Stikkord: 80-tallet

  • Mer fra Facebook



    PS.

    Her er mer om dette:




    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Dette bandet (‘Berger-Ingenting’) spilte stadig sangen: ‘Ape-egg’, i gymsalen, på Berger skole (hvor jeg gikk fra 1979 til 1983). Dette var for eksempel hvis det var Namibia-uke (eller hva det kaltes) siden at en av skolens lærere (Joakim Winters) var leder av Fellesrådet for det sørlige Afrika



    https://www.svelviksposten.no/gutta-gjenforenes-til-arets-store-begivenhet-pa-berger-skal-spille-til-krampa-tar-oss/f/5-74-182448 (bak betalingsmur).

    PS.

    Når det gjelder bandets medlemmer.

    Så gikk de i klassen over meg.

    Men trommeslager Thomas Jebsen, han spilte fotball, på Berger IL.

    Så annethvert år, så spilte jeg, på samme lag som han.

    Og når det gjelder Jens ‘Jensemann’ Andreassen (eller om han egentlig heter Jens Christiansen, og at det er ‘trykk-leif’) som spiller gammeldags kassegitar (eller om det heter akustisk gitar).

    Så fant jeg en gang vognkortet, til hans far sin trailer (som hadde blitt stjålet) i en grøft (ved bussholdeplassen overfor Gamlehjemmet) en gang jeg skulle bort til min farmor (på Sand) for å spise middag (og være ‘stand-by’ for jobbing, på min farfars fabrikk Strømm Trevare).

    Og da fikk jeg dro jeg med to klassekamerater, fra Nedre felt (det var vel Espen Melheim og Carl Fredrik Fallan) opp til Jensemann og dem (på Øvre felt).

    Og vi fikk vel fem kroner hver, i finnerlønn, av Jensemann sin far.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Når det gjelder gitaristen John Kenneth Nerby.

    (Eller Kenneth Nerby som han ble kalt.

    På 80-tallet).

    Så var det visst han som tok møydommen på min lillesøster Pia.

    (Ifølge noen halv-kvedede viser, som jeg har hørt, fra Pia.

    Og jeg har også hørt noe lignede fra Jensemann (på en Berger-fest, som min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen dro meg med på (Øystein er muligens litt roligere på Berger (sine adoptiv-foreldre Reidun og Kai sitt hjemsted) enn andre steder, hvor han er som en utagerende og miljøskadd ‘brat’, må man vel nesten si)).

    For å si det sånn).

    Dette skal visst ha skjedd på en slalomtur (i regi av slalomklubben/idrettslaget eller noen Berger-folk) til Hemsedal.

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Han fjerde av dem.

    (Espen Holthgaard).

    Han var min forgjenger, som Berger skole sin musikk-sjef.

    (Sånn som jeg husker det).

    Det var lodd-trekning, om hvem som skulle være nye musikk-sjefer (etter at disse ‘musikk-nerdene’ begynte på ungdomsskolen).

    Og jeg (og et par andre frivillige i klassen) ble trukket ut (Linda Moen trakk mitt navn) til å være nye musikk-sjefer (som skulle spille musikk i storefri).

    (Skoleåret 1982/83.

    Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det med Jensemann.

    Det kan muligens ha vært sånn, at faren het/heter Christiansen.

    Og at mora het/heter Andreassen.

    Og så har han bytta, til mora sitt etternavn.

    Hm.

    Eller om faren het/heter Andreas Christensen.

    Og så har Jensenmann valgt ‘islandsk løsning’ når det gjelder etternavn.

    Og kalt seg Andreassen (som egentlig betyr sønn av Andreas).

    Hm.

    Så sånn er muligen sdet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Ingenting hadde også et medlem, som het Olav Arne Haugan.

    Og han bor/bodde i Hellinga 7B (på Nedre).

    (Som var den første Strømm Trevare-leiligheten.

    Som min far tvang meg til å bo aleine i (fra 1980 til 1981) etter at han flytta ned til Haldis Humblen (og de) et steinkast unna.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det er mulig at Jens (som glimret med sitt fravær da avisa var på besøk (han øvelses-spilte kanskje med Ingenting)) har en annen far enn Siv Monica (fra DT/BB 25. februar 1984):



    https://www.nb.no/items/a4dd8cfe4b244bb0ef469074641d6328?page=27&searchText=%22christiansen%20berger%C3%A5sen%22~8 

    PS 7.

    Det er mulig at det var sånn, at det kun var en walkie talkie og et stereoanlegg som ble stjålet, og ikke hele traileren (fra Fremtiden 3. juni 1985):



    https://www.nb.no/items/8c01829ec9593950e1d3186c45805ad7?page=21&searchText=%22trailer%20svelvik%22~9

    PS 8.

