller separert, det her skoleåret.

    Jeg fikk kjeft av noen jenter i klassen, fordi jeg kalte han Karlsen.

    De sa at jeg måtte kalle han Arne.

    For ellers ble han såra da, eller noe.

    Men jeg hadde ikke lagt merke til det selv, at jeg visstnok var den eneste som kalte han Karlsen.

    Så dette her var nok noe ‘forelska i læreren’-greier, fra noen av jentene i klassen.

    Noe sånt.

    Faren min het Arne, så jeg syntes ikke tanken på å kalle læreren for Arne, var så fristende, så jeg fortsatte å kalle han Karlsen.

    Det var vel en sak mellom meg og læreren, hvis han ble såra av det, så måtte han si fra selv, syntes jeg.

    Men men.

    Karlsen, han var nesten aldri i datasalen osv., under timene.

    Han satt på klasseværelset, eller noe, istedet.

    Og det var egentlig greit, for jeg likte at vi hadde det ganske fritt.

    Jeg var vant med Basic-programmering, siden jeg hadde hatt VIC-20 datamaskin osv.

    Og jeg var vant til å lage enkle spill i Basic.

    Så jeg lærte Pascal ganske fort, og hadde da litt tid til overs, etter oppgavene.

    Og da lagde jeg et hestespill, hvor man skulle vedde på at den og den hesten vant.

    Det var noe lignende av et pengespill jeg hadde sett, i spillehallene i Brighton.

    Og det spillet, virka bra.

    Men så kom Karlsen inn i datasalen, mens vi spilte det spillet, som jeg hadde laget da.

    Og da brølte Karlsen, at det ikke var lov å spille.

    Og så konfiskerte han disketten min da.

    Men, jeg vet ikke om han visste det, at det var jeg som hadde laget det spillet?

    Jeg gadd ikke å begynne å argumentere, for Karlsen, han var så brå, og skreik høyt, så det var liksom sånn at man fikk bakoversveis.

    Det måtte være lov å lage spill selv, når man var ferdig med oppgavene, og så teste de spillene, og vise de fram senere.

    Jeg skjønte ikke hva som var så ille med det.

    Da fikk vi jo mer interesse for programmering, og det ble ikke så kjedelig.

    Så at det skulle være så ille, at vi testa det spillet jeg hadde laget, det skjønner jeg ikke.

    Og Fred i klassen, han hadde laget noe musikkgreier da.

    Så fikk jeg låne det av han da, så var det mitt hestespill, med musikk av Fred Bing da, het vel han.

    Så det var vel litt artig.

    Men men.

    Men jeg vet ikke om Karlsen skjønte det, at det var Fred og jeg, som hadde laget det spillet.

    Kanskje Karlsen trodde at det var et spill, som noen andre hadde laget f.eks.?

    Ikke vet jeg.

    Men han var litt streng da, han sa at det ikke var lov å spille spill.

    Men mente han at det ikke var lov å lage spill heller da?

    Mente han at det ikke var lov å spille spill man laget selv?

    Dette vet jeg ikke, men jeg mistenker at Karlsen ikke skjønte, at det var et spill jeg hadde laget, men trodde at det var et spill, som vi hadde kopiert da.

    Så den skrikinga hans, den syntes jeg ikke noe særlig om, for det sperrer litt for kommunikasjonen, når folk skriker på den måten der, sånn at man får bakoversveis.

    Så sånn var det.

    PS 8.

    Men jeg tror at Karlsen ble litt bedre, på slutten av skoleåret.

    Da skolen slutta, så dro jeg en uke til Brighton, på ferie, og Andre Willasen, han sendte meg vitnemålet i posten.

    Han satt ved siden av meg på skolen, selv om han hadde veldig dårlig ånde, på den tida.

    Men men.

    Han sendte vitnemålet i posten, til faren min sin butikk, tror jeg.

    Noe sånt.

    Jeg dro en uke, til Brighton, og søstra mi og Cecilie, de dro til Amsterdam, for å jobbe, med bussen.

    (Gudene vet hva de skulle jobbe med).

    Så dro de til Spania, etter Amsterdam.

    Men men.

    Det må ha vært før det her, at Karlsen var innom på CC.

    Jeg ble satt av Freia, til å selge sjokolade, i hallen, utafor CC Storkjøp.

    For jeg solgte så mye sjokolade, en gang jeg stod der.

    (Vanligvis satt jeg i kassa, men Freia var der en gang i blant da, og da måtte noen stå i hallen, og selge sjokolade, på kveldsvakta, etter at Freia-dama hadde gått hjem).

    Så sånn var det.

    Og da dukka Karlsen opp, og fortalte meg, at jeg hadde fått en 4-er, på engelsk eksamen.

    (Vi hadde to eksamener, det året, en i engelsk og en i data.

    Jeg var så sterk i begge de fagene, så det var ikke så mye å lese på akkurat).

    Men men.

    Karlsen fortalte også, at en i klassen hadde stryki, på engelsk-eksamenen.

    Og jeg fortalte det til Magne Winnem, at Karlsen hadde fortalt det her, seinere.

    Og enda seinere, så fortalte Magne Winnem meg, at det var han som hadde stryki, på engelsk eksamen.

    Så å få 1, på engelsk skriflig eksamen, det er ganske dårlig.

    Og jeg husker at Winnem og jeg, var på byen, i Oslo, året etter, var det vel.

    Og da prata vi med noen som vi prata med på engelsk.

    Og da var det en kar, som sa, at Magne, prata som Thor Heyerdahl.

    (Men at jeg prata bra engelsk, noe som egentlig bare skulle mangle, for jeg hadde vært så mye i England).

    Så hvordan Magne kunne være så dårlig i engelsk, det veit jeg ikke.

    Men kanskje han og familien hans er spioner fra Sovjet, som måtte bruke alt de hadde av språkevner, på å lære seg norsk?

    Hm.

    Nei, kanskje ikke.

    Kanskje Winnem er litt som en nerd, som ikke er god i språk?

    Hvem vet.

    Noe er det vel ihvertfall.

    Men Winnem tok den eksamenen om igjen, året etter, eller noe, og da fikk han vel en 2-er, eller noe, tror jeg.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Så det er mye rart.

    PS 9.

    Og nå tenker jeg det, at det kan ha vært Viggo Snoghøj, (også kalt Viggo Snowhill), bodybuilderen, som tuller med meg.

    Og hans venner.

    For da jeg kom hjem fra Brighton, sommeren 1989, så var jeg innom vannsengbutikken til faren min og Haldis.

    Og da var det vitnemålet, ovenfor, det var der, husker jeg.

    Så jeg tror han Andre Willassen, sendte det til vannsengbutikken.

    Noe sånt.

    Og da, så var jeg så skuffa over meg selv da, for jeg hadde så mye fravær.

    Også kjeda jeg meg fælt i Drammen, den sommerferien.

    For Pia og Cecilie, var i Amsterdam og Spania, og alle klassekameratene mine, var hjemme da.

    Mens jeg jobba på CC Storkjøp da.

    I vannsengbutikken, så hadde dem kopimaskin.

    Og jeg skulle jo gå på NHI, i Oslo, og de fikk vel vitnemålet, fra Gjerde, fra samordna opptak, eller noe.

    Så jeg skulle ikke bruke det her vitnemålet, til noe.

    Så kjeda jeg meg da.

    Så dreiv jeg og tygde på noe tyggegummi.

    Så tenkte jeg, at jeg kunne tulle litt med vitnemålet, siden jeg kjeda meg, og siden jeg ikke skulle bruke det til å søke jobb, eller noe, uansett.

    Så tok jeg tyggegummi, over der, hvor det stod 21 timer fravær da, eller noe.

    Også kopierte jeg det på kopimaskinen.

    Men jeg skreiv ikke på det med skrivemaskinen, eller noe.

    Jeg bare skulle sjekke, hvor lett det ville ha vært, å forfalske det.

    Siden jeg kjeda meg litt da.

    Så kom Viggo Snoghøj/Snowhill inn i vannsengbutikken på Strømsø da, og begynte å drite meg ut da.

    Men jeg gjorde det jo bare for moro skyld.

    Men han visste nok ikke, at jeg skulle studere på NHI.

    Så han trodde nok at jeg tulla med vitnemålet, for å få bedre karakterer, når jeg søkte på jobber.

    Men jeg skulle ikke søke jobber, for det var jo bestemt at jeg skulle studere.

    Og han Viggo, han var så breial og selvgod, så jeg prøvde ikke engang å forklare han, hvordan det egentlig hang sammen.

    Han hadde en sånn litt dansk-aktig norsk aksent, eller hva det var.

    Han og Jan Snoghøj og Christell Humblen, som er halvsøsteren deres.

    De var jo vokst opp på Madagaskar, med ihvertfall Haldis, såvidt jeg har forstått, så det er kanskje derfra den rare uttalen, til spesielt Viggo men også til Jan og også litt til Christell, kommer fra.

    Det er mulig.

    Så jeg lot bare Viggo plapre i vei med den rare uttalen sin, jeg brydde meg ikke så mye om det han sa, for han visste jo ikke engang at det hadde vært bestemt lenge, at jeg skulle flytte til Oslo, og studere, etter videregående.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Buskerud Fylkeskommune har endelig sendt vitnemålet mitt nå, kan det virke som. Det blir spennende å se om det dukker opp







    Google Mail – Vitnemål fra Gjerdes videregående skole







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Vitnemål fra Gjerdes videregående skole




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Fri, Jul 31, 2009 at 8:22 AM





    To:

    Kari Langdahl Andresen <Kari-Langdahl.Andresen@bfk.no>



    Hei,

    takk for at dere endelig sender vitnemålet, jeg skal betale så fort som mulig!
    Denne ordningen, med at de ti beste fra Sande VGS., kunne studere i Drammen, den
    ordningen, den er det jo dere, i skoleseksjonen, som administrerer, og ikke Gjerdes VGS.

    Dette fortalte du jo meg, da jeg ringte i våres, at denne ordningen fortsatt er oppe
    å kjøre, en samarbeidsordning, mellom Sande VGS og Buskerud Fylkeskommune,
    er vel dette snakk om, såvidt jeg husker, fra hva du sa.

    Så det var ikke snakk om en ordning mellom Sande VGS. og Gjerdes VGS.,
    så nå synes jeg at du gjør deg litt vanskelig.
    Dere må da ha slikt arkivert.
    Men jeg skjønner det at det tar for mye tid, for vanlige folk, som meg, å ta opp ting

    som dette med byråkratiet.
    Og jeg stoler heller ikke så mye på det du skriver, fordi at du lovte meg nemlig to ganger,
    å sende vitnemålet, samme uka, når jeg ringte i april og juni og pratet med deg, Kari,

    står det på en huskelapp jeg har her.
    Så dette henger ikke på greip, men jeg får være fornøyd, så lenge dere har sendt
    vitnemålet da, og jeg får det endelig i posten.
    Så regner jeg med at det dukker opp i begynnelsen av neste uke, eller noe.
    Så igjen takk for hjelpen med dette.
    Mvh.
    Erik Ribsskog


    2009/7/31 Kari Langdahl Andresen <Kari-Langdahl.Andresen@bfk.no>

    Hei

    Jeg beklager at du ennå ikke har mottatt duplikat av vitnemål fra VKII ved Gjerdes videregående skole. Vitnemålet ble gjort klart etter at du tok kontakt med oss i juni.

    Rutinene hos oss er at duplikat av vitnemål blir sendt ut når det foreligger kvittering for innbetalt gebyr. På grunn av en misforståelse internt hos oss, ble vitnemålet liggende her i påvente av innbetaling. Jeg har vært på ferie og ble derfor ikke klar over dette før jeg kom tilbake i går.

    Vitnemålet ble sendt herfra pr. post i går.

    Jeg har vært i kontakt med Inntakskontoret for de videregående skolene i Buskerud angående din forespørsel om å få en bekreftelse på at du var en av 10 fra Sande videregående skole som ble tatt inn til VKII ved Gjerdes videregående skole. Det foreligger ikke dokumentasjon på inntaksrutinene til Gjerdes videregående skole for skoleåret 1988/1989. Derfor kan vi ikke innfri ditt ønske om en slik bekreftelse.

    Jeg ønsker deg lykke til med videre studier og jobbsøknader.

    Med vennlig hilsen

    Kari Langdahl Andresen

    Eksamenskontoret i Buskerud

    Tlf.: 32 80 87 69

    E-post: Kari-Langdahl.Andresen@bfk.no





    PS.

    Og det så jeg først nå, at hun sier at det var de ti beste, på VKII, (på Handel og Kontor), som fikk studere i Drammen.

    Neida, det var ikke sånn.

    Det var de ti beste, på hele Sande Videregående, mener jeg.

    Så her er det forsøk på å unngå å få meg til se ut som om jeg klarte noe bra, mener jeg, fra Buskerud Fylkeskommune.

    Så her er det tydelig at noe har foregått i Norge, og noen har prata dritt om meg, og at jeg er dum osv.

    Også passer ikke virkeligheten med tomsnakket deres, også prøver de å stemple meg som å være dummere enn det jeg er.

    Noe sånt.

    Så i Norge lever janteloven i beste velhold.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her kan man se det, at jeg skrev referat, på bloggen, fra den samtalen, med hun Kari, i midten av forrige måned, juni:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2009/06/ringte-buskerud-fylkeskommune-in.html

    Og da prata vi om den ordningen, som man kan se i det referatet der.

    At den var oppe å kjøre enda, og at den var mellom Buskerud Fylkeskommune og Sande.

    (For jeg trodde at den var mellom Buskerud og Vestfold, men da retta hun meg, på telefonen, og sa at det var Sande og ikke Vestfold. (selv om Sande ligger i Vestfold)).

    Men nå, så har hun liksom glemt den samtalen da.

    Og forrandrer på det.

    At dette var snakk om de ti beste, i klassen, og ikke skolen.

    For å få meg til å ikke se smart ut.

    For myndighetene, eller noe, har jugi til noen om meg da, i Norge, i forbindelse med at jeg har blitt forfulgt av noe ‘mafian’ osv. da.

    At Erik er bare en dumming, så vi lar bare mafian ta’n.

    Noe sånt har de idiotene i Norge sagt da.

    Og nå så husker ikke hu Kari-dama, hva hu sa på telefonen i forrige måned, og hu juger også om den ordningen.

    Så jeg tror det må ha vært noe etterettning, eller noe, som skrev den e-posten der, og ikke hu Kari dama.

    At jeg blir kødda med av norske myndigheter.

    Noe er det ihvertfall.

    Så sånn er nok det.

    Gladio anyone?

    Det er Stay Behind.

    Jeg tipper at Stay Behind, egentlig er det samme som den norske avdelingen av Cosa Nostra, som fikk kontroll i USA, etter at de skøyt Kennedy, i 1963, og som har hatt kontroll i Norge, siden da, eller kanskje siden krigen.

    Noe sånt.

    Vi får se hva som skjer her, nå er jeg litt trøtt her, så nå bare skriver jeg det jeg har i hue akkurat nå.

    Så sånn er det.

  • Han her gikk også i klassen min, på Sande Videregående. (In Norwegian)

    sande vgs

  • Jeg sendte en e-post, til han Jan Ivar Lindseth, fra markedsføringsklassen, på Sande Videregående. (In Norwegian)







    Google Mail – Markedsføring, Sande Videregående







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Markedsføring, Sande Videregående




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Wed, Jul 22, 2009 at 7:24 PM





    To:

    jil@pronorgruppen.no



    Hei Jan Ivar,

    det er Erik Ribsskog her, fra Sande Videregående.
    Jeg driver å prøver å finne ut noe fra gamle dager, da jeg bodde på Berger, siden det
    er noe tull i familien min nå.

    Da jeg bodde på Berger, så lot faren min meg bo aleine, på Bergeråsen, fra jeg var ni år,
    så nå driver jeg med i rettsaker i forbindelse med dette og annet, siden familien min
    fortsetter å tulle med meg fremdeles.

    Jeg husker en gang, i et friminutt, i 1. eller 2. klasse, på Sande Videregående, så holdt
    hu Kristin Sola og Monica Andersen, het hu vel(?), venninna til 'Sola', de holdt meg igjen

    i et friminutt, og fortalte meg det, at de visste om dette, at jeg bodde der aleine, på
    Bergeråsen, fra jeg var ni år.
    (Faren min bodde hos ei dame i en annen gate, på nedre på Bergeråsen).

    Men jeg prøver å søke etter hu Kristin Sola, på nettet, men jeg klarer ikke å finne henne.
    Du veit ikke om hvor hu har gjort av seg, om hu har gifta seg og fått nytt etternavn
    osv.

    Jeg skulle ha spurt henne, om hvordan dem visste dette her, at jeg vokste opp aleine.

    Så jeg tenkte at du kanskje hadde oversikten over dette, siden jeg så i Drammens
    Tidende, på nettet, at du fortsatt holdt til i Sande.

    Jeg bor i Liverpool nå, etter at jeg overhørte, da jeg jobba på Rimi Bjørndal, i 2003, ved
    siden av studier på HiO, (etter å ha slutta som butikksjef i Rimi), at jeg var forfulgt av
    noe de kalte 'mafian'.

    Men jeg skjønner ikke helt hva som foregår, inne i Oslo, med 'mafian' osv., så jeg syntes
    det virka smartest å flytte til utlandet da, siden jeg ikke har lest i avisene i Norge, at
    det skal være noe 'mafian', i Norge og Oslo da.

    Så jeg prøver å finne ut om dette kan være noe i forbindelse med problemene i familien
    min under oppveksten og seinere da.
    Så får du ha på forhånd takk for svar hvis du har tid å svare!

    Hadde dere han samme markedsføringslæreren i tredje klasse markedsføring også, eller forresten?
    Jeg ble jo russ på Gjerde, hvor jeg gikk datalinja.
    Jeg traff Kristin Sola på en russekro i Hokksund, og Lene Andersen, hu fikk noen av kameratene til

    en stesønn, (Jan Snoghøj), av faren min, til å kjøre vårs fra Gulskogen hvor Jan holdt til, til Berger,
    hvor de kameratene også bodde, i Opel Mantaen sin, var det vel hun hadde.
    Ellers har jeg ikke truffet noen fra den regnskap og markedsføringsklassen, i Sande, såvidt jeg kan

    huske.
    Men men.
    Jeg har jo holdt til mest i Oslo, siden 1989 så, da jeg begynte å studere på NHI, nå NITH, og jeg
    driver og krangler med de enda, om å få tilsendt en bachelor-grad, eller lignende.

    Men men, det er ikke alltid alt går på skinner.
    Men jeg tenkte jeg kunne prøve å sende en e-post ihvertfall.
    Med vennlig hilsen
    Erik Ribsskog





  • Han til venstre der, gikk i klassen min, på Sande Videregående. Vi var nesten som et ‘radarpar’, siden man måtte samarbeide, i markedsføringstimene

    markedsføring

    http://dt.no/article/20071028/NYHET/710280016

  • 80-tallet: Drepte ‘Svelvik-mafian’ Ole Tonny Bergum fra Bergeråsen? (In Norwegian)

    En klassekamerat av meg, Ole Tonny Bergum, som jeg ikke kjente så bra, men bare såvidt egentlig.

    Han døde i en bilulykke, i 1988, var det vel.

    Noen år før, så rappa han, og Geir Arne Jørgensen, tror jeg det var, en Sun-seeker båt, til mange hundre tusen, i Svelvik.

    Så kjørte de ned ut Oslofjorden, og videre til Sverige.

    Hvis han som eide den Sun-Seeker-båten.

    Det må ha vært en forretningsmann, fra Svelvik.

    Hvis han var i den her Svelvik-mafian, som bl.a. faren min har prata om.

    Og også andre, alle av dem kjører visst Mitsubishi, fra Finn Sands bilforretning, på Skjønnhaug, i Svelvik.

    Så sånn var det.

    Men hvis han båteieren, var i Svelvik-mafian.

    Kan han ha fått noen til å tukle med bilen til Ole Tonny, mens han var på skolen, på Sande Videregående.

    Sånn at han kjørte av veien og døde, på en slette vel.

    Kan det ha vært noe sånt som skjedde?

    Bare noe jeg kom på, om det kunne ha vært noe sånn dritt som foregikk.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Ringte Buskerud Fylkeskommune. (In Norwegian)

    Nå ringte jeg Buskerud Fylkeskommune, og prata med ei som het Kari der.

    For hu skulle ha sendt meg vitnemålet mitt fra, Gjerdes VGS.

    For det sa hu, da jeg ringte og pratet med henne, 20/4, står det på en huskelapp jeg har her.

    Men jeg har ikke fått noe vitnemål.

    Og da forklarte hun, at den ordningen, som gjorde at jeg kom inn på Gjerdes VGS., i Drammen, som ligger i Buskerud.

    Enda jeg bodde på Berger i Vestfold.

    Det er en samarbeidsordning, som er oppe og kjører enda.

    Den ordningen er mellom Sande Videregående, i Vestfold da, og de videregående skolene i Drammen da.

    At de ti beste studentene, på Sande Videregåene, (som har elever fra Sande og Svelvik, hvor vel begge de stedene ‘sogner’ til Drammen, som er nærmeste store by), de får lov å gå på videregående i Drammen, selv om de bor i nabofylket Vestfold.

    Så skoleåret 1988/89, så var jeg altså en av de ti beste elevene ved Sande Videregående, som søkte plass på videregående i Drammen, som er den nærmeste store byen, til Sande og Svelvik.

    Men det kunne de ikke sende meg noe papir på, at jeg klarte å komme inn på den ordningen, siden jeg var blant de ti beste søkerne, som hadde best karakterer.

    Men de skulle prøve å få sendt meg et vitnemål nå da.

    Så det var jo artig, at den ordningen var oppe å kjører enda.

    For de hadde ikke datalinje, på Handel og Kontor, i Sande.

    Så da måtte jeg sikkert dratt helt til Tønsberg, eller noe, hvis jeg ikke hadde kommet inn i Drammen.

    Og da måtte jeg først tatt buss, og så tog, så det hadde blitt kronglete, fra Berger.

    Så det var flaks for meg, at den samarbeidsordninga, var oppe å kjøre.

    Hvis ikke hadde det nok blitt markedsføring, også tredje året, på meg, på Sande VGS.

    Og markedsføring, det synes jeg, at det er liksom ikke så konkret, som data.

    Så da hadde jeg sikkert fått en kjedelig salgs-, eller reklamebyråjobb.

    Og når man ser hvordan noen av de folka ser ut og oppfører seg noen ganger, så var det kanskje like bra å jobbe på Rimi, selv om jeg ikke fikk datajobb.

    Det er mulig.

    Men men.

    Vi får se om det dukker opp noe vitnemål nå da.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Men det som var dumt, det var at skolebussene, de var ikke tilrettelagt for det her.

    Eller bussene da.

    Det var busser som folk som jobba i Drammen tok.

    Men jeg måtte ta en buss som gikk like før klokka 7, tror jeg.

    Så var jeg i Drammen før klokka 8.

    Og så måtte jeg vente i en time, før skolen begynte, klokka 8.45, eller noe.

    (Og det var veldig kjedelig og rart, og sitte alene, foran i et klasserom, i sentrum av Drammen, i en time, mens jeg prøvde å sove litt på pulten kanskje noen ganger da, eller ihvertfall hvile.

    For da neste som da dukka opp, det var de ‘klysene’ fra Kongsberg, Helge og dem. (Fra markedsføringsdelen av klassen, som var en delt data- og markedføringsklasse).

    Så det var egentlig ikke så artig, å ta den første bussen).

    Så jeg ville jo gjerne tatt den bussen, som gikk en time seinere.

    Men den bussen, den starta i Svelvik(!), og ikke i Holmestrand.

    Så den kunne ikke jeg ta.

    For Svelvik er nærmere Drammen.

    Og jeg var jo B-menneske, og hadde hatt nok problemer med å rekke skolebussen til Sande.

    Jeg var litt deprimert og sånn ofte, pga. de problemene jeg hadde slitt med, i oppveksten, med omsorgssvikt og mobbing osv.

    Mye av dette hang litt igjen da, da jeg gikk på videregående.

    Så det ble ofte til at jeg haika inn til Drammen.

    Så det var enten med Hr. eller Fru Melheim, foreldrene til Espen, som gikk i klassen min på Berger skole og Svelvik ungdomsskole.

    Ellers så haika jeg med mannen til ei av sjefs-damene jeg hadde på CC Storkjøp, hvor jeg jobba etter skolen, på Gjerde.

    Han bodde i Havnehagen 4, tror jeg, der Petter og Christian og dem bodde, på begynnelsen av 80-tallet, før mora deres døde.

    Men men.

    Ellers så haika jeg noen ganger med faren til Anne Uglum, som var ei jente som gikk i klassen til søstra mi og stesøstra mi.

    Og de kjente også han Espen Melheim og sikker foreldra hans da, husker jeg, for han Espen dro med meg til dem en nyttårsaften, på midten av 80-tallet vel.

    Så sånn var det.

    Så bussene kunne godt også ha støttet opp om denne samarbeidsordningen.

    For den ordningen, den gjaldt egentlig da bare for folk i Svelvik og Sande.

    Men ikke for folk fra Berger.

    Siden den ikke var tilrettelagt, for folk på Berger, når det gjaldt busstidene.

    Selv om jeg fikk gratis busskort da, det fikk jeg, som søstra mi og venninna hennes, Cecilie Hyde, måtte betale i dyre dommer for.

    For de var så glad i å ta bussen til Drammen, og henge med frikene der da, etter skolen på Sande Videregående da.

    Så sånn var det.

    ‘Byvankere’, ville man kanskje ha kalt søstera mi og Cecilie, nå i ‘våre dager’.

    Det er mulig.

    Mens jeg dro inn til Drammen for å gå på datalinja og for å jobbe på CC Storkjøp da, etter skolen.

    Men, så var det jo en time, før jobben min begynte.

    Så da satt jeg på alle kafeene, i Drammen, Lyche, Cafe Risto (som det het), men ikke Glassmagasinet, for den likte dem ikke.

    Og også i Strøget der, eller hva det heter.

    Så satt jeg der i en halvtime da, og prata med søstra mi og Cecilie og dem da.

    ‘Dem’ vil si alle frikene i Drammen, sånne som vi nå ville kalt gothere vel.

    Og dem, (Pia og Cecilie), de kjente også mange unge nynazister, som jeg vel syntes var litt rart, som vanka i det samme miljøet.

    For Pia og Cecilie, de var og hang i Drammen, så og si hver dag, skoleåret 1988/89.

    For de hadde nok ikke så mange venner på Sande VGS., og de pleide å gå på ungdomsdiskotek i Drammen, på torsdager, på Skyline og Park.

    Så Pia og Cecilie, de var nesten som sånne Emo-kids, kan man nesten si, som man kan se her i Liverpool, at de drar inn til byen, sikkert fra forstedene, og henger i parkene osv.

    Bare at Pia og Cecilie og dem hang på cafeene på kjøpesenterne da.

    (Eller handlemagasiner, heter vel de senterne som de har i gågata i Drammen).

    Hvor det mest var gamle damer, som handla.

    Men også folk fra Gjerdes VGS., hvor jeg gikk.

    For vår skole var like ved gågata i Drammen.

    Og vår skole hadde ikke kantine, kun skolebygninger.

    Siden det lå midt i Drammen da.

    Så i spisefriminuttet, så dro vi ofte og spiste, på cafe Lyche og cafe Risto og sånn da.

    Og spilte kronespill der og sånn, vi som var dataruss, på Gjerdes videregående.

    Det var jo å gå i et minutt, så var man midt i sentrum, av Drammens handlegata, gågata, hvis man gikk på Gjerde, der hvor jeg gikk.

    Så sånn var det.

    Så derfor møtte jeg hele tida Pia og Cecilie, etter skolen da, siden jeg pleide å gå på de samme kafeteriaene, siden det nesten var kantina vår, for oss som gikk på Gjerde.

    Så sånn var det.

    Ikke spør meg hvor dem fikk penga fra forresten, Pia og Cecilie, for månedskort til Drammen, det kosta vel 400-500, tror jeg allerede da, i 1988.

    Men det er mulig at faren min vet det da.

    Pia flytta jo opp til meg, nesten sammen med Cecilie, for de hang så mye sammen, like før jul, 1988.

    Så Pia fikk mat av meg og noen ganger lommepenger, når hun var blakk, for jeg jobba jo på CC, etter skolen.

    Og faren min hadde nettopp gått konkurs, så jeg tok opp studielån, enten et eller to halvår, som jeg gikk i Drammen.

    Så jeg spurte vel ikke faren min så ofte om penger, det siste året jeg gikk på videregående.

    Ikke lommepenger ihvertfall, jeg hadde råd til å kjøpe mat og sånn selv, for pengene fra CC.

    Og russetida betalte jeg også selv, for jeg jobba 3-4 dager i uka, så jeg hadde råd til det, såvidt.

    Jeg måtte låne 300 av bestemor Ågot en gang, i slutten av april kanskje, før jeg fikk lønning.

    Men jeg bodde i faren min sin leilighet da, så jeg slapp å betale husleie.

    Og søstra mi ville også bo der, og ikke i ‘Haldis-huset’, i Havnehagen, (hvor jeg ikke fikk lov å bo), på slutten av 1988.

    Men ingen fortalte meg egentlig, hvor søstra mi ikke ville bo i ‘Haldis-huset’ lenger.

    Det er egentlig fremdeles et mysterium for meg, selv idag.

    Og faren min ville heller ikke fortelle meg dette, på telefon ifjor, før vi ble uvenner, siden faren min begynte å ringe natt og dag, med telefonsjikane da.

    Så sånn er det.

    PS 2.

    Og CC Storkjøp, hvor jeg jobbet etter skolen, det var jo en matbutikk.

    Det er vel Rimi der nå, tror jeg.

    Og da satt jeg i kassa da.

    Jeg hadde jo nettopp fylt 18 år, da jeg begynte der.

    Og det her var jo et veldig hektisk år for meg, med russetid, kjøretimer, med Pia (og Cecilie) som hadde flytta inn hos meg på Bergeråsen, og med jobbing da, og eksamener og 3-4 mil skolevei osv.

    Men etter at jeg hadde jobba på CC, i kanskje et snaut år da, hvor jeg satt i kassa.

    Så ble jeg satt på gulvet, ved noen få anledninger.

    Og det var greit nok det.

    Men, jeg fikk ikke noe opplæring, på gulvet.

    De bare forklarte meg, på kontoret, eller noe, at jeg skulle sette opp en halvpall, med halvparten den hermetikk-varen (for det gikk mye i hermetikk der), og den andre halvparten med et annet slag hermetikk da.

    Og da satt jeg et slag bakerst, og et slag foran på halvpallen da.

    Og da var det feil da.

    For de skulle stå ved siden av hverandre.

    Og da ble jeg latterliggjort da.

    Siden jeg ikke skjønte det her.

    Men når jeg tenker på det her, i ettertid nå, så hadde det kanskje vært greit, å fått opplæring, i de arbeidsoppgavene, på gulvet, før jeg ble satt til arbeidet.

    Eller ihvertfall bedre forklaring.

    For jeg husker det var en sjef der, med mørkt krøllete hår, fra Nesbygda.

    Som en som het Henrik sa, at bare satt på kontoret og leste avisa.

    Og han fra Nesbygda, han ble sur på meg, fordi jeg rota med arbeidsoppgavene på gulvet.

    For jeg var som sagt ikke vant til å jobbe i matbutikk fra før.

    Og jeg fikk bare opplæring i å sitte i kassa.

    Så fikk jeg kjeft da, når jeg tulla, når jeg jobba på gulvet, av han fra Nesbygda spesielt, husker jeg.

    Han sa jeg var dum, til en selger, eller noe, mener jeg å huske.

    Fordi jeg stabla fra en pall til en annen.

    Men jeg stabla fra den nye pallen, med sukker, var det vel.

    Men jeg skulle ha flytta pallen først.

    Men jeg var ikke så vant til å kjøre paller.

    Jeg var vant til å stable paller, på lageret dems (noe jeg sleit med i starten, for jeg var så tynn, men dette var nok bra trening for meg, siden jeg jo var så tynn), og å kjøre jekketralla, det siste fra verkstedet til faren min.

    Men å kjøre paller med matvarer på, nei det hadde jeg aldri gjort, før han sjefen der, fra Nesbygda, begynte å kalle meg dum da, til en selger, eller noe, mens jeg hørte det.

    For man må tenke litt mer, når man jobber på gulvet da.

    Ihvertfall når man er vant til å sitte i kassa.

    Men jeg var så vant med rutinearbeidet i kassa, så jeg var ikke vant til å tenke sånn praktisk da, når jeg fikk de første arbeidsoppgavene, på gulvet, i butikken.

    Så det husker jeg, at jeg syntes var litt dårlig.

    At jeg ikke fikk bedre opplæring der.

    Og at jeg ble latterliggjort, fordi jeg var mest vant til skolearbeid og sånn, og ikke med praktisk arbeid.

    Så det var noe jeg kom på nå, når jeg tenkte på CC Storkjøp.

    Så sånn var det.

  • Familien min vil ikke sende meg papirene mine, så jeg må drive å ringe alle universitetene og høyskolene osv., som jeg har gått på. (Takk til UiO!)

    Familien min vil ikke sende meg papirene mine, så jeg må drive å ringe alle universitetene og høyskolene osv., som jeg har gått på. (Takk til UiO!)

    PS.

    Det var mens jeg hadde et friår, fra studier på Norges Høyskole for Informasjonsteknologi, i skoleåret 1990/91, at jeg bestemte meg for, at det var kanskje litt ‘hjernedødt’, å bare jobbe på OBS Triaden.

    Så da leste jeg litt på forberedende da, som privatist, det året jeg bodde hos faren til halvbroren min, Axel Thomassen, og dem, på Furuset/Høybråten der, et år, på begynnelsen av 90-tallet.

    Så fikk jeg låne Ex-phil bok, av ei fra parallellklassen min, fra ungdomsskolen i Svelvik, som var venninne med noen andre unge damer fra Svelvik (Lill osv.), som flytta til Oslo samme året som meg, ikke for å studere, som meg, men for å jobbe vel.

    (Hun Lill jobba som vaskehjelp, på Nato-basen på Kolsås osv., og der gikk det visst for seg, sa hun, uten at hun fortalte noen detaljer.)

    Så sånn var det.

    Så jeg leste om filiosofi, om Platon osv.

    Jeg leste om hypoteser og logikk osv.

    Men jeg leste nok ikke nok, for jeg stod ikke på eksamen, husker jeg.

    Men men, det var ikke så seriøst ment, det var mest fordi jeg var litt flau over å bare jobbe i butikk.

    Det var liksom ikke så høy status, å sitte i kassa på OBS Triaden.

    Så da kunne jeg si at jeg også leste til forberedende da.

    Så sånn var det.

    Jeg leste også til forberedende under førstegangstjenesten i militæret.

    Men det sklei ut litt.

    For jeg var så tynn, som ungdom, så jeg ble så sliten av å være i infanteriet, at jeg ikke hadde så mye ork igjen, til å gå på forberedende.

