PS.
Jeg forrandret også litt, på de tre jobbene, som jeg begynte å forklare mer om, på CV-en, igår:
Stikkord: 80-tallet
-
Jeg må si at jeg er mer fra Berger enn jeg er fra Larvik
For Larvik var nok mer mora mi sin by.
Og Berger var mer faren min og farmora mi sitt sted.
Og jeg var nærmere faren min og farmora mi, enn jeg var mora mi, selv om faren min lot meg bo alene fra jeg var ni år, så visste jo ikke jeg, at det kom til å bli sånn, da jeg bodde i Larvik.
For da jeg bodde i Larvik, til jeg var ni år, så drømte jeg jo hele tida, om å flytte tilbake til det stedet der faren min og farmora mi og resten av familien til faren min var fra.
Fordi jeg bodde jo også på Bergeråsen, til jeg var tre år.
(Bergeråsen er det første stedet, som jeg husker noe fra, da vi bodde på Toppen der, på begynnelsen av 70-tallet.
Så jeg husker også litt derfra, fra f.eks. sommeren 1971, var det vel, fra før søstra mi ble født).
Da mora mi flytta til Larvik.
Så jeg huska jo alltid det, da vi bodde i Larvik, at jeg egentlig var fra Berger.
Og jeg ringte til farmora mi, fra telefonkiosk i Larvik osv., da jeg var 7-8 år.
For mora mi, og stefaren min Arne Thomassen, og også søstra mi, Pia, de var så kalde ovenfor meg, og mora vi var streng og også slem, noen ganger, og hysterisk da.
Så jeg så på Berger som hjemme.
Men jeg likte jo stedet Larvik, selv om jeg ikke likte mora mi osv.
Men jeg bodde bare i Larvik, til jeg var ni år.
Så selv om jeg likte Larvik veldig bra, så kjenner jeg jo ikke byen så bra da, annet enn fra som barn.
(Untatt butikkene, som jeg ofte var i, også som ung tenåring, når jeg besøkte mora mi, på Tagtvedt, i Larvik, hvor hu vel bodde, til jeg var sånn 15 år vel.
Så jeg kjenner Larvik fram til jeg var sånn 15 år.
Og også fra ferier, hos mormora mi, Ingeborg Ribsskog, på slutten av 80-tallet, i Stavern.
Så hvis vi tar med Stavern, så kjenner jeg Larvik, fram til jeg var sånn 20 år.
Men fra jeg var 20 til jeg var 30 år, så var jeg nesten aldri i Larvik, før onkelen min, Martin, flytta til Larvik, rundt år 2000, da pleide vi å besøke han, noen ganger, i Kvelde).
Mens ungdomstida mi og som voksen, da bodde jeg på Berger og i Oslo.
Så jeg må si at jeg er fra Berger, men at jeg har også bodd noen år i Larvik, under oppveksten.
Så først og fremst, så er jeg vel fra Berger.
Men jeg er også litt fra Larvik og Oslo da, siden jeg har bodd mange år i de byene.
Men mest er jeg nok fra Berger, (i Svelvik kommune, nord i Vestfold), etter å ha tenkt en del på dette.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Så jeg kjenner Larvik og Berger, som barn og ungdom.
Men som voksen, så har jeg nesten ikke vært hverken i Larvik eller på Berger.
Som voksen, så har jeg vært litt i Drammen, (altså at jeg gikk på skole og jobba der, et år, skoleåret 1988/89), men mest i Oslo. (Hvor jeg har bodd i 15 år, siden 1989).
Så sånn er det.
Og også i Elverum, var jeg et år, i militæret, skoleåret 1992/93.
Så jeg er fra Berger og Larvik, men jeg har ikke hatt så mye med de stedene å gjøre, som voksen, siden jeg ikke har hatt så mye kontakt med familien min, hverken på mor eller farssiden, siden disse utsatte meg for omsorgssvikt, både moren og faren min, vil jeg si, under oppveksten.
Så sånn er det.
-
Er det degenereringens årtusen, som vi lever i?
Nå tenker jeg på da jeg gikk på handel og kontor, eller handelsgym., som det vel ble kalt før det igjen.
Blåruss da, var det vanlig å kalle de som fullførte tre år der, på handel og kontor.
Og da lærte vi, i markedsføring og andre fag, at et foretaks renome, altså rykte, var noe som var viktig å ta vare på.
Men dette var på slutten av 80-tallet, skoleåret 1987/88, var det vel, at vi lærte mest om dette, det året vi gikk på markedføringslinja.
Men hva har skjedd på de litt over tjue årene som har gått siden da?
Jeg leste et sted, at IQ-en hadde gått ned litt igjen nå, de senere årene, i gjennomsnitt, i vesten.
Hva skyldes denne degenereringen?
Jeg blir kontaktet av en representant, for Liverpool Community College, og de bare forrandrer, uten videre, på kurset, som har stått annonsert, på deres nettsider, i månedsvis.
Og så må jeg forklare det, at det ikke for meg, at de bør holde sitt ord, og gjøre som de har lovet på sine nettsider, og som folk har planlagt etter.
Neida, de sier at de skal forsøke å få det til, for min skyld.
Nei, dette passer ikke med god forretningsskikk.
Da ville de ønsket å gjøre dette, for _sin_ skyld.
Da ville de ønsket å bevare sitt gode rykte, og vise at de var en virksomhet som kundene kunne stole på, og at når de førte opp et kurs, på sine websider, og det stod der i flere måneder, da var det faktisk sånn, at da kunne man stole på det, at det kurset ble gjennomført.
Men dette skulle da isåfall være for min skyld.
De tenker ikke på sitt eget renome, som en hvilken som helst dyktig forretningsmann, ville ha gjort.
En dyktig forretningsmann, ville ha arrangert det kurset, for sin egen skyld, og firmaets renome skyld, og ikke for min skyld.
Når var det ansatte sluttet å tenke på firmaets renome og rykte?
Var det på 90-tallet dette skjedde?
Når startet degenereringen?
Ikke vet jeg, men det er kanskje noen andre som vet det.
Det er mulig.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Faren min amerikansk spion?
Når jeg tenker på faren min nå, så tenker jeg på han som en mulig sjef, for den gjengen med Tom Bråten og de, på Bergeråsen.
Faren min later noen ganger, som at han er gammel og litt dum, men jeg tror det er at han later som.
F.eks., så husker jeg at han stoppet en slåsskamp en gang, på danskebåten, og det var faren min som fikk ro på båten, og ikke vaktene, (det var på Peter Wessel), så vaktene lurte på hvem faren min var, om han jobbet der, noe han selvfølgelig ikke gjorde.
Så faren min har nok en posisjon i den her amerikanske mafiaen, eller hva den kan hete, som nok holdes hemmelig i Norge.
Så sånn er nok det.
Faren min hadde en amerikansk kamerat, som ungdom, Ernest, ihvertfall så fikk de amerikansk peanøttsmør, like etter krigen, hos han kameraten til faren min, husker jeg han sa.
Og faren min var over på reiser til Amerika, bare for å se, i noen uker, to reiser, på 80-tallet.
Men det som gjør at jeg mistenker at det er noe galt, det er at politiet i Drammen, ikke virker som å ta anmeldelsene mine, mot faren min, alvorlig.
Kan det være sånn, at de ikke vil at faren min skal bli siktet for noe kriminelt?
Fordi faren min er i noe amerikansk mafia, og disse har mye støtte, også fra politifolk osv., i Norge.
Sånne ting er det jeg har litt i bakhodet nå.
For faren min har alltid hatt mye å gjøre med ungdommene på Berger, som han ansatte i firmaet sitt, Strømm Trevare osv.
Men meg og Ulf Havmo i klassen, vi fikk ikke lov å jobbe på Strømm Trevare, to dager i uka, i niende klasse.
Han ville ikke prate med oss engang.
Så faren min er nok med i noe krig mot blonde/norske, vil jeg tippe.
Så sånn er nok det.
Det er mye mer jeg har i huet om det her og, så jeg tror jeg er inne på noe nå, når jeg skriver dette.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Christells plan
Nå har jeg tenkt litt mer på det jeg skrev, i en bloggpost, igår, var det vel, om at Christell var litt pedo.
Fordi da jeg og søstra mi og Christell var i tenårene, så var søstra mi og Christell på besøk hos meg en gang.
Og da sa Christell, ‘at hvis de sier barnerov, så er det fordi at de er misunnelige, ikke sant’.
Til meg og søstra mi, men mest til søstra mi, sa hu det.
Men da var nok det, fordi at Christell da, som 15-16 åring, hadde vært ute og flydd, med noen eldre gutter.
Også hadde noen andre gutter ropt barnerov etter han Erik Thorhaldsson, eller hvem det kan ha vært.
Jeg har jo skrevet om det på bloggen før, at broren til Hege Snoghøj, han holdt en tale i bryllupet til Jan og Hege Snoghøj, hvor han begynte å prate om Christell.
Og da begynte han å prate om, (han pratet litt lavt og utydelig da), at Christell hadde hatt noen og 30 eller noen og 40 menn.
Og jeg har også skrevet om, på bloggen, at Christell, hun brukte seg selv og Nina Monsen, til å påvirke meg, til å begynte å bruke lypsyl og hårgele og til å ikke se ut som Ulf Havmo, som var ustelt da.
Så, Christell har nok hatt en plan med meg, siden hun drev og skulle forme meg da.
Og jeg har også skrevet om, at en gang jeg hadde to damer, som var et år yngre enn meg, i leiligheten, to av nabojentene, en sommer, i forbindelse med Svelvikdagene, eller noe.
Da kom Christell opp, og jagde disse jentene, Lisbeth og søstra til ‘Lille-Oddis’, før det eventuelt skjedde noe.
Men men.
Så Christell har nok hatt en plan.
At hun skulle knulle med 40-50 menn osv.
Mens hun skulle hindre meg i å ha noen damer.
Og om hun da skulle bruke meg som noe slags ‘rebound-guy’, etter at hun hadde knulla med alle disse 40-50 menna.
Var det derfor hun jagde disse nabojentene ut av leiligheten min?
At Christell har forbindelse til noe som heter Malteserordenen, og derfor er andre mennesker bare som leketøy, for de.
Blant annet hadde Christell en venninne, da hun var jentunge, på den tida som faren min flytta ned til dem, som het Nina Monsen.
Christell behandla Nina Monsen som en ting, vil jeg si.
Som et levende kosedyr, kanskje.
Hun kalte Nina Monsen, for ‘Nasse Nøff’, som om hun var en kosebamse.
Og Nina Monsen måtte bare finne seg i dette.
For Haldis (moren til Christell) og Christell har nok en link til den her mektige Malteserordenen da, som er nesten som et eget land, og har representanter med observasjonsstatus, i FN da.
Christell og Haldis har slektninger i Bergen som er med i denne Malteserordenen.
Så sånn er det.
Nina Monsen skal visst ha tatt selvmord, rundt år 2000.
Men Nina Monsen hadde da barn og hun var vel ikke den typen av menneske som ga opp uten videre.
Så jeg lurer litt på om det kan ha vært noe muffens rundt det selvmordet.
Iallefall vil jeg advare mot hun Christell, som nok ikke skjønner helt forskjellen mellom mennesker og ting, siden hun blitt så skjemt bort hele livet, og siden hun for det meste har gjort som hun har villet, nok siden hun har slekt i den her Malteserordenen da.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Er Christell litt pedofil?
Nå har jeg tenkt litt, på om det kan være Christell (Humblen), som lager problemene for meg, etter at jeg så i Aftenpostens tekstarkiv, at kusina hennes, og broren hennes, i Bergen, er det vel, var med i Malteserordenen, som er en mektig orden, som er nesten som et land, og har representanter med observatørstatus, i FN osv.
Omtrent som Vatikanstaten.
Så sånn er det.
En annen ting med hun Christell, som er min fars stedatter, er at hun vokste opp med sin bror, Jan Snoghøj, som en slags far, siden Jan er 10 år eldre, og moren til Christell, Haldis, var alenemor, før hun traff faren min, (som var i 1980, det året jeg fylte 10 år, og Christell fylte åtte år).
Men Haldis jobbet i Drammen, på en elektrobutikk, på CC på Brakerøya, og Christell var nok mye hjemme, sammen med Jan, etter skole og i ferier.
Og Jan, han er en sånn naturmedisin, New Age og ‘guru’-type.
Han er sånn, at han nesten hjernevasker folk.
Jeg har fått advarsel fra eksdama hans, på en russekro i Hokksund, i 1989, om å holde meg unna Jan og de andre.
For Jan, han får et sånt grep på mennesker, så han kan være litt skummel, nesten.
Det kunne nesten virke som at han alpinisten Jan Einar Thorsen, ble veldig avhengig av Jans støtte for å prestere innen alpint da.
Da finner Jan noe som er galt med personen, også skal Jan fikse det da.
Nesten som Snåsamannen, bare med hjernevasking i tillegg.
Så Jan kan nok ha hjernevasket Christell litt, det er mulig.
Men men.
Jan fikk ihvertfall Christell til å bli en sånn guttejente.
Og både Jan og broren deres Viggo, (som kaller seg Snowhill nå, bodybuilderen).
Begge de er veldig sånn opptatt av utseende.
De er alltid sånn velstelte og nydusjede osv.
Så Christell er nok vant til menn, som ser veldig bra ut.
Og Christell hatet Ulf Havmo, f.eks., husker jeg hun sa til meg, pga. at han hadde lange negler og var ustelt da.
Så Christell har prøvd å påvirke meg, opp gjennom oppveksten, ihvertfall etter at jeg kom i tenårene, til å bruke lypsyl og hårgele og til å ikke se ut som Ulf da.
Og jeg husker også, at en gang, som jeg og Christell og søstra mi, vi var i leiligheten min, på Bergeråsen.
Da sa Christell, mest til Pia vel, ‘at grunnen til at noen kaller det barnerov, det er at de er misunnelige, ikke sant’.
Til meg og Pia, men mest til Pia vel.
Jeg svarte ikke noe, for jeg syntes det hørtes spesielt ut, og jeg tenkte at det var mest til Pia, og hun svarte heller ikke ordentlig.
Og jeg har tenkt på den episoden, i 1994 ca., da det virker som at Christell, som da var 22 år, har kjøpt sex av broren min Axel, som da var 16 år.
Da sa Christell det, at hun klarte ikke å se forskjell på meg, og broren min, Axel, selv om jeg var 24 år, og så ung ut for alderen, og Axel var 16 år, og så gammel ut for alderen.
Da tente Christell ikke på utseendet, (hvis det var sånn jeg mistenker), men hun tente på at Axel bare var 16 år.
Og hvis det var sånn, så er hun litt pedo tror jeg.
Hun ble også oppdratt til å være en guttejente, av Jan.
Hun ble oppdratt til streng fysisk fostring, til å ta armhevinger fra takrenna osv., da hun var jentunge.
Jeg husker en julaften, på 90-tallet, da var jeg på Bergeråsen, og da satt jeg på med Christell, inn til Drammen, dagen etter, når jeg skulle hjem til Oslo.
Og da, så sa Christell, at hun skulle på parkeringplassen utafor Gulskogen-senteret, og ‘burne’ på isen.
Noe sånt.
Og en annen gang, da jeg lå over i leiligheten til Jan, det året jeg gikk på skole i Drammen.
Da, så kjefta Christell på meg, som en mann, fordi jeg lånte telefonen, mens hu lot meg være aleine der som gjest, og besøkte hun Hege, som Jan seinere gifta seg med, som også bodde i Rødgata.
Så Christell, hun ser jo veldig veldreid og kvinnelig ut.
Men egentlig er hun nok en ‘tomboy’, og som en mann.
Så hun er nok litt som en lesbisk og, og jeg mistenker at hun ikke tåler menn, annet enn hvis de er veldig unge, eller ser veldig velstelte og fine ut.
Og jeg mistenker også at hun er litt pedo, fra det hun sa i leiligheten min på Bergeråsen den gangen, om at hvis noen sa til henne, at hun drev med ‘barnerov’, (som var et vanlig mobbe-uttrykk på Berger og i nabobygdene), så var det fordi dem var misunnelige.
Og også fordi hun lagde et poeng av, da hun bodde på Skøyen, i 1994, at hun ikke klarte å se forskjell, mellom meg, som var 24 og broren min Axel, som var 16.
Det var tydelig at det var noe spesielt med dette, for dette turte hun ikke å si, inne i leiligheten sin, for der var det fler folk, men dette sa hun i gangen, når vi skulle gå.
Så jeg lurer litt på om det er Christell som tuller med meg, gjennom noe nettverk, som hun er med i f.eks.
Christell er nok ikke som en vanlig jente nemlig.
For venninne hun hadde, da faren min traff Haldis, dvs. Gry Stenberg, men spesielt Nina Monsen.
De måtte være underdanige Christell, og de var nesten som hennes leketøy, spesielt Nina Monsen, som tok selvmord, eller ‘selvmord’, rundt år 2000 vel.
Så sånn er nok det.
Så en liten advarsel for hun Christell og Malteserordenen osv.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mer om katten Pusi
Nå tenkte jeg på katten Pusi, som ble født i Mellomhagen, i kjelleren til naboen vår der, (som jeg var uvenn med sønnene til), i 1976, må det vel ha vært.
På våren/sommeren da.
Det som skjedde, var at katta ble borte.
Og vi fikk den katten tidlig, vel sikkert for tidlig da.
Så sånn var det.
Det som skjedde, var at den katten ble borte.
Det var ikke så mye min katt, i starten, det var mest mora mi sin katt og søstra mi sin katt.
Men, så sendte mora mi meg ut for å leite etter katta, som hadde vært borte i flere timer.
Det her var vel sommeren jeg fylte seks år.
Noe sånt.
Og det var om kvelden, og katta hadde vært borte i flere timer, som sagt.
Arne Thormod (Thomassen), var ikke hjemme, men hadde gått ut tidlig på kvelden, for han skulle et eller annet sted da, husker jeg.
Og da stod katta, oppå en fjellhylle, bak hagen vår.
For det var fjell da, opp fra Mellomhagen og mot den gata som gikk parallelt da.
Så så jeg plutselig at den lille kattungen, stod på en fjellhylle der da, uten å komme hverken opp eller ned.
Den bare mjaua, og var redd da.
Jeg tror kanskje nå, at noen må ha satt den der, antagelig Arne Thomassen, stefaren vår da.
For jeg var ganske tøff, som 6-åring, siden vi hadde bodd i nesten to år vel, ute i skogen, i Brunlandnes, hvor det ikke var noen andre barn.
Så jeg var mye for meg selv, og gikk rundt i skogen og på en hyttevei, og sånn, der da.
Så sånn var det.
Så de prøvde kanskje å gjøre meg litt mykere.
Hva vet jeg.
Men da ble den katten knyttet til meg da, siden jeg hjalp den ned fra fjellhylla.
Så skulle katta være på rommet vårt, om natta.
Og da pleide katta, noen ganger, å sutte på pyjamas-genseren min, mens den malte og trykte kløra, på potene inn i pysjamasgenseren osv. da.
Mens katten malte.
Så den trodde nok at den var ungen min.
Men det som da som nok skjedde, når Pusi var fire år.
Eller fire og et halvt år, blir det vel.
For den katten, den ble ofte borte, men vi fant den alltid igjen.
Så det var som om den hadde uendelig med liv.
Men, da katten så at vi skulle ha Susi hos oss, i jula.
(Eller hos meg da, siden jeg bodde der alene, og faren min var nede hos Haldis, selv om ikke hu var hjemme, mener jeg å huske så godt som helt sikkert ja).
Katten til Christell.
Jula før, så hadde jeg og faren min handla i butikken på Sand.
Og da spurte jeg om katta kunne få fiskepudding, siden det var jul, for jeg visste at katta var så glad i fiskepudding.
Og den jula her, jula 1980, så hadde jeg kjøpt en liten fiskepudding, til Susi, (som var aleine igjen på Berger), og en stor fiskepudding, til Pusi, (siden Pusi var min katt da, og var større en Susi også, selv om Susi var mer aggresiv).
Så, så tenkte jeg det, at jeg måtte få den Susi-katten, til å føle seg hjemme.
Så ga jeg den den lille fiskepuddingen først.
(Men jeg hadde en stor fiskepudding til Pusi og da).
Pusi så på, at jeg ga fiskepudding, til Susi.
Men da tror jeg, at Pusi skjønte det, at den egentlig var en katt.
Og ikke min unge.
Og at det var derfor at Pusi ville ut.
For da ville den plutselig være katt, når den skjønte det, at det var det den var.
For den oppførte seg egentlig ikke som en katt, den satt på trappa osv., istedet for å ha med andre kattene på Bergeråsen å gjøre da.
Så det var kanskje bra for den katten, Pusi, at den ikke var så knytta til meg, og fikk være litt katt og, før den døde.
For fetteren min Tommy, han fant visst den katta, død, nedafor busskuret, ved gamlehjemmet.
Men jeg vet ikke om det var Pusi, men det var antagelig det.
Men den døde katten hadde hvit nese, så jeg ble litt lurt, for Pusi hadde rosa nese.
Men det kan jo antagelig ha vært, at blodet gjorde nesa rosa da, når katten levde.
Også ble nesa hvit da, når den var død.
Uten at jeg skjønner hva Tommy skulle gjøre nede i skogen der.
Og jeg mener at jeg hadde vært der og sett etter katta og.
Så det er mulig at de i familien min på Bergeråsen drepte katta mi da, av en eller annen grunn.
Så tenker vel kanskje folk, at nei, ingen dreper vel katter, sånn på den måten.
Men så må man også tenke på da, at det her var de samme folka, som lot meg bo alene, fra jeg var ni år.
Altså ikke noe særlig ansvarlige og fine mennesker.
Så sånn var nok det, dessverre.
Så sånn var det.