    Jensemann har ikke vært gift med en mann, men det er visst sånn, at Jensemann sin far het Andreassen:



    PS 9.

    Grunnen til at jeg lurer litt på Jensemann.

    Det er, at da jeg gikk på Svelvik ungdomsskole.

    (Hvor jeg gikk fra høsten 1983 til våren 1986).

    Så var det sånn, en gang, på bussen hjem.

    (En buss som tok cirka ti minutter.

    Var det vel).

    At Jensemann (som var mye større enn meg) satt seg oppå fanget mitt (bakerst i bussen).

    (Sånn at Connie Kolbjørnseter begynte å klage på han.

    Sånn som jeg husker det).

    Jensemann oppførte seg som om han var en stor dame.

    (Må man vel si).

    Og så var det sånn, at skoleåret etter (da jeg gikk i niende) så gjorde Odd Einar Pettesen (som var stor som en fullvoksen mann allerede i sjuende klasse) noe lignende, i storefri/spise-friminuttet.

    (Noe jeg har blogget om tidligere.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Jensemann er glad i stefaren sin, kan det virke som (hvis ikke dette er en av søstrene eller nevøene, eller noe lignende):




    PS 11.

    Når jeg tenker mer på det.
    Så er det forresten sånn, at min tremenning ‘Korea-Øystein’, også får sine ‘brat-anfall’, på Berger.

    Det var sånn, at han (høsten 1987) stumpa en røyk, i hånda mi (husker jeg).

    (Noe jeg har blogga om.

    Og muligens skrevet om i ‘Min Bok’).

    Og dette er nå bortimot 40 år sida.

    Og det er fortsatt merke (et hvitt arr) i hånda mi.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Og på begynnelsen av 90-tallet, så var det Jon Ole Tomren (fra Lørenskog) som var Øystein sin hat-figur.

    (Øystein skreik: ‘Åååå Jon Ole’ (mens han klaska seg i panna, eller noe lignende).

    Sånn som jeg husker det).

    Men på 80-tallet.

    Så var det Jostein (fra Lauritzen bokhandel i Drammen sin hjemmedata-avdeling) og film-karakterene Jason og Freddy, som var de figurene, som fremkalte Øystein sine anfall.

    (I tillegg til EF-språkreise-lærer Paul Wilkie.

    Og naboen deres (i Marcus Thranes gate) som han bestilte ubetalte Peppes/Pizza Expressen-pizzaer til (var det vel).

    Og hans Sande-fetter Thor Bruserud (som visst ikke klarte å bestille cola på McDonalds).

    Og sin lærerinne (på videregående/gymnas i Strømmen) som han kalte for: ‘Blenda’.

    Og sin tidligere klassekamerat Hanne, som han kalte for: ‘Hanne Panne’.

    Og sin spilleautomat-forretningsforbindelse Kurt Holm sin sønn Bengt Rune, som han kalte for: ‘Benkern’.

    Osv., osv.).

    Øystein kunne ha utagerende anfall, hvor han snakka/skreik til den og den, om hvor døv Jostein var.

    Eller om hvor rå Freddy og/eller Jason var.
    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Det var sånn, at høsten 1986.

    Da Kjetil Holshagen dro med Øystein, hjem til meg.

    (Der jeg bodde aleine (fordi at min far hadde flytta fra meg).

    I en leilighet som tilhørte min slekt sitt firma Strømm Trevare).

    Så tenkte jeg, at hvorfor har Kjetil dratt med en pakkis hjem til meg.

    (For det var ingen pakistanere på Berger, på den tida.

    Og de hadde dårlig rykte der.

    For å si det sånn).

    Og så fortalte min far, at Øystein var adopert (fra Korea) av hans kusine Reidun f. Zachariassen.

    Og da tenkte jeg, at da er Øystein norsk.

    Men så viste det seg.

    (Etter at Kjetil og min far liksom hadde gått god for Øystein).

    At Øystein (som var fra Lørenskog) vanka på pakistanske burger-sjapper (som Maliks i Karl Johan).

    Og på pakistanske spillehaller (som RA4 (ved Klingenberg kino) og den som lå ved siden av Maliks i Karl Johan).

    Og Øystein spiste også kebab før alle andre (allerede sommeren 1990, i Brighton) husker jeg.

    Og det var også sånn, at Øystein (og hans skole-kamerat Glenn Hesler) ikke drakk.

    (For å si det sånn).

    Så det er mulig, at Øystein har blitt smittet, av den muslimske kulturen, som har spredd seg (i Oslo-området) etter at pakistanerne kom til landet, på 70-tallet.

    Og at han liksom har blitt ‘pakkis’, av den grunn.

    (Selv om det er sånn, at Sør-Korea (hvor Øystein er fra) ikke et muslimsk land.

    De bare ligner litt, på muslimer/pakistanere (må man vel si).

