
PS.
Det er forresten sånn.
At dette nesten kunne ha vært min svigermor.
(Hvis jeg har forstått det riktig).
For det var sånn, skoleåret 1988/89.
(Det året jeg var blåruss (på Gjerdes videregående) i Drammen).
At min klassekamerat Magne Winnem (fra Røyken) som var klassens tillitsmann (og som jeg seinere var forlover for, sommeren/høsten 1993).
Han dro meg med, på et par Danmarksturer, med Petter Wessel.
(Jeg var ny på Gjerdes videregående (jeg var utvekslingselev fra Sande videregående, i Nordre Vestfold).
Og jeg tror ikke (hvis jeg skulle tippe) at noen der (på Gjerde) visste at jeg hadde vokst opp i Larvik (da min mor bodde der, på 70-tallet).
Så jeg veit ikke, om Magne Winnem (som kanskje er litt selv-opptatt) trodde at han viste meg, et nytt/ukjent sted.
Hm.
Når han dro meg med til Larvik (og ferja Petter Wessel).
For å si det sånn).
Og det kan muligens ha vært sånn, at Larvik-frøknene kjente meg igjen.
(Fra da jeg bodde der, på 70-tallet.
Og jeg var også på en del helge/ferie-besøk i Larvik (hos min mor og også hos Frode Kølner og dem).
På første halvdel av 80-tallet.
Og hos min danskefødte mormor Ingeborg (som da bodde i Stavern).
På andre halvdel, av 80-tallet).
For på den første Danmarksturen, som Magne Winnem dro meg med på, så begynte jeg å kline, med Hege Furfjord (fra Stavern/Brunlanes) husker jeg.
Og på den andre Petter Wessel-Danmarksturen (som var med overnatting, til forskjell fra den første turen).
Så var det sånn, at Frode Kølner sin seinere kone Marianne Kvalheim og jeg, hadde et lite eventyr (selv om vi ikke gikk ‘all the way’, som amerikanerne sier) inne på lugaren.
(Mens Magne Winnem lå i overkøya.
Og fniste, osv.
Sånn som jeg husker det).
Så det kunne ha endt sånn, at hu på bildet overfor (Kirsti Kvalheim) hadde blitt min svigermor.
Men på en eller annen måte, så endte visst min 70-talls-bestekamerat Frode Kølner (fra Larvik) opp med den samme dama.
(Nemlig Marianne Kvalheim, da).
Hvis ikke hu jeg møtte (på Petter Wessel) bare var ei som ligna.
Hm.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog