Min tidligere klassekamerat Marianne ‘Tåka’ Palmesen (fra grunnkurs-året og økonomi-året, på handel og kontor, på Sande videregående) sin mor, er visst død. Kondolerer

https://www.svelviksposten.no/vis/dodsannonser/ (bak betalingsmur)

PS.

Marianne nevnte faktisk sin mor (i et friminutt) det første året, på Sande videregående.

(Husker jeg).

Mora hadde tatt av, til en parodi-sang, som Prima Vera (eller hvem det var) hadde laget, av Wenche Myhre sin sang: ‘Vi lever’.

(Noe sånt).

Mora hadde sunget høyt, foran Marianne (og søsknene):

‘Jeg har aids og gonore, herpes 1 og 2 og 3, jeg lever’.

(Noe sånt).

Så Marianne dreit ut mora si (og klagde på henne da) på 80-tallet.

(Husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg visste ikke, at ‘Tåka’ (som vår klassekamerat Snorre Skaug kalte henne) hadde så mange yngre søsken.

(Jeg også har jo en del yngre søsken.

Ihvertfall hvis man regner med min yngre stesøster Christell (og min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen og hans kamerat Glenn Hesler).

Og min far (som er raggar) sin yngste bror Runar (som også er raggar) sine unger (siden at deres mor Inger er i Jehovas Vitner)).

‘Tåka’ er fra Svelvik.

Og jeg er fra Berger.

(Som ligger nesten en mil unna Svelvik).

Og Berger hadde egen skole (på 80-tallet).

Og Berger-klassen ble ikke oppløst, på ungdomsskolen (i Svelvik).

Så jeg ante ikke hvem hu Marianne Palmesen var.

Før jeg begynte på videregående (handel og kontor) i Sande (høsten 1986).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Jeg syntes bare, at det ble som noe dumt, med hu Marianne Palmesen (selv om hu vel flørta litt).

(Husker jeg).

For jeg var så seint i puberteten, osv.

Og jeg veide vel bare noen og femti kilo, på den tida.

(Selv om jeg var bortimot 1.85 høy.

For å si det sånn).

Så hvis vi hadde hatt et sånn manntall.

(Som de hadde i Eda (i Sverige) på 1600-tallet.

Noe man kan se i den forrige bloggposten).

Så ville jeg kanskje ha blitt kalt: ‘Uferdig’ (som noen i det manntallet).

Mens Marianne Palmesen, var alt annet enn uferdig, da.

(Må jeg si).

Hu kunne kanskje ha passert for å være 25, da hu var seksten.

(Noe sånt).

Så hu (med sitt mørke hår og lange/flotte ‘modell-bein’) var nesten litt skremmende (på den tida) siden at hu var så moden/sexy for alderen.

(Må man vel si).

Og jeg regna med, at hu nok, ville ha en eldre mann.

(For å si det sånn).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Det er mulig at Marianne ble kalt ‘Tåka’, fordi at hu var så kåt.

De som var på hennes egen alder, ble kanskje frika ut av henne.

(Siden at hu var så moden, for alderen).

Mens de som var eldre, ikke turte å røre henne, på grunn av hennes unge alder.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Det var forresten sånn, at jeg var litt ‘laid-back’, på videregående (handel og kontor).

(For jeg var kvitt mine tidligere klassekamerater (som Odd Einar Pettersen, Geir Arne Jørgensen og Ditlev Castellan) som noen ganger mobbet meg.

For de hadde begynt på elektro, osv.

Var det vel).

Jeg hadde en walkman (og walkman-høyttalere med innebygd forsterker) som jeg pleide å ta med, på skolen.

Og så hadde jeg noen opptaks-kassetter, osv.

Som jeg også tok med, da.

(Da jeg var 10-11 år gammel, så pleide jeg vel å høre på Norsktoppen, osv.

Og da jeg var 12-13, så hørte jeg vel på: ‘Ti i skuddet’.

Og da jeg var 14-15-16, så hørte jeg mye på Radio 1 (en Oslo-nærradio) husker jeg.

Og da jeg var 17-18, så pleide jeg å kjøpe kassetter/LP-er (med artister som Belinda Carlisle, Erasure, Aha, T’Pau, Pet Shop Boys, Madonna og New Order) på platebaren Lyche osv. (som det het) i Drammen.

Og det året jeg fylte atten (må det vel ha vært) så fikk vi Super Channel (på felles-anlegget) på Bergeråsen.

(Husker jeg).

Og Super Channel viste de nyeste/kuleste musikk-videoene.

(Noen timer på ettermiddagen og noen timer på kvelden).

Var det vel).

Og da sangen ‘Sometimes’ med Erasure dukket opp, på opptakskassetten min (i et friminutt, det første året, på Sande videregående).

(Jeg må vel ha tatt opp denne sangen fra Radio 1.

Noe sånt).

Så kom ‘Tåka’ bort til meg, og begynte å flørte litt, da.

(Må man vel si).

For denne sangen digga hu.

(Kunne det virke som).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Her er mer om dette:

PS 7.

Jeg hadde ikke Super Channel, det første året, på videregående.

Så jeg hadde ikke sett den musikk-videoen.

(‘Sometimes’ med Erasure).

Jeg hadde bare hørt den på radio.

(For å si det sånn).

Så jeg skjønte ikke da, at dette var homse-musikk.

(Må jeg si).

Men det er mulig, at de i Svelvik, fikk Super Channel før oss.

Hm.

Og at Marianne hadde sett den musikk-videoen.

Hm.

Men om hu skjønte, at det var homse-musikk.

Det veit jeg ikke.

Det var nesten ingen som var åpent homofile, på den tida.

(Unntatt Great Garlic Girls, osv.

For å si det sånn).

Så jeg veit ikke, om jeg hadde skjønt, at dette var homse-musikk, selv om jeg hadde sett musikk-videoen.

Hm.

Selv om jeg husker, at det var sånn, at Kenneth Sevland (som dro meg med på språkreise til Weymouth, sommeren 1986 (og som gikk i den andre handel og kontor-grunnkurs-klassen, på Sande videregående)).

Han prakka på meg (lånte meg) et par Erasure-album (jeg lurer på om det var kassetter) på den her tida.

(Mens jeg gikk på Sande videregående).

Og jeg husker at jeg klagde til han en gang.

(På 16. mai, eller om det var under Svelvikdagene.

Like ved samfunnshuset (hvor ungdommene pleide å samle seg).

I Svelvik sentrum).

På at en sang, på det ene Erasure-albumet (det må vel ha vært enten ‘Circus’ eller ‘Wonderland’) ikke var så kul.

For teksten på den sangen (som jeg har glemt hva heter nå) var homo/ekkel.

(Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Det er forresten tema i filmen (Brothers) Grimsby.

(Mener jeg å huske).

At på 80-tallet, så skjønte ingen, at heltene/idolene deres.

(Som Freddy Mercury, Boy George, George Michael og David Bowie).

Var homo/bifile, osv.

(For å si det sånn).

Si vi (i generasjon X) ble litt lurt (til å kopiere stilen, til folk/artister, som seinere visste seg å være skap-homser).

(Må man vel muligens si).

Så sånn er vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.