    Og Øystein skulle jo (i teorien) vært norsk inni seg.

    Siden at han er adoptert (fra Korea) av et norsk ektepar.

    Nemlig min fars kusine Reidun f. Zachariassen (fra Sand/Berger) og hennes ektemann Kai Andersen (også fra Sand/Berger)).

    Og dette tar det kanskje, mange tiår å skjønne, da.

    (Dette om Øystein er norsk, koreansk eller ‘pakistansk’.

    For å si det sånn).

    Siden at man først tenker (hvis man ikke kjenner Øystein) at Øystein er en pakistaner/muslim (eller noe).

    Og så finner man ut, at han er koreaner (med norske adoptiv-foreldre).

    Så da blir jo spørsmålet, om Øystein er norsk eller koreansk.

    (Må man vel si).

    Og så er han muligens muslim/’pakkis’ likevel da (på grunn av sin oppvekst i Oslo-gryta).

    (Noe sånt).

    Eller om Øystein kanskje er amerikansiert.

    (Min oldemor (som var Reidun sin mormor) Birgit/Bergit Mogan, vokste opp i Amerika.

    For å si det sånn).

    Eller om han er tysk (siden at han har kamerater som Tom ‘F*ckers’ Fachenberg, Uwe ‘Kubæsj’ Kubosch og den halvt tyske Sveinung aka. ‘Schnell Schnell Sveinung’.

    Og det var også sånn, at Reidun likte, å dra på ferier (eller om det var jobb-reiser) ned til kontinentet, sånn som jeg husker det.

    Og de pleide å ha tyske forretningsforbindelser (fra TetraPak, hvor både Reidun og Kai jobba) på besøk.

    Sånn som jeg husker det).

    Hm.
    Eller om Øystein er en blanding (av norsk, koreansk, pakistansk, amerikansk og tysk).

    (Noe sånt).

    Og det er mulig at Øystein, også er litt svensk (siden at han sa uttrykk som: ‘EPA-traktor’) og litt engelsk (etter at jeg dro han med på språkreiser/ferier til England, siden at Øystein alltid hadde med så mange video-filmer og data-spill hjem til meg, på Bergeråsen, i helgene (i et drøyt år) på andre halvdel av 80-tallet).
    (Og Øystein er muligens også litt russisk.

    Siden at han er så glad i spille sjakk.

    Et spill som står høyt i kurs i Russland (som dominerte sjakk-mesterskapene, i mange tiår, hvis jeg ikke tar helt feil))

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Det at Øystein sa: ‘EPA-traktor’ på Bergeråsen, på 80-tallet.

    (EPA-traktor er visst en personbil, som er ombygget til traktor.

    Og som bare finnes/fantes i Sverige.

    Ifølge Wikipedia).

    Det var ikke fordi, at Øystein så en sånn bil/traktor, på Bergeråsen.

    Men Øystein må ha ment dette, som en slags metafor (eller et skjellsord) når han snakket med Kjetil Holshagen (som gikk i lag med oss).

    (Eller Øystein var jo utagerende/miljøskadd (som nevnt overfor).

    Så det er mulig at dette var noe slags rabling (og/eller at Øystein var i delirium).

    Og at han liksom trodde at han var i lag med sin Lørenskog-kamerat Are (og/eller Tom ‘Kiwi St. Hanshaugen’/’Guile’ Gulbrandsen) som kanskje forstod dette ‘røver-språket’.

    Noe sånt).

    Hva Øystein mente med ‘EPA-traktor’, det gikk over huet på meg.
    (Må jeg si).

    Men Øystein hadde så mange rare slang-uttrykk, fra Oslo/Romerike (som jeg har aldri hadde hørt før).

    Så det var ikke sånn at jeg tok opp denne ‘tulle-bablinga’ med Øystein.

    (Husker jeg).

    Men jeg har seinere fått flashback om dette, da.
    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her kan man se Øystein sin adoptivmor Reidun (min fars kusine) mens hu vasker vinduer i Drammen, for å samle inn penger til blårussen sin fanesak (celebral parese) det året (fra Drammens Tidende 5. juni 1959):



  • Mer fra Facebook




    PS.

    Her er mer om dette:



    PS 2.

    Enda mer om dette:




    PS 3.

    Og enda mer om dette:




    PS 4.

    Lise kjenner Camilla Knem Christie (min firemenning som er gift med Krompens kamerat):




    PS 5.

    Mer om mitt slektskap til Camilla Knem Christie, som jeg aldri har møtt (det må vel ha vært sånn, at hu begynte på Svelvik ungdomsskole, året etter at jeg slutta der):



  • Mange tusen norske ungdommer drar på språkreise til England, hver sommer. Så det burde kanskje vært mer opplysning, i Norge, om en sykdom som heter ‘mad cows disease’/kugalskap (som jeg lurer litt på om min lillesøster Pia, kan ha pådratt seg, da hu var på språkreise til Bournemouth, sommeren 1988)



    PS.

