Stikkord: 80-tallet
-
Her kan man se det, at det ble skrevet i riksavisene, da Tove Grønli døde, (på Bergeråsen), på 80-tallet
PS.
Her er mer om dette:
http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=1250276
PS 2.
Thor Furuheim døde, (kun 8-9 år gammel vel), i hagen til Tove Grønli, vinteren før:
PS 3.
Farfaren, (må det vel ha vært), til Petter og Christian Grønli, døde, noen måneder etter, at mora deres døde:
PS 4.
Det er kanskje dumt å ta med om, at katten min Pusi.
Også forsvant, (på Bergeråsen), på den tida her.
(Den forsvant, like før jul, i 1980, (var det vel)).
Og kom aldri tilbake.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 5.
Jeg ble vel aldri introdusert, for Thor Furuheim.
Men jeg lurer på, om det kan ha vært han, som jeg prata med, noen få ganger, langs skoleveien.
(Nedafor den haugen, (i Olleveien vel), hvor det er barnehage nå, på Bergeråsen).
For det var en gutt, (som kunne ha vært Thor Furuheim), som prata til meg, noen ganger vel, (siden at jeg var ‘ny’ liksom, på Bergeråsen, kan del vel ha vært), like etter at jeg flytta, til faren min, (høsten 1979).
Og Thor Furuheim, (hvis det var han), han fortalte meg noe sånt.
Som at Bærum-folk var sosser.
Og at Oslo-folk var snobber, osv.
(Og at de derfor ikke var like ‘bra’, som Berger-folk, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Etter at faren min, flytta ned, til Haldis, våren 1980.
Så var det sånn, at han noen ganger slapp meg av, (på vei hjem fra jobben, på Strømm Trevare, (og jeg satt på, fordi at jeg hadde vært i nabohuset, (‘Ågot-huset’), og spist middag, hos min farmor Ågot)), hos Tove Grønli og dem.
For min fars nye samboer Haldis Humblen, (i Havnehagen 32, vel).
Hu likte ikke meg.
Og hennes datter Christell sin far, (Oddbjørn Humblen, fra Ålesund), han likte visst heller ikke meg, (ble jeg fortalt).
Så jeg var ikke så velkommen, nede hos Haldis, da.
Men Tove Grønli, hu sa det, (til faren min), mener jeg å huske.
At hvis jeg var ensom, så kunne jeg henge, oppe hos dem, i Havnehagen 4, (hvor Tove Grønli, hennes kjæreste/samboer Willy, og hennes to sønner Petter og Christian, (som var på min alder), bodde), om kveldene, (etter at jeg hadde vært, borte hos bestemor Ågot, på Sand, (og spist middag)).
Og jeg trivdes bedre, hos Tove Grønli og dem, enn hos min onkel Håkon, (som egentlig bodde litt nærmere meg), må jeg innrømme.
Så det ble til, at jeg hang en del, (om kveldene), hos Tove Grønli og dem, (i Havnehagen 4), mellom våren 1980 og vinteren 1981, (da Tove Grønli døde).
Tove Grønli var en pen/vakker, ‘varm’ og hyggelig lyshåret dame, (må man vel si), som prata, med nordlands-dialekt, (mener jeg å huske).
Hu, (og Willy), lagde en gang, en god kylling-panne, (med kyllingfilet, som var strimlet vel, og stekt i noe slags, (antagelig orientalsk), krydder/saus, da), som Petter, Christian og jeg, fikk lov til, å spise restene av, (en gang, etter at vi kom hjem, fra ‘min’ leilighet, i Hellinga 7B, (eller noe i den duren), vel).
Så da Tove Grønli døde.
Så var det nesten som at adoptiv-moren min døde, (må man vel si).
Og jeg mista også mine beste kamerater, (på den tida, må man vel si), Petter og Christian Grønli, (husker jeg).
Og katta mi Pusi, (som jeg, (og mora mi), hadde hatt, siden vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, i 1976 deromkring)).
Den katta, forsvant også, på rundt den samme tida, som Tove Grønli døde.
Så 1981, var et tøft, (og ensomt), år for meg.
Men ‘jeg’ flytta, til Leirfaret 4B, i mai, i 1981.
(Siden at min far kjøpte, den leiligheten).
Og jeg fikk noen nye katter da, (Pusi 2, Tiger og Kitty), som også døde ganske raskt.
Så det ble til, at jeg sørget, også i Leirfaret 4B, over de nye kattene, (dette var Christell sin katt Susi sine kattunger), som døde.
Og jeg sørget også over det, at jeg måtte bo, alene da, (må man vel si).
Så 80-tallet, var et tiår, som var preget av sorg, (for meg), må jeg vel si.
(For min morfar, Johannes Ribsskog.
Og min farfar, Øivind Olsen.
De døde også, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg tenker mer, på den kylling-panna, til Tove Grønli.
(For dette var jo, på begynnelsen, av 80-tallet).
Det er mulig, (hvis jeg husker det riktig), at kyllingen smakte, som sånn ferdig-grilla kylling, (som man kjøper, i butikken).
Og så har kanskje Tove Grønli, rensa en sånn kylling.
Og så har hu kanskje varma opp, de kylling-kjøtt-bitene, sammen med noe slags saus, (og muligens noe grønnsaker og/eller noe sopp), da.
Kanskje etter en oppskrift, som hu hadde lest, i et ukeblad, (eller noe i den duren).
(Eller om hu hadde lært, å lage kylling sånn, i Nord-Norge.
Eller til sjøs, (eller noe sånt)).
Hva vet jeg.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Jeg lurer på, om det kan ha vært disse slektningene til Haldis, som Pia og jeg, var i middagsselskap, (arrangert av faren min og Haldis), sammen med, (i Rødgata, på Gulskogen), høsten 1988. Hm
http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/11/haldis-sin-frste-ektemann-sren-snoghj.html
PS.
Svigerinna til Haldis, er død, (kan man se her), men jeg har ikke klart å finne noe mer om broren til Haldis ennå:
PS 2.
I dette middagsselskapet, (høsten 1988), som jeg ble dratt med på, av faren min, (må det vel ha vært), og som jeg egentlig ikke forstod grunnen til, at ble arrangert.
(Var det noen som hadde bursdag, (eller noe i den duren)?
Ikke såvidt jeg visste, ihvertfall).
Så var hverken Christell eller Jan Snoghøj der, (sånn som jeg husker det).
Selv om han Rasmus, vel må ha vært onkelen deres.
(Og selv om de begge, vel bodde, i Drammen, (som er komunen som Gulskogen ligger i), på den her tida.
Jan og Christell, bodde vel faktisk begge, i denne eiendommen, (som var en tidligere kirke eller bedehus), til faren min og Haldis, (som middagsselskapet ble arrangert i), i Rødgata, på Gulskogen, (på den her tida).
Sånn som jeg forstod det, ihvertfall).
Så dette, (at Jan og Christell ikke var der), kan kanskje tyde på, at det var konflikter, i slekta, (det vil si Brekke-slekten), til Haldis.
(Hvem vet).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Dette er Ulvika. Bergeråsen sin egen strand, (må man vel si)
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html
PS.
Ulvikstien, (som er en sti, som går til Ulvika, (via Ulviksletta), fra begynnelsen av Ulvikveien), gikk rett bak, huset til Haldis, (i Havnehagen), husker jeg.
Og jeg husker det, at etter at søstera mi Pia, flytta opp til meg, i Leirfaret 4B, (rundt juletider, i 1988, var det vel).
Så pleide hu noen ganger, å skryte der, (til venninner vel), om hvor fint det var, å bo, i ‘Haldis-huset’.
For Christell og Pia, de hadde visst da pleid.
Å bare gå til Ulvika, (i trusa sikkert), om morgenen, (i sommerhalvåret da), mens de gikk på barneskolen.
(Noe sånt).
Og så bada de heller, i Ulvika, (istedet for å dusje, om morgenen).
(Noe sånt).
For det tar bare noen få minutter, å gå, fra ‘Haldis-huset’, til Ulvika, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg hadde bare møtt Christell, (og Haldis), noen få ganger.
Før faren min, Haldis, Christell og jeg.
Skulle reise på ferie sammen, til Jugoslavia.
(I min fars lange amerikanske varebil.
En Ford Lincoln Continental, vel).
Sommeren 1980.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og nede i Jugoslavia.
Så pleide vi fire, å dra til forskjellige hoteller osv., (i den nærmeste byen), på dagtid.
(Ihvertfall før vi fant Håkon og Runar og dem.
Som bodde på en campingplass, ved den samme byen, som vi hadde leiet en ferie-leilighet i.
Nord på Istra-halvøya, et sted, var det vel).
Og da, (når vi var, på disse forskjellige hotellene).
Så pleide Christell og jeg, å bade sammen, (i hotellene sine svømmebassenger), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Christell hadde gått på baby-svømming, (eller noe i den duren), i Svelvik, da hu var liten.
Så hu var mye flinkere enn meg, til å svømme, (husker jeg).
Men jeg kasta garderobenøkkelen min, (var det vel), rundt i bassenget.
Og dukka etter den.
(Altså, jeg dukka fra bassenget og ikke fra kanten av bassenget, da).
Og det klarte vel ikke Christell, (tror jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Sommeren 1980, (da vi var, på denne Jugoslavia-ferie).
Det var, det året, som jeg fylte ti år.
Og det året, som Christell, fylte åtte år.
Så vi var nesten jevngamle, da.
(Må man vel si).
Og når vi kom hjem, fra Jugoslavia.
(Må det vel ha vært).
Så var det sånn, at faren min, en gang ba meg.
(En gang, som jeg hang, nede hos Haldis og dem der, vel).
Om å ta med Christell, ned til Ulvika, og passe på henne der.
(Noe sånt).
Og når Christell og jeg, så etterhvert gikk ned, til Ulvika.
Så ville Christell det, at vi skulle ligge, å sole oss der.
(Noe sånt).
Og jeg var vel ikke så vant til det, til å ligge å sole meg, (tror jeg).
(Jeg skjønte vel ikke helt poenget, med det å bli brun, tror jeg.
Noe sånt).
Og mens Christell og jeg, lå der, og solte oss, (eller om vi varmet oss, etter å ha badet).
(Vi lå vel, ikke så langt unna, det huskestativet, (på bildet ovenfor), tror jeg.
Noe sånt).
Så begynte ei brunette, som var en del år, eldre enn meg.
(Og som jeg nå lurer på, om kan ha vært, storesøstera til Ole Christian Skjelsbek, (som gikk i klassen min, på Berger skole), fra Øvre, (på Bergeråsen)).
Å kjefte på meg.
På grunn av et eller annet, (som jeg nå for det meste har glemt, hva var).
(Eller, hu sa vel det, at jeg var slem mot Christell, (eller noe i den duren), tror jeg.
Noe sånt).
Men da sa ikke Christell noe, (husker jeg).
Så det ble bare til, at hu brunetta, (som lå og solte seg, i bikini vel), og jeg.
Vi lå liksom og krangla, (med hverandre), fra hver vår side, av Ulvikstien, da.
(En ubehagelig opplevelse, må jeg vel si.
Og jeg husker, at jeg på den her tida, trodde det.
At dette, antagelig måtte være, ei ung ‘ferie-frøken’, (som hadde fått lov til, å dra på stranda, uten foreldrene sine), fra Oslo, eller noe i den duren.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Dette er Ulviksletta. Her spilte vi ganske mye fotball, på 70/80-tallet. Noen hadde satt opp fotballmål her, (eller om det egentlig var håndballmål). Problemet var bare det, at Ulviksletta, ikke er helt rett, (den har en helling, ned mot Ulvika/Drammensfjorden). Så det var kanskje enklest, å spille, mot det nederste målet. Noe sånt
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html
PS.
Det var også sånn, at når det begynte å nærme seg kvelden.
Så kunne det dukke opp svermer, av mygg, på Ulviksletta.
Og jeg, (som fikk ganske mye cola og godteri, av faren min), ble ganske ofte stukket, av disse myggene, da.
(Som kanskje derfor gikk på meg.
Og ikke på de andre fotballspillerne.
Hvem vet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var nok ikke sånn, at jeg spilte så mye fotball, på Ulviksletta, etter at jeg flytta, til Leirfaret 4B, (i mai 1981), hvis jeg skulle tippe.
For da spilte jeg vel heller fotball, i hagen ‘min’, (som var rett utafor leiligheten).
(Noe sånt).
Så det må vel ha vært, mens jeg bodde, i Hellinga 7B, at jeg spilte en del fotball, på Ulviksletta.
Og der, så bodde jeg, fra oktober 1979 til mai 1981.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
De som jeg husker, at jeg spilte fotball med, på Ulviksletta.
Det er Jørn Winters.
Og Stefan og Daniel Berger, (to brødre).
Og muligens min yngre fetter Tommy, (som jeg vel ihvertfall kjente Stefan gjennom, (hvis jeg husker det riktig)).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Ulviksletta, var også stedet, for en tradisjonell sankthans-feiring, på 70- og 80-tallet.
Bergeråsen Vel, (var det vel), var arrangør.
Og dette arrangementet, ble avholdt, på selve Ulviksletta, (i skyggen av Ulvikfjellet, må man vel si).
Og ikke i Ulvika, (nede ved Drammensfjorden).
Så det ble ikke tent noen sankthans-bål, på Bergeråsen, (på den tida), såvidt jeg vet, ihvertfall.
(Noe som vel, ville vært mulig, nede i Ulvika).
Men istedet, så var det grilling, (for så og si hver eneste sjel, som bodde, på Bergeråsen), på Ulviksletta, (som lå cirka hundre meter, (eller noe i den duren), fra Ulvika, (og Drammensfjorden), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Den første gangen, som jeg var med, på dette tradisjonelle sankthans-arrangementet, på Ulviksletta.
Det var sommeren 1978 eller 1979, vel.
(Noe sånt).
Jeg bodde da egentlig, hos mora mi i Larvik, (husker jeg).
Men jeg var på sommerferie, hos min far, (på Berger), da.
(Min søster Pia, var vel hos mora mi, i Larvik, (istedet for å være med til faren min), under dette sommerferie-besøket, (på Berger), tror jeg.
Noe sånt).
Og den sankthans-kvelden, så klatra jeg, ganske høyt opp, i Ulvikfjellet, (husker jeg).
(Fordi at jeg kjente så få der, vel).
Og ble så stående, oppe i fjellveggen, en god stund vel, (uten å falle ned, heldigvis), mens jeg liksom så ned, på alle Bergeråsen-folka, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om Ulvikfjellet:
PS 7.
Jeg ble vel rimelig skjemt bort.
På de ikke så altfor mange ferie-besøkene, som jeg var på, hos min far.
Etter at mine foreldre separerte seg, (i 1973, var det vel).
(Det var ikke bare min far, som skjemte meg bort, (med godteri osv.), på disse besøkene, (vil jeg si).
Men også min farmor Ågot skjemte meg bort.
Hvis det ikke var sånn, at min mor Karen, var litt ‘gjerrig’, med godterier osv., (i Larvik), da.
Noe sånt).
Så derfor, så hadde jeg trodd det, før jeg flytta tilbake til Berger, (og faren min), i 1979.
At alt kom til å bli så kult da, (med masse godterier osv.), liksom.
(Jeg hadde veldig høye forventninger, til det å bo på Berger igjen, da.
Må man vel si).
Så derfor, så tålte jeg det dårlig, det som hendte, når det gjaldt sankthans-feiringen, (på Bergeråsen), sommeren 1980.
For Ruth Furuheim, (i Olleveien), hu var leder, for sankthans-komiteen, (het det vel), hos Bergeråsen Vel.
Og sønnen hennes Thor, han døde, vinteren 1980.
(I hagen til Petter og Christian Grønli, og dem.
I Havnehagen 4, (var det vel)).
Og Thor Furuheim, han døde jo, mens det fortsatt var vinter.
(Han døde i en snøhule-ulykke).
Men jeg husker at jeg var skuffet, (og beklagde meg vel), da min far fortalte meg det.
Rett før sankthans, (sommeren 1980), var det vel.
At hu Ruth Furuheim, (som hadde mistet sin yngste sønn, noen måneder tidligere), hadde trukket seg, fra sankthansfeiring-komiteen, (til Bergeråsen Vel), kun noen få uker, (var det vel), før selve sankthansaften.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Og det ble visst da bestemt.
(Av Bergeråsen Vel.
Da Ruth Furuheim trakk seg).
At i respekt for Ruth Furuheim og Thor Furuheim.
Så skulle man droppe sankthans-feiringen, denne sommeren.
(Noe sånt).
Så det var ikke sånn, at noen andre tok over ansvaret, for å arrangere denne feiringen.
Etter at Ruth Furuheim trakk seg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Men sommeren 1981, (eller om det var sommeren 1982), så var det igjen sankthans-feiring, på Ulviksletta, (husker jeg).
Jeg husker det, at min nå avdøde klassekamerat Carl Fredrik Fallan sin lillebror Hans Martin Fallan.
Han utfordret meg, (på Ulviksletta), og ville slåss, (husker jeg).
(Det var vel Carl Fredrik, som sa til meg det, at Hans Martin ønsket å slåss mot meg, (mens Hans Martin hørte på, at Carl Fredrik sa dette, vel).
Noe sånt.
Og uten at jeg vet grunnen til, at Hans Martin, ønsket å slåss, mot meg).
Jeg dyttet til Hans Martin, (eller noe i den duren).
(Litt for moro skyld.
Og litt fordi at jeg ble irritert, over å bli utfordret, (til å slåss), av en gutt, som gikk to klassetrinn, under meg.
Noe sånt).
Og Hans Martin.
Han gikk da rett i bakken, (husker jeg).
(Etter at jeg hadde dyttet til han.
Etter at han hadde utfordret meg).
Så jeg husker det, at det virket latterlig enkelt, å vinne over Hans Martin, (i slåsskamp).
Men jeg var ikke så vant til, å slåss.
Så det var ikke så lett for meg, å avgjøre, om Hans Martin gikk ned for lett, (altså at han spilte), eller ikke.
(Hm).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Nå har jeg vært på Nasjonalbiblioteket, og funnet ut det, at min fars Ikea-konkurrent, (han var medeier ihvertfall), her på Slependen, (på 80-tallet), het Neptun Trading A/S, (og holdt til, i Billingstadsletta 22). Noe sånt
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Som guttunge/ung tenåring.
Så var jeg jo ganske mye, med min far, og jobbet, som hjelpegutt/assistent.
Når min far skulle levere senger, fra enten Strømm Trevare, (i Svelvik), eller Norske Vannsenger, (i Drammen).
Og min fars arbeidsdag, (som en slags direktør, må man vel kalle han, for møbelfabrikken Strømm Trevare).
Den bestod mye av skravling, (må jeg si).
Kontakter, (det vil si forretningsfolk og andre), over store deler av Østlandet.
Skulle liksom preikes med, da.
(Ofte i forbindelse med vareleveringer eller innkjøp).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
Så det var mye dødtid, når jeg var hjelpegutt/assistent, for faren min, (husker jeg).
Kjøringen, (oftest inn til Oslo), tok mye av tiden.
Og når vi besøkte forretninger, osv.
Så var det mye skravling, da.
Og da surra jeg ofte rundt, og så, utafor og inni butikkene osv., da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Etterhvert som jeg ble eldre, (utover 80-tallet).
Så fulgte jeg vel mer og mer med på skravlinga, til faren min.
(Det var vel kanskje derfor, at faren min etterhvert slutta, å ta meg med, på sånn her jobbing.
Hva vet jeg).
Og når det gjaldt Neptun Trading.
Så fikk jeg med meg en del, av skravlinga, til faren min, da.
Og det var vel sånn, at faren min, og tre kompanjonger, la ut 25.000 kroner hver, (eller om det var 12.500 kroner hver).
For å starte et aksjeselskap, (nemlig Neptun Trading A/S).
Og min far sa også det, (til en av de andre kompanjongene), en gang, (husker jeg).
At han også hadde ei butikkdame, som de kunne bruke, i denne butikken, (på Billingstad/Slependen).
Og det var ‘Apache-dama’, fra vannsengbutikken, til Haldis, i Drammen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Jeg vet ikke hvordan, det hang sammen, at Haldis ansatte, hu ‘Apache-dama’.
Men dette var altså ei blondinne, i 20-årene.
Og i 1984 deromkring, (da min far hadde bodd, nede hos Haldis Humblen, i cirka fire år).
Så dukka Haldis sin datter, Christell Humblen opp, i Leirfaret 4B, (på Bergeråsen), hvor jeg bodde aleine.
Også sa hu det, at hu hadde fått seg ‘pasje-klipp’, (som hu butikk-dama, til Haldis).
Men jeg var ikke så flink på frisør-ting, (og ihvertfall ikke dame-frisyrer).
Så jeg trodde det, at Christell sa, at hu hadde fått seg, ‘Apache-klipp’.
Men poenget var ihvertfall det.
At Christell, som 12-13 år gammel blondinne.
Kopierte Haldis sin ansatte, (‘Apache-dama’), sin frisyre.
Og hu Apache-dama, var kanskje i midten av 20-åra da, (på den her tida).
Noe sånt.
Så derav klengenavnet ‘Apache-dama’, (som jeg bruker, (om hu ‘Neptun Trading-dama’), på bloggen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg husker det, at den dagen, som jeg skulle på språkreise, til Weymouth, (sommeren 1986).
Så var jeg på Billingstad/Slependen, hele dagen.
(For Braemar, til England, gikk om kvelden, vel.
Noe sånt).
Og det var få kunder, hos Neptun Trading, (sånn som jeg husker det).
Og jeg jobba uansett ikke med noe der.
(For hu ‘Apache-dama’ styrte der, liksom.
Noe sånt).
Men jeg husker det, at jeg gikk rundt og så, (som jeg hadde gjort, en eller to ganger tidligere, når jeg hadde vært med faren min, til Neptun Trading, vel), her på Slependen, da.
Og Ikea, hadde jeg ikke lyst til å besøke, (av en eller annen grunn), husker jeg.
(Jeg syntes vel det, at Ikea, virka litt kjedelig, på den tida.
Noe sånt).
Men jeg var på Sportshuset, da.
(Som man kan se, at sportsbutikken, her på Slependen het, på den tida, i en av Neptun Trading-annonsene ovenfor).
Sportshuset, holdt til, der hvor Expert Slependen holder til, i ‘våre dager’, (altså rett ovenfor Ikea), husker jeg.
Og jeg husker det, at jeg kjøpte en sånn ‘brusboks-kjøler’, (som var blå og hvit vel), på Sportshuset, (for ti kroner, var det vel), den dagen, som jeg dro, til Weymouth, (med Braemar), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Faren min hadde, ei dame, (i 50-åra vel), som var høy og stiv i holdningen, (må man vel si), inne i Neptun Trading-butikken, den dagen, (var det vel).
Jeg var en tynn gutt, som gikk i en rød skjorte, (som jeg bare hadde funnet, i klesskapet mitt vel, (eller egentlig faren min sitt klesskap, siden at jeg hadde tatt over faren min sitt soverom, (i Leirfaret 4B), siden at han ikke brukte det soverommet, i det hele tatt)), den dagen, (husker jeg).
(Jeg hadde jo bodd alene, siden jeg var ni år.
Og var ganske tynn og spinkel da, må man vel si.
Og jeg var også seint i puberteten, så jeg var vel ikke så barsk kanskje, (i 1986, det året jeg fylte seksten år).
Noe sånt).
‘Er det en gutt’, sa min fars ‘besøker-dame’, til faren min, (om meg), husker jeg.
Jeg var kanskje litt fjern, siden at jeg skulle til England, på språkreise.
Sammen med noen Svelvik-folk, (som jeg egentlig ikke kjente så bra), som hadde gått i parallell-klassen min, (på ungdomsskolen), da.
Så jeg var kanskje litt bleik, siden at jeg nok var litt anspent, før jeg skulle dra, sammen med disse ‘fremmed-folka’, til England.
Og jeg var også tynn da, og gikk, med en rød skjorte.
Og hadde vel antagelig ganske langt, blondt hår.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Etter en stund, så hadde faren min en prat, med en ‘Neptun Trading-kompanjong’ igjen, (husker jeg).
Og da foreslo jeg, (mens disse prata), at for å fikse problemet, med den lave omsetningen.
Så kunne man ha festa et sånt lite ‘reklame-luftskip’, (som bilvask-firmaer, (var det vel), noen ganger hadde, på denne tida).
På taket, (eller noe i den duren), til Billingstadsletta 22.
Også kunne man ha skrevet: ‘Billige vannsenger’, (eller noe lignende), på den ballongen, da.
Og så ville ‘alle’ bilene, på E18, mellom Oslo og Drammen, (Norges mest trafikkerte strekning, vel), ha sett, denne butikken, da.
(Og Neptun Trading, ville ha fått, masse gratis, (og vel bra), markedsføring.
Noe sånt).
Men det var nok for sent.
Aksjekapitalen var antagelig brukt opp allerede, (da jeg kom, med dette forslaget).
Og hverken faren min eller kompanjongen hans, sa noe vel, da jeg nevnte, dette forslaget.
(Dette var vel antagelig etter, at jeg hadde vært i England, sommeren 1986.
Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
For min fars del.
Så endte dette ‘Neptun Trading-eventyret’.
Med at han dro inn, til Billingstadsletta.
(En gang, som ‘Apache-dama’, var på jobb, på Neptun Trading).
Og så henta han, tre skinn-sofaer, (som vel var spesialitet-varen, til en av min fars kompanjonger).
(For min far ville gjerne ha noe igjen, for aksjekapitalen sin, da.
Noe sånt).
Og så tok faren min med, disse skinnsofaene, til Bergeråsen.
Hvor de så ble stående, i TV-stua, til Haldis.
Og dette var skinnsofaer, som var gode å sitte i.
Og som ikke hadde noen harde kanter noe sted, liksom.
(Til forskjell fra IKEA sine sofaer, må man vel si.
Som vel kanskje er greie å sitte i.
Men vel ikke så gode, å ligge og slappe av, i.
Sånn som jeg har skjønt det, ihvertfall).
Så man kunne for eksempel ligge i disse skinn-sofaene, (i stua til Haldis), og se på TV, (eller sove), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Men hvor ‘Apahce-dama’, blei av.
Det veit jeg ikke.
Jeg så ikke noe mer til henne, etter denne sofa-hentinga, (til faren min).
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Thor Furuheim døde, i hagen til Tove Grønli, vinteren 1980, (var det vel). Og Tove Grønli døde selv, vinteren 1981, (var det vel). Men i mellomtiden, så var jeg kamerat, med Tove Grønli sine sønner Petter og Christian, (siden at min far, dro meg med, på besøk, til Tove Grønli og dem, en gang, i 1980, må det vel ha vært)
PS.
Faren min, flytta ned, til Haldis Humblen.
(Og lot meg bli boende alene, i Hellinga 7B).
Våren 1980, (var det vel).
Og det var antagelig like etter dette, at faren min, dro meg med, til Tove Grønli og dem.
For da kunne jeg være hos dem, om kveldene da, (hvis jeg følte meg ensom), ble det vel sagt.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Petter var et år eldre enn meg.
Og Christian, var et år yngre, enn meg.
Carl Fredrik Fallan, (i klassen min), hadde advart meg, mot folk, på Petter sin alder, (som Christer og Svein Erik).
Så jeg var kanskje litt skeptisk/redd, for Petter.
Men Christian var jeg kanskje ikke like redd for, da.
Siden at Christian var et år yngre, (og kanskje litt lavere/mindre), enn meg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det var ikke bare sånn, at jeg besøkte, Petter og Christian og dem, (i Havnehagen 4).
Petter og Christian, besøkte også meg, i Hellinga 7B, (hvor jeg bodde aleine), en god del.
Og de besøkte meg også noen ganger, borte på Sand, (hvor bestemor Ågot bodde).
Og de var også noen ganger med faren min, for å levere køyesenger, i Oslo, osv.
(Uten at det da vel var helt klart.
Om Petter og Christian var med meg.
Eller om de var med faren min.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
En gang, iløpet av det snaue året, som jeg var kamerat, med Petter og Christian, (mens de bodde, på Bergeråsen).
(For Petter og Christian, de flytta, til faren sin, (Carl-Otto Grønli vel), i Mexico, (Acapulco), etter at mora deres Tove døde, vinteren 1981).
Så dro Christian Grønli meg med, til det jordet, som man ser, på bildet øverst, i bloggposten.
Og der, så møtte vi Solveig ‘Teskjekjærringa’ Theodorsen og Tina ‘Turbo’.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Christian gikk nok antagelig i samme klasse, som Tina ‘Turbo’, (hvis jeg skulle tippe).
(Noe sånt).
Christian sa hei til Tina, (husker jeg).
Tina, (som jeg vel ikke hadde møtt, før dette), svarte vel ikke noe særlig.
(Kanskje fordi, at hu gikk der, i lag, med Teskjekjærringa).
Og det så ut som, (for meg), som at dette, var en bestemor og hennes barnebarn, (som var ute, og gikk tur sammen).
(Noe sånt).
Men jeg så vel aldri Teskjekjærringa og Tina ‘Turbo’ sammen igjen, etter dette.
(Det var vel ikke så ofte, at jeg så Teskjekjærringa, når hu ikke var, utafor huset sitt, og ropte, (at det var ‘privat vei’).
Jeg kan ikke huske, at jeg så Teskjekjærringa igjen, sammen med noen på min alder, etter dette).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
På den tida, som jeg bodde, på Berger, (det vil si, på 70- og 80-tallet), så var det aldri noen, som hadde hørt om: ‘Kyststien’
http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html
PS.
Man kan lure på, hva vitsen, med denne ‘Kyststien’, egentlig er.
Er det for å plage Berger-folk, (og andre), som liker å sole seg, på svaberg, osv.?
Folk som min far, onkel Håkon og Christell.
De likte, å ligge å sole seg på, (og bade fra), svaberg, husker jeg.
Men disse ‘Kyststien-folka’.
De tilhører kanskje en annen kultur.
Disse går lange turer, langs kysten, og liksom ‘tråkker oppå’, disse som ligger nesten nakne, og soler seg, da.
(Noe sånt).
Så her er det full kultur-kollisjon, (frykter jeg).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