    Særlig ikke etter at vi lærte om hulelignelsen fra Platon, av ei gammel lærerinne, i et klasserom på Terningmoen, militærleieren i Elverum, hvor vi holdt til.

    Så jeg bare kutta ut det forberedende-greiene i militæret.

    Så jeg har prøvd å lese til forberedende to ganger.

    Men det er litt for tørt for meg, det filiosofi-greiene spesielt.

    Med hulelignelsen til Platon osv.

    Den er det ikke så lett å skjønne seg på, tror jeg.

    Jeg skal se om jeg finner mer om den seinere.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Ringte Buskerud Fylkeskommune angående vitnemål. (In Norwegian)

    Jeg ringte Buskerud Fylkeskommune, angående vitnemålet mitt, fra da jeg gikk på Gjerdes Videregående, på slutten av 80-tallet.

    (For familien min, (på morssiden), vil ikke sende meg mine vitnemål og attester osv., av en eller annen grunn).

    Så jeg prøver å få tak i de da, fra lærestedene.

    Men Gjerdes Videregående er nå nedlagt.

    Så jeg måtte ringe Buskerud Fylkeskommune, sa Drammen Videregående.

    Så det gjorde jeg.

    Og fylket der, sitter på arkivet til Gjerdes Videreågende.

    Men da må jeg sende 250 på _forskudd_ til Buskerud Fylksekommune.

    Og det går jo ikke, når jeg er arbeidsledig i England osv.

    Nei, det blir bare tull.

    Så jeg hadde flaks at Sande Videregående ikke var så vanskelige.

    Men de hadde ikke vitnemålene lagra bort i et arkiv da.

    Nei, de hadde det på PC-en de, sa de i Buskerud Fylkeskommune da.

    Og det stemmer jo det da.

    For det var ikke bare bare å hente det vitnemålet, i arkivet da, skjønte jeg.

    Så sånn er det, men de sa ihvertfall at jeg kan sende etter det vitnemålet seinere, når jeg har får meg jobb og får lønning osv.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Hun der Vibeke, på Buskerud Fylkeskommune, hun var litt sånn spydig, tenker jeg på nå.

    Hun begynte å tulle litt med om jeg hadde bytta etternavn(!), etter at jeg gikk på Gjerdes Videregående.

    Og da hun stavet e-post addressen sin.

    Så var det vibeke.fribo@bfk.no

    Bfk står da for Buskerud Fylkeskommune.

    Og da hun leste opp e-postadressen, så gjorde hun et poeng av kun en bokstav, utenom sammenhengen (siden jeg ikke spurte om hvordan man stavet det).

    Så gjorde hun et poeng av, at det var ‘F for Fredrik’, som hun sa.

    Uten at jeg hadde spurt om hva den ‘f’-en var for.

    Og uten at hun forklarte hva noen av de andre bokstavene var for.

    Så sånn var det.

    Så jeg lurer på om hun skulle ha det til at jeg var noe homo, eller noe(?)

    Det virka nesten sånn.

    Er det noe ‘mafian’-greier i Buskerud Fylkeskommune og?

    Jeg får nesten ringe og tulle litt mer med henne, synes jeg.

    Vi får se.

    PS 2.

    Jeg forklarte at jeg var arbeidsledig, og ikke hadde de 250 kronene.

    Men da måtte jeg bare vente til jeg fikk jobb, sa hun.

    De kunne ikke sende vitnemål, før de fikk pengene, selv om man var arbeidsledig.

    Så sånn var det.

  • Søkelys på hun Elin fra Nesbygda som var venninne med Lene Andersen på skolen på Sande Videregående. (In Norwegian)

    Søkelys på hun Elin fra Nesbygda som var venninne med Lene Andersen på skolen på Sande Videregående. (In Norwegian)

    Jeg måtte ta med bilde av hånda mi her.

    Jeg skal forklare hvorfor.

    Man kan kanskje se, at mellom pekefingeren og tommelen, på venstre hånd, et stykke opp på hånda, så er det et hvitt felt.

    Det er arr, etter en gang i 1987, da tremenningen min Øystein Andersen, sneipa en sigarett, i hånda mi.

    Det var oppe hos meg, der jeg bodde aleine i Leirfaret.

    Det var på høsten, en helg, da jeg gikk i andre klasse, på Sande Videregående.

    Kjetil Holshagen var oppe hos meg, søstra mi Pia var oppe hos meg og Øystein var der da.

    Kjetil og Øystein pleide å være der, ganske ofte i helgene.

    Kjetil hadde jeg blitt kjent med, gjennom Tom-Ivar i klassen.

    Men så flytta Tom-Ivar og dem til Drammen, og da hadde jeg ikke noen kamerater på Bergeråsen da.

    Så da ble jeg kamerat med han Kjetil da, selv om han gikk i klassen under.

    Og en sommer, så dro fetteren min, Ove, meg med for å plukke jordbær.

    Det tror jeg må ha vært sommeren 1985, hvis jeg skulle gjette.

    Jeg plukka jordbær sommeren før, og var litt lei av jordbær da.

    Og da var han Kjetil der og, og Øystein Andersen da.

    Som er adoptert fra Korea.

    Øystein var fra Lørenskog, Markus Thranes vei, på Hanaborg.

    Og mora hans var kusina til faren min.

    Så de hadde et gammelt gårdshus, var det nok, på Sand da, eller nedafor Bergeråsen.

    Så det lå vel mellom Bergeråsen og Sand kanskje.

    Noe sånt.

    Men dem kalte det Sand.

    Ihvertfall mora til Øystein.

    Men men.

    Og jeg var jo kamerat med Kjetil, så da ble jeg kjent med han Øystein, som var adoptiv-tremenningen min da, gjennom han Kjetil Holshagen.

    Selv om han Øystein vel gikk to årstrinn under meg vel.

    Men han var jo kameraten til kameraten min, og også tremenningen min.

    Og han var kul, han hadde masse kontakter, så han fikk tak i alle de nyeste spilla til C64 og alle de nyeste rambofilmene og madmax-filmene og sånn, på VHS.

    Så jeg syntes det var kult å ha han som kamerat, for det kunne bli litt kjedelig på 80-tallet, uten internett og sånn.

    Og jeg hadde jo blitt mye mobba, av klassekamerater osv.

    Og de kameratene jeg hadde hatt, de hadde ofte flytta.

    Petter og Christian og Tom-Ivar osv.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Så da pleide jeg og Kjetil og Øystein å henge sammen i helgene da.

    Dem var nok litt mer barnslige enn meg.

    Dem likte å spille slåss-spill, som Barbarian og alle mulige karate-spill.

    Mens jeg likte sånn flysimulator, og Defender of the Crown og bilspill og programmering og sånn.

    Men det var kult å få tak i alle de nyeste filmene, før de kom på video og kino i Norge da.

    For på 80-tallet, så gikk vi mye i videobutikker, og leide VHS-filmer da.

    Og da var det artig å se filmene før dem kom i videobutikkene da.

    For Øystein fikk ta i så masse filmer.

    Og Øystein var ganske selvsikker og sånn, og visste at kronprins Haakon Magnus, pleide å rappe vin fra vinkjelleren til faren sin osv.

    Masse sånne ting, som var artige da.

    Han var litt morsommere, enn de folka fra Bergeråsen da, som kanskje ikke visste så mye sånne ting.

    Så han pleide alltid å få mye cola og Grandiosa av foreldra.

    Og da fikk jeg også ofte pizza og sånn da.

    Jeg trodde kanskje dem syntes det var greit at jeg også spiste pizza, siden jeg var sønnen til fetteren til mora, (eller adoptivmora), til Øystein da.

    Så sånn var det.

    Så stort sett så var det kult å henge sammen med Kjetil og Øystein, selv om dem var litt barnslige noen ganger.

    Men men.

    Men en gang, så var Øystein ekstra barnslig.

    Det var da han og Pia og Kjetil, var oppe hos meg, en fredagskveld, var det kanskje.

    Da sa han, at han skulle blåse røyk ut av øra.

    Og han hadde alltid så mye rart for seg.

    Så jeg blei med på det her da, selv om det virka rart.

    Jeg trodde ikke han turte å kødde for mye med meg, siden jeg var i slekta hans da.

    Men neida.

    Han sa jeg måtte holde han på magan.

    Også skulle han blåse røyk ut av øra, sa han.

    Så sneipa han røyken, i hånda mi da, der man vel kan se et hvitt arr enda, etter en sigarett da.

    Så sånn var det.

    Jeg ble drit forbanna.

    Jeg var ikke vant til å bli behandla sånn her, på denne tida.

    Det var over et år siden jeg var ferdig med ungdomsskolen, og på handel og kontor, så ble jeg nesten aldri mobba.

    Så jeg så på sånn mobbing, som et litt tilbakelagt stadium da.

    Så jeg ble så forbanna, så jeg heiv ut Øystein da.

    Og Pia og Kjetil, de sa ikke noe.

    De kjefta ikke på Øystein, eller noe.

    Så jeg heiv ut de og.

    Og jeg prata ikke med Øystein på et halvt år, etter det her.

    For vi hadde planlagt å dra til Brighton.

    Så ringte jeg et halvt år etter, og hørte om vi skulle dra til Brighton da.

    Men da var det nesten at jeg ikke gjorde det, men jeg syntes egentlig Øystein var kul, så jeg tenkte at han kanskje hadde vokst opp da.

    Hvem vet.

    (Men han hadde ikke det da, men det er en annen historie).

    Men ting ble aldri de samme igjen.

    Det ble aldri like kult å henge sammen med Kjetil og Øystein, (eller søstra mi), i helgene der opp i Leirfaret, etter den her episoden, hvor Øystein var veldig barnslig da, og lagde arr i hånda mi.

    For jeg syntes ikke det var noe artig, for jeg skjønte at da, så ble det arr i hånda, som antagelig ville være der resten av livet da.

    Og på 80-tallet, så var det nesten ingen som tulla med tatoveringer og piercinger og sånn, så da skilte man seg litt ut omtrent, hvis man hadde sånn arr.

    Men men.

    Men videre da.

    Jeg får bare ta en pause i skrivinga her.

    Det som skjedde da, var at jeg gikk jo i 2. klasse, på Sande Videregående, sånn som jeg skrev om, i et par bloggposter, etter at jeg fikk vitnemåla mine fra Sande, i posten her i England igår.

    Så sånn var det.

    Det som skjedde på skolen, var at vi hadde jo en litt spesiell sos-øk lærer, som halta og sånn.

    Og som kanskje jentene i klassen ikke likte da.

    Hva vet jeg.

    Som man kan se på den karakterutskriften, på bloggen, fra igår, så gikk vel jeg for å være, mer eller mindre, best i klassen.

    Jeg hadde bra karakterer og jeg pleide alltid å svare riktig på spørsmål i timen og sånn.

    Så jeg hadde egentlig litt autoritet i klasserommet kanskje, siden jeg gikk for å være ganske glup vel.

    Så hun Elin, som satt ved siden av Lene Andersen, en eller to plasser bak meg, og til venstre.

    Hun Elin, som var fra Nesbygda, hun satt og lurte på noe sos-øk greiern da, i timen.

    Læreren satt og speida ut over klasserommet.

    Han var en kort kar, som halta, med mørkt hår og skjegg, i 40-åra kanskje.

    Og han så ut over klasserommet da, husker jeg.

    Men hun Elin, hun ba ikke læreren om hjelp.

    Neida, hun ropte på meg, for jeg var vel ferdig med oppgaven, eller noe.

    Så ropte hun på meg, for å hjelpe henne, med å forstå noe i boka da.

    Mens læreren og hele eller halve klassen, måtte ha hørt det.

    Hun trodde vel jeg viste det, siden jeg pleide å skjønne det meste.

    Men så gikk jeg bort dit da.

    Og hun Elin, hun var veldig pen, og også deilig er kanskje det riktige ordet.

    Med lyst hår, og pent ansikt og velformet, må man vel si.

    Så jeg reagerte kanskje litt på henne.

    Eller, jeg måtte vel konsentrere meg, for å ikke bli reagere på henne da, siden hun var så deilig og sånn da.

    Jeg tenkte at det kunne være derfor, at hun ikke ropte på læreren, at hun syntes han sikla på henne, eller noe.

    De jentene i klassen, var jo handel og kontor jenter i 17-18 års alderen, så de var veldig pene mange av dem.

    Men men.

    Men så la jeg merke til, at hun Elin stirra på hånda mi da, og frøys, før jeg fikk spurt henne hva hun lurte på omtrent.

    Jeg så at hun reagerte da.

    Og ganske sterkt, at hun frøys, så og si.

    Så da trodde jeg, at hun ikke ville at jeg skulle hjelpe henne, siden hun reagerte på meg, sånn negativt da, sånn som jeg forstod det.

    Så jeg tenkte at hun så sikkert på meg, på samme måte som læreren.

    Og at det var derfor hun ikke ba læreren om hjelp.

    Og så var hun ikke fornøyd med meg heller.

    Og da gikk jeg bare tilbake og satt meg ved pulten min igjen.

    Litt nedfor, for jeg syntes ikke det var noe artig, at hun Elin skulle reagere sånn negativt på meg da, sånn som jeg så det.

    Men jeg sa ikke noe mer, jeg bare reagerte på at hun reagerte så sterkt da.

    Og gikk tilbake og satt meg på plassen min.

    Han i klassen fra Dunihagan, Jan-Tore, eller noe, han så hele episoden husker jeg.

    Og syntes vel det var rart.

    Men jeg veit ikke om det var meg eller hun Elin som han syntes reagerte rart.

    Jeg hadde jo ikke så mye fine klær og sånn jeg.

    Selv om jeg kjøpte en ball-genser faktisk, i Drammen, siden det var så populært det året.

    Det var vel det første klesplagget jeg kjøpte selv omtrent, bortsett fra noen olabukser på Hennes og Mauritz og sånn, i Drammen.

    Men men.

    Mens hun Elin, hun så alltid så bra og fresh ut.

    Mens jeg ofte forsov meg og så litt mer noldus ut noen ganger, kan jeg tenkte meg.

    Og utseende var veldig viktig på 80-tallet, så jeg tenkte sånn, at folk sikkert holdt med henne, siden hun var så fin og sånn da.

    Men jeg hørte aldri noe mer fra noen om det her da.

    Men men.

    Men, hva mer skjedde da.

    Jo, jeg gikk jo på skole i Drammen, året etter.

    Og året etter det, så gikk jeg på skole i Oslo.

    Og da, var jeg hjemme på Berger, eller Sand, en helg, husker jeg nå.

    Da bodde søstra mi hos Ågot, på Sand.

    Og jeg var der i helgen da, for faren min hadde solgt huset, som jeg og søstra mi bodde i, på Bergeråsen.

    Men da bodde jeg noen uker i huset til Ågot da, før jeg flytta til Oslo, høsten 1989.

    Og seinere, i 1989 eller 1990, så var jeg der en helg da.

    Og da hørte jeg søstra mi sa til faren min, at ‘jeg orker ikke han der’, om meg.

    Så det var tydelig at søstra mi hadde noe (Illuminati-) oppdrag, å passe på meg da.

    Men men.

    Så det var veldig rart, for søstra mi, hadde våren 89, noen måneder før det her, fortalt meg, i Kristiansand, hvor vi var på bryllupet til noen i slekta til Haldis, fortalt meg, mens Jan og Christell også satt der, på en resturant.

    Haldis og faren min var ikke med, av en eller annen grunn.

    Vi tre, jeg og Pia og Christell, var nesten på samme alder, så det hendte at vi hang sammen.

    Men vi tre pleide aldri å henge med Jan, som var kanskje syv år eldre enn meg.

    Og kanskje ca. åtte år eldre enn søstra mi, og kanskje ni år eldre enn Christell da.

    Mens jeg var et år og fem måneder eldre enn søstra mi.

    Og to år og fire måneder eldre enn Christell.

    Men jeg var seint i puberteten, antagelig fordi jeg bodde aleine i Leirfaret, og Hellinga, siden jeg var ni år.

    Så jeg kom ikke i puberteten, før jeg var 17 år, i 1987.

    Men søstra mi og Christell, de var sikkert i puberteten, siden de begynte på ungdomsskolen ihvertfall, i 1985.

    Så de var mer voksne enn meg fysisk da.

    Mens jeg var kanskje mer moden i hue da.

    Sånn at jeg viste hva som var rett og galt, og leste aviser og så på nyhetene på TV og sånn da.

    Og var flink på skolen.

    Så jeg hadde litt selvtillit likevel, selv om jeg hadde mye problemer, for jeg pleide å hevde meg på skolen, ved å få bra karakterer, og sånn, selv om jeg ikke gjorde så utrolig mye skolearbeid egentlig.

    Men men.

    Da sa Pia, at faren min hadde misbrukt henne, som lita jente.

    Mens mindre enn et år etter da.

    Høsten 1989 var det kanskje.

    Så sa søstra mi, til faren min, i gangen i huset til Ågot, mens jeg satt i stua, at ‘jeg orker ikke mer av han der jeg’.

    Så kanskje søstra mi Pia, hadde noe Illuminati-jobb, å kontrollere meg(?)

    Noe rart var det ihvertfall.

    Jeg har jo hatt noen rolige år nå, hvor jeg har tenkt tilbake på hva som har foregått, og da har jeg kommet på mer og mer sånne ting.

    Mens da dette skjedde, på 80 og 90-tallet, så jobba jeg jo mye og var i militæret og gikk på skole og alt mulig.

    Så da stussa jeg vel ikke like mye på sånne ting.

    Men jeg la det på minnet da, for å si det sånn.

    Det som skjedde dagen etter, var også veldig rart.

    Søstra mi sa, at Christell, ønsket at jeg skulle dukke opp, i huset til Haldis, på Bergeråsen.

    Da var Christell der, sammen med to-tre jenter, på hennes alder.

    Jeg var vel da 19 år.

    Og Christell var vel da 17 år.

    Og hun hadde noe sånt som tre venninner, pene og slanke og lyse alle sammen vel, fra Nesbygda der.

    Som kjente Elin som gikk i klassen min, på Sande, to år tidligere.

    Hun som reagerte på det såret i hånda mi, etter at Øystein hadde sneipa en sigarett i hånda mi.

    De venninnene til Christell, fra Nesbygda, de spurte meg om det var riktig at jeg kjente hun Elin da.

    Og det måtte jeg jo svare ja på.

    Men jeg skjønte ikke hvorfor de ville møte meg.

    Jeg synes det her var rart.

    Ingen forklarte meg hvorfor de ville at jeg skulle gå bort der.

    Så jeg syntes hele episoden var ganske pussig.

    Og alle disse tre-fire jentene gikk i sånne pastellfargede, moderne da, tettsittende joggedresser og sånn.

    Alle sammen vel.

    Christell hadde en flekk på sin joggebukse.

    Så jeg spurte henne hvorfor hun gikk med klær med flekker på.

    Og da ble hun borte en stund, før hun kom tilbake, muligens med noen andre klær.

    Det var litt vanskelig det her, å kommunisere for mye med Christell, for ofte så reagerte hun på meg da.

    Og jeg måtte også konsentrere meg, for å ikke reagere på henne.

    Og da var det litt spesielt, siden det var tre-fire sånne sexy, unge jenter der.

    Men jeg likte Christell best, husker jeg.

    Jeg fikk liksom ikke noe inntrykk av de her Nesbygda-jentene.

    Dem var vel litt overfladiske kanskje, hva vet jeg.

    Men på den tida her, så gikk jo jeg på diskotek hver helg, sammen med Magne Winnem fra skolen i Drammen, og sjekka opp damer i Oslo osv. da.

    Så jeg reagerte nok ikke så utrolig mye på de damene.

    For jeg var jo vant med pene damer fra skolen, og jeg dansa og noen ganger rota med damer i Oslo da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Det var det jeg huska om hun Elin.

    Men hvorfor hadde Christell flekk på buksa?

    Hvorfor reagerte hun Elin så mye på det såret mitt som Øystein lagde i hånda mi, når han sneipa den sigaretten der?

    Hvorfor ropte hun Elin på meg, og ikke på sos-øk læreren, når hun lurte på noe sos-øk greier?

    (Det var greit at jeg var flink, men jentene pleide ikke å behandle meg som om jeg var læreren, og rope meg til pulten deres, for å forklare dem ting.

    Det var det bare hun Elin som gjorde, som jeg kan huske).

    Hvorfor hadde Christell flekk på den gule joggebuksa si, eller hvilken farge det var?

    Hvorfor sa søstra mi, til faren min, at ‘jeg orker ikke mer av han der jeg’ (meg altså)?

    Hvorfor kutta ikke søstra mi ut faren min, selv etter at hun sa, i Kristiansand, i 1989, at faren min hadde misbrukt henne, som lita jente?

    Hvorfor ville Christell og Pia og de to-tre jentene fra Nesbygda, at jeg skulle dukke opp, alene (uten at søstra mi ble med, hun satt vel bare alene i huset til Ågot), på Bergeråsen i huset til Haldis, når det bare var tre-fire sånne veldig pene og sexye 17 år gamle jenter der?

    Her er det mange rare spørsmål, og få svar.

    Vil det noen gang dukke opp noen svar på disse spørmålene?

    Hvem vet.

    Det vet ikke jeg ihvertfall.

    Men sånn er det, man kan ikke vite alt.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog