
https://www.facebook.com/groups/40988956375/posts/10159885909211376/
PS.
Låven (som noen klagde over at forfalt, i PS-et overfor) har visst blitt ødelagt i en storm nå:

https://www.facebook.com/photo?fbid=10162084966084411&set=pcb.10160042249116376
https://eavis.budstikka.no/titles/budstikka/2115/publications/23903/pages/18 (bak betalingsmur)
Det er forresten, et litt artig sammentreff.
(Fra Min Bok og Min Bok 2).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Her kan man forresten se Kjetil Holshagen sin mor Inger Holshagen, da hu gikk i sjuende klasse (fra DT/BB 20. juni 1964):
Det er forresten sånn, at Kjetil Holshagen sin storebror Bjørn Arild.
Han ble født i 1967.
Og mora (Inger) var ferdig med niende-klasse, i 1966.
Så Inger var visst bare 16-17 år gammel, da hu fødte Bjørn Arild.
(Noe sånt).
Og så fikk hu to unger til (Kjetil og Anne Lise).
Og Anne Lise døde visst da hu var bare seks år gammel.
(Noe sånt).
Og så ble Inger sammen med Øyvind Gulbrandsen (som jobba på Drammen togstasjon) i 1976.
(Det står i en annonse (i Fremtiden) at de hadde hatt 20 års prøvetid.
Da de gifta seg i 1996).
Men Øyvind Gulbrandsen var vel da ikke faren, til hverken Bjørn Arild, Kjetil (eller Anne Lise).
(Mener jeg at Kjetil Holshagen sa.
Må det vel ha vært).
Og Inger Holshagen jobba på laboratoriet, på Aass bryggeri.
Så hu har muligens vært med på å lage Aass Fatøl (på flaske) har jeg lurt på.
Sånn som jeg husker det).
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Inger sin far brukte sin mors pikenavn (Holshagen) som etternavn (og Ingers farmor skilte seg fra Ingers farfar, og ble gift med en canadier):
Som jeg tidligere har blogget om.
Så har jeg problemer med Gmail her.
Jeg har kjemperask 5G-linje nå.
Men den linja er likevel ikke bra nok, for å drive standard-versjonen av Gmail.
Problemet er, at etter at jeg har åpnet en ‘random’ mail.
Så presenteres den mailen likevel ofte, som ‘ulest’.
Og neste gang der igjen.
For å si det sånn).
Så jeg har derfor begynt å bruke Gmail sin enkel HTML-visning.
Men den er ikke så bra, når man skal sende mailer.
Det er ikke så bra på ‘usabilitiy’ (som de sa på University of Sunderland).
Så da klarte jeg å glemme, å skrive overskrift i mailen.
(For det feltet er ikke så tydelig.
På den enkle visningen
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Det er visst bare ut året, at Gmail lar folk bruke enkel HTML-visning:
PS 3.
Jeg synes at standard-versjonen av Gmail er (eller har blitt) veldig dau/treig.
Så å sjekke mail i Basic HTML-view har vært mye enklere.
(Det har jeg testa i noen uker nå.
Og det holder å åpne mailen gang.
Den kommer ikke da tilbake (som ulest på nytt) som et slags spøkelse.
For å si det sånn).
Så det at Gmail nå kutter ut dette.
Det kunne ha vært ok.
Hvis standard-løsningen deres hadde vært grei.
Men jeg synes at standard-løsningen er mye tyngre/treigere å bruke.
Og det at man må åpne de samme mailene igjen og igjen.
Det er noe dr*tt.
(Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Nå er det sånn, at jeg har et abonnement, på TV og internett, hos Telenor.
Men jeg har ikke fått abonnements-nummeret, av kommunen.
Og Telenor svarer heller ikke (må jeg si).
Så derfor har jeg brukt mobilt bredbånd (istedet for vanlig bredbånd) her.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Og selv om den er ganske rask.
(Må man vel si).
Så fusker Gmail her.
Men når de nå skal kutte ut Basic HTML-løsning.
Så må jeg likevel bruke den treige standard-løsningen.
Men det er mulig at det hjelper.
Hvis jeg får tak i bedre tastatur og bedre musematte, osv.
(For å si det sånn).
Og jeg kan jo avslutte nyhetsbrev-abonnement.
Så blir det ikke dette problemet (med ‘spøkelses-mailer’) så stort.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS.
Hvem Edmondo Savoldelli er.
(Som er nevnt overfor).
Det veit jeg ikke.
Men det kan muligens være Reto sin bror/fetter (eller noe lignende).
Det var jo sånn, at min far fikk min lillesøster Pia og meg, til å besøkte tante Ellen, i Sveits (i Aesch, utafor Basel) sommeren 1987.
Og da hadde tante Ellen nokså nylig skilt seg, fra Reto.
Men deres datter Rahel (min kusine) var født i 1978.
Og hu skulle ta med Pia og meg, en dag, for å besøke Reto.
(Det var vel Reto som ønsket dette.
Noe sånt).
Og Rahel (som da bare var cirka ni år) dro i snora, på bussen, for tidlig.
(Ved en butikk.
Kanskje en halvtime å kjøre, fra Aesch (hvor tante Ellen bodde).
Noe sånt).
Så Reto måtte kjøre til den nevnte butikken/bussholdeplassen, og hente Pia, Rahel og meg.
I en slags ‘Steiner-base’.
Eller hva det kan ha vært).
Så skulle vi ikke ta bussen.
Reto skulle kjøre oss.
Og da var det en transvestitt i bilen (husker jeg).
Og det kan kanskje ha vært han Edmondo (tenker jeg nå).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette (fra ‘Min Bok’):
PS 3.
Alderen stemmer med den nevnte transvestitten, vil jeg si (selv om transvestitten også kan ha vært, en av de andre folka, som Reto bodde sammen med, i Solothurn):
PS 4.
Rudolf Steiner døde visst nær Basel, så det er mulig at den Steiner-basen som jeg/vi var på, sommeren 1987, er et av ‘hoved-stedene’ innen Steiner-bevegelsen:
PS 5.
Reto sin Wikipedia-side nevner Goetheanum og Dornach (hvor Rudolf Steiner døde) så det er mulig at Pia og jeg, var på ‘sjølve’ Rudolf Steiner-stedet (sommeren 1987):
PS 6.
Det kan virke som at Reto har noe med en malerskole, som holder til ved ‘Steiner-bevegelsen’ sitt hovedkvarter (Goetheanum) å gjøre:
PS.
Siden at jeg har blitt ranet for arv, etter min mormor Ingeborg (som var fra dansk adel/overklasse).
(Dette var egentlig min morsarv.
Siden at min mor døde i 1999.
Og min mormor døde ti år seinere, i 2009).
(Siden at min mors slektninger, har stjålet mine ting (etter Ingeborg).
For å si det sånn).
Men prøv å forklar noe sånt, til ei sveitsisk kusine, som snakker mest tysk.
Det er lettere sagt enn gjort.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
Min mormor Ingeborg sa en gang (muligens rundt årtusenskiftet) at vi var en kunstner-slekt.
(Det vil si min mors slekt.
Men egentlig så var ikke min mors slekt en kunstner-slekt (vil jeg si).
Jeg fikk ihvertfall nesten hakeslepp (og bakoversveis) da min mormor sa dette.
(For jeg så på meg selv som karrieremenneske/dataøkonom/butikksjef, i næringslivet.
For å si det sånn).
Og min morfar Johannes var rådmann (i Hadsel kommune i Vesterålen) osv.
Så det med kunstner-slekt, er mer eller mindre noe tull.
(Må jeg si).
De er muligens litt påvirket av Dørumsgaard-slekten.
Min morfars mor (Helga) sitt pikenavn var Dørumsgaard.
Og hu var søster av Romerike-dikteren Asbjørn Dørumsgaard.
Og min morfars fetter var Arne Dørumsgaard.
(Som var en kjent komponist, sanger, oversetter og musikk-samler.
For å si det sånn).
Men Asbjørn Dørumsgaard var ikke bare dikter.
Han var også politiker og redaktør.
Og Arne Dørumsgaard var ikke bare komponist/sanger.
Han var også samler (av musikk og bøker) og oversetter.
Og han var også en slags ‘protest-kar’, som levde i selvpålagt eksil i Italia.
For å protestere mot norske myndigheter sin behandling av opera-sangerinnen Kirsten Fløgstad.
(Var det vel).
Så min mormor tullet nok litt, når hu mente at vi var en kunstner-slekt.
(Noe sånt).
Eller om det var sånn, at min mormor tenkte på Rahel, som har gått på teaterskole i Berlin.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Finnmarkingene får det også til å se ut som, at tante Ellen, var en kunstner/skuespiller-type.
Men det var noe hu dreiv med på fritiden.
(Vil jeg si).
Ellen jobba for det meste i restaurant-bransjen (vil jeg si).
Da Pia og jeg besøkte henne, i Sveits, sommeren 1987 (på ordre fra vår far).
Så var Ellen serveringsdame, på en lokal tennisklubb (i/ved Aesch).
Men da gjorde Ellen et poeng av, at det var hu som hadde laget isteen, som hu serverte Pia og meg.
(Husker jeg).
Og rundt årtusenskiftet.
Så var det sånn en gang.
At Ellen og Axel (som da jobba som kokk/kjøkken-sjef) satt og prata om matlaging, i mange timer (på gården til min mors yngre bror Martin) husker jeg.
Så Ellen har nok jobba, på en del restauranter, her og der.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og så har hu også jobba en del (på fritiden osv.) med ‘mongoer’ (siden at hennes sønn Joakim var mongolid, som man sa før).
Og så har hu lært de, å lage mer eller mindre flotte kunstverk, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
Det er mulig at min mormor ikke mente, at vi _bare_ var en kunstner-slekt.
Det er mulig at hu mente, at vi var en slekt, som det fantes enkelte kunstnere/hobby-kunstnere i.
(Noe sånt).
Det er mulig.
Min morfar drev visst med treskjærer-kunst.
(Jeg fikk et av hans kunstverk (av min mor) etter hans død.
For å si det sånn).
Men hvor han dreiv med denne treskæringen sin.
Det veit jeg ikke, må jeg innrømme.
(Selv om jeg var på kanskje noe sånt som 50-100 besøk (for det meste på søndager) hos min mormor og morfar (i Nevlunghavn) på 70-tallet (dratt med av min mor, som bodde ikke så langt unna)).
Selv om det antagelig nok må ha vært, i et av uthusene, at min morfar dreiv med på dette (som en slags forvokst Emil i Lønneberga-figur).
(Hvis jeg skulle tippe).
Så det var ikke sånn, at min morfar dro meg med i snikkerbua, og prøvde å få meg til å bli interessert i treskjæring-kunst.
(For å si det sånn).
Min morfar lærte meg sjakk (og kinasjakk) i TV-stua/salongen dems (i Nevlunghavn).
Men noe snikkerbu, viste han meg ikke.
(Muligens fordi at min farfar hadde snekkerverksted/møbelfabrikk.
På Sand (i Svelvik).
8-10 mil nord for Nevlunghavn.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det kan også ha vært sånn.
At min morfar begynte med treskjærer-kunst, etter at jeg flytta til min far på Berger (høsten 1979).
Og at det derfor aldri passet seg sånn, at han fikk visst meg, at han dreiv, med denne hobbyen.
(Noe sånt).
På cirka den samme tida, som min morfar døde (i 1985).
Så kjøpte jeg meg en metall-detektor, på postordre.
(En nokså billig en.
Som postordre-varer som regel var (det var ikke så mange butikker på Berger, så det var sånn, at postordre-katalogene lå framme (hos min farmor) nesten som om det var et ukeblad eller en avis, eller noe lignende).
Og så ble min lillesøster Pia og jeg bedt til Nevlunghavn (av min mormor) noen måneder etter et min morfar døde.
Og da fant jeg (blant annet) en hengelås-nøkkel, utafor et av uthusene (i Blombakken).
Og da begynte min mormor å grine.
(Husker jeg).
For den nøkkelen hadde visst min morfar, leita så lenge etter.
Så det er mulig at det var nøkkelen, til hengelåsen, til snikkerbua.
Og så hadde ikke min morfar krefter, til å ødelegge hengelåsen (etter at han rota bort nøkkelen).
Og derfor, så fikk han ikke drevet noe særlig, med treskjæring, de siste årene han levde, da.
(Noe sånt).
Isåfall så var dette med treskjæring, noe min morfar dreiv med, fra 1980/1981 til 1983/1984, kanskje.
(Noe sånt).
Selv om han antagelig må ha drevet med det, på sine yngre dager også.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Mer om den nevnte arvesaken:
PS 8.
Kirsten Flagstad ble visst trakassert av utenriksdepartementet (Wilhelm von Munthe av Morgenstjerne) og kongefamilien, siden at hu valgte å flytte tilbake, fra USA til Norge, under krigen:
PS.
Her er vedlegget:
