http://www.facebook.com/group.php?gid=2348696867
PS.
Jeg skrev enda mer på den Facebook-gruppen, (mens jeg holdt på):
http://www.facebook.com/group.php?gid=2348696867
PS.
Jeg skrev enda mer på den Facebook-gruppen, (mens jeg holdt på):
PS.
Jeg har også laget en Facebook-gruppe for Strømm, (mens jeg dreiv og leste om det her, i Aftenpostens arkiv, og skrev på bloggen om dette, osv):
http://www.facebook.com/#!/group.php?gid=157850854228364
PS 2.
Egentlig er nok da Strømm og Hurum et distrikt.
(Siden de pleide å være i samme kirkesogn.
Og siden nok Strømm, må være et navn, som er gitt av noen fra Hurumlandet, (mener jeg å ha lest, eller ville jeg ihvertfall ha trodd).
Nok sentrert rundt den morenen, ved Svelvik da, siden det er der Svelvikstrømmen er, som har gitt navn, til Strømm.
Her er mer om dette:
PS 3.
Og dette passer vel også med ‘Noah-teorien’, som jeg har skrevet litt om, på bloggen.
Nemlig at Noah kom til Enebakk, (og at Dørumsgaard, som min oldemor het, (Helga Dørumsgaard), muligens stammer fra dem).
Og at disse da spredde seg utover, i flere retninger sikkert, fra Enebakk.
Nordmennene da, eller hva man skal kalle dem?
Hvem vet.
Vaner eller æser, eller hva det blir.
Noe sånt?
I motsetning til finner kanskje?
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Så ‘langskallene’, de kom med Arken, mistenker jeg.
På slutten av istiden, antagelig, når alt smeltevannet oversvømte Bosporus-stredet, osv.
Må det vel bli.
Mens ‘kortskallene’, de overlevde nok, oppe i fjellene.
Der hvor det er daler nå.
Sånn som oppe i Geilo osv.
Ved å klatre opp, helt øverst på fjellryggene da kanskje.
Så slapp de kanskje unna alt smeltevannet.
Kan det ha vært noe sånt, som har foregått.
Hm.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS.
Men den sammenslåtte kommunen, den ble hetende Svelvik, og ikke Strømm.
Som jeg har skrevet om, på johncons-blogg, tidligere.
Det stod i Aftenpostens arkiv, at ca. 30 kommunestyre-representanter, stemte for navnet Svelvik.
Mens kun 11 stemte for Strømm, var det vel.
Noe sånt.
Men det, tenker jeg nå.
Det kan ha vært muligens, fordi man syntes synd på Svelvik, som ikke hadde lyst, til å slutte å være by.
Og derfor lot ‘felleskommunen’, som Aftenposten kalte den, bli kalt ‘Svelvik’ da, og ikke ‘Strømm’.
Noe sånt?
Uansett hva grunnen var, så er jo det kommunenavnet en konstruksjon, uansett.
Svelvik er jo bare navnet på kommunen.
Men den kommunen, er jo en sammenslått kommune.
F.eks. så heter det vel ikke Larvik, i Brunlanes nå, selv om Brunlanes ligger i Larvik kommune.
Larvik er forsatt en by.
Og Brunlanes er fortsatt Brunlanes, vil jeg si.
Det samme kan man si helt nord i Vestfold og.
Svelvik er fortsatt en by, (ihvertfall nå igjen, de siste årene).
Og Strømm er fortsatt Strømm, må man vel si.
(Selv om mange kanskje har slutta å bruke det navnet).
Men men.
Så forvirringen, den skyldes nok mye det, at Svelvik, det er både navnet på en by, og på en konstruert (felles-/sammenslått) kommune.
Man kan jo ikke slutte å kalle Nevlunghavn for Nevlunghavn, selv om det ligger i Larvik kommune nå, mener jeg.
Nei, det blir feil, mener jeg.
Derfor blir det også feil, mener jeg, å slutte å kalle Strømm for Strømm, vil jeg si.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Svelvik ville altså ikke bli ‘landkommune’, vel altså en vanlig kommune da.
Svelvik-folk ville ikke være bekjente av, av å ha på seg, at de bor på landet.
Men nå for tiden, så får jo nesten hver eneste husklynge rundt omkring, lov til å kalle seg by, har jeg inntrykk av.
Mens i ‘gamle dager’, så var det kanskje mer status da, å bli kalt by.
Mens folk kanskje ikke bryr seg så mye om det lengre.
Har jeg inntrykk av, ihvertfall.
Forøvrig, så har jeg lest på nettet, at Svelvik har fått tilbake by-statusen sin igjen, for noen få år tilbake.
Så det Berger og Nesbygda kunne eventuelt ha gjort.
Nå som det snakkes om å legge ned skolene der.
Det er at de kunne eventuelt ha gjenopprettet gamle Strømm kommune.
Og kjøpt og solgt tjenester til Svelvik kommune da.
Hvis det fortsatt blir krevet det, at man skal legge ned skolene på Berger og på Nesbygda, mener jeg.
Men nå har det vært mye tull, på Berger skole, vil jeg si, da jeg gikk der.
Faren min, Arne Mogan Olsen, han lot meg jo bo alene, fra jeg var ni år.
Og jeg kom ofte for seint på skolen, og var ofte hjemme, og skrev ‘rare’ unnskyldninger da, i meldingsboka.
Men faren min hadde jugi, til Allum, og sagt at han var ofte på forretningsreiser, (skjønte jeg på Allum, ihvertfall).
Men det var han egentlig ikke noe særlig ofte.
Men problemet var egentlig det, at han bodde nede hos Haldis.
Men som barn, så er man jo ofte lojal, mot foreldrene sine.
For faren min skremte meg, med at barnevernet var fæle, osv.
Men Allum, og Berger skole, de tok ikke de signalene jeg ga, på at noe var galt.
Så det hadde kanskje vært like greit, å stengt den skolen.
Når man ser hvordan lærerne er der, mener jeg.
For rektor Borgen, dreiv jo også og tulla, og gikk inn i jentegarderoben der, husker jeg at min fars stedatter, Christell Humblen, fortalte meg, da hun gikk i 6. klasse, på Berger skole.
Så det hadde kanskje vært like greit å stenge den skolen?
Når lærere og rektorer tuller så mye der, mener jeg.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg skrev mer om dette, fra PS-et ovenfor, også på Berger skole sin Facebook-side:
PS.
Men Jensen Møbler, de flytta til Sand, på midten av 80-tallet, var det vel.
Og de har bygget ut mer og mer.
Så nå, så har de bygget på et jorde, hvor jeg pleide å leike som barn.
Et jorde, som eies av en som heter Lersbryggen.
Men min farfar fikk lov å bygge på tomta til Lersbryggen.
Så jeg mener at den tomta nå må tilfalle den som eier det gamle huset til Ågot og Øivind.
(Som jeg mener at jeg har hevd på.
For jeg disponerte noen skuffer, i reolen der.
Og da har jeg bruksretten, mener jeg.
Og siden en Lersbryggen eier tomta, så burde eiendomsretten følge bruksretten, mener jeg.
Og tomta burde jeg også få, for den har vært bygget på, av min farfars familie, siden 60-tallet.
Så den burde gå til meg, siden jeg har hevd på huset, og siden sedvane-retten, sier at hvis noen har brukt noe lenge, så har de rett til å fortsette å bruke det.
Så da er det bare tull at Lersbryggen skal eie den tomta, mener jeg.
Men men).
Men der har altså Jensen Møbler bygget.
Man kan se her, at tidligere veier, som pleide å markere grensa, mellom tomta til Jensen Møbler og de andre tomtene.
De veiene, de har Jensen Møbler bygget oppå.
Så det her er maktmisbrukt og det som er.
Her burde Jensen Møbler rive, og flytte til et sted, (f.eks. på Grunnane), hvor det er mer egnet, til å ha så store fabrikker.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Sånn her så fabrikken til Jensen Møbler ut, i gamle dager, (det var en fabrikk, som var like ved der Svelvik Kroa er/var, nord i det som nå er Svelvik by, og som tidligere var Svelvik ladested):
http://www.jensen.no/viewpage.asp?node=1&ID=7&edition=eu
PS 4.
Så det som har skjedd på Sand der, er litt rart, mener jeg.
For farfaren min bygde der på 60-tallet.
Og han bygde også bolighus, på eiendommen, (som Lersbryggen eide).
(Jeg vet ikke helt hvorfor, at farfaren min bygde på tomta, til en som het Lersbryggen.
Det var vel ganske så rart vel.
Jeg har prøvd å kontakte en Lersbryggen, i Svelvik vel, på Facebook.
Men han har ikke svart.
Men men.
Så vi får se hva som skjer).
Og det er også et stort hyttefelt, like ved den fabrikken til Jensen Møbler, der hvor den er nå, på Sand.
Et hyttefelt, som heter Krok.
Så den fabrikken til Jensen Møbler, den skjemmer jo fælt da.
Det var kanskje derfor at farmora mi maste om at jeg måtte flytte tilbake til Sand, da jeg bodde i Oslo.
For alarmen til Jensen Møbler, den gikk ofte.
Og farmora mi var nærmeste nabo da.
Og Jensen Møbler, de bygde ut og bygde ut.
Og den typen betong/mur-fabrikk, i dinosaur-klassen, den ser jo helt jævlig ut og.
Så på 70-tallet, så så det nesten idyllisk ut, der hvor farfaren min hadde fabrikk.
Det jordet var fint å se på.
Det ble ikke brukt som jorde, men det var nesten som en eng, må man vel si, med planter, gresshopper og bier og sommerfugler osv.
Og på andre sida av Kjelleråsveien, så var det en skog, som også var artig å leke i.
Så det området har blitt mer og mer ødelagt, siden 70-tallet, vil jeg si.
Dem burde heller ha bygget på Grunnane, mener jeg.
Jeg så det i Aftenpostens arkiv, at Standard Oil, hadde tenkt å bygge oljerafeneri, på Grunnane, på 50-tallet, var det vel.
Så der kunne dem vel bare ha mudra opp litt og sånn, så hadde det vært kjempestor plass.
Jeg har sett noen svaner, noen få ganger, i fjorden, ved Grunnane, men det er nærmere Berger igjen, mener jeg.
Grunnane er langt, og den veien brukes som ‘fartsetappe’, av ungdommene på Berger.
På Grunnane, så tester dem hvor høy fart dem klarer å få bilen opp i.
For det er ei lang slette, på ihvertfall et par kilometer da.
Så sånn var det.
Søstra mi, hu satt på med en Svelvik-gutt, som stjal en bil, da hu var 15-16.
Søstra mi, og ei jente som var kjent for å være ‘Bergers største hore’, (mener jeg det var, at Sten Rune i klassen sa en gang, på lokalet Fremad, hvor Christell hadde dratt meg, men jeg fikk sitte på med noen Berger-folk, som jeg hadde gått i klasse med tidligere, hjem da. Men men), som ble kalt Tina ‘Turbo’.
Og de kjørte inn i en lyktestolpe, på Grunnane.
Og da gikk strømmen i hele kommunen, i en del timer.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg skal se om jeg klarer mer om det, med at Standard Oil, vurderte å ha oljeraffineri, på Grunnane.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
PS 5.
Her er mer om at det går ann å demme opp, på Grunnane:
PS 6.
Man kan se, at Aftenposten, de kaller stedet Grunnane ligger på, for Strømm, på 50-tallet.
Og hele den vestre sida, av Drammensfjorden, den heter Strømm.
(Muligens med unntak av byen Svelvik, som tidligere var ladestedet Svelvik.
Det er mulig at Svelvik bare er Svelvik.
Men jeg tror egentlig det blir Svelvik i Strømm.
Men men).
Så Sand, hvor Strømm Trevare, fabrikken til min farfar lå.
Der heter det Sand, i Strømm, i Svelvik kommune.
For Strømm kommune og Svelvik kommune, de ble slått sammen, og der heter det nå Svelvik kommune.
Selv om også en del stemte for at den sammenslåtte kommunen, skulle hete Strømm kommune.
Men hva kommunen heter, det betyr jo ikke noe, for hva stedene heter.
Kommunenavnet, det er bare et konstruert navn, vil jeg si.
Men stedene har jo fortsatt sine virkelige navn.
Kommunene de blir jo slått sammen i hytt og pine, så hva kommunene heter, det er ikke det som bestemmer hva stedene heter, mener jeg.
Men men.
Stedsnavn og kommunenavn, behøver nødvendigvis ikke å være det samme, mener jeg.
Men men.
F.eks. så heter det Holmsbu, på Hurumlandet, i Hurum kommune.
Og på samme måte, så heter det Sand, i Strømm, i Svelvik kommune.
Jeg vet ikke om det gikk ann å forstå.
Jeg skal se om jeg finner mer om kommunesammenslåinga, ihvertfall, i Aftenpostens arkiv.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
PS 7.
Her kan man se det, at det var delte meninger, om nåværende Svelvik kommune, skulle hete Svelvik kommune, eller Strømm kommune, ved sammenslåingen av de to kommunene, (Svelvik kommune og Strømm kommune), i 1963:
PS.
Her er link til TV-programmet:
http://www.facebook.com/video/video.php?v=1362355412556&ref=mf
PS 2.
Og her er link til Facebook-siden ‘Berger Museum’:
PS 3.
Men jeg vokste altså opp på Bergeråsen, som er nabostedet, må man vel si, til Berger.
(Selv om jeg spilte fotballkamper, rett nedenfor disse arbeiderboligene, på hjemmebanen til Berger IL).
Og farfaren min flytta til Sand, og starta opp med industri selv, Strømm Trevareindustri.
Og Sand er nabostedet til Bergeråsen igjen da.
Og så er det Høyen.
Og så Grunnane.
Og så Svelvik.
Hvis man kjører nordover fra Berger, (langs Drammensfjorden).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Og de som er fra Berger, Bergeråsen og Sand, de går på Berger skole, som ligger mellom Berger og Bergeråsen.
Og de som er fra Høyen og Grunnane, (selv om det kanskje ikke bor så utrolig mange på Grunnane).
De går på skole i Svelvik.
Så det går et skille, akkurat der hvor bedriften til farfaren min er.
Nord for den fabrikken, så gikk folk på Svelvik skole.
Og sør for den fabrikken, så gikk folk på Berger skole.
Enda, for de jentene som bodde på Høyen, så var det vel mye nærmere til Berger skole.
Men de tok buss, til Svelvik.
Mens de som bodde på Sand, (like ved), de gikk eller sykla andre veien.
Til Berger skole.
En sjelden gang brukte dem kanskje sparkstøtting, noen av dem.
Men ikke ski så mye, på den tida jeg gikk på den skolen ihvertfall.
Det syntes vel folk at ville ha sett rart ut.
(Skia hadde vel kanskje også blitt stjælt.
Det var ikke akkurat noe sted å ha ski, på Berger skole.
Det var sykkelstativ, men det var ikke ski-stativ, for å si det sånn.
Men men).
Men sparkstøtting, det var sånn at det til nød gikk ann, uten å se rart ut, tror jeg.
Noe sånt.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Og Strømm, det er det tradisjonelle navnet, på den vestre sida av Drammensfjorden.
Så alle disse stedene, dvs. Berger, Bergeråsen, Sand, Høyen og Grunnane, de er i det gamle, tradisjonelle distriktet Strømm.
Men ikke Svelvik, for det var en egen by, et ladested for Drammen, som ble opprettet midt i Strømm da, under seilskutetida, hvis jeg har skjønt det riktig.
Og Strømm fortsetter også nord for Svelvik.
Sånn at stedene Tangen og Nesbygda, og også muligens Glassverket, hører med i det gamle tradisjonelle distriktet Strømm da.
Hvis jeg har forstått det riktig.
Så Strømm er et gammelt, tradisjonelt distrikt.
Nesten på samme måte som f.eks. distriktene Romerike og Sunnmøre, som er distrikter, som man referer til, men som ikke er fylkes- eller kommune-navn.
Noe sånt.
Min farfar, Øivind Olsen, sa ihvertfall det, på begynnelsen av 80-tallet, at det het Strømm enda, der han og farmora mi bodde, (på Sand).
(‘Det heter Strømm’, husker jeg at farfaren min sa, som en kommentar.
Nesten litt oppgitt kanskje.
Rundt 1980, må det vel ha vært.
Så sånn var det).
Som en kommentar da, når faren min eller onkelen min sa Berger, kanskje.
Så ifølge det farfaren min mente, så blir det Sand i Strømm da.
Og Berger i Strømm.
Og ikke Sand på Berger.
Altså at Sand er i Svelvik Kommune, men også i det gamle tradisjonelle distriktet Strømm.
Sand er jo egentlig ikke på Berger.
For Berger, det var området rundt Berger gård.
Og Sand, (eller Sandbu), det var området rundt Sand gård.
Hvis jeg har forstått det riktig da.
Men nå for tiden, så sier kanskje folk at Sand ligger på Berger.
Men det er kanskje fordi at Berger er mer kjent, siden det har vært stor industriaktivitet der.
Med Jebsen og Fossekleiva og Berger fabrikker, osv.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 6.
Berger Museum har også en bloggspot-blogg:
http://bergermuseum.blogspot.com/
PS 7.
Og Strømm, det hørte til Hurum prestesogn, (som et anneks-sogn, i gamle dager).
Men faren min, han er jo oppvokst på Berger, (i, eller like ved, arbeiderboligene).
Og er kanskje litt Jebsen og Tyskland-fan.
(Jebsen-familien var jo fra Tyskland).
Så han liker kanskje ikke dette norske, med Hurum og Strømm.
Så det var kanskje derfor, at Strømm Trevare gikk konkurs, når han tok over.
(At faren min lot det gå konkurs, fordi han ikke likte navnet Strømm Trevare).
Og det var kanskje derfor, at faren min ikke ville ha arven, etter sin fars ungkars-brødre, på Holmsbu, i Hurum.
Fordi at faren min er sånn Jebsen-kar, i noe illuminati, eller hva det kan være, som de Berger-folka, som faren min hang med, var i.
Faren min hang jo med ungdommer fra Berger, som Erik Thorhaldsson, som jobba for faren min.
Og faren min var jo nesten en av de ungdommene.
Erik Thorhallson er jo nå direktør i Tybring-Gjedde og sånne steder.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
PS.
Så den første vinteren jeg bodde på Berger.
Dvs. høsten 1979 og vinteren 1980.
Så satt jeg mye inne i stua, i huset til besteforeldrene mine på Sand, og løste kryssord.
Men jeg hadde også ski der, (som jeg hadde fått av stefaren min, Arne Thomassen, noen gule glassfiberski, som var litt trå, å gå på).
Så jeg pleide også å gå på ski, på jordet, som tilhørte gården på Høyen, som jeg tror at Gøril og dem bodde på.
Noe sånt.
For farmora mi sa at jeg fikk lov å gå på ski der.
Og jeg lagde meg også gevær, på snekkerverkstedet.
Som var laget av en list, med en klesklype på.
Og da skulle jeg skyte noe greier, i et spor, eller noe, på det geværet, sa onkelen min Håkon, at de hadde gjort.
(Eller om det var faren min som sa det).
Så syltestrikken, (som Ågot gikk ned i kjelleren og henta vel, fra noen Norgesglass der), den skulle også spikres på.
Men det fikk jeg ikke til å funke.
Så jeg brukte bare de geværene, til å skyte syltestrikk med.
Og da satt jeg opp en blink, på jordet, som tilhørte gården på Høyen.
(Som man kan se i den nest forrige bloggposten, ovenfor huset til farmora mi.
Og det var en papp-plate, med hull i, hvor jeg festa et A4-ark.
Så hvis jeg traff, så gikk syltestrikken gjennom A4-arket da.
(Jeg var litt inspirert av skiskyting, som jeg hadde sett på TV da.
Eirik Kvalfoss og gutta.
Eller det var kanskje Halvdan Bøgseth, på den tida.
Men men).
Så da gikk jeg en runde på jordet på Høyen da, med det geværet i hånda.
Også skøyt jeg på den blinken da.
Og traff ganske ofte vel.
Så jeg fant på ting å gjøre aleine, den første tida på Berger, for jeg kjente ikke så mange.
Og faren min hadde advart meg mot Geir Arne (Jørgensen), som var nærmeste nabo, (som bodde i en slags hytte, i veien ned mot Snippen, som man også kan se på det kartet, i den nest forrige bloggposten).
Ellers leika jeg bare med fetteren min Tommy, de første månedene på Berger.
Men han var en god del yngre enn meg.
Så det kutta jeg ganske raskt ut, å henge med han.
Men jeg var mye sammen med farmora og farfaren min da, i huset på Sand.
Og jeg pleide å bli med faren min, inn til Oslo, for å levere køyesenger.
Som dem averterte om, i Aftenposten.
Direkte fra produsent.
Så sånn var det.
(Men bunnene til køyesengene, dem kjøpte dem ferdige, tror jeg.
Det skal jeg ikke si sikkert).
Men men.
Men så en dag, våren 1980 kanskje.
Så dukka mora mi opp, fra Larvik.
Stressa og ganske aggressiv vel.
(Nesten som om hu var på noe dop som amfetamin, eller noe?)
Nesten noe sånt.
Så sa hu, at jeg ikke fikk lov å bare sitte i stua til Ågot og Øivind, å lese avisa og løse kryssord, sammen med dem.
(Som jeg syntes var fredelig, og som ga meg litt ro, etter noen masete år, da jeg bodde hos mora mi, og min daværende stefar, Arne Thomassen, på 5-6 forskjellige steder i Larvik-området, fra 1973 til 1979).
Da sa mora mi, at jeg måtte begynne å spille fotball.
Istedet for å sitte inne og lese avisa og løse kryssord, som en gammel gubbe.
Hu sa ikke ‘gammel gubbe’, men det var like før.
Og Ågot og Øivind, de ga seg, for mora mi.
Og jeg syntes vel jeg hadde det kjempefint egentlig, med å lese tegneserier og avisa, i fred og ro, hver ettermiddag, og så i butikken på Sand, med faren min, og så godteri og snacks ofte, foran TV-en om kvelden.
Det var kjempefint, syntes jeg.
Men men.
Men så måtte jeg begynne å spille fotball også, borte på Berger skole, hvor vi trente om vinteren, og så på Berger-banen, om våren og sommeren og høsten.
Men det ble vel egentlig aldri det samme igjen, i huset til besteforeldrene mine, på Sand.
Etter at mora mi dukka opp der og begynte å sjefe og styre og kommandere.
(Hu banka vel ikke på døra dems engang, tror jeg.
Plutselig stod hu bare i gangen der.
Og så seg kanskje i speilet, noen sekunder, før hu braste inn i stua da.
Hvor jeg og Ågot og Øivind satt og leste i hver vår avis, eller dreiv med hvert vårt da.
Og hvor det var stille og fredelig og sivilisert.
Før mora mi dukka opp der, mer herskinga si, må jeg vel nesten kalle det.
Og hu var liksom ‘stålsatt’ da, mer eller mindre, eller hva man skal kalle det).
Men i noen få måneder, så var det ganske trivelig å bo på Sand der da.
Så jeg fikk vel litt roen på meg, på det kanskje første halve året, som jeg bodde på Berger.
Ihvertfall når ikke Runar og dem var der.
For kona til Runar, Inger, fra Sande, var jo i Jehovas Vitner.
Så i jula så kom Runar og Inger, og tre-fire unger, på besøk, til Ågot.
Og også i mange helger.
Så det ble jo som natt og dag, i huset til Ågot og Øivind, når Runar og dem var der.
Så da var det ikke så lett å beholde roen.
For da var fetteren min Ove der.
Og onkelen min Runar, han var jo den yngste broren, og var nesten som en eldre fetter han og.
Kan man nesten si.
Noe sånt.
Så da ble det leven.
Men til hverdags, så var det ganske rolig og sivilisert, i det huset.
Men en av grunnene til at jeg ville flytte til faren min, var jo at jeg hadde masse annen slekt, på farsida og.
Dvs. at faren min hadde to brødre, Håkon og Runar, som hadde masse unger, så jeg hadde masse fettere og kusiner.
Og det hadde jeg ikke i Larvik.
Så det husker jeg, da jeg bodde på Østre Halsen, i Mellomhagen.
At jeg ikke tenkte så mye på kamerater der, osv.
Men at jeg kjøpte julegaver, til Ove og dem.
Såpebobler og sånn, i en butikk som var på Østre Halsen.
For det ble jo litt kjedelig for meg, som ikke kjente så mange folk, den første tida på Berger.
Så når ungene til Runar dukka opp, så ble de som lekekamerater da.
Som jeg kunne leke med, i huset til Ågot og Øivind, og hoppe på flisene, rundt om i huset, som vi pleide å gjøre inne der, på 70-tallet.
Og som Ågot og Øivind og Runar og faren min såvidt tolererte.
Eller spille fotball, i hagen til Ågot, som hu noen ganger ihvertfall, tolererte.
For det gikk veldig hardt ut over blomstene hennes, (i et veldig fint, om en halvmåne-formet vel, blomsterbed der), og buskene/trærna, som hun hadde der.
Nå skreiv jeg meg litt bort.
Men den første tida, som jeg bodde på Berger, var vel den mest harmoniske tida, som jeg hadde under oppveksten, tror jeg.
Så jeg fikk på en måte en pause, hvor jeg kunne samle meg litt kanskje.
Mellom det helvete, må jeg vel si, og maset, som det var å bo hos mora mi i Larvik.
Og det helvete det var, å bo aleine, på Bergeråsen, etter at faren min ble sammen med Haldis, våren 1980, (etter at jeg hadde bodd på Berger, i ca. et halvt år).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Spørsmål om eiendommen Rokksvoll på Sand, Strømm og Svelvik Bygdebok
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Jul 15, 2010 at 6:01 AM | |
|
To: bibliotek@svelvik.kommune.no | ||
| ||