PS.
Her er mer om dette:
https://sv.wikipedia.org/wiki/Bl%C3%A5tt_blod
PS 2.
Her er bestemor Ingeborg sitt avisinnlegg med litt større skrift:
PS 3.
Enda mer om dette:
PS 4.
Dette er nok den kongen, som min mormor nevner, (ved et spansk navn), hvis jeg skulle tippe:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder_30.html
PS.
I 1985, så jobbet Kristian Kvehaugen, som butikksjef, på Rimi Karlsrud, (som man kan se, i annonsen ovenfor).
Og da jeg var ferdig, med førstegangstjenesten, sommeren 1993.
Så jobbet Kristian Kvehaugen, som butikksjef, på Rimi Nylænde, (også kjent som Rimi 3164 Lambertseter), husker jeg.
For han ansatte meg, i en 50-60%-stilling der, (var det vel), høsten 1993.
(Noe sånt).
Og det passet meg greit, for jeg jobbet fra før, i en 10-15% stilling, på Rimi Munkelia.
(En lørdagsjobb, som jeg hadde begynt i, mens jeg var cirka halvferdig, med førstegangstjenesten min, (i Elverum)).
Og jeg hadde også programutvikling, som hobby, (etter å ha studert, ved NHI, osv.).
Og min russe-kamerat Magne Winnem, (som ansatte meg, på Rimi Munkelia, i desember 1992), ble etterhvert butikksjef, på Rimi Karlsrud.
Og da ble jeg, en slags fast ringehjelp der, (som den butikken kunne ringe, hvis de slet med sykdom osv., på mine fridager, fra Rimi Munkelia og Rimi Nylænde).
Så jeg jobbet tilnærmet heltid, (i Rimi), fram til sommeren 1994, da jeg begynte, som låseansvarlig, (en stilling som var heltid), på Rimi Nylænde.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og da jeg begynte, som låseansvarlig, (som var en lederstilling), sommeren 1994.
Så var det ikke sånn, at Kristian Kvehaugen var butikksjef, på Rimi Nylænde.
Nei, for da hadde Kristian Kvehaugen begynt, som ny butikksjef, på Rimi Munkelia.
(Og Elisabeth Falkenberg, hadde blitt ny butikksjef, på Rimi Nylænde).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og da jeg opererte kneet mitt, på Aker sykehus, våren 1996.
Så var det sånn, (da cirka halve sykmelding-tiden, etter operasjonen, hadde passert).
At jeg ble sendt, (av distriktsjef Anne Kathrine Skodvin), til Rimi Bjørndal, for å få erfaring, fra å jobbe, som assisterende butikksjef, i en større butikk.
Og da, så var Kristian Kvehaugen butikksjef, på Rimi Bjørndal, (husker jeg).
Så Kristian Kvehaugen, var butikksjef, på ihvertfall fire Rimi-butikker, (det vil si Rimi Karlsrud, Rimi Nylænde, Rimi Munkelia og Rimi Bjørndal), mellom 1985 og 1996, da.
(Og det kan godt hende, at det var snakk om, enda fler Rimi-butikker, som han jobba, som butikksjef i, (iløpet av de årene), også.
Hva vet jeg).
Men det merket jeg selv, som butikksjef, i Rimi.
(Noe jeg begynte som, høsten 1998, på Rimi Nylænde).
At distriktsjefene og regionsjefene, ikke ønsket å ha folk, som liksom hadde ‘grodd fast’, som butikksjefer, i en bestemt butikk, da.
Rimi lederne, (fra hovedkontoret), de ønsket å ha butikksjefer, som kunne bytte butikk, hvis regionsjefen knipset, liksom.
(Noe sånt).
Og det kunne kræsje, med det som de andre butikksjefene mente, (for eksempel).
(Nemlig at man ikke burde slutte, som butikksjef, i en butikk, før lageret og alt mulig, var skikkelig bra ryddet.
Det overhørte jeg, på et butikksjefmøte, på Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen, en gang).
Og medarbeiderne, de ville noen ganger, at man ikke skulle bytte butikk, (sånn som jeg forstod det).
(Jeg mener å huske, at Hanna Østberg, (på Rimi Bjørndal), sa noe sånt til meg, (at det var kjedelig, å jobbe, i små butikker), da jeg jobbet, på Rimi Bjørndal, som assisterende butikksjef, fra 1996 til 1998).
Og kundene, hadde vel også en mening, om dette.
(Jeg husker at ei dame, (muligens ei Balstad), en gang sa til meg, i fruktavdelingen, på Rimi Nylænde.
Like etter at jeg begynte, som butikksjef der, høsten 1998.
At: ‘Det er forskjell på folk’.
(Noe sånt).
Og da mente vel hu, at jeg var spesielt flink, med frukta osv. da, (sånn som jeg forstod det).
(Noe sånt)).
Så butikksjefene ble noen ganger skvisa, mellom forskjellige meninger, når det gjaldt det, å bytte butikk, (i Rimi), da.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Kristian Kvehaugen har visst også jobba, (før han begynte, i Rimi), som butikksjef, i Stabburet sin tidligere butikk, nederst i Karl Johans gate:
(Samme link som ovenfor).
PS 5.
Dette var visst, i 1979:
(Samme link som ovenfor).
PS 6.
Den Stabburet-butikken, i Karl Johan, var jeg forresten innom, en gang, på midten av 80-tallet, (var det vel antagelig).
(Muligens i forbindelse med et språkreise-besøk, til England, (før jeg skulle ta toget tilbake til Drammen), eller noe sånt.
Hvis ikke dette var studieåret 1989/90, da jeg gikk, på NHI, og bodde, på Abildsø, (i Oslo), og byttet buss, på Jernbanetorget, når jeg skulle, til NHI, og ble derfor gående litt rundt, i Oslo sentrum, noen ganger, før jeg kom meg, på NHI, siden at jeg da ofte, ville være, ganske sulten, og derfor kjøpte meg, en burger for eksempel, før jeg dro videre, til NHI, (på Frysja), fra Oslo sentrum)).
Og den Stabburet-butikken, var litt som en Grans-butikk, (vil jeg nesten si).
Det var liksom ikke så mange vareslag, i butikken.
Og det var ikke noe særlig utvalg, av fristende godteri/snacks der, (sånn som jeg husker det).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Den Stabburet-butikken, i Karl Johans gate.
Den var kanskje ment, for turister, (som ville kjøpe med seg, noen norske matvarer, (som hermetikk og spekemat, var det vel), mens de var, i Norge), tenker jeg nå.
(Noe sånt).
Så denne butikken, var kanskje, som en slags ‘Norway-butikk’, (for matvarer), da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Og da Kristian Kvehaugen jobba, på Rimi Bjørndal.
(Da jeg jobba seinvaktene og han jobba tidligvaktene.
Noe vi gjorde, ganske mye, av tida, som jeg jobba, i den butikken.
Hvor jeg jobba, fra våren 1996 til høsten 1998).
Så var det sånn, at han ganske ofte jobba, i hermetikkhylla, (med å fylle på Stabburet-hermetikk osv.), husker jeg.
Det var vel omtrent, det eneste, som Kristian Kvehaugen jobba med, på Rimi Bjørndal), sånn som jeg husker det.
(Eller Kristian Kvehaugen dreiv også, med å regne lønninger.
Og han satt vel også opp aktiviteter.
Og han pleide også, å legge opp frukta, (uten å fjerne så mye råtten/gammel frukt vel), husker jeg.
Men hvis han satt opp tørrvarer, så befant seg ofte, i/ved hermetikk-hylla, da.
(Sånn som jeg husker det).
Og Kristian Kvehaugen pleide vel også, å noen ganger, fylle opp frysevarer, for eksempel.
(Selv om det vel ikke var, så ofte, sånn som jeg husker det).
Og noen ganger sette opp brøda.
(Men ikke så ofte, vel).
Og ganske ofte sette ut nye label-er, (hvis det var pris-forrandringer, på noen varer).
(Noe sånt).
Og det var også mer kontorarbeid, (enn bare det, å regne lønninger), som skulle gjøres.
Men Kristian Kvehaugen jobba ikke aleine, (som leder), på tidligvaktene.
Han hadde vanligvis også, en assistent, (enten Irene Ottesen eller Merethe fra Follo), som hjalp.
Og også tre-fire-fem-seks heltidsansatte, (det var hans sønn Thomas Kvehaugen, Thor-Arild ‘Toro’ Ødegaard, Gry fra Mortensrud, David Hjort, Rahat og Linda Karlsson, (fra Sverige), vel).
Noe sånt).
Og det var kanskje, fordi at Kristian Kvehaugen var vant til, å jobbe, med (Stabburet) hermetikk, fra denne nevnte Stabburet-butikken, i Oslo sentrum, da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Jeg jobba, i samme butikk, som Kristian Kvehaugen, i noen uker/måneder, på Rimi Nylænde, høsten 1993.
Og jeg jobba også, i noen måneder, i samme butikk, (Rimi Munkelia), som Kristian Kvehaugen, våren 1994.
Men på Rimi Nylænde, så gikk det ikke så langt tid, før Kristian Kvehaugen bytta jobb, til Rimi Munkelia.
(Det var vel rett etter julebordet, i 1993.
Noe sånt).
Og på Rimi Munkelia, så jobba jeg bare, annenhver lørdag.
Og den første tida, på Rimi Nylænde, (før Kvehaugen slutta), så satt jeg mest i kassa, (og rydda hyllene, rundt kassaområdet), vel.
(Noe sånt).
Så jeg kjente ikke Kristian Kvehaugen, så bra.
(For han så jo ut, som om han var, cirka 50-60 år gammel, i 1993, (da han ansatte meg, på Rimi Nylænde, vil jeg si).
Selv om han da var, i slutten, av 40-åra, (vet jeg nå, etter å ha funnet dødsannonsen hans, hvor det stod, hvilket år, som han var født)).
Og selv om jeg jobbet, i samme butikk, som Kristian Kvehaugen, (på Rimi Bjørndal), fra 1996 til 1998.
(Og på Rimi sitt butikksjef-seminar, på Storefjell høyfjellshotell, (heter det vel).
Så delte jeg rom, (i to netter), med Kristian Kvehaugen.
Da jeg var med der, som ny Rimi-butikksjef, (fra Rimi Nylænde), høsten 1998, husker jeg).
Men likevel, så visste jeg ikke, før på fredag, (da jeg så dette, da jeg søkte, hos Nasjonalbiblioteket), at Kristian Kvehaugen hadde jobba, (som butikksjef), i Stabburet-butikken og på Rimi Karlsrud.
Så det var ikke sånn, at Kristian Kvehaugen og jeg, pleide å ‘chatte’ så mye, på jobb.
Vi var nok, rimelig forskjellige, (vil jeg si).
Kristian Kvehaugen var jo fra Gudbrandsdalen.
Så man kan kanskje si, at han var, en litt sær døl, da.
(Noe sånt).
Og jeg var vant med døler, (og syntes at de ofte kunne være, lite sære/merkelige), fra førstegangstjenesten.
Hvor jeg hadde vært, på samme lag, som enkelte ‘døla-folk’, som Odd Sundheim, (fra Valdres), Skjellum, (fra Vågå), Andresen, (fra Vinstra, i Gudbrandsdalen), Pålhaugen, (fra Gudbrandsdalen) og Blekastad, (som jeg forresten ikke var, på samme lag som, men som var, fra et eller annet, mer eller mindre gudsforlatt sted, fortalte Løvenskjold, (fra troppen), noe om, etter at han kom tilbake, fra en påskeferie, (som han hadde vært på, blant annet sammen med Øverland og Nybø i troppen vel), der Blekkastad bodde/var fra, i 1993).
Og sersjant Johansen, (fra Terningmoen), fulgte nøye med, på ‘døla-guttene’, (som han vel kalte dem), nemlig Andresen og Pålhaugen, (husker jeg).
(For de fant visst noen ganger, på litt ‘ugang’ da, mente vel Johansen.
Noe sånt).
Så døler er ikke som andre nordmenn, (fikk jeg inntrykk av, fra førstegangstjenesten).
Så jeg var nok litt skeptisk, når det gjaldt, denne dølen Kvehaugen, da.
Men jeg hadde også respekt for han.
For jeg husket, at Skjellum, (fra Vågå), kunne være veldig ‘hårsår’, når det gjaldt ting, som dialekten hans, osv.
(For vi var på samme lag, i store deler, av førstegangstjenesten).
Og Blekastad var sånn, at han ikke likte, å prate, om personlige ting, (noe vi ble bedt om, å snakke om, på et jobbsøker-kurs, da Blekastad og jeg, ble satt til å samarbeide/havna på samme gruppe, vel).
Så det var ikke sånn, at jeg maste mye, på Kvehaugen, om forskjellig, (må jeg si).
Hvis vi prata sammen, så var det mest, for å si hei, (i forbindelse med vaktskiftet), og for å bli enige om, hvordan arbeidet, i butikken, skulle gjøres, sånn at ikke butikken, skulle bli seende ‘bomba’ ut liksom, (for å si det sånn).
(Og da var det Kristian Kvehaugen, som ga innstrukser liksom.
Siden at det var han, som var ‘sjølveste’ butikksjefen, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Og det var også sånn, på leder-fest/møtet, hjemme hos Kristian Kvehaugen, (på Munkelia/Lambertseter), på begynnelsen, av 1997.
At Kristian Kvehaugen visste Irene Ottesten og meg, et bilde/fotografi, som han hadde, på veggen.
Og det var, av en gård, som lå, ‘der ingen skulle tru, at nokon kunne bu’, liksom.
(Oppe i Gudbrandsdalen, da).
Men den gården hadde han vel egentlig solgt, (lurer jeg på ihvertfall), fra det jeg fant, da jeg søkte, hos Nasjonalbiblioteket, (her om dagen).
Så hvorfor Kristian Kvehaugen viste Irene Ottesen og meg, det bilde, av slekts-gården.
Det veit jeg ikke.
Men da tulla han kanskje litt, da.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Kristian Kvehaugen solgte visst slektsgården, i år 2000, (drøye tre år etter, det nevnte ledermøtet):
(Samme link som ovenfor).
PS 12.
På det samme leder-møtet, (eller om man skal si leder-festen), i 1997.
Så fortalte Kristian Kvehaugen, at han hadde, så høye telefonregninger, (husker jeg).
Og det var visst, fordi at han ringte mye, til sex-telefonen, (som det stod annonser for, i Dagbladet osv., vel), fortalte Kvehaugen.
(Noe sånt).
Så Kristian Kvehaugen var igjen ungkar, (etter å ha vært gift, med ei lærerinne Skarpsno, og fått tre unger, med henne), og hadde et kjedelig sex-liv, (må man vel si, at det virka som).
(Noe sånt).
Men når jeg ser, på dødsannonsen, til Kristian Kvehaugen, på nytt.
Så står det noe, om ei Kari-Lise der.
Og det må vel ha vært, en kjæreste, (som vel også, noen ganger, var innom Rimi Bjørndal, (på den tida, som Kristian Kvehaugen jobba der), sånn som jeg husker det, (selv om dette er en del år siden nå)), som Kristian Kvehaugen hadde, (men som han ikke bodde sammen med vel).
(Sånn som jeg forstår det, etter å ha jobba sammen, med Kristian Kvehaugen, fra 1996 til 1998.
Og fra å ha vært, på det nevnte ledermøtet, hjemme hos Kristian Kvehaugen, i 1997).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 14.
Denne ‘sex-telefon-pratinga’, til Kristian Kvehaugen, på det nevnte ledermøtet, hjemme hos Kristian Kvehaugen, (på Munkelia), i 1997.
Det kan muligens ha vært, fordi at min assistent-kollega Irene Ottesen, også var med, på dette møtet, (eller om man skal si festen), tenker jeg nå.
Så det er mulig, at Kristian Kvehaugen, kanskje prøvde, å legge noe slags press, på Irene Ottesen.
For å få henne, til å ha sex, med han.
Siden at han liksom hadde, et så kjedelig sex-liv, da.
(Noe Kristian Kvehaugen vel gjorde et poeng av, da han nevnte, sine høye telefonregninger).
Men Kristian Kvehaugen fortalte vel ikke noe, om sitt forhold, til Kari-Lise, på dette ledermøtet, (sånn som jeg husker det).
Så det er mulig, at Kristian Kvehaugen, var en slags ‘kåt gris’, (eller ‘rundbrenner’), da.
Som ville ned i trusa, på alle damene, som han jobba sammen med.
Hva vet jeg.
(For jeg tror ikke at jeg selv, ville ha begynt, å prate om, mitt sex-liv, på den måten, på et ledermøte, for eksempel. (for å si det sånn).
Det var ikke sånn, at jeg prata med de ansatte, (på Rimi Kalbakken), om mitt sex-liv, på ledermøtene der, (for å si det sånn).
Da ble det vel egentlig, litt for personlig, vil vel kanskje mange mene.
Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Kristian Kvehaugen hadde visst også, ei hytte.
Så jeg, da jeg søkte, (om Kristian Kvehaugen), hos Nasjonalbiblioteket, på fredag.
(Det er mulig, at det var denne hytta, som det hang bilde av, på veggen, hjemme hos Kristian Kvehaugen, (på Munkelia/Lambertseter).
Det er jeg ikke helt sikker på.
For jeg satt bare, og så på det bildet, (etter at Kristian Kvehaugen, hadde pekt på det vel), fra min plass i sofaen, (jeg satt vel ovenfor Kristian Kvehaugen og Irene Ottesen, sånn som jeg husker det).
(Og dette er, en del år siden nå).
Så jeg husker ikke det bildet, (av det ‘fjell-bygget’, til Kristian Kvehaugen), så bra da, (for å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
PS 17.
Her står det noe, om en ‘do’, men jeg tror nok, at dette egentlig, er snakk om, en hyttetomt, (hvis jeg skulle tippe):
(Samme link som ovenfor).
PS 18.
Her er mer om denne eiendommen:
http://www.luseterfritidsgrend.no/
PS 19.
Enda mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder_30.html
PS 20.
Når det gjelder Stabburet-butikken, i Karl Johans gate, så var nok det antagelig, landets eneste Stabburet-butikk, (hvis jeg skulle tippe).
(Hvis de ikke hadde, lignende butikker, i andre store turist-byer, som Bergen og Trondheim, da.
Hva vet jeg).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Sel kommune, (hvor Kristian Kvehaugen hadde hytte), har bilde av Pillarguri, i kommune-våpenet:
https://no.wikipedia.org/wiki/Sel_(kommune)
PS 22.
I bildet øverst i blogg-posten, så kan man også se, at Rimi Karlsrud, (hvor det nå er Kiwi Karlsrud), har vært, en Rimi 500-butikk.
Og ikke så lenge etter, at jeg var ferdig, med førstegangstjenesten.
(Dette var vel på slutten av 1993 eller begynnelsen av 1994, en gang).
Så var det sånn, at jeg var med.
(Jeg jobbet blant annet med, å sette opp varer, etter planogram).
Da Rimi Karlsrud, ble gjort om, fra Rimi grunnsortiment, til Rimi mellomsortiment.
Så Rimi, de ‘stappa’ mer og mer varer, inn i noen ganske trange butikker da, (må man vel si).
Og min russekamerat Magne Winnem, (som var butikksjef, på Rimi Karlsrud, på den tida, som de gjorde om, til mellomsortiment der).
Han sa seinere, (på den tida, (dette var vel, i 1999), som det var snakk om, (fra min distriktsjef Jan Graarud), å gjøre om Rimi Nylænde, til mellomsortiment).
At han syntes, at: ‘Disse mellomsortiment-butikkene er så trange og upersonlige’.
(Noe sånt).
Så at det ble problemer, med å finne plass, i disse butikkene.
Når sortimentet økte fra 500 til 5000 varelinjer, (eller noe i den duren), var det vel.
Det er vel da ikke, så veldig rart kanskje, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I dag, (29. juli 2016), så var det i nyhetene, om at banken Lloyds, (i England), må si opp folk.
Og da jeg leste den nettavis-artikkelen.
Så kom jeg på det, at han Steven Norris, fra Mandeville Street, hadde konto, hos Lloyds.
For vi fikk all posten, gjennom ei luke, i hoveddøra, (i Mandeville Street).
(Så det var som, da jeg bodde, hos mora mi, i Jegersborggate, i Larvik, (noe jeg gjorde, fra våren 1978 til høsten 1979).
For der fikk vi også posten, gjennom ei luke, i hoveddøra, da).
Og jeg la noen ganger merke til, at Steven Norris, (fra Australia), fikk brev, (antagelig kontoutskrifter), fra Lloyds.
En bank, som jeg vel hadde vært i, for å veksle inn mine reisesjekker.
Da jeg var på språkreise, i England, (i Brighton og Weymouth), på 80-tallet.
(Selv om det vel var Midland Bank, som jeg først gikk i, for å veksle reisesjekker, (i Brighton, sommeren 1985).
Sånn som jeg husker det).
Og Steven Norris, han hadde jo vært rimelig innpåsliten, (må man vel si), mot meg, (i Mandeville Street).
(Siden at han ville holde med Norge, i fotball.
Og han ville også besøke mine kamerater, (hvem nå det skulle ha vært), i Oslo.
Og han ville også, vite adressen, til Taru Ojala, (som jeg overtok rommet til, i Mandeville Street), i Irland.
Noe sånt).
Og derfor, så ble det ikke til, at jeg prøvde å få konto, hos Lloyds, i de seinere åra, som jeg bodde, i England.
(Jeg bodde i England, fram til 2014).
For jeg var liksom litt lei, av han Steven Norris, da.
(For å si det sånn).
Så jeg ønsket ikke, å møte han, i banken liksom da, (må jeg innrømme).
Så Lloyds var liksom utelukket da, (for å si det sånn), selv om jeg etterhvert trengte, en firma-konto, for min nettbutikk, (Godtebutikken.net), i 2010, (noe RBS da ikke ville gi meg, av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker, at en gang, som jeg var på jobb, på Arvato.
(Var det vel).
Så prata jeg, med min yngre søster Pia, på telefonen.
(I en pause, antagelig).
Og Pia sa: ‘Har du ringt han’, (mener jeg å huske).
(Eller om hu sa: ‘Skal du ringe han’.
Noe sånt).
Mens hu hørtes litt redd ut, (eller om man skal, at hu hørtes, litt ‘pissredd’ ut), muligens.
(Noe sånt).
Og da var det snakk om, å ringe faren min, angående en arv, etter noen av hans onkler, i Holmsbu.
En arv som Pia først hadde kontaktet meg om, (noen uker tidligere), vel.
Og da, så ville jeg vel ikke, la meg styre, av min lillesøster Pia.
Og derfor, så ble det vel til, at jeg ringte, til min far, (angående denne arven).
(Muligens fra Arvato).
Selv om jeg vel egentlig prøvde, å kutte ut min far, (etter problemene, (som hadde vært), da jeg bodde, på min fars hjemsted Berger, på 80-tallet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da, så var det vel sånn, at noen av de norske Arvato-damene, fikk med seg det, at jeg skulle få, en arv, (fra Norge).
(Noe sånt).
Men da måtte jeg liksom, roe det litt ned.
(Sånn som jeg husker det).
Og forklare, at det ikke var snakk om, mer enn cirka 50.000 kroner.
(Jeg fikk jo cirka dobbelt så mye penger, da min mor døde, (i 1999).
Siden at hu vel hadde hatt, en slags livsforsikring.
Og da jeg jobbet som butikksjef, og fikk en vanlig månedslønn og feriepenger cirka samtidig.
Så kunne det også, bli noe sånt, som drøyt 50.000, tilsammen.
Så det var ikke sånn, at dette, (cirka 50.000 NOK), var en kjempehøy sum, for meg, liksom).
Og at det andre, (at jeg arvet, noen slags ‘rare’ brøkdeler, av noen slags ‘uforståelige’ eiendoms-lapper, på Hurumlandet).
Det kunne jeg vel nesten ikke nevne, (syntes jeg nok).
Siden at det vel også, stod noe om, at min fars lengstlevde onkel, (Idar Sandersen), skulle få bo der, (på disse eiendommene), til han døde.
Og min eierandel, var vel bare, noe sånt, som en atten-del, (hvis man regnet sammen disse brøkene).
(Og jeg arvet også, sammen med slektninger, som jeg ikke hadde hørt om før, (som Marit Olsen).
Og slektninger, som jeg ikke gikk så bra sammen med, (som min fars yngre brødre Håkon og Runar).
Så denne arven, var ikke noe særlig, å skryte av, (tenkte jeg nok, på den tida).
Noe sånt).
Femti tusen, det var greit, å få inn, på kontoen liksom, (når jeg hadde, en lavt betalt jobb, i England).
Men det var ikke sånn, at jeg aldri hadde hatt, så mye penger, på kontoen min før, liksom.
(For å si det sånn).
Så det var ikke sånn, at jeg liksom ‘tok av’ skikkelig, fordi at jeg fikk, denne arven, da.
Men det var nyttige penger, å få, i den situasjonen, som jeg var i.
(Siden at jeg bodde, i et slags ‘klamt’ bofelleskap, (i England), sammen med noen, (mer eller mindre), ‘halv-kriminelle’ folk, som jeg egentlig ikke kjente, så bra, da.
For så si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg snakket, med min far, (på mobil), fra Cunard-bygningen, (hvor Arvato holdt til).
(Det var vel sånn, at min far, ville ha adressen min, i England.
Sånn at han kunne sende meg, disse nevnte arve-dokumentene, (som vel skulle signeres), da.
Noe sånt.
Hvis ikke det var kontonummeret mitt, (som min far trengte), da.
Hm).
Så forklarte jeg vel, at jeg jobbet, med å aktivere Microsoft-programmer, osv.
Men jeg fortalte ikke, om det som hadde skjedd, på Rimi Bjørndal, i 2003, (da jeg overhørte, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, osv.).
Eller om det som skjedde, da jeg måtte rømme, fra gården til onkel Martin og dem, (nemlig Løvås gård, i Kvelde), sommeren 2005.
Og det virket ikke som, at min far forstod, at denne jobben, (for Arvato MSPA), var en nødjobb, liksom.
(Uten at jeg gikk så mye inn, på dette.
For å snakke om ‘mafian’ osv., mens jeg ringte, fra Arvato sine lokaler.
Da ville det nok, blitt vanskelig, å forklare om den samtalen, for de norske Arvato-damene, som var på jobb, mens jeg ringte).
Så min far trodde visst, at dette var, en kjempebra betalt jobb, for Microsoft, (fikk jeg inntrykk av).
(Hvis han ikke fleipa, da.
Hm).
Og jeg gadd ikke, å forklare, at det bare var en jobb, hvor man såvidt fikk utbetalt, britisk minstelønn, (eller ‘tariff’, som vel Magne Winnem kalte det, når vi snakka, om Rimi, på 90-tallet).
(Og minstelønn i England, er vel, en del lavere, (under halvparten vel, hvis jeg skulle tippe), enn minstelønnen i Norge.
For å si det sånn).
Og min far sa vel også, (enten i denne samtalen, eller om det var, i en seinere samtale, om den samme arven), at han kjente, Bill Gates.
Min far sa, at Bill Gates, var en bekjent, av Solveig Rasmussen, (som var min fars samboer Haldis Humblen sin venninne), sin nabo.
(Vi feiret blant annet jul, hos Solveig Rasmussen, (i Holmen, på Oslos vestkant), jula 1988.
Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok.
Og Solveig Rasmussen var også på jobb, (som telegrafist), under Scandinavian Star-ulykken, i sin tid.
Og hu hadde vel også, vært telegrafist, på Holger Danske, (i mange år), før hu begynte, å jobbe, på Scandinavian Star.
Noe sånt).
Men om dette faktisk stemte, (at min far kjente Bill Gates).
Det har jeg aldri fått bekreftet.
For Solveig Rasmussen har vel ikke Facebook, for eksempel.
(Ikke såvidt jeg vet, ihvertfall).
Og å ringe henne, for å spørre, om noe sånt.
Det vet jeg ikke, om er, så fristende.
For det er ikke sånn, at jeg egentlig kjenner, hu Solveig Rasmussen, så bra liksom, (selv om jeg ble dratt med, til henne, på den nevnte julaftenen, på 80-tallet).
Hu Solveig Rasmussen, (fra Scandinavian Star), var bare, ei dame, som jeg så, en gang i året kanskje, (og knapt nok det liksom), på den tida, som jeg bodde, på min fars hjemsted Berger, (på 80-tallet).
Det var min fars stedatter Christell Humblen, som var mest, hos Solveig Rasmussen, (på 80-tallet).
(For Christell pleide å være der, (uten sin mor vel), i en eller flere uker, om somrene.
Noe sånt).
Så Solveig Rasmussen var/er kanskje litt, som min stesøster Christell Humblen sin tante, (eller bestemor), da.
(Noe sånt).
Og da jeg ringte min stesøster Christell Humblen, (fra England), litt seinere, på 00-tallet.
Så ville ikke hu snakke, om gamle dager, osv.
Så å få bekreftet noe sånt, (som det om Bill Gates), av henne.
Det er nok, ikke så lett, (vil jeg si)).
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Her er mer om Solveig Rasmussen:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/06/dette-er-min-fars-nye-dame-haldis.html
PS 2.
Cirka et halvt år etter, at min yngre søster Pia og jeg, fikk halvparten hver, av den nevnte arven, (på Hurumlandet), som min far, ikke ville ha, (av en eller annen grunn).
Så hadde jeg tenkt mer, på den arven.
Og jeg tenkte, at selv en attendel, blir jo penger, i våre dager.
(Siden at prisen, på eiendommer, vel har steget ganske mye, (i Norge), de siste tiårene).
Og jeg skulle vel antagelig arve mer, (sånn at jeg da ville få, til sammen, en tolvdel), når min siste grandonkel, (nemlig Idar Sandersen), døde.
(Sånn som jeg forestilte meg det, ihvertfall.
For å si det sånn).
Og muligens enda mer, når hu Marit Olsen døde.
(Men hu veit jeg ingenting om.
Så det er mulig, at hu, har etterkommere.
Og isåfall, så arver jeg nok ikke noe mer, når hu dør.
For å si det sånn).
Og en tolvdel, (eller en attendel), av en eiendom, på Hurumlandet.
Det kan jo bli mye penger.
(For jeg hadde jo vært, og besøkt Bergstø, (hvor min fars onkler, (som alle var ungkarer), bodde), en del ganger, på 80-tallet, (med min far eller hans yngre bror Runar).
Og jeg var også, på Bergstø, på noe slags ‘grav-kaffe’, for min grandonkel Gunnar Bergstø, (Holmsbu-maleren), som døde, i 2001).
Og under det ‘grav-kaffe’-besøket mitt der, i 2001.
Så la jeg merke til, at den eiendommen, (det vil si ‘hoved-stua’, i hoved-huset), hadde en fantastisk utsikt, (må man vel si), til Drammensfjorden og Berger, (hvor jeg bodde, i mange år, under oppveksten).
Og den eiendommen hadde også et slags ‘ekstra-hus’, ved siden av ‘hoved-huset’, husket jeg, fra 80-tallet og 2001.
Og det var vel også sånn, (på Bergstø), at de hadde, en slags garasje, (eller hvordan bygg det kan ha vært), nede ved Støaveien, (selv om ingen av min fars onkler, vel har/hadde lappen, såvidt meg bekjent, ihvertfall).
(Og jeg har seinere sett, (etter at jeg flytta tilbake, til Norge, i 2014), at det også finnes, et slags tidligere kvernhus, på en av de fire ‘eiendoms-lappene’, (som jeg arvet, noen brøkdeler av).
Og på en av de fire eiendoms-lappene, er visst også, et eller flere svaberg, (nede ved Drammensfjorden), som muligens også, kan være verdt, en del penger.
Selv om det vel også, kan være problematisk, å eie, i strandsonen.
(For å si det sånn).
For da kommer det vel ofte, i avisa, hvis man bygger noe.
(Hvis det i det hele tatt, er lov, å bygge, på eiendommen).
Siden at det finnes noe, som heter allemannsretten, (som man må ta hensyn til).
Og den allemansretten sier vel, (noe sånt som), at alle folk, (i Norge), har lov til, å benytte seg, av eiendom, som ligger, ved sjøen.
Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn, (på Arvato).
At jeg ble lovet, en forfremmelse, (til Team Leader), som jeg ikke fikk.
Og da, (med Team Leader-lønn), så ville jeg akkurat, hatt råd til, å betale regninger og mat, (mens jeg bodde, i Leather Lane).
Men med ‘vanlig’ Arvato-lønn, så ble det vanskelig.
(Fant jeg seinere ut).
Men siden at jeg hadde blitt lovet, den forfremmelsen.
Så var det ikke sånn, at jeg sparte noe særlig, på de arve-pengene, som jeg hadde, på Barclays-kontoen min, (fra Sunderland), da jeg flytta, til Leather Lane, (i Liverpool), i juli 2006.
For i Leather Lane, så skulle det liksom, være møblert.
Men jeg kjøpte ting, som microbølgeovn og en ny TV osv., da.
Og jeg kjøpte også en del klær, (både til jobb og fritid), og sko.
Og ting som dyner/sengetøy, kjøkkenutstyr, varmovner, mobiler, osv., osv.
Så til slutt, (etter en del måneder), så var det ikke så mye igjen, av den nevnte arven, da.
(For å si det sånn).
Og det at jeg skulle bli forfremmet, (til Team Leader), det drøyde også ut.
Så etterhvert, (utover høsten 2006), så fikk jeg dårligere og dårligere råd, (i England da), for å si det sånn.
Og derfor, så ble det til, at jeg ringte Nordea, (som jeg hadde hatt lønnskonto hos, før jeg ble butikksjef, i 1998, (da jeg byttet til DNB)).
Og da jeg ringte deres sentralbord.
Så satt de meg over, til Nordea Tveita.
(For det var liksom min lokalbank, sa Nordea sitt sentralbord.
Men jeg hadde aldri engang vært, på Nordea Tveita.
Men da jeg leide av min tidligere stefar Arne Thomassen og Mette Holter på Furuset, (studieåret 1990/91).
Så stengte banken, (det var vel en Sparebanken Nor-filial), på Furuset-senteret.
Og derfor, så bytta jeg, til Kreditkassen.
Siden at de hadde en filial, like ved T-banestasjonen, på Lindeberg, (hvis det ikke var Trosterud).
Og det var bare en eller to stasjoner, fra Furuset.
Og de hadde også Kredittkassen, på Triaden-senteret, (hvor jeg jobba, (for Matland/OBS Triaden), på den tida).
Men i 2006, (da jeg ringte Nordea, fra Liverpool).
Så var den tidligere Kredittkassen-filialen på Lindeberg/Trosterud, blitt lagt ned.
Og kontoene, fra den Kredittkassen-filialen, hadde visst blitt overført, til Nordea Tveita, da.
(Noe sånt).
Og jeg fikk snakke, med ei dame, (som hørtes ut, som om hu var, i 20/30-årene kanskje), hos Nordea Tveita.
For jeg lurte på, om det var mulig, å få lånt noen penger, med sikkerhet, i den nevnte eiendommen, (som jeg hadde arvet), da.
Og da, så ba hu Nordea-dama meg, om å sende en faks til henne, med mer informasjon, om denne eiendommen, da.
(Noe sånt).
Noe jeg gjorde, fra den samme butikken, (i/ved Dale Street), hvor jeg hadde fakset, til Genesis Communications, (om trådløst bredbånd-abonnement), noen måneder tidligere.
Men da jeg ringte hu Nordea-dama, (som jeg ikke lenger husker, hva het), en uke eller to seinere.
Så sa hu bare, at jeg ikke fikk noe lån.
Men hu ga ikke, noen begrunnelse.
Så det syntes jeg, at var rimelig rart, da.
(For å si det sånn).
Men dette var Tveita.
Som har et dårlig rykte, (grunnet Tveita-gjengen osv), vel.
(Jeg husker at min lillebror Axel Thomassen, noen ganger, pleide å nevne, (han kom med noen slags ‘halvkvedede viser’ vel), en tøffing ved navn Jan Kvalen.
Det året, som jeg leide, av Arne Thomassen og Mette Holter, i Høybråtenveien, (studieåret 1990/91).
Og Axel er født, i 1978.
Så han var 11-12 år, på den tida, da.
Og sa, en del forskjellige ting, (som hørtes rimelig rare ut, må man vel si), da.
Og etter det, at Axel prata om, en kar, ved navn Kvalen, (som jobba, på Tveita senter), som liksom skulle være, så tøff.
Så har jeg vel lest litt nøyere, (og ikke bare skumlest liksom), hvis det har vært noe, om Jan Kvalen og Tveita/Tveita-gjengen, i avisa, da.
Så jeg visste, (i 2006), at Tveita, var et sted, som hadde dårlig rykte, på grunn av disse ‘gangsterne’, (i Tveita-gjengen), da.
(For å si det sånn).
Og derfor, så likte jeg vel ikke, at jeg måtte prate, med noen hos Nordea sin Tveita-avdeling, om å få låne penger.
Jeg forestilte meg nok heller, (før jeg ringte), at jeg kom til å få prate, med noen, på Nordea sitt hovedkontor.
(Som jeg forestilte meg, at lå et eller annet sted, i indre Oslo by, for eksempel).
Så jeg ble ikke så skuffet, da jeg ikke fikk lån, av Nordea Tveita.
Skuffelsen min dukket opp, i to omganger liksom, (må jeg si).
Cirka halvparten av skuffelsen min, dukka opp, da Nordea sitt sentralbord, sendte meg, til Nordea sin avdeling, på Tveita, (for å prate, om denne lånesøknaden).
Og så dukket, cirka den andre halvparten, av skuffelsen min opp, når jeg fikk avslag, (av en eller annen dum ‘Tveita-grunn’, må man vel si), på denne lånesøknaden min, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Mer om Jan Kvalen:
https://no.wikipedia.org/wiki/Jan_Kvalen
PS 4.
Og så gikk det noen måneder til, (var det vel).
Og jeg fikk fortsatt ikke den lovede forfremmelsen, (til Team Leader), på Arvato.
Så til slutt, så fant jeg, en offline minibank, (i Dale Street).
Og da, så overtrakk jeg Nordea-kontoen min, med cirka 800 pund, (var det vel).
(På cirka samme måte, som jeg hadde overtrukket min tidligere lønnskonto, (fra da jeg var butikksjef osv.), hos DNB.
Cirka to år tidligere.
Da jeg studerte i Sunderland, (og måtte vente, i nærmere et halvt år, på studielånet.
For da fant jeg også, en offline minibank, (noe som jeg ikke vet, om er mulig, å finne lenger liksom, på 10-tallet), og overtrakk kontoen, med cirka 800-pund.
Noe som kom godt med, (for å få penger, til mat osv.), i Sunderland, mens jeg ventet, (i flere måneder), på studielånet.
For å si det sånn).
For på den tida, (dette var vel i oktober/november, i 2006), så var jeg nokså utsultet og også overarbeidet da, (må man vel si).
For jeg måtte jobbe mye ekstra, (på Arvato), for å få nok penger, til mat og regninger osv. da, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var også sånn.
At jeg var rimelig skuffa, over Kripos, (som jeg ringte mange ganger, (fra TV-stua), fra Mandeville Street, når det ikke var noen andre hjemme).
(Og jeg snakket med både en mann og en dame der, (hos Kripos).
Sånn som jeg husker det).
Og derfor, så var min neste plan, å reise, på en dagstur, (eller noe lignende), til Norge.
For så å dukke opp, hos Kripos, på Brynseng.
Og spørre de, hva de drev med, (når det gjaldt ‘Lilyhammer-sakene’ mine).
