PS.
Her er mer om dette:
PS.
Som jeg har skrevet om i Min Bok.
Men det kunne sikkert Harald Eia ha gjort og.
(For å si det sånn).
Så hvor seriøst dette var ment (fra Sevvi).
Det veit jeg ikke.
(Må jeg innrømme).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
Det var sånn, at Sevvi er fra Svelvik.
Så derfor så kjente ikke egentlig vi hverandre.
Og da pleide Sevvi og jeg å spille bordtennis (i gymsalen/aulaen) husker jeg.
(For jeg hadde spilt en del bordtennis (med Carl Fredrik Fallan osv.) på Tirsdagsklubben/Onsdagsklubben (eller hva det het igjen) på Berger skole (noen år tidligere).
(Samt på leirskole, på Barnas Gård.
Da Carl og jeg spilte mot noen Grünerløkka-gutter.
Husker jeg).
Så jeg hadde bordtennis-racket fra før, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Som jeg har skrevet om i Min Bok 2.
Så gikk Sevvi på folkehøyskole (i Bærum) mens jeg gikk det første året på NHI.
Og i den forbindelse, så har visst Sevvie vært ildsjel, og arrangert reunion.
(Det var forresten sånn, at Sevvi og jeg begge gikk på handel og kontor (fra 1986 til 1989).
Men Sevvie gikk på noe litt ‘klamt/ekkelt’ (må man vel nesten si) som het KA (kontor og administrasjon).
Mens jeg gikk data/økonomi-linje.
Og jeg hadde matte som valgfag det siste året, og da fikk jeg generell studiekompetanse.
Men det fikk ikke Sevvi (for KA hadde færre timer med allmennfag).
Så for å komme inn på NHI, så måtte Sevvi liksom gå et slags ‘strafferunde-år’ på folkehøyskole, da.
(Noe sånt).
Og da (på folkehøyskolen) bodde han visst i lag, med ei kvisete KA-dame (som han sa) fra Sande videregående.
Og det var vel sånn (for denne folkehøyskolen er vandrerhjem om sommeren, så jeg har bodd der en del, i forbindelse med at jeg har flytta tilbake til Norge, fra Danmark og England).
At denne folkehøyskolen er kristen (baptistisk).
Så det er mulig at Sevvi skøyer, når han går med Lenin-pins (i England).
For kommunister hater religion.
Mener jeg å huske, fra 80-tallet (da det var veldig fokus på den kalde krigen og Sovjet/kommunisme).
For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
Så gikk visst både Sevvi og jeg, på NHI.
(Sevvi gikk første-året.
Og jeg gikk andre-året.
For å si det sånn).
Men jeg kan ikke huske Sevvi derfra.
(Selv om vi kjente hverandre bra.
Vi bodde jo blant annet, på samme rom (hos en britisk vertsfamilie) i tre uker, i Weymouth, sommeren 1986).
Så jeg fikk nesten sjokk, da jeg så (på Facebook) at Sevvi hadde gått, på NHI.
Da trodde jeg at Sevvi tulla (når jeg leste dette) må jeg innrømme.
Og jeg har fortsatt ikke fått bekreftet, at Sevvi faktisk gikk på NHI.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Nå var det sånn.
Så var han en gang innom klasserommet vårt (for å låne en videofilm av meg, eller for å gi informasjon om Weymouth-språkreisen, eller noe lignende).
Og da lo min firemenning (og klassekamerat) Linda Moen (av Sevvi) husker jeg.
Må man vel si).
Men hva hu lo av.
(Og det skjønner jeg fortsatt ikke.
Må jeg innrømme).
Men på den tida, så hadde Sevvi helt lyst hår (og nesten noen slags afro-krøller).
(Husker jeg).
Men på 90-tallet.
Så hadde han kanskje fått mye mørkere hår, osv.
Sånn at jeg ikke kjente han igjen, i gangene, på NHI.
(Han gikk kanskje mye i ‘to-spann’ med andre.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det var også sånn.
Så var det inkludert to weekend-turer til London.
Og en kveld, så gikk Sevvi og jeg, på McDonalds (for vi hadde vel noen mat-kuponger, som vi ikke hadde fått brukt, eller noe lignende).
Og på veien tilbake til hotellet.
(Dette var i Bayswater-området.
Sånn som jeg husker det).
Så hadde Sevvi funnet fram en lommekniv.
Som han gikk og fekta med.
(For han syntes at London-folk var skumle.
Noe sånt).
Og da var det sånn, at en gjeng, med 3-4 negre, begynte å krangle med oss (på gata).
De lurte på hvorfor Sevvi hadde kniv.
Og dette kan muligens ha vært noe tull, fra Sevvi (tenker jeg nå).
For det minner om en episode, det siste året, på Svelvik ungdomsskole.
(Noen måneder før Weymouth-turen).
Da ble jeg utsatt for mobbing, fra min klassekamerat Odd Einar Pettersen (som satt seg oppå fanget mitt, i bortimot halve storefri, mens han oppførte seg/flørtet, som en dame (han var svær som fullvoksen mann, allerede i sjuende klasse, så det var umulig å få den svære kjøttklumpen/gorillaen, til å flytte seg, uansett hvor mye jeg kjempet imot)).
Sånn som jeg husker dette).
Og da tok jeg første buss hjem (som en slags protest).
Og så måtte jeg ned på lærerværelset, for å snakke med klasseforstander Jan Aakvåg, dagen etter (eller om det var uka etter).
Og da forklarte jeg om hva som hadde skjedd.
Og da sendte Aakvåg meg til ‘mobbing-ekspert-lærer’ Marit Enger.
Men etter dette, så var det vel sånn, at mobbingen ble enda værre.
Så jeg klikka litt (må jeg innrømme).
Og jeg tok med min morfar (Johannes Ribsskog) sin lommekniv (som jeg hadde fått av min mormor, etter at min morfar døde) på skolen (husker jeg).
Og så stod jeg med den, i vindfanget, til hoved-inngangen (på ungdomsskolen) i et friminutt.
For jeg var lei av å bli hersja med.
Og jeg gjorde dette i et slags desperat forsøk, på å få litt respekt/fred, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Her er mer om dette (fra ‘Min Bok 2’):
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
PS 3.
Og enda mer om dette:
PS 4.
Og enda enda mer om dette:
PS 5.
Og enda enda enda mer om dette:
PS.
Det var jo sånn, at jeg leide en hybel på Abildsø, det første året mitt som student, i Oslo.
Og hus-vertinne-kona (Berit Jorås) hu tålte ikke mat/røyk-lukt.
Og jeg røkte på den tida (noe jeg har slutta med nå).
Og hver gang jeg hadde lyst på en røyk (den første tida der, før jeg ble så husvarm, at jeg røkte på rommet likevel) så måtte jeg gå bort til Abildsø-kiosken.
(For å sitte på benken ved bussholdeplassen (og røyke).
Det var ikke det helt store.
Og da pleide jeg å kjøpe en avis (og en cola) og sitte utafor kiosken (på en slags trapp/veranda) og ta en røyk.
Og da ble jeg kjent med alle ungdommene der (inkludert Lene og hennes venninne Anne Lise Svendsen) husker jeg.
Og det var også sånn.
At min russe-kamerat Magne Winnem (som jeg var forlover for i 1993).
Han pleide dette studieåret (1989/90) å bruke min hybel, som ‘hotell’ liksom, i helgene.
Og da pleide vi å dra ned til byen, i dress (noe Magne Winnem anbefalte meg å kjøpe når jeg fikk studielånet) for å sjekke damer, på utestedene.
Jeg syntes at det var litt rart, å sitte i dress, på bussen.
Men det syntes ikke Magne Winnem.
(Han mente også at det var lov å ta med en ‘buss-pils’.
Noe som vi aldri fikk kjeft for.
Så det var vel riktig).
Og på en sånn buss-tur (en fredag eller lørdag-kveld) det studieåret.
Så møtte vi Lene og Anne-Lise, på bussen.
Og de ville ikke skjønne, at vi skulle på diskoteker, med 18/20 års-grense.
(De gikk det siste året på ungdomsskolen (var det vel).
Så de kom ikke inn noen steder.
Tørr jeg nesten å påstå).
Så det ble til, at de ble med oss, på bowlinga, på Solli Plass (og spilte biljard) husker jeg.
(Noe sånt).
Før de dro hjem.
Og Winnem og jeg, vi dro videre på pub/diskotek-runde, for å finne mer voksne damer.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hu gifta seg visst, seinere det samme året (fra Rakkestad Avis 20. juni 2001):
PS 3.
Hu kjenner visst Tone Selvig (som var min underordnede, på Rimi Nylænde, fra sommeren 1994):
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2.
Så var det sånn, at Lene og Anne-Lise.
De dro meg med, på ungdomsklubben Tjallern (på Abildsø) en gang våren/sommeren 1990.
(Disse Abildsø-ungdommene hadde nøkkelen til Tjallern.
Så det var bare vi som var der.
For å si det sånn).
Og da var det sånn, at ‘hvit neger/hip hop-Henning’ (som Kjetil Reinli (RIP) vel kalte han noe lignende av) og en lokal tenårings-pakkis.
De funderte (og ringte rundt) angående hvilke fjortiss-blondine, som hadde en far, som var på hytta.
(På dossen (eller noe lignende) på Tjallern der).
Dette var mens Anne-Lise, Lene og jeg, spilte biljard der (og vi spilte også høy musikk, på stereo-anlegget der).
(For å si det sånn).
Og hu fjortiss-jenta, har jeg seinere lurt på, om kan ha vært hu Tone Selvig (som vel seinere gifta seg, med vår Rimi Nylænde-kollega Magne Selvig).
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så var det sånn, på slutten av 80-tallet.
At jeg fikk en gave (muligens fordi at jeg hadde kommet inn på NHI) av min danskfødte mormor Ingeborg (en gave som min lillesøster Pia drassa med seg (til Sand/Roksvold (hvor jeg en periode, våren/sommeren 1989, måtte bo hos min farmor)) etter et besøk, hos vår mormor, som på den tida bodde i Stavern).
Og dette var en del fotografier/postkort etter min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm.
Og det var Didrik Nyholm (min tippoldefar sin storebror, som døde barnløs) sine memoarer da (sånn som jeg husker det).
Og disse lot jeg ligge, i noen reol-skuffer, som jeg disponerte, i min farmors hus (fra høsten 1979, da jeg flytta fra min mor i Larvik, til min far på Berger, og jeg pleide å gå til min farmor (og de) etter skolen, hver dag, for å spise middag og være ‘stand-by’, i tilfelle de trengte noe hjelp, nede på min farfars trevare-fabrikk).
Men noen år seinere, så sa min far, at min mormor Ingeborg hadde bedt om, å få disse dokumentene tilbake.
Og dette hørte jeg ikke noe om, fra min mormor direkte.
Det veit jeg ikke.
Men papirene ble borte ihvertfall (fra den nevnte reol-skuffen).
(For å si det sånn).
Så det må man vel kalle, et slags ran.
(Og mange ting ble også borte, da min far solgte ‘min’ leilighet (hvor jeg måtte bo aleine under oppveksten) våren 1989.
Så det var sånn, at det var ran etter ran (må man vel si) på 80/90-tallet.
Og dette var før resten av tingene mine forsvant, fra City Self-Storage, noen år seinere.
Og det samme skjedde i England (i Leather Lane, i Liverpool sentrum) høsten 2011.
(I forbindelse med urettmessige utkastelser, osv.).
Og dette er på toppen, av masse arve-saker (blant annet etter min mormor, og noen grandonkler (og en ‘halv-tante’) på farssiden) hvor jeg også har blitt ranet).
For å si det sånn.
Og jeg måtte også rømme fra en del ting, på Løvås gård i Kvelde (hvor min mors yngre bror Martin og Grethe Ingebrigtsen bodde) sommeren 2005).
Og også da jeg flytta fra min mor i Larvik (til min far på Berger) høsten 1979.
Så var det en del ting, som jeg ikke fikk med meg.
For eksempel så fikk jeg visst en sølvskje, i dåpsgave, fra min grandtante Unse Heegaard f. Trock-Jansen, i Danmark.
Men jeg har aldri liksom eid den dåpsgave-sølvskjeen selv.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog