I dag var jeg, på Nav Falkenborg, (heter de vel), i Strindheim, (blir det vel).
Jeg hadde avtalt med Nav Midtbyen at jeg skulle ringe Nav i dag.
Men så tenkte jeg, at det er vel mer høflig osv., å dra dit.
(Og det er vel lettere å kommunisere ansikt til ansikt med folk.
Må man vel si).
Og Nav Midtbyen hadde sin siste åpningsdag, på mandag.
Så derfor måtte jeg gå til Nav Falkenborg da, (heter det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg gikk inn på Nav.
Og så stilte jeg meg i køen.
Og ei kone maste/hakka på meg, om hva jeg skulle.
‘Jeg skal bare stå i køen’, svarte jeg.
(For jeg ble litt overrasket, over denne masingen.
Det skal være sånn, at kundene henvender seg til betjeningen.
Og ikke omvendt.
Mener jeg).
Og da sa kona, at det skulle bli slutt på køing.
(Noe sånt).
Og så sa jeg vel, at jeg skulle snakke med hu i resepsjonen.
(Noe sånt).
Og så var det en Nav-gubbe, som også maste på meg, på samme måte.
Han trodde jeg skulle levere noe.
Men det var bare en kopi av søknaden jeg leverte på mandag.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det stod en utlending, (som snakka engelsk vel), kledd i en grå joggedress, foran meg i køen.
Og respesjonsdama brukte mye tid, på denne klienten.
Og hu ‘mase-kona’ henvendte seg til meg igjen.
Og spurte om hva jeg skulle.
Og jeg forklarte at hu jeg prata med på mandag, hadde sagt, at jeg skulle oppgi fødselsnummeret mitt.
Og at jeg derfor ville jeg prate med ei som hadde PC, (altså ei i resepsjonen), da.
Men da var det sånn, (sa ‘mase-kona’), at de ikke skulle ha folk fast i resepsjonen lenger.
(Noe sånt).
Så de har begynt, med noe ‘New Age-greier’ der da, (kan det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Jeg fikk så en nummerlapp, (nummer 6), og så skulle jeg sette meg ned og vente, på en saksbehandler.
(Noe som var greit, å sitte litt i sofaen der.
Etter å ha blitt mast høl i hue på, (tre ganger), liksom.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Og det var ikke nok med dette.
Neida.
Da jeg skulle bli med saksbehandleren inn på et kontor, (med resepsjonsdisk, og ikke bord).
Så maste ‘mase-kona’ igjen.
Hu ville ha tilbake nummer-lappen, (som var laminert), mens jeg gikk.
Så jeg ble altså mast høl i huet på, (eller om man skal si angrepet/mobbet/patronisert/trakassert/hersjet med), fire ganger der, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Da jeg kom inn på kontoret til saksbehandleren.
Så sa hu, at hu ikke fant noe, på dataen, (når hu tasta inn fødselsnummeret mitt).
Så her hadde visst ikke Nav Midtbyen gjort jobben sin.
(For å si det sånn).
Jeg forklarte at de hadde sin siste åpningsdag, (på Nav Midtbyen), på mandag.
Og at jeg derfor gikk til det nye Nav-kontoret, (i Strindheim), i dag.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Etter å ha prata litt med saksbehandler-dama.
Så gikk jeg, til Rema Solsiden.
Og der la jeg merke til, at Troika-sjokolade kosta 14.50.
(Noe sånt).
Mens på Rema Rosenborg, så er den sjokoladen, på tilbud, til 9.90.
(Denne prisen så jeg at de fortsatt hadde, i går).
Så her tuller Rema, (vil jeg si).
De burde ha de samme tilbudene, (vil jeg si), i de forskjellige butikkene.
For fordelene med å ha en kjede er felles markedsføring og felles aktiviteter, osv.
Da blir det synergier, liksom.
(For å si det sånn).
Så når de forskjellige Rema-butikkene har forskjellige tilbud.
Så er det forvirrende for kundene, (som er vant med at en kjede har de samme prisene, i alle butikkene, osv.).
Man kan kanskje si, at disse butikkene, (som har egne kampanjer/tilbud), er illojale, mot kjeden/konseptet.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Enda mer om dette:
PS 11.
Det var også sånn, at en Rema-kar, begynte å rydde kurver, akkurat da jeg stod i kassa.
Og kassa-dama hadde da nettopp vært, på en liten luftetur, (utafor kassa si), la jeg merke til.
Og det er nok kassa-dama sin jobb, å rydde, i handlekurvene, (som det ikke var så mange av, å flytte).
(Hvis jeg skulle tippe).
Så Rema-karen tulla med meg, (må man vel si).
(Dette var nesten som at han maste høl i hue på meg.
Uten å si noe, liksom.
Når han skulle ‘kveme’ med disse handlekurvene sine.
Så her ble jeg mobba/trakassert/stressa.
Vil jeg si).
Og kassadama spurte ikke, om jeg ville ha kvittering.
(Dette pleier nesten alle kassafolk å spørre om, (er mitt inntrykk).
Og dette er vel også en del, av kasserer-drillen.
Og det er også mulig, at loven sier, at man skal spørre kunden om dette.
Noe sånt).
Det måtte jeg selv spørre om.
(Etter at kassadama hadde hatt en slags samtale, med ‘handlekurv-karen’.
Om et eller annet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
