Stikkord: Video

  • Min tidligere klassekamerat Anette Andresen (fra grunnkurs-året, på handel og kontor, på Sande videregående) har hatt 50 års-krise. Noe sånt

    https://www.facebook.com/photo?fbid=10158799871418829&set=pb.745028828.-2207520000

    PS.

    Anette jobba forresten, på video-sjappa, på Svelvik-senteret.

    (På den tida vi gikk i samme klasse.

    På midten av 80-tallet.

    Så hu satt noen ganger og gjespa i klasserommet.

    Sånn som jeg husker det).

    Og i den video-sjappa, så pleide noen ganger min lillesøster Pia, min yngre stesøster Christell og jeg, og gå rundt (på søndagene) for å finne noen filmer å leie.

    (Som vi så på, oppe hos meg.

    I Leirfaret, på Bergeråsen).

    Mens min far vel satt i bilen, på parkeringsplassen utafor.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Mer om min tidligere klassekamerat Ulf Egil Havmo (fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole). Fra Svelvik Nytt 19. november 1986

    PS.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så var det sånn at Ulf Havmo prøvde å dra meg med, på åpningsmøtet (var det vel) i Svelvik FRP.

    Men det var sånn, at han hadde prøvd å drepe meg (må jeg si) noen måneder tidligere.

    (I ‘min’ leilighet (hvor min far tvang meg til å bo aleine) i Leirfaret 4B (på Bergeråsen).

    I forbindelse med at han dukka opp der, og tagg om å få låne 400 kroner (noe jeg lot han få låne, selv om han ikke sa hva han trengte pengene til).

    For å si det sånn).

    Så derfor var dette omtrent det siste jeg ville.

    (Å bli med Ulf Havmo, på noe ‘lokalpolitikk-greier’).

    Det var meninga, at jeg etterhvert skulle jobbe i næringslivet i Oslo-gryta.

    (Dette var tema på et slags slektsråd, i huset til min farmor og farfar, på Sand.

    En del år før Ulf Havmo prøvde å dra meg med til Svelvik FRP).

    Så lokalpolitikk var egentlig ikke noe, som jeg interesserte meg så mye for.

    (Må jeg si).

    Det ville uansett blitt noe kortvarige greier.

    (Siden at jeg skulle flytte inn til Oslo.

    For å studere/jobbe).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette (fra ‘Min Bok’):

    https://johncons.net/minbok_jub3.pdf

    PS 3.

    Dette (at Ulf Havmo skyldte meg 400) fikk etterhvert min yngre Lørenskog-tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen snusen i.

    (På en eller annen måte).

    Og han ville (Øystein og de hadde et feriehus på Sand/Berger, hvor de var ofte, på den tida) at vi skulle gå opp til Ulf Havmo og de (som bodde et steinkast unna meg, i Havnehagen) og kreve inn disse pengene.

    Men jeg så på Ulf Havmo, som å være mer eller mindre gal.

    (Etter det nevnte mordforsøket.

    Eller hva man skal kalle det).

    Så jeg valgte å heller roe det ned (istedet for å bli med han Koreagutten (som skrøyt av at han hadde chako/slåsspinner-våpen osv.) opp i Havnehagen, for å lage bråk).

    (Og jeg syntes kanskje også, at han Koreagutten (Øystein) blanda seg litt mye.

    Det var for eksempel sånn, at plutselig hadde Øystein (som ikke begynte å henge på Sand/Bergeråsen, før sin adoptivfar Kai sine foreldre døde, på midten av 80-tallet) blitt kjent med Ole-Tonny Bergum (min tidligere klassekamerat) bak min rygg (må jeg si).

    Og jeg måtte da drive og kopiere videofilmer, til Ole-Tonny (på mitt rom).

    Husker jeg.

    Selv om jeg hverken likte Ole-Tonny.

    Eller at Øystein hadde blitt kjent med Ole-Tonny, bak min rygg.

    For å si det sånn.

    Dette var liksom noe, som jeg syntes, at var litt kleint (som folk sier nå).

    Og jeg syntes også, at det var noe lignende, da Øystein ble kjent med Jan Stadheim (som var i min uvenn Geir Arne Jørgensen sin gjeng) på Sand.

    Og også da Øystein ble kjent med min uvenn Jens ‘Jensemann’ Christiansen (en musiker, som var litt eldre enn meg) som hadde angrepet meg en gang (og satt seg oppå meg) på skolebussen, på vei hjem fra Svelvik ungdomsskole (i sjuende eller åttende).

    Og en gang, så måtte jeg kjøre mine uvenner Geir Arne Jørgensen og Ditlev Castellan, til Holmestrand (under båtfestivalen i 1987 eller 1988) i Øystein sin adoptivfar Kai sin båt.

    For da hadde Øystein blitt kamerat med Geir Arne og Ditlev og.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, osv.

    Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Klage
    Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com 18. juli 2024 kl. 15:27
    Til: Dag Lund dag@verdensbarn.no
    Kopi: post@forbrukerombudet.no, post post@finkn.no, Sfovpost sfovpost@statsforvalteren.no, amnestyis amnestyis@amnesty.org, HRW UK hrwuk@hrw.org, Lisa Eian eian@eianadvokat.no, postmottak@sivilombudet.no, Akademikerforbundet post@akademikerforbundet.no, Politikk Høyre politikk@hoyre.no, report@phishing.gov.uk, Phso Enquiries phso.enquiries@ombudsman.org.uk, epost@nito.no, post@unio.no, post@hk.no, Post post@forbrukerradet.no, «inger.lise.blyverket» inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no, Postkasse postkasse@datatilsynet.no
    Hei,

    siden jeg sendte den forrige mailen, så har jeg lurte på noe mer.

    Da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal (fra 1996 til 1998) så var det en ansatt der, som het Vanja Sue Bergersen.

    Og hu var også adoptert fra Korea (som Øystein).

    Og hu hadde visst blitt funnet forlatt, på en bro (i Korea).

    Og jeg har lurt på Øystein (og hans kamerat Glenn Hesler).

    Kan Øystein også ha blitt funnet på en bro, og så har en hund forsynt seg litt av han?

    For Øystein sa på 80-tallet, at det var noen, som mente, at sex var deiligst, hvis den bare gikk bittelitt inn.

    Ikke spør meg hvorfor Øystein plutselig ble pervers og skulle snakke om sex.

    Men han var en artig skrue, som fikk tak i masse pirat-videofilmer og pirat-dataspill (som han dro med, til en leilighet, hvor min far tvang meg til å bo aleine, på 80-tallet, på Bergeråsen).

    Etter at Kjetil Holshagen (en som min klassekamerat Tom Ivar Myrberg mente at jeg burde bli kamerat med, når Tom Ivar (RIP) sin far måtte selge huset på tvangsauksjon) først dro med Øystein (som viste seg å være en slags tremenning av meg, for han var adoptert av min fars kusine Reidun og hennes ektemann Kai) hjem til meg.

    Og derfor tenkte jeg, at jeg også måtte være litt kul.

    Så jeg dro med Øystein på språkreise til Brighton (sommeren 1988) for der var det mange store spillehaller, og Øystein digga dataspill.

    Og så var det sånn, sommeren 1990, at Øystein og jeg ble invitert, til å besøke vår andre vertsfamilie (Hudson-familien i Shoreham) igjen.

    Og da ga husfaren bort dobbeltsenga i huset, til Øystein og meg.

    Og da begynte Øystein og lage noen sånne sex-aktige lyder en natt, husker jeg.

    Så gud vet hva de andre folka i huset tenkte.

    Og han kameraten Glenn Hesler, har visst vært i en moped-ulykke, hvor han muligens mista kron-juvelene osv., (har jeg seinere lurt på, for min yngre søster Pia (begge flytta etterhvert inn på Ungbo i Skansen Terrasse, noen år etter meg) sa at Glenn ikke hadde skjeggvekst, kun fjoner.

    Og Glenn fikk mange hundre tusen i erstatning, etter moped-ulykken, som han blant annet brukte på Øystein sitt spilleautomat-firma (som han etterhvert startet).

    Og det var også sånn, at Glenn og Øystein aldri ville være med, ut på byen, for å sjekke damer (eller lignende) som folk i begynnelsen av 20-åra pleide å gjøre.

    (De skulle bare spille blackjack, Trivial Pursuit og Axis and Allies.

    Og de dreiv muligens med rollespill, når jeg ikke var der.

    For det mente jeg, at virka litt for svett/’jente-aktig’ å drive med.

    Og så hang de på Biljardhallen til Bengt Rune Holm og de (på Skårersletta) og spilte biljard, i helgene, etter stengetid.

    Og så dro de da alltid med meg.

    For jeg jobba på OBS Triaden, og da mente de, at jeg liksom skulle jobbe gratis, som sikkerhetsvakt liksom, på Biljardhallen natt til lørdag/søndag, osv.

    Selv om de ikke sa dette rett fram.

    De bare maste på meg om å være med, hver dag etter jobb).

    Så var det sånn, at de dere ‘importerer’ fra Korea, kun er såkalt binære.

    Eller er det noen det er ‘mangelvare’ ved.

    For hvis det er noe sånt (og ingen sier fra) så kan det jo hende, at disse adoptivbarna blir som noen troll, som bare tuller.

    (Jeg husker at Øystein fortalte meg, på 80-tallet, at han pleide å bestille pizza på døra, til en nabo (på Hanaborg) som han ikke likte.

    Og nå er det noen som bestiller tusenvis av ting, på nettet, i mitt navn.

    Og de sender også hat-mailer til folk, i mitt navn.

    Blant annet da jeg bodde bodde i England (fra 2004 til 2014) da sende noen nett-troll hat-mailer i mitt navn til ei dame på Aintree Jobcenter.

    Og hu fikk da hver gang (bortimot hundre ganger) politiet til å arrestere meg.

    Er det sånn, at ‘Korea-evenukker’ pleider å finne på sånne ting, mot norske tremenninger, som de tidligere har tigget om, å være, som en storebror for de.

    Bare lurte på.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).

    Så jobba jeg et drøyt år for Bertelsmann Arvato’s Microsoft Scandinavian Product Activiation-campaign.

    Og der jobba det ei koreansk der og (virka det som).

    Ei Lise Mikkelsen fra Tønsberg (venninne av Jahn Teigen sin datter Sara, sa hu ihvertfall).

    Er ikke det litt rart, at jeg kjenner tre som er adoptert fra Korea?

    (For hu ble jeg satt til å lære opp, i å aktivere Windows, osv.).

    Og i mai så var jeg på en København-tur, med danskebåten.

    Og når jeg skulle gå på ferja i København.

    Så gikk en hel haug, av koreanere, i veien for meg (på en tilgjort/arrangert måte, sånn at en dansk toller (eller hva det var) ønsket å se opp i min bærepose, fra Netto).

    Har disse som er adoptert fra Korea, noe nettverk, i Korea, som tuller, hvis det er noen de ikke liker.

    Bare lurte.

    Skjerpings!

    man. 21. aug. 2023 kl. 09:37 skrev Dag Lund dag@verdensbarn.no:
    Hei.

    Vi har mottatt din epost/ klage.

    Etter å ha lest det du har skrevet, så velger vi i dette tilfellet bare å opplyse deg om at alle utenlandsadopterte er norske borgere på linje

    med alle andre norske borgere og med samme rettigheter.

    Utover det, ønsker deg lykke til videre i livet med de utfordringer du måtte møte.

    Mvh Dag

    Fra: Verdens Barn Resepsjon@verdensbarn.no
    Sendt: mandag 21. august 2023 08:22
    Til: Dag Lund dag@verdensbarn.no
    Emne: Vs: Klage

    Fra: Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    Sendt: mandag 21. august 2023 03:59
    Til: Verdens Barn Resepsjon@verdensbarn.no
    Emne: Klage

    Hei,

    er det mulig å klage på de koreanske barna som dere sender til Norge?

    Min fars kusine Reidun Andersen f. Zachariasen adopterte en koreansk
    gutt (som var født i Seoul) på 70-tallet.

    Dette gjorde hu i lag med sin ektemann Kai Andersen.

    (De jobba begge for Tetra Pak.

    På Lysaker).

    Han gutten var født i 1972 eller 1973.

    Og han fikk navnet Øystein Andersen (selv om det ikke høres det minste
    koreansk ut).

    Og Øystein er veldig slem.

    Da min yngre søster Pia var nære å ende opp på Plata liksom, i 1993.

    Så lot jeg henne bo hjemme hos meg (istedet for at hu skulle bo på
    gata) på Ungbo, på Ellingsrudåsen.

    Og da dukka Øystein opp der, og oppførte seg som om jeg hadde drept
    noen (på en teatralsk måte).

    (Øystein dreiv mye med rollespill, på 80-tallet.

    Så det er mulig at dette var noe rollespill-greier.

    For det virka helt absurd, må jeg si).

    Og etter dette, så har min lillesøster Pia latt seg programmere av
    Øystein (som spilte teater) og gjort alt for å gjøre livet mitt til et
    helvete.

    (Kan det virke som).

    Så det er kanskje et dumt spørsmål.

    Men er det mulig å sende disse koreanske ungene tilbake, hvis man er
    misfornøyd med de.

    (Jeg er eldste sønn av eldste sønn.

    I en slekt (Olsen-slekten) som Øystein sin adoptiv-mormor var
    lillesøster av min farmor Ågot i.

    Og de pleide å skryte av meg, at jeg var eldste sønn av eldste sønn, osv.

    Så jeg mener at jeg har stemmerett når det gjelder dette, liksom.

    For å si det sånn).

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det var forresten sånn.

    At min Berger-kamerat Kjetil Holshagen dro med Øystein hjem til meg en
    gang (på Bergeråsen, i en jobb-leilighet (tilhørende min far/farfars
    firma Strømm Trevare) hvor jeg bodde aleine, på 80-tallet).

    Og da visste jeg ikke hvem Øystein var.

    (Så jeg venta bare på å finne en unnskyldning, for å hive han/de ut).

    Og så dukka min far opp der (han hadde flytta ned til et ludder, som
    het Haldis Humblen).

    Og så sier han at Øystein er: ‘Gutten til Reidun’.

    Så da tolker jeg det, som at min far vil, at jeg skal behandle
    Øystein, som om han var en fetter, for eksempel.

    Så det gjorde jeg da (fram til han klikka, i 1993).

    Men en gang skoleåret 1988/89.

    Så så jeg at det stod en bil utafor sommerhuset til Øystein og dem (de
    bodde egentlig i Lørenskog).

    Og det var Øystein sin adoptiv-far Kai og en nokså ung negermann.

    Og Kai hadde svette-perler i panna.

    Og negeren spurte Kai (på engelsk) om jeg skulle være med.

    (Noe sånt).

    Så Kai liker muligens fargede gutter/menn.

    Så det kan ha vært sånn, at Øystein ikke ville, at jeg skulle fortelle
    om denne episoden, til min lillesøster Pia.

    Og så har de programmert henne (gjennom Øystein sitt
    ‘drama-queen-anfall’) til å bli som en heks da.

    Så det må jeg klage på.

    At det er bare er tull med disse ‘regnbue-barn’.

    (Som de vel kalles).

    Skjerpings!

  • Enda mer fra YouTube

    PS.

    Jeg har tidligere blogget om.

    At min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen kledde seg, som Michael Jackson.

    Men det er mulig at han egentlig kledde seg som Angry Anderson.

    Som han kalte Ugly Anderson.

    (Husker jeg, fra en gang jeg besøkte Øystein, i Lørenskog.

    På den tida at Angry Anderson-sangen overfor var ny (i 1987).

    For Øystein hadde hjemmekino-anlegg (på rommet sitt) før alle andre.

    Han hadde kjøpt hotellet på Triaden sin prosjektor (for en brøkdel av verdien) da de gikk konkurs.

    (Noe sånt).

    Og så spilte han den Angry Anderson-videoen.

    (Husker jeg).

    Eller om dette var før han fikk prosjektor.

    Hm.

    (Det var sånn, at en gang jeg var i Oslo, for å shoppe/se på Spaceworld (eller noe lignende) mens jeg bodde på Bergeråsen.

    Så møtte jeg Øystein, på Oslo S. (eller noe) når jeg skulle ta toget tilbake til Drammen.

    Og da dro Øystein meg med, til Hanaborg/Lørenskog.

    For de (han og hans adoptivforeldre) skulle ut til Berger/Sand, seinere den dagen (på en av sine hytte/sommerhus-turer).

    Og så fikk jeg endra billetten (jeg spurte togsjåføren) sånn at jeg brukte Drammen-billetten, for å dra til Lørenskog/Hanaborg (husker jeg)).

    Og så spilte Øystein Angry Andeson-sanger osv., før vi kjørte til Sand/Bergeråsen da (med hans adoptiv-foreldre Reidun (som var min fars kusine) og Kai).

    Og så hang vi vel hos meg (i min farfars firma sin leilighet) på Bergeråsen.

    (Sammen med vår felles bekjente Kjetil Holshagen).

    Og så så vi på Øystein sine video-filmer (som var pirat-kopierte) og spilte Øystein sine data-spill (som også var pirat-kopierte).

    Mens vi gomla på Øystein og de sine Grandiosa-pizzaer (i tillegg til at jeg også handla Grandiosa-er selv) og drakk Øystein og dem sin cola (selv om jeg også kjøpte cola selv, i butikken på Sand).

    Og så prøvde jeg å få noe fart på min hobby, som var data-programmering, oppi det hele.

    Men det funka ikke så bra.

    For det var snakk om hver helg (mer eller mindre) at Øystein og Kjetil hang hos meg (i Leirfaret 4B) til langt på natt.

    Og skolestilene mine (i første klasse på videregående/handel og kontor) de var mye om videofilmer osv. (på den tida) husker jeg.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg har forresten lurt på, hvorfor Øystein sine adoptiv-foreldre (Kai og Reidun) ikke fikk sine egne avkom.

    (Istedet for å adoptere).

    Men så er det sånn, at Kai og Reidun (RIP) begge ble født, i 1939.

    Så de gikk på skole, på 40/50-tallet.

    Og da var det nok ikke så mye seksualundervisning, på skolen.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og da sier folk, at i gamle dager, så lærte ungene om sånt, siden at de ofte bodde på gård, og kunne følge med på hva dyra dreiv med.

    (Noe sånt).

    Men Kai og Reidun vokste begge opp, nede ved Drammensfjorden (på Sand).

    Så de syntes kanskje (selv om det høres rart ut) at de måtte ape fiskene (og ikke dyra).

    Og da ble det nok ikke så mange unger.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og så ble det til slutt sånn, at de liksom måtte bite i det sure eplet, og adoptere en liten koreaner.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Wikipedia og Bjørn Fosse (les: Smiths Venner) har visst en svarteliste, hvor de ramser opp blogger osv., som de forbyr, av meningspoliti-messige grunner

    https://steigan.no/2015/11/steigan-no-er-mannen-bak-sensuren-avslort/

    PS.

    Når det gjelder Smiths Venner, så husker jeg forresten en historie om dem, fra første halvdel av 80-tallet.

    Det var jo sånn, at jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, høsten 1979.

    Og julaften 1979 (må det vel ha vært) så var jeg, hos min fars foreldre (Ågot og Øivind) på Sand.

    Og der var også min far og hans yngste bror Runar (med familie).

    Husker jeg.

    Og Runar og min far, begynte å ‘bable’, om video-spillere.

    (Som Runar vel hadde lest om (eller noe lignende).

    Og video-spiller visste jeg godt hva var.

    For jeg hadde gått et par måneder, på Torstrand skole (i Larvik) på begynnelsen av dette skoleåret.

    Og da hadde vi ei ny lærerinne/klasseforstander (sånn som jeg husker det).

    Og hu (som var litt streng/morsk mot meg, mener jeg forresten å huske) hu tok noen ganger med klassen, til et rom, hvor vi fikk se på undervisnings-TV-programmer, på video.

    (For å si det sånn).

    Så da Runar (og min far) nevnte video.

    Så var jeg helt med.

    (Husker jeg).

    Og jeg husker at jeg spurte min far, om vi kunne få det.

    (Siden at det var rimelig kult (på den tida) da.

    For å si det sånn).

    Og det endte med, at min far kjøpte en Akai/VHS-videospiller (i Drammen vel) for cirka 9.000 (eller hva det var igjen).

    (Noe som var mye penger på den tida.

    Det tilsvarer kanskje noe sånt som 40.000 i våre dagers penger.

