PS.
Lars Kim Moe har visst spilt i band sammen med Åge Aleksandersen.
Det var artig.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS.
Lars Kim Moe har visst spilt i band sammen med Åge Aleksandersen.
Det var artig.
PS 2.
Her er mer om dette:
http://www.dagbladet.no/2011/08/03/nyheter/innenriks/utoya/terrorangrepet/17532712/
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
https://johncons-blogg.a2hosted.com/2010/06/min-morfar-johannes-ribsskog-var-hele.html
PS.
Det var nok fordi at jeg måtte slutte der, at de måtte legge ned.
For da begynte sikkert alle kundene å handle andre steder, når jeg slutta.
Så sånn var nok det.
(For å fleipe litt).
Men men.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Når det gjelder de to andre Rimi-butikkene jeg var butikksjef i, nemlig Rimi Nylænde, på Lambertseter, og Rimi Langhus.
Så er Rimi Nylænde solgt til Bunnpris nå vel, (mener jeg at jeg så på Google Maps).
Og Rimi Langhus er revet, (for å få plass til et stort ICA Supermarked).
Men når dem rev ned det bygget som Rimi Langhus var i, så hadde Telemark Bataljon øvelse der.
Så da skjønner kanskje folk hvor jeg mener, at jeg var butikksjef, da jeg vant den Rimi Gullårer-konkurransen, i 2001, det var i det bygget i Langhus, hvor Telemark-bataljonen hadde øvelse da.
(Det var jo kanskje litt spesielt, mener jeg, så det husker kanskje folk).
Men men.
Så sånn var det.
PS 4.
Her er mer om dette:
http://www.oblad.no/nyheter/elitesoldater-stormet-rimi-1.3850891
PS 5.
Den butikken her, (som var den første Rimi-butikken, som jeg var butikksjef i), het tidligere Rimi avd. 3164 Lambertseter, (også kjent som Rimi Nylænde, siden gata den lå i, heter Nylænde):
PS 6.
Her kan man se det, (fra Aftenpostens tekstarkiv, fra 1989 vel), at Rimi Nylænde, var en av de første Rimi-ene.
Og før den butikken ble Rimi, så het den blant annet Balstad, på 50/60-tallet, da den var den første butikken, på Lambertseter, som var Norges første drabantby.
PS 7.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.a2hosted.com/2010/08/her-kan-man-se-hvordan-rimi-var-i-1985.html
http://www.dagbladet.no/2011/06/30/nyheter/ola_borten_moe/politikk/senterpartiet/innenriks/17133141/
PS.
Da mora mi, Karen Ribsskog, sendte meg til faren min, Arne Mogan Olsen, på Berger, som niåring, høsten 1979.
Så gikk jeg bort til min farmor, Ågot Mogan Olsen, og farfar, Øivind Olsen, på Sand, hver dag etter skolen, (en ganske drøy gåtur, på et par kilometer vel), for å spise middag.
Og da ville min farfar, Øivind Olsen, sitte i stua, og gjerne kommentere nyheter, fra TV og aviser.
(Dette var når de hadde fri, eller pauser, fra arbeidet på snekkerverkstedet, Strømm Trevare(industri), hvor min farfar, og far, og også onkel Håkon, dreiv og produserte køyesenger, (og seinere vannsenger), og elementer til madrassene til Jensen Møbler, mm.
Det var vel kanskje sånn det hadde vært i spiserommet, når farfaren min jobba som snekker, (han lagde noen stamper, som ble brukt i produksjonen), på en av tekstilfabrikkene til Jebsen, på Berger, (fra 1930-tallet vel og fram til 1960-tallet vel), før han begynte eget firma.
Hva vet jeg).
Blant annet var det en sak, i Aftenposten vel, fra rundt 1980 da, som jeg kom på nå.
Min farfar, sa det, at han alltid hadde stemt Arbeiderpartiet.
Men så var det en sak, hvor en statsråd, i enten Høyre eller Arbeiderpartiet vel, ville ha en statsekretær, fra Senterpartiet, eller noe, vel.
Og det syntes min farfar var en god ide, husker jeg.
Eller han syntes det var fornuftig, at folk også kunne se litt forbi partipolitikken.
Og heller velge den personen som var best egnet for jobben, og kanskje heller tenke på hva som var best for landet da, (vil jeg vel tippe på at han mente).
Så selv om min farfar, Øivind Olsen, alltid stemte Arbeiderpartiet.
Så var han ikke helt ‘hjernevaska’, liksom.
Han var nok nordmann først og så sosialdemokrat, vil jeg nok tippe på.
Og det tror jeg det er mye av i Norge, at folk setter politisk farge så høyt, at det er viktigere enn at man er fra samme land osv., liksom.
Sånn at politikken blir mer som en slags hemmelig krig, (eller hva man skal kalle det).
Og det tror jeg kan være skadelig for landet, for da tenker man kanskje på sine egne interesser kanskje, (eller at man blindt følger meningene til partiledelsen), og blir kanskje seende på landsmenn, som har andre meninger, som sine fiender.
Og det synes jeg skurrer litt, for å si det sånn.
Det blir vel som noe usivilisert, synes jeg, hvis man ikke kan tåle det, at folk har andre meninger, og stemmer på andre politiske partier, enn seg selv.
Det er vel min mening ihvertfall.
(Uten at jeg er noe ekspert på det her).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg var jo fra Berger, som ligger midt i mellom Svelvik og Sande.
Så jeg syntes det var en slags selvfølge, å dra på klassefesten vel, selv om den var i Svelvik.
Jeg lurer på om det var hu Elisabeth, (eller hva hu het), i regnskap-klassen, som fikk til den klassefesten.
Det var ihvertfall hu som fikk til det, at vi fikk et 3. år, på videregående, handel og kontor, økonomilinja, i Sande.
Hu Elisabeth(?), hu var litt eldre enn oss andre, og jobba i en videobutikk, eller kiosk, i Svelvik, (eller noe sånt), tror jeg.
Men men.
Jeg dro på klassefesten.
Men jeg fant ut at jeg ikke hadde noen finsko.
Så det var ikke ofte jeg dro på fest, på den her tida.
(Jeg husker nå, at jeg kjøpte finsko, før EF språkreiser-festen, i Sjølyst-hallen, året etter, høsten 1988 vel).
Dette her var skoleåret 1987/88.
Og like før jeg skulle dra inn til Svelvik, med bussen.
Så fant jeg ut det, at jeg ikke hadde finsko.
Men jeg rota litt i klesskapet, til faren min.
(Som han vel ikke brukte så mye selv, for det var på mitt rom, som jeg hadde tatt over).
Og da fant jeg noen brune og sort-mønstrede skinnsko, som jeg måtte bruke, (i mangel av noen andre finsko da).
De var skikkelig, hva skal man si, ‘danseløve’, i stilen.
Så faren min, han var nok en sånn casanova-type, vil jeg si.
Ihvertfall ikke langt unna.
Han var ofte på nattklubben Baracuda, i Oslo, mener jeg å huske, at han har sagt.
På 60 og 70-tallet da vel.
Men men.
Jeg gikk egentlig best sammen med Sande-folka i klassen.
De jeg prata mest med, var vel Jan-Ivar Lindseth, og Kristin Sola, tror jeg.
(Og kanskje Snorre Skaug og Svein Hellum, fra Svelvik.
Og det hendte vel at jeg veksla noen ord med Trond Gurrik, Line Nilsen, Lene Andersen, og hu Elin fra Nesbygda, og også hu fra parfymeriet i Sande, som hadde vært i bilulykke, og som satt rett bak meg, prata jeg en del med.
Vi samarbeida om å jukse litt på prøver osv., og lagde jukselapper, husker jeg.
(Spesielt i Sos-øk. vel, for han læreren var ikke så myndig kanskje.
Noe sånt).
Men men.
Og Ove Reiersrud, fra Drammen, (som vel ikke hadde så gode karakterer, så han måtte gå på Sande VGS.), prata jeg en del med.
Han møtte jeg forresten også når jeg kjøpte finsko, i noen skobutikker, året etter, mener jeg å huske, i Drammen, før jeg skulle på den EF-språkreiser-festen, med ØA, søstera mi, Pia, og min fars stedatter Christell Humblen.
For jeg og ØA hadde vært i Brighton, og Christell og Pia hadde vært i Bournemouth, den sommeren, (1988).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
Men ingen av dem, (Kristin Sola og Jan-Ivar Lindseth), dukka vel opp der, (på klassefesten i Svelvik, skoleåret 1987/88).
Men jeg satt ved siden av hu Line Nilsen, (som jeg også gikk i klasse med, på ungdomsskolen), i timene vi hadde sammen med regnskapsklassen.
Så jeg endte med å danse med hu venninna hennes, som het Randi, eller noe, tror jeg.
Ei høy og slank dame med lyst hår vel.
Så sånn var det.
Og plutselig så gikk det en summing, gjennom lokalet.
Og en kar som ikke var invitert, trengte seg inn der.
Jeg var fra Berger, så jeg var ikke så redd for Svelvik-folk egentlig.
(For Berger-folk måtte nesten være litt tøffe.
For vi hadde rykte på oss, for å være litt tøffe vel.
Blant annet så var bussruta, fra Svelvik ungdomsskole, til Berger, den var kjent for å være den værste ruta, å kjøre, (for bussjåførene), sa klasseforstanderen vår, Aakvåg, var det vel).
Så jeg gikk bort til han ‘urokråka’, husker jeg.
(For jeg kjeda meg også litt, og hadde ingen å prate med.
Og det var ikke så mange gutter der, tror jeg.
(Som kunne rydde opp).
Men men).
Og han hadde svart skinnslips, husker jeg.
(han uro-kråka).
Så jeg bare begynte å prate til han ‘inntrengeren’, og sa, ‘å jasså, du har skinnslips’, eller noe.
Og da roa han seg ned, av en eller annen grunn.
Og da skjedde det ihvertfall noe.
Ikke vet jeg hva han absolutt ville der, det var vel ikke så mye som skjedde der.
Jeg var flau, for jeg hadde de rare skoa, til faren min.
Men jeg dro nå ihvertfall dit, som jeg syntes at vel høvde seg, siden det var en stort seg grei klasse, vil jeg si.
Det var vel den klassen jeg gikk i, fram til jeg begynte å studere.
Som det var minst mobbing i, vil jeg si.
Så det var ikke dårlig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Kristin Sola, spurte meg i klasserommet, om jeg skulle dra på klassefesten.
Så sa jeg ‘ja’.
Også spurte jeg om hu skulle dra.
Så sa hu ‘nei’.
Og så kanskje litt ‘sjokkert’, eller ‘redd’ ut kanskje.
Noe sånt.
Uten at jeg helt skjønte hva det var som var gæernt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Dette var forresten ikke første gangen, at jeg rota i klesskapet til faren min, for å finne klær.
Første året på videregående, så pleide jeg å bruke en del av min fars kortarmede sommerskjorter, i mangel av andre klær.
Noe som bestemor Ingeborg også kommenterte, ovenfor faren min, (husker jeg), sommeren 1986 vel, (hvis det ikke var sommeren 1987), da søstera mi, Pia, og jeg, var besøk hos bestemor Ingeborg, i Stavern, i sommerferien.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Og grunnen til at jeg reagerte, på det skinnslipset, til han ‘inntrengeren’.
Det var nok ihverfall delvis fordi.
At da jeg ville konfirmeres, i 1985, må det vel ha vært.
(Fordi de fleste andre i klassen, skulle konfirmeres, og fordi Karl Fredrik Fallan vel, blant annet, i klassen hadde fortalt meg om hvor mye penger man fikk, hvis man konfirmerte seg.
Men faren min var ikke engang på konfirmasjons-middagen min.
Som bestemor Ågot lagde.
Men mora mi var der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på).
Da hadde faren min vel, fått Haldis, til å ta meg med, til en klesforretning, på Bragernes, (ikke langt unna kinoen der).
Og da fikk jeg rosa skinnslips, og hvite ungdomsklær, (bukse og jakke vel), til å ha i konfirmasjonen.
Rune Bingen reagerte på det vel, husker jeg da, at jeg hadde rosa skinnslips, (i konfirmasjonen, i Berger kirke).
Og han sa, at han nesten bestemte seg for å gå kledd sånn selv.
(Hvis jeg husker det riktig).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS.
Cecilie Hyde, kunne også fortelle en gang, at mora vår, kjente mora hennes, på 60-tallet, eller noe.
At de var på kafeteria sammen kanskje, eller noe, på 60-tallet, muligens?
Siden mora mi bodde på Hurum-sida, og kanskje tok ferga over til Svelvik, noen ganger, siden Svelvik var den nærmeste byen?
Hvem vet.
De kjente ihvertfall hverandre, kunne Hyde opplyse.
Hvor mora og faren hennes egentlig befant seg, det var aldri helt klart for meg.
Hyde ville absolutt være med på en russekro, i Hokksund, eller Vikersund, eller noe, som jeg skulle på, mens jeg bodde hos Hyde og dem, sammen med søstera mi.
(For jeg ble vant til å bo sammen med de her, og syntes det var litt kjedelig, når de flytta til Svelvik.
Men men).
Og etter at jeg ble sett sammen med Cecilie Hyde, på den russekroa, oppe i ‘Gokk’.
(Som vi vel kalte det).
Så ble det sagt, av Lise vel, i Markedsføringsdelen, av klassen min.
At Hyde hadde hatt tre aborter, før hu ble 18 år.
Dette ble sagt høyt i klasserommet vårt da, på Gjerdes VGS., i Drammen.
Noe jeg ikke syntes noe særlig om.
For hu Hyde bodde jo hos meg, en del, som gjest da, siden jeg nesten måtte la søstera mi bo der.
(For hu gikk plutselig dårlig sammen med ‘Haldis-familien’
Men men).
Så om det var sant, eller ikke, det veit jeg ikke.
Men Hyde kunne ihvertfall anbefale Bentsebrugata Legesenter, til meg, husker jeg, da jeg flytta til Oslo, i 1989.
(I tilfelle jeg trengte noe legesenter, i Oslo.
Av en eller annen grunn.
Det var ikke fastleger, på den tida).
Så hu hadde kanskje vært der en del da, mens hu bodde i Svelvik?
Hvem vet.
Så det er mye rart.
Noe av det siste jeg prata om med Hyde.
Det var at hu hadde fått snike-bøter, for å snike med t-banen i Oslo.
Hu lurte på om det var hu Lill, fra Svelvik, som bodde på Grønland, sammen med hu Pia, som var adoptert fra Korea.
(Som hadde oppgitt falsk navn, til Oslo Sporveier).
Men det kunne jeg ikke svare på dessverre.
Jeg bodde et annet sted i Oslo, og kunne ikke følge med på alt det hu Lill gjorde, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
Grunnen til at det heter Grensegaten der.
Det er nok det, at grensa mellom Svelvik og Strømm kommuner, tidligere gikk der, hvis jeg skulle gjette.
Svelvik er kjent som Norges nordligste Sørlandsby, noe hu Gro-Marit, i Svelvik-avisa, en gang sa til meg, på skolebussen fra Sande VGS. vel, uten å forklare sammenhengen.
Men men.
Bare noe jeg huska nå.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.