Stikkord: Strømm Trevare

  • Mer fra Norge

    I dag, så hadde jeg først, litt problemer, med husvert-firmaet, (som jeg har skrevet om, i en e-post, til Leieboerforeningen, som jeg postet, på bloggen, tidligere i dag).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Etter dette, så dro jeg, til Nasjonalbiblioteket.

    Og jeg var vel der, i 16-17-tida.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    På Nasjonalbiblioteket, så fylte jeg ut, et skjema, for å lese, i Østlands-Posten, fra 1975, (på mikrofilm).

    (For jeg ser blant annet etter, et intervju, med min mor, i den Larviks-avisen).

    Og da, så må man levere, dette skjemaet, til noen folk, som sitter, ved noen skrivebord.

    Jeg spurte to damer, om hvem som ville ha skjemaet.

    Og kun hu ene ville ha det, (virka det som).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Da hu dama, (som ville gjøre denne jobben), kom opp, fra et slags mikrofilm-lager.

    Så fikk jeg boksen, med Østlands-Posten-mikrofilmer, fra 1975.

    (Denne boksen, har jeg bestilt flere ganger tidligere, (siden at jeg leter, etter det nevnte intervjuet).

    Og jeg har kommet til november cirka, i den avis-årgangen).

    Men i dag, så manglet det, en mikrofilm, i boksen.

    Og da sa hu bibliotek-dama, at hu skulle lete litt her og der, for å se, om hun fant den mikrofilmen.

    (Noe sånt).

    Og så lå visst den rullen, i mikrofilm-rommet, (og ikke på lageret).

    Men da var det noe tull, mistenker jeg.

    Så jeg sa til disse to damene, (rett før jeg gikk hjem), at det var bra, at Larviks-aviser, var så populære.

    For det går ikke ann, å bestille, kun en mikrofilm, (fra lageret).

    (Sånn som jeg har forstått det).

    Man må bestille, en hel årgang, da.

    Så her tullet de, hvis de mente, at noen hadde lånt, en mikrofilm, (når det gjelder Østlands-Posten, fra 1975), mener jeg.

    Og hvor sannsynlig er det, at to folk, ønsker å lese, den samme Østlands-Posten årgangen, (fra 70-tallet), i Oslo, (på den samme dagen), liksom.

    Net, dette virka rart, syntes jeg.

    Jeg lurte på, (mens jeg satt der, og leste, på mikrofilme), om det var, fordi at jeg var kvart dansk, at de tulla.

    For jeg fikk først bare, 75% av mikrofilmene, liksom.

    Og det kan kanskje ha vært, fordi at jeg bare er, 75% norsk, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Etter at jeg var, på Nasjonalbiblioteket.

    (Hvor jeg fant ut, at Cort Adeler, (som var i slekt, med min danskfødte mormor, siden at hu arvet sin tante Magna Adeler f. Nyholm, som var gift, med Holger baron Adeler, som var direkte etterkommer, etter Cort Adeler), hadde vært forpakter, av Fritzøe sag, (i Larvik), i gamle dager, (noe som var nytt, for meg)).

    Så dro jeg, for å handle mat, på St. Hanshaugen.

    Rimi-butikken, på St. Hanshaugen, ble Prix, denne uka.

    Og Prix har tilbud, på Pepsi blant annet, denne uka, (og neste vel).

    Så jeg hadde ikke så mye, på handlelappen, når det gjaldt, hva jeg skulle handle, på Rema.

    Så istedet for å ta en handlevogn der, (som jeg vanligvis bruker), så tok jeg istedet, en handlekurv.

    Men denne Rema-butikken, (som også var Rimi forresten, i 2004, da jeg flytta, fra St. Hanshaugen), de hadde ikke, noen ‘vanlige’ handlekurver.

    De hadde bare, sånne ‘hjul-kurver’, da.

    Og de, er jeg ikke helt sikker på, hva jeg mener om, (må jeg si).

    For når det finnes vanlige handlevogner, handlevogner for unger, handlekurver og ‘hjul-kurver’.

    Da blir det vel litt slitsommere, å handle, (i butikken), skulle man vel tro.

    For da er det liksom, ikke bare ‘handlevogn-kunder’ og ‘handlekurv-kunder’, å ‘se opp for’, i butikken.

    Men det blir liksom, litt mer, som en ‘jungel’, (med ‘hjulkurv-folk’, som ‘plutselig’ dukker opp, rundt hjørnet liksom, før man vet ordet av det).

    Det lurer jeg litt på, ihvertfall, (om det da ikke, har lett for å bli, mer kaos, i butikken, når det finnes ‘kjempemange’ forskjellige handlevogner/kurver.

    Hm.).

    Så jeg har fortsatt ‘juryen litt ute’, når det gjelder, disse ‘hjul-kurvene’, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    På Prix, så var det åpningstilbud, på _fire_ store flasker Pepsi, (til 49 kroner, pluss pant).

    (De andre Prix-butikkene, har tilbud, på _to_ store flasker Pepsi, (til 39 kroner, pluss pant, var det vel)).

    Og jeg tok derfor, en handlevogn.

    Og den Prix-butikken, var ganske trang, syntes jeg.

    Og de hadde vel bare fire handlevogner, i butikken.

    Hvordan var dette, da Magne Winnem jobba, som assisterende butikksjef der, på begynnelsen av 90-tallet, prøvde jeg, å huske.

    Da var det vel mange fler handlevogner, (mener jeg å huske).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    De ansatte, i denne Prix-butikken, var for det meste negere og ‘pakkiser’, viste det seg.

    Og denne Prix-butikken, (som åpnet, i går vel), hadde ikke, den billige Coop-pizzaen, som jeg har pleid å kjøpe, på Prix Oslo S. og Prix VG-huset.

    Men jeg turte ikke, å klage, til afrikanerne og pakistanerne, om dette, (husker jeg).

    For da får man vel, hele slekta dems, etter seg.

    (Mener jeg å huske, at Dag Furuheim, fortalte meg, noe lignende av, (en gang, som han jobba, for min far, på Strømm Trevare), på 80-tallet.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Da Magne Winnem, jobba i denne butikken, (Rimi Waldemar Thranes gate 5), på begynnelsen av 90-tallet.

    Så var det vel sånn, at det omtrent bare jobba hvite der, (mener jeg å huske).

    Og nå, så var det vel ikke, en eneste hvit ansatt der, (tror jeg).

    (Bortsett fra ei kassadame, (var det vel), forresten).

    Så det kan virke som, at østkanten i Oslo, beveger seg vestover.

    (Noe sånt).

    Så om dette, at jeg blir tulla med, av noe gateteater.

    Det er kanskje noe ‘pakkis-greier’.

    For da jeg kom hjem, fra Oslo.

    Så var det en politibil, som snudde, og kjørte inn, mot parkeringsplassen, utafor der jeg bor.

    Så det kan virke som, at også politibilene, er med, på dette gateteater/’gangland Steinrøysa’-greiene.

    Som det virker som, at foregår, hver gang, jeg går ut døra.

    Jeg begynte å blogge, i 2007.

    Og etter at min første norske blogg, ble slettet, (var det vel), så fikk jeg meg, en Trykker-blogg.

    Og han som drev, med de bloggene, han hadde også nettstedet Xiandos Information.

    Og der, så stod det, om Street-theater/Gang-stalking, (husker jeg).

    Og det virker som, at dette er noe, som det foregår mye av, i Oslo, nå for tida, (må jeg si).

    Men jeg er oppvokst, på 70-tallet.

    Og på den tida, så var alle, redde for Sovjetunionen.

    Og det var det, liksom.

    Så dette ‘bokstavgjeng-greiene’, det er ikke min ting, må jeg si.

    Dette må være den ‘yngre garde’, sin ting, (må man vel si).

    Så dette skjønner ikke jeg, så mye av, (må jeg si).

    Min generasjon, er kanskje mer innstilt på, å stå opp, mot kommunisme, osv.

    Men dette som foregår, i Oslo, nå for tida.

    Det blir som noe rart, for meg, må jeg si.

    (Med alle disse kunstige ‘gate-teater’-episodene, må man vel kalle det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    xiandos første side

    http://en.xiandos.info/Gang-stalking

    PS 9.

    Enda mer om dette:

    mer fra xiandos

    http://en.xiandos.info/Surveillance,_Psychotronics_and_%28Gang-%29Stalking_Operations

  • På den tida, som jeg gikk, på datalinja og NHI, så var det ganske dyrt, med PC. Så det var egentlig aldri aktuelt, for meg, å ha PC, på den tida, (for det hadde jeg ikke råd til, rett og slett, må jeg innrømme)

    pc

    PS.

    Kontorland, (sin avdeling i Drammen), var forresten også, det firmaet, som jeg jobbet for, i arbeidsuka, det første året, på handel og kontor, (på Sande videregående).

    (En jobb, som min far, (som var Kontorland-kunde, når han handlet kontormaskiner, til Norske Vannsenger, var det vel antagelig), skaffet meg, (mener jeg å huske).

    Etter at jeg, vel antagelig, først hadde spurt min far, om jeg kunne få jobbe, på Strømm Trevare eller Norske Vannsenger, i arbeidsuka.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Da jeg var på besøk, hos bestemor Ågot, på Roksvold, rundt midten av 70-tallet, så var det to handelssteder, på Sand, og det var butikken til Oddmund Larsen og kiosken til a Liv. Men et par år etter, at jeg flytta tilbake til Svelvik, (i 1979), så ble kiosken til a Liv bytta ut, med denne murkollossen

    sandbu tepper annonse

    PS.

    De første årene, så var Sandbu Tepper, bare i underkant av, halve størrelsen, av det bygget, som man ser, på tegningen ovenfor.

    Men Sandbu Tepper bygde ut, rundt midten av 80-tallet, (må det vel ha vært).

    Og rundt midten av 80-tallet, så dukket også Jensen Møbler opp, på Sand.

    Og de bygget en stor murkolloss, i området bak Sandbu Tepper.

    (Hvor min farfar, Øivind Olsen, tidligere hadde hatt en sag, og noen tre-bygg, i forbindelse med denne saga.

    Et området som min farmor kalte: ‘Saga’).

    Og etterhvert, (på 90-tallet vel), så takket Sandbu Tepper for seg, og Jensen Møbler utvidet, flere ganger, vel.

    Blant annet, så kjøpte Jensen Møbler opp Sandbu Tepper, og bygde disse to murkollossene sammen.

    Så det bygget, som man ser, på tegningen ovenfor, er nå en del, av Jensen Møbler-bygget, (som har blitt utvidet, mange ganger).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og det var også sånn, at det Sandbu Tepper-bygget, på tegningen ovenfor.

    Det lå cirka midt i mellom, huset til farmora mi, og systua til Margit og Anne.

    Og den systua, var liksom også vår, (vil jeg si).

    For på den tida, (nemlig i 1979), som jeg flytta tilbake igjen, til Svelvik.

    Så var det ikke noen, som bodde eller arbeidet, mellom Roksvold og Snippen-veien.

    Så alt fra og med Roksvold til Snippen-veien, var vårt, må jeg si.

    For kiosken til a Liv, den var gått konkurs, (eller noe i den duren), så den bare stod der tom, i flere år, (må jeg si).

    Så det var bare Strømm Trevare og ‘Ågot-huset’ der, på siste halvdel, av 70-tallet.

    Og det var i et område som gikk, fra og med Roksvold til Snippen-veien.

    Og i bak-kant, så var dette området, til og med Saga/Kjelleråsveien.

    (Så det inkluderte også Jordet til Lersbryggen.

    Og en skog som lå mellom Saga og Snippen-veien, (for i den skogen, så pleide jeg å jage/skremme Geir Arne ‘Geri’ Jørgensen, (hvis jeg så han, når jeg var, på helge/ferie-besøk, i Svelvik, på midten/slutten av 70-tallet), må jeg nesten si.)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    kart over sand 4

    PS 4.

    Det skraverte røde området, det er jordet, til Gøril, (fra CC Storkjøp), og dem.

    Her oppmuntret bestemor Ågot meg, til å stå på ski, vinteren 1979/80, (var det vel), husker jeg.

    Det skraverte blå området, er skogen bak verkstedet.

    Her pleide min far å gå gjennom, når han dro med søstera mi Pia og meg, ned til båten/stranda, (rundt midten av 70-tallet).

    Og noen, (muligens Erik Thorhaldsson, min fars arbeider), bygget en slags hytte, (uten tak vel), her, (med madrass i), rundt midten av 80-tallet.

    En hytte, som Geir Arne ‘Geri’ Jørgensen, mobba meg for, å ha bygget, (på Svelvik ungdomsskole, hvor vi gikk, i samme klasse, fra høsten 1983 til våren 1986), mener jeg å huske.

    Den gule skraverte området, er veien opp til Birkebeinerhytta.

    Faren min fikk min søster Pia og meg, til å leke her, en gang, rundt midten av 70-tallet, da vi var på helge/ferie-besøk, i Svelvik, (den dagen, som vil skulle tibake igjen, til vår mor, i Larvik, vel).

    Og faren min prøvde også, å kjøre opp den veien, med sin yngre bror Runar sin Mercedes Geländewagen, vinteren 1979/80, (må det vel ha vært).

    Det skraverte svarte området, var der, hvor min far klatret opp på loftet, (han hadde muligens med seg, en stige), og fant noen gamle Donald-blader, (fra 60-tallet), som hans yngre bror Håkon delte, mellom hans datter Lene og meg.

    Det var vel høsten 1979, at min far gjorde det, (hvis jeg husker riktig).

    (Noe sånt).

    Og det oransje krysset, er cirka der, hvor Margit og Anne, (min farmors søstre, (fra Rollag)), hadde/har hytte.

    Det skraverte hvite området, er det Sandbu Tepper-bygget, som man kan se, på tegningen øverst, i denne bloggposten, (man kan se at det har blitt bygget, i to etapper, som forklart, i det første PS-et).

    Det lilla krysset, var cirka der, som jeg fant, en lilla/fiolett damesykkel, rundt midten av 80-tallet, (etter at bestemor Ågot, hadde oppmuntret meg, til å gå bort, til ved Saga/Jensen, mener jeg å huske).

    Grønt kryss: Cirka her fant faren min, Pia og jeg, markjordbær, en gang, rundt midten av 70-tallet, (når vi skulle, til båten/stranda, for faren min pleide å gå den ‘vanlige’ veien ned dit, og gjennom skogen, på tilbakeveien, mener jeg å huske).

    Brunt kryss: Her fant bestemor Ågot, Pia og jeg, en marihøne, rundt midten av 70-tallet, (en gang, som Pia og jeg, var på helge/ferie-besøk, i Svelvik).

    Bestemor Ågot, tok også med Pia og meg, for å hilse på kuene, på den andre siden, av riksveien.

    Og faren vår, oppmuntret vel Pia og meg, til å leke i ‘Geri-skogen’, mener jeg å huske.

    Og vi ble også oppmuntret, (av onkel Håkon og bestemor Ågot vel), til å fange humler, (med mere), på Jordet til Lersbryggen, (rundt midten av 70-tallet).

    Så hele dette området, (hvor Jensen Møbler nå opptar det meste av plassen), var liksom lekeplassen min, på 70/80-tallet, da.

    (For å si det sånn).

    Og jeg skøyt også med luftpistol/luftgevær, på dette området, (og i hyttefeltene og skogene rundt).

    Og faren min, smelte av et slags snuble-bluss, (som han hadde, fra førstegangstjenesten eller en rep-øvelse vel), på Jordet til Lersbryggen, en gang, på begynnelsen av 80-tallet.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Sånn så dette området ut, (når det gjelder utbygginger osv.), da jeg flyttet tilbake til Svelvik, i 1979:

    før utbygging

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2013/06/mer-fra-facebook_8010.html

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    mer fra geri skog

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2013/04/her-ser-vi-at-kiosken-til-liv-visst-het.html

    PS 7.

    Enda mer om dette:

    enda et kart fra sand

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2013/04/na-kom-jeg-over-et-gammelt-bilde-fra.html

    PS 8.

    Her har jeg tatt med om, omtrent hvor faren min hadde båt, (cyan kryss), på 70-tallet, (de rosa kryssene, er cirka hvor det var sandflyndrer, noe min lillesøster Pia ikke likte, for vi måtte vasse ut, til båten, og da svømte sandflyndrene, inn under føttene våre, (mens vi vassa), noe som kilte rimelig mye da, for å si det sånn):

    båt på 70 tallet

  • Min Bok 8 – Kapittel 35: Og enda mer fra Løvås

    Det var også sånn.

    At onkel Martin og jeg, en gang, (under en av våre ‘øl-drikking-seanser’, var det vel, antagelig), på Løvås.

    Prata om, den gangen, som onkel Martin, hadde vært på besøk, hos mora mi, stefaren min, lillesøstera mi og meg, i Storgata 30, på Østre Halsen.

    (Hvor vi bodde, fra våren 1974 til sommeren 1975).

    Jeg kommenterte om det, at onkel Martin, da hadde drukket sjokolademelk.

    Og at Pia og jeg, måtte nøye oss, med vanlig melk.

    Selv om onkel Martin, (som fylte 50 år, våren 2005, og derfor er født, våren 1955), må ha vært 18-20 år gammel, da han besøkte oss, (i Storgata), på Østre Halsen.

    (Mens jeg var 3-4 år gammel, da.

    Og Pia var 2-3 år gammel, da).

    Så onkel Martin, var kanskje litt bortskjemt da, (som ung mann), må man vel kanskje si.

    (Noe sånt).

    Og mora vår, (som var i spisestue-delen, av huset, da onkel Martin drakk sjokolademelk, (på kjøkkenet, var det vel), sånn som jeg husker det.

    Hu spurte ikke, Pia og meg, om vi ville ha sjokolademelk, da.

    (Selv om jeg husker, at jeg syntes, at det så rimelig godt ut, med sjokolademelk, (i forhold til vanlig melk da), for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til, at Martin og jeg, begynte å snakke, om sjokolademelk, (på Løvås).

    Det var det, at onkel Martin nevnte, at han, (i sin tid), hadde jobba, for min far, (og også min farfar, (Øivind Olsen), må han vel da, ha jobbet for), på Strømm Trevare, (på Sand), i Svelvik.

    Og det visste ikke jeg, fra før.

    Men jeg visste det, at Martin, var så glad, i sjokolademelk, (i sine ‘yngre’ dager).

    (Dette visste jeg jo, fra det besøket, (til onkel Martin), hos min mor, stefar, lillesøster og meg, (i Storgata), på Østre Halsen.

    Som jeg har skrevet om, tidligere i dette kapittelet).

    Så jeg kom da på, noe som hendte, på den tida, som jeg flytta, til min far, (på Berger/Sand), i 1979.

    Og det var det, at bestemor Ågot, fortalte meg det, at det stod en boks, med Nesquick jordbærmelk-pulver, (et stykke bak), i et av de øverste kjøkkenskapene, (i ‘Ågot-huset’), på Roksvold.

    (Noe sånt).

    Og da spurte jeg onkel Martin, om dette egentlig, var hans boks, med jordbærmelk-pulver.

    Og det var det, sa onkel Martin.

    Den boksen, hadde visst mora mi, kjøpt med til onkel Martin, i England, (hvor hu, på den tida, (på slutten av 60-tallet), hadde jobba, som au-pair).

    (Noe sånt).

    Så både min mor og onkel Martin, har visst bodd, i noen måneder/år, i ‘Ågot-huset’, på Sand, (på slutten av 60-tallet), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er mulig, at onkel Martin skrønte, om den jorbærmelk-pulver-boksen.

    Men jeg husker det, at jeg kikka litt, i hyllene, i butikken, på Sand, (som på den her tida, (nemlig slutten av 70-tallet), ble drevet, av Oddmund Larsen.

    Og jeg klarte ikke, å se noe jordbærmelk-pulver der.

    (Selv om de hadde, både Nesquick og Oboy sjokolademelk-pulver der, husker jeg).

    Så det er mulig, at det jordbærmelk-pulveret, til bestemor Ågot, var kjøpt, i utlandet, (for alt hva jeg vet).

    Men at den jordbærmelk-pulver-boksen, (som var åpna, mener jeg å huske), skulle ha stått, i skapene, til bestemor Ågot, i ti år, da?

    (Fra mora mi, var au pair, i England, på slutten, av 60-tallet.

    Og til jeg flytta, (fra min mor i Larvik), til min far, på Bergeråsen, på slutten, av 70-tallet).

    Det høres litt rart ut, (det og), må jeg si.

    For da hadde jeg vel kanskje, blitt litt dårlig, av å drikke, den jordbær-melka.

    (Skulle man vel tro).

    Men det ble jeg ikke.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så jeg får ta et lite forbehold her, i tilfelle, at onkel Martin, har skrøna.

    For hvis det hadde vært sånn, at onkel Martin, hadde jobba, en del, for min far og dem, (på Strømm Trevare, på Sand).

    Så ville vel, min far og dem, ha fortalt meg, om det, (ihvertfall etter at jeg flytta dit, i 1979), skulle man vel tro.

    (Noe sånt).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Mer om Strømm Trevare

    strømm trevare

    PS.

    Her er mer om dette:

    enda mer strømm trevare

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    img091