http://www.photosight.org/photo.php?photoid=117758&ref=author
Stikkord: 60-tallet
-
Jeg har blitt dratt med på Unge Høyre-møte i Høires Hus, i Oslo, og lært om hva det vil si å være konservativ, av Jan Tore Sanner. Men hva er konservativt, ved å slå sammen kommuner? Nei, det blir som det motsatte av å være konservativ, mener jeg
http://www.svelviksposten.no/nyheter/statsrad-sanner-roser-svelvik-1.8426417
PS.Jeg synes at dette, (kommunesammenslåing), er et område, hvor man burde gå rolig fram.
På 60-tallet, så ble Svelvik kommune og Strømm kommune slått sammen, til en felleskommune, som fikk navnet Svelvik.
Og nå skal visst denne felleskommunen slåes sammen, (med andre kommuner), igjen.
Men ‘ingen’ vet nå lenger hvor Strømm er.
Enda Svelvik kommune kun er en administrativ felles-kommune.
Da jeg bodde i Strømm, (på 80-tallet), så kalte folk det for Berger.
Så hvor har det blitt av Strømm, liksom?
Og jeg har også bodd i Larvik-området, på 70-tallet, (etter at mora mi flytta ned dit).
Og da bodde vi på steder som Brunlanes.
Men på 80/90-tallet, så vokste Larvik kommune veldig.
Og til og med byen Stavern havnet i Larvik kommune.
Så hvis man er i Stavern nå.
Er det riktig å si at man er i Stavern eller i Larvik da?
Nei, dette blir mye surr og tull, mener jeg.
Mange steder mister kanskje sin identitet midt oppi dette ‘kommunesammenslåings-hysteriet’, frykter jeg.
Så dette vil jeg gjerne benytte sjansen til å advare litt mot, (og si at her må vi prøve å ta det litt rolig), for å si det sånn.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Min morfar Johannes Ribsskog, sa på radio, i 1965, at han trenger til litt frisk luft
PS.
Og sånn var det også på 70-tallet.
At bestefar Johannes likte å få seg litt frisk luft, (husker jeg).
For mora mi Karen, hu flytta jo ned til Larvik-området, i 1973, (etter at hu separerte seg, fra faren min, som hu hadde bodd sammen med, på Bergeråsen).
(Da jeg var tre år, og Pia et og et halvt år, vel).
Og min mors foreldre, (Ingeborg og Johannes), de flytta etter oss, (må man vel si), til Nevlunghavn, i 1975 da, (var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og i 1975, så hadde mora mi blitt sammen med en nordlending, (som hu møtte i Larvik, et par år tidligere, vel), ved navn Arne Thormod Thomassen.
Og de to, Pia og jeg.
Vi bodde i 1975, i ei hytte, ute i Brunlanes.
Og der, så hadde vi ikke badekar eller dusj.
(Sånn som jeg husker, ihvertfall).
Så hver søndag, så tok mora vår med seg Pia og meg.
Og så dro vi på søndagsbesøk, til min mors foreldre, ute i Nevlunghavn, da.
Og da, så fikk vi låne badet.
Og Pia og jeg, (og mora vår også vel), fikk vaska oss, da.
(Og vi dro også en del til Lydhus-stranda osv., om sommeren, (med mora vår), og fikk bada der, da.
Noe sånt).
Og hver søndag, (også etter at vi flytta fra den hytta i Brunlanes, og til vanlige hus, på Østre Halsen og seinere i Jegersborggate, (i Larvik sentrum)).
Så var det søndagsmiddag og søndagstur, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Søndagsmiddagene, (i spisestuen), de var ofte nesten sermonielle.
Min danskfødte mormor, var jo barnebarn, av en dansk forsvarsjef.
(Nemlig Anders Gjedde Nyholm).
Så det var jo som å spise i en offisersmesse, nesten.
(Siden at min mormor da ville pirke mye, på Pia og meg.
Når det gjaldt måten vi spiste på.
Og når det gjaldt hva vi sa og gjorde, mens vi satt ved bordet, da).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Og søndagsturene, det var gåturer, i skog og mark, i Nevlunghavn.
Det var ikke sånn, at det fantes kyststier, på den tida, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så gåturene var ofte ut forbi der maleren Odd Nerdrum nå bor.
Og han bor, (fortalte min mor meg en gang, på 90-tallet, var det vel), like ved en strand, som heter Omrestranda, (så jeg, på Google Maps nå).
Og vi gikk liksom litt rundt i skog og mark, uti der, da.
(Og ikke ut mot kysten, liksom.
Altså, kysten var ikke målet for gåturene, da.
Det var mer skog og mark, som var målet, for gåturene, (virker det som for meg, når jeg tenker tilbake, ihvertfall).
Min morfar var jo fra Romerike.
Så han likte kanskje bedre å se på gamle gårder, (det bodde visstnok en kattemann, på en av dem, blant annet), og på vekster og sånn.
Enn å gå langs kysten, da.
(Hva vet jeg).
Men vi gikk jo langs Omrestranda.
Og min morfar likte også å se på båtene osv., som lå i Havna, (altså i Nevlunghavn sentrum, da).
Og det var ikke hver søndag, som vi gikk, ut forbi Omrestranda.
Noen søndager, så gikk vi den andre veien, istedet.
Ut forbi Gurvika og Oddane Sand der, (og ut til noen stier, ut mot Mølen der, liksom).
Det fantes en hule, like ved innkjørselen, til Oddane Sand der.
(Husker jeg, at Johannes visste oss).
Og vi var vel også oppe på det fjellet, ved Oddane Sand der.
En gang, så nevnte ihvertfall Ingeborg og Johannes det, at noen holmer, ute i bukta der, visstnok hadde blitt kasta ut dit, av noen troll, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Men min lillebror Axel.
Han er jo en ‘attpåklatt’.
Han er født høsten 1978.
Og mora mi sendte meg, til faren min, (på Berger), høsten 1979.
Og hu mista foreldreretten, for Pia og Axel, (etter at Pia hadde rømt til faren min, på Berger), sommeren 1982, (var det vel).
Så Axel flytta til sin far Arne Thormod Thomassen, (som da bodde i Drammen vel, siden han vel flytta fra mora mi, før de noen gang ble gift, liksom), før han fylte fire år.
Så Axel fikk nok ikke den sammen oppveksten, som Pia og meg, (tror jeg).
Altså når det gjaldt sånne overklasse-søndagsmiddager og søndagsturer, hos min mors foreldre, i Nevlunghavn, (mener jeg).
(Selv om jeg ikke tørr å si det helt sikkert, hvordan dette var.
For jeg flytta jo til faren min, på Bergeråsen, høsten 1979.
Så jeg fikk jo ikke med meg, alt som skjedde, i Larvik, i de etterfølgende årene.
For jeg var jo da bare på besøk hos mora mi, cirka hver fjerde helg, /eller noe i den duren)).
Men jeg synes, (jeg leide jo et rom, av Arne Thomassen og dem, i Oslo, et år, på begynnelsen av 90-tallet).
At Axel virker litt ‘arbeiderklasse’ kanskje, (for å si det sånn), noen ganger.
(Noe sånt).
Så at han har fått så mye ‘overklasse-oppdragelse’, av min mors foreldre, (for eksempel).
Det er jeg vel ikke helt sikker på.
(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Men dette vet vel min søster Pia mer om, enn meg, (vil jeg tro).
For hu bodde jo hos mora mi, (i Larvik og på Stenseth Terrasse, i Solbergelva), i tre år, etter at jeg selv flytta, til faren min, (på Berger).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om Melbu, (som min morfar nevner, i kåseriet sitt ovenfor):
-
Høyen heter det her, (mener jeg). Krok er nede ved fjorden, (sånn som jeg skjønte det, på farmora og faren min). Men men. (‘Ågot-huset’ er markert med rødt, i bakgrunnen, forresten)
http://www.svelviksposten.no/nyheter/vannlekkasje-ved-krok-1.8341376
PS.
Selv om min farfar Øivind.
(Som ble mer om mer redusert, etter at han begynte å få hjerneslag, et eller to år, etter at jeg flytta til faren min, (og da spiste middag, hver dag etter skolen, i ‘Ågot-huset’)).
Han sa en gang det, (like etter at jeg flytta til faren min, i 1979).
At en gang, så hadde han sett noen russere, med walkie-talkier og fiskestenger, nede på Høyen.
(Dette hadde han sett fra et av vinduene antagelig, i Ågot-huset.
Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Noe sånt.
(Dette var antagelig russiske spioner, da.
Siden dette var før murens fall, osv.).
Så Øivind sa Høyen, også om området nede ved fjorden, (hvis jeg skjønte det riktig).
(Det er mulig at Øivind også sa Krok, noen ganger.
Det tørr jeg ikke å si sikkert.
Men Øivind brukte ihvertfall noen ganger Høyen, også om området nede ved fjorden, (ved Kroksåsen).
Hvis jeg skjønte det riktig, ihvertfall.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men det er mulig, at Øivind tulla.
Og at han egentlig dreiv med noe ordspill.
På det, at det vel egentlig heter Søndre Høyen, der hvor ‘Ågot-huset’ ligger.
(Og at Øivind egentlig mente det, at min far og hans brødre, var russiske, (eller noe lignende).
Hvem vet.
PS 3.
Og at da Øivind ga onkel Håkon i oppdrag, å kjøpe 60% til han, på polet, (siden at Øivind ikke hadde lappen selv).
Så kan Håkon kanskje ha putta noe tull, i den spritflaska, som gjorde at Øivind fikk hjerneslag.
Hva vet jeg.
Siden at Håkon kanskje ble sur, siden at Øivind liksom kalte han russer, da.
Hva vet jeg.
Hm.
For Håkon og faren min, de begynte nemlig med hjemmebrenning, i kjelleren, til Ågot-huset, etter at Øivind døde/ble redusert, (på grunn av hjerneslag).
Noe vel bestemor Ågot, vel også må ha visst om.
Siden at hu bodde i det huset, (i etasjen over sprit-apparatet, liksom).
Og Ågot var ofte nede i kjelleren, for å legge inn ved, (i en kombinert ved/olje-sentralfyrings-ovn, som de hadde der).
Sånn som jeg husker det, ihvertfall.
PS 4.
Dessuten.
Kunne man virkelig se helt ned til noen fiskeplasser, (ved Kroksåsen/Høyen), fra vinduene, i ‘Ågot-huset’.
(På 50/60/70-tallet).
Det tørr jeg ikke å si helt sikkert.
Men men.
PS 5.
Både faren min og onkel Håkon, hadde walkie-talkie-er, på slutten av 70-tallet, forresten.
Faren min kalte seg: ‘Snekker’n på Bergeråsen’, (på walkie talkie-kanalene, husker jeg).
Og onkelen min Håkon, kalte seg: ‘Anka på Bergeråsen’, (husker jeg).
Så Øivind kan muligens ha ment det, at faren min og onkel Håkon, var ‘russere’ liksom, da.
(Noe sånt).
Hvem vet.
PS 6.
Disse kallenavnene, på walkie talkie-nettverket.
De ville andre folk, (i Drammensfjorden-regionen), bruke, når de skulle prate med faren min eller onkel Håkon, (eller noen andre, som også hadde walkie talkie).
Da måtte man lytte, på kanal 3, (mener jeg at faren min viste meg, en gang, som jeg var på ferie, hos faren min, sommeren 1979, eller noe sånt, var det vel kanskje).
Og da ville folk si noe sånt som, at: ‘Snekker’n på Bergeråsen, Snekker’n på Bergeråsen, kan du høre meg?’.
Og hvis jeg hørte noen som sa det, så ropte jeg sikkert på faren min da, (den ferien), hvis han var på badet, (eller noe sånt).
PS 7.
Den walkie talkie-en, som faren min hadde.
