Stikkord: 80-tallet

  • Er det Christell som er ‘schäfer’n’ i Haldis-familien?

    Altså, jeg tenkte på det jeg skrev såvidt om på bloggen, i en reprise igår, om at Christell ødela sommerfuglhoven min, i Jugoslavia, sommeren 1980, og begynte så bare å grine, og lå så syk i dagvis, (av en annen årsak vel), og sa ikke unnskyld for denne ødeleggelsen.

    Men men.

    Men, Haldis kalte jo Christell hele tiden for ‘Gullet’.

    Og det var sånn, i 1983, var det vel, at Christell mer eller mindre, tyranniserte hele Haldis-familien.

    Det var et sånt TV-program, fra USA, som var med Erik Diesen vel, om forskjellige fornøyelsesparker osv., i USA, med store berg-og-dal baner osv.

    Så, for hver setning, som dukka opp på skjermen, så spurte Christell høyt og surt, en søndagskveld, som jeg tilfeldigvis var innom.

    ‘Hva stod det’.

    Hele tiden, kanskje ti ganger, i løpet av kanskje en halvtime, som jeg var der.

    Så her er det jenta som er bortskjemt og som hadde kontrollen i familien.

    Er det fordi at Christell har to Malteserorden-søskener, er det vel, (eller noe sånt), i Bergen, Nadine og Odd Bjørn Humblen?

    Tja, jeg lurer på om det kan være noe sånt som foregår, at det var Christell som var schäfer’n, der nede i Haldis-huset.

    Christell hadde venninner, som var som hennes slaver nesten, som f.eks. Nina Monsen, som Christell bare kalte for ‘Nasse Nøff’, og som hun behandlet som et kosedyr, som hun kunne kontrollere da.

    Dess mer jeg tenker på dette, dess mer skeptisk blir jeg til denne Christell Humblen.

    Hun må nok ha ødelagt sommerfuglhoven min med vilje, vil jeg si.

    For en sommerfuglhov, den blir ikke ødelagt, selv om man faller og slår seg.

    For da må du treffe en stein akkurat på en sånn måte, at hoven spjærer, men det tviler jeg på, at er veldig sannsynlig.

    Og Christell så ikke ut som at hun hadde slått seg, såvidt jeg kan huske.

    Så her blir jeg mer og mer skeptisk til den her Malteserordenen, som er i Christells ganske nære Vestlandsfamilie, og til den måten hun vel tyranniserte Haldis-familien på.

    Bare noe jeg kom på.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg lurer på hva som skjedde i Jugoslavia. (Reprise fra johncons-blogg i 2008 og VGD i 2007)

    Jugoslavia XXX. (In Norwegian).

    Tema: Sommerfugl hov

    cons [2412] 15.09.07 16:57 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Husker vi var i Jugoslavia når jeg var snørris, var vel sommeren jeg fylte 10 da.

    Stesøstra mi, var vel 2-3 år yngre, hu var med.

    Og stemora mi og fattern. (Og resten av slekta på campingplassen).

    Jeg pleide å jakte sommerfugler der, og dem hadde veldig mange forskjellige.

    Jeg fikk en hov en av de første dagene.

    Så etter en ukes tid kan det vel ha vært, så lånte stesøstra mi hoven, og kom tilbake grinene og hoven i fillebiter.

    Hu sa ikke hva som hadde skjedd.

    Var det ulv hu hadde møtt eller?
    cons [2414] 15.09.07 17:28 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Jeg husker da vi dro derfra.

    Stemora mi takka og sa hadet til kona med kålbladene.

    Men i bilen så var a ganske opprørt, hu sa hu hadde bare bjeffa adjø
    til han karen i 40-50 åra, eller hvor gammal han var.
    cons [2415] 15.09.07 17:30 Er innlegget upassende? Tips oss Svar På Endre
    Jeg trur det må ha vært han hu mente i hvertfall, jeg hørte bare hu prata med fattern.

    http://vg.transact.no/Item.asp?GroupID=142&Group=Jakt%2C+Fiske+og+Friluftsliv&ThreadID=1275397&Thread=Sommerfugl+hov&Page=-1#19446697

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2008/04/tema-sommerfugl-hov-cons-2412-15.html

  • Mer om Malteserordenen og den albanske mafiaen mm.

    Jeg har jo skrevet om på bloggen, om en rar reise med buss, fra Oslo til Gøteborg, da jeg gikk i niende klasse.

    Og det som skjedde da, det kan man vel se i et nytt lys nå, som jeg vet det, at slekta til min fars nye dame, Haldis Humblen, er i malteserordenen.

    Jeg vet jo også det, at Humblen, det er ikke pikenavnet til Haldis.

    Hun het Haldis Brekke.

    Så het hun vel sikkert Haldis Snoghøj da, når hun var sammen med faren til Viggo og Jan Snoghøj, fra Danmark, en som heter Søren Snoghøj vel.

    Og han er, eller var, sånn, at Christell reagerte som barn, (for vi var nesten som søsken, et år eller to, etter Jugoslavia-turen, som jeg har skrevet om, i 1980).

    Christell reagerer, hvis man sier ‘fy Søren’, for Søren det er faren til Jan og Viggo.

    Så det fikk man ikke lov å si da, da fikk man en skyllebøtte fra Christell, som var ganske aggressiv som barn, noe jeg også mener at jeg har sett, mer eller mindre, fra henne, som voksen, selv om jeg ikke har hatt så mye med henne å gjøre siden jeg flyttet til Oslo, i 1989, det året jeg fylte 19 og Christell fylte 17, da.

    Så sånn var det.

    Så het hun Haldis Humblen da, da hun ble gift med Christells far, som het noe med Bjørn vel, fra Ålesund vel, ihvertfall Vestlandet.

    Men da hun skilte seg fra hr. Humblen, så skiftet hun ikke tilbake til pikenavnet sitt, Brekke, som jeg vet at for eksempel mora mi gjorde, på 70-tallet, da hun skilte seg fra faren min, da skifet hun navn tilbake til Ribsskog, fra Karen Olsen da.

    Så sånn var det.

    Så Haldis har nok fortsatt et slags bånd, til sin eksmann og hans familie da, siden hun fortsatt ærer dem, ved å bruke navnet deres.

    Så sånn er nok det.

    Og når vi da vet, at i denne Humblen-familien, så finnes det to stykker, som er i Malteserordenen:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2009/08/her-kan-vi-se-at-slekta-til-christell.html

    Da blir det nærliggende å tro, ihvertfall fundere på, at Haldis også er med i denne Malteserordenen da, men kanskje mer uformelt.

    Christell har jo en bror, som vel er noe Illuminati, eller lignende, tror jeg, Jan Snoghøj.

    Men, Christell har jo bånd til Malteserordenen da, så derfor har hun kontroll likevel, virker det som.

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    Tilbake til bussturen, til Gøteborg, i 1986, tror jeg det må ha vært, det året jeg gikk i niende klasse.

    Her kommer nok den albanske mafiaen inn.

    For Gøteborg er vel ganske kjent for å være ganske styrt av den albanske mafiaen(?)

    Ihvertfall så har de mye makt der.

    Faren min, han beordret meg, at jeg måtte være med på denne turen.

    Så faren min, han mistenker jeg, at egentlig er noe italiensk mafia, eller noe, sammen med brødrene sine, Runar Mogan Olsen og Håkon Mogan Olsen.

