Stikkord: Sverige

  • Sovjetstat-bussen

    På lørdag, så var jeg, en tur, til Tanum, (like over grensa, til Sverige).

    Og det var fordi, at jeg tenkte, at jeg kunne kanskje prøve, å dra til Sverige, en tur, og shoppe, (og ikke bare til Danmark, hvor jeg vanligvis drar, for å komme meg bort litt).

    Det kosta cirka 260 kroner, med buss, tur/retur, til Tanum Shoppingcenter, (som var det billigste stedet å dra til, (virka det som), i Sverige).

    Og marerittet starta, da jeg skulle gå på bussen.

    Det var en lang kø, på Bussterminalen, i Oslo.

    Og en pakistaner, (eller noe sånt), klikka, i køen foran meg.

    Han var aggressiv og mista kontrollen, og begynte å si noen ukontrollerte gloser, (virka det som), på et fremmed språk, (mens kona hans svirra rundt han).

    Og en norsk kar, med grått hår, gikk inn, på buss-stasjonen igjen.

    (Så jeg måtte flytte meg litt.

    For min plass i køen, var da, cirka midt i døra, til buss-stasjonen, liksom).

    Så han norske karen, skulle visst ikke være med, bussen likevel, (kunne det virke som).

    (Han likte kanskje ikke, at pakistaneren klikka.

    Noe sånt).

    Og buss-sjåføren sa, til pakistaneren, (eller om det var en albaner), at hans billett var, til en annen buss, som hadde gått, cirka halvannen time tidligere.

    (Noe sånt)

    Så pakistaneren, (og kona hans), fikk ikke reise, med bussen, (sånn som jeg forstod det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Printerblekk var noe av det, som jeg hadde tenkt til, å kjøpe, i Sverige.

    (For jeg tenkte at det kanskje var billigere der).

    Men jeg hadde booking-kodene skrevet ned, på et ark.

    Og jeg hadde også betalt noen kroner, (da jeg bestilte online), for å bli tilsendt disse kodene, på SMS.

    Og jeg forsøkte å vise tekstmeldingen, til sjåføren.

    Men buss-sjåføren, (som var svensk), insisterte på, at jeg skulle lese opp ‘sifrorna’, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Det var nesten ingen ledige seter, på bussen.

    Så jeg ble sittende helt bakerst, ved siden av dassen.

    Og det var stadig folk, som måtte på do.

    (Selv om de nettopp hadde gått på bussen).

    Og det stinka, hver gang de åpna og lukka do-døra, (husker jeg).

    Så dette var en ekkel reise, (må jeg si).

    Jeg tenkte tilbake, på lignende buss-turer, som jeg har vært på, i England, osv.

    Men jeg kan ikke huske, at jeg noen gang, har gått på do, inne på en buss.

    Enkelte ganger, så har jeg reist, med busser, som har hatt do.

    Men da, så har vel disse dosene, vært avlåste, (sånn som jeg husker det).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Shoppingsenteret var dårlig, (må jeg si).

    De hadde nesten ingen ting, av det som stod, på handlelista mi.

    Og jeg var der, cirka klokka 9.30, (var det vel).

    Og så gikk bussen min, tilbake til Norge, klokka 15.25, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Siden at jeg hadde, 5-6 timer, i Sverige.

    (Og siden av dette shoppingsenteret, ikke var så utrolig stort/bra, liksom).

    Så tenkte jeg, at jeg kunne jo kanskje gå, å kikke litt.

    Så jeg gikk litt ‘borti der’, liksom.

    For jeg tenkte, at kanskje det gikk an, å finne veien, til sjøen.

    (For på noen brosjyrer, som jeg fant, inne på shopping-senteret, så stod det om et sted, som het Tanum Strand.

    Noe sånt).

    Så jeg så litt, på landskapet, og prøvde å se, hvor det gikk nedover, (mot havet), liksom.

    Og etter å ha gått, i noen minutter, så fant jeg, en runestein, (ved en kirke).

    Og litt etter det igjen, så fant jeg, en Ica-butikk, osv.

    Men sjøen så jeg ikke noe til.

    Så jeg gikk etterhvert tilbake igjen, mot shoppingsenteret.

    Og da fant jeg et kyststi-skilt, (på veien).

    Men man kunne ikke se kysten.

    Det var bare en gårdsvei, som gikk, gjennom en svær maisåker, (så jeg seinere, at det var).

    Men jeg så på klokka, og den var bare litt over elleve.

    Så jeg bestemte meg for, å gå en tur, ned den kyststien.

    (Og det shoppingsenteret virka ikke, så utrolig bra, for å si det sånn).

    Så jeg bestemte meg, for å gå et stykke, langs denne kyststien, da.

    (For å si det sånn).

    Og jeg fant etterhvert en dyssegrav, (Valbrets grav), som var mange tusen år gammel, (på veien).

    Og jeg gikk så videre, langs kyststien.

    Men stien gikk så gjennom, et gårdstun, (eller noe i den duren).

    Og jeg tenkte da, at det kanskje var, best å snu.

    I tilfelle jeg eventuelt gikk feil, på tilbakeveien, (for eksempel).

    For jeg måtte jo rekke bussen, (klokka 15.25).

    Ellers så ble det nok, litt kronglete, å komme seg hjem, (til Norge).

    Men jeg gikk en litt annen vei tilbake.

    Og da fant jeg, en svær gravrøys, (på Kolossberget), som nok var, fra vikingtiden, (hvis ikke enda eldre).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg gikk så tilbake igjen, til senteret.

    Og så handla/kikka jeg der, (i Coop-butikken), i cirka en halvtime.

    (Eller noe i den duren).

    Og så gikk jeg, til bussholdeplassen, (for bussen tilbake, til Norge).

    (Som var, utafor en bensinstasjon).

    Og så stod jeg der og venta, i cirka et kvarter.

    Sammen med et par, (som allerede stod der, da jeg dukka opp).

    Og så kom bussen, (noen få minutter forsinka vel).

    Og det paret hadde en koffert, så sjåføren ble opptatt med, å lempe inn kofferten, på sida av bussen.

    Og så virka det som, at sjåføren ikke så meg.

    (Og at han var på vei, inn i bussen igjen).

    Og jeg hadde ikke lyst til, å ikke komme meg med bussen, (tilbake til Norge).

    Så jeg prata kanskje, litt høyt, til sjåføren.

    (For han lot som, at han ikke så meg, syntes jeg.

    Noe sånt).

    Og så leste jeg opp tallene, fra tekstmeldingen.

    Og sjåføren sa at jeg ikke stod registrert.

    (Det stod heller ikke Nettbuss, på denne bussen.

    Men det stod rutenummer 300.

    Så jeg skjønte at det var riktig rute, ihvertfall).

    Og jeg leste tallene igjen.

    Og sjåføren sa, at det ikke stemte.

    Og så sa han, at: ‘Det skiter vi i’.

    Og så klappa han meg, på ryggen/skulderen.

    Noe som jeg syntes, at var, litt merkelig.

    (For å si det sånn).

    Og jeg syntes at dette, (at det var noe tull, med billetten), var rimelig pinlig.

    Så jeg sa høyt: ‘Tekstemeldingen’, da jeg gikk på bussen.

    (For å forklare, for de andre, på bussen.

    At dette rotet, (med billetten), ikke var min feil, liksom.

    For å si det sånn).

    Og så så jeg, at det lå, et ‘reservert’ skilt, på et sete, cirka midt i bussen.

    Men jeg visste, at Tanum var siste stopp, (før Oslo).

    (Ihvertfall så var Tanum første stopp etter Oslo.

    Da jeg dro sør/øst-over, (med den samme bussruta), tidligere på dagen).

    Så jeg satt meg der.

    For jeg regna med, at de som hadde reservert.

    Må ha vært noen, som for eksempel, gikk på bussen, i København.

    Og så gikk av bussen igjen, i Gøteborg, (for eksempel).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Og da jeg kom hjem igjen, så lurte jeg på, hvem det egentlig var, som eide, dette firmaet, (Nettbuss).

    Og det var Samferdselsdepartementet, (fant jeg ut, på Wikipedia).

    Så de tulla nok med meg, på Sovjetstat-vis, (mistenker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    samferdselsdepartementet eier sovjetstat bussen

    https://no.wikipedia.org/wiki/Nettbuss

  • Her kan man se, at det er kjent, i Drammensområdet, at det er Brunmark-adel, (fra Sverige), i slekta, til min farfar Øivind Olsen

    IMG_20160928_122124 paint

    PS.

    Her er mer om dette:

    IMG_20160928_122316 paint

    PS 2.

    Det var også sånn, at da jeg begynte, å spille fotball, for Berger IL, (på begynnelsen av 80-tallet).

    Så hadde vi Leif Moen, (faren til Linda Moen, i klassen min), som trener, et par av årene, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Og på grava hans, på Berger kirkegård, så står det: ‘Leif Brunmark Moen’, (eller noe i den duren).

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Og det er fordi, at Leif Moen, var min fars tremenning, (blir det vel).

    Leif Moen var barnebarn, av Ragnhild Olsen/Olsson, som var lillesøster vel, av min oldemor Ingeborg Olsen/Olsson.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det står visst bare ‘Leif B. Moen’, på gravsteinen, (som jeg nevnte, i det forrige PS-et), men hos Dis.no, så er det forklart, at ‘B.’-en, (i det navnet), står for ‘Brunmark’:

    brunmark hos dis no paint

    http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=4011687

  • Det her må være Christell sin sønn, Tristan Erik Humblen, (kjent fra dødsannonsen til Solveig Rasmussen)

    christell sin sønn

    http://www.pressreader.com/norway/drammens-tidende/20131003/282510066276847

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om tristan erik humblen

    http://www.pressreader.com/

    PS 2.

    I dødsannonsen til Solveig Rasmussen, (fra 2011), så blir visst Christell sin sønn, bare kalt: ‘Lillegutt’:

    blir bare kalt lillegutt

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/na-har-jeg-vrt-pa-nasjonalbiblioteket.html

    PS 3.

    Men i sin bestemor Haldis sin bursdag-annonse, (fra 2013), så blir Christell sin sønn, kalt Tristan:

    bestemor haldis tristan

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/08/fler-mobilbilder_26.html

    PS 4.

    Mer om Christell sin sønn:

    enda mer om tristan

    (Samme link som ovenfor).

    PS 5.

    I PS 4, så hilses det, fra Mathias.

    Som vel skal være Christell sin svenske ektemann Erik Mattias Lindblom.

    Og i PS 3, så hilses det, fra en Matte.

    Som vel også skal være, den samme svenske ektemannen, (skulle man vel tro, ihvertfall).

    Nå er det vel muligens sånn, at man i Sverige, ofte kaller, en Nils, for ‘Nisse’, (for eksempel).

    (Noe sånt).

    Men hva denne tradisjonen eventuelt kommer av.

    Det veit jeg ikke.

    Så det kan kanskje virke som, at min stesøster Christell, har adoptert, noen slags svenske navne-skikken.

    Men jeg har aldri selv, bodd i Sverige, (for eksempel).

    Så svenske tradisjoner, er ikke min sterke side, (for å si det sånn).

    Så at det plutselig står Matte, (istedet for Mattias), det må man vel da gå ut fra, at skal bety, noe lignende, av Mattias.

    Men mine kunnskaper, om svenske tradisjoner, er ikke så gode, dessverre.

    Så jeg tørr ikke si noe, hundre prosent sikkert her, (for å si det sånn).

    For her kan det være kulturelle ting, som man nok skulle ønske, at man forstod mer av.

    (For i Norge, så kaller man vel ofte, en Nils, for Nils, liksom.

    Og ikke for Nisse, (for å si det sånn)).

    Så dette er kanskje ting, som det er litt vanskelig/kronglete, for nordmenn, å forstå.

    Så jeg må si, at det nesten kan se ut som, at min stesøster Christell, har blitt litt svensk, (med sin ‘Matte-hilsen’, osv.).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er et eksempel, på at Nils har blitt til ‘Nisse’, (i Sverige):

    nils karlsson blir til mora nisse

    https://no.wikipedia.org/wiki/Nils_Karlsson

  • Mer om min mors fetter Ola Ribsskog

    mors fetter ola ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om ola ribsskog

    PS 2.

    Ola Ribsskog var også frimurer, (og ikke bare i dette Round Tabler Club, (som jeg forresten ikke har hørt om før, må jeg innrømme)):

    frimurer ola ribsskog

    http://johncons.angelfire.com/

    PS 3.

    Jeg ringte Ola Ribsskog, et par ganger, mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Og det var fordi, at jeg prøvde, å spore opp, min fadder Anna (Annikken) Holmsen, (som var Ola Ribsskog sin kusine).

    (En fadder, som jeg første gang leste om, på dåpsattesten min, som jeg fikk tilsendt, fra Svelvik kirke, i 2010).

    Og jeg tok også opp, noen av mine ‘Lilyhammer/Sovjetstat-problemer’, med Ola Ribsskog, (som var sønn av min morfars storebror Øivin Ribsskog, som var lensmann i Aurskog, blant annet), på telefonen.

    Men da, så sa Ola Ribsskog, (etter at han hadde gitt meg adressen, til min fadder Annikken/Anna Holmsen, i Sverige), at jeg skulle: ‘Melde tilbake’.

    (Noe sånt).

    Og det ble som, sånn man snakker, i militæret, (syntes jeg).

    Så derfor, så ringte jeg ikke tilbake igjen, (til min mors fetter), må jeg innrømme.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Under den kalde krigen, så levde folk, i frykt, for atomkrig

    i frykt for atomkrig

    PS.

    Elin Ribsskog, (til høyre, på bildet ovenfor), er enke, etter min mors fetter Ola Ribsskog, (som jeg ringte et par ganger, mens jeg bodde, i England, og som hadde den svenske adressen, til min fadder Annikken (Anna) Holmsen):

    ola elin ribsskog

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/05/en-oversikt-over-slekten-ribsskog.html

    PS 2.

    Enda mer om Elin Ribsskog:

    mer om elin ribsskog

  • Min Bok 10 – Kapittel 26

    Katarina Murie, (fra Arvato), fortalte meg, en gang, (på svensk), om at de hadde, en så bra, midtsommer-feiring, i Sverige, (husker jeg).

    Og det ble vel sagt, at vi i Norge, bare hadde sankthans, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Katarina Murie fortalte meg også, (en gang), av en eller annen grunn, at hu hadde kjøpt seg, sitt eget headsett, (som hu brukte, når hu svarte, på Microsoft-telefonene).

    Men da jeg spurte henne, om hvorfor hu hadde kjøpt, sitt eget headsett.

    Så svarte hu ikke noe.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og jeg tror ikke, at det var, noen andre Arvato-folk, som hadde, sitt eget headsett, (på jobb).

    (Ihvertfall ikke på Arvato MSPA).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Grunnen til, at Katarina Murie, kjøpte seg, sitt eget head-ett.

    Det kan ha vært, fordi at, noen ganger, når man kom på jobb, (når man hadde seinvakt), så var det sånn, at det ikke fantes, noen ledige headsett, (som virket), liksom.

    Og da måtte man rote, oppi en boks, med ‘skrot’, for å prøve å finne, et headsett, som man kunne bruke, (husker jeg).

    Og det var også sånn, at når en slags tapp, (på headsett-ledningen), som man skulle stikke, inn i telefonen, brakk.

    Så var det sånn, at man, på Arvato, brukte blu-tack, for å erstatte, denne ødelagte tappen.

    Men da hendte det ganske ofte, (må jeg si), at headsett-ledningen falt ut, midt i telefonen.

    Og da hørte man jo ikke, hva Microsoft-kunden, hadde sagt.

    Så det var en dårlig løsning, å bruke blu-tack, for å reparere headsett-ene, (synes jeg).

    Hvor mye kunne et sånt headsett koste, liksom.

    Kanksje en tier, (i norske kroner).

    Nei, her var det sånn, at Arvato, var gjerrige, når det gjaldt, å holde call-centre-utstyret sitt, i bra stand, (vil jeg si).

    I Rimi, (hvor jeg jobbet, i ti år, som butikkleder), så hadde vi noen ting, (som kulepenner og papp-kniver osv.), som vi kalte: ‘Forbruk’.

    Og de tingene, som ble kalt forbruk, kunne butikkene bestille inn, sånn at de hadde, et lite lager av, da.

    Men sånn var det visst ikke, på Arvato, (kunne det virke som).

    For da ville de vel hatt, et lite lager, av nye headsett, (for eksempel), skulle man vel tro.

    (Istedet for å bruke, disse blu-tack-kulene, (som man liksom skulle rulle, på en spesiell måte da, som jeg ikke hadde lært om, på handel og kontor, for å si det sånn), til stadighet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, (på Arvato), at jeg husker, at Katarina Murie, en gang ‘skrålte’ om, (like ved meg), at folk, (i Sverige vel), noen ganger, pleide å spørre henne, om: ‘Var det ni som hade den asgrymma studsmattan?’.

    (Noe sånt).

    Og det var noe, som Katarina Murie sa, til en annen svensk Arvato-medarbeider, (muligens Anna Nordmark), vel.

    Mens jeg satt, like ved, og svarte, på Microsoft-telefoner, da.

    (Det er mulig, at jeg hadde tidligvakt, for eksempel.

    Og at Katarina Murie, hadde seinvakt.

    Og at hu derfor ikke, hadde begynt, å svare, på Microsoft-telefoner enda, (den dagen).

    Noe sånt).

    Og dette husker jeg, for jeg syntes, at det var, rimelig rart, at hu Katarina Murie, liksom skulle ‘kringkaste’ dette, (nokså høyt), med en opphisset stemme da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så jeg lurte nok litt på, om dette var, noe underfundig, liksom.

    Og om dette var noe, som liksom skulle være morsomt, (muligens på min bekostning), da.

    (Hm).

    Og jeg lurte vel også litt på, om det svenske ordet: ‘Asgrymma’, var et banneord, (eller noe i den duren).

    (Og om hu Katarina Murie, hadde stått, og banna høyt, (midt i det store kontorlandskapet), liksom.

    For å si det sånn).

    Så dette var, en rar/bemerkelsesverdig episode da, (må jeg si, at jeg syntes).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at et par måneder, (eller noe sånt), etter at Marianne Høksaas, flytta tilbake, til Norge.

    Så skulle Katarina Murie flytte, til New Zealand, (med sin kjæreste), var det vel.

    Og da, så syntes jeg, at det var litt trist, at ‘alle’ de gamle kollegene, (fra min første arbeidssdag der), skulle slutte, osv.

    (Jeg savnet kanskje Marianne Høksaas litt, (som vel var ganske norsk), da.

    For hu hadde jo hatt ansvaret, for opplæringen, av meg, osv.

    Noe sånt).

    Og da, så ville ikke Katarina Murie, si: ‘Farvell’, (husker jeg).

    For hu hadde sendt, en e-post, (hvor hu tok farvell), til alle, på Arvato MSPA, (husker jeg, at hu sa).

    (Noe sånt).

    Og i den e-posten, så var det vel sånn, at Katarina Murie solgte, en del brukte ting, som sin varmovn osv., (mener jeg å huske).

    Og dette var vel, rett etter, at jeg hadde flytta, til Leather Lane.

    (Noe jeg gjorde, i juni/juli 2006, vel.

    Noe sånt).

    Men jeg hadde vel allerede kjøpt meg, en varmeovn, (på Argos, eller noe sånt), tror jeg.

    Ihvertfall så syntes jeg, (husker jeg), at det ville, vært litt rart, å kjøpe, en sånn olje-radiator-ovn, av Katarina Murie.

    For hvordan skulle det kjøpet gjennomføres, (i såfall), liksom.

    Nei, det hadde nok blitt litt slitsomt, (tror jeg).

    Hvis ei sånn svensk-amerikansk dame, (som ikke var singel), for eksempel skulle dukka opp, der jeg, (som var ungkar), bodde aleine.

    (Med en varmovn).

    Nei, det kunne nok lett, ha blitt til, en slags pinlig ‘seanse’, (eller noe i den duren), hvis jeg skulle tippe.

    Så derfor, så kjøpte jeg heller, sånne ting som varmovner, kjøkkenmaskiner og TV-er osv., i butikker som Argos og Tesco, (må jeg innrømme).

    (For jeg hadde da ganske nylig, fått en arv, etter min grandonkel Otto Bergstø, i Norge.

    Så jeg hadde litt penger, akkurat denne våren/sommeren, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

    Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.