Det var ikke en bærbar walkie talkie.
Men den var stasjonær walkie talkie, (vil jeg si).
(Den var kanskje beregnet, til å ha i en bil.
Hm).
Walkie talkie-en lå liksom i/ved vinduskarmen, i stua, i Hellinga 7B, da.
Og hvis jeg skulle tippe, så hadde nok faren min og onkel Håkon, kjøpt sine walkie-talkier, i Svinesund, eller deromkring, (rett over svenskegrensa).
PS 8.
Onkel Håkon.
(Eller om man skriver navnet hans Haakon).
Han hadde et skrivebord, i det lille rommet, som trappa til loftet hans var i.
(Et siderom til gangen hans).
Og der sa han til meg, at han dreiv og skrudde, på radioer.
(Så jeg sendte klassekamerater som Ole Tonny Bergum, til min onkel.
Hvis jeg hørte, at de trengte å få fiksa noe elektronikk, av noe slag, da.
For jeg skjønte det sånn, at onkel Håkon, var veldig flink til å drive med elektronikk, (som var hobby-en hans), da.
(Noe sånt).
Men Ole Tonny, (som døde i en bilulykke i 1989), sa at onkel Håkon ikke var noe flink, da.
Etter at jeg hadde sendt Ole-Tonny, til onkel Håkon, (på grunn av noe elektronikk som ikke virka lenger), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Så det er mulig, at onkel Håkon, hadde sin walkie talkie, på ‘elektronikk-skrivebordet’ sitt.
(I loft-trapp-rommet).
Det er mulig.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Og etterhvert, (rundt midten av 80-tallet vel), så bygget onkel Håkon seg en slags bod eller hytte, utafor utgangsdøra si cirka, (på Bergeråsen).
Og der dreiv onkel Håkon med elektronikk, viste han meg, en gang.
(For onkel Håkon inviterte meg nemlig, (borte hos bestemor Ågot, på Sand, må det vel ha vært), opp til seg, en gang.
Rett etter ta han hadde bygget denne hytta.
For å vise meg den nye ‘elektronikk-hytta’ si, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Og da jeg ble invitert av onkel Håkon.
Til å besøke han en dag, for å se på ‘elektronikk-hytta’ hans.
Så kjente jo jeg, (på den tida), Kjetil Holshagen.
(Som var en kar, som Tom-Ivar Myrberg sa om, (like før Myrberg flytta med foreldrene sine til ved Glassverket vel), at jeg burde bli kamerat med.
Noe sånt).
Og Kjetil Holshagen.
Han hadde også elektronikk, som hobby.
(Akkurat som onkel Håkon, da).
Så jeg dro med Kjetil Holshagen, på dette besøket mitt, hos onkel Håkon, da.
(Siden at dette var om elekronikk, liksom).
Og onkel Håkon viste oss oscilloskop osv., (mener jeg å huske).
Men Kjetil Holshagen, han sa etter dette besøket, omtrent det samme, som Ole Tonny hadde sagt, (et par år tidligere, eller noe lignende).
Nemlig at onkel Håkon, ikke hadde noe peiling, på elektronikk, da.
(Noe sånt).
Uten at Kjetil Holshagen forklarte meg, noe særlig i detalj, om grunnen til at han mente dette.
(Så jeg er ikke helt sikker selv, om hva jeg skal tro, om onkel Håkon sine elektronikk-ferdigheter, (hvis jeg skal være ærlig).
Men men).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men..
-
Her ser vi at kiosken til Liv, visst het Simbo, på 60-tallet. Og det som farmora mi kalte Saga, det var visst saga, til en Skjærsvold. Der stod det ikke noen sag, på 80-tallet, men min far hadde noen lagerskjul der, og i den ene lagerbygningen der, så var det noen som hadde driti, på gulvet, en gang, (husker jeg). Og da sa faren min det, at det var Geri, og at han skulle anmelde han. Og jeg sa da, (på barneskolen), til Geri, (som gikk i klassen min), at faren min skulle ‘arrestere’ han. Så jeg blanda ‘anmelde’ og ‘arrestere’ da, (husker jeg)
https://www.facebook.com/photo.php?fbid=537354089624032&set=oa.274457776005044&type=1&theater
PS.
Nå det gjelder kiosken til Liv.
Så husker jeg bare den, (som åpen), fra en sommer, på begynnelsen av 70-tallet, nå.
Og det må vel ha vært sommeren 1973 eller sommeren 1974.
At bestemor Ågot, dro med min søster Pia og meg, bort til den kiosken.
En sommer, som vi var på sommerbesøk, hos faren vår, da.
(Men egentlig bodde, hos mora vår, i Larviks-omådet, da).
Og da hadde vi fått hver vår gjennomsiktige brødpose.
Som vi hadde en del 5-øringer, 10-øringer, 25-øringer, 50-øringer og kronestykker oppi, da.
(Noe sånt).
Og jeg hadde vel fått flest mynter, (mener jeg å huske).
Og det var kanskje en femmer eller tier, tilsammen, i mynter, oppi posen min, da.
Men jeg kjøpte bare smågodt, for en krone, (eller noe sånt), da.
For Pia og jeg, vi pleide ikke å få så mye godteri, av mora vår, da.
Og vi var heller ikke vant til å handle, i den kiosken.
Og jeg syntes det var morsomt, å ha de myntene, også.
Og det satt masse unger, fra noen hytter vel, (muligens fra Birkebeinerhytta), på en slags veranda, som var, utafor, den kiosken, da.
Og det var vel ikke sånn at man gikk inn i den kiosken, (mener jeg å huske).
Men de hadde noe godteri, innenfor en luke da, i den kiosken.
(Noe sånt).
Men seinere på 70-tallet, så stod denne kiosken ubrukt da, (husker jeg).
Og den var da lyseblå eller cyan.
Og den stod ubrukt, til ut på begynnelsen av 80-tallet, en gang.
Da Bjørn Havre, (heter han vel), bygde teppe-butikken Sandbu Tepper, der.
Og da bygde han den butikken, i grå stein eller betong.
Og så bygde Jensen Møbler, bak han igjen, (også i grå betong vel), midt på 80-tallet, (må det vel ha vært).
Og seinere, så bygde Jensen Møbler ut mange ganger.
Og Sandbu Tepper bygde også ut, en gang.
Men Jensen Møbler tok etterhver over Sandbu Tepper også.
Og farmora mi klagde, på begynnelsen av 90-tallet, (husker jeg).
På at alarmen, hos Jensen Møbler, gikk av, hver natt, (eller noe sånt).
(Ihvertfall var det ofte, da).
Og nå i våre dager, så har Jensen Møbler bygget på det jordet, som man kan se, til venstre på bildet ovenfor.
(Som farmora mi kalte ‘Jordet til Lersbryggen)’.
Så hele det området, som man kan se, på bildet ovenfor.
(Ihvertfall fra ved kiosken der og bakover).
Det er nå dekket av Jensen Møbler, da.
(Mer eller mindre, ihvertfall).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Min Bok 2 – Kapittel 71: Mer fra OBS Triaden, mm.
Jeg hadde jo sittet et år i kassa, på butikken CC Storkjøp, i Drammen, før jeg begynte å jobbe, på OBS Triaden.
(Ved siden av at jeg gikk russeåret på Gjerdes Videregående).
Likevel, så fikk jeg opplæring, den første dagen, i kassa, på OBS Triaden.
De hadde jo scannere, i kassene der, sånn at man ikke behøvde å slå inn prisene, på varene.
OBS Triaden hadde vel kanskje cirka 50-100 ganger så mange vareslag, forresten, som CC Storkjøp.
CC Storkjøp hadde vel bare noen hundre forskjellige varer, for den butikken skulle liksom være et supplement, til den andre matbutikken, på CC Brakerøya, nemlig CC Matsenter.
CC Brakerøya var jo Norges første senter.
Så sånn var det vel ihvertfall i begynnelsen, (på 60-tallet, eller noe vel), at de hadde en type matvarer på CC Matsenter, og en annen type matvarer på CC Storkjøp kanskje da.
Men på slutten av 80-tallet, så var kanskje denne oppdelingen, i to butikker, litt kunstig.
CC Storkjøp var nesten som en vanlig matbutikk, syntes jeg, selv om de ikke hadde kioskvarer og sånn der da.
Men de hadde bare de største pakningene da, når det gjaldt potetgull og godteri og sånn da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu jeg fikk opplæring av, i kassa, på OBS Triaden.
Det var ei brunette, ved navn Hilde, (eller om det kan ha vært Berit), eller noe sånt vel.
Hu var ei ganske kraftig dame, må man vel si.
Det ville ihvertfall ha vært feil å kalle henne nett, vil jeg si.
Selv om jeg må innrømme at jeg har sett mer dundrete damer også.
Men rumpa hennes var stor da, (for å si det sånn).
Og jeg, jeg ble jo etterhvert brukt litt som avløser, i kassene.
For det var så lange køer i kassa der, så det var vanskelig å stenge kassene, i helgene.
(Når folk skulle ha pauser da).
Fordi kundeservice ble sett på som veldig viktig da, på OBS Triaden.
Som nevnt så lå jo Triaden-senteret i Lørenskog, som kanskje er det stedet i Norge, med mest konkurranse, når det gjelder salg av matvarer.
Siden kommunen jo har så mange store matbutikker, som Maxi Skårer, supermarkedet på Metro-senteret og hypermarkedet på Triaden-senteret, da.
Og det ligger også en Rema-butikk rett over veien for Triaden-senteret der, på Skårersletta.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og hver gang, som jeg avløste hu litt breie brunetta da, for at hu skulle ha pause da.
Så var stolen hennes helt våt, av en eller annen kroppsvæske, husker jeg.
Jeg vet ikke om det var svette, eller hva det kan ha vært.
Det er vel kanskje litt rart, at rumpa eventuelt kunne svette så mye.
Men det er kanskje mulig.
Jeg tørr nesten ikke å tenke på hva slags annen kroppsvæske det eventuelt kan ha vært, som gjorde stolen hennes, i kassa, så våt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Det var ikke sånn at Ragnhild fra Stovner, var den eneste dama, som jeg møtte, mens jeg bodde, hos Mette og Arne der.
Neida, også ei annen dame ringte meg.
Noe Mette skrøyt av til ei venninne en gang, husker jeg.
Dette var en gang jeg bare var på det utestedet som Magne Winnem, Pia fra Korea, Lill Beate Gustavsen og jeg, var på, den gangen, (mens jeg bodde på Abildsø vel), som jeg falt ned trappa, til Manhattan der.
Men denne gangen så dro jeg dit alene.
Etter å ha gått fra Arne og Mette og dem, (som hadde gjester vel), og ned til Haugenstua togstasjon, (fordi at toget gikk seinere på kvelden enn T-banen vel).
(Noe sånt).
Siden jeg ikke hadde noen å gå ut med, så satt jeg bare stille, ved et bord, på det utestedet da.
Som lå ovenfor Maliks nederst i Karl Johan der.
Plutselig begynte et par, som satt ved nabobordet, å snakke til meg.
De begynte å prate om musikk vel.
Jeg babla vel noe om at jeg hørte på the Cure, tror jeg.
Og en uke eller to seinere.
Så ringte hu dama, (i det paret da), meg, hjemme hos Arne og Mette og dem.
Og ville ha meg med ut på byen da.
Jeg syntes det var rart, siden hu liksom hadde type, og var ‘opptatt’ da, som vi pleide å si, i Drammensområdet, ihvertfall vel.
Så jeg syntes dette her ble litt rart da.
Hu dama tilbydde til og med å betale øl for meg, på byen.
Men jeg syntes at det også ble litt rart da.
Og nesten som noe nedverdigende da.
Så det droppa jeg, må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men Mette Holter ble visst litt imponert over meg da.
Og sa til ei venninne av seg, en gang, at ‘han trenger bare gå ut på byen han, så ringer damene’.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På OBS Triaden så var det også en kar som jobba på gølvet, som het Jon, husker jeg.
For det var nemlig et tema en gang, husker jeg, fra hu deltids-kassaleder Liss vel, (eller om det var hu Fanney, fra Island).
At hu sa til ei annen dame, som jobba der, (mens jeg overhørte dette da), at ‘vet du ikke forskjellen på hvordan man uttaler John og Jon?’.
Også uttalte hu John, som ‘Jånn’ da, og Jon som ‘Jon’.
For hu andre OBS Triaden-dama hadde visst sagt feil da, og uttalt John som ‘Jon’, eller Jon som ‘Jånn’ da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Denne jobben min, hos OBS Triaden, dette friåret mitt, fra NHI.
Det var jo den første jobben jeg hadde hatt, hvor jeg jobbet heltid.
Så jeg var ikke så vant med feriepenger og sånn.
Og hvordan dette funket da.
Men jeg hadde vel anelse om hvordan det funket, siden jeg jo hadde jobbet på CC Storkjøp, i skoleåret 1988/89, og fått feriepenger derfra da.
Men på OBS Triaden, så var det noe rart.
De gjorde det sånn, (tror jeg), at man ikke fikk lønn i juli, men kun feriepenger.
Selv om man ikke jobbet deltid, (noe jeg gjorde, siden vikariatet mitt var ferdig. Men jeg jobbet ganske mye deltid da, så det ble nesten som heltid, men likevel).
Så da skulle jeg plutselig ikke få lønn i juli da, skjønte jeg.
Men kun feriepengene, som var cirka ti prosent av min inntekt, fra året før.
Problemet var at jeg jo hadde begynt å jobbe der, i oktober.
Og derfor, så hadde jeg ikke tjent med enn 30-40.000 kanskje, i 1990.
Så jeg fikk jo da bare 3-4.000, i feriepenger.
(Noe sånt).
Som jeg liksom skulle ha til å dekke ferie til Gøteborg og husleie og mat og sånn da, i hele juli.
Istedet for at jeg fikk lønnen min for timene i juni også.
Som jeg først trodde at jeg kom til å få.
Så jeg fikk jo omtrent sjokk da jeg så det at jeg bare ville få 3-4.000 utbetalt, i juli.
For jeg hadde jo allerede avtalt å dra til Gøteborg, med Øystein Andersen, Glenn Hesler, Magne Winnem og Kjetil Holshagen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg forklarte om det her, til Arne og Mette da.
Og Mette Holter hu støtta meg, og sa det, at ‘det er noe av det værste dem kan gjøre, å begynne å tulle med penga til folk’.
(Noe sånt).
Så hu Mette Holter hu fyrte meg skikkelig opp da.
Sånn at jeg ringte og klagde, (var det vel), til OBS Triaden da.
Og til slutt så gikk hu Klara, på kontoret, med på å skrive en sjekk til meg, (var det vel), sånn at jeg fikk forskudd da.
(Noe som jeg vel vanligvis ikke hadde, mens jeg jobba på OBS Triaden, tror jeg).
For jeg fikk jo nesten ingen feriepenger, siden jeg jo hadde studert, året før.
Og jeg skjønte ikke lønnssystemet, før det var for seint liksom.
Det vil si etter at jeg hadde avtalt å dra på ferie til Gøteborg da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da, så lot Mette Holter meg øvelseskjøre, (i en liten bil hu hadde), bort til en bank, på Høybråten der, husker jeg.
Og hu skrøyt av at jeg kjørte bra/rått i en sving der, siden jeg liksom ikke hadde kutta svingen da.
Etter at jeg tok av fra Gamle Strømmsvei der et sted vel, (på vei til den banken på Høybråten da).
For da skulle nok Mette Holter ha husleia si da, som vel kanskje hadde blitt forsinka da, på grunn av den forvirringa rundt lønninga mi da.
(Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
