https://www.nb.no/items/1a6fc85281bbab396183f3e4c91cdba4?page=5&searchText=ribsskog~1
PS.
Christina Malene Ribsskog Mostue er jo min tremenning.
(Noe jeg blogget om her om dagen.
For moren Elin Ribsskog f. Stangeland, var i politikken.
For Høyre (sin senior-organisasjon) i Bærum).
Og farfaren var Aurskog-lensmann Øyvin Ribsskog (som også skrev bøker, osv.).
Og hans far (min oldefar) Johan Ribsskog, var fra Flatanger i Trøndelag.
Og deres mor (Elin) var fra Sandnes, på Vestlandet.
Men de (Christina og hennes to søstre Birgitte og Samasati Margrete) vokste ikke opp på Vestlandet, på Romerike eller i Trøndelag.
Nei, de var kanskje i disse lands-delene på ferie.
(Uten at jeg tørr si noe sikkert om dette.
For jeg har aldri møtt disse jentene/damene (mine tremenninger på morssiden).
Må jeg innrømme).
Men de vokste opp i Bærum (hvor jeg havna, da jeg flytta/flykta tilbake fra England i 2014, siden at Nav Østensjø, hadde en avtale, med en husvert (Axbo) på Slependen).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og jeg har jo en firemenning (på morssiden) som heter Martin Slaatto.
(Som jeg heller aldri har møtt).
Og han har visst funnet opp en dans, som kalles: ‘Transporteringsdans’.
Og det er noe latterlige greier, som muligens kan forveksles med en Harald Eia/Bård Tufte Johansen-sketsj (fra 90-tallet).
(Må man vel si).
Og hun Christine Malene Ribsskog Mostue (min tremenning) er jo også i slekt med han ‘Transporteringsdans-raringen’ (og de) da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her kan man se at Christina Malene Ribsskog Mostue og Martin Slaatto er firemenninger (selv om det er en annen Slaatto/Slåtto som nevnes, i artikkelen overfor):
PS 4.
Artikkelen overfor nevner også navnet Raaen.
Og det var jo sånn, at jeg var starter, for skiløpersken Monica Raaen Iversen (som visst gikk for Oslo fylke sitt førstelag) under junior-NM på ski (på Rena) i 1993.
(Under førstegangstjenesten).
Og det var jo sånn, at siden at jeg bodde i Oslo.
Og siden at jeg hadde gått på NHI Frysja.
Som lå like ved Kjelsås (som var klubben som Monica Raaen Iversen konkurrerte for).
Så tenkte jeg, at jeg måtte være litt streng.
Sånn at ingen kunne si, at det hadde foregått noe juks.
(For å si det sånn).
Og derfor så holdt jeg armen foran hu skiløpersken (Monica Raaen Iversen).
(Selv om en gammel gubbe (fra arranger-klubben) vel hadde sagt til oss: ‘Bare se, men ikke røre’.
Noe sånt).
Og jeg visste ikke, at hu Monica Raaen Iversen hadde så glatte ski.
(Noe jeg har blogget om tidligere).
Så hu begynte å skli bakover (på sine glatte ski) husker jeg.
(Så hu fikk en dårlig start.
Må man vel si).
Og jeg husker at jeg ble fryst ut litt (må man vel si) under junior-NM på ski.
(Siden at jeg (som hadde gått på NHI) måtte forklare, at vi burde nummerere knagg-spikerne, til utøvernes skift-poser, fra 1 til 100.
For ellers (hvis vi nummererte spikerne fra 1 til 137 (for eksempel) og så nummererte de samme spikkerne videre, til 800 (eller hvor mange deltagere det var)).
Så ville det blitt kaos.
Men hvis vi bare brukte, de hundre første spikerne.
(Som arrangør-klubben hadde spikra opp.
Dagen før, eller noe).
Så ville det bli system over dette.
Og vi trengte da bare å se på de to bakerste tallene (i start-nummeret) for å finne deltageren sin tøy-pose.
Dette skulle arrangør-klubben ha lært, fra før (vil jeg si).
For de hadde vel sett, hvordan dette ble gjort, på junior-NM, året før.
(Noe sånt).
Og siden at jeg (med min NHI-bakgrunn) turte å si noe der.
Så mente muligens lagfører Bricen (som var på samme stasjon som meg) at han ble forbigått.
(Selv om vi vel egentlig, var avgitt, til arrangør-klubben.
Som hadde en egen leder/representant (som jeg sa min mening til) på stasjonen.
Og jeg lurer på om sersjant Dybvig også hang der en del.
Hm).
Og Bricen tok med seg de andre fra troppen/kompaniet, og stakk og varma seg (på en kafeteria, eller noe).
Men de ba ikke meg, om å bli med.
(Sånn som jeg husker det).
De var litt fiendtlige, muligens.
Eller om de var misunnelige, fordi at jeg hadde bedre utdannelse enn dem.
Hm.
(Hvis de var homser, så ville de kanskje ha blitt sure.
Fordi at de ikke fikk lov til å ha ‘surre-system’.
Og liksom gå og ‘jokke’ på hverandre, mens alle var svimle.
Av å prøve å finne ut, hvor den og den tøy-posen hang.
Med 137-tall-systemet (eller hva man skal kalle det).
For å si det sånn.
Og skiløperne ville kanskje begynt å kle av seg (de svette plaggene).
Mens de stod i en lang kø (i 10-20 kuldegrader, eller hva det var).
Hm).
Ihvertfall så ble jeg stående igjen aleine der.
(Husker jeg).
Ved den stasjonen (vi ga deltagerne tøy-posene deres, etter at de hadde kommet i mål, osv.).
Og da fikk jo ikke jeg noe varme i kroppen.
Så det er mulig, at jeg var litt for kald.
Sånn at jeg ikke merka, at jeg kom borti Monica Raaen Iversen (sånn at hu begynte å gli bakover).
(Jeg hadde vel Forsvaret sine votter og stridshansker på meg (som de fleste andre vernepliktige der).
For å si det sånn).
Så det er mulig, at den frostskaden, som jeg seinere fikk på øret (vinteren 1993) på en måte stammer, fra disse dagene (da vi måtte hjelpe til, med å arrangere junior-NM på ski).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.