Stikkord: 80-tallet
-
Min Bok – Kapittel 60: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 10)
I norsk, på Gjerdes Vidergegående, så hadde vi Inga Lill Høstmælingen, som lærerinne.
Hu sa en gang til meg, (husker jeg), at ‘du burde ha fem i norsk, Erik, du som har så godt språk’.
Så det var nesten litt skummelt, husker jeg.
Siden dette jo var det første året, som jeg gikk på Gjerdes Videregående.
Så hvordan kunne hun Høstmælingen vite det liksom?
(Altså hvordan språket mitt var da).
Hadde hun hørt om meg, fra noen andre lærere, på Sande Videregående, eller noe, lurte jeg på da.
Denne gåten fikk jeg aldri svar på.
Men jeg kom på dette igjen nå da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
(Og hvorfor ga ikke Høstmælingen meg fem i norsk da, når hu visste at jeg hadde et så godt språk liksom?
Det var kanskje litt spesielt.
Dette har jeg tenkt på seinere, ihvertfall.
Jeg fikk vel fire i norsk, tror jeg, det året.
Og muligens fem i norsk muntlig.
Ettersom hva jeg husker i hue.
Noe sånt.
Nå sjekka jeg vitnemålet mitt, fra Gjerdes Videregående, og det stemte det som jeg huska, at jeg fikk fem i norsk muntlig, og fire i norsk skriftlig.
(Jeg fikk også fire i norsk sidemål, (altså i nynorsk), stod det også på det vitnemålet, forresten).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Jeg ble kalt inn til skoletannlege, i Drammen, dette skoleåret.
Det var ei tannlege-dame, på Bragernes.
Litt mot travbanen der, fra Bragernes Torg.
Ikke så langt fra biblioteket, tror jeg.
Noe sånt.
Jeg hadde ingen hull i tennene mine, på denne tannlegesjekken, husker jeg.
Jeg gikk jo handel og kontor, og lærte at ‘kunden har alltid rett’, osv.
Så jeg dristet meg til å spørre om det, om det var mulig å få gjort noe med det, at jeg hadde så gule tenner.
(Fordi at Per Furuheim hadde jo sagt det om meg, en del år før, da jeg satt i min fars bil, utafor huset deres, nederst i Olleveien.
At jeg hadde gulere tenner enn han da.
Til noen andre unger da, i Olleveien der da.
Som hang utafor bilen som jeg satt i da.
Mens jeg venta på at faren min skulle bli ferdig med å chatte med Ruth Furuheim da.
Jeg regner med at det var Ruth Furuheim, som faren min chatta med.
For mannen hennes, han var litt sånn stille av seg.
Sånn som jeg husker det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men).
Hu tannlege-dama, hu ville ikke gi meg noe middel, for å få hvitere tenner.
Men hu ga meg noe middel, som jeg skulle ha i kjeften, for å få sterkere tenner da.
Og hu dukka også opp på jobben min, på CC Storkjøp, en gang.
Mens jeg satt i kassa der.
Men jeg var jo bundet til kassa, (så og si), så jeg fikk ikke sagt stort til henne.
Men hu mobba meg nesten, (sånn som jeg husker det), og sa noe sånt som at ‘skal du ikke (noe)’.
Hu forlangte liksom noe av meg da, der jeg satt, i kassa der da.
Og et par år etter det her, så hadde jeg hull i nesten alle jekslene mine.
(Da jeg bodde hos halvbroren min Axel og dem vel, skoleåret 1990/91.
Da jeg var hos onkelen min Runar, på hans tannlegekontor i Ås, og fylte amalgam, i noen av jekslene mine, husker jeg.
Enda det var i alle avisene, på den her tida, om at amalgam kunne være farlig da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det).
Så jeg har lurt på. (seinere), om den oppløsningen, som hu tannlege-dama, tok på tennene mine, kunne ha vært noe som eventuelt skada tennene mine.
Siden hu oppførte seg så spesielt da, og begynte å ‘herje’ med meg, (mer eller mindre ihvertfall), på jobben min på CC da.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var også på sesjon i militæret, dette skoleåret.
Sesjonen, den var borte mot Travbanen der et sted, (mot Krokstadelva), på Bragernes-sida da.
Jeg visste ikke hvor dette stedet var.
Men faren min visste det, så han kjørte meg da.
Militæret var noe som virka som noe ‘gruff’ for meg, etter å ha hatt min egen leilighet, siden jeg var ni år, osv.
Så jeg syntes ikke at dette med sesjon var som noe artig da.
Man skulle skrive om det man var allergisk mot.
Jeg skrev ‘ull’, siden en doktor i Svelvik, jo hadde sagt at jeg hadde ømfientlig hud, da jeg gikk i tredje eller fjerde klasse, var det vel.
Jeg fiksa ihverfall ikke ull.
Å ha på meg ullgensere, for eksempel, det synes jeg klør fælt og er veldig ubehagelig da.
Så det er som et mareritt for meg, å gå med ulklær da, for å si det sånn.
Og sånn er det ennå, må jeg innrømme.
Å gå med ullklær er noe av det siste jeg har lyst til nesten, for å si det sånn.
Tanken på det får meg nesten til å grøsse ennå, må jeg innrømme.
Så sånn er det.
En annen ting jeg ikke klarte, det var fisk.
Nemlig kokt torsk, osv.
(Som jeg har skrevet om i et tidligere kapitell, så måtte jeg jo be bestemor Ågot, om å slutte å gi meg Cola, sammen med fiskemiddagene på tirsdagene.
Siden jeg etter dette syntes at all cola smakte fisk.
En smak jeg hatet da).
Og jeg syntes jo at tanken på å være i militæret, sammen med masse andre gutter, ikke var noe fristende tanke da.
Ihvertfall ikke etter den oppveksten jeg hadde hatt, og jeg var jo også en spinkel gutt, som tenkte at jeg nok muligens ville bli tulla med, på grunn av at jeg var en svekling da, (må man vel si), i militæret.
Så jeg skrev også på skjema, at jeg var allergisk mot fisk.
Allergisk mot fisk, var kanskje å ta i litt.
Men jeg hatet fisk da, for å si det sånn.
Og ull, det var jeg nok allergisk mot.
Jeg hadde ømfiendtlig hud ihvertfall, sa en lege, (Dr. Moe?), i Svelvik en gang, rundt begynnelsen av 80-tallet, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg fylte ut skjema, mens jeg satt på i min fars Toyota HiAce, var det vel, fra Vannsengbutikken, til sesjonskontoret da.
Man skulle skrive på skjema, om noen i familien, hadde vært sinnsyke.
Jeg spurte vel faren min, om jeg skulle skrive opp mora mi.
(For jeg hadde aldri hørt om noen diagnose, for mora mi.
Men hu tok noe slags piller, som hadde bivirkninger, hadde søstera mi sagt en gang.
Hu sa at hu skjønte det at mora vår ikke var så glad i å ta de pillene.
På grunn av bivirkningene.
Men men).
‘Du kan også skrive opp Johannes’, sa faren min.
(Noe sånt).
Da ble jeg litt trist, må jeg innrømme.
For det var nytt for meg, at min morfar, Johannes, hadde vært sinnsyk da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Faren min venta utafor mens jeg var og tok tre slags IQ-tester, og noen andre slags tester, som gjorde at vi måtte fly rundt i underbuksa, inne på sesjonskontoret der da.
En lege sa at huden min var helt fin.
Noe sånt.
Jeg hadde satt opp ‘samband’, som ønske-tjeneste, siden jeg ikke fant noe om ‘data’, i den brosjyra, fra militæret.
(Da ble liksom samband det nærmeste jeg kom data da, syntes jeg.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten bare Drammensfolk, på den sesjonen, sammen med meg.
Eller det var ihvertfall bare folk jeg ikke kjente der.
Jeg prøvde å gjøre mitt beste, på IQ-testene, siden jeg var vant til det, fra skolen, å prøve å hevde meg, på prøver, osv.
Selvfølelsen min var liksom litt bygget litt opp på det da, at jeg pleide å være en av de flinkeste i klassen da.
Allerede fra første klasse vel, (da jeg bodde hos mora mi i Mellomhagen), må jeg vel si at det var sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Cecilie Hyde, hun hadde ikke noen mor eller far.
Eller, hun hadde ihvertfall en mor.
Men hun bodde ikke i Svelvik da.
Av en eller annen grunn.
Cecilie Hyde bodde hos ei hu kalte for ‘mor’.
Men ‘mor’, det var bestemora hennes.
(Antagelig mormora hennes, tror jeg).
En gang, så ba Cecilie Hyde, (eller om det var søstera mi), meg inn til ‘mor’ da, i Svelvik.
‘Mor’ bodde i et hus, like nedenfor Svelvik Ungdomsskole der cirka.
Ikke langt unna en småbåthavn, (der hvor Petter og Christian og jeg, hadde kikka, da vi skulle kopiere Vitseposten, hos en Petter og Christian kjente, på Adax, på begynnelsen av 80-tallet. Da vi så Gro Marit Fjellner på sykkel, og vel også gikk bort til den da nye Svelvikferja der, og seilte på isflak, hvis jeg husker det riktig), som lå litt nedafor huset deres der da.
Stian, (fra Drammen, han som var litt sånn sossete/’glatt’), skulle nemlig lage pizza.
Noe sånt.
Jeg var vel kanskje litt skeptisk til den pizza-en.
Men dem maste kanskje litt på meg da.
Sånn at jeg ga meg til slutt, og dukka opp der, for å besøke ‘mor’ da.
Det er mulig.
Men men.
Pizzaen som han Stian fra Drammen lagde hos ‘mor’, det viste seg å være en brunost-pizza(!)
Det hadde jeg aldri smakt før.
Jeg fikk vel en bit kanskje.
Men jeg spiste det da.
(Og det smakte ikke så værst faktisk, hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
En eller to ganger, etter dette.
Da jeg tok bussen, fra Drammen.
Så hendte det at jeg gikk av, i Svelvik, for å besøke Cecilie Hyde og dem da.
For Cecilie Hyde, hu flytta etterhvert mer og mer tilbake hjem da, til ‘mor’.
Dette var vel under russetida.
For under russetida, så dro ‘mor’ på ferie.
Av en eller annen grunn.
Og da sa Cecilie Hyde det, husker jeg, at jeg godt kunne få bo litt hos henne, i Svelvik, siden at hun hadde bodd så mye hos meg, på Bergeråsen da, i månedene før det her da.
Så da måtte jeg nesten besøke Cecilie Hyde litt, syntes jeg.
For å ikke være uhøflig da.
Og da ville også søstera mi Pia, bo hos Ceciile Hyde da.
(Pia bodde der en god del mer enn meg da.
Som bodde der kanskje halvparten så mye som Pia kanskje.
Våren 1989 da.
Noe sånt).
Så det var sånn at i russetida, så bodde det vel ingen folk, i Leirfaret 4B, tror jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
En gang, så satt Pia, Cecilie, Eva Olsen og meg, inne på rommet, til Cecilie, hos ‘mor’ da.
Cecilie ville ofte spille Depeche Mode der.
En gang satt hun på en sang som het ‘Tora, Tora, Tora’, husker jeg.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Eva Olsen, hu dro meg med, bort til sine besteforeldre, like borti gata der, av en eller annen grunn.
Eva Olsen, hu hadde dårlig rykte.
Hu gikk for å være litt billig da.
Eller ‘Svelvik Open’, som vel noen sa.
Men hu var veldig pen, (og sexy, må man vel si, siden hu var slank og hadde lange bein og langt, lyst hår, osv.), da, så det var vanskelig å si mot henne, vil jeg nesten si.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Besteforeldrene til Eva Olsen, de ble litt sure, på Eva Olsen.
Da Eva Olsen presenterte meg, for dem.
For Eva Olsen hadde en type, fra Oslo vel, (en med mørkt hår), som søstera mi sa at jobba i Se & Hør.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg sa ikke noe, for jeg syntes det var litt spesielt.
Jeg syntes Eva Olsen var pen.
Men jeg visste at hu hadde dårlig rykte.
Cecilie hadde jo sagt at hu gikk med kysketsbelte, på Sande Videregående, en gang, før hu skulle på en heavy-konsert.
Så det var ganske ekstremt da, for å si det sånn.
Den gangen, som søstera mi tok meg med, på ungdomsdiskoteket Skyline, i Drammen, skoleåret før.
Så var det vel Eva Olsen, som hu ‘head-banga’ sammen med, på dansegulvet der.
Mener jeg å huske.
(Hvis det ikke var Tina ‘Turbo’ da.
Men jeg mener det var Eva Olsen).
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg syntes at besteforeldrene til Eva Olsen virka ganske normale.
Huset var vel ryddig og ordentlig og sånn da.
Men jeg skjønte det, at de nok var litt oppgitte over barnebarnet sitt, Eva Olsen.
Besteforeldrene hennes sa vel noe sånt som at de trodde at forholdet hennes med han nye kjæresten, (han som søstera mi sa at jobba i Se & Hør), skulle holde litt da.
De hadde visst blitt skuffa over Eva Olsen før, virka det som for meg.
Men hvorfor Eva Olsen dro meg med dit, det veit jeg ikke.
Det virka som for meg, at Cecilie Hyde var med på det her da.
At det liksom var sånn, at hu spurte, ‘skal dere gå bort til besteforeldrene dine nå eller’.
Noe sånt.
Men det besøket der, hos besteforeldrene til Eva Olsen, det har vært litt som et mysterium for meg.
Hvorfor skulle jeg være med på det liksom.
Nei det var litt ‘raritet’.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Cecilie Hyde fortalte også en gang, (på en fest eller noe kanskje), husker jeg, at hu kunne si nøyaktig hvordan han Stian så på damer.
(For hu kjente han vel bra da).
Først så han på puppa, så på hele dama, og så i øya, eller noe.
(Det er mulig jeg blander fælt på rekkefølgen nå.
Men det var noe sånt da).
At han Stian liksom hadde en slags rekkefølge da, for hvilke kroppsdeler han så på, når han møtte damer på fortauet da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, som jeg var med søstera mi, inn til hu Cecilie.
Så lå Cecilie i senga, på rommet sitt.
Etter å ha hatt besøk av han Stian vel.
Cecilie lå bare i senga si.
Så jeg tror at de muligens hadde hatt mye sex.
Cecilie begynte å skulle forklare meg noe om vaselin.
At man kunne bruke vaselin, mot noen problemer da.
At vaselin var så bra for noe da.
Men så stoppa hu plutselig, midt i setningen da.
Så jeg lurer på om det var at hu tok vaselin på fitta si, eller noe.
Også huska hu det da, at jeg var en gutt da.
(Hu var kanskje litt i ørska, etter å ha hatt mye sex).
Også stoppa hu midt i setningen da, fordi at hu ikke ville si det til meg likevel, at hu tok mye vaselin på fitta, eller noe, for at fitta skulle bli fort bra igjen da, hvis hu var sår etter sex.
(Eller om det var i rompa, at hu skulle ha vaselin).
Hvem veit.
Bare noe jeg tenkte på.
Sånn virka det for meg ihvertfall, at Cecilie Hyde brukte vaselin, å smøre seg med, på sine intime steder, hvis hu var sår på disse delene, etter å ha hatt mye sex da.
Noe sånt.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Christell pleide å komme opp til meg, i Leirfaret, dette skoleåret, før Pia flytta opp der.
Christell pleide å dukke opp der, på en god del fredager.
Hu ville noen ganger ha med øl.
Og hu ville absolutt, at jeg skulle dra på ungdomsdiskotek, på et forsamlingslokale ved navn Fremad, i Selvik, (altså ikke i S_v_elvik, som lå 6-7 kilometer nord for Berger, men i det mindre stedet Selvik, som lå cirka en mil kanskje, sør for Berger), sammen med henne og Pia da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Den første gangen jeg var der, så dansa Arnt Lund, med Monika Nebel der, husker jeg.
Og Monika Nebel, hu unnskyldte seg seinere til meg, husker jeg, for at hu hadde tråkka meg på beina, mens hu hadde dansa med Arnt Lund der da, husker jeg.
(I et friminutt på Gjerde en gang vel.
Noe sånt).
Lill Beate Gustavsen, var også der, den gangen, (var det vel), og gikk rett inn i meg, på dansegulvet der, husker jeg.
Hu var nesten litt skremmende, med sitt rød-brune, (eller om det var svarte), hår, som var sprayet med masse hårspray vel, og hu hadde masse mørk sminke rundt øynene vel, og et blekt ansikt.
Hu var i den samme gjengen som Cecilie Hyde og Camilla Skriung, (mer eller mindre), i Svelvik da.
En ‘frike/goth-gjeng’, som gikk mye i svarte klær, osv.
Og som skilte seg ganske mye ut i Svelvik da, siden de fleste folka, i Nordre Vestfold, var veldig ‘mainstream’ da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Christell var veldig pen, og ‘hot’, (må man vel si), så det var vanskelig å motstå henne, når hu maste om at jeg skulle bli med på Fremad.
Selv om jeg ikke hadde vært der før.
Og selv om jeg ikke skjønte hvorfor hu ville ha meg med.
Det var ikke sånn at hu hang sammen med meg der, når vi først kom fram dit.
For å si det sånn.
Så det er også et mysterium for meg, hvorfor Christell ville at jeg skulle dra på Fremad, så mange ganger, høsten 1988 da.
Vi måtte ta bussen dit, husker jeg.
Og den siste bussen hjem, den gikk rundt klokka 23 eller 23.15 vel.
Noe sånt.
Så det var vel aldri sånn, tror jeg, at jeg rakk den siste bussen hjem.
For jeg drakk litt der da.
Christell pleide jo å gi meg øl, for å få meg til å dra dit.
(Øl som hu sikkert hadde fått, eller rappa, av faren min.
Som alltid pleide å ha et par kasser øl stående, i garasjen til Haldis).
Man ville nok fått stempel på seg, for å være kjedelig, hvis man hadde tatt den bussen hjem derfra.
Da ville man vært cirka den første, som dro derfra.
Pia og Christell pleide aldri å ta bussen hjem, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).
Så når det stengte der, i 24-tida kanskje, så var det bare å ta beina fatt.
Og prøve å komme seg hjem til Bergeråsen da.
Ofte skulle jeg jo jobbe dagen etter, på CC Storkjøp, når Christell dro meg med, på disse festene på ‘lokalet’ da.
Men jeg var ung, (jeg var jo bare 18 år), så det gikk ganske greit, husker jeg, på den tiden, å drikke på Fremad, på fredagskveldene.
For så å haike, eller sitte på med noen Berger-folk, (jeg husker jeg satt på med Rune Bingen en gang, tilbake til Berger, fra Fremad. Tina ‘Turbo’ banka da på vinduet, på bilen til Rune Bingen. For hu ville også sitte på. Da sa Sten Rune Nilsen, fra klassen til Rune Bingen og meg, at Tina ‘Turbo’, var ‘den værste hora på hele Bergeråsen’.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Jeg følte meg jo da litt dum.
Siden jeg jo kjente Tina Turbo.
Christian Grønli og jeg hadde jo møtt Tina Turbo og Teskjekjærringa en gang, nederst i Havnehagen, da jeg gikk i fjerde klasse, eller noe.
Og jeg hadde jo vært med søstera mi og Tina Turbo, til Kommersøya osv., en gang, noen uker før det her.
Når vi fikk haik med en båt, fra en fest vi var på, en sommerkveld, ved Berger Brygge.
(Den gangen som min tremenning, Øystein Andersen, fikk kastet sin mun-chaco, (slåsspinner), som han hadde med fra Lørenskog, ut i Drammensfjorden, av en svær kar, ved navn Tom Lillemoen, eller noe, forresten).
Så sånn var det.
Nå begynner klokka å bli ett om natta, her på hostellet.
Så jeg får skrive mer på det her kapitellet, i morgen, for eksempel.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok – Kapittel 59: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 9)
Etter at Pia hadde hatt et par fester, i Leirfaret 4B, med sine venner, fra Depeche/Lyche-gjengen, fra Drammen.
Så sa Cecilie Hyde til meg, en kveld, i Leirfaret 4B der, at nå hadde jeg fått møte Pia og hennes venner, men mine venner hadde ikke vært der.
Noe sånt.
Men da visste jeg ikke helt hva jeg skulle svare.
For jeg var litt flau, over å ha så mye med den her Depeche/Lyche-gjengen å gjøre liksom.
Og søstera mi Pia, hu vanka jo sammen med de jentene, på Berger og i Svelvik, som hadde dårligst rykte, nemlig Eva Olsen og Tina ‘Turbo’.
(Ihvertfall i tiden før hu ble kjent med Cecilie Hyde).
Så jeg var kanskje litt flau over søstera mi da, for å si det sånn.
Hu hadde jo også begynt å røyke, fant jeg ut, da vi skulle besøke tante Ellen, i Sveits, et drøyt år, før det her, nemlig sommeren 1987.
Så sånn var det.
Så jeg hadde ikke så lyst til å dra kamerater hjem til meg, mens Pia og Cecilie var der, for å si det sånn.
Og jeg hadde jo allerede hatt en veldig mislykket bursdagsfest, noen måneder før det her.
Da Pia skulle be noen folk, for meg, (noen pene damer i klassen sin, håpet jeg).
Men da sa ikke Pia til meg, hvem hu hadde bedt.
Og hu og Frode Kølner og en kamerat av han fra Larvik, dro meg med på en strand, på Berger, som heter Sandvika, sånn at jeg ikke fikk gjort noen forberedelser, til den festen.
Så den festen ble helt mislykka da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Pia hadde også noen venninner i Svelvik, som var kommunister, tror jeg.
En gang, på Svelvikdagene, sommeren 1988, må det vel ha vært.
(Hvis det ikke var 16. mai, 1988 da.
Siden 16. mai også er en stor festdag, i Svelvik, så jeg pleier noen ganger å blande Svelvikdagene og 16. mai.
Men men).
På den festdagen, i 1988, så var Espen Melheim og jeg, ved Samfunnshuset i Svelvik, hvor det var tjukt av folk da.
Og plutselig dukka det opp ei Svelvik-dame der, som jeg ikke kjente, og som sa navnet mitt da, ‘Erik Ribsskog’.
(Og så sa hu noe sånt, som at ‘for et (fint) navn’, eller noe.
Og jeg var jo fortsatt jomfru, (og hadde vært veldig seint i puberteten), og ikke så vant til å få oppmerksomhet, fra damer da.
Så jeg syntes jo at den her oppmerksomheten var litt artig da.
Selv om jeg også syntes at det var litt rart, at noen jeg ikke kjente, visste hvem jeg var.
Men men.
Espen Melheim så ihverfall ut til å bli imponert, eller noe, siden hu Svelvik-dama flørta med meg da.
Eller hva man skal kalle det at hu sa navnet mitt.
(Espen Melheim lo vel, av den her ‘scenen’ da, var det vel.
Så han ble kanskje imponert, eller noe, hva vet jeg).
Men det var jo ikke sånn, at jeg syntes at hu Svelvik-dama var noe ‘hot’, eller noe.
Men det var ei dame, ihvertfall.
For å si det sånn).
Dette må nok ha vært etter høsten 1987, for før det, så kalte jeg meg Erik Olsen, på skolen.
(Som jeg har skrevet om i et tidligere kapitell).
Dette var ei dame som vel gikk i parallellklassen, til Espen Melheim og meg vel, da vi gikk på ungdomsskolen.
Og som seinere gikk på allmenn vel, (på Sande Videregående), så det er mulig at hu gikk i klassen til Espen Melheim.
Hvem vet.
Det var ei med krøllete hår, og som var nesten litt lubben vel.
Noe sånt.
(Jeg lurer på om hu het Linda muligens, (eller om det var venninna hennes, ei annen ‘tjukk’ dame, som het Linda).
Det skal jeg ikke si helt sikkert.
Men men).
Og en gang, da Pia bodde hos meg, (i Leirfaret 4B), noen måneder etter det her.
Så dro hu med meg, på en fest, på Ebbestad, eller noe, i Svelvik.
(Eller om det kan ha vært på Mariåsen, (eller noe), som er navnet på et annet byggefelt vel, ovenfor Svelvik sentrum der).
Det er mulig at hu fra Natur og Ungdom, var der.
Camilla Skriung.
Camilla Skriung var ihvertfall på den ene av festene, som søstera mi hadde, i Leirfaret 4B, husker jeg.
Sammen med sin venninne Annette vel.
(Noe sånt).
Annette var ei med lyst hår, som søstera mi ba meg ‘snakke med’.
Noe sånt.
På den festen i Leirfaret 4B da.
Uten at søstera mi sa noe til meg, om hvorfor jeg liksom skulle prate med hu unge, lyshåra venninna, av hu Camilla Skriung da.
Men men.
Uansett hvem som var på den første festen.
Så dro etterhvert søstera mi meg med på en annen fest, også på et sånt byggefelt, ‘bakenfor’ Svelvik sentrum der.
Vi gikk til den andre byggefelt-boligen da.
Det som skjedde der, var at hu Heidi, (som jeg seinere har lurt på, om egentlig var en gutt), ble knulla, på soverommet, (av en jeg ikke fikk med meg hvem var), sånn at hu stønna skikkelig, (sånn at man hørte det rimelig høyt i stua da, for å si det sånn).
Mens en ung, blond gutt, fra Drammen vel, (som også hadde vært på en av Pias fester hos meg vel), satt og lekte seg med en kniv, i stua der.
Så satt hu ene ‘kommunist-dama’, på en sang, som het Laibach/Across the Universe, på platespilleren.
Så sa hu kommunist-dama det, til søstera mi, Pia, at hvis det var noe, at hu trengte hjelp, eller noe, så kunne hun bare si fra til henne.
Det samme sa hu til meg, at dette gjaldt også meg da.
Jeg skjønte ikke noe særlig at det her, men jeg ble vel med for å kanskje bli kjent med noen damer da, og for å prøve å følge med litt, på hva søstera mi dreiv med da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg tenkte på den festa, at han gutten, med lyst hår, (som var sånn 16 år kanskje vel), kanskje var forelska, i hu Heidi, og derfor satt med en kniv, og liksom nesten begynte å skjære av seg håndleddene, (eller noe), da.
Så jeg sa vel fra om det her til Pia.
Som bare lo litt av det vel.
Så den episoden der var rimelig spesiell, husker jeg.
Det var nesten som noe sermonielt, når hu ene kommunist-jenta, (tror jeg at hu var ihvertfall), satt på den Laibach/Across the Universe-sangen da.
Så det var rimelig spesielt, det er helt sikkert.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
En annen gang, så var Pia, hu Heidi og jeg, hos Jan Snoghøj, på Gulskogen, av en eller annen grunn.
Så kom pluteselig han Erik Thorhallsson inn døra, i andre etasje der, med en six-pack med øl, som han kom dit for å levere, til Pia da.
(Av en eller annen grunn).
Og da begynte hu Heidi senere å ‘messe om’, husker jeg, at en kar som så ut som en gresk gud, eller noe, hadde kommet med øl til Pia da.
Noe sånt.
Jeg syntes det var litt rart, at Pia ba Erik Thorhallsson, om å kjøpe øl for henne.
Hvorfor ba hun ikke meg, som var broren og som hun så nesten hver dag, i Drammen og/eller i Leirfaret 4B.
Det var litt spesielt, husker jeg at jeg syntes.
For Pia hadde jo også prata litt ‘dritt’, om Erik Thorhallsson og han Tom Bråten og den gjengen der.
At de hadde ei jente i Sande som de utnytta for sex og sånn da, og som de vel pulte i rompa, mener jeg at søstera mi sa.
Og ikke var noe ‘snill mot’ da, (var det vel at søstera mi sa).
Noe sånt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Christell sa en gang, til Tom Bråten, mens jeg var hos Jan Snoghøj, på Gulskogen, at Tom Bråten. (og dem), hadde fått Turid Sand, til å mastrubere, i bilen deres, en gang, i Holmestrand.
Christell klagde på Tom Bråten da, for det her.
At de hadde utnytta Turid Sand da, eller noe.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Det ble også sagt, i leiligheten til Jan Snoghøj der, dette skoleåret, av Erik Thorhallsson, (mener jeg det var), at noe av det beste han visste, var å pule ei dame i rompa.
Jeg tror at det var Erik Thorhallsson som sa det, ihvertfall.
Hvis jeg husker riktig.
(Han gliste ihvertfall når han sa dette, husker jeg).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Da var det en annen kar der forresten, som sa det, at det syntes han at var som tabu, (eller noe), å pule damer i rumpa.
Jeg lurer på om det var han som hadde snus der.
En eller annen lærte meg å lage sånne ‘snus-kuler’ da, på en fest hos Jan Snoghøj der, husker jeg.
Og da merka jeg det, at jeg ble svimmel, (og nesten full, må jeg vel nesten kalle det), av å ha sånn snus i kjeften da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, (den siste festen, som jeg var på der vel), så skulle Tom Bråten og en annen kar, tilbake til Berger.
Det ville jeg også.
Jeg husker ikke hvorfor jeg var hos Jan Snoghøj, men jeg hadde kanskje vært på en fest da, sammen med Pia, eller noe, og endt opp hos Jan Snoghøj da, i Gulskogen.
Det er mulig.
Men men.
Og da, så ringte Tom Bråten, (tror jeg det var), til Lene Andersen(!), som hadde gått i klassen min, på Berger Skole, Svelvik Ungdomsskole og Sande Videregående.
Lene Andersen hadde alltid gått for å være en av de peneste jentene, i klassen min liksom.
Så at disse her gutta kunne bruke hu som en slags taxi, det kom nesten som et sjokk for meg, husker jeg.
Men ikke lenge etter, så dukka Lene Andersen opp der, med en Opel Manta, som hu hadde kjøpt for noen penger, som hu hadde i banken.
For Lene Andersen hadde nemlig vunnet en bil, som gevinst, i et lotteri, en gang.
Også hadde hu solgt den, og satt pengene i banken.
Også hadde hu kjøpt en Opel Manta da, når hu fikk seg lappen, noen måneder før det her da.
Den Opel-en, den hadde hu vel forresten allerede skoleåret før, mener jeg å huske.
Da både Lene Andersen og jeg, gikk i Markedsføringsklassen, på Sande Videregående.
For jeg mener å huske det, at Jan-Ivar Lindseth, i klassen vår, (hvis det ikke var Ove Reiersrud, fra Drammen), gjorde et poeng ut av det, at Opel Manta, (som Lene Andersen allerede hadde kjøpt seg da vel antagelig), ikke var en typisk damebil da, men heller en rånebil, eller en sportsbil da.
At det var en typisk bil for karer da, (var det vel han i klassen vår mente), og ikke for damer da.
Noe sånt
Så sånn var det.
Men da dukka det vel ikke opp noe svar, fra Lene Andersen, tror jeg, på hvorfor hu hadde kjøpt seg Opel Manta da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Og jeg hadde drikki, hos Jan Snoghøj, og var rimelig full, da jeg satt på med Lene Andersen der.
Jeg så på de Tom Bråten og dem, som rimelig tøffe.
Og jeg sa vel ikke hei engang, til Lene Andersen.
For jeg så på de Tom Bråten og de, som nesten kriminelle da.
For Pia hadde jo advart meg mot dem, og sa at de utnytta Jan, osv.
Men Erik Thorhallsson, (som var i den samme gjengen, som Tom Bråten), han jobba jo for faren min.
Og disse hang jo hos Jan Snoghøj, hvor faren min hadde sagt det, at jeg kunne ligge over, de gangene, som jeg jobbet lørdager, på CC Storkjøp, osv.
Så jeg kom jo i kontakt med de her tøffingene, fra Berger, uansett om jeg ville eller ikke da.
Men jeg sa ikke et ord, til Lene Andersen.
Og jeg sa ikke til Tom Bråten og dem, at Lene Andersen hadde gått i klassen min, i nesten fire år på barneskolen, tre år på ungdomsskolen og et eller to år på videregående da.
Det nevnte jeg ikke noe om.
Og jeg sa vel ikke ‘hei’ engang, til Lene Andersen, Tom Bråten og dem, og jeg, satt på med henne da.
For jeg lurte på om noe var galt, siden de gutta bare kunne bruke henne som en slags taxi da.
Det hadde jeg aldri hørt om før, at noen brukte en av de peneste jentene, på Berger, som taxi da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Lene Andersen og Erik Thorhallsson, (og vel også Tom Bråten), de bodde jo på Berger da.
Mens jeg bodde på Bergeråsen.
Og det er egentlig to forskjellige steder, må man vel si.
Så jeg skjønte ikke helt forholdene på Berger da.
Må jeg si.
Så jeg satt bare å holdt kjeft, for det meste, da Lene Andersen kjørte oss fra Gulskogen til Berger da.
Som en taxi.
Lene Andersen kjørte E-18 om Sande.
Og hu kjørte ganske fort.
Så da jeg tente meg en røyk, i fylla da, i baksetet i den Opel Manta-en, til Lene Andersen.
Så bomma jeg, da jeg liksom skulle få asken på sigaretten, til å blåse ut av vinduet da.
(Jeg satt bakerst til høyre, i bilen til Lene Andersen da).
Det blåste ganske mye, da jeg åpnet vinduet.
For Lene Andersen kjørte ganske fort.
Så jeg traff en sølvfarget list, som var ovenfor vinduet, med sigaretten.
Sånn at det ble et stygt, svart merke, over vinduet, i bilen til Lene Andersen da.
Men jeg bare lot som ingenting, (må jeg innrømme).
Og ingen sa noe.
Men jeg lurer på om de merka dette, mens vi kjørte på E-18 der da.
Men at de i bilen også lot som ingenting.
Lene Andersen må vel ha begynt å grine, (vil jeg vel nesten tippe på), da hu så det merket i bilen sin, som jeg hadde laget, på den lista, over det bilvinduet, i baksetet, på bilen hennes da.
Men etter dette, så har jeg vel aldri prata noe mer, med Lene Andersen.
Så hu er vel kanskje rimelig sur på meg nå, hvis jeg skulle gjette.
Siden jeg ødela den fine Opel Manta-en hennes da.
Så sånn er nok det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Tom Bråten dro meg med på en fest.
På Berger.
Ved arbeiderboligene der et sted vel.
Og der var det to folk, som var et år eldre enn meg.
Som prata åpent om, om de skulle ha sex.
Også gikk de opp i andre etasje, og hadde sex.
Også kom de ned igjen.
Også prata de mer, om å ha sex, også gikk de opp igjen, for å knulle en gang til da.
(Jeg lurer på om det kan ha vært han artisten Jensemann, og hu Connie, eller noe.
Men det tørr jeg ikke å si sikkert nå.
Det husker jeg ikke sikkert.
Men hvis jeg skulle tippe, så kunne det kanskje vært for eksempel de to da.
Noe sånt).
‘Så frigjort var ikke jeg, da jeg var på den alderen’, sa Tom Bråten, (var det vel).
Noe sånt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så dukka det opp en kar der, som jeg lurer på om var han Banemannen, hos Berger IL.
Som jeg har skrevet om tidligere, at jeg misforstod, når jeg spurte når vi skulle møte til en kamp, som jeg var tidlig ute til da.
Og derfor kom for sent til den kampen, for jeg dro bort til ved Berger Brygge der, og tøffa meg ved å ta en krabbe i munnen, osv., siden noen andre unger dreiv med det der, husker jeg.
Men men.
Jeg begynte å prate dritt om faren min, husker jeg.
Siden han lot meg bo alene, osv.
Men da ble han som ligna på han Banemannen sur, og sa det, at han ikke likte folk som prata dritt om faren sin.
Så sånn var det.
Etterpå, så havna Tom Bråten og han kameraten hans, (som også hadde vært på den festen, hos Jan Snoghøj, på Gulskogen), og meg, på nachspiel, hos Trine Lise, (som Geri kalte for ‘Bromma’), som jeg hadde gått i samme klasse som, på Berger Skole, og Svelvik Ungdomsskole.
Jeg var litt full, og synet av Bromma, gjorde meg litt sur da.
Vi satt rundt et bord der, hjemme hos Bromma, (tror jeg det var). vi fire folka da.
(Hu bodde ikke så langt unna Berger Kirke, tror jeg.
Hvis jeg husker det riktig).
Jeg kjefta på Bromma, og sa det, at hu hadde vært med på å mobbe meg, da vi gikk på barneskolen, osv.
Men da sa Bromma det, at hu aldri hadde mobba meg.
Da holdt jeg kjeft.
Men det jeg tenkte på, det var den gangen som Bromma, Linda Moen og Lene Andersen, dytta meg ned, den skråningen, ned til grusbanen, utafor musikkrommet, på Berger Skole der.
En vinterdag i fjerde eller femte klasse, eller noe, vel.
Og også en gang, da jeg og tre andre gutter, (blant annet Tom-Ivar Myrberg vel), gikk oppe ved Brekke Gård der, når vi var på noe orienteringsgreier, med Berger Skole vel.
Da hviska de samme tre jentene sammen, og så begynte de å råflørte/klenge, på de tre andre guttene.
Sånn at jeg ble stående der alene da.
(Som en fjomp, eller noe, må man vel si).
Mens de andre guttene, som gikk sammen med meg, alle tre fikk en dame som flørta og tok på dem, og sånn, da.
Så det mobba Tom-Ivar Myrberg meg for seinere, husker jeg.
Mens han gliste.
Og mens han sa A men ikke B vel.
Så jeg kunne ha nevnt de to her episodene, for Bromma, da hu sa det, at hu aldri hadde vært med på å mobbe meg.
Men det gadd jeg ikke da.
For jeg var litt full.
Og dette her skjedde jo da vi gikk på barneskolen.
Så jeg fant ikke noe grunn til å lage så særlig mye spetakkel ut av dette.
Det var vel best å bare glemme det som hadde skjedd, når vi var barn.
Nå var jo både Brumma og meg, over 18 år, og voksne da.
Så jeg prøvde å ta meg sammen da, og nevnte ikke den her mobbinga noe mer, denne kvelden/natta.
Men jeg bare prøvde å oppføre meg litt da.
For jeg hadde aldri vært på noe nachspiel på Berger før vel, for å si det sånn.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
I Leirfaret 4B, så var det sånn, den første tida, som Pia bodde der.
At jeg nesten regna med det, at hu kom til å lage middag, for meg, de gangene, som jeg jobba seint, på CC Storkjøp.
Men når jeg kom hjem, klokka 22-23 om kvelden.
Så var det aldri sånn, at Pia hadde laget middag da.
Og det syntes jeg var dårlig, husker jeg, siden jeg jobbet for å betale for maten da, som Pia og jeg spiste.
(Det er mulig at Pia fikk noen penger av faren min og, men det hørte ikke jeg noe om, ihvertfall.
Og Pia jobba ikke noe, dette skoleåret.
Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall.
Og hu gikk visst dårlig overens med Haldis og, mener jeg at hu sa.
Så hvor Pia fikk penger, til mat og til å ta bussen, til og fra Drammen hele tida.
Det veit jeg ikke.
Men hu fikk vel kanskje noen penger av Cecilie Hyde da.
(Eller noe).
Det er mulig.
Det vet jeg ikke noe om, skal jeg være ærlig.
Men men.
Så sånn var det).
Men Cecilie Hyde kommenterte ihverfall søstera mi og meg, husker jeg.
Når jeg klagde på Pia, siden hu ikke hadde lagd mat til meg, når jeg hadde vært på jobb.
(Siden jeg syntes at hu godt kunne gjøre det, siden hu bare var hjemme da, de 4-5-6 timene, som jeg jobba i Drammen, for å få penger til mat for oss, osv).
Og da sa Cecilie Hyde det, husker jeg, at Pia og jeg, vi krangla som et ‘gammelt ektepar’, eller noe.
Men da burde kanskje det gamle ekteparet ha skilt seg da, tenker jeg nå.
Hvis det var sånn, at kona ikke kunne lage mat, men bare skulle sitte på ræva, hele ettermiddagen og kvelden da.
Og jeg kunne jo nesten ikke ha sex med Pia heller, syntes jeg.
(Siden hu var søstera mi).
Så vi var nok ikke egentlig som et ektepar.
Så Cecilie Hyde var nok litt på jordet der, vil jeg nok si.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Til jul, jula 1988, så fikk jeg en maxi-singel, av Pia, som var New Order, med sangen ‘True Faith’.
Og på baksiden, så var det en sang, som het ‘1963’, som jeg syntes var fin, husker jeg.
Jeg hadde jo et nesten nytt stereoannlegg, i Leirfaret 4B, dette skoleåret.
Så den plata spilte jeg en god del, husker jeg.
Men Pia sa til meg det, at det var en LP-plate, som hun hadde kjøpt, trodde hun.
Så hu hadde rota da, når hu kjøpte plate til meg, i platebutikken, (på Lyche, var det vel).
Pia var ikke så flink med plater at hun klarte å se forskjellen på en Maxi-singel og på en LP da, med andre ord.
Hvis hu ikke bare jugde og lata som da.
Hun måtte vel ha skjønt at det var en maxi-singel, når det bare var to-tre sanger, på plata, mener jeg.
Men hvem vet, om Pia jugde, eller ikke.
Det er det vel ikke så lett for meg å si.
Men litt rart hørtes dette ut for meg, ihvertfall.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Øystein Andersen, han tok også med seg en videokassett, eller om det vare en laser-disc, med videoen til den sangen, True Faith, på.
Så Øystein Andersen hørte ikke bare på heavy da, tydeligvis.
For han spilte den musikkvideoen, (New Order/True Faith), i Leirfaret 4B en gang, husker jeg.
Og jeg så jo en del på TV, ihvertfall årene før jeg begynte på Gjerdes Videregående, (det året jeg var russ).
Så jeg hadde fått med meg det, i et TV-program, på norsk eller svensk TV, at den musikkvideoen, (New Order/True Faith), hadde vunnet en pris, for beste musikkvideo, eller noe, et år eller to før det her vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så den sangen, (New Order/True Faith), det var vel nesten ‘Leirfaret 4B-sangen’ det.
Kan man vel kanskje si.
Siden både Øystein Andersen, Pia, Cecilie Hyde og meg, likte den sangen da.
(Sånn som det virka for meg ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå begynner klokka å nærme seg halv ett om natta, her på hostellet.
Så jeg får vel prøve å fortsette å skrive mer på det her kapitellet, en av de neste dagene.
I morgen er det søndag, og på søndager, så pleier jeg å vaske klærna mine for hånd, i en vask, som jeg har på rommet mitt her.
Siden jeg ikke liker han Manager-en som har ansvaret for å vaske klær, så bra.
Spesielt ikke etter at han kilte meg, en gang jeg stod i døra til kontoret, for å betale mat/strøm-penger vel.
Han går også rundt i en slags bokser-aktig shorts.
Så jeg er litt skeptisk til han.
Så da vasker jeg heller klærna mine selv, for å si det sånn.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men neste uke, så får jeg vel skrevet noe mer, på det her kapitellet, tenker jeg.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok – Kapittel 58: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 8)
Tim Jonassen, (var det vel), begynte forresten å si noe sånt, som at jeg var ‘soss’, eller noe, da jeg kjøpte den dyre O’Neil-genseren, da jeg gikk på Gjerdes Videregående.
Det var en genser, som hang i et butikkvindu, som jeg gikk forbi, mange ganger, når jeg skulle til Vannsengbutikken, til faren min og Haldis.
Og som jeg kjøpte til slutt da.
Jeg jobba jo mye på CC Storkjøp, (mer enn jeg behøvde, må jeg vil si, men jeg måtte jobbe 3-4 vakter i uka, i gjennomsnitt, eller ikke få noen jobb, fikk jeg inntrykk av.
Butikksjef Karin Hansen kjefta en gang på meg, fordi at jeg liksom ikke jobba så særlig mye der.
På grunn av kjøretimer osv.
Men det var bare noe føleri, mener jeg.
Hvis man hadde sett på lønnsslippene mine, fra CC Storkjøp, så hadde man nok sett det, at jeg nok jobbet så mye som vi ble enige om i jobbintervjuet.
Så sånn var nok det.
Men men).
Så jeg hadde ganske god råd da, dette skoleåret, i forhold til da jeg gikk på Sande Videregående.
Men Astrid, fra Nardo, (sa hun ihverfall), sa det da, til Tim, var det vel, at jeg ikke var soss da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Det var også ei i klassen, som sa til Tim, i et friminutt, husker jeg, at han klipte seg så ofte.
Noe han gjorde i en sidegate til Gågata der.
(Husker jeg at han sa en gang vel).
Et sted hvor jeg også klipte meg noen ganger.
Og der foreslo en gang ei frisørdame at jeg skulle få meg piggsveis, for det var så populært da.
Det var vel iløpet av dette skoleåret en gang, tror jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jan Snoghøj, han hadde også ei dame boende, på det kammerset, (eller det minste soverommet, må man vel kanskje kalle det soverommet), hos seg, husker jeg.
Det var ei jeg aldri møtte vel.
Men søstera mi Pia sa det, at hu dama likte Jan så mye, at hu ville bo hos han da.
(Uten at de var kjærester vel, men likevel).
Jan sa en gang, når jeg var på fest der.
At en av kameratene hans fra Berger hadde gått i skittentøyskurven en gang, og henta hu dama sine brukte truser.
Og lukta på de, på en tidligere fest der.
Så der foregikk det, det er helt sikkert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kenneth Ek, som jeg skrev om tidligere i dette kapitellet, han flytta jo ned til Tønsberg.
Og skoleåret etter det her, så begynte jo jeg å studere, på NHI, i Oslo.
Og da, så bodde mora mi, i en leilighet som hu etterhvert fikk seg, i Borgheim, på Nøtterøy.
(Etter å ha vært på institusjon, (for sinnslidende vel), også på Borgheim, i et år eller to vel, før hun fikk seg leilighet da).
Og da, så dro jeg ned for å besøke mora mi, i Tønsberg, på nyåret i 1990, mener jeg det var.
For på NHI, så begynte vel ikke forelesningene igjen, før rundt 15. januar, tror jeg.
Så jeg hadde ekstra lang juleferie da, det året.
For i Oslo så fikk jeg meg ikke noen ekstrajobb, som i Drammen.
Men men.
Og da, (i begynnelsen av januar 1990), så besøkte jeg mora mi, aleine da, (for Pia gikk jo på videregående, og hadde ikke så lang juleferie).
Og da, så ble det jo litt kjedelig, å bare sitte sammen med mora mi, i hennes leilighet, på Borgheim da.
Så da pleide jeg å ta bussen inn til Tønsberg sentrum noen ganger.
Fra Borgheim da.
Og en eller to ganger da, så traff jeg da Kenneth Ek, som vanka i Tønsberg sentrum, på den her tiden.
Det var en sånn cafe, eller noe, (for ungdommer muligens), hvor jeg hang litt sammen med Kenneth Ek og de nye vennene hans da.
Ei ung dame, (ei venninne av Kenneth Ek da), spurte hvor jeg gikk på skole.
‘På Kjelsås’, sa jeg, (siden NHI lå på Kjelsås/Frysja/i Nydalen da, skoleåret 1989/90).
Så lurte hu Tønsberg-jenta, på hvor i Tønsberg det var, eller noe.
Nei det er i Oslo, måtte jeg forklare da.
Så sånn var det.
Men men.
Jeg måtte også kjøpe sprit, på polet, i Farmand-stredet senteret, (tror jeg det het).
For Kenneth Ek og vennene hans da.
Hvis det ikke var vin jeg kjøpte da, for jeg var jo bare 19 år da.
Så det var vel antagelig noe vin jeg kjøpte for dem da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men etter denne ferien, (som jeg skal skrive mer om i Min Bok 2, tenkte jeg), så har jeg ikke sett eller hørt noe mer fra Kenneth Ek osv., da.
Unntatt det søstera mi Pia sa da, noen år etter dette igjen, at lillesøstera til Kenneth Ek hadde tatt selvmord, midt på 90-tallet, eller noe.
Men hu lillesøstera, til Kenneth Ek, hu møtte jeg ikke, i Tønsberg, (som jeg kan huske ihvertfall).
Så hu møtte jeg vel bare en gang vel, da Kenneth Ek og dem bodde i Drammen da, skoleåret 1988/89.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Søstera mi flytta jo opp til meg, i Leirfaret 4B, en dag i desember, (må det vel ha vært), i 1988.
Og da var søstera mi som ‘erteris-venninne’, med Cecilie Hyde da, (som jeg har forklart om tidligere i dette kapitellet).
Etter at de to jentene flytta opp til meg, så var noe av det første som skjedde det, at søstera mi Pia, hu forklarte en kveld, at Cecilie også hadde hatt en vanskelig oppvekst, sånn som Pia og meg da.
Og at Cecilie Hyde ville prate om dette.
Så jeg skjønte det sånn, at vi først skulle prate om Pia og meg sin oppvekst.
Og så ville Cecilie Hyde fortelle om sin oppvekst.
Men det som skjedde, det var jo det, at vi pratet en kveld, (ihvertfall), om alle problemene som hadde vært, under Pia og meg sin oppvekst da.
Men da det liksom ble Cecilie sin tur til å fortelle om sin oppvekst.
Så ville ikke Cecilie prate om sin oppvekst likevel.
‘Jeg har ikke noe behov for å prate om min oppvekst jeg’, sa hun.
Men det hadde vel ikke akkurat jeg heller.
Hvis jeg hadde visst det, at det bare var Pia og meg som skulle fortelle om vår oppvekst.
Og ikke Cecilie Hyde.
Så hadde ikke jeg giddi det, tror jeg, å forklare om min oppvekst.
Så da følte jeg meg litt lurt, husker jeg.
Når hu Cecilie Hyde ikke ville fortelle om sin oppvekst da.
Etter å ha hørt på at Pia og jeg fortalte en kveld vel, om vår vanskelige oppvekst da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia og Cecilie, de fant fram noen gamle kubbelys, som faren min hadde hatt, siden 70-tallet vel.
(Noe sånt).
Også satt vi og prata da, med lyset slått av muligens.
Ihvertfall så tente de på stearinlys da, husker jeg.
Og Pia fortalte det, (husker jeg), at Haldis hadde en kartong med røykpakker, i barskapet sitt.
(Pia visste det, for hu hadde jo nettopp flytta opp til meg fra Haldis og dem).
Så jeg tok på meg det oppdraget da, å liste meg inn i huset til Haldis og dem, en kveld.
(For de låste aldri døra, av en eller annen grunn.
Og de gikk ganske tidlig til sengs, forklarte vel Pia da, antagelig).
Og så lista jeg meg inn i stua, og rappa en røykpakke eller to da, fra barskapet til Haldis da.
Et barskap som jeg tidligere hadde rappa noen skvetter sprit osv. fra, ved et par anledninger vel, tidligere på 80-tallet da).
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så satt Ceclilie Hyde, Pia og jeg, og koste oss meg røyk og kanskje også noe Coca-Cola da, (eller ihvertfall te).
Mens vi kanskje så på musikkvideoer på Super Channel, og skravla om oppveksten vår, og musikk og alt mulig da.
Sånn var det i en måned eller to, ihvertfall.
Noe sånt.
Alle tre av oss, ville ligge i vannsenga, (i soverommet som egentlig var faren min sitt, men som han aldri brukte, så jeg tok over det, i 1982, eller noe, var det vel).
Vi lå med klær på da.
Og Cecilie lå i midten vanligvis vel.
Og en gang så husker jeg det, at jeg hadde jukka på Cecilie, i søvne, var det vel.
(Noe som var ganske digg faktisk, husker jeg etterpå.
Det var liksom som at vi hadde sex med klær på da.
Noe sånt).
Og Cecilie Hyde, hu sa seinere det, at hu hadde ikke lyst til å ligge i vannsenga lenger.
For hu ville ikke være svett, når hu skulle gå på skolen.
(Hu gikk vel førsteklasse på en eller annen linje, på Sande Videregående.
Etter å ha gått to førsteklasser, på to andre linjer, de to forrige skoleårene vel.
Noe sånt).
For Cecilie Hyde sa det, at når hu sov i vannsenga, så pleide hu å våkne opp svett, ved siden av enten Pia eller meg.
Så der tulla vi fælt i søvne, må man vel nesten si.
Cecilie Hyde var veldig lav, og hadde mørkt hår, og et litt barnslig ansikt vel.
Men en gang, som jeg gikk og la meg, alene i vannsenga.
Så stod Cecilie Hyde og søstera mi Pia, inne på det gamle rommet mitt.
(Der jeg knulla med Nina Monsen den gangen, tidligere dette skoleåret).
Og da stod Cecilie Hyde toppløs der, kunne jeg se, mens jeg gikk forbi, for å legge meg, på ‘hoved-soverommet’ der da.
Og mens jeg så Cecilie Hyde stå toppløs der, (på det gamle rommet mitt), så smilte hu forresten, og møtte blikket mitt da, mens jeg gikk forbi, husker jeg.
Og hu hadde ganske store pupper, må man vel si.
Selv om hennes venninne, Lill Beate Gustavsen, (var det vel), mente at hu Cecilie Hyde ikke hadde pupper, men ‘patter’.
(Sa hu et år eller to seinere, husker jeg, mens jeg bodde i Oslo da).
Puppene hennes var litt sånn deformerte, (kan man kanskje mistenke), vil jeg si.
Det kan hende at hu var en såkalt ‘flatbanker’, tenker jeg nå.
Altså at hu var lesbisk, og liksom ‘banka’ puppa sine flate da, for å se mer ut som en gutt.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia sa ihvertfall det, noen år seinere, da hu bodde i Christies Gate, i Oslo, (skoleåret 1992/93 vel, da jeg var i militæret).
Hvis dette ikke var da hu bodde i Tromsøgata, også i Oslo, nærmere bestemt på Rodeløkka vel.
Hvor Pia flytta i 1995 vel, like etter at hu hadde født sin sønn, (med Keyton fra Somalia), Daniel.
Da fortalte Pia det, til mora vår Karen, (som var på besøk hos Pia), og meg, at Cecilie Hyde hadde fortalt, (et par år før det her kanskje), at hu var lesisk da og hadde vært forelska i søstera mi, i en god stund.
Noe sånt.
(Noe som Pia sa at hu fikk ganske sjokk av, da hu hørte, mener jeg at hu også sa da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Cecilie og søstera mi brukte også en Boss-deo, husker jeg, som stod på det gamle soverommet mitt.
(For der var liksom mitt klesskap da, selv om jeg sov på det største soverommet).
Den Boss-deoen, den hadde jeg kjøpt på den Danmarksturen, som Magne Winnem dro meg med på, tidligere dette skoleåret da.
(Da jeg møtte hu Hege, hu tenåringsjenta fra Stavern da).
Magne Winnem skulle kjøpe seg deo.
Og sa at ‘jeg er boss, så jeg kjøper Boss-deo’, (for han jobba som låseansvarlig vel, (ved siden av skolen), på Rimi Asker, het vel den butikken, tror jeg.
Noe sånt).
Og da kjøpte jeg også en Boss-deo, husker jeg.
Så jeg herma litt etter Magne Winnem da.
Dette var svart Boss deo-spray.
Og Pia og Cecilie Hyde brukte den deoen min, av en eller annen grunn.
De lukta vel ikke godt da, så de brukte kanskje den, siden de ikke hadde sin egen deo hos meg da antagelig.
Noe sånt.
Men Cecilie Hyde, (var det vel).
Hu sa også det, at det også fantes en grønn Boss-deo, og den lukta visst veldig godt, mente hu.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Magne Winnem han fortalte et par historier, fra jobben sin, på Rimi Asker da.
Magne hadde en gang, vært ute og ryddet vogner, mens han jobbet der.
Også hadde han sett ei død kone, som hadde liggi i ei grøft.
Også hadde han ringt politiet, men så var det sånn, at neste gang han rydda vogner.
Så lå hu dama der ennå.
Så det var ikke sånn at Magne Winnem venta på politiet, eller noe.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Magne Winnem fortalte også seinere, at han hadde sendt et brev, om noen som ikke jobba bra, da han jobbe på Rimi Asker.
Og det brevet hadde visst havna helt til topps, i Rimi.
Noen direktører hadde visst lest det brevet, mens de var på en hyttetur, eller noe.
(Fortalte vel Magne Winnem meg, noen år seinere, mens jeg bodde i Oslo vel).
Magne Winnem dro meg også med på diskotek, i Oslo, før russetida begynte på alvor, (var det vel).
Han fikk tak i gratisbilletter, (eller noe), til diskoteket La Vita, i Møllergata, i Oslo.
Der var jeg med Winnem, et par ganger vel.
En gang så ble kassetten min, (som vi hørte på i bilen), rappa.
Jeg var litt barnslig, eller umoden, og klagde fælt, på at kassetten min var rappa da.
Jeg regna vel kanskje ikke Magne Winnem for å være en ‘ordentlig’ kamerat kanskje.
Siden jeg ble så sur fordi at kassetten min ble rappa.
(Raymond sa jo det en gang, at Magne han var sånn, at han alltid fant på ting å gjøre da.
Som han dro med andre folk på da.
Så det er mulig at Winnem mer var en ‘artig bekjent’, enn en kamerat, for eksempel.
Det er mulig.
Det var ihvertfall noe litt knytt over det, da jeg hang sammen med han Magne Winnem, husker jeg.
For jeg kjente han ikke i det hele tatt nesten, men likevel så ble det sånn, at vi hang mye sammen da, i russetida, osv.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Da kassettspilleren hans ble rappa da, mens den pastellfargede, blå Volvo-en, til Magne Winnem, stod parkert på Youngstorget da, i Oslo.
Dette var nok i juni 1989, eller noe.
For da bodde jeg hos bestemor Ågot, husker jeg.
For Magne Winnem måtte bruke en plastpose, som improvisert vindu, i bilen.
Også kjørte han meg hjem, til bestemor Ågot.
Mens Stein, eller Raymond, eller hvem det var, også satt på.
Og da jeg gikk ut av Volvoen til Winnem, så dukka lensmannen i Svelvik, opp på tunet, hos bestemor Ågot.
Han lurte på hva jeg gjorde der.
Jeg sa at jeg bodde der.
Lensmannen sa at han lurte på hvorfor vi hadde kjørt med en plastpose ut av vinduet.
Jeg forklarte det, at det hadde vært innbrudd i bilen til Winnem, i Oslo da.
Så sa Lensmannen ‘greit’, eller noe.
Og kjørte da.
Også kjørte også Winnem og dem.
Uten at noen av dem snakka med bestemor Ågot, som stod i kjøkkenvinduet og så på da.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
En lørdag, som jeg jobba på CC Storkjøp, så hadde Pia tatt med omtrent hele Depeche/Lyche-gjengen ut til meg, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen.
Dette skjedde vel et par ganger, ihvertfall.
Den første gangen, så hadde jeg fri.
Og da satt jeg på Depeche Mode sitt siste album da, ‘Music for the Masses’, på ganske høy guffe, på stereoanlegget mitt, husker jeg.
(Siden det her var Depeche-gjengen da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg pleide noen ganger å dra på shopping-turer osv., til Oslo, når jeg bodde på Bergeråsen.
Siden jeg kanskje kjeda meg i sommerferier, osv.
Og på Oslo City så hadde de en butikk, med masse morsomme ting, i andre etasje der, like ved platebutikken der.
Noe sånt.
Og der hadde jeg kjøpt en sånn ‘magnet-skulptur’, som jeg en stund hadde oppå TV-en.
Det var masse metallkuler, som formet seg som en slags skulptur da, som man kunne forrandre på formen på da, ved å flytte på kulene.
Da den skulpturen stod oppå TV-en så smalt det en gang fra tremenningen min, Øystein Andersen.
(Det må vel ha vært i skoleåret 1988/89 da, tipper jeg).
At jeg ikke måtte ha den skulpturen oppå TV-en, for da ble det et sånt misfarget felt, øverst på skjermen da.
Og da Øystein sa det, så la jeg også merke til det.
Så sånn var det.
Faren min hadde kommet opp, i løpet av de siste månedene, som jeg bodde i Leirfaret 4B.
Mens Pia og jeg satt i stua der og så på TV vel.
Så tok han bare med seg den Grundig 22 eller 24-tommer TV-en, som hadde stått i stua, i Leirfaret 4B, siden 1981, eller noe vel.
Og tok med den ned til Haldis, siden TV-en der ikke virka lenger, sa han.
Faren min visste nok det, at jeg hadde en TV på rommet mitt også, som jeg hadde brukt, til datamaskinen min, som jeg hadde solgt.
Og som jeg etter dette bare brukte som en vanlig TV.
Så jeg måtte flytte denne 20 tommer Mitsubishi TV-en da.
(Som jeg hadde kjøpt for et stipend en gang, mens jeg gikk på ungdomsskolen muligens.
Kjetil Holshagen fortalte meg om det, at man kunne få stipend, fra Lånekassa.
Og det kunne jeg få, siden faren min ikke tjente så utrolig mye.
Så jeg kjøpte en TV da, for et sånt stipend da, som jeg har skrevet om i tidligere kapitell vel).
Det er mulig at det var fordi at faren min fikk dårligere råd, at han henta den Grundig TV-en sin, fra Leirfaret 4B, og ned til Haldis, dette skoleåret.
Faren min hadde kjøpt et gammelt hus, i Sandsveien, på Sand.
Og han planla å rive det gamle huset, og bygge seks nye boliger, (som rekkehus), der.
Men bondefamilien Sand, de hadde klaget, på byggeplanene.
For de mente at det ville bli for mye trafikk i Sandsveien der da.
Så SVelvik kommune hadde bare godkjent at faren min fikk bygge fire nye boliger, på den tomta da.
Så sånn var det.
Og faren min gikk etterhvert konkurs, da han drev på med det byggeprosjektet i Sandsveien.
(Ihverfall var det jeg fikk høre, når jeg fikk høre nyheter fra Berger osv. da, etter at jeg flytta til Oslo).
Og faren min ville også at jeg skulle ta opp studielån, det andre halvåret, mens jeg gikk på Gjerdes Videregående.
Så jeg måtte betale en del middager også for Pia, mens hu bodde i Leirfaret 4B da.
Det gikk i Pizza Grandiosa eller Trønder-Sodd på boks.
(Siden det ble sagt at Grandiosa ikke var så sunt da, så prøvde jeg å variere ved å også kjøpe Trønder-Sodd på boks og Spagetti Ala Capri på boks da, osv).
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men etter den første festen til Pia, i Leirfaret 4B.
Så hadde visst han Stian, (som var så ‘glatt’/sossete), fra Lyche-gjengen.
Han hadde visst rappa den største metallkula, til den magnet-skulpturen min da, (ifølge Cecilie Hyde da, var det vel).
(Som kosta kanskje hundre kroner, eller noe, på den ‘morro-butikken’ da, på Oslo City).
Så en gang, som jeg så han Stian, i Drammen, så ba jeg om å få tilbake den kula da.
Men den fikk jeg aldri tilbake, husker jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Nå tenker jeg vel kanskje det, at det nok kanskje var like greit.
Hvem vet hvor den kula hadde vært egentlig, for å si det sånn.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
På den andre festen, som Pia hadde, med de ‘frikene’ fra Drammen, i Leirfaret 4B da.
Så kom jeg rett fra jobb, på CC Storkjøp, og festen var allerede i gang, da jeg dukka opp der, husker jeg.
Hu Heidi, (som jeg nå lurer på om egentlig kanskje var en gutt).
Hu sa til meg, da jeg gikk inn på kjøkkenet, for å sette en six-pack med øl, som jeg hadde kjøpt, i kjøleskapet.
Om hu kunne få en øl og et par sigaretter, av meg.
Jeg hadde jo bare kjøpt øl til meg selv.
Så jeg måtte protestere litt, syntes jeg.
Så jeg bare sa noe sånt som at ‘hva får jeg for det da?’.
(For jeg ville egentlig ha øl-en min selv, for å si det sånn.
Og jeg måtte nesten si noe, syntes jeg.
Men men).
‘Et knull’, sa hu Heidi da.
‘Nei’, skrek søstera mi Pia da.
(Av en eller annen grunn).
Da skjønte jeg ikke noe.
Hva var grunnen til at Pia skreik?
Det var spesielt.
Jeg ga hu/han Heidi en øl og to sigaretter likevel.
For å roe det ned litt da.
Og seinere, på den festen så lå jeg i vannsenga mi, av en eller annen grunn.
(Fordi noen syntes at vannseng var artig, antagelig, og ville prøve den).
Og da, så lå etterhvert hu Heidi der og, samt en kattunge, som Pia hadde henta, nede hos Haldis vel.
Jeg kjælte vel litt med den katten, tror jeg.
Og da sa hu Heidi at ‘det er fler som er kjælne her og’.
(Noe sånt).
Også tok hu meg plutselig rundt kuken, (og balla)(!)
(Som ikke var stiv, for å si det sånt).
Også gikk hu ganske raskt ut i stua.
Og ikke lenge etter dette, så dro Pia med alle folka som var på festen ned til Haldis(!).
Som hu nettopp hadde flytta fra, (og opp til meg), på grunn av noen problemer da, skjønte jeg.
(Som hu ikke forklarte i detalj om).
Så hva det var som egentlig skjedde der, det veit jeg ikke.
Pia flytta altså opp til meg, og ned til Haldis igjen, som en jo-jo cirka, dette skoleåret da.
Det skjedde også en gang seinere at hu flytta ned til Haldis igjen.
(I påskeferien, da han Bergen lå på mitt gamle rom, et par netter, som jeg skal skrive mer om seinere).
Så hva grunnen var, til at søstera mi plutselig flytta opp til meg, i Leirfaret 4B, det veit jeg ikke.
Det fikk jeg aldri spurt ordentlig om.
Men jeg likte jo ikke Haldis og dem selv.
Så jeg måtte jo nesten si at det var greit da, og støtte søstera mi, når hu ikke ville bo nede hos dem.
Men når hu begynte å flytte tilbake dit og sånn, ved et par anledninger, da ble det vel som noe svikefult nesten, tenker jeg ihvertfall nå.
Var det bare tull at søstera mi ikke likte å bo nede hos Haldis?
Hva var det Pia dreiv med egentlig?
Det kan man lure fælt på, mener jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg gikk sammen med søstera mi, i Drammen, et par ganger, da søstera mi hang sammen med hu Heidi da.
Jeg ble etterhvert vant til å møte søstera mi, og si hei, eller henge med henne en kort stund, i Drammen, etter skolen, på Gjerde, da.
Ettersom at søstera mi hang i Drammen sentrum, så og si hver dag da.
(I våre dager så ville vel søstra mi kanskje blitt kalt for ‘byvanker’.
Noe sånt.
Men men).
En gang, som jeg gikk sammen med søstera mi og hu Heidi da, på Bragernes Torg, var det vel.
Så ropte hu Heidi ut ‘yihaaa’, av en eller annen grunn.
Og en annen gang, så ropte hu ‘timber’, av en eller annen uforståelig grunn, for meg.
Men jeg syntes jo at disse her i Lyche-gjengen var litt morsomme da.
De så jo nesten ut som tegneseriefigurer, syntes jeg.
Men men.
Og jeg prøvde jo også å følge med litt på hva søstera mi dreiv med.
Siden at venninnene henne fra Svelvik og Berger, (nemlig Eva Olsen og Tina ‘Turbo’), hadde dårlig rykte da, i Svelvik og på Berger da.
Pluss at søstera mi jo bodde hos meg etterhvert, i Leirfaret 4B, så da ble det nesten naturlig, at jeg tok en chat med henne, i Drammen sentrum, etter skolen da.
Det var liksom sånn, at hvis jeg gikk rundt i Drammen sentrum, så støtte jeg nesten på henne og Lyche-gjengen, hver gang omtrent, som jeg gikk for å kjøpe meg en baguette, eller noe, etter skolen da.
En gang, så var det ei jente, i den gjengen, (muligens hu som flytta til Australia, og som het Elisabeth Boyle vel).
Som Pia sa at hadde anoreksia vel.
Hu ville ha en bit av baguetten min, på kafe Lyche en gang, husker jeg.
Hu sa søstera mi seinere om, at hu lånte hu Elisabeth Boyle penger, for å slippe å se henne.
Hu hadde visst flytta til Sverige.
Og da hu dukka opp i Drammen igjen, så spurte hu søstera mi og dem, om dem hadde savna henne.
‘Vi har savna det gode humøret ditt’, sa søstera mi til meg, at hu hadde svart da.
Så søstera mi kunne være litt rappkjefta og slem, det er helt sikkert.
Så søstera mi var nok ikke mors beste barn, det er nok helt sikkert.
Man kan nok kanskje si det, at søstera mi Pia, var familiens sorte får.
Noe sånt.
(Jan Snoghøj, han sa også noe sånt dette skoleåret.
Når jeg var på fest hos han, i Rødgata på Gulskogen, noen ganger.
Til de Berger-folka på festen vel.
At ‘før så var det Erik han ikke likte, men nå var det Pia som var sånn at han ikke likte henne’.
Noe sånt.
Selv om jeg aldri har gått så bra overens med Jan Snoghøj, så jeg burde vel egentlig ikke sitere han kanskje.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Terje Bakken, (han pønkeren, som jeg skrev om tidligere i dette kapitellet).
Han hadde visst tatt med seg dynamitt, på ungdomsdiskoteket Skyline, på Bragernes en gang, sa Cecilie Hyde, en gang, på Cafe Lyche vel.
Terje Bakken var visst også veldig god til å lage dataprogrammer, mener jeg at Cecilie Hyde sa.
Pia sa en gang det, husker jeg, at han lave nazisten kjetil, (med nesten skinna, blondt hår vel), hadde gått rundt og prata med alle jentene, på Skyline da.
Og at Kjetil var så ‘søt’ da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Den første tida, som Cecilie Hyde og søstera mi Pia, bodde hos meg, i Leirfaret 4B.
Så ville de to jentene dra til Samhold. (en lørdagskveld, var det vel).
Samhold var et forsamlingslokale, på Berger.
(Like ved Fossekleiva fabrikker).
Jeg hadde vært utafor Samhold en gang, en lørdagskveld, mens jeg gikk på Sande Videregående.
Men jeg hadde aldri vært inne der før.
Jeg tror at vi muligens betalte noen kroner, i inngangspenger der.
(Der var ihvertfall en vakt der, mener jeg å huske).
Og innpå Samhold der, så kunne man drikke medbragt alkohol da.
Det gikk i hjemmebrent og øl vel.
Noe sånt.
Cecilie Hyde traff en kar, som hu syntes var veldig kul.
De begynte å prate om alle stedene, som de hadde hatt sex.
Cecilie Hyde skrøyt av at hu hadde hatt sex der og der da.
Og det samme gjorde han karen da.
(De prøvde å finne ut hvem som hadde hatt sex, på det merkeligste stedet, tror jeg.
Noe sånt.
De hadde vel da nesten en slags konkurranse, (eller noe).
Men men).
Det var vel også en fra Lyche-gjengen med, tror jeg.
Muligens han Stian.
Jeg kom ikke helt med i samtalen, om rare steder å ha sex på, som Cecilie og han hu traff der, (og Pia og Stian delvis vel), hadde da.
Jeg hadde jo bare hatt sex en gang, nemlig med Nina Monsen, noen uker før det her.
Så jeg hadde ikke så mye å skryte av liksom, syntes jeg.
Men jeg gikk istedet litt rundt på Samhold der da, (og kikka).
Og jeg traff ei brunette fra Svelvik der, som jeg begynte å kline med, husker jeg.
Som satt sammen med ei venninne, inne på en krakk, eller noe, på Samhold der da.
Hu var vel et år yngre enn meg, tror jeg.
Jeg hadde vel aldri sett henne før, tror jeg.
Men jeg var liksom i ‘sonen’ da, siden jeg hadde klint med to unge damer i Brighton, noen måneder før det her.
Og også med ei ung dame fra Stavern, etter det igjen, (på danskebåten, Petter Wessel).
Og så hadde jeg også rota og knulla med Nina Monsen, fra Bergeåsen/Romsås, i nesten en hel natt, på Bergeråsen da, noen uker før den Samhold-turen da.
Så jeg sjekka vel opp hu Svelvik-jenta, (som jeg ikke husker navnet på nå), ganske enkelt vel.
Men Bergen aka. Arve, han visste hvem hu jenta var, husker jeg, fra da Pia slapp han inn, i Leirfaret 4B, påsken 1989, husker jeg.
‘Hu kan ikke kline’, eller noe, sa Bergen da, om hu Svelvik-jenta, husker jeg.
Så han visste hvem hu var.
Men jeg så henne aldri igjen, etter at jeg klinte med henne på Samhold den gangen da.
Hu Svelvik-jenta var bare ei av flere damer, som jeg klinte med, det skoleåret da.
Etter at jeg endelig hadde klart å komme meg i puberteten liksom.
For sommeren 1988, så hadde jeg vel nesten ikke klint med noen, siden jeg gikk på barneskolen vel.
(Bortsett fra en gang, som jeg klinte med Nina Monsen.
Mens vi satt oppå en fryser, eller noe, (som tilhørte faren min og/eller Haldis vel), som stod midlertidig plassert i stua, i Leirfaret 4B.
Det var muligens mens jeg gikk på ungdomsskolen, eller noe.
Den gangen Nina Monsen ikke ville kline noe særlig, siden jeg hadde så tørre lepper.
Og Christell satt oppå den fryseren, (var det vel), sammen med oss da.
Mens hu stirra på Nina Monsen og meg, som klinte da.
Som jeg vel har skrevet om i et tidligere kapitell.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Og da var det bare klining, (og ikke noe mer), som stod på programmet, husker jeg.
Så jeg hadde vært jomfru, inntill et par-tre uker før, at jeg klinte med hu Svelvik-jenta da.
(Inne på Samhold der da).
I ettertid, så synes jeg det kanskje virka litt sånn, som at han Bergen, var litt ‘på’ meg, siden jeg hadde rota med hu Svelvik-jenta, på Samhold, kanskje.
Hva vet jeg.
Det er mulig at jeg tok feil og.
Jeg skal skrive mer om da han Bergen bodde i Leirfaret 4B, i to-tre dager, i påsken 1989 vel, seinere i dette kapitellet.
Men nå må jeg ha en pause her, for jeg har skrevet i et par timer, eller noe, i strekk nå vel.
Så sånn er det.
Så vi får se om jeg får skrevet noe mer, på dette kapitellet, i morgen, eller noe.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok – Kapittel 57: Enda mer fra Gjerdes Videregående, (del 7)
Det var ikke noen førsteklasser, på Gjerdes Videregående forresten.
Det var litt døvt for meg, som så ganske ung ut.
Men ved juletentamen, (var det vel), så dukka det opp noen førsteklassinger, som holdt til på en annen skole da, et annet sted i Drammen.
(Ved Åssida kanskje.
Noe sånt).
Og da hjalp jeg ei jente, som da satt ved siden av meg.
(Istedet for Willassen).
Med et spørsmål på en oppgave husker jeg.
Som jeg skjønte da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Pia hadde en kjæreste, på denne tiden, som het Per Espen, (tror jeg), og som var fra Åssiden vel.
Hvordan Pia møtte Per Espen, det vet jeg ikke.
Jeg er ikke helt sikker på om han het Per Espen, men han hadde veldig utstående ører, husker jeg.
Han gikk også mye i O’Neil-klær, husker jeg at Pia sa.
Per Espen var kamerat med Kenneth Ek, som seinere flytta til Tønsberg, siden faren hans ble direktør, på fylkessykehuset i Vestfold.
Noe sånt.
Kenneth Ek, (var det vel), ga meg en kassett med det ekstreme bandet Skinny Puppy, en gang, husker jeg.
Det var Nazi-musikk, tror jeg.
Men i den gjengen som Pia og Cecilie Hyde var i, så var liksom nesten all ekstrem musikk, (altså ‘ikke mainstream’/Stock Aitken Waterman), kul da.
Pia og Cecilie prata om band som Nitzer Ebb, og andre band som jeg ikke husker nå.
Men som folka i Platebaren på Lyche ville si om at ‘vi selger ikke nazi-musikk her’, da.
Men Pia og Cecilie var liksom sånn at de hyllet omtrent alt som var ekstremt da, ihvertfall innenfor musikk.
Så det var lett å bli smittet av dem liksom.
For de var så engasjerte og sprudlende da, (ihvertfall Cecilie Hyde), når de pratet om den her musikken da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
En gang, så dro Pia, Per Espen og Kenneth Ek vel, med meg på Drammen Bad, (like ved der Gjerdes Videregående var), av en eller annen grunn.
Pia hadde jo bodd på Stenseth Terrasse, i Solbergelva, på begynnelsen av 80-tallet.
Så det er mulig at hu kjente Kenneth Ek og dem, gjennom noen kjente derfra.
Det veit jeg ikke, skal jeg være ærlig.
En gang, så ble jeg bedt på en fest, med den ‘O’Neil-gjengen’ da.
Det var vel Pia som ba meg dukke opp der.
Jeg var trøtt etter jobben, og noen smørte tannpasta under nesa på meg, når jeg sovna i sofaen.
Så dro Kenneth Ek meg med på moped, til der Jan Snoghøj bodde, på Gulskogen.
Mens Pia fulgte etter oss, og sa strengt til Kenneth Ek at han ikke skulle kødde med broren hennes.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Den natta så sov Kenneth Ek, søstera mi og meg, i en seng, som stod i et kammers, hos Jan da, i Rødgata, på Gulskogen.
Vi sov alle tre med klærna på da.
Jeg tror det var Pia som sov i midten, men det husker jeg ikke helt sikkert.
En annen gang, så var jeg invitert på fest, hos Kenneth Ek.
Gjennom søstera mi da.
Og da, så fikk jeg faren min til å kjøre meg.
Jeg hadde på meg støvletter, husker jeg, så det må ha vært midt på vinteren vel.
Lillesøstera til Kenneth Ek hadde fest med klassevenner, i første etasje.
Så da jeg ringte på, så var det hu som åpna.
Og på en eller annen måte så ble det sånn at jeg dansa med lillesøstera til Kenneth Ek, på den festen da, mens jeg hadde støvlettene mine halvveis på meg.
Når vi skulle dra derfra, eller noe.
Jeg skulle vel kanskje si takk for at dem åpna.
Dem virka kanskje mer normale, (selv om de var yngre), enn Kenneth Ek og søstera mi og Per Espen og dem.
Som ikke åpna da.
Men men.
Hu lillesøstera til Kenneth Ek, hu sa søstera mi Pia om, på 90-tallet en gang vel, at hadde tatt selvmord, nede i Tønsberg vel.
Så det var trist å høre, må jeg vel si, selv om jeg ikke kjente henne, annet en fra den festen da.
Men men.
Pia sa også det, (på 90-tallet, var det vel), at hu Heidi, (som jeg lurer på om egentlig var en gutt), hadde blitt sjef for et stort hotell, langt ute på landsbygda, eller oppi ‘Dalom’, eller noe.
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Et par måneder etter at jeg begynte å jobbe på CC Storkjøp.
Så hadde jeg kjøpt meg en ny jakke, på Cubus eller Hennes og Mauritz, (eller om det var Adelsten), på CC.
Det var en svart jakke med hvite armer, husker jeg.
I bomull.
En jakke som jeg brukte utover 90-tallet og, en del ihvertfall, i Oslo.
Men jeg ville også kjøpe meg en dunjakke.
(Siden jeg var vant til å ha det, på 80-tallet, om vinteren).
Den var blå med et grønt felt på ryggen og også et mindre lilla felt, tror jeg.
(En jakke jeg fant på Sportsbutikken på CC vel.
I en spisepause, eller noe, antagelig).
Jeg var ikke helt sikker på den jakka.
Og jeg spurte Pia, (som jeg regnet med at hadde greie på klær).
Om hu gadd å stikke bort på CC, for å se på den jakka.
Det var en dag jeg jobbet, og Pia hadde med Thor Espen, (het han kanskje).
Og da hørte jeg, (mens jeg satt i kassa på CC Storkjøp da, og Pia og Thor Espen stod ute i Hallen der), at Thor Espen sa, at ‘klarer han ikke å kjøpe klær selv eller’.
Noe sånt.
Jeg kjøpte forresten en O’Neil-genser en gang, til mange hundre kroner, som jeg så i en sportsbutikk, på Strømsø, ikke langt unna Globus-gården.
Det var vel fordi at Pia hadde ‘hypet’ det merket, vil jeg si.
‘After all snow is only frozen water’, stod det på den genseren, husker jeg.
(Som var lilla, med skrift og sånn på da).
Nå hadde jeg gått Markedsføringslinja, året før da, så jeg kunne ha litt sånne kule klær, syntes jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Christell dro meg med en gang, for å kjøpe klær, sammen med typen sin, på den her tiden, Iver Karlsen, fra like ved Bjerkøya der, mellom Berger og Sande.
Det var i den samme gata som Cubus, (hvor Haldis hadde jobba), på Bragernes.
Men nærmere Torget.
(En Carlings-butikk var det kanskje.
Noe sånt).
Christell og Iver kikka på en grønn og hvit-stripete Levis-genser.
Og på noen andre stripe-kombinasjoner og da.
Jeg syntes at den grønne og hvit-stripete Levis-genseren så ok ut.
Så jeg kjøpte den, mens jeg likevel var der liksom.
(Jeg jobba jo en god del på CC, ved siden av skolen, så jeg hadde ganske ofte penger i lommeboka).
Jeg husker ikke hvorfor Christell skulle dra meg med på det der.
Men men.
Iver og kameratene hans, ble visst kalt for ‘stripe-gjengen’, på Sande Videregående, sa søstera mi Pia, ved en annen anledning.
Siden de alltid gikk med stripete gensere visstnok, ifølge søstera mi da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
En gang, så dro Christell med meg på puben Dickens, (var det vel), på Bragernes da.
Og hu begynte å kjøpe fælt mye øl, (må man vel si), mens vi satt ved et bord, og bare pratet da.
Enda Christell såvidt hadde fylt 16 år, så fikk hu kjøpt øl, på Dickens da, husker jeg.
Hu så vel ut som om hu var 16-17 kanskje.
Men hu hadde store ‘fordeler’ da, så det dugde vel kanskje som en slags ‘legitimasjon’ da, når Christell dro på pub.
Det er mulig.
Hva vet jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så dro Christell med meg, på en buss, tilbake til Berger, hvor hennes kjæreste Iver, (og en kamerat av han vel), også satt.
Jeg var ikke så kjent på Dickens, så hvor doen var, det visste jeg ikke.
Så da bussen stoppa, fordi den var foran skjema, ovenfor Svelvik-senteret, i Svelvik.
(Vanligvis stoppa den vel utafor kirken, og venta vel.
Noe sånt.
Men men).
Så spurte Christell bussjåføren om hu kunne gå ut av bussen, for å gå på do.
På en byggeplass, (eller noe), ovenfor Svelvik-senteret der da.
Det var vinter, så det var mørkt da.
Men da hadde jo jeg sitti og holdt meg, hele veien fra Drammen, jeg og.
Og jeg var også brisen, etter de her halvliterne, som Christell og jeg hadde kjøpt da.
Så siden både bussen og Christell drøyde, så syntes jeg det ble vanskelig å holde meg, hele veien til Berger da.
Det gikk greit før bussen stoppa, og Christell gikk på do.
Men når bussen venta så lenge, så ble det nesten som tortur da, å ikke kunne gå på do.
Spesielt siden jeg tenkte på at Christell gikk på do da.
Så ble det ikke så artig å holde seg hele veien til Berger liksom.
(Som gikk relativt greit, før den her ventinga til bussen og det her dobesøket til Christell da).
Så jeg spurte også sjåføren da, (til slutt), om jeg også kunne gå på do.
Men da sa Iver, ‘skal du se, eller?’.
Akkurat som jeg var en unge, når jeg var 18 år gammel.
Jeg satt der og blæra var stapp full, for å si det sånn.
Og det var så mørkt ute, så jeg hadde ikke kunnet sett mye av Christell, mens hu tissa, (eller hva hu dreiv med, for hu brukte rimelig lang tid egentlig), uansett.
Jeg hadde forresten sett Christell naken, da vi var yngre, og hu satt i et sånt plaskebasseng, sammen med Nina Monsen, da de var sånn 9-10 år gamle.
Så det var ikke sånn at jeg ikke hadde sett henne naken før liksom heller.
Så sånn var det.
Men men.
Og jeg hadde jo knulla nesten en hel natt, med Nina Monsen, ikke så mange ukene før det her.
Så det var nok heller det at jeg ikke visste hvor doen var på Dickens.
Eller det at Christell oppførte seg så sjarmerende, på Dickens, og kjøpte nye øl hele tida, sånn at jeg ikke fikk tenkt på å gå på do.
Noe sånt.
Så gikk jeg også ut av bussen da, for å pisse.
Men altså ikke uten å få en sur kommentar slengt etter meg, fra han Iver da, som var kjæresten til Christell da, og vel gikk på årstrinnet mellom Christell og meg, tror jeg. på videregående.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kjøpte meg også en ensfarget svart genser, på begynnelsen av dette skoleåret, husker jeg.
Det var på Dressmann, i Strøget, på Bragernes.
De genserne stod liksom på noen stativer utenfor butikken da.
Og mora mi hadde jo gitt meg en svart strikkegenser, med mange fargede ruter på, et par år før det her.
Og jeg var kanskje lei av å gå med den Ball-genseren, som jeg kjøpte året før, og som fort ble upopulær igjen vel.
(Hele Drammensregionen, (når det gjaldt ungdommer), gikk jo plutselig med stripete Ball-gensere, en måneds tid vel ihvertfall, skoleåret 1987/88, mener jeg at det må ha vært.
Noe sånt).
Og en gang, så dro Pia og Cecilie Hyde meg med, på en fest, hos noen folk, i Drammen.
På Bragernes-sida vel.
Og der var også Monika Lyngstad, fra Røyken, (hu var vel også i den Lyche/Depeche-gjengen, tror jeg. Hu var vel ihvertfall det Andre Willassen ville ha kalt ‘Blackis’, tror jeg).
Og på den festen, så sa hu Monika Lyngstad til meg, da hu så meg i den svarte genseren, (fra Dressmann), at hennes yndlingsplagg var en sånn enkel, svart genser da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
En annen ting jeg husker fra den festen, det var at noen hadde betrodd seg til Cecilie Hyde, (ei jente da), om at hu hadde hatt sex.
‘Også til meg da’, sa Cecilie, (husker jeg at jeg overhørte), til ei venninne, om at hu jenta hadde betrodd seg til henne da.
De hadde visst også måttet bytte sengetøy ofte, på den her festen.
(Hvis det ikke var en annen fest).
Kommenterte Cecilie Hyde i ettertid da, husker jeg.
Foreldra til de som hadde festen hadde visst lurt på det her da, om hvorfor så mye sengetøy hadde blitt vaska.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
En gang, i russetida, så ville Cecilie Hyde bli med meg, opp på en russekro, i Hokksund, (eller om det var Vikersund).
Da sa Lise, i Markedsføringsdelen, av klassen min.
Da jeg kom på skolen, en av de neste dagene.
At Cecilie Hyde, ‘hadde hatt tre aborter’.
Noe sånt.
Når jeg kom inn i klasserommet, en morgen da, på vårparten vel, i 1989 da.
Da ble jeg litt irritert husker jeg.
Hvem var hu Lise som sladret sånn om ei jente/dame som bodde, (mer eller mindre ihvertfall), hos meg, (på den her tiden ihvertfall), husker jeg at jeg tenkte.
Da ble jeg litt irritert, husker jeg.
Jeg vet ikke om det var sant, det Lise, (som var fra Drammen vel), sa om at Cecilie Hyde hadde hatt tre aborter.
(Det var Cecilie Hyde hu mente, sånn som jeg skjønte det ihvertfall.
Hvis det ikke var ei jente som jeg rota med, på en russekro, på Rockefeller, i Oslo, like før.
En dag jeg drakk veldig mye, for jeg skulle prøve å ‘ta kassa’, og få en ølkork i russelua da).
Så sånn var det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg skal skrive mer om de russekroene seinere.
Men nå er klokka over to om natta, her på hostellet.
Så jeg får si meg fornøyd med den her skrivingen for i dag vel.
Men vi får se om jeg klarer å få skrevet noe mer på dette kapitellet, en av de neste dagene.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
-
Min Bok – Kapittel 45: Enda mer fra sommeren 1988, (del 4)
Han italieneren, som foreldrene våre, babla om, at Pia og jeg måtte være med, på campingferie, forresten.
Han sa også noe om at han likte lyshårede damer, (enda mora mi hadde brunt hår).
Og han mente at jeg sikkert likte mørkhårede jenter.
Sånn hadde ikke jeg tenkt på før.
Og hvorfor han snakka om lyshårede jenter, det veit jeg ikke.
For hverken mora mia eller Pia var jo lyshåret.
Men men.
Da vi kom hjem fra den ferien, med den ‘campingbilen’, (en Folkevognbuss), til han italieneren.
Så var Pia oppe hos meg, husker jeg.
Og så hørte vi på den Rock Steady Crew-kassetten, på stereoanlegget, til faren min.
(Dette var vel sommeren 1984 vel, hvis jeg skulle tippe.
Sommeren 1983, så var jo Pia og meg, i Nevlunghavn, på besøk hos Ingeborg og Johannes.
Og sommeren 1985, så var jeg jo på min første språkreisetur, til Brighton.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Mens Pia og jeg, satt i sofaen, oppe i Leirfaret 4B der.
Så dukka plutselig Christell opp.
Mens den ‘Me and Baby Brother’-sangen, som han italieneren likte, var på da.
Og da sa Christell det, at den var fin den kassetten da.
Noe sånt.
Så Christell og han italieneren, de hadde altså samme musikksmak da.
(Siden de likte den samme sangen, mener jeg).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg skrev om det, at det stod noen bilvrak, med knuste vinduer, på veien, inn til Blindvann der.
Det skjedde også en gang, mens jeg bodde på Bergeråsen, og gikk på barneskolen eller ungdomsskolen vel.
At det stod en bil, på bussholdeplassen, ved Gamlehjemmet, i retning Sande der.
Og den bilen, den hadde fått slått inn alle rutene og lyktene, osv., husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, mens jeg gikk i sjuende eller åttende klasse vel.
Noe sånt.
Så ga faren min meg en eske, med vinterhansker, for gutter.
Som hadde ‘falt av en lastebil’, sa han.
Som han kjørte bak, hjem fra Drammen, eller noe.
Og da fikk jeg beskjed om det, å bare gi sånne handsker da, til folk jeg kjente.
Det var vel tjue par handsker, eller noe, som jeg fikk da.
Og jeg ga vel noen til Ulf Havmo og Kjetil Holshagen, osv., mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Christells nest eldste storebror, Jan Snoghøj, han ble etter nabodama, sammen med ei med lyst hår, fra ei bygd som heter Åmot vel, oppe i Buskerud et sted, tror jeg.
En gang, så ble jeg dratt med, av hu fra Åmot da, og Christell og Pia, for å se en film som het ‘Tootsie’, (om en mann som kledde seg ut som en dame), på en av kinoene, i Drammen.
(Jeg tror at de kinoene i Drammen, het Saga og Snorre kino, eller noe.
Men jeg er ikke helt sikker.
Det er noen år siden jeg var på kino i Drammen, for å si det sånn.
Men men).
Da vi kjørte fra Bergeråsen og inn på Svelvikveien, ved Berger skole.
Så spurte hu fra Åmot, hvem det var, som stod i busskuret der.
‘Ole Christian Skjellsbekk’, sa vel Christell da.
(Han som gikk i klassen min, og som var i Stavern, på det diskoteket, nede ved havna der, den gangen Pia fikk herpes, da hu ga munnsex, til en soldat, eller noe vel, der nede da.
Sommeren 1988 vel.
Så sånn var det).
‘Han var kjekk’, sa hu fra Åmot da, (ei som var 4-5 år eldre enn meg vel, eller noe).
‘Ja’, sa vel Pia og Christell da.
Så de tre damene/jentene, de var svake for Ole Christian Skjellsbekk, med sitt mørke hår, (husker jeg).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg gadd ikke å se den filmen, for jeg syntes det var litt på kanten, å se en film, om en mann, som ville være dame da.
Så det slapp jeg da, av hu fra Åmot.
Så jeg gikk bare rundt i Drammen, og kikka litt vel.
Og kjøpte meg kanskje en hamburger, eller spilte på spilleautomater, på en burgersjappe, som lå på Bragernes der da.
Men men.
Så sånn var det.
Jeg husker at Christell og jeg, (og muligens også Pia), var på kino, i Drammen en annen gang.
Da sa noen i filmen, at ‘ingen kler en grønn genser’, (på engelsk da).
Også viste jeg Christell genseren min, som var grønn da.
Og da lo Christell fælt, husker jeg, av en eller annen grunn.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
En gang, skoleåret 1988/89, så var jeg på en russekro, oppe i Hokksund eller Vikersund, eller noe.
Og der, så møtte jeg hu fra Åmot.
Hu sa det, at jeg burde komme meg bort fra familien min vel.
Jeg svarte noe greier da, i farta.
Og da sa hu det, at ‘det har du hørt av Jan’.
Så da måtte jeg innrømme det, at det nok var sant da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Min søsters venninne, Cecilie Hyde, ville være med på denne russekroa, enda hu ikke var russ, (selv om hu var født det samme året som meg).
Hu fra Åmot, hu gikk hjem fra den russekroa da, da jeg dukka opp der.
Så sånn var det.
Av en eller annen grunn.
Men men.
Jeg måtte også henne i Oslo, et år eller to etter dette, og hu sa hei og hilste da, nederst i Karl Johan, var det vel.
Men etter det, så har jeg ikke sett henne mer.
Hu reagerte på det en gang, at jeg ikke ville være lenge nede hos Haldis, en julaften.
Men heller ville være hjemme alene.
Og da måtte faren gå opp til Leirfaret 4B og overtale meg, for å få meg til å gå ned igjen da, til Havnehagen og til Haldis igjen da.
Men det ble jo bare som noe kunstig.
Jeg trivdes ikke så bra der.
Så det var ikke en hyggelig julaften, husker jeg.
Da var det nesten bedre å sitte aleine hjemme, foran TV-en og spiste noe julegodteri kanskje og sånn da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bestemor Ingeborg, sa forresten det, en gang, som jeg var på besøk, da hu bodde i Nevlunghavn.
At pizza, (som var favorittretten min, som tenåring, altså Pizza Grandiosa), det var bare ‘vomfyll’.
Så bestemor Ingeborg fulgte med og visste hva den nymoderne maten inneholdt av næring da.
Det er helt sikkert.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
En gang, under Svelvikdagene, sommeren 1988 vel.
Så gikk jeg rundt der, uten at jeg fant noen å prate med vel.
Alle folka der stod liksom i klikker da.
Og jeg fant ikke noen klikk, som jeg hørte hjemme i da.
Men men.
Så sånn var det.
Så jeg ble litt deppa nesten, av å henge der da.
Men jeg fant hu Rose Marie Baltersen da, (hu pene, fra Sande, som hadde gått i klassen min, i første klasse, på videregående, altså cirka et år, før det her).
Og hu stod i en klikk da, som det mest var gutter i vel.
Og hu fikk jeg en klem av da, husker jeg.
Men jeg kjente ikke de andre folka, som hu stod sammen med der.
Og jeg tenkte at en av dem kanskje var typen hennes, eller noe.
Så jeg hang ikke med de da.
Men da stakk jeg bort til noen nabo-ungdommer av meg, som bodde i de trygdeboligene da, som nesten omringet Leirfaret 4B, hvor jeg bodde da.
Og da fikk jeg bli med de, på fest, hjemme hos Lille-Oddis og de da.
Men Lisbeth Mikalsen og ei jeg tror var søstera til Lille-Oddis.
De fant seg to kavalerer, hvorav en av de, hadde 18-års dag vel.
De tøffe kara, (som jeg ikke visste hvem var).
De ble også med da, på den festen.
Og hu søstera til Lille-Oddis og vel også Lisbeth Mikalsen, de lå på et soverom, og knulla vel, med de to tøffe kara da, som hadde 18 års dag.
Så sånn var det.
Men men.
Jeg husker at jeg satt på kjøkkenet der, sammen med blant annet Rikhardt Mikalsen, (broren til hu Lisbeth Mikalsen da, som var på det soverommet der, og ‘peisa’ vel, mens jeg satt på kjøkkenet der da.
Og det satt vel noen enda yngre gutter, enn han Rikhardt, på det kjøkkenet også, mener jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Da de var ferdige, med å knulle vel, på det soverommet der.
Så stakk de to tøffe gutta vel.
Og da, så ville Lisbeth og hu søstera til Lille-Oddis, de ville bli med ned, til meg der.
Så satt vi i stua mi, i Leirfaret 4B, vi tre da.
De to jentene satt i sofaen og jeg satt i den ene stolen da.
I den lyseblå sofagruppen, som faren min, Pia og jeg, kjørte ned med en stol fra, til Danmark da, den romjula, på begynnelsen av 80-tallet, som jeg har skrevet om tidligere, på bloggen.
Plutselig, så kom Christell inn døra der, i full fart, midt på natta da.
Hu stilte seg i stua, og begynte å prate til de to jentene, i sofaren.
‘Du har pulesveis’, eller noe, sa hu til hu søstera til Lille-Oddis da.
Jeg reiste meg opp fra stolen og stilte meg like ved Christell, for å prøve å skjønne, hva den her skrikinga hennes, oppe hos meg, midt på natta, skulle være godt for.
Men Christell svarte ikke noe, til meg da.
Hu bare skreik og kjefta på de to jentene i sofaen da.
UTen at jeg skjønner hva Christell hadde med å kjefte, på de, som jo var gjestene mine der, må jeg vel si.
Men men.
Christell stakk ihvertfall, uten å forklare noe.
Og etterhvert så stakk de to andre jentene og.
De sa vel ‘hadet’ ihvertfall tror jeg.
Det var mer enn Christell sa, for å si det sånn.
Så det var en veldig merkelig opplevelse, vil jeg si.
Jeg hadde jo nettopp fylt 18 år, og hadde jo klint med to jenter, (ei fra Oslo og ei fra Hammerfest), nede i Brighton, tidligere den sommeren da.
(Skikkelig råklining og, med tungekyss osv., i fylla, husker jeg).
Og nå hadde jeg til og med klart å få to jenter, i passende alder, inn i stua mi, en sommernatt, til søndag vel.
(Selv om vel minst en av dem allerede hadde pult fra før, den natta.
Men men).
Men når jeg liksom prøvde å roe dem ned, og når jeg liksom trodde at jeg skulle ha lykken med meg, å få snøre i bånn, som man vel sier.
Så kommer altså Christell, (som da var noen måneder fra å fylle 16 år vel), brasende inn i stua mi, midt på natta, mens hu begynte å kjefe og klage, på de to gjeste-damene mine, som var et år eldre enn Christell vel.
De var på klassetrinnet under meg da, Lisbeth Mikalsen og hu søstera til Lille-Oddis da, (eller hva hu var igjen. For hu bodde ikke på Bergeråsen, da jeg flytta dit. Men hu flytta vel til Bergeråsen noen år seinere, så jeg fikk ikke helt med meg hvem hu var. Hu bare dukka opp der liksom, må jeg vel si, at det virka som, for meg da. Men men).
Og de to jentene, i sofaen, de turte ikke å si noe, til Christell.
Enda Christell bare var en person.
Og de to i sofaren var et år eldre da, enn Christell da.
Men hva det her egentlig var om, det skjønner jeg ikke.
Men cirka ti minutter etter at Christell dukka opp der, så stakk jo de andre jentene og.
Så jeg hadde først tre pene lyshårede jenter, som var 1-2 par år yngre enn meg, i leiligheten.
Og 10-15 minutter seinere, så hadde alle de tre jentene gått igjen, uten at jeg skjønte så mye, av grunnen til hvorfor de plutselig stakk da.
Så der kan man se det, at ikke bare Pia prøvde å kontrollere sex-livet mitt, og kontakten min med damer.
Faren min klagde en gang, som naboen min hadde sagt, at jeg hadde hatt damebesøk, en kveld.
(Enda det bare var Ulf Havmo, (som hadde langt uklipt hår), og søstera mi Pia).
Og Christell ødela altså også for meg, når det gjaldt damer, og jagde damebesøk, som jeg hadde, om nettene da.
Uten at jeg skjønner hvorfor, at dem skulle ødelegge for meg da.
Men jeg måtte jo også bo alene, i Leirfaret 4B og Hellinga 7B, fra jeg var ni år.
Så dem hadde vel noe vendetta mot meg da, eller noe.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Men hvorfor Christell dukka opp, i leiligheten ‘min’, midt på natta.
Det veit jeg ikke.
Hu hadde kanskje fått høre det, at de to jentene, var hos meg, av noen av de unge gutta, som var hos Lille-Oddis og dem, den kvelden, som de jentene pulte de gutta, som feira 18 års dagen sin da.
Hva vet jeg.
Det er kanskje noen andre som skjønner, hva som egentlig skjedde der.
Det er mulig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Christell, Pia og meg, vi var også på døvekurs, oppe hos kusina vår Lene, (som var datter av onkel Håkon og tante Tone), i Havnehagen da.
(De på skrått nedenfor Espen Melheim og dem cirka, litt lenger opp i Havnehagen da).
Så sånn var det.
Det var ganske mange døvekurs-dager, som vi var på.
Dette var vel mens jeg gikk i sjuende klasse kanskje.
Og Pia og Christell gikk i femte klasse.
Noe sånt.
Pia og Christell de var kjempeflinke, til det her døvespråk-greiene.
Det var nesten bare jenter, på de kurskveldene, og alle, (untatt Pia og Christell), var døve da.
Så jeg syntes nesten at det var litt flaut, å være med, på det her.
Det var onkel Håkon, som nærmest presset meg, til å være med, husker jeg.
(Borte hos Ågot en gang da).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Christell og Pia, de bodde jo på samme rom da, tror jeg.
Så det øvde fælt da, etter skolen, nede i huset til Haldis der da.
Mens jeg, jeg var ikke så ivrig, til å øve.
Så jeg lærte mest døvealfabetet, husker jeg.
Pia og jeg, vi forklarte det, at det fantes sånne tavler, som man kunne skrive på, og så viske bort igjen, det som man hadde skrevet.
(Som vi hadde sett i lekebutikkene, i Larvik, eller noe da).
Og da sa en av lederne, for døvekurset, at vi måtte kjøpe med noen sånne tavler, for henne.
Så skulle vi få penger da.
Noe sånt.
Men jeg så et par ganger, i lekebutikken, på Lyche varemagasin, i Drammen, etter sånne tavler.
Men jeg klarte ikke å finne det.
Dette var vel sånn som ikke var i grunnsortementet, til lekebutikkene, kanskje.
Lekebutikkene forrandrer vel kanskje de varene de har inne til salg, hele tiden.
Det veit jeg ikke helt.
Jeg har ikke jobbet i noen lekebutikk så.
Men Matchbox-biler, der har de kanskje hele tiden.
Mens sånne tavler det har de kanskje bare innimellom da.
Hvem vet.
Jeg klarte ihvertfall ikke å finne noen sånne, i Drammen.
Det var noe Pia og jeg, hadde sett, i Larvik, da vi bodde der, som barn, mener jeg å huske.
Så det er mulig at hu kurslederen, ble sur, siden jeg ikke fant noen sånne tavler da.
Hvor man skrev med en sånn plastikkpinne, også kunne man viske all teksten bort, ved å skyve på et håndtak da, eller noe.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så hvis noen som leser det her kapitellet, har noen sånne tavler, (som jeg forklarte om ovenfor), hvor man kan viske ut det man har skrevet, på lager.
Så send de til døveskolen i Holmestrand.
For da er det muligens en hjelp da, i hverdagen, for døve unger/ungdommer.
Siden det noen gang kan være vanskelig å finne papir, å skrive på, i farta, hvis det er noe.
Men hvis man har en sånn tavle, så kan kanskje de hørende ungene, forklare på den da.
At en døv unge og en unge som ikke kan tegnspråk, kan ha en samtale, på en sånn ‘viske-tavle’ da.
Det var noe sånn vi prata om, på den første kursdagen der vel.
Jeg lærte ihvertfall døvealfabetet, som jeg vel husker delvis enda.
(Jeg kom til ‘f’ ihvertfall).
Og en gang, så var vi på besøk, på døveskolen, i Holmestrand.
Jeg husker at jeg stod utenfor skolen der ihvertfall.
(En skole som var litt oppe i ‘lia’ der, sånn som jeg husker det).
Og jeg husker at jeg stod i en stor gruppe unge ungdommer der.
Hvorav de fleste var døve, og bare Pia, Christell og meg, var hørende vel.
En døv gutt, var skikkelig populær da, husker jeg.
Så det var ikke bare å komme der, å hevde seg, selv om man var hørende da, skjønte jeg.
Men men.
Dette var hjemmebanen til de døve skjønte jeg, så der gikk det nok mest i døvespråk, og jeg som hørende, (som ikke var så flink, til å lære døvespråk), jeg sleit litt da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Pia sa jo det en gang, til meg, i Leirfaret 4B, noen år etter det her, at grunnen til at Lene ble døv, var at onkel Håkon, hadde spilt så høyt på stereoanlegget sitt, da Lene var baby da.
Noe sånt.
Men men.
(Jeg vet ikke om det var mora vår, som hadde fortalt Pia det her.
Det skal jeg ikke si helt sikkert.
Men men).
Jeg husker det, at for å si navnet, til en døv, så holdt det å si den første bokstaven, i navnet da.
Jeg måtte huske den første bokstaven, på alle de døve jentene da.
Men jeg hadde visst glemt Lene, en gang, husker jeg.
Så da lo alle de døve jentene da, når jeg glemte å vise tegnet ‘L’ for Lene da.
(Selv om jeg synes at de lo litt vel tidlig.
Før jeg liksom fikk sjangsen, til å vise riktig tegn.
Så det er mulig at det var noe lureri.
Hvem vet.
Men men).
En gang, mens jeg bodde i Hellinga 7B.
(Et sted jeg flyttet fra, før jeg ble elleve år).
Så jeg var altså ni eller ti år, da dette skjedde.
Det som skjedde, var at bestemor Ågot, bestefar Øivind, onkel Håkon og tante Tone.
De skulle alle ned til Rhodos, en sommer.
Jeg, (som var 10-11 år), skulle passe på den et halvt år yngre vel, kusina mi, Lene(!).
Så jeg har faktisk jobba som støttekontakt for døv person, i en drøy uke vel.
Dette var en sommer, husker jeg, (det var ihvertfall ikke snø da).
Så det var vel sommeren 1980 eller påsken 1981 kanskje.
Noe sånt.
Men men.
Tegnet for ‘mamma’ og ‘pappa’, på døvespråket, det er forresten å ta seg på nesetippen, for ‘pappa’ da vel, og på siden av nesa, for ‘mamma’.
Noe sånt.
Så jeg kunne litt døvespråk, den uka, som jeg skulle passe på Lene.
Men nesten ikke noe.
For dette var _før_ døvekurset da.
Så jeg var nok for ung, til å være ‘reservepappa’, for Lene da.
Men men.
Lene sov vel i dobbeltsenga til faren min, mener jeg å huske.
For faren min sov nede hos Haldis da.
Og jeg sov i min enkeltseng da, som var i det samme soverommet, som senga til faren min da.
Så Lene og jeg, vi sov i samme rom, som 10-11 åringer da.
Men jeg tulla ikke med henne, sånn som Tommy gjorde en gang, husker jeg, da han tok av henne alle klærna osv.
Mens han lå oppå henne på gulvet.
Jeg prøvde å være snill mot Lene da, siden hun var døv, osv.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Vi skulle på sirkus, i Drammen, faren min, Lene og jeg, da jeg passet på Lene.
Men det sirkuset var seint på dagen, så vi var der når de bygde teltet, husker jeg.
Så det ble for lenge å vente.
Jeg måtte henge med Lene da, mens faren min jobbet nede på verkstedet.
Jeg husker at Lene og jeg, vi leste tegneserier, borte hos Ågot.
Og det var et album som jeg hadde der, som het ‘Hakke Hakkespett og Lykkevannet’.
Som jeg syntes var artig da.
Og som jeg lot Lene lese.
Også tulla jeg med Lene, og helte noe suketter oppi et glass, og lagde liksom sånn salgsbod da, utenfor huset til Ågot.
Også skreiv jeg ‘Lykkevann 1 krone’, på en plakat da.
Og da kjøpte Lene et glass sånt Lykkevann da, husker jeg.
Det var den eneste måten jeg klarte å kommunisere med Lene på da, omtrent.
Å skrive sånne plakater, osv.
Men man kan se det på ansiktet, til den som er døv, litt, om de er rolige og sånn.
Så jeg måtte liksom se på trynet hennes da, og prøve å tolke grimasene hennes og sånn, for å finne ut om hu var fornøyd da, osv.
Men men.
Så jeg har altså vært en slags støttekontakt, for to av søskenbarna mine.
Nemlig Lene, som var døv, da jeg var sånn ti år vel.
Og Ove, som var fra Follo, noen år seinere, da han skulle plukke jordbær da, i åkeren til familien Sand, på Sand.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Etter at bestefar Øivind var død.
Så flytta bestemor Ågot, inn på det gamle rommet, til faren min.
(Et rom som var over gangen for kjøkkenet, husker jeg).
Av en eller annen grunn.
Og da ble det plassert minst en køyeseng, inne på det gamle ‘hoved-soverommet’ der, husker jeg.
Men men.
Og Tommy og meg, (og kanskje flere av oss søskenbarna da).
Vi skulle av en eller annen grunn, sove over der, en gang, husker jeg.
Og jeg hadde jo rimelige komplekser, fordi jeg var en av de siste, i klassen min, som kom i puberteten da.
Vi hadde jo seksualundervising, på skolen.
Og vi lærte det, at også guttene fikk større brystvorter, (mener jeg å huske, ihvertfall), i puberteten da.
Og jeg var vant til å være klassens ‘racer’, i matte, og sånn.
Så jeg syntes det var så flaut, å være treit, i puberteten.
Så jeg lurte på det, om jeg var mindre utvikla, enn fetteren min Tommy, (som var fem år yngre enn meg), også.
Så jeg la merke til at han hadde fått ganske store brystvorter da, (til å være en gutt, mener jeg).
Men det hadde ikke jeg fått enda da vel, (mener jeg å huske).
Så jeg lurer på det, om til og med Tommy, (som var født fem år seinere enn meg), fikk hår på tissen, før jeg fikk det, sommeren 1987.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men det som var, det var at Tommy, han merka det da, at jeg liksom kvakk til da, da jeg så det, at han hadde begynt å komme i puberteten, (før meg da).
‘Du så på puppen min’, sa TOmmy da, etter at han hadde krabba oppi senga si, ovenfor meg da, i køyesenga da.
Men da svarte jeg ikke noe, for da syntes jeg at det ble så flaut.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Øivind døde vel sommeren 1983 vel.
Så dette her var kanskje seinere i 1983 da, eller i 1984 da, eller noe.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Men nå begynner klokka å bli 24, her på hostellet.
Så jeg få skrive mer, på det her kapitellet, en av de neste dagene, eventuelt.
Vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