Og derfor, så trengte jeg penger, da.
(Til flybillett og hotell osv., i Norge).
Så det var muligens derfor, at jeg ringte, til Nordea, (for å høre, om jeg kunne få et lån, med sikkerhet, i min eiendom, på Hurumlandet), før jeg hadde brukt opp, de nevnte arve-pengene helt.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det her, er et bilde, av Solveig Rasmussen, (som forresten også hadde, en slags ‘pløsete’ dobbelthake, husker jeg, fra 80-tallet), fra Scandinavian Star og Min Bok-bøkene:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder_30.html
PS 7.
Solveig Rasmussen hadde visst ikke, noen etterkommere, så min stesøster Christell, har arvet alt, (det vil si, en stor eiendom, på Oslo vest, blant annet), kan det virke som, (for de som står nevnt, i denne dødsannonsen, er min stesøster Christell, hennes svenske ektemann, deres unger, og Christell sin tante ‘Lete’ og onkel Per, (fra Stavanger), og de to siste, (Kjell og Solbjørg), er nok også, i Christell sin slekt, hvis jeg skulle tippe):
(Samme link som ovenfor).
PS 8.
Solveig Rasmussen bodde, i Eddaveien 30, (på Holmen), kan man se her:
(Samme link som ovenfor).
PS 9.
Jeg lurer på, om det kan være, i det røde huset her, at Bill Gates sin norske kamerat bor, (hvis det min far sa, da jeg snakket med han, på telefon, fra England, (nemlig at Solveig sin nabo pleide å ha besøk, av Bill Gates, var det vel), mens jeg jobbet, på vegne av Microsoft, (i the Cunard Building, i Liverpool), var riktig):
(Samme link som ovenfor).
PS 10.
Jeg husker forresten, at en gang, (på begynnelsen/midten, av 80-tallet, må det vel ha vært), da min far, lillesøster Pia og jeg, (var det vel), var og henta Christell, hos Solveig, (etter et av Christell sine mange feriebesøk der), så var det sånn, at Christell klagde, på Solveig Rasmussen, i bilen, (på veien tilbake, til Berger), husker jeg.
For Christell sa, at hu Solveig Rasmussen, (fra Scandinavian Star-ulykken), bare hadde tannpasta, som hadde gått ut, på dato, (på badet sitt).
(Noe sånt).
Så Solveig Rasmussen, var ei slags sjuske da, (kan det virke som).
Hvis det ikke var enda verre, (må man vel si), og at Solveig Rasmussen, var ei slags lesbe, (som var cirka 40 år eldre, enn Christell), som Christell lesba med, da.
(Noe sånt).
Og Bill Gates var kanskje også med, når han var på sine besøk, hos naboen.
Hva vet jeg.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Jeg husker også, at det var sånn, at min far, pleide å dra, på overnattings-besøk, (var det vel), til Solveig Rasmussen.
(Det må vel ha vært, på 80/90-tallet, en gang.
At min far fortalte meg, at han skulle, på et sånt besøk.
Noe sånt).
Og da lurte jeg på, om det var sånn, at min far, var som en slags ‘gigolo’, (for Solveig Rasmussen), husker jeg.
Kanskje det er sånn, at min fars samboer Haldis Humblen, er så glad, i penger, at hu lot Solveig Rasmussen, få ‘låne’, sin datter Christell og min far, for å tilfredsstille seg med, seksuelt?
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Jeg husker også, en episode, fra den julekvelden, som jeg var på besøk, (min far og Haldis dro meg med), hos Solveig Rasmussen, jula 1988.
(I det huset, som pleide å stå, på den eiendommen, på den tida).
Og da var det sånn, at jeg gikk og la meg tidlig, (fordi at jeg ikke følte meg, så hjemme vel), husker jeg.
(Det var, i et rom, i andre etasje.
Hvor jeg, (og muligens også min søster Pia), skulle ligge, husker jeg).
Og da lå jeg, og leste på senga, (eller halvsov), husker jeg.
Og plutselig, så kom Christell, inn på soverommet mitt.
Og da hadde hu bare på seg, en hvit ‘body’, (noe slags undertøy vel), som hu hadde fått, i julegave, (muligens av sin eks-kjæreste Iver), husker jeg.
Og så gikk Christell liksom, en slags ‘æresrunde’, inne på rommet/kammerset ‘mitt’, (som om hu var, på en slags catwalk, (eller noe i den duren), må man vel si).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Det fikk nemlig jeg høre, av en overlege, (ved navn Johnsen), på Blakstad sinnsykehus, ifjor.
Nemlig at jeg ‘spredde frykt’, siden at jeg, (mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011), i Liverpool), hadde publisert, et bilde, hvor jeg holdt, i en øks.
(Et bilde, (fra min blogg/Flickr-konto), som var et, av flere tusen, som jeg har publisert, av meg selv.
Og det bildet, skulle jeg bruke, for å illustrere, en blogg-artikkel/et blogg-tema, (om ‘the castle doctrine’), som jeg skrev om, på den tida).
Så nå blir nok min stebror Viggo Snoghøj/Snowhill tvangsinnlagt og.
Siden at han driver, og sprer, fæl frykt, (mener jeg).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://en.wikipedia.org/wiki/Castle_doctrine
PS 3.
Og er det virkelig sånn, at man sprer frykt, hvis man poserer, med et våpen?
Det er ikke åpenbart, at det er sånn, (mener jeg).
Hvis folk ser, at en heimevernsmann, har kontroll i ‘heimen’ sin, og kan forsvare seg, osv.
Da sprer vel det heller trygghet, (enn frykt), skulle man vel tro.
Hvis man ikke er, for eksempel, en innbruddstyv, (eller en russer, (eller såkalt ‘fi’, som de ble kalt, da jeg var i militæret)), da.
Da blir man kanskje redd, for nordmenn, som kan forsvare seg.
(Hva vet jeg).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Og hvis det er sånn, at det var noe fælt, med de nevnte bildene.
Så ville vel de blitt slettet, av Flickr, (for eksempel).
Så dette viser, at vi faktisk har, en forvirret ‘Sovjetstat’, i Norge, (som tvangsinnlegger folk, i ‘hytt og pine’), mener jeg.
Så her har vi et Norge, som ikke eier, hverken vett eller skam, (mener jeg).
(Siden at folk ikke våkner opp heller, (må jeg si, at det virker som)).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder.html
PS.
Så da merket vi slutten, av jappe-tida, (må man vel si).
For i 1990, så var julebordet skikkelig bra.
Det var, i noen lokaler, hos hotellet, på Triaden-senteret.
(Det samme stedet, som Rimi Bjørndal, (hvor jeg, på den tida jobba, som låseansvarlig), hadde julebord, i 2003.
Av en eller annen grunn).
Og i 1990, så var det gratis sigaretter, (som stod, i mange glass, rundt om, på bordene).
Og det var innleid strippedame, (husker jeg).
Og gratis bar, (med bartender, (som lagde coctail-drinker), fra ferskvare-avdelingen, (som nok hadde, sitt eget julebord, hvis jeg skulle tippe)).
Mens i 1991, så var det bare koldtbord, med mat, fra butikken, (OBS Triaden), sånn som jeg husker det.
Og butikksjef John Ellingsen hadde da glemt smør, (til å ha på brødskivene vel), mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så da kunne man merke, at det var et slags skille, mellom jappetid/80-tallet og 90-tallet da, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Og på det julebordet, så var det en slags konkurranse, hvor man kunne vinne, forskjellige premier, (som de ansatte, hadde hatt med hjemmefra).
(Noe sånt).
Og da vant jeg, en halv halvflaske whiskey, (husker jeg).
Og det var muligens sånn, at det var broren, til Cathrine Løvdahl, (som jobba i frukt-avdelingen og studerte jus), som hadde hatt med, den premien.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Men jeg syntes, at det ble litt rart, med en halv halvflaske whiskey.
(Siden at flaska, var åpna, liksom).
Så jeg drakk bare øl, (den kvelden), mener jeg å huske.
Og så kasta jeg vel den flaska, (uten å drikke av den), da jeg kom hjem.
(Noe sånt).
Jeg gikk ihvertfall bort, til en bensinstasjon, (Hydro-Texaco vel), som lå like ved, dette grendehuset.
Og der, så var det ganske ofte sånn, at det kjørte innom drosjer.
Og så tok jeg en taxi hjem, (til Ungbo, på Ellingsrudåsen da), husker jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Og dagen før, dette julebordet.
Så hadde jeg, vært ute, på byen, (i Oslo).
(Siden at jeg hadde fri, den lørdagen, som julebordet var på, (av en eller annen grunn), da.
Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Og da, så var jeg, på Radio 1 Club, (i Storgata), som muligens hadde bytta navn, til Hit House, på denne tida.
Og der, så møtte jeg, ei ung brunette, husker jeg.
Som jeg hang litt sammen med.
For vi gikk sammen, bort til Jernbanetorget, (hvor nattbussene gikk fra), mener jeg å huske.
Men hu brunetta, begynte å spy, like ved noen ‘pakkiser’, (som hu muligens kjente), da.
Så jeg tok bare nattbussen hjem etterhvert, (må jeg innrømme).
(For hu brunetta, skulle vel, i retning av Stovner/Vestli, (mener jeg å huske).
Mens jeg selv skulle, med nattbussen, til Furuset/Ellingsrudåsen, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
PS.
Dessuten, så har Axel sin stemor, (Mette Holter), bodd mange år, hos Ancona-mafia-familien, i USA.
Så Axel begynte å klage, hvis jeg hørte på en hip hop-sang, (2pac vel), i bilen, (fra en CD, som jeg hadde brent selv, med forskjellige sanger, som jeg hadde funnet/blitt tilsendt, på nettet).
Axel klagde også, (av en eller annen grunn), hvis jeg leide Olsenbanden-filmer.
Eller hvis jeg ba om, å få tilbake penger, som han hadde lånt av meg.
Og han demoniserte også folk, som handla klær, på Dressmann, (for Axel pleide å bruke uttrykket: ‘Dressmann-pakkis’, (husker jeg)).
(Og dette er bare noen eksempler, som jeg kom på, ‘i farta’, liksom).
Og Axel baksnakka meg også, (ovenfor damer, som vi traff, når vi var ute og drakk sammen, (en tradisjon som startet, etter ønske, fra Axel, må jeg si)), sånn som det virka som, for meg.
Så Axel er lillebroren fra Helvete, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Og hvordan jeg fikk høre, om 2pac.
Det var etter, at jeg hadde kjøpt, en ‘restreise-pakketur’, (etter råd fra min russe-kamerat Magne Winnem vel), til Hellas, sommeren 1997.
Og da, så hadde jeg med, en liten radio, (av noe slag), vel.
Og den radioen, hadde jeg med, på stranda, (på Thassos), da.
Og på den radioen, så fikk jeg da inn, en radiostasjon, på det greske fastlandet.
Og den radiostasjonen, spilte Puff Daddy-sangen: ‘I’ll be Missing you’, hele tida, (må jeg si).
Og siden at jeg, på denne tida, hadde internett.
Så fant jeg vel etterhvert ut, at den sangen, var til ære liksom, for 2pac, da.
(Noe sånt).
Og fordi at jeg da seinere, også liksom ‘test-hørte’, på 2pac sine mest kjente sanger, i bilen.
(For å liksom prøve å forstå litt, om hva den ‘I’ll be Missing you’-sangen var om, da.
Noe sånt).
Så er det liksom noe galt da, (ifølge Axel).
Men prøv å forklar Axel, at det begynte med, at jeg var på sydentur, til Hellas, i 1997.
Nei, da ville nok Axel ha avbrutt meg, før jeg hadde kommet, så langt, (vil jeg nok tippe på).
Med en eller annen ‘degenert’/klovnete, (og ofte høylydt), kommentar, (av et eller annet slag), da.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
‘I’ll be missing you’, var forresten, om Notorious B.I.G., så jeg nå, på Wikipedia:
https://en.wikipedia.org/wiki/I%27ll_Be_Missing_You
Så det er mulig, at jeg blanda, de ‘hip hop-folka’ litt, på 90-tallet.
For Wikipedia osv., var ikke så bra/respektert, på den tida da, (for å si det sånn).
(Wikipedia fantes visst ikke, før i 2001, så jeg nå, (på nettopp Wikipedia):
https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia).
Og internett-linjene, var ikke så raske, på 90-tallet, (ihvertfall ikke rundt midten av 90-tallet).
Så man var liksom fornøyd, bare man fikk lasta ned, en sang, (nå og da), for å si det sånn.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Cunard Building, (hvor Arvato MSPA holdt til), er bygningen ved siden av Liver Building, (som har to såkalte ‘Liver-birds’, (altså ‘Liver-fugler’), på toppen).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
http://e24.no/lov-og-rett/sverige/sverige-forbyr-m-amp-m-s/23707334
PS.
Her er mer om dette:
https://en.wikipedia.org/wiki/M%26M’s
PS 2.
Jeg skrev om dette, på bloggen, i april:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/04/isbre-meg-her-og-isbre-meg-der.html
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/06/fler-mobilbilder.html
PS.
Min far har altså ti års skolegang, (og ikke bare syv år, som jeg tidligere har skrevet):
https://no.wikipedia.org/wiki/Realskole
PS 2.
Er dette faren min, (etter realskolen), tro:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/06/fler-mobilbilder.html
