Men hu begynte etterhvert å jobbe, i en bank, (en DNB-filial), som lå kanskje 100 meter, fra det bygget som jeg bodde i, (jeg leide av min arbeidsgiver Rimi), på St. Hanshaugen.
(Har jeg sett på nettet, (må det vel ha vært).
Mens jeg bodde i Liverpool sentrum.
Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det kan ha vært i begravelsen til min farmor Ågot, (i 2001), at jeg hørte det, at Heidi jobba på DNB, på St. Hanshaugen:
Det var forresten sånn, på begynnelsen av 80-tallet.
At min lillesøster Pia og jeg, et par somre, pleide å besøke onkel Runar og de, ute i Pepperstad, (i Vestby).
(Vi var der blant annet sommeren 1982, (husker jeg).
For jeg husker at jeg så en kjent VM-semi-finale-kamp der, mellom Vest-Tyskland og Frankrike, (hvor en tysk keeper skadet en fransk spiller).
For å si det sånn).
Og da reagerte jeg på, (husker jeg), at det var et slags plast-belegg, mellom madrassen og lakenet, i den senga, (øverst i en køyeseng), som jeg skulle sove i.
Og det var fordi at Heidi pleide å tisse på seg, sa min fetter Ove, (Heidi sin storebror).
Og min far sa også en gang, (på første halvdel av 80-tallet).
At: ‘Ungane til Runar er [alltid] så nervøse’.
(Noe sånt).
Så det er mulig at det var et eller annet galt, (hos Runar og dem).
Hm.
(Min far mente muligens at Runar var for hard/streng/brysk.
Mora, (Elin Ribsskog f. Stangeland), var visst fra Voss, men hu bodde i Sandnes, på den tida som hu gifta seg, med min mors fetter Ola, (fra Arbeiderbladet 14. juni 1966):
Så ble jeg dratt med, (sammen med min lillesøster Pia og min yngre stesøster Christell), av min far og hans samboer Haldis.
På bryllup, i Danmark, på midten av 80-tallet.
Det var Christell sin cirka ti år eldre halvbror Viggo Snoghøj, som skulle gifte seg, (med ei dansk flyvertinne ved navn Greta f. Skou), i Køge.
Og i kombinasjon med bryllupet, så ble det også avholdt en annen fest.
Greta sin far fylte nemlig 50.
Og stort sett alle bursdag-sangene, (som det var mange av), inneholdt noe tekst, om at han faren til Greta, nå hadde blitt gammel.
Så grensen for å være gammel, er visst 50 år, ble jeg/vi innprentet, i denne bryllups/bursdag-festen, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Som jeg vel har blogget om tidligere.
Så fyller min stesøster Christell 50, neste år.
Og Christell og Pia bodde sammen, (og delte rom/seng), i mange år, på 80-tallet, (de bodde hos min fars samboer Haldis).
Og de hadde konfirmasjons-selskap sammen, (for Pia strøyk på skole-prøven, (eller noe lignende), og måtte vente et år, på å begynne på skolen, og havnet derfor etterhvert i samme klasse som Christell, selv om Christell er født året etter), i forsamlingslokalet Snippen, (på Sand), i Strømm, (som en gang i tida var en kommune, som lå langs den vestre sida av Drammensfjorden).
Og siden at Pia fyller 50 i desember.
Og Christell fyller 50 i november, (neste år).
Så fyller de tilsammen 100, til våren en gang, (må det vel bli).
Så kanskje de skal ha 100 års-lag sammen, på Snippen, (hvor de hadde konfirmasjons-selskap sammen, på 80-tallet), har jeg tenkt.
MyHeritage har en funksjon, for å vise sånt slektskap, men den er det visst en bug på, for den bytter min mors etternavn, fra Ribsskog til Mogan Olsen, (som er min fars etternavn, men de var skilt, og min mor søkte Fylkesmannen i Vestfold om å få hete Ribsskog igjen, i 1976):
Jeg prøvde først å si opp abonnementet fra ‘Min Side’.
Men da stod det at det var umulig, (for min type abonnement), man måtte kontakte kundeservice.
Så det er jo rimelig tungvint, (og klamt).
(Må man vel si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
For eksempel når det gjelder Aftenposten.
Så er det sånn, at jeg har hatt prøve-abonnement hos dem, (til en krone), kanskje ti ganger, (etter at jeg ble sosial-klient).
Og det har aldri vært noe problem å si opp de prøve-abonnementene, (man må si opp innen en måned), fra ‘Min Side’, (hos Aftenposten).
(For det er greit å ha tilgang til Aftenposten sitt online avis-arkiv.
Når man driver med slektsforskning, (og blogging), osv.
For å si det sånn).
Så dette var unødvendig klamt, fra Dagens Næringsliv, (må man vel si).
Jeg mener forresten å huske at Dagbladet hadde et lignende klamt/tungvint oppsigelses-system, (hvis ikke det var enda mer tungvint), for noen år tilbake.
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Som jeg muligens har blogget om før.
Så mente Tosh aka. Thorstein Bjørnstad fra #blablabla.
At alt var mulig å finne gratis på nettet.
Han mente vel da mp3-er, osv.
Så han mente at man ikke skulle ha CD-samling.
(Noe sånt).
Så jeg har det han sa, (på irc, rundt årtusenskiftet), litt i bakhue, da.
Og dette var vel egentlig noe jeg hadde tenkt selv, noen år tidligere.
At jeg brukte så mye penger, (av min lave assistent-leder-lønn i Rimi), på internett.
(Jeg brukte vel 1.500-2.000 i måneden på internett, (chatting, #quiz-show-op-verv og surfing, osv.).
Før jeg fikk ADSL/bredbånd.
Rundt årtusenskiftet).
At jeg derfor lastet ned musikk og filmer, på nettet.
(Istedet for å kjøpe CD-er/DVD-er).
Men dette var også på grunn av, at når det gjelder mp3-er, (dette var før YouTube dukker opp).
Så kunne man finne mye musikk, som man ikke fikk kjøpt, i norske platebutikker, (uten å tråle en haug av butikker).
(Sånn som 80/90-talls-sangen ‘Winter in July’, med Bomb The Bass.
Er en sang, (som jeg huska fra 80-tallet), og som platebutikkene vel var kjemisk renset for.
Hvis jeg skulle tippe.
Hvis ikke de hadde en Bomb The Bass greatest hits-CD, eller noe lignende.
Hm.
Men å gå i norske platebutiker, og spørre om CD-singler.
Da møtte man vel ofte ‘uber-kule’ folk, som begynte å si at det var feil musikk-smak, eller noe lignende.
Jeg husker at jeg måtte bestille sangen ‘Smile’ fra platebutikken på Oslo City, rundt 1994.
For de trodde at Smashing Pumpkins-sangen ‘Disarm’ het ‘Smile’.
(I en egen-produsert katalog, som jeg fikk bla igjennom).
Og jeg lurer på om det var noe lignende, på platebutikken på Grønland t-banestasjon, (hvor min valgfag-kamerat Kenneth Sevland dro meg med en gang, på en skoletur til Oslo, på midten av 80-tallet).
At når jeg kjøpte tre dobbelt-CD-album, (som het ‘The Best Album In The World I – VI’, eller noe lignende, (dette var britpop/alternativ rock)).
(Da jeg fikk feriepenger, sommeren 1996, (må det vel ha vært)).
Så baksnakka de som jobba i platebutikken meg.
Og mente at det var dumt/teit å kjøpe.
Noe sånt).
Og som jeg også har blogget om, så var det på slutten av 90-tallet artig, med den nye teknologien.
Jeg fikk internett før mp3-filene slo igjen.
Så lyd-filene som man kunne laste ned, på den tida, var enten i veldig dårlig kvalitet.
Ellers så var de for store, til at man kunne laste de ned, (noe særlig effektivt), med ISDN-linje, osv.
Så når mp3-filene kom, så var det en slags revolusjon.
Og det var ikke noen som sa, at det var fy og skam, å laste ned de, og så høre på de hjemme.
Det ble vel litt som på 80-tallet, når man tok opp musikk fra radio, på kassett, (og hørte på denne musikken på walkman, osv.).
At min tippoldefar Tov Pedersen kjøpte gården Mogan. (av Ola Hølgjesen), i 1892.
Og da hadde de nettopp kommet tilbake, fra Amerika, (står det også).
Og min oldemor Birgit Mogan, var født, i 1880.
Så hu var i 11-12 års-alderen, da de kom tilbake fra Amerika.
(Noe sånt).
Så sånn var visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Min oldemor ble med sin onkel og fille-tante til Amerika rundt 1885, da hu var i fem års-alderen, (så hu bodde der visst i 6-7 år, fra hu var 5 til hu var 11-12):