    Noe sånt.

    Og så har nok faren min mista litt av kontrollen, tror jeg, etter at han ble sammen med Haldis, som jo vel er i Malteserordenen, for de er sikkert ganske mektige da.

    Det kan være derfor, at onkelen min, Håkon, ikke går så bra overens med Haldis.

    At her har vi den italienske mafiaen kontra Malteserordenen da, at det er noen konflikter her.

    Det kan også være snakk om den russiske mafiaen, for alt hva jeg vet, siden vi dro til Jugoslavia, mens det var et kommunistland, i 1980.

    Og siden Håkon dro til Bulgaria vel, mens det også fortsatt var et kommunistland, på 80-tallet.

    (Hvor Håkon ble veldig godt kjent med en bulgarer, og var hos dem, og spiste middag, som venner da, og ble gjort stas på, av han bulgarske kameraten sin da, fortalte Håkon på 80-tallet).

    Noe sånt.

    Men men.

    Bussturen ja.

    Faren min sa det, at jeg måtte bli med Haldis og Christell og søstra mi, og farmora mi og Solveig, (telegrafisten på Holger Danske), på busstur, til Gøteborg.

    Men han skulle ikke være med selv.

    Og vi dro aldri på busstur, til utlandet, vi dro alltid enten med bil eller fly, i ferier.

    Så det her var litt merkelig.

    Så sånn var det.

    Christell hadde et par ganger før vi dro, sagt til meg, at jeg måtte huske på å ta med badeshorts, for på hotellet, så var det svømmebasseng.

    Og plutselig en dag, så fant jeg en shorts, på gulvet, på badet.

    Jeg var ikke så strukturert.

    Jeg ble veldig mye mobba, på skolen, alle tre årene på ungdomsskolen, men spesielt det året i niende klasse da.

    Jeg var så tynn, og jeg var den siste i klassen vel, som kom i puberteten.

    Jeg kom ikke i puberteten, og fikk kjønnshår, før den sommeren jeg fylte 17 år, da vi var i Sveits, hos tante Ellen, i 1987.

    Så første året på videregående, så turte jeg ikke å dusje etter gymen, for jeg hadde ikke noe hår på tissen.

    Men andre året på videregående, da dusja jeg etter gymen, for den sommeren, som vi var i Sveits, da fikk jeg såpass mye hår på tissen, at jeg turte å dusje etter gymen da.

    Jeg tror ikke akkurat det var noen andre i klassen min, på videregående, som ikke var i puberteten, så derfor syntes jeg det her var litt flaut da.

    Men det var Handel og Kontor, som jeg gikk på, på videregående, så det var ikke de tøffeste gutta, som gikk i klassen min,

    De tøffingene fra ungdomsskolen, som mobba meg fælt der, de gikk da på ‘mekken’ eller elektro da.

    Så sånn var det.

    For noen kom jo i puberteten, i 6. klasse osv.

    Så derfor syntes jeg det var så flaut, å gå hele ungdomsskolen og første året på videregående, uten å komme i puberteten.

    Og jeg var også preget av omsorgssvikt, siden jeg måtte bo aleine, fra jeg var ni år, siden faren min kanskje måtte bo nede hos Haldis, hva vet jeg.

    Så en dag fant jeg en hvit fotballshorts vel, eller badeshorts, på gulvet på badet.

    Og da huska jeg det, at vi skulle til Gøteborg, og at Christell hadde sagt det, at jeg måtte ta med shorts, for det var svømmebasseng der, så derfor tok jeg med den shortsen da.

    Gym-shortsen jeg hadde, den kunne kanskje ikke brukes som svømmeshorts.

    Jeg tror ikke vi hadde svømming i niende klasse, så jeg pleide ikke å svømme på den her tida.

    Så sånn var det.

    (Fortsettelse fra tidligere idag:)

    Det som skjedde, da vi kom til Gøteborg, var dette.

    Vi kom fram på kvelden, på fredagen, var det vel.

    Og jeg var storspiser av Pizza Grandiosa, så da Haldis spurte hva vi skulle kjøpe å spise.

    Så svarte jeg pizza da.

    Og det hadde hun vel kanskje ventet og.

    Så gikk vi fra hotellet og bort en gate.

    Hotellet var hotell Europa, eller hotell Skandinavia, eller noe lignende.

    Jeg har vært i Gøteborg på hotell, to ganger, og en gang på camping og en gang med fotballaget, så jeg blander de hotellene litt.

    Men det var et hotell med svømmebasseng i kjelleren, og som hadde roulette-bord, men det var ikke akkurat som et casino, som det første hotellet vi var på i Gøteborg.

    Og det var en parkeringsplass utenfor, med måker.

    Og bygget var mange etasjer høyt, det husker jeg, for jeg kasta kinaputter fra vinduet, mot måkene da, på parkeringsplassen utenfor.

    Så sånn var det.

    (Jeg var i den alderen).

    Så kom vi til en albansk vel, pizzarestaurant.

    Det var om kvelden, så de hadde ikke så mye deig igjen.

    Så de måtte dele opp deigen, sånn at pizzaen ble så tynn, at man ikke kunne holde pizzastykkene, i en hånd.

    Man måtte liksom bruke to hender da, for å holde pizzaen.

    Og innholdet rant av bunnen da, mens man spiste.

    Så pizzaene var ikke så vellykket dessverre.

    Og alle måtte spise pizza da, siden jeg hadde sagt pizza, til og med bestemor Ågot og Solveig, telegrafisten på Holger Danske og også Haldis, og Christell og Pia.

    Så sånn var det.

    Seinere, på fredagskvelden, så maste Christell og Pia, om at jeg skulle bli med de, ned i svømmebassenget.

    Og da måtte jeg ta på meg den hvite shortsen da.

    (Jeg skjønte meg ikke på det, at den hvite shortsen kom til å bli gjennomsiktig, hvis jeg bada i svømmebassenget.

    Det var kanskje en shorts som jeg hadde kjøpt i Fredrikshavn, (da jeg og søstra mi var med mora vår, året før, eller noe, kanskje. For da husker jeg at mora mi reagerte, men hu forklarte ikke hvorfor. Jeg forklarte vel ikke at det var til fotballen heller, og mora mi tenkte kanskje ikke på det, enda det var hu som sa at jeg måtte begynne på fotballen, selv om jeg bodde hos faren min da, så hørte familien min på farssida, på henne), for å bruke på fotballkamper, for vi spilte vel med grønne trøyer og hvite shortser, på Berger IL, og vi måtte vel skaffe shortsene selv, tror jeg.

    Noe sånt).

    Pia og Christell gikk først.

    Det var ikke så stort svømmebasseng.

    Jeg fikk problemer i garderoben, for han albanske garderobevakten, han ga meg en nøkkel som ikke virka.

    Dette var mens Christell og Pia var i bassenget.

    Jeg var ganske tjukk, i niende klasse, selv om jeg også var veldig tynn.

    Så armene og beina mine var tynne.

    Men jeg fikk mye penger av faren min, så jeg spiste mye godteri og potetgull og pizza, og drakk mye cola da.

    Så jeg var tjukk, på den måten, at jeg hadde mage da, og også sånne ‘love-handles’ på sida, skikkelige bilringer og ‘love-handles’, hadde jeg i niende klasse, husker jeg, mens jeg samtidig hadde tynne armer og bein, og smale skuldre da.

    Så sånn var det.

    Så jeg måtte gå tilbake til garderobevakten, og da fikk jeg en annen nøkkel, som virka da.

    Fra en albaner i 20-åra kanskje.

    Noe sånt.

    For Christell hadde mast så mye om, at jeg måtte ta med shorts, og da tok jeg med den hvite shortsen, som jeg fant på badegulvet hjemme.

    (Hvor den hadde dukket opp fra, det veit jeg ikke).

    Og så skjedde noe, som viser at søstra mi Pia, hu er også i noe Malteserorden, som Christell da eventuelt, kanskje.

    For i det øyeblikket jeg gikk ut i badebassenget, på hotellet, så begynte Christell og Pia, som da i gikk i syvende klasse, å oppføre seg som noen horer.

    Det her var året jeg fylte 16 år, og Pia fylte 15 år, og Christell fylte 14 år.

    Pia er nesten et år eldre enn Christell, men de gikk i samme klasse, selv om søstra mi er født på slutten av 1971, men lærerne på Torstrand skole, i Larvik, de bestemte at søstra mi, skulle vente et år, med å begyne på skolen, på starten av skoleåret 1978/79.

    Så søstra mi har begynt i første klasse, to ganger, høsten 1978, og året etter, høsten 1979.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men selv om søstra mi var nesten et år eldre enn Christell, så hadde Christell, man må vel si, ordentlige pupper, da vi var på ferie i Gøteborg, våren 1986, mener jeg det var.

    Søstra mi hadde sånne pubertetspupper, vil jeg si, mens Christell hadde fått pupper.

    Hvordan veit jeg så godt hvordan pupper som søstra mi og stesøstra mi hadde, tidlig på våren, (eller om det fortsatt var på vinteren, for jeg husker det var litt snø, der vi stoppet med bussen for å spise, over grensa til Sverige, (en slags gammel herregård vel, hvitmalt vel, med en slags liten ‘trollpark’ utenfor, med 1-2 meter høye trollfigurer da), men ikke mye), i 1986.

    Jo, grunnen til det, var at, som sagt, at Christell og Pia, begynte å oppføre seg som et par horer, da jeg gikk ut i bassenget, som ikke var så stort, og muligens rundt, tror jeg.

    De begynte å bøye seg fremover, som for å vise fram puppa sine, og begge to begynte å gjøre dette, på en tilgjort måte, samtidig som de spruta vann på meg da.

    Dette tror jeg må ha vært et plott, for å få meg til å få ereksjon, i den hvite badeshortsen, som jeg hadde funnet på badegulvet hjemme.

    Så sånn var nok det.

    Jeg reagerte nok ikke så mye på søstra mi, for hun hadde ikke ordentlige pupper, mens Christell, hun var tidligere utvikla, så hun kunne nesten gått for å være en slags ‘sex-kitten’, på den tida der, da hun gikk i syvende klasse.

    Hun var ikke så høy som Pia, og hadde langt blondt hår, og så alltid veldig pen ut, med pent ansikt, og hun var slank og veldreid da.

    De ble jo konfirmert, ca. et år seinere, og det var på Snippen, et forsamlingslokale, på Sand.

    For Christell fikk så mange gjester, som satt ved sine egne bord, en veldig lang rekke.

    Mens Pia hadde ikke så mange gjester, så den rekka var kortere da.

    Så Olsen og Ribsskog-familiene, de satt for seg selv da, mens Christells familie også satt for seg selv.

    Også møttes rekkene, der Christell og Pia satt da.

    Christell satt og gliste, som om hun var på TV, omtrent.

    Så sånn var det.

    Dette var det Håkon som sa, etter konfirmasjonen, husker jeg.

    Og da, så stod det i sangheftet, at hun hadde ‘sex-appeal’.

    (Uten at jeg vet hvem som skrev det, for jeg syntes ikke at det passet seg, i en konfirmasjonssang da.

    Jeg sier ikke at det ikke var sant, men jeg syntes ikke det passet seg.

    Så sånn var det).

    Og denne sex-appealen, det var ikke noe som hun plutselig hadde fått da, våren 1987.

    Nei, denne sex-appealen, den må jeg nok si, at det var noe som hun også hadde året før, våren 1986, (ihvertfall husker jeg at jeg syntes det som 15-åring, da, siden hun allerede da hadde fått pupper og sånn).

    For jeg, jeg var jo da 15 år, og hadde aldri engang tatt på sånne pupper, som Christell hadde.

    For som sagt, så fikk ikke jeg hår på tissen, før i 1987, altså over et år seinere.

    Så jeg hadde vært så flau over det, at jeg var så seint utvikla, at jeg ikke prøvde meg på jentene på min alder, etter at jeg var sånn 12 år, når jeg skjønte at jeg var seint utvikla, siden jeg ikke hadde fått hår på tissen, som for eksempel Espen og Stig i klassen, hadde fått, mener jeg å huske, fra gymtimene, i 6. klasse, på Berger skole.

    Men men.

    (Jeg bare tar med om dette, for å forklare hvordan jeg oppførte meg, i Gøteborg osv.)

    Mer da.

    Jo, så jeg prøvde meg ikke på noen jenter, mens jeg gikk på ungdomsskolen, og første året på videregående.

    Så mine tenåringsår, var ikke så artige, akkurat.

    Før jeg ble sånn 18 år, når jeg begynte å få litt selvtillit igjen, siden jeg også hadde kommet i puberteten.

    Så fra jeg var 12 til jeg var 18, så hadde jeg dårlig selvtillit, på grunn av dette.

    Så jeg hadde egentlig ikke noen tenåringstid, som andre tenåringer, som rota med jentene, og kjørte moped osv.

    Neida, ikke før jeg hadde en ONS med Nina Monsen, da hun var på besøk, på Bergeråsen, (hun bodde på Romsås i Oslo), men det var i 1988, da jeg var nesten 18 og et halvt år.

    Så sånn var det.

    Jeg hadde kyssa litt, med Nina Monsen og Gry Stenberg og også med Christell, i en periode på et par år, mens jeg fortsatt gikk på barneskolen.

    (Fra jeg var ni til jeg var elleve år, vil jeg tippe, så var vi en gjeng da, hvor vi dreiv og kyssa og sånn da, men vi gikk aldri lenger, ihvertfall gjorde ikke jeg det).

    Men dette sluttet, før jeg begynte på ungdomsskolen, for Christell begynte å dra til Svelvik, istedet for å være i gjeng med meg og Tom-Ivar, i klassen, og Nina Monsen flytta som sagt til Oslo.

    Og jeg var flau, fra jeg gikk i 6. klasse vel, fordi jeg var så seint utvikla.

    Dette var noe vi kameratene i klassen prata litt om og sånn da.

    Så jeg følte meg ikke helt på høyden, i tenårene, pga. det her da.

    Så jeg hadde bare hatt sex med hun Nina Monsen, da jeg flytta til Oslo, som 19-åring, i 1989.

    Og jeg hadde ikke hatt noe sånn tenåringstid, som de fleste andre folka som bodde der ute, hadde hatt.

    Siden jeg var litt sky og sjenert da, pga. det her.

    Så sånn var det.

    Men Christell da, hun begynte å oppføre seg sexy, i svømmebassenget, i Gøteborg, og å vise meg puppene sine, i en utringet bikini, osv., fordi hun bøyde seg fram da, og både Christell og Pia, gikk mot meg, mens de bøyde seg framover, sånn at jeg så puppa, og mens de spruta vann på meg da.

    Så jeg måtte sprute vann tilbake da.

    Så det var litt mye hormoner ute i det svømmebassenget, selv om jeg tror at Christell og Pia, de hadde planlagt å oppføre seg sånn her.

    Så jeg fikk ereksjon da, fra hun Christell da, som var ganske sexy og tidlig utvilka da, med pupper som en tja, 17 år gammel jente, kanskje.

    Noe sånt.

    Jeg visste ikke at Christell hadde fått pupper, så jeg ble litt overraska av det og.

    Så sånn var det.

    Men hun Christell var som sagt så sexy, så jeg bare måtte komme meg ut av svømmebassenget, for jeg fikk ereksjon, siden hun og søstra mi, egget meg opp da, ved å vise meg puppene sine, og gå mot meg, mens de sprutet vann og snakket til meg da.

    Så jeg klatret opp av svømmebassenget igjen, etter kanskje fem minutter da.

    Og da hadde jeg jo ‘benner’n’ da, som vi kalte det, fra hun Christell da, som oppførte seg dumt.

    Og da jeg gikk opp av bassenget, så ropte hun etter meg, at ‘Erik har gjennomsiktig badebukse’.

    Så det ble jo enda flauere.

    Så hva som skjedde nede i bassenget der, etter det, det veit jeg ikke.

    Men dagen etter, så ville ikke Christell prate med meg engang, og det var visst noe som feilte henne, virka det som for meg, på Haldis, som unnskyldte Christell litt vel.

    Jeg og søstra mi hadde samme rom.

    Og Christell hadde vel rom sammen med mora si da, kan jeg tenke meg.

    Uten at jeg skal det si det sikkert.

    Hun var mye hos Solveig og, telegrafisten på Holger Danske, i ferier osv., så det er mulig hun hadde rom sammen med Solveig da.

    Hva vet jeg.

    Jeg var bare på mitt eget rom, og ikke på noen av de andre rommene.

    Jeg syntes det var litt rart, at jeg måtte være med alle damene og jentene, på busstur, til Gøteborg.

    Selv om jeg alltid syntes det var artig å dra til utlandet, på helgeturer med danskebåten, og andre ferier, så var det litt ‘draw-back’, at det liksom var dametur da.

    Så sånn var det.

    Jeg skjønte ikke hva vi skulle i Gøteborg heller.

    Jeg vet ikke hva alle de damene og jentene skulle i Gøteborg, uten faren min.

    Så det synes jeg vel fortsatt er litt rart.

    Men da så nok han albanske badevakten da, at jeg fikk ‘benner’n’, av Christell da.

    Men kanskje han trodde jeg fikk ‘benner’n’ av Pia, som ikke hadde ordentlige pupper, og skulle ha det til at jeg var pervo?

    Hva vet jeg.

    Men men.

    Jeg husker at jeg reagerte på han badevakta, for han var så tøff.

    Det var ikke som på Pers hotell, i Gol, hvor det var ganske barnevennlig vel, med unntak av at alle kunne se inn i badebassenget, siden det var store vinduer, så man kunne se snøen og husene utenfor osv.

    Men men.

    For når vi barna eller unge tenåringene, gikk ned for å bade da, så stod det en garderobevakt der, som virka som en barsk kriminell for meg, og antagelig må ha vært i den albanske mafiaen da.

    Og det samme på pizzarestauranten, som vi var på samme dagen.

    Der virka det også som om de som jobbet der, var som kriminelle, og nok antagelig må ha vært i den albanske mafiaen da.

    Så jeg regner med at dette kan ha vært et Malteserorden-plott, fra familien til Christell, på Vestlandet, for å få meg angrepet eller etterfulgt av den albanske mafiaen da.

    Noe sånt.

    Søndag morgen, så dreiv jeg og heiv kinaputter, ut av vinduet på hotellet, mot måkene, som lagde støy da.

    Jeg våkna tidlig, og de eneste andre som var våkna, var måkene da, som skreik noe jævlig.

    Så jeg kasta noen kinaputter på de.

    Christell kom over til rommet til meg og Pia, og begynte å masse noe forfærdelig, på meg, om at jeg måtte være med henne, i badebassenget igjen.

    Men nei, det fikk være måte på hvor mye jeg skulle drite meg ut, med den gjennomsiktige shortsen osv.

    Og jeg syntes at Pia og Christell hadde oppført seg så rart der, med at de fikk meg til å få ‘benner’n’, på fredagen.

    Og jeg likte ikke garderobevakten der heller.

    Så jeg ble ikke med å bade på søndagen, før bussen gikk.

    (På lørdagen, så maste ikke Christell, i det hele tatt, om å bade).

    Jeg vet ikke hvorfor hun ikke kunne bade alene, men det var kanskje noe æres-greier da, fra Christell, siden hun er i noe Malteserorden, eller noe.

    Eller kanskje ikke fikk lov av Haldis, å bade alene, hva vet jeg.

    Men Christell maste og maste.

    Og jeg var litt uggen, siden jeg ikke hadde sovet godt.

    Så for å prøve å få henne til å skjønne det, at jeg mente alvor.

    Så satt jeg i senga, og kasta en kinaputt, ut av vinduet.

    For å tøffe meg litt da, for å skremme Christell litt kanskje, sånn at hun slutta å mase.

    Dette var midt i masinga til Christell, som la mye press på, så jeg tenkte meg ikke egentlig om da.

    Men så, etter at jeg hadde kasta, så tenkte jeg på det, at det var jo en vei og et fortau, like under vinduet, mellom hotellet og parkeringsplassen.

    Så forter jeg meg bort til vinduet da, og ser at kinaputten smeller like ved, eller akkurat ved, ei gammel dame, som går tur med hunden, på søndagsmorgenen.

    Og dama skriker ut, i smerte eller sjokk.

    Og bikkja løper en vei, og dama løper en annen vei.

    Bikkja i sjokk, og bjeffer vel, og dama også i sjokk da.

    Men jeg tenkte at det bare noe svenske greier, og de kunne ikke finne ut hva som hadde skjedd.

    Noe sånt.

    Dessuten var jo kinaputter lovlig i Sverige, så de var vel vant med sånt, tenkte jeg.

    Noe sånt.

    Men men.

    Vi hadde nok med å krangle med hverandre, egentlig, til å begynne å få problemer i tillegg til det.

    Så satt vi bare der, eller Christell stod kanskje, i en halvtime kanskje, mens vi krangla om den her svømminga osv. da.

    Så kom Haldis og hotelldirektøren på døra, og sa at vi hadde skutt på noen.

    Men, nei, vi hadde ikke skutt på noen.

    Så de bare gikk igjen, Haldis var litt hysterisk, men fikk forklart at hennes barn og stebarn, de hadde ikke skutt på noen da, de var snille de.

    (Jeg tror ikke at Haldis hadde fått med seg, at jeg fikk bestemor Ågot, til å bli med meg, sånn at jeg fikk kjøpt 0,8 grams kinaputter, som er ganske kraftige, for 100 svenske kroner, det vil si 10 pakker med 10 0,8 grams kinaputter i. Altså 100 kinaputter da, av den kraftigste typen vel, som de solgte i Sverige, (selv om jeg også har hørt at noen rykter om at det også fantes 1,2 grams kinaputter, men de har ikke jeg sett, såvidt jeg kan huske, men bare hørt om da, og 0,8 grams var nok de kraftigste kinaputtene, som de hadde, i den sportsbutikken i Gøteborg da, så de smalt ganske bra).

    For den sportsbutikken, i andre etasje vel, i et senter i Sverige, der nektet de meg, å kjøpe kinaputter, så jeg måtte hente bestemor Ågot, som også var med på turen da.

    For vi tok trikken da, til det her senteret vel, hvis jeg ikke husker feil, vi tok ihvertfall trikken, i Gøteborg, på lørdagen.

    Så sånn var det.

    Nordstan, eller Femman-sentere, noe sånt tror jeg det senteret heter.

    Så sånn var det.

    Men jeg tror vi gikk tilbake til hotellet, selv om jeg ikke skal si det helt sikkert.

    Hm.

    Nei, det er jeg ikke helt sikker på faktisk, hvor langt unna det senteret var fra hotellet.

    Men hotell Europa var vel ihvertfall på det senteret, mener jeg, men var det hotellet vi bodde på da?

    Nei, det tørr jeg ikke si sikkert.

    Så sånn var det.

    Jeg hadde ikke bestilt turen, jeg bare var med Haldis og dem da.

    Haldis var som lederen, så hørte Solveig og Ågot på Haldis da.

    Ågot var nok eldst, men hun var ikke så vant til å reise til Sverige og sånn, så hun bare var med liksom.

    Så sånn var det.

    Ågot følte seg nok ikke helt hjemme, men hun klagde vel ikke heller, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så hadde jeg også kjøpt noen sånne kastekuler da, som jeg hadde sett i Danmark, et par år tidligere, vel.

    Og det er sånn krepp-papir vel, som er twist-pakket rundt en liten kule som er noe slags krutt da, sikkert med noe svovel eller noe og.

    Så når man kaster den lille kula, og treffer noe hardt, så smeller den kula da.

    Og Christell maste så mye på bussen, tilbake til Oslo.

    Sikkert fordi jeg ikke ville spise med Haldis og de, (for jeg likte ikke formelle middager da, da jeg var på den alderen, og jeg likte ikke å spise sammen med Haldis da).

    Så jeg var ute i den her trollparken da, og kasta kinaputter ned i trollene og så en hare, som jeg prøvde å ta igjen, for jeg kjeda meg.

    Det var litt snø på bakken, i skogen osv.

    Så det var kanskje i april da.

    Noe sånt.

    Det var ikke helt varmt ihvertfall, så det kan kanskje ha vært i mars og.

    Noe sånt, mars-april 1986, vil jeg vel gjette på.

    Noe sånt.

    Så kasta jeg en sånn krutt-kule, på Christell i bussen da.

    Eller jeg kasta den på veggen i bussen, like ved der hun satt da.

    Og da så jo Haldis det her da, og hørte at det smalt.

    Så da trodde jo Haldis at det var jeg som hadde ‘skutt’ etter dama og bikkja på hotellet i Gøteborg da, med en sånn her liten kruttkule da, til bruk innendørs osv.

    For Haldis visste nok ikke om det her med kinaputtene da.

    Så da trodde Haldis at jeg hadde kasta sånne kruttkuler etter hu kona og hunden da.

    Jeg lurer på hvordan det gikk med hu dama egentlig.

    Da så brydde jeg vel meg ikke så mye om det, for jeg trodde at de bare hadde blitt skremt av smellet.

    Men kanskje hun ble truffet av kinaputten også, og at det var derfor hun hylte og løp?

    Eller da hadde det kanskje blitt et større sirkus ut av det?

    Hm.

    Hva vet jeg.

    Gamle koner tåler vel ikke så mye sånt, så det er ikke lett å si hvordan det gikk med henne akkurat.

    Og om de fikk bikkja tilbake.

    Men man kan ikke vite alt.

    Jeg får håpe at jeg ikke får familien hennes etter meg nå, men jeg var bare 15 år da, og de burde vel ikke ha tatt med meg, som 15 åring, på jentetur, med bussen til Gøteborg, med en sånn ‘sex-kitten’-aktig Christell, som skulle bade og egge meg opp hele tida.

    Det måtte nesten gå gæernt, det da.

    Så spørsmålet er om det her var noe Malteserorden-plott, for å få meg etterfulgt og/eller angrepet av noe albansk mafia da.

    Hvem vet.

    Men man kan vel lure, ihvertfall.

    Fikk jeg en fil, fra den albanske mafiaen, hvor de begynte å skrive opp ting om meg, på den ferien i Gøteborg, våren 1986?

    Hvem vet, men en advarsel om å ha for mye Malteserorden osv., i familien, (for de kan nok finne på mye tull da), er nok på sin plass.

    Så sånn er nok det, dessverre.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    berger il

    http://www.bergeril.no/no/fotball/

    PS 2.

    Man kan se på bildet ovenfor, at Berger spiller i Buskerud fotballkrets, (som de andre Svelvik og Sande-lagene), selv om Berger ligger i Svelvik kommune, nord i Vestfold.

    Så Svelvik kommune, (og vel også kanskje Sande), de ‘sogner’ til Drammen og var en gang en del av Hurum prestedistrikt, (på andre siden av Drammensfjorden), og som jo ligger i Buskerud da, (siden Svelvik vel ikke var stort nok til å ha sitt eget kirkesogn kanskje. Enda vel Svelvik er større en stedene på Hurumlandet, i hvertfall større enn f.eks. Holmsbu og de stedene, som ligger nærmest Drammensfjorden, på Hurumlandet da. Forstå det den som kan).

    Så Berger-folk, de får vel stort sett gå i fred i Drammen.

    Men i Oslo, så er vel ikke Drammen-folk og Berger-folk så populære, tror jeg.

    Ihvertfall så virker det sånn for meg, uten at jeg vet nøyaktig hva som foregår.

    Så sånn er det.

  • Flashback til gamle dager

    Jeg kom på nå, at jeg har skrevet det, at mora mi og Arne Thormod Thomassen, og søstra mi, og Axel, at de flytta til Stenseth Terrasse, ved Solbergelva, i 1979.

    Men det må nok ha vært i 1980, at de flytta dit.

    For jeg var vel på Sand, jula 1979.

    Og så var jeg hos mora mi i Drammen da, (eller Stenseth Terrasse), jula 1980.

    For jula 1979, så kom jeg til skade for å spørre faren min, om vi kunne få video, for faren min og onkelen min Runar diskuterte hva video var da.

    Og da tror jeg at Runar kan ha funnet på, at de skulle tulle med meg.

    For like etter det, så flytta faren min ned til Haldis.

    Jeg fikk video da, men det kan kanskje ha vært penger fra noe kriminelt nettverk som Runar (Mogan Olsen, tannlege i Ås), var med i?

    For på ferien, til Istra, som da lå i Jugoslavia, (nå i Kroatia), så virka det for meg, som at Ove var trent opp til å dytte meg ned gjennom et hull, i coluseumet, (en gammel romers nesten halvruin), i byen med det spesielle navnet Pula.

    Men jeg gikk ikke helt fra til det hullet i gulvet, for det virka for meg, som om Ove plasserte seg bak meg, klar til å dytte.

    Så her er det nok noe tull som ligger under.

    At onkelen min, Runar Mogan Olsen, (som er gift med Inger, fra Sande, som er i Jehovas Vitner), nok kan ha hatt en større rolle, i tullingen mot meg, opp gjennom årene, enn jeg har trodd før.

    Bare noe jeg har tenkt på, i halvsøve, før jeg våkna idag.

    Så sånn kan kanskje det ha vært.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og også med Axel er det noe rart.

    For jeg flytta til faren min, da Axel var elleve måneder gammel, i oktober 1979, for at mora mi bestemte det, (selv om jeg også ville flytte).

    Og jeg dro på besøk, til mora mi, hver tredje eller fjerde helg.

    Så husker jeg en helg, på sommeren 1980.

    Altså noen måneder før Axel ble to år gammel.

    Da hadde de plassert Axel i en barnevogn, på toppen av en bakke.

    Også kom jeg med toget rett fra faren min.

    Og så stakk Pia av.

    Og så kommanderte mora mi, at jeg måtte passe på Axel, enda jeg ville ut og leke med kamerater.

    Og jeg hadde heller aldri passa på Axel før, så jeg visste ikke hvordan man gjorde det.

    Men jeg var sinna fordi mora mi kommanderte meg til å passe på Axel.

    Og fordi søstra mi stakk av.

    Og fordi jeg hadde lyst til å leike med kamerater da.

    Jeg hadde egentlig ikke noen faste plikter i Larvik, for jeg var der bare hver fjerde helg, eller noe, og da var jeg mest hos kamerater og i butikkene, for mora mi var så slitsom og krevende å omgås.

    (Det var derfor jeg ville flytte til faren min).

    Men Axel, som da var over et og et halvt år gammel, han lå i barnevogn, av den typen, som spedbarn bruker.

    Og jeg tenkte at jeg måtte rulle vogna da, jeg skjønte ikke hva de mente.

    Men jeg rulla jo vogna fort da, for jeg var ganske sinna.

    Så tippa vogna, for den traff en rot, så vogna tippa sakte over.

    Men sånn jeg tenker på det her nå, så må det ha vært et plott, fra mora mi og Pia.

    For Axel var vel også litt for gammel til å ligge i den vogna.

    Og hvis det er riktig, som jeg husker det nå, at Axel lærte å gå, jula like etter at han var to år gammel, så var Axel et år treigere, enn andre unger vel, med å lære å gå.

    Så jeg lurer nå på, om de har slått Axel, og at han har fått en hjerneskade.

    Mora mi og Pia og muligens Arne Thomassen, som er faren til Axel, som bodde mos mora mi lengre enn meg.

    Også har de satt opp et plott da, for de visste kanskje det, at jeg kom til å rulle vogna sånn, for jeg hadde kanskje gjort det en gang før da, så hadde de kanskje sett det fra vinduet eller noe.

    Da rulla jeg sikkert saktere, men den her gangen, så hadde de gjort meg sinna da.

    De hadde sikkert planlagt det her, og funnet ut hva som ville gjort meg sinna da.

    Og så vet muslimene i Oslo, som Axel kommer bra overens med, at Axel har en hjerneskade.

    Og så driver de og jager meg da, siden de mener det er min feil at Axel fikk hjerneskade, siden jeg dytta vogna for hardt, så vogna tippa over.

    Men da var jeg bare ni år, og burde egentlig ikke ha fått ansvaret med å passe på Axel.

    For jeg bodde et helt annet sted, (hos faren min, 8-10 mil unna), og var ikke vant til å passe på Axel da.

    Så jeg skjønte ikke hva de mente, når de sa at jeg skulle passe på Axel.

    Mente de at jeg skulle rulle vogna da?

    Hva var de ville at jeg skulle gjøre?

    Det skjønte jeg ikke helt, for jeg pleide alltid å gå til kamerater, når jeg kom til Larvik.

    Og det var liksom faren min jeg hørte på, og ikke mora mi, for vi kom ikke så godt overens.

    Det var derfor jeg ville flytte til faren min.

    Men faren min sa at jeg måtte dra til mora mi, hver tredje eller fjerde helg.

    Så faren min kan også ha vært med på det her.

    For den dagen jeg flytta til faren min, så satt han og mora mi, i stua i Larvik, og prata i flere timer omtrent, og jeg måtte gå ut, for det var noe jeg ikke fikk lov til å høre.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så jeg synes at mora mi må ta skylda for det, at Axel har hjerneskade.

    Og søstra mi veit kanskje hva som foregikk, siden hun løp ut for å leke med venninnene sine, enda hun kunne leke med de hver dag, og jeg kunne bare leke med kameratene mine en gang i måneden.

    Så jeg ble sinna for jeg syntes at mora mi og søstra oppførte seg så urettferdig og urimelig.

    Så sånn var det.

  • Grunnen til at jeg husker den her, er at stefaren min, fra tida i Larvik, Arne Thomassen, digga den her, rundt 1980, da de bodde på Stenseth Terr.

    PS.

    På Stenseth Terrasse der, det mener jeg var der Axel lærte å gå.

    Og det mener jeg var juleferien, jula 1979.

    Og det tror jeg også var da, at Arne Thomassen hadde den plata med Randi Hansen, hvis ikke det var seinere.

    Så sånn var det.

    Da hadde dem vel nettopp flytta dit da, jula 1979.

    For høsten 1979, i oktober, da jeg flytta til faren min, på Berger.

    Da bodde vi i Larvik.

    Så jeg bodde aldri fast på Stenseth Terrasse jeg, (som søstra mi og Axel gjorde).

    Neida, jeg var der bare i noen helger.

    Og når jeg besøkte dem i Larvik, da måtte jeg ta toget.

    Mens, når dem bodde på Stenseth Terrasse, da kjørte faren min meg.

    (Enda det var mye kortere vei, kanskje ca. fire-fem mil, fra Berger, og til Larvik, så var det kanskje sju-åtte mil.

    Noe sånt.

    Faren min var også nervøs, en gang han lå over hos mora mi i Larvik, mens Arne Thormod jobba i Oslo.

    Så Axel kan godt ha vært faren min sin unge, (siden mora mi ba faren min ligge over i senga hennes, sommerferien 1978 vel, da vi bodde i Jegersborgate.

    Nei, det passer vel ikke med da Axel ble født, for han ble født noen måneder seinere, så mora mi må ha vært gravid med Axel, da hu lot faren min ligge over hos seg, flere år etter at dem ble skilt.

    Og da, så dro jeg med faren min, til en bokhandel/lekeforretning vel, ved Larvik Torg, i DNC-bygget, ut mot torget.

    Og da var faren min nervøs, husker jeg.

    Så faren min var litt redd for å dra så langt sørover, som til Larvik.

    Han stoppa på bensinstasjonen ved Tønsberg ca., da følte han seg hjemme.

    Så her har vi at det går en slags grense, like ved Tønsberg.

    Kanskje det er Norge sør for Tønsberg, og USA nord for Tønsberg?

    Hva vet jeg.

    Noe sånt).

    Og jeg var og besøkte dem i Larvik, med toget, før dem flytta til Stenseth Terrasse.

    Så dem må vel ha flytta til Stenseth Terrasse, i desember 1979, da kanskje.

    Like før juleferien?

    Noe sånt kanskje.

    Da sov jeg på samme rommet som platespilleren var, på en sofa der.

    Det er derfor jeg husker musikken så bra.

    Jeg sov i et lite rom, som var like ved stua.

    Det var en større leilighet, den dem hadde på Stenseth Terrasse, enn huset i Larvik, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så flytta de tilbake igjen til Jegersborggate, ikke lenge etterpå.

    Kanskje et år seinere?

    Jeg husker ikke det her helt nøyaktig.

    Men ingen venner av meg var med til Stenseth Terrasse.

    Mens fetteren min Ove, kameratene mine Petter og Christian, var med til Jegersborggate.

    Og også Christell var med til Jegersborggate, men det var vel for å besøke Pia.

    Ulf Havmo var med til Tagtvedt, også i Larvik, men det var noen år senere igjen, da vi gikk på ungdomsskolen, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og søstra mi, hadde bursdagselskap der, våren 1980 vel.

    For hu fikk ikke hatt noe bursdagselskap, rundt juleferien, for hu har bursdag 25. desember.

    Antagelig på grunn av flyttinga da(?)

    I det bursdagselskapet, så var det bare jenter.

    Og det var året jeg fylte ti år, (hvis jeg husker riktig), så jeg spilte heller fotball, med noen folk, opp mot Krokstadelva.

    For mora mi skulle absolutt gå lang tur med meg.

    Før bursdagen til søstra mi.

    Men da ble jeg lei, av maset til mora mi, så jeg bare spilte fotball, i en time kanskje.

    Så var faren min der, da jeg kom tilbake.

    Og da skulle vi kjøre tilbake til Berger da.

    Og da mener jeg at mora mi og faren min, dreiv og nesten diskuterte noe da, om meg da, siden jeg hadde spilt fotball, istedet for å være i bursdagen.

    Så de var sånn på talefot og kommuniserte bra osv., mora og faren min, selv om de var skilt, ihvertfall fra slutten av 70-tallet, gjorde de det.

    Mens på midten av 70-tallet, så var de uvenner, og jeg og søstra mi, vi fikk ikke lov å besøke faren vår, på et drøyt år, fra 1974 til 1976 vel, da faren vår og onkelen vår Runar, kidnappa oss, i Mellomhagen i Larvik, en sommerdag.

    Og heiv oss inn i Mercedesen til Runar, var det vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Det her var en sang jeg digga mye, etter at jeg flytta til faren min, i 1979. For jeg var med i en plateklubb, så jeg fikk nye LP-er hver måned

    PS.

    Jeg har skrevet om det, at da jeg bodde hos mora mi, i Larvik, fram til 1979, så fikk jeg nesten aldri noen ting, for mora vår og stefaren vår, Arne Thomassen, hadde for det meste dårlig råd da.

    Men, da jeg flytta til faren min, i 1979, da fikk jeg nesten alt jeg pekte på.

    Ihvertfall ti ganger så mange ting, som jeg hadde fått av mora mi og Arne Thomassen da.

    Så jeg var ganske bortskjemt, på det værste, vil jeg si.

    Men jeg måtte jo bo aleine og da, så det var vel for at jeg ikke skulle bli for misfornøyd da kanskje.

    Noe sånt.

    Det var ihvertfall som natt og dag, på den måten der, at jeg fikk utrolig mye mer penger og ting, da jeg bodde hos faren min, enn da jeg bodde hos moren min.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Mora mi var faktisk på besøk en gang, husker jeg, på Sand, hos foreldra til faren min, Ågot og Øivind.

    Og jeg tror at søstra mi var med og.

    Og da var jeg veldig opptatt av sånne vervepremier og sånn da.

    Og da ble mora mi med i den plateklubben.

    Så fikk jeg sånn vervepremie da.

    Men jeg tror jeg tok en ganske døv sånn kategori, på hvordan musikk de fikk.

    Så jeg tror ikke søstra mi syntes det var så artig.

    Og mora mi hadde vel egentlig dårlig råd også.

    Så jeg vet ikke om dem egentlig hadde råd til å være med i den plateklubben.

    Det var vel når de bodde på Tagtvedt, det her, tror jeg.

    Etter at Arne Thomassen hadde flytta til Oslo, fast vel.

    Men mens Axel og Pia vel fortsatt bodde, hos mora mi på Tagtvedt.

    Men jeg husker fra da jeg var der på besøk, kanskje et år seinere da.

    Så var mora mi fortsatt med i den musikklubben da.

    Selv om hun vel hadde dårlig råd.

    Så det er mulig at mora mi bare var veldig stressa og ikke var slem.

    Det er ikke så lett å si, gitt.

    Jeg får prøve å tenke mer på det her.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Melding til Gro-Marit i Svelvik-avisa

    Hei Gro-Marit.

    Cecilie Hyde, fortalte meg, i 1989, var det vel, at du hadde begynt å jobbe som journalist, i Svelvik-avisa.

    Og så lo hu litt av deg.

    Jeg lo litt av dette jeg og, for jeg husker deg som sånn gutte-jente, som sykla rundt i Svelvik og fulgte med på hva vi Berger-folka gjorda, (meg og Petter og Christian), da vi tok bussen inn til Svelvik, før vi begynte på ungdomsskolen, for å kopiere opp eksemplarer av Vitseposten, (som jeg hadde lagd, hos en som jobba på kontoret til Adax, var det vel, som var fra Berger).

    Så sånn var det.

    Så nå må du skrive om hva som foregår!

    Jeg vet ikke hva Christell og faren min og dem i Drammen har gjort, og søstra mi i Oslo, og slekta mi, fra morssida, som nå bor i Larvik.

    Eller hva som egentlig har foregått i Oslo.

    Jeg har bare hørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, men jeg er som du veit, fra Bergeråsen, så ingen har noengang fortalt meg om noe ‘mafian’, i Norge.

    Så nå må du skrive om det her, sånn så det blir noe ‘årnings’.

    For nå er ikke jeg like tynn, som jeg var da, som jeg så deg, første gangen, i Svelvik, som en tøff gutte-jente, som sykla rundt der, og fulgte med, i 1981, var det kanskje.

    Så nå må du ta litt skjerpings her!

    Eller så blir jeg irritert!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Ligner jeg noe på sånn jeg så ut da jeg var sånn 12-13 år da? Ligner jeg noe på morfaren min?

    ligner

    PS.

    Jeg lurer på om bestemor Ingeborg, (som skrev med mellomnavnet Ankerita, i Aftenposten), må ha tulla med bestefar Johannes.

    På det bildet der, da jeg var sånn 12-13 år vel, så var jeg nesten på gråten, mener jeg å huske.

    For hu bestemor Ingeborg var så forfærdelig, til å mase på folk og være slitsom da.

    Og vi var der i mange dager, en uke minst vel, jeg og søstra mi.

    Jeg bodde egentlig på Berger da, men var der i sommerferien, i Nevlunghavn.

    Og grunnen til at jeg lurer på om bestemor Ingeborg, tulla med bestefar Johannes, det var det, at en gang, da jeg gikk på Torstrand skole, i Larvik, i skoleåret 1978/79, i 2. klasse, det skoleåret jeg var åtte år.

    Da kjørte bestefaren min, Johannes, forbi meg, med en blå Mazda, som han hadde, mens jeg gikk de få hundre meterne hjem fra skolen, siden vi bodde i Larvik sentrum, i Jegersborggate.

    Jeg gikk opp Herregårdsbakken, i Larvik, heter vel den bakken.

    Der hvor de hogger inn i fjellet, tekst, når kongen har vært på besøk i Larvik.

    Så så jeg bilen til morfaren min da, kjøre opp bakken.

    Og morfaren min var vel ikke noen racer-sjåfør akkurat vel.

    Han var vel mer sånn mann med hatt, tror jeg.

    Så sånn var det.

    Så den bilen var ganske daukjørt, tror jeg.

    Så da gikk det ikke så raskt oppover Herregårdsbakken, med bestefar Johannes, i Mazdaen.

    Så jeg så jo han, lenge før han nådde opp til der jeg var, for jeg var ganske langt oppe i bakken da.

    Og sånn bil, med den fargen, var det bare han som hadde vel.

    Så jeg stoppa han bestefar Johannes, midt i Herregårdsbakken da.

    Og så sa jeg at han måtte kjøre meg hjem da, for jeg var vant til at han henta meg, en sjelden gang.

    Så jeg regna med at han ikke kjørte forbi, hvis han så at jeg gikk på fortauet.

    Så kjørte bestefar Johannes meg de få hundre meterne hjem da, til Jegersborggate.

    Han skulle til Nanset Marked, et supermarked like ved der Nordbyen er nå, og handle for bestemor Ingeborg da.

    Like ved der det var travbane, på 60-tallet vel, i Larvik.

    Men men.

    Men da var bestefar Johannes så deppa.

    Han var ikke helt seg selv.

    Så han hadde noen sånne perioder hvor han var nedfor og tankefull og dypt deprimert og også ganske kuet tror jeg, vil jeg si.

    Så jeg tror at bestemor Ingeborg kan ha tulla med bestefar Johannes.

    Jeg kan nesten tenke meg hvordan dette kan ha vært.

    For, da jeg fikk lappen og bil, i 1996, så skulle jeg dra på sommerferie, til Danmark.

    (For jeg hadde begynt i ny jobb, på Rimi Bjørndal, som assistent i Rimi.

    Jeg hadde bytta butikk, fra Rimi Nylænde, hvor jeg også var assistent.

    Men, på Rimi Bjørndal, så var vi tre ledere, og de andre to, det var butikksjef Kristian Kvehaugen, og assistent Irene Ottesen.

    Og de var så tunge å samarbeide med og jobbe med.

    Ihvertfall for meg.

    Så jeg bare måtte komme meg bort, selv om jeg ikke hadde så god råd den sommeren, husker jeg).

    Så jeg dro på bilferie til Danmark.

    Og da dro jeg innom mora mi, på Nøtterøy, og bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.

    Søstra mi må vel ha bedt meg dra innom dem, for hu hadde mer kontakt med Ribsskog-delen av familien, for hu bodde i Larvik lengre enn meg.

    Så dro jeg til bestemor Ingeborg da.

    Og traff onkel Håkon, fra den andre delen av familien min, og tante Tone, i Nevlunghavn, på campingplassen, blant annet.

    Bare noe jeg kom på.

    For jeg var hos bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, et par dager da, for jeg hadde jo tre uker ferie, må det vel ha vært.

    Så den dagen jeg skulle kjøre til Larvik, og ta ferga til Danmark.

    Da, så hadde jeg veldig god tid.

    Men bestemor Ingeborg, hun ville sitte på inn til Larvik.

    Og jeg har jo ferie, så jeg vil jo ikke stresse, det var jo timevis, til ferga kjørte.

    (Så jeg måtte dra ut til Østre Halsen der, og se hvordan det så ut der, hvor jeg vokste opp, fra jeg var 3 til jeg var 4 år, og så igjen fra jeg var 5, vel, til jeg var nesten 8 år vel.

    Så på Østre Halsen, så bodde jeg i nesten fire år tilsammen vel, og jeg husker mye av det enda.

    Så jeg bodde egentlig mer på Østre Halsen, enn i Larvik.

    Men i Jegersborggate, der skjedde det mye mer, og vi hadde større hage og sånn, så jeg husker at jeg og søstra mi, vi syntes det var veldig artig å bo i Jegersborggate i Larvik.

    Jeg var glad, for i Mellomhagen, på Østre Halsen, så bodde det tre nabogutter, som jeg krangla med og gikk dårlig overens med da.

    Så det var mye mer avslappende for meg, å bo i Larvik sentrum, vil jeg si.

    Hvor jeg bodde et og et halvt år ca., hvor mye skjedde hele tiden.

    Blant annet ble broren vår Axel, født der, da vi hadde bodd der ca. et halvt år vel.

    Så sånn var det).

    Men men.

    Men bestemor Ingeborg, hun begynte å stresse og mase, på en måte, som jeg aldri kan huske å ha opplevd et menneske stresse og mase før.

    Hva var det hun skulle i Larvik, som hastet sånn, og var så viktig.

    Nei, det vet ikke jeg, for hun var pensjonist, og skulle vel bare i noen butikker.

    Men hun ville gå av bilen, ved Larvik Jernbanestasjon, som er like ved ferjekaia da.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så jeg synes oppriktig synd på bestefar Johannes, som måtte bo sammen med bestemor Ingeborg.

    En annen ting som var rart, det var soverommene deres.

    Bestemor Ingeborg, hun sov i himmelseng, på et eget soveværelse, med et pikekammers, innenfor, og med masse sminkebord, osv.

    Bestefar Johannes, han sov på et rom, som var like ved siden av der bestemor Ingeborg sov.

    Og bestefar Johannes, han hadde dobbeltseng, for seg selv da.

    En ganske enkel dobbeltseng.

    Ikke noe sånn der himmelseng på han.

    Så hvorfor de hadde det sånn, det syntes jeg var rart.

    De hadde også bidet, på badet, så det var vel litt rart det og.

    Det var det ingen av oss som hadde sett før.

    Det var visst en gal fyrvokter som hadde bodd i det huset der før, sa bestemor Ingeborg.

    Som hadde russiske kamera på loftet, husker jeg vi fant, i den ferien, som det bildet er fra.

    Så det var litt merkelig det greiene der, med bestemor Ingeborg osv., at hun maste så mye.

    Så det kan nok ha vært litt som et helvete, å være bestefar Johannes, noen ganger, vil jeg tippe på.

    Men jeg flytta som sagt til faren min, da jeg var ni år, i 1979.

    Og etter det, så var det vel omtrent bare i den ferien der, som det bildet er tatt fra, at jeg så bestefar Johannes igjen.

    Og de var så spesielle, vi måtte dra til Stavern, til fotobutikken der, og få film, til et russisk kamera hver, (som lå på loftet der), i den ferien.

    Og da våkna de opp begge to, vil jeg si, både bestefar Johannes, og bestemor Ingeborg, når de snakket med mannen i fotobutikken da.

    Så sånn var det.

    Så da ble de plutselig fulle av liv, og virka 20 år yngre, begge to, vil jeg si, plutselig.

    Da var de liksom sånn verdensvante osv.

    Når de skulle prate med han fotohandleren i Stavern der.

    Det var bare noe jeg kom på, det siste her.

    Men det fantes nok ikke mange kvinnfolk, vil jeg tippe, som var vanskeligere å leve sammen med, enn bestemor Ingeborg, for bestefar Johannes, vil jeg nok tippe, hvis jeg skal være ærlig.

    Så sånn var nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog