Stikkord: 80-tallet
-
Sommeren 1984, (var det vel muligens), så dro Carl Fredrik Fallan og Ulf Havmo, (var det vel), fra klassen min, (på Svelvik ungdomsskole), meg med, for å plukke jordbær, hos familien Sand, (på Sand). De hadde også dratt meg med, på et slags jobbintervju, med bondekona Sand, (var det vel), noen måneder tidligere
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html
PS.
Jeg bodde jo aleine, i Leirfaret 4B, på den her tida.
Så det var vel sånn.
At Carl og/eller Ulf.
De vekte meg.
(I Leirfaret 4B).
Når de var på vei, til jordbærplukkinga, da.
Og så ble jeg antagelig med, i full fart, da.
(Noe sånt).
Det er mulig, at Carl og Ulf, dro med meg, på jobbintervju, fordi at min farmor Ågot, bodde på Sand.
(Og at min farfar Øivind Olsen, hadde fabrikk, på Sand).
Og at de derfor kanskje tenkte det, at det ville være lettere, å få jobb, hvis jeg var med, (siden at jeg nesten var en slags lokal ‘figur’, på Sand, da).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg fikk egentlig lommepenger, når jeg trengte det, (må jeg vel si), av faren min.
(Jeg bodde jo aleine, så jeg hadde en slags egen husholdning, (selv om jeg pleide, å spise middag, hos farmora mi, etter skolen).
Og derfor, så kunne jeg bare skylde på den husholdningen, hvis jeg trengte noen lommepenger, (fra faren min), liksom).
Så jeg trengte egentlig ikke denne sommerjobben.
(Jeg jobba jo også en del, for faren min, når han spurte meg, om å gjøre noe, borte på verkstedet, eller hvis det var sånn, at han skulle levere køye/vann-senger, i Oslo).
Og jeg hadde ikke så lyst, til å plukke jordbær, egentlig.
Men Carl og Ulf klarte å overtale meg, da.
(Ved å nesten tigge meg, om å være med, vel.
Noe sånt).
Og min far likte vel ikke, at jeg plukka for Sand, (mener jeg å huske).
(For jeg nevnte vel det her, (at jeg hadde fått jordbærplukke-jobb), i huset til farmora mi, på Sand.
Mens farmora og faren min var der, da).
Og faren min, sa da, at han heller ville, at jeg skulle plukke, for Jørgensen, (mener jeg å huske).
Men hvor gården til Jørgensen var, det visste jeg ikke, (husker jeg).
(Og Carl og Ulf, sa vel noe sånt, som at Jørgensen.
Det var en gammal gubbe.
Som det ikke gikk ann, å plukke for, liksom.
(Eller noe i den duren).
Noe sånt).
Og jeg tenkte at det var greit, at jeg plukka for Sand.
Når de andre gutta i klassen, (og mange andre Berger-folk), gjorde det, liksom.
Så jeg ble med på den her jordbær-plukkinga, da.
Og så på det, som noe klasse/skole-greier, kanskje.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og når vi tre klassekameratene, (Carl, Ulf og meg), gikk bort, til Sand, for å plukke jordbær.
(Om morgenene, et par uker, en sommer på midten av 80-tallet).
Så gikk vi langs fjorden bortover da, (husker jeg).
Og da måtte vi klatre, i den steinrøysa, på bildet.
(Når vi hadde gått gjennom Sandsbukta.
Og vi skulle opp i Sandsveien).
Husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Så å bo på Berger.
Det er ikke, som å bo, i Oslo.
Noen stier.
(Som stien ned til Hellinga, fra Gamlehjemmet.
Og Ulvikstien).
De er litt skumle.
Man må gå veldig forsiktig, ellers så kan man falle og slå seg, på spisse steiner, osv.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her lå en av åkerne, hvor vi plukka jordbær, (sommeren 1984, var det vel).
Men familien Sand, hadde også en åker til, (som lå opp mot riksveien, litt nærmere Bergeråsen), hvor vi plukka.
(Mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
-
Bort her, så lå det noen svaberg, som jeg noen ganger ble dratt med til, på begynnelsen av 80-tallet. Det var onkel Håkon og Christell, som var mest glad i, å ligge på svabergene og sole seg, (tror jeg). Noe sånt
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html
PS.
Det var på de svabergene, at onkel Håkon fikk hu dattera til Ivar Kalsaas, til å ta av seg bikinioverdelen, (og sole seg toppløs), mens hu fortsatt gikk på barneskolen, (i klassen over meg vel), og såvidt hadde begynt å få pupper, vel.
Man måtte gå forbi disse svabergene, (som muligens ligger på tomta til Øystein ‘ØA’ Andersen og dem), for å komme fram, til båtplassen, til Haldis, (husker jeg).
Og Kjetil Holshagen dro meg en gang ned hit, (rundt midten av 80-tallet, må det vel ha vært).
For å vise meg noen dassmort, som noen vel hadde fanget.
Og som svømte rundt, i en ‘svaberg-grop’, som noen hadde fyllt, med vann, vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Å sole seg, var kanskje ikke grunnen, til at Christell, likte svabergene.
Men, hu likte å bade.
(Selv om det var utenom fellesferien, og ganske kaldt i vannet).
Så vi, (Christell, Tom Ivar Myrberg, Gry Stenberg, søstera mi og meg, var det vel).
Vi kunne dra ned hit, for å bade, (i underbuksa), da.
(Mens vi fortsatt gikk på barneskolen.
Var vel det her).
Og da måtte vi ligge, på svabergene, for å få litt varme i kroppen igjen, (etter badinga), husker jeg.
Og en gang, (etter at vi hadde badet).
Så sa Christell det til meg, at jeg ikke burde gå med vått badetøy, på land.
(Noe sånt).
For da fikk jeg blærekatar, (mente Christell).
Men det har jeg lest litt om, (på nettet vel), seinere.
Og det er visst sånn, at jenter lettere får blærekatar.
Siden at de har kortere urinrør, (siden at de ikke har penis), da.
Så derfor, så var det nok ikke så stor fare, for meg, å få blærekatar, (som for jenter, som Christell).
Men det skjønte visst ikke Christell.
(Hvis ikke hu kødda, da.
Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Det hvite huset på bildet, var ‘Teskjekjærring-huset’. Teskjekjærringa, pleide å komme ut av huset sitt, og rope, at det var privat vei, hvis man gikk, (eller kjørte), på den asfalterte veien, som gikk forbi huset hennes. Sånn var det på 70- og 80-tallet ihvertfall, (mener jeg å huske)
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html
PS.Her er mer om Teskjekjærringa:
-
Jon Bekkevoll, gidder ikke å gifte seg, før han får unger. Erre så nøye a?
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
-
Rune Hestenes, (som var driftsdirektør, i Rimi-kjeden, i år 2001, da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, og prøvde å varsle Hestenes, om noen ‘ulumskheter’, i Rimi), sa noe dumt, om enhetspriser, (i Aftenposten), på slutten av 80-tallet, (synes jeg, at det virker som)
PS.
Det kan jo ikke være sånn.
At produsentene, skal bestemme prisene, til detaljisten, (altså Rimi).
(Nei, det må Rimi gjøre selv, (av åpenbare grunner), mener jeg).
Her har ikke Hestenes forstått, hva han prater om, (mistenker jeg).
For en slik enhetspris, det finnes jo, nå i ‘våre dager’.
Og jeg tror, at alle er enige om det, at denne enhetsprisen, den er det kjedene selv, (altså detaljistene), som regner ut.
(Basert på prisen, som kjeden selv har funnet ut, at den vil ha, for den bestemte varen).
Så det blir bare idiotisk, (vil jeg si), om kjeden vil ha denne enhetsprisen formidlet, fra produsenten, (som Hestenes er sitert på å ha sagt, av Aftenposten).
(For det vil bli for komplisert, mener jeg, å la produsenten regne ut dette.
Her trenger kjeden bare å ha en kalkulator.
Og så dele utsalgsprisen, (som kjeden bestemmer), på varens vekt eller volum.
Den løsningen, som Hestenes foreslår.
Ville bli veldig tungvint, (vil jeg si).
Når kjeden har bestemt prisen på varen.
Så må de så ringe produsenten, og be de regne ut enhetsprisen.
Da er det mye enklere, å bare ta fram kalkulatoren, (for kjeden), og regne ut denne prisen selv; (vil jeg si).
Hva hvis ‘enhetspris-ansvarlig’, hos produsenten, var syk eller var på ferie, for eksempel.
Nei, dette fra Hestenes, blir som noe ‘goddagmann økseskaft’, mener jeg.
Med masse tungvinte rutiner, som butikken, (og produsenten), må gjennom, hver gang Rimi bytter prisen, på en vare.
Og disse ekstra rutinene, (til Hestenes), ville nok da ført til høyere lønnsutgifter, (hos både produsenten og detaljisten).
Og dermed også, (til slutt), til høyere priser, på varene.
Så Hestenes sin ‘metode’, (for å regne ut enhetsprisen), virker ikke _rasjonell_, da.
(For å si det sånn).
For hvor vanskelig er det, å finne ut enhetsprisen, på 1.5 liter cola, for eksempel?
Nei, dette burde enhver ungdomsskole-elev klare, (mener jeg).
Så når Rimi, (som på den her tida het Rimi 800), vil at produsenten skal gjøre dette.
Så vitner kanskje dette om, at folka som jobba, i Rimi, på den her tida.
Ikke hadde fulgt med så mye, i timen, på ungdomsskolen.
Noe sånt).
Man kan kanskje mistenke, at Hestenes tuller litt, med journalisten, her.
Hva vet jeg.
Hm).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
http://www.forbrukerombudet.no/id/11003695.0
PS 3.
Enda mer om dette:
PS 4.
Når
jeg leser artikkelen, i PS-ene ovenfor, så må jeg si det, at det som
han driftsdirektøren, i Matkroken, (Roar Steingrimsen), sier.Nemlig at enhetsprisen, ikke tar hensyn, til kvaliteten på varen.
Og at dårlige merkevarer, kan vinne terreng.
Det virker gjennomtenkt, (synes jeg).
For enhetsprisen, viser bare, hvilken vare som er billigst, per liter eller kilo.
(Må man vel si).
Den tar ikke hensyn til, hva varen er laget av.
Den varen som er billigst, når man leser enhetsprisen, kan jo være mer usunn, (for eksempel), enn varer, med høyere enhetspris.
Eller det kan være sånn, at den billigste varen, bruker billigere råvarer, (for eksempel).
Så her kan man vel nesten ikke bare se på enhetsprisen, når man er ute og handler, (mener jeg).
Man må tenke litt på hvilken vare som smaker best og, (mener jeg).
Og for folk som er single.
Hvor viktig er det om enhetsprisen er lav, på to liter appelsinjuice, (for eksempel).
Hvis denne juice-kartongen, ikke blir drukket opp, siden at det ikke er så mange, i husholdningen?
Nei, enslige kan nok ikke alltid se på enhetsprisen.
De må tenke på holdbarhetsdatoen, (eller eventuelt ‘best før’-datoen), også.
Så det å handle matvarer, (spesielt for single folk, som ikke er millionærer, liksom).
(Og som kanskje er glade i mat, og som derfor også tenker litt, på varenes kvalitet).
Det kan være som en vitenskap, nesten.
(Det er helt sikkert).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
For å ta et eksempel, på hvordan dette ville blitt, hvis Rune Hestenes sin metode, skulle blitt brukt.
Så kan vi si det, at Rimi har bestemt seg for, at den nye prisen, for en liter lettmelk, nå skal være ti kroner.
Så ringer de meieriet.
Og spør om å få prate med deres ‘enhetspris-ansvarlig’.
Nei, han er på kurs i dag, svarer meieriene.
Og så sier Rimi-direktøren, at denne enhetsprisen, må vi ha i dag, for markedsdirektøren, trenger denne enhetsprisen, til kundebladet sitt.
Nei, da må dere vente til mandag, for han ‘enhetspriser’n’, skal ha Gro-dag også, i morgen.
Og så sier Rimi det, at kundebladet skal jo distribueres, på mandag.
Det skal i trykken, den dagen de ringer.
Og det kan ikke sentralbord-dama hjelpe med.
Så blir det bare tull og kaos og stress.
Både hos Rimi og meieriet.
Enda enhver barneskole-elev, skjønner det, at literprisen, (altså enhetsprisen), da blir ti kroner, (per liter/enhet), for lettmelka, (med den nye prisen).
Så dette blir jo som noe verre enn et supperåd, (må man vel si), med den her ‘idiot-metoden’, (må man vel kalle den), til Rune Hestenes.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
