Stikkord: Tom Ivar Myrberg
-
Sånn er det å ha hatt Allum som klasseforstander. Nå blir jeg mobba av noen svensker og
PS.
Når jeg tenker på dette, (da Allum ba meg, som 11-12-åring, å liksom være hjelpelærer, for min ‘sidemann’, Tom-Ivar Myrberg).
Så tenker jeg vel fortsatt sånn, at dette ble som noe ‘russisk’, nesten.
Nemlig at jeg skulle bruke tida mi, (på skolen), på å hjelpe en annen elev.
Istedet for å bruke tida mi, på mine egne skoleoppgaver.
Selv om jeg nå, (etter å ha jobba som butikksjef, osv.).
Skjønner det, at jeg da egentlig ville ha vært, som en slags leder, (eller noe lignende).
Og jeg kunne vel da, kanskje ha skrytt av dette ansvaret, på min CV.
(Selv om det vel er rart, å ta med om ting, fra barneskolen, på CV-er, osv.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg har jo skrevet i det, (i Min Bok, blant annet), at i Larvik, (og på Østre Halsen), så satt elevene, ved hver sin pult, på rekke og rad.
Mens på Berger skole, så satt elevene i grupper, (‘hulter til bulter’).
Så det var kanskje sånn, at de var ‘russiske’ liksom, i Nordre Vestfold.
Mens at de var vestlige liksom, nede i Larvik-området, da.
(Noe sånt).
Hva vet jeg.
Hm.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
På Berger skole, så var det visst sånn, (sa vel Allum), at sjette klassen pleide å ha musikk-rommet, som klasserom.
(Og der stod pultene på rad og rekke, (mener jeg å huske), som nede i Larvik-området).
Men dette, (at Allum ba meg om å være hjelpelærer, for Tom-Ivar Myrberg).
Det skjedde i vårt første klasserom.
(Så det må ha skjedd, mens vi gikk i fjerde eller femte klasse da, mener jeg.
Eller, det er mulig at Tom-Ivar bodde i Nord-Norge, i fjerde klasse.
Så det var vel mest sannsynlig i femte klasse, at Allum spurte meg, om jeg kunne være Tom-Ivar sin hjelpelærer, da).
Som også var et slags ‘håndarbeid-rom’, med ovn for å brenne keramikk osv., i et siderom.
(Så da ble det kanskje ekstra ukarslig, å være hjelpelærer liksom, for en dum, treig og bredskuldra elev, fra Nord-Norge).
For det fløyt også ukeblader, (mener jeg å huske), i det klasserommet.
(Muligens fordi at det stod strikke-oppskrifter, i disse ukebladene).
Fordi at dette klasserommet vårt, også var et slags ‘formings-rom’ kanskje, på Berger skole.
(For vi satt i den eldste skolebygningen der, da.
I det bygget som ble bygget, på 50-tallet, var det vel.
Vi satt ikke i 70-talls-bygget, før i sjette klasse.
Da satt vi i musikkrommet, (i kjelleren), i 70-talls-bygget.
Men vi satt aldri i ‘landskapet’, (et kjempestort klasserom, i øverste etasje, i 70-talls-bygget), hvor Christell og Pia, (og Hans Martin), for eksempel, vel pleide å sitte.
(Kun i veldig få o-fag-timer, satt vi i ‘landskapet’, mener jeg å huske.
Og da gikk det an å se, på hvordan undervisning, som første-klassene fikk osv., (husker jeg).
Hvis man kjedet seg.
Blant annet husker jeg det, at i en o-fag-time, (må det vel ha vært), som jeg kjedet meg.
Så så jeg på at musikk-læreren, (en myk mann med helskjegg, som også var klasseforstander, for en første klasse, eller noe sånt), ba en Lise-Lotte, (eller noe), om å svare på noe, (da hu hadde rukket opp hånda)).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Og vi hadde en eldre lærer, (Allum), som klasseforstander.
Og vi satt for oss selv, i kjelleren, i 50 talls-bygget.
(Det var også sløyd i kjelleren.
Men det var i den andre enden, av kjelleren.
Så hele kjelleren, var egentlig en ‘formings-kjeller’ da, (kan man kanskje si).
Så selv om Berger skole ble bygget ut, på 70-tallet.
Så fikk ikke alle klassene ‘vanlige’ klasserom, da.
Men å sitte i ‘landskapet’, hadde kanskje vært enda rarere, (hvis jeg skulle tippe).
Men enkelte klasser, (som den klassen som Erik Thorhallsson og Harald Sand gikk i), de satt i ‘vanlige’ klasserom, i de/den øverste etasjen, i 50 talls-bygget.
(Ihvertfall i den timen, som jeg intervjuet dem, for skoleavisa, (et valgfag som holdt til i bomberommet, kjelleren i 70 talls-bygget), husker jeg).
Så det var veldig få ‘vanlige’ klasserom, på Berger skole, (på den tida som jeg gikk der), for å si det sånn.
Det var ikke som på Østre Halsen barneskole og Torstrand skole.
(Som vel begge hadde en mye høyere prosent, av ‘vanlige’ klasserom).
Så Berger skole, den var litt som en ‘tulle-skole’, (kan man vel kanskje si), med masse rare klasserom, (og sånn), da.
Så det var litt tilbakelent der, (ihvertfall med Sidsel Borgen, som klasseforstander, i tredje klasse, for hu var ikke så streng og myndig da, mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare jeg tenkte på.
Men men.
-
Jeg sendte en e-post til Skedsmo videregående
Gmail – Lærer-kollega ‘Blenda’/Fwd: OppdateringFwd: Medlemskap

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Lærer-kollega ‘Blenda’/Fwd: OppdateringFwd: Medlemskap
-
Jeg ble litt nysgjerrig, på Berger-filmen, fra 1982. Kanskje den dukker opp på nettet, etterhvert? Hvem vet
https://www.facebook.com/groups/266282843489204/?fref=ts
PS.
Det virker kanskje som at man på Berger, har veldig åpenhet, om ‘ting og tang’, siden de har en sånn Facebook-gruppe.
Men jeg får ikke lov til å være med der.
Og ingen, (fra Berger), sender meg ting, fra oppveksten min.
Som for eksempel BIL-posten.
(Jeg spilte jo fotball for Berger IL).
Eller skoleavisa.
(Jeg hadde skoleavis, som valgfag, på Berger skole).
Og biblioteket i Svelvik, (og Svelvikavisa), sender meg ikke kopier, fra de gangene, som jeg var med, i Svelvik-avisa.
(Det var ihverfall to ganger.
Jeg var med på onsdagsløpet, (i langrenn), en gang, vinteren 1979/80.
Og jeg, (og Tom-Ivar Myrberg), var i Svelvik-avisa, (på forsida), når vi hadde husstell, (for bestemor Ågot), i valgfag, på Berger skole, (skoleåret 1982/83, var det vel).
Så jeg blir ihvertfall fryst ut, fra Berger/Svelvik nå, må jeg si.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mer om tremenninger i Lørenskog
På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet.
Så var jeg en del, i Lørenskog/Hanaborg, på besøk.
Der hvor mine Lørenskog-tremenninger Øystein og Anita bodde.
Men søstera mi Pia, var aldri med dit.
(Det var ikke sånn at søstera mi Pia, pleide å besøke Anita, for eksempel.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var heller ikke sånn, da jeg bodde hos mora mi i Larvik, (på 70-tallet), og var på besøk hos bestemor Ågot, (på Sand).
At Øystein og Anita, pleide å være der.
(Sånn som for eksempel søskenbarna mine Ove, Heidi, Susanne, Tommy og Lene pleide å være).
Så det var ikke sånn, at jeg ble kjent med mine Lørenskog-tremenninger, borte hos bestemor Ågot.
(For der så jeg nemlig aldri hverken Øystein eller Anita).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øystein, (som er adoptivsønnen til Reidun og Kai Andersen).
Han ble jeg kjent med, gjennom Tom-Ivar Myrberg, (min tidligere klassekamerat), sin tidligere kamerat/nabo, Kjetil Holshagen.
Og da Kjetil Holshagen begynte å dra med Øystein Andersen, opp til meg, i Leirfaret 4B, (på Bergeråsen).
Så visste jeg ikke det, at Øystein Andersen, var i slekt med meg.
Men min far fortalte meg dette, i Leirfaret 4B, en gang han var innom på et av sine korte besøk hos meg, liksom.
Noen uker etter at Kjetil Holshagen hadde begynt å dra med Øystein Andersen opp til meg.
Men da.
(Den gangen faren min fortalte meg, at Øystein Andersen, var min tremenning).
Så bodde ikke Pia, i Leirfaret.
Hu bodde nede hos Haldis, (i Havnehagen).
(Hvor faren min også bodde.
Han var bare på veldig korte besøk, oppe hos meg, på hverdagene, etter jobben).
Så når Pia fikk greie på det, at Øystein, (og Anita), var i slekt med oss.
Det veit jeg ikke.
For det var ikke sånn, at jeg prata med søstera mi, om det her, da.
For Christell og Pia, de prata jeg ikke så ofte med, på den her tida.
Så man kan nesten ikke si det, at Pia og jeg, er vanlige søsken.
Det er kanskje Pia og Christell som er søsken.
De kjenner nok hverandre bedre.
Enn jeg kjenner dem, liksom.
Noe sånt.
Så å kalle Pia, (eller Christell), for søstra mi.
Det blir kanskje litt feil.
De er kanskje mer som bekjente, eller noe.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og da Tom-Ivar Myrberg og meg, gikk i samme klasse, (på barneskolen).
Så satt vi ved siden av hverandre, i klasserommet.
(Siden vi var i en slags ‘Bergeråsen Nedre-gjeng’ sammen, på fritida.
Noe sånt).
Og da ba klasseforstander Tore Allum meg.
Om å liksom ‘ta vare på’, min klassekamerat Tom-Ivar Myrberg.
Siden jeg liksom var så smart og skoleflink, da.
(Og siden at Tom-Ivar liksom var så dum og treig, da.
Noe sånt).
Det ville jeg ikke.
For jeg syntes at det ble som noe rart, at jeg liksom også skulle være som en slags ‘hjelpelærer’, for min klassekamerat Tom-Ivar.
(I tillegg til å også være vanlig elev, liksom).
Men dette var jo liksom noe som hadde blitt sagt, liksom.
Dette var jo noe som hadde hendt, liksom.
(Det at Allum ba meg om å liksom være som mora eller faren, til Tom-Ivar.
For å si det sånn).
Så da ble det kanskje også sånn, at jeg nesten ble som faren, til Tom-Ivar sin kamerat/nabo Kjetil Holshagen også.
Og så som faren, til hans kamerat Øystein Andersen, (som tilfeldigvis viste seg å være i slekt med meg).
Og så som faren til Øystein Andersen sin kamerat Glenn Hesler.
Osv., osv.
Så det kan man kanskje si, at var noe ‘Allum-greier’.
Så da Glenn Hesler, Kjetil Holshagen, Øystein Andersen, Magne Winnem og meg.
Da vi dro på sommerferie sammen, til Gøteborg, sommeren 1991.
Så var det liksom ‘Allum-gjengen’ og Magne Winnem, som dro på sommerferie, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Da jeg var i Geværkompaniet, så gjorde Berget, (på lag 3), et poeng av det, at jeg syntes at det var artig, å lære mer, om å lese kart, (siden jeg måtte gjøre noe orientering, sammen med han Berget, da). Men jeg har gått i klasse, (på Berger skole og Svelvik ungdomsskole), sammen med et par orienteringsløpere, nemlig Stig Melling, (på bildet), og Espen Melheim, (som en gang dukka opp på døra mi, på Bergeråsen, og dro meg med ut i skogen, for å løpe en tur, av en eller annen grunn). Så jeg syntes at var litt artig da, å lære mer, om symbolene, på kartet, osv. Selv om jeg vel også hadde lært litt om dette, på Berger skole, når vi hadde aktivitetsdager, osv. Men jeg var jo ikke i militæret, før sommeren jeg fylte 22 år. Så disse kart og kompass-ferdighetene mine, (fra barneskolen), de hadde nok rukket å bli litt rustne da, (for å si det sånn). Noe sånt
http://svelviksposten.no/nyheter/kneskjelven-gar-pa-lordag-1.8136607
PS.
Det var forresten sånn.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
At en gang, som vi hadde aktivitetsdag, (eller noe sånt), på Berger skole.
Så gikk Tom-Ivar Myrberg og meg.
Og to andre karer, i klassen.
(Muligens Ronald Lund, og en til, vel.
Noe sånt).
Vi gikk opp mot Brekke gård der, litt oppå fjellet, på Berger.
Med kart og kompass, da.
For å prøve å skjønne noe av det, da.
Og da mobba en jentegruppe meg, (husker jeg).
Det var den vanlige ‘troika-en’, bestående av Linda Moen, Lene Andersen og Trine Lise aka. Brumma.
(Fra vår klasse, da).
Og når jeg prøvde å tyde kartet.
For å se om jeg skjønte det.
Så ble hu Linda Moen sur og grinete, og sa noen sure kommentarer, til meg, da.
(For de jentene gikk sammen med vår gruppe, da).
Og det var også sånn, at disse tre jentene, de tisket litt sammen.
Og så begynte de plutselig å klenge, på hver sin gutt, da.
(Nemlig alle guttene, på ‘min’ gruppe, unntatt meg, da).
Så det var nesten som at disse tre ‘hurpene’, gjorde alt de kunne, for å være ondskapsfulle, (mot meg), da.
Men jeg tok meg ikke så utrolig nær av dette, (husker jeg).
For jeg kjente jo magne pene jenter, (på Nedre), som gikk en eller to klasser under meg.
Som for eksempel Christell Humblen, Annika Horten, Anne Uglum, Aina Svendsen og Nina Monsen, (hvis man kunne kalle henne pen), da.
Men disse tre ‘plage-hurpene’, (nemlig Linda Moen, Lene Andersen og Trine Lise aka. ‘Brumma’).
De bodde på Berger, da.
Så jeg slapp ihvertfall å se de, etter skoletid.
(Siden de var så jævlige mot meg, mener jeg).
Så jeg tok det ikke så veldig alvorlig, hvis de var ekle mot meg, husker jeg.
De krangla også med Ole-Christian Skjelsbek, (i klassen), husker jeg.
Så det var ikke bare meg de ikke likte da, (for å si det sånn).
Og dette var jo tre jenter, som sammen såvidt klarte å dytte meg utfor en akebakke, (ned mot fotballbanen), da vi gikk i fjerde klasse, (eller noe sånt), sa.
(For jeg hadde jo gått i diverse barnehager osv., på Østre Halsen og i Larvik.
Så å leke ute i snøen, det var jeg litt vant med, da).
Så disse tre jentene, de var ikke et stort problem for meg, (vil jeg si).
De klarte ikke å banke meg opp, (eller noe sånt), vil jeg si.
Jeg ville nok klart å ‘ta’ to av de, (ihvertfall før disse jentene, (og jeg), kom i puberteten), da.
For det var bare såvidt, at disse tre jentene tilsammen, var sterkere enn meg, i skolegården da, (husker jeg).
Jeg hadde nok vunnet, hvis det bare hadde vært to av disse, som hadde angrepet meg, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Da ville det nok heller ha vært disse ‘plageånd-jentene’, som hadde blitt dytta, ned den ganske bratte akebakken, da.
(Hvis jeg hadde giddet og tatt meg bryet, da).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog







