I det første PS-et, så kan man se, at min farfar, Øivind Olsen, ble gjenvalgt, som branntakstmann, i 1961, og da har han vel antagelig, hatt det vervet, fra 1957 til 1961 også, (siden at det er kommunevalg, hvert fjerde år), og da har han muligens, hatt noe, med disse ‘Olsen-dødsfallene’, å gjøre, (for dette må vel antagelig, ha vært noe, i forbindelse med, en brann):
PS 5.
Man kan også se, i det øverste skjermbildet, at en Moen, var i Heimevernsnemda, for Strømm.
Og min tidligere klassekamerat Linda Moen, er også min firemenning, (sa min far, på 80-tallet, og jeg har vel også fått bekreftet, (ved å drive, med slektsforskning), at Linda Moen og jeg, er i slekt, gjennom våre tippoldeforeldre Olof Olsson, (fra _Sverige_), og Randi Kittilsdatter).
Så det kan ha vært derfor, at hu Linda Moen, (som innimellom pleide å besøke min far og dem, på Strømm Trevare, sammen med sin far), ble så rasende, da ei Sande/Svelvik-dame, skulle gå på skole, i Drammen, (på samarbeidsavtalen mellom Sande og Drammen), skoleåret 1987/88, (året før jeg selv, gikk på datalinja, i Drammen, på den samme avtalen).
Det står også, at min farfar, Øivind Olsen, vant en brikke.
Men den brikken, kan jeg ikke huske, å ha sett, i huset til min farmor og farfar.
Selv om jeg husker, en slags hvit bolle/krukke, (med gullfarget dekor vel), som min farmor Ågot, en gang, (på 80-tallet), fortalte meg, at hu hadde vunnet, på en slags basar, (eller noe i den duren), i/ved Holmestrand, (var det vel).
Det var også her, (i en av leilighetene, i ‘kjelleren’), at Siri Rognli Olsen, (fra Ranheim), bodde.
På den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus, (noe jeg jobbet som, fra våren 2001 til sommeren 2002).
Da traff jeg Siri Rognli Olsen tilfeldigvis, ved minibanken, utafor Oslo City.
(Noe sånt).
Og da, så fikk jeg vel mobilnummeret hennes, og så avtalte vi, å møtes, på utestedet Blue Munk, (var det vel).
Og en kveld, en tid etter det igjen, så dro vi, på pub-til-pub-runde, på Grunerløkka, (sommeren 2001, må det vel ha vært).
Og så, hadde vi, sånn ‘fu*king good friends’, hjemme hos henne, (etter pub-til-pub-runden da), som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det lurer også litt på, om det var, i bygget ovenfor, at det var språkreise-info-møte, før jeg dro på språkreise, (med STS), til Brighton, sommeren 1985.
Men det tørr jeg ikke, å si, helt sikkert.
(For jeg var ikke så kjent, i Oslo, på den tida.
Og det var faren min, som kjørte dit, (og som satt i bilen, utafor ‘møte-bygget’, under dette møtet), da).
Det var også utafor denne kirken, (ved Birkelunden), at bussen vår stoppet, da klassen min, på Berger skole, dro på leirskole, (til Barnas Gård), høsten 1982.
For vi skulle dra, på leirskole, sammen med, en klasse, fra Grunerløkka, da.
Og de gikk på bussen, utafor den kirken her da, (mener jeg å huske).
Den første uka, som jeg bodde, i Mandeville Street.
Så bodde det også, to afrikanske tenåringsjenter der, (husker jeg).
Dette var Melissa sin kusine, (fra London vel), og hennes venninne, (husker jeg).
Og da jeg gikk ned, i det kombinerte kjøkken/stue-rommet, for å lage meg noe mat, (for eksempel), så hang disse tenåringsjentene, (som var i 16/17-års-alderen muligens), i stue-delen, av dette rommet, da.
Mens hu Melissa, var på rommet sitt, (muligens med en kavaler), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at hu Melissa, absolutt ville, på kino, med meg, (den første tida, som jeg bodde, i Mandeville Street), husker jeg.
Og da tok vi en drosje, (som jeg betalte vel), til en kino, i London Road, (var det vel), og så filmen: ‘Forty year old virgin’, (som Melissa ville se), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjaldt disse afrikanske tenåringsjentene, som besøkte, hu Melissa.
Så forklarte Melissa meg, en gang, hvem av dem, som var hennes kusine, (husker jeg).
Og det var ‘faktisk’, (sa Melissa på engelsk), ikke hu fest-glade, som var kusina hennes.
Men det var hu av dem, som så ut som, at hu var med, i rap-gruppa Kiss Amc, (som er kjent for sangen: ‘A bit of U2’, fra slutten av 80-tallet), som var kusina hennes, (forklarte hu).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at hu Melissa, en gang, dro meg med, i en drosje, til Liverpool sentrum, (var det vel).
Og da var det sånn, at hu festglade venninna, til Melissa sin London-kusine, satt i mellom Melissa og meg, i baksetet, (i London-drosjen), mens hu liksom sklei, fram og tilbake, (mellom Melissa og meg), når sjåføren svingte, da.
Og da, så var det sånn, at Melissa plutselig ikke, ville dra ut, (på byen), likevel.
(Noe sånt).
Og så tok vi bare, den samme drosjen, (var det vel), hjem igjen, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Hu London-kusina, til Melissa M’Betsa, minner meg om, hu med briller, i denne musikk-videoen, (for hu London-kusina, så liksom litt sånn kjedelig/lesbe-aktig ut da, i forhold til venninna, (og Melissa), som så mer dame-aktige/vestlige ut, (eller noe i den duren)):