I min andre periode, som Rimi Bjørndal-medarbeider.
(Nemlig da jeg jobba som låseansvarlig der, fra sommeren 2002 til desember 2003).
Så jobba det også ei ganske ung negerdame der, (husker jeg), som jeg dessverre ikke husker hva heter lenger nå.
Og som jeg vel ikke har skrevet så mye om.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker det, at søstera mi Pia og meg, var på julebesøk, hos Christell, i Drammen, (da hu bodde på Strømsø), på den tida, som søstera mi var gravid, (med Daniel), vel.
(Dette må vel ha vært jula 1994, hvis jeg ikke tar helt feil).
Og da, så prata Pia med Hege fra Rødgata, (som delte leilighet med Christell vel), om omskjæring, (av alle ting), husker jeg.
(Mens jeg var i stua der, da.
Og Hege fra Rødgata, var på kjøkkenet.
Men det var åpen løsning der, (det vil si at kjøkkenet og stua var i et), liksom.
Så jeg hørte jo hva de snakka om da, for å si det sånn).
Pia prata om at damene i Afrika ble så fælt omskåret.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Og hu negerdama, på Rimi Bjørndal, hu tror jeg at må ha vært veldig omskåret, da.
For jeg har lest det, i en avis, (må det vel ha vært), at når noen av negerdamene blir omskåret, så blir de sydd igjen sånn, at de bare har et lite hull, som menstruasjonblodet, kan passere gjennom.
(Noe sånt).
Og sånn tror jeg at hu Rimi Bjørndal-negerdama, må ha vært omskåret, da.
(Noe sånt).
For hu gikk liksom og subba, på jobben, noen ganger, da.
Og det var nok mens hu hadde mensen, (tror jeg).
Og da ble hu liksom uglesett, av de andre folka, som jobba, (på Rimi Bjørndal da), husker jeg.
(Siden at det da gikk ganske tregt med henne, må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, husker jeg.
Før en halloween.
(Enten like før halloween, i år 2002.
Eller om det var like før halloween, i år 2003).
At hu Rimi Bjørndal-negerdama.
Var innom, på Rimi Bjørndal, da.
For å vise seg fram, (eller hva det kan ha vært).
Hu sa ihvertfall ‘hei’ til meg, (som var på jobb, som låseansvarlig), mener jeg å huske.
Og jeg visste vel ikke hva jeg skulle snakke om.
Men hu Rimi Bjørndal-negerdama.
Hu nevnte vel antagelig det, at det snart var halloween, da.
(Noe sånt).
Og da spurte jeg om hu skulle gå ‘trick or treat’, (husker jeg).
(For halloween var jo en ny skikk, i Norge, på den her tida.
Så jeg bare sa noe liksom, da).
‘Jeg er ikke så ung da’, svarte hu Rimi Bjørndal-negerdama da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Rimi Bjørndal-negerdama.
Hu begynte også en gang å ‘bable’ om, (til meg), på jobben, (husker jeg), at på en arbeidsplass, så burde alle oppføre seg bra, mot hverandre, (eller noe sånt).
(Noe sånt).
Men hvorfor hu begynte å bable, om det her, det forklarte hu ikke.
(Men det var vel antagelig fordi at hu liksom ble uglesett, da.
Siden hu jobba litt treigt, noen ganger.
Når hu hadde mensen, eller noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn en gang.
At Fakhar, (fra Pakistan), sa ordet ‘neger’, på tellerommet, (var det vel).
(Noe sånt).
Og da sa hu Rimi Bjørndal-negerdama det, at det ikke var pent, å si ordet ‘neger’, (eller noe sånt).
(Noe sånt).
Men da sa Fahkar det, (husker jeg), at: ‘Kommer du fra Nigeria?’.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, en gang, mens jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.
(Altså etter at jeg slutta som butikksjef, sommeren 2002.
Men før jeg slutta som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, i desember 2003).
At jeg dro innom Oslo City, etter at skoledagen var ferdig, på ingeniørhøyskolen, (også kjent som HiO IU).
(Eller om dette var en lørdag).
For å si hei til Kristin, fra Rimi Lambertseter.
(Siden hu hadde råflørta litt med meg, (for å si det sånn).
Den siste dagen sin, på jobb, på Rimi Lambertseter, i år 2000, (altså et par år før det her), da.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
For hu Kristin, (fra Rimi Lambertseter), hu hadde sagt til meg, (før hu slutta, på Rimi Lambertseter), at hu skulle begynne å jobbe, på dyrebutikken, på Oslo City, (husker jeg).
(Og at dette var grunnen, til at hu ville slutte, i Rimi, da).
Og jeg visste jo godt, at den dyrebutikken, lå i tredje etasje, på Oslo City der.
For det første året, som jeg bodde, i Oslo.
(Nemlig studieåret 1989/90, da jeg leide en hybel, på Abildsø).
Så prata noen i ‘Abildsø-gjengen’, om å kjøpe seg en stor edderkopp, (eller noe sånt), i den dyrebutikken, (på Oslo City), mens vi satt utafor Abildsø-kiosken der og prata, (som vanlig nærmest, det studieåret), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men da jeg kom opp, i tredje etasje der, på Oslo City.
Så la jeg merke til det, at noen unge negerdamer.
Dreiv og hang.
Mellom den rulletrappa som kom opp ved der Radio 1 pleide å holde til tidligere og dyrebutikken der.
Og jeg så kanskje litt på de damene, (av en eller annen grunn), da.
(De hang jo bare der, liksom.
Det var ikke sånn at de satt på en cafe, eller noe sånt, liksom).
Og jeg mener at hu ene av de innvandrerjentene.
Var hu ‘Rimi Bjørndal-negerdama’.
Og jeg mener også at hu sa til ei venninne, at jeg hadde sett på den ganske breie rumpa, til ei av venninnene hennes, (som hu vel må ha satt opp i været, eller noe lignende, da).
(Dette mener jeg ihvertfall at jeg overhørte.
Mens jeg gikk forbi disse innvandrerdamene, da.
(Hvis jeg hørte riktig, ihvertfall).
Noe sånt.
Men jeg var vel kanskje litt anspent, da.
(Når jeg gikk mot den dyrebutikken der).
Siden jeg ikke var helt sikker, på hvordan jeg skulle tolke, den oppførselen, til hu Kristin, den siste tida, før hu slutta, på Rimi Lambertseter der.
Men hu var jo innom der, (på Rimi Lambertseter), sammen med noen kjempesvære karer og, (en gang), husker jeg.
(Ikke så lenge før hu slutta, vel).
Så jeg lurte vel kanskje litt på, om noe var galt, (for eksempel at disse svære kara var noen kriminelle, eller noe sånt), da.
Og hu Kristin fra Rimi Lambertseter, hu hadde jo også råflørta med meg, den siste dagen sin, på jobb.
For hu spurte om vi var aleine der, (husker jeg).
Og dette mistenkte jeg ihvertfall, at nok var noe råflørting, da.
For å si det sånn.
Men jeg svarte ikke noe.
Jeg låste henne bare ut, da.
For jeg ville ihvertfall ikke ha noen sex-skandale, (eller noe sånt), som butikksjef, i Rimi, for å si det sånn).
Og etter at jeg forstod det, at jeg var gjenkjent, på Oslo City der.
Så gikk jeg vel ikke inn på dyrebutikken likevel, (for å se om hu Kristin fra Rimi Lambertseter var på jobb), tror jeg.
For da hadde vel ikke dette blitt som noe morsomt, (tror jeg, at jeg syntes).
(Å hilse på hu Kristin fra Rimi Lambertseter der, mener jeg).
Hvis hu ‘Rimi Bjørndal-negerdama’, (og venninnene hennes), liksom skulle følge med på meg, fra der de hang, borte ved den ene rulletrappa, da.
(De satt vel bare på gulvet der, tror jeg.
Ved en bjelke, eller noe sånt, kan det vel ha vært.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