    Mer om ‘mad cows disease’ (som var noe jeg lærte om, av min tidligere Brighton/Shoreham-språkreise-vertsfamilie Hudson (som jeg besøkte sommeren 1988, sommeren 1989 og sommeren 1990)):



    At Pia var sånn dum/ekkel, også før sommeren 1988.
    Da hu sa, at min mor hadde blitt flytta til et nytt sinnsykehus (som egentlig visste seg å være et krisesenter for kvinner (fant jeg ut, på nettet, etter at min mor døde)).
    Det var vel før sommeren 1988.
    (For å si det sånn).

    Så det er mulig at det ikke er kugalskap som Pia har likevel.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her kan man se min yngre fetter Tommy, før han fikk underbitt (noe han visst fikk av skoletannlegen på Sande videregående, ifølge hans mor Tone f. Løff). Fra Svelvik Nytt 27. mai 1987




    PS.

    Jeg var med på et onsdagsløp i langrenn.

    Vinteren 1979/80.

    (Må det vel ha vært).

    Og Tommy er fem år yngre enn meg.

    Så dette var nok et par år før han begynte å være med på onsdagsrennene (til Berger IL).

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Men jeg hadde et par smørefrie glassfiber-ski, som jeg hadde fått i julegave (må det vel ha vært) av min tidligere stefar Arne Thormod Thomassen (det var ihvertfall som kjørte innom min farmor og farfar med de skia) jula 1979.

    Og de skia var veldig tråe.

    Så det var ikke så artig å gå ski-konkurranse med de.

    (Husker jeg).

    Og det var ikke sånn at jeg pleide å være med på ski-konkurranser da jeg bodde hos min mor (i Larvik) husker jeg.

    (Det var min farmor og de, som ville at jeg skulle være med på onsdagsløpet (til Berger IL).

    Husker jeg).

    Min mor dro med min lillesøster Pia og meg (og Arne Thomassen) på ski-gåing, kanskje to eller tre ganger i året.

    (Noe sånt).

    Og jeg spilte en fotball-kamp for Fram sitt tredjelag (skoleåret 1978/79).

    Men det var ikke sånn at jeg var med på noen ski-konkurranser, i regi av noen Larvik-klubber.

    (For å si det sånn).

    Så det var vel mer fotball som var min ‘greie’.

    (Noe Tommy også begynte med.

    Tommy, vår fetter Ove og jeg.

    Vi spilte en god del fotball, på plenen til min farmor Ågot, på 70/80-tallet.

    Husker jeg.

    Og også i hagen til min andre ‘Strømm Trevare-leilighet’, i Leirfaret, på Nedre felt, på Bergeråsen.

    Og på Ulviksletta (et friområde tilknyttet Nedre felt/Bergeråsen).

    For å si det sånn).

    Eller egentlig, så var det vel jobbing for min far og farfar sitt firma Strømm Trevare, som var min greie.

    (Og å holde Strømm Trevare-leiligheten ‘min’ ryddig (jeg bodde aleine i Strømm Trevare-leiligheter fra jeg var ni år gammel, tvunget av min far, må jeg si).

    Men min mor (som var innom i min fars foreldre sitt hus, hvor jeg pleide å henge etter skolen, siden at jeg var ‘stand-by’ for jobbing for Strømm Trevare, i nabo-bygget).

    Hu mente at jeg måtte spille fotball på Berger IL (selv om klubbhuset og fotballbanen osv. lå, på helt motsatt side av Berger, sånn at det var rundt tre kilometer, å gå/sykle dit (over ymse bakker osv.) så det var ikke alltid at jeg hadde så mye krefter igjen, til sjølve fotball-sparkinga, må jeg si.

    For jeg hadde også en skolevei (etter skolen) på et par kilometer (bort til der min fars foreldre bodde og hadde snekkerverksted).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Når jeg ser at Tommy gikk på ski, sammen med to jenter (Line og Helle) i Høvik-slekten.

    Så lurer jeg på om Tommy kjente han Helge Høvik, som drepte familien sin og seg selv (under pandemien) på Sand/Berger.

    For Tommy er som sagt fem år yngre enn meg.

    Så han kjenner nok disse Høvik-folka bedre.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    For ingen av de var på min alder.

    (Vil jeg si).

    Jeg må innrømme, at de Høvik-folka, nok har gått under radaren min (på Sand/Berger).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var jo sånn (som jeg har skrevet om på blogg og i memoarer) at min yngre fetter Ove, en gang dro meg med med, til min farmor Ågot (muligens det siste besøket mitt der, før min farmor flytta til sykehjemmet i Svelvik) vinteren 1995.

    Og da dro Ove meg også med, bort til Berger/Jebsen-puben Smia (som fremdeles holder til i lokalene til tidligere Berger/Fossekleiva fabrikker).

    Og da var det sånn, at en kamerat av Tommy (noe jeg har blogget om tidligere) sa: ‘Tommy har rike fettere’ (om Ove og meg).

    (Av en eller annen grunn).

    Og da lurer jeg på nå, om han som sa dette, kan ha vært han Helge Høvik?

    Det endte med, at Tommy fikk noen lokale rånere, til å kjøre Ove og meg, til Svelvik (en snau mil unna) hvor de hadde fått seg diskotek (noen år tidligere).

    Men hvorfor Ove og jeg måtte dra til Svelvik.

    Det forklarte ikke Tommy.

    Nå jobbet begge min fars foreldre for Jebsen (før, under og etter krigen).

    (Før de liksom frigjorde seg.

    Og fikk sin egen fabrikk osv.

    For å si det sånn).

    Og Smia Pub ble visst blant annet startet av en Peter Jebsen (som vel var faren til Thomas Jebsen (min tidligere Berger IL/fotball-lagkamerat)).

    Så det var kanskje dumt, av Ove og meg (og Tommy) å henge på den puben.

    (Min fars kamerat Ernest Eastwood var visst også medeier i den puben.

    For å si det sånn).

    Nå var det sånn, at jeg flytta til Oslo, for å studere, høsten 1989.

    Og på 80-tallet, så hadde de bare forsamlingslokalet Samhold, på Berger.

    (Husker jeg).

    Men jeg pleide noen ganger, å dra tilbake til mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvold (hvor min farmor bodde, og hvor også min lillesøster Pia fikk flytte inn, noen måneder før jeg flytta til Oslo).

    For å komme litt unna storbyens mas og kjas.

    (For å si det sånn).

    Og under et sånt helge/ferie-besøk.

    (På begynnelsen/midten av 90-tallet).

    Så hadde Pia og/eller min farmor nevnt, at det nå fantes en pub (nemlig Smia) på Berger.

    Og så tok jeg opp dette, med Tommy sin far Håkon (som en periode hadde tatt over driften, av vår slektsbedrift Strømm Trevare).

    Og Håkon var da klar på, at den Berger-puben, var et sted, som bare var for gamle gubber, osv.

    (Noe sånt).

    Så derfor var jeg aldri innom der, før Ove absolutt skulle dra meg med dit (en gåtur på et par kilometer, fra min farmors hus) vinteren 1995.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette (fra ‘Min Bok 4’):



    https://johncons.net/minbok4_jub.pdf

    PS 5.

    Jeg nevnte Helle Høvik i PS 2.

    Men jeg finner ikke noen Helle Høvik på ‘Bokhylla’, osv.

    Så det må være, at det egentlig menes han Helge Høvik (som skøyt seg selv og familien sin).

    Og at det er snakk om en trykkfeil.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Tommy spilte visst også fotball for Svelvik IF, noe som vel ikke kan sies å være, så veldig lokal-patriotisk (for Berger-folk) å gjøre (fra Svelvik Nytt 20. mai 1987):




    PS 7.

    Seinere (etter at han fikk underbitt) så var Tommy medlem av Berger-gutteklubben B. R. Ø. L. (Bergers Reisende Øl Lag):



  • Nå har jeg fått en ny anonym mail, og det var visst sånn, at lege Ole Herman Robak kommenterte om Granli sinnsykehus, på den samme tida, som min mor var tvangsinnlagt der




    PS.

    Her er mer om dette:




    PS 2.

    Man kanskje lure litt på, hvorfor min mor ble tvangsinnlagt.

    (Dette var vel i 1986).

    Det var sånn, noen måneder/år før tvangsinnleggelsen.

    At min mor var sammen med en voksen pakistaner, i Drammen.

    (Husker jeg).

    Min mor fikk meg til å ta bussen inn til Drammen (fra min fars hjemsted Berger) rundt 1985.

    Og da ville min mor, at jeg skulle møte henne, på Cafe Globus (hvor min farmor tok meg med, en eller to ganger, på 70-tallet, da jeg var på feriebesøk på Berger).

    Og da hadde muligens min mors pakistanske herre-venner leiet et lokale/bakrom, hos Cafe Globus.

    (Noe sånt).

    Det var ihvertfall fullt av pakistanere der (husker jeg).

    (Min mor var den eneste hvite der.

    Ellers var det bare pakistanske menn (i ‘drosje-sjåfør-alder’ der).

    For å si det sånn).

    Og der ville min mor snakke med meg (og hu leide vel nærmest, med han nevnte pakistaneren da, som vel ikke sa noe, sånn som jeg husker det).

    Så det kan ha vært sånn, at min mor prøvde å flykte, fra et forhold, med en muslim (i Drammen).

    Og at hu derfor ble tvangsinnlagt, selv om hu ikke var sinnsyk.

    For fra rundt 1988, så bodde min mor, på en institusjon, på Borgheim.

    Og min lillesøster Pia sa da, at dette var snakk om, et nytt sinnsykehus.

    Men seinere har jeg funnet ut, at den nevnte institusjonen (på Borgheim) visst var et slags krisesenter (for kvinner).

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Ole Herman Robak er visst en nevø, av Haakon/Håkon Robak som var farfaren til min avdøde tremenning Svein Erik Robak:



    https://www.myheritage.no/site-family-tree-359840321/robak

    PS 4.

    For å forklare det i PS 3 med andre ord.

    Så var lege Ole Herman Robak en fetter av min tremenning Svein Erik Robak sin far (Øyvind Føyn Robak).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg må innrømme at jeg har tulla litt med han her (Christian Wold) på 90-tallet (noe jeg også har blogget om tidligere)



    https://sosialnytt.com/christian-fra-petter-der-ingen-vil-bo-var-hardbarket-kriminell-na-hjelper-han-unge-til-a-unnga-fellene-han-selv-gikk-i/

    PS.

    Som jeg har blogget om, en del ganger.

    Så flytta jeg til Oslo (for å studere på NHI) høsten 1989.

    Dette var på slutten av jappe-tida.

    Og min russekamerat (fra Gjerdes videregående, skoleåret før) Magne Winnem.

    Han anbefalte meg, å kjøpe en dress, for noe av studielånet.

    Og jeg kjøpte en svart dress, på Cubus (var det vel) på Oslo City (for cirka en tusenlapp).

    (Noe sånt).

    Og så var Magne Winnem og jeg, liksom japper da, i et år eller to.

    Og vi fikk lov, av dørvakta på Marilyn (som seinere ble So What) å komme inn gratis (av en eller annen grunn).

    (Vi skulle bare hilse fra Trond.

    Eller hva det var han het.

    Husker jeg.

    Og så slapp vi å betale en femtilapp, for å komme inn, da.

    Så vi var på Marilyn, nesten hver helg, studieåret 1989/90.

    Må man vel si).

    Og så var det sånn, at Winnem dro i militæret.

    Og jeg ble delvis kapret, av min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen.

    Som ville at jeg skulle være som en slags storebror-type, for han, og besøke han ofte, i helgene (i Hanaborg/Lørenskog) osv.

    (For å si det sånn.

    Og jeg måtte så avtjene førstegangstjenesten.

    (Fra juli 1992).

    Og da hadde jeg ikke råd til nye klær, mens jeg avtjente førstegangstjenesten (husker jeg).

    (Det var vel sånn at jeg kjøpte ny reim, til mitt Casio-armbåndsur (som jeg bestilte fra Dixons (nå Currys) i Weymouth, etter at jeg kom hjem fra språkreise derfra, sommeren 1986).

    Og jeg så etter ny barbermaskin (for den gamle ble litt ødelagt, for den var ikke sånn ‘super-robust’, må man vel si, og siden at vi hadde helge-perm hver helg (mer eller mindre) så kunne det skje, at noen år gamle barbermaskiner, fikk en skade på barberbladene (jeg lurer på om det var sånn at lagfører Bricen sparka til bagen min, en gang, på helgeperm-toget, den gangen Paulsen (fra Kløfta) dro rundt på Paris Hilton, eller hvem det var).

    Men lagfører Bricen, pleide å bruke Forsvaret sin trøyve: ‘Vinter under lang’ på byen (i Elverum).

    Og jeg husker at jeg brukte Forsvaret sine støvler, en gang, som det var mye snø i Oslo (når jeg hadde helgeperm).

    Så jeg tror ikke at det var mange av de i troppen, som brukte de få kronene vi fikk, på klær.

    Det var mye ekstra-utgifter, i forbindelse med øverlser osv. (siden at vi var i infanteriet).

    Da skulle man gjerne ha med mange røykpakker, mange Freia-sjokoladeplater, ‘koma-blanding’ (nøtter, rosiner og sjokolade), varmeposer, Top Secret sin kamo-stift (som man ikke fikk kviser av, som Forsvaret sin, ifølge noen på lag 1 eller lag 3, eller om det var noen på kanonlaget) og myggservietter, osv.

    Og dette måtte man jo kjøpe nytt, for hver øvelse.

    For å si det sånn).

    Så party-dressen min, ble mer og mer slitt.

    (Så tilslutt så kunne jeg vel hverken bruke jakka eller buksa.

    For å si det sånn).

    Og så var det også en nedgangs-tid (eller depresjon) etter jappetidas slutt.

    (Dette var på begynnelsen/midten av 90-tallet.

    For å si det sånn).

    Og da var ikke dresser så på moten lenger.

    (Må man vel si).

    Så da begynte jeg å kikke, i magasiner som FMH/For Him Magazin (og Aftenposten skrev også at det var greit å gå i vanlige klær på byen, sånn som jeg husker det).

    Og da var det om å gjøre å kle seg kult, da.

    For da kunne man klare, det kunsstykket, å komme inn, på utestedet Head On.

    Som var det kuleste utestedet, i byen.

    (Ifølge gratisavisen Natt & Dag).

    Og jeg jobbet som butikkmedarbeider/butikkleder.

    Og jeg bodde på Ungbo på Ellingsrudåsen.

    Og det var et ganske rolig liv (siden at Ungbo Skansen Terrasse ligger helt i utkanten av Oslo (rundt grensen til Romerike osv.)).

    (For å si det sånn).

    Men jeg dro noen ganger ned til sentrum (etter jobben) for å handle nye klær (også t-skjorter osv., måtte jeg bytte ut, etter militæret, for Skansen Terrasse sitt fellesvaskeri, hadde en sentrifuge, som ‘gnagde’, på t-skjorter osv.).

    (Og jeg pleide også å kjøpe CD-singler, osv.

    Siden at de var billigere enn vanlige CD-er.

    Jeg jobba på Rimi, og det tok noen år, før jeg ble butikksjef.

    Så jeg hadde dårlig råd, ihvertfall i de første månedene/årene etter militæret).

    Og da pleide gratisavsien Natt & Dag, å stå framme, i noen displayer, utafor klesbutikken J.C. (blant annet) på Oslo City.

    Så den gratis-avisen pleide jeg å lese, fra perm til perm (mens jeg bodde på kjedelige Ungbo Skansen Terrasse) husker jeg.

    Og derfor gikk det litt sport i det, å komme inn på Head On (som ble hypet av Natt og Dag osv.).

    (Magne Winnem ble gift med Elin fra Skarnes.

    Og min ‘Ungbo-kamerat’ Glenn Hesler (egentlig Øystein Andersen sin kamerat) ville bare spille fotball osv. i helgene, av en eller annen grunn.

    Så jeg gikk for det meste ut på byen aleine, på den tida).

    Og det var sånn, at dørvaktene pleide å slippe meg inn, på Head On, cirka annenhver gang, som jeg prøvde å komme inn der.

    Og en gang, så nevnte en av dørvaktene, at en annen dørvakt, het Christian.

    Og det la jeg på minnet.

    Så hvis de (etter dette) begynte å nekte meg, å komme inn.

    Så begynte jeg bare, å ‘bable’, om han Christian, da.

    Og så slapp jeg inn.

    (For å si det sånn).

    Og en gang (etter at jeg flytta til St. Hanshaugen) så klarte jeg til å med, å få inn mine Drammen/Røyken/Gjerde-kamerater Magne Winnem og Andre Willassen, på Head On.

    (Selv om de ikke skjønte, at Head On var det kuleste stedet, i Oslo/Norge, liksom.

    Så de ville heller på So What.

    Og det var greit.

    For So What hadde bra musikk (alternativ rock, indie og britpop) syntes jeg.

    Men som min Rimi Nylænde-underordnede (i 1998 og 1999) Jørn Aadnevik sa, så var liksom So What, en motpol, til sjekke-stedene.

    (Noe sånt).

    Men sånn var ikke Head On.

    Der kunne man også sjekke damer (i tillegg til å være kul osv.) må man vel si.

    Så det var liksom litt av forskjellen på Head On og So What, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette (fra ‘Min Bok 4):



    https://johncons.net/minbok4_jub.pdf

    PS 3.

    Enda mer om dette (fra ‘Min Bok 5’):



    https://johncons.net/minbok5_jub.pdf

    PS 4.

    Det var forresten sånn.

    At da Winnem, Willassen og meg, endelig kom oss, til So What (den nevnte dagen, i 1996 eller 1997).

    Så var Sophie Gaugain der.

    (Magne Winnem sin tidligere underordnede fra Rimi Karlsrud.

    Som var tippoldebarn av en kjent fransk kunstner).

    Og det har jeg seinere lurt på, om kan ha vært noe slags ‘avtalt spill’, fra Winnem og Sophie.

    For Sophie og jeg hadde noe på gang, et par år tidligere (må man vel si).

    (Magne sa (på Rimi Karlsrud en gang, hvor jeg var ekstrahjelp under depresjonen) at jeg kunne ringe Sophie (Sophie og jeg hadde vært på de samme Rimi Karlsrud-festene osv., hjemme hos Geir Solberg, som var Magne sin assistent, på den tida).

    Så det var et litt merkelig sammentref (må man vel si).

    (At Sophie var på So What.

    Og at Winnem og Willassen ikke ville være på Head On (men kun på So What).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:




    (Samme link som overfor)

    PS 6.

    Mer om Paulsen sin amerikaniserte tenårings-prinsesse (må man vel kalle henne) som han ble helt rar av, kunne det virke som (fra ‘Min Bok 3’):



    https://johncons.net/min_bok_3_jub.pdf

    PS 7.

    Head On-eier/driver Paal Fure proklamerer at depresjonen er over, i 1995 (fra Arbeiderbladet 21. april 1995):



    https://www.nb.no/items/b06dc4885d4cb2654b3036cdee7fabd8?page=35&searchText=%22paal%20fure%22~1

    PS 8.

    Selv om Magne Winnem og jeg, gikk i jappe/party-dresser osv. (på byen) studieåret 1989/90.

    Så var vi ikke japper, på den måten, at vi hadde mye kredittkort-gjeld, osv.

    Jeg brukte CC Storkjøp-lønnings-kroner og studielån osv. (på byen).

    (Det var jo sånn, at siden at jeg var utvekslingselev fra Sande videregående, på Gjerdes videregående (i Drammen) hvor jeg ble kjent Magne Winnem.

    Så representeret jeg liksom Sande (og mitt hjemsted Berger) litt.

    Så jeg måtte liksom henge litt med, på Magne Winnem sine ‘jappe-aktige’ og hyppige byturer, osv. (syntes jeg).

    For å si det sånn).

    Men det var ikke sånn, at Winnem og jeg falt liksom (må man vel si) på slutten av jappe-tida, som de ‘ordentlige’/voksne jappene.

    Jeg innrømmer at jeg endte opp på sosialen (på Ryen sosialkontor) noen måneder, våren 1990.

    (Da studielånet tok slutt).

    Men det skyldtes også, at NHI hadde dårligere studiefinansiering (fra Lånekassa) enn for eksempel University of Sunderland (hvor jeg studierte studieåret 2004/2005).

    (Lånekassa dekte bare 30-40 prosent av NHI sine skolepenger (som var cirka 40.000 i året) med lån/stipend.

    Mens de dekket 100 prosent av University of Sunderland sine skolepenger (som var cirka 100.000 i året) med lån/stipend.

    Så derfor hadde NHI-studenter det mye tøffere øknonimsk, enn for eksempel UIO-studenter (som vel ikke har skolepenger i det hele tatt, sånn som jeg husker da studerte der (enkeltfag og ex-phil/forberedende) våren 2015).

    Så NHI-studenter hadde et par tusen mindre i måneden å rutte med, enn UIO-studenter (og andre norske studender) da.

    For å si det sånn.

    Og det var også sånn, at husvertens kone (Berit Jorås) ikke tålte matlukt.

    Så jeg hadde høyere mat-utgifter (siden at jeg måtte spise på hamburger-barer osv.) enn andre studenter, da.

    Husker jeg.

    Og min far (som var raggar og Strømm Trevare-hoved-budet) hadde lurt meg (han sa at Abildsø lå nærme Frysja, noe som var feil).

    Så jeg måtte bytte buss på Jernbanetorget, hver dag (når jeg skulle på NHI-forelesninger).

    Og da var jeg som regel skrubb sulten (siden at husvertens kone ikke tålte matlukt).

    Og så gikk jeg heller på hamburgerbar (på Oslo City osv.) istedet for å ta 18-bussen opp til Frysja.

    Og da (med burger osv. i magen) så ville jeg heller gå i platebutikker ofte (husker jeg).

    Så det var vanskelig å holde budsjettene, når det gjaldt mat og annet forbruk (jeg var forresten typisk norsk, på den måten, at jeg ikke egentlig hadde noen faste budsjetter, når det gjaldt de nevnte utgiftene).

    For å si det sånn).

    Men det var ikke sånn, at jeg (eller Winnem) gikk konkurs (med noen virksomheter) liksom.

    For Winnem jobbet for Rimi/Hagen Gruppen.

    Og jeg var student.

    Så vi falt ikke, på samme måte, som de mer garva jappene.

    (Som vel gikk konkurs, som en hoved-regel, mer eller mindre (som min stefar Arne Thomassen) på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet (da børsene falt, etterfulgt av en nedgang i eiendomsmarkedet og økning i arbeidsledigheten).

    For å si det sånn).

    Så det er mulig, at man må si, at Magne Winnem og jeg, ikke var japper.

    Vi kalte oss ikke japper.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og vi kjøpte øl (og ikke champagne) på byen.

    Så vi var kanskje ‘bare’, to kule ungdommer/ungkarer (og ikke japper) da.

    (Må man vel si).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Og enda mer fra Facebook




    PS.

    Her er mer om dette:




    PS 2.

    Enda mer om dette:




    PS 3.

    Og enda mer om dette: