Her er mer om dette (min farmors hus og min farfars møbelfabrikk er rammet inn):
PS 2.
Da jeg bodde på Berger (fra 1979 til 1989).
Så fantes vel ikke den gården (eller hva det er) som ligger noen titalls meter øst, for min farmors hus (og min farfars møbelfabrikk).
(Og det var heller ikke noe vei der.
For å si det sånn).
Og det er vel på denne plassen at Christian Bøhmer bor.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Dette ‘nybygg-greiene’ er vanskelig å se fra fylkesveien (den tidligere riksveien):
PS 4.
Jeg lurer på om min farmor mente, at ‘jordet til Gøril og dem’ (hvor Christian Bøhmer seinere har bygget) og ‘jordet til Lersbryggen’ (hvor Jensen Møbler/Hilding Anders seinere har bygget) egentlig var våre (på grunn av noe med krigen).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 5.
Som jeg har blogget om tidligere (og skrevet om i memoar-bøker).
Så ba min farmor meg, vinteren 1980.
Om å gå på ski, på jordet til Gøril og dem.
(Hvor Christian Bøhmer seinere har bygget).
Og det var ingen som jagde meg derfra da.
Og jeg så heller aldri, noen andre folk (enn meg) på det jordet.
(Den tida jeg bodde på Berger.
Fra 1979 til 1989).
Unntatt at det vel dukka opp en traktor der, en sjelden gang.
For de (muligens faren til Gøril) dyrka korn der.
(Det må vel ha vært enten hvete, havre, bygg eller rug.
For det mener jeg å ha lært om på skolen.
At det er de eneste korn-slaga, som ble/blir dyrket, i Norge.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Selv om jeg først flytta tilbake til Berger (som ni-åring) i 1979.
Så var jeg en del på ferie-besøk der (på 70-tallet).
(Mens jeg egentlig bodde hos min mor i Larvik).
Og en gang, på midten av 70-tallet.
(For mer enn 50 år siden.
Må det vel ha vært).
Så ba min farmor (og min fars yngre bror Håkon) min lillesøster Pia og meg, om å fange humbler, på jordet til Lersbryggen.
Og jeg så heller ikke noen andre (enn meg) på det jordet (fra 1979 til 1989).
(Sånn som jeg husker det.
Jeg var borte hos min farmor, etter skolen (for å spise middag) hver dag.
Under stort sett hele denne tida (fra 1979 til 1989).
Selv om jeg begynte å lage Pizza Grandiosa osv. (hjemme på Bergeråsen) etterhvert.
Så på slutten (skoleåret 1988/89) så var jeg bare innom min farmor, et par ganger i uka.
For å hente post (som noen ganger havna der) osv.).
Unntatt at en gubbe (som muligens kan ha vært Lersbryggen) var på en slags befaring der en gang.
(Og min farfar Øivind gikk også en gang, en tur, på det jordet (mens min far og farmor glante (og kommenterte) fra kjøkkenvinduet) noen måneder/år før han døde (i 1984).
Så var det sånn, at folk på den irc-kanalen sa: ‘Empen og Krystad’ (husker jeg).
Dette var et slags radarpar (fra Bergen).
(Dette var før Empen ble kanalsjef (noe han kun var, i noen dager/uker, før han fikk sparken (eller om man skal kalle det et kupp) og noe av det første han gjorde, var å utnevne meg til op, husker jeg).
For å si det sånn).
Men hvor det har blitt av Krystad.
Det veit jeg ikke.
(Må jeg innrømme).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Martin ‘Empen’ Nielsen har 1.800 Facebook-venner, men Krystad er visst ikke en av de:
Det er nok snakk om min morfars fetter Asbjørn Ribsskog, for han bodde i mange år ute i Drøbak/Frogn (fra Aftenposten 14. april 1993):
PS 3.
Asbjørn Ribsskog var farfaren til den svenske politikeren Jenny Ribsskog (min firemenning) som kontaktet meg på Facebook, mens jeg bodde i England (fra Bjørn Ribsskog sin slektsforskning):
Det rare var, at min mor Karen Ribsskog (som hadde far fra Romerike og mor fra Danmark) også ville bo i Drøbak.
(Noe jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Dette var i 1996 deromkring.
Og min mor ville, at jeg skulle kjøre henne (som da bodde i/ved Tønsberg) på visningen.
(Det er mulig at jeg plukka henne opp, hos min lillesøster Pia ‘Heksesista’ Ribsskog (som hadde flytta etter meg til Oslo, fra min fars hjemsted Berger).
Noe sånt.
Det var ihvertfall ikke sånn, at jeg henta min mor i Tønsberg.
Husker jeg).
Men jeg visste ikke da, at det bodde noen andre Ribsskog-folk, i/ved Drøbak.
Og Ribsskog-slekten (min mors slekt) er jo egentlig fra Flatanger/Trøndelag.
Det er egentlig min fars slekt (min Filtvet-tipptippoldefar Sander Madsen sine forfedre) som er fra Drøbak/Frogn.
Jenny Ribsskog har blitt driti ut av Schibsted-eide Aftonbladet (i 2017) siden at hu var med på å bruke opp skattebetalernes penger, på tull og tøys (drinkskole og massasje, på luksushotell):
Man kan kanskje lure på, hva grunnen var til, at min morfars fetter Asbjørn Ribsskog, kun skrev den første bokstaven, i sitt fornavn, når han skrev leserbrevet i PS 2.
Og det er også sånn, at jeg har gått handel og kontor.
Så jeg vet at norsk standard er sånn, at det er mellomrom etter punktum.
Men det har ikke Aftenposten brukt.
(Når det gjelder signaturen til min morfars fetter.
Det er ikke mellomrom mellom punktumet og min morfars fetter sitt etternavn (Ribsskog)).
Så derfor er ikke det leserinnlegget noe særlig søkbart (hvis man søker på: ‘Ribsskog’).
Så dette er litt underlig, fra Aftenposten (som også er Schibsted-eiet).
(Må man vel muligens si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Når det gjelder de som liksom gikk i klinsj med min morfars fetter Asbjørn Ribsskog.
(Eller om de har gått i klinsj, med hele Ribsskog-slekten.
Siden at de ikke har hatt oversikten.
Hm).
De er vel såkalte gammel-nazister (fra krigens dager).
Og de finnes det kanskje ikke så mange igjen av.
Men noen finnes det kanskje.
Hvis en i Hitler-Jugend (eller hva det het i Norge) var ti år, da krigen sluttet (i 1945).
Så ville vedkommende vært født, i 1935.
Så vedkommende ville da vært 89 år gammel nå.
(Noe sånt).
Og det (89 år) er jo ingen rekord.
Så det er mulig at det finnes en del gammel-nazister enda.
(Selv om bladet deres (‘Folk og Land’) har blitt lagt ned.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn, at min morfars onkel Ole Konrad Ribsskog.
(Som var en av landets første Arbeiderparti-ordførere (da han ble ordfører i Trondheim).
Og han var også på Stortinget.
Hvor han blant annet var leder for kirke-komiteen.
Noe sånt).
Han var visst såkalt: ‘Høyre-sosialist’.
(For å si det sånn).
Og det er visst det samme (har jeg lest et sted) som nazist.
(Noe sånt).
Og han Ole Konrad Ribsskog ble overkjørt, av trikken, og døde, i Trondheim, under krigen.
(For trikken kjørte uten lys.
For de var redd for bombefly, fra England).
Og han var visst da på vei til sin svigersønn Bleken (faren til kunstneren Håkon Bleken) for å høre på (de ulovlige) radio-sendingene fra London.
Men hvis Ole Konrad Ribsskog var nazist, så ble vel det som en vits.
Det er mulig at Ole Konrad Ribsskog ble deprimert av dette.
(At ingen skjønte at høyre-sosialistene egentlig var nazister.
Og at han muligens måtte angi sine slektninger.
Siden at de hørte på radio fra London.
For å si det sånn).
Og så har han derfor kanskje vært litt uoppmerksom.
Og så ble han overkjørt av trikken (i Trondheim) da.
(Eller om han egentlig tok selvmord.
Eller om han ble myrdet, av noen som skjønte, at han egentlig var nazist (eller noe lignende).
Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette (fra Nordlandsposten 27. januar 1941):
Det stedet hvor min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) ble drept av trikken (under krigen) ligger visst like ved Nidarosdomen:
PS 20.
Jødisk Museum (på kartet overfor) var visst egentlig den første jernbanestasjonen i Trondheim.
Og så ble det synagoge.
Og det var synagoge der, fram til april 1941.
Så hvis min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) var høyre-sosialist/nazist.
Så hata han kanskje jøder.
Og så har han glant på synagogen (over skulderen) når han gikk over fotgjenger-feltet (for å se om jødene dreiv med noe faenskap).
Og så kom trikken, da.
(Noe sånt).
Og trikken hadde visst ikke lys.
Og min morfars onkel hadde visst dårlig hørsel.
Så det er mulig, at min morfars onkel, hverken så eller hørte trikken.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Det var visst sånn.
(Kan det virke som).
At både Bleken-familien og min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) bodde i/ved bydelen Øya (en halvøy) i Trondheim.
Så de bodde visst, på den andre sida av elva, fra Nidarosdomen.
Så hva min morfars onkel gjorde borte ved Nidarosdomen.
(Hvor han ble overkjørt av trikken).
Det kan man kanskje lure på.
(Hvis ikke det var sånn, at han flytta en del rundt, i Trondheim.
Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) hadde også uflaks i 2003, da hans portrett-maleri (malt av Einar Bothner) ble delvis ødelagt (fra Adresseavisen 6. juni 2003):
Stamnes skriver at Bjarne Ribsskog (oldefaren til Sophie Ribsskog Johansson (og Gorm Ribsskog Johansson) som kontakter meg nå og da, på Facebook osv.) var en raring, som ikke trivdes i vanlige folks selskap:
(Samme link som overfor)
PS 26.
Min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) bodde visst i Sverres gate (i 1941).
Og så har han gått over veien, for å slippe å glane inn vinduene i synagogen (på hjørnet) eller noe.
(Han ville heller gå på det fortauet, som var nærmest Nidarosdomen (på vei til Elgsæter bru).
Kan det virke som).
Hvis ikke nazistene hadde en sperring (eller noe lignende) utafor synagogen.
Sånn at man ikke kunne gå på det fortauet.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Håkon Bleken (den kjente kunstneren) og søskene, besøkte visst min morfars onkel (Ole Konrad Ribsskog) hver dag (og de har da muligens tulla litt med synagogen, som lå på halvveien):
Sophie Ribsskog Johansson (datteren til min avdøde firemenning Kari Ribsskog) innrømte å være i slekt, med den merkelige/folkeskye Bjarne Ribsskog, i 2012:
Her kan man se at fetteren til Christell (Per Espen Stoknes) ikke kom med på valglista (for valget i 2021) selv om han var på Stortinget osv., i perioden før:
Når det gjelder han Rasmus Hansson (som er på andreplass, på lista overfor).
Så var det sånn, at hans farfar (juristen Michael Hansson) var kollega/kamerat (i domstolene for utlendinger i Egypt) med min danske tippoldefar Anders Gjedde Nyholm sin storebror Didrik Nyholm (som jeg fikk memoarene etter, fra min danskfødte mormor, skoleåret 1988/89 (var det vel) før disse memoarene forsvant igjen, fra min farmors hus, på Sand, i Svelvik).
At jeg syntes at jeg så gjenferdet liksom, til Lars Andreas Larssen (som var kjent som motstander av TV-programmet Åpen Post) utafor Extra Bekkestua (på begynnelsen av pandemien, var det vel).