    Noe sånt).

    Så jeg/vi var muligens de første, på Bergeråsen (og muligens i hele Svelvik kommune, som det het da) som hadde video.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Men det som skjedde våren etter.

    Det var at min far, ble med i en lokal sykkelklubb.

    Og der ble han kjent med en seksten-åring, ved navn Jan Snoghøj.

    Og Jan Snoghøj hadde en far som bodde i Danmark.

    Men mora (Haldis Humblen) bodde bare et steinkast unna meg/oss.

    Og hu/de stjal min far (som slutta å komme hjem om kveldene).

    Og jeg fikk etterhvert en ny leilighet (av min farfars firma) som lå litt nærmere der Haldis (og dem) bodde.

    Og dette var våren 1981 (husker jeg).

    Og videospilleren fulgte med, på flyttelasset.

    (Det var så kort vei å flytte, at mange av tingene bar vi bare, fra Hellinga til Leirfaret (på Bergeråsen).

    Sånn som jeg husker det).

    Og rundt 1981/1982.

    Så var det fortsatt sånn, at mange ikke hadde videospillere.

    Så han Jan (som hadde vært med på å stjele min far).

    Han pleide å dra med sin yngre halvsøster Christell (blant annet) opp til meg (i Leirfaret).

    Hver gang de hadde fått tak i en ny film.

    (Som de enten lånte eller leide.

    Må det vel ha vært).

    Og det var sånn, at Jan var spesielt glad i skrekkfilmer.

    (Sånn som jeg husker det).

    Han kom ‘rekende’ med filmer som Haisommer, osv.

    (Husker jeg).

    Og en gang, så hadde han med en skrekkfilm, som handlet om Smiths Venner.

    (Eller en lignende sekt).

    Og Jan forklarte (på sitt ‘lespe-aktige’ norsk) til Christell og meg, at Smiths Venner, det var noen slags hjernevaskede gærninger, som holdt til litt lenger sør i Vestfold.

    (Og disse var nesten som noen slags roboter (eller zombier) eller noe lignende.

    Noe sånt).

    Og jeg hadde ikke engang hørt om Smiths Venner, på den tida.

    (Husker jeg).

    Selv om jeg seinere fant ut.

    (Da min firemenning Kari Ribsskog Johansson sin datter Sophie kontaktet meg på Facebook, på 00/10-tallet).

    At jeg hadde slekt, i Melomsvik.

    (Som vel er det stedet, hvor Smiths Venner holder til.

    På sin ‘base’ Brunstad/Oslofjord Covention Center.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    P3.

    Her kan man se at Bjarne Fosse har gått Birkebeinerrennet, for DKM/Den Kristelige Menighet/Smiths Venner (fra Tønsbergs Blad 17. mars 2008):

    https://www.nb.no/items/a031b2478e243e796c5b313437b14d47?page=19&searchText=%22bjarne%20fosse%22

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    https://no.wikipedia.org/wiki/DKM

    PS 5.

    Jan hadde mange ulykkelige forelskelser som tenåring, og ønsket å se på skrekkfilmer, for å glemme de slemme fruentimmerne (fra Fremtiden 14. mars 1998):

    https://www.nb.no/items/a08a284185cab9cc5fc2e64a2f330aa9?page=31&searchText=snogh%C3%B8j

  • Mer fra YouTube

    PS.

    På slutten av 90-tallet.

    Så hadde jeg kjøpt meg lydkort og cd-brenner.

    (Til PC-en).

    Og jeg hadde kobla PC-en til stereoanlegget og TV-en.

    (For jeg kjøpte meg også mpeg-kort.

    For å si det sånn).

    Og jeg klarte å finne musikkvideoer (og mp3-er) på nettet.

    Og det var før alle andre.

    (Må jeg nesten si

    For det var ingen som hadde hørt om YouTube, på den tida.

    For å si det sånn).

    For den musikkvideoen overfor.

    (Den med Chris Isaak).

    Den brant jeg på en CD, for min tidligere kamerat Magne Winnem.

    For han jobba på den tida, som foreleser, på IT Akademiet.

    Og han ville vise studentene, hvilke muligheter, som internett (og/eller fil-komprimering) hadde.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog