Stikkord: 90-tallet

  • Jeg sendte en e-post til Per-Kristian Foss, i Høyre







    Gmail – Etterkommer etter Foss og Løvenbalk og danske konger







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Etterkommer etter Foss og Løvenbalk og danske konger




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Wed, Nov 10, 2010 at 9:22 PM





    To:

    per-kristian.foss@stortinget.no


    Cc:

    post.nord-trondelag@politiet.no



    Hei,

    jeg har skrevet til Erna Solberg også, ettersom jeg har vært på noen møter, i Oslo (Unge) Høyre, på 90-tallet.
    (Og også gjort noe rådgivningsarbeid og fått noen webdesign-oppdrag for Høyre, gjennom min kamerat fra VGS., Magne Winnem).

    Jeg har funnet ut at min danskfødte mormor, Ingeborg Ribsskog, var etter Gjedde Nyholm, Fog, Foss, Løvenbalk og kong Waldemar Seier av Danmark mm., helt tilbake til Odin, Kleopatra, Kong David av Israel og Batseba, med flere.

    (Og til og med profeten Muhammed fantes visst der).
    Er det den samme Foss-linjen, som du er fra?
    Jeg får ikke attest fra Høyre på at jeg har drevet med rådgivnings-arbeid, for Unge Høyre, før kommunevalget i 1991, var det vel.

    Rådgivningsarbeid for valgkamp-programmet, for Unge Høyre, for hele landet.
    Og jeg har også vært på kurs i konservativ politikk, i Høyres hus, (ettersom Winnem dro meg med da).

    Men jeg var vel bare 20 år da, og syntes jeg manglet litt ballast, før jeg tro inn i politikken, så jeg valgte å vente med å gå på møter, i Høyre, fast.
    Etter den tid, så har jeg i år 2003, overhørt at jeg er forfulgt av noe de kalte 'mafian' i Oslo.

    Uten at jeg er kriminell, eller noe, jeg har jobbet som butikksjef i Rimi, i tre butikker, Rimi Nylænde på Lambertseter, Rimi Kalbakken og Rimi Langhus.
    Jeg har også studert data, på to høyskoler i Oslo, NHI (nå NITH), og HiO IU.

    Jeg ble forsøkt drept, på min onkel Martin Ribsskog sin samboer, Grethe Ingebrigtsen sin gård i Kvelde, i 2005, og lever nå som flyktning, i Storbritannia.
    Jeg sluttet i Høyre, fordi dette var noe Winnem dro meg med på, så det ble som noe sosialt for meg.

    Og så fikk jeg med en gang mye ansvar, syntes jeg, for Unge Høyres valgkampprogram.
    Og da syntes jeg dette ble litt feil.
    Winnem var også ivrig på å dra meg til Høyres Hus igjen, for fler møter.

    Men jeg syntes det ble feil, at jeg skulle omtrent få ansvar for å drive hele Unge Høyre, når dette var Winnem sin ting, og ikke min ide, å dra på Høyre-møter.
    Derfor bremsa jeg der.

    Selv om jeg husker mye av et jeg lærte om hva det ville si å være konservativ, som vi lærte om, på kurs/møte, på Høyre.
    Blant annet var hun søte, må man vel si, datteren til tidligere byrådsleder Huitfeldt der, hvis jeg ikke husker helt feil.

    Og henne, sa Winnem om, at var søsteren til Annikken Huitfeldt, i Arbeiderpartiet.
    Men det har jeg skjønt seinere, at ikke stemmer.
    Så Winnem gjetter kanskje noen ganger, om ting han ikke veit?

    Hm.
    Men men.
    Og nå er jeg jo forfulgt av noe 'mafian' visstnok, og får ikke mine rettigheter fra politiet.
    (Uansett hvor mye jeg ber om å få disse rettighetene.

    De vil blant annet ikke si hvem den her 'mafian' er, men ber meg bare lese leksikon.

    Og de vil ikke etterforske mordforsøk mot meg.

    Og jeg er 40 år nå, og jeg ser det, at håret mitt begynner å bli grått nå, (de siste månedene), grunnet denne håpløse situasjonen, som politiet utsetter meg for, må jeg vel si).

    Så nå, (siden jeg er forfulgt og flyktning osv), så passer det vel kanskje litt dårlig, for meg, å bli medlem av Høyre (igjen).
    Men Høyre kunne kanskje hjulpet deres tidligere hjelper, (meg), tenkte jeg.

    Men men.
    Jeg vet jeg ikke var så god på Web-design, i 1996, men det var Winnem som sa jeg kunne fikse websiden til Høyre, men da jeg studerte data først, i 1989 til 1992, så lærte vi ikke om Web, for det var nesten ukjent på den tiden, ihvertfall på NHI, så det var litt useriøst av Winnem, uten at jeg vet hvordan han presenterte det, i Høyre.

    Men men.
    Jeg skjønner det er noen som tuller fælt med meg i Norge, så jeg sender kopi til Politiet i tilfelle det er Foss-slekten.
    Med konservativ hilsen

    Erik Ribsskog





  • Sånn her var det for meg og, da jeg skulle kjøpe ny video, på 90-tallet, at ‘avbetaling’ ble til kredittkort

    avbetaling ble til kredittkort

    http://www.aftenposten.no/pengenedine/article3897404.ece

    PS.

    Da jeg var i militæret, under førstegangstjenesten, skoleåret 1992/93.

    Så sa jeg at min kamerat, fra siste året på videregående, på Gjerdes VGS., i Drammen, Magne Winnem, kunne få låne videoen min, som jeg kjøpte i 1988 vel, for en av de første lønningene jeg fikk, fra CC Storkjøp.

    Men da jeg var ferdig i militæret, så viste det seg det, at den videoen var helt utslitt.

    Enda jeg hadde brukt den forsiktig, fra 1988 til 1992.

    Så Elin og Magne Winnem hadde virkelig leid mange videofilmer, skjønte jeg, det året jeg var i militæret.

    Men men.

    Søstera mi, Pia Ribsskog, var jo hjemløs.

    Så hu lot jeg flytte inn hos meg, på Ungbo, på Ellingsrudåsen, etter militæret.

    Så i begynnelsen, så hadde jeg problemer nok med å få penger til mat, til meg og søstera mi.

    Og sånne ting.

    Men seinhøsten 1993, så husker jeg at jeg kjøpte en skjorte vel, før julebordet, til Rimi Nylænde, (som var i en restaurant, i samme gata som puben ‘Tut og Kjør’, i Oslo, hvis jeg husker riktig).

    Men før det, så var det noen måneder med dårlig råd da.

    I 1994, var det kanskje, så lurte jeg på om jeg skulle kjøpe ny video da.

    For jeg fikk jo video, av faren min, allerede i 1980.

    Jeg bodde jo alene fra jeg var ni år.

    Men jeg var nok den første, som fikk video, på Bergeråsen, vil jeg tippe på.

    En Akai-video, som hadde kostet faren min 8-9.000 vel.

    Kanskje det var derfor han mente han kunne flytte fra meg, og ned til Haldis, siden han hadde kjøpt den videoen?

    Hvem vet.

    Men jeg var veldig vant til å ha VHS-videospiller da, siden jeg var guttunge.

    Og jeg var vant til å også ha videokamera, på Bergeråsen, siden faren min kjøpte et videokamera, som vel var ‘bøff’.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så kikka jeg i en el-butikk, på Bryn-senteret, mener jeg det var.

    Bryn-senteret var på veien, fra Ellingsrudåsen, (hvor jeg bodde, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23), til Lambertseter, (hvor jeg jobba, på Rimi Nylænde), med t-banen.

    Og da så jeg det, at en video, kostet ca. 2.000.

    Og det var nesten sånn at jeg hadde råd til det.

    For jeg fikk jo bedre og bedre råd da, utover 90-tallet, etter militæret, etter å ha hatt dårlig råd i starten.

    Jeg tenkte det, at det hadde vært kult, å hatt to sånne videospillere.

    For da kunne jeg redigere musikkvideo-kassetter, osv.

    Så sånn var det.

    (Men min tremenning, Øystein Andersen, fortalte meg etter at jeg hadde kjøpt videoene, at det _ikke_ var kult.

    Enda han da vel hadde kutta ut meg, året før vel.

    Mener jeg ganske sikkert å huske).

    For man kunne kjøpe de videoene på avbetaling.

    Og betale kanskje 200-300 i måneden.

    Og det hadde jeg råd til, selv om jeg jobba på Rimi.

    For jeg hadde ikke så mange andre faste utgifter, annet enn månedskort og husleie.

    Men da, så fikk jeg et kredittkort, når jeg ba om avbetaling.

    Og en jul, så skulle jeg besøke ‘Haldis-familien’, i ‘Haldis-huset’, i mangel av andre steder å dra.

    Og da løy NSB til meg, og sa at bussene gikk som vanlig.

    (Selv om det var jul).

    Så da jeg kom til Drammen Rutebilstasjon, så måtte jeg ringe og klage.

    (Jeg mener at Vibeke Kjølstad, fra klassen min på Svelvik Ungdomsskole, satt på Drammen Rutebilstasjon der, og hørte på.

    Hvis jeg så riktig.

    Men men).

    Mer da.

    Så måtte jeg ta taxi, fra Drammen til Bergeråsen, på julaftenen 1994, var det kanskje.

    Siden NSB hadde løyet for meg angående rutetider da.

    Jeg spurte vel hos informasjonen på Oslo S., mener jeg å huske.

    Men men.

    Så da måtte jeg bruke det kredittkortet, for å få råd til drosje, fra Drammen til Berger, for det kosta vel ca. 500-600 kroner, i 1993, mener jeg å huske.

    Det var jo julaften.

    Så litt av poenget var jo å komme seg til julemiddagen.

    For jeg måtte vanligvis jobbe på Rimi, på julaften, enda jeg skulle ca. 10 mil, til julefeiring, fra jula 1993 til jula 1996 vel.

    Rundt jula 1997, så begynte søstera mi, Pia Ribsskog, å ha julefeiring inne i Oslo.

    Noe sånt.

    Men det var søstera mi, Pia Ribsskog, som ofte fant ut hvor jeg skulle være i jula.

    (For jeg jobba jo i matbutikk, og der var det alltid veldig travelt, i ukene og månedene før jul.

    For desember er den måneden, som det selges suverent mest matvarer, i året.

    Pga. at folk skal ha mye mat til jul og nyttår da.

    Ihvertfall er det sånn i Norge).

    ‘Christell lurte på om du ville feire jul sammen med dem i år.

    Miss Norway, (eller frøken Norge, eller noe sånt), kommer dit, (til ‘Haldis-huset’) iår, osv.’.

    (Da ble det litt vanskelig å si: ‘nei, jeg vil heller sitte hjemme alene i hybelleiligheten min’).

    Sånne ting kunne søstera mi si, når jeg besøkte henne, en gang i blant, i Tromsøgata, for å hilse på, eller byttelåne noen romaner, (siden jeg pleide å lese på senga, for å få sovne, og søstera mi var med i en bokklubb), eller sånne ting.

    Så jeg ble også lurt litt i den kredittkort-fella.

    At jeg skulle bare kjøpe noen videoer på avbetaling, som tilsammen kostet 4.000.

    Så fikk jeg et kredittkort med mer kreditt, mener jeg å huske.

    Så det er litt som at dem prøver å lure folk til å miste kontrollen på økonomien sin.

    I de el-butikkene i Norge.

    (Selv om jeg alltid hadde kontrollen, frem til Statens Lånekasse, tulla med studielånet mitt, da jeg skulle studere i Sunderland, i 2004).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på, da jeg leste den avisartikkelen.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Da jeg var i Geværkompaniet/Oppland Regiment, så var vi i noen dager med som statister, under innspillingen av Secondløyntnaten, i Kvikne i Østerdalen

    sekondløytnanten filminnspilling

    http://no.wikipedia.org/wiki/Kvikne

    PS.

    Vi fant en fotball, på fotballbanen der, like ved der vi fikk 2. verdenskrig-uniformene, (jeg var både statist som norsk soldat og så tysk soldat, så jeg hadde tre uniformer på meg, under de dagene, vanlig norsk uniform fra 90-tallet, norsk uniform fra 40-tallet, og tysk nazi-uniform fra 40-tallet!), som sersjant Dybvig sa vi kunne ta med.

    Så spilte vi fotball, på et jorde, like ved filminnspillingen.

    Så dukka det plutselig opp to litt små ‘raringer’ som ville være med å spille.

    Og det var vel Harald Eia og han kjente regisøren Swartz, tror jeg det må ha vært, når jeg tenker tilbake på det.

    Jeg scorte også mål på kompanisjefen, (Isefjær), husker jeg, (to mål tror jeg det var), mens jeg spilte i tysk nazi-uniform!, hvis jeg ikke husker feil.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Den første studietiden min i Oslo

    Jeg var jo skolelei, etter 12 års skolegang, og hadde nettopp gått et år informasjonsbehandling, på Gjerdes VGS., i Drammen, før jeg skulle studere nettopp informasjonsbehandling, på NHI, i Oslo.

    Så jeg lå litt foran de fleste av mine studiekamerater, på det første året på NHI, skoleåret 1989/90.

    Så jeg dro ofte på Deichmanske bibliotek, i Oslo, (ved regjeringsbygget).

    For dette var på slutten av 80-tallet, når man fortsatt snakket om evighetsstudenter.

    (På den tiden, så kunne man studere så lenge man ville).

    Og det var før de dystre første årene på 90-tallet, hvor det var nedgangstider og bankreklamene oppfordret folk til å ‘don’t worry’, men de hadde streket over ‘don’t’.

    Så på 90-tallet, så skulle man bekymre seg.

    Mens på 80-tallet, så skulle man ikke bekymre seg.

    Det var det som var ‘main-stream’-en, på de to tiårene, vil jeg si.

    Da mener jeg egentlig siste halvdel av 80-tallet, med Dynastiet osv.

    Og første halvdel av 90-tallet, før det ble oppgangstider igjen.

    Så det var nesten som på 30-tallet, kan man kanskje si.

    At det kom et stort børs-crack da, med nedgangstider og det hele.

    En leilighet i en av høyblokkene, på Lambertseter, gikk for like under 100.000, mener jeg å huske, fra rundt 1994.

    (Da jeg jobbet som aspirant osv., på Rimi Nylænde).

    Men jeg fikk ikke banklån da, (av en eller annen grunn), hos Sparebanken NOR, på Bryn.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, så min første studietid i Oslo, var fremdeles under jappetida og de glade 80-årene.

    Det var på slutten av disse.

    Det var fortsatt litt futt i 80-tallet, vil jeg si, da jeg flytta til Oslo.

    Ihvertfall det første året.

    Selv om det kanskje var enda artigere, tidligere på 80-tallet.

    Det er nok mulig.

    Så jeg var nesten som en japp, kan man kanskje si, de første månedene mine i Oslo.

    Jeg kjøpte meg mørk enkeltspent(?) dress, (på Cubus på Oslo City vel), og var ute på byen, på diskoteker og puber, sammen med Magne Winnem ofte, fra Gjerdes VGS.

    Dette var i jappetidens ånd, kan man kanskje si, som fortsatt levde da.

    Samtidig, så følte jeg en kjedsomhet.

    Det var vel på hverdagene da.

    Så jeg gikk og lånte science fiction-klassikere, på Deichmanske bibliotek.

    Bøker som jeg hadde hørt om vel, men ikke lest da.

    Det var George Orwell – 1984.

    Det var Aldeous Huxley – Vidunderlige nye verden.

    Og det var en bok som hadde en tittel, som var noe med temperaturen for når papir brenner, i Fahrenheit.

    Jeg skjønner kanskje det, at folk som studerte på det triste og bekymrede 90-tallet, kanskje ikke leste disse bøkene.

    Da skulle man nok kanskje helst jobbe i butikk, og sånn, som jeg også gjorde.

    Og kanskje lese Hamsun, eller Kafka, eller Mykle.

    Det var det jeg leste på 90-tallet, ihvertfall.

    Men på slutten av 80-tallet, i Oslo, så leste jeg mye science fiction da.

    Som jeg syntes var artig.

    Nye generasjoner, som vokste opp med Sky Channel og He-Man osv.

    De kjenner kanskje ikke disse bøkene.

    Dette er snakk om bøker, hvor folk blir advart, for ‘Storebror’, osv., som er staten, som ser alt da.

    Så disse bøkene, (som alle er klassikere), kan kanskje hjelpe folk å forstå litt om hva som foregår da, når det gjelder maktmisbruk osv., fra myndighetene, i våre dager.

    Hvis noen har lyst til å prøve seg på de bøkene jeg leste som ung student, for mer enn 20 år siden.

    Jeg skal se om jeg klarer å finne disse bøkene.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om George Orwell – 1984:

    mer om george orwell 1984

    http://no.wikipedia.org/wiki/1984_(roman)

    PS 2.

    Her er mer om Aldeous Huxley – Vidunderlige nye verden:

    vidunderlige nye verden

    http://no.wikipedia.org/wiki/Vidunderlige_nye_verden

    PS 3.

    Her er mer om Ray Bradbury – Fahrenheit 451:

    fahrenheit 451

    PS 4.

    Jeg leste også en del science fiction, av Axel Jensen og han ene fra Bing og Bringsvær.

    Og en del forskjellig da.

    Jeg hørte mye på musikk, på den tiden, og lånte også noen ganger kassetter, fra Deichmanske bibliotek da.

    Hvis det ikke var LP-plater.

    Men jeg var ganske rastløs, det første året i Oslo.

    Jeg trodde det skulle møte masse interessante mennesker, osv., i Oslo.

    (Spesielt damer).

    Men jeg vet ikke om jeg ble litt skuffa, når det gjaldt det?

    Men jeg var rundt i plateforretningene og i hamburgerbarene osv., på hverdagene.

    Og på utestedene, (ofte sammen med Magne Winnem), i helgene.

    Jeg levde vel den livsstilen, som jeg var vant til, fra språkreiser og ferier, til Brighton, i Sør-England, som tenåring, om somrene på 80-tallet.

    Så sånn var nok det.

    Så ble det litt kjedeligere i Oslo etterhvert, når jeg skjønte hvor lite det studielånet, som var på den tida, egentlig rakk.

    Og så måtte jeg i militæret, etter et par-tre år i Oslo.

    Til Geværkompaniet/Oppland Regiment, i Elverum.

    Noe som var som et sjokk for meg.

    For det var veldig tøft, og jeg hadde nok med å henge med der.

    Og man ble jo nesten hjernevaska, og det som var.

    Så etter det året i Geværkompaniet, så mista jeg helt tidsånden, tror jeg.

    Eller jeg passa vel inn også, for jeg ble nesten helsefrik.

    Og slutta å røyke og drikke cola.

    Og trente mye, i helger osv.

    I stedet for å gå på byen, en lørdag, på 90-tallet, etter militæret.

    Så ville jeg heller ofte dra å trene, sammen med Glenn Hesler, Magne Winnem og/eller halvbroren min, Axel Thomassen.

    Så jeg hadde flere livsstiler i Oslo.

    Først var jeg liksom japp og nesten bohem samtidig, det året jeg bodde på Abildsø.

    Så ble jeg mer strebete, et par år, når jeg skjønte at studielånet ikke varte så lenge.

    Så ble jeg nesten helsefrik, etter militæret da.

    Og slutta å røyke og drikke cola osv.

    Samtidig som jeg jobba i en lavt betalt jobb, i Rimi.

    Men det var pga. nedgangstidene.

    Jeg kunne ha tatt ferdig datautdannelsen min, fra NHI.

    Men som sagt, så var det nedgangstider, og bankene reklamerte med ‘Worry’, rundt den tiden.

    Så det fristet ikke å ta opp mer studielån.

    Jeg var ikke vant til å ha gjeld, så jeg tenkte jeg fikk bare jobbe meg oppover, uten å ta opp så mye gjeld.

    Og min søster Pia Ribsskog, var hjemløs, og flyttet inn hos meg, på Ellingrudåsen, på rommet mitt, på Ungbo der.

    Så videre studier ble i praksis uaktuelt.

    For jeg måtte tjene penger.

    For jeg hadde også søsteren min å tenke på.

    At jeg måtte spille det ‘safe’, siden jeg hadde en hjemløs søster boende hos meg og.

    Så da var ikke videre studier, på ganske lavt studielån, noe reellt alternativ egentlig.

    Så søstera mi Pia, Hu ødela egentlig for studiene mine, vil jeg si.

    (Selv om hu sikkert ville begynt å skrike fælt, hvis man fortalte henne det.

    Og jeg ville kanskje ikke begynt å studere heller.

    Men hun var med på å ødelegge for studiene mine, vil jeg si.

    Hvis ikke søstera mi hadde flytta inn hos meg, sommeren 1993.

    Så ville jeg nok tatt minst en tur innom NHI på Helsfyr, og hørt om mulighetene for å ta eksamen i det og det faget.

    Det tror jeg nok.

    Sånn at jeg kunne fått meg en grad.

    Men det papiret jeg hadde fra NHI, var også ganske bra.

    (Selv om jeg manglet et par eksamener).

    Men det var nedgangstider, og få datajobber å få.

    Så kun et papir fra NHI, holdt nok kanskje ikke så lenge, sommeren 1993.

    Man måtte nok hatt erfaring, for å få jobb innen data da.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en e-post til Vernepliktsverket







    Gmail – Angående trenering







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Angående trenering




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Fri, Nov 5, 2010 at 1:40 PM





    To:

    vpv.kontakt@mil.no


    Cc:

    forsvaret@mil.no



    Hei,

    jeg ser at Forsvaret laster ned CV-en min fra min blogg.
    Problemene med Ole Øren og Sverre Frøshaug osv., er jo ting jeg har klaget til dere om.
    Hvorfor trenerer dere klagene mine?

    Hvorfor kan ikke dette etterforskes på en sivil måte.
    Dette er ting som skjedde på begynnelsen av 90-tallet, altså for snart 20 år siden.
    Så dere kan kanskje slutte å trenere nå.

    Med hilsen
    Erik Ribsskog
    PS.
    Her er mer om dette:


    VISITOR ANALYSIS

    Referrer
    http://www.google.no/search?hl=no&q=ole %C3%B8ren forsvaret&aq=f&aqi=&aql=&oq=&gs_rfai=

    Search Engine Phrase
    ole øren forsvaret

    Search Engine Name
    Google

    Search Engine Host
    www.google.no

    Host Name

    IP Address
    158.112.84.234 flo ikt (forsvaret) [Edit Label]

    Country
    Norway

    Region
    Oslo

    City
    Oslo

    ISP
    Forsvarets Logistikkorganisasjon – Ikt

    Returning Visits
    0

    Visit Length
    Multiple visits spread over more than one day

    VISITOR SYSTEM SPECS

    Browser
    IE 7.0

    Operating System
    Win2003

    Resolution
    Unknown

    Javascript
    Enabled

    Navigation Path


    Date
    Time
    Type
    WebPage

    5th November 2010
    09:33:39
    Page View
    www.google.no/search?hl=no&q=ole %C3%B8ren forsvaret&aq=f&aqi=&aql=&oq=&gs_rfai=

    johncons-mirror.blogspot.com/2009/11/na-sendte-jeg-klagene-pa-nhinith-ansa.html

    5th November 2010
    09:33:41
    Page View
    www.google.no/search?hl=no&q=ole %C3%B8ren forsvaret&aq=f&aqi=&aql=&oq=&gs_rfai=

    johncons-mirror.blogspot.com/2009/11/na-sendte-jeg-klagene-pa-nhinith-ansa.html

    5th November 2010
    09:33:42
    Exit Link
    http://johncons.org/

    Display Page URL not Title

    Exit Link/Download Archive


    Date
    Time
    Type
    WebPage

    13th October 2010
    10:23:43
    Download
    http://4.bp.blogspot.com/_BMIyD09FrSs/R8iuBlNLosI/AAAAAAAAAdI/O4ryVN68Ngk/s1600-h/8-1.gif

    13th October 2010
    10:24:16
    Download
    http://1.bp.blogspot.com/_BMIyD09FrSs/R8iuD1NLotI/AAAAAAAAAdQ/lT4nwyi2p6Y/s1600-h/8-2.gif

    13th October 2010
    10:25:02
    Download
    http://3.bp.blogspot.com/_BMIyD09FrSs/R8iuEVNLouI/AAAAAAAAAdY/8mfLYWSo9-w/s1600-h/8-3 oppdatert.GIF





  • Mora mi besøkte søstera mi, det første stedet hu bodde i Tromsøgata. Jeg hadde kjøpt den CD-en her, men mora mi skjønte ikke humoren. Hu så ikke på TV

    PS.

    Men søstera mi, Pia Ribsskog, hu var veldig oppmerksom på den serien her.

    (En serie som het ‘Lille Lørdag’).

    Hu var stor fan av 70-talls kameratene.

    Og spesielt ‘Gjedda’, nevnte hu ofte.

    Kanskje litt rart, når jeg tenker tilbake på dette.

    At søstera mi prata så mye om ‘Gjedda’, på 90-tallet, på Ungbo, på Ellingsrudåsen, i Oslo.

    Når vår mormor Ingeborg Ribsskog, var etter Maren Gjedde osv., en dansk adelsslekt, (eller eventuelt ‘tulle-adelsslekt’, som jeg mistenker at den slekten var).

    Hva er det med søstera mi, Pia Ribsskog?

    Hm.

    Jeg vet ikke, men jeg tror ikke hun er en vanlig person, sånn som folk flest var på 70-tallet, ihvertfall, mistenker jeg.

    Jeg vet ikke helt, men her er det nok noe nettverk på nettverk, eller noe, som spinner og spinner sikkert.

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Den første gangen vel, som jeg og broren min Axel, gikk ut på byen sammen, i Oslo, så spilte ei dame fra Nederland, den her i pianobaren på Studenten

    PS.

    En gang Christell (Humblen), kom hjem fra Stavanger, var det vel.

    (Hvor hun har en tante som heter Margrethe, og en onkel som heter Per Ueland vel.

    Som bor ikke langt fra ei som ble kalt ‘Mosseveiens skrekk’, (fortalte hun Margrethe, var det vel).

    Ei tante som Christell vel kalte for ‘tante Lete’.

    Hm.

    Og som var ei politidame, som hadde sitt virke på Østlandet, hvis jeg skjønte det riktig.

    Og som seinere flytta til Stavanger.

    Men men).

    Mens hu fortsatt gikk på barneskolen, tror jeg det må ha vært.

    Så sang hun den sangen her for meg, husker jeg, bortafor garasjen, nedafor ‘Haldis-huset’:

  • Nå har jeg hørt på råd fra leserne av johncons-blogg, og har investert i domenet johncons-kiosken.net. Men det kan ta litt tid å få mye varer der







    Gmail – johncons-kiosken.net @ One.com







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    johncons-kiosken.net @ One.com




    sales@uk.one.com

    <sales@uk.one.com>


    Sat, Oct 23, 2010 at 11:51 PM





    To:

    eribsskog@gmail.com





    www.one.com

    Kjære Erik Ribsskog

    Velkommen til One.com og takk for at du valgte One.com som din internettleverandør for domenet johncons-kiosken.net.

    Vi vil opprette ditt webområde innen 24 timer og vil da sende deg dine koder og informasjon om ditt nye webområde.

    Link til faktura:

    http://www.one.com/invoice.do?ocode=tOcKzrBtZRvUQjRe

    Ordredetaljer:

    Dato: 24.10.10

    Ditt ordrenummer er: 1923483

    Du har bestilt følgende: Pris
    Webhotell Small a 12 måneder 10,80
    – Rabatt – Webhotell Small -10,80
    Årlig domeneavgift (.net) 9,00
    – Avslag – Årlig domeneavgift (.net) -9,00
    Opprettelse 9,00
    +17,5% mva. 1,58
    Totalt i GBP: 10,58

    Fakturaadresse:

    Navn: ERIK RIBSSKOG
    Evt. firma:
    Land: UNITED KINGDOM
    Adresse 1: FLAT 3
    Adresse 2: 5 LEATHER LANE
    Postnr. + by: L2 2AE LIVERPOOL
    Telefon: 1512363298
    Mobilnummer: (Sensurert av johncons-blogg)

    Support hele døgnet, alle ukens dager

    Hvis du har spørsmål kan du chatte med One.coms it-support hele døgnet, alle ukens dager.

    Klikk på "Live Help"-ikonet på www.one.com og få svar på dine spørsmål med én gang.

    Vi takker for din bestilling.

    Med vennlig hilsen


    One.com

    1 Ropemaker Street

    London, EC2Y 9HT UK

    Faks nr. +44 (0) 208 895 4001





    PS.

    Her er mer om dette:

    meningsmåling johncons kiosken

    PS 2.

    Det tok litt tid for meg, å få til å kjøpe dette domenenavnet.

    For jeg har hatt litt lite penger, i det siste.

    For jeg har brukt litt mye penger på domenenavn og feilinnkjøp av varer, (som vodka og sigaretter osv., som jeg seinere fant ut om, at det ikke var lov å selge på nettet til Norge, og den aviskiosken jeg kjøpte sigarettene i, ville f.eks. ikke gi retur på de, for de gir ikke retur på sigaretter, ble jeg fortalt i dag, hos en avisbutikk som heter Supernews, eller noe. Noe sånt. Men men.), til nettbutikken.

    Så sånn er det.

    Så det kan også ta litt tid, å først få laget den nettbutikken, og så få bygget opp noe særlig varebeholdning der.

    Men jeg tar en ting av gangen, ved siden av alt det andre.

    Så det skal nok gå seg til, forhåpentligvis.

    Det blir nesten litt som Samvirkelaget det her, synes jeg, siden alt skal hete noe med johncons.

    Men jeg har jo jobbet på OBS Triaden, (som er i Forbrukersamvirket, som er det samme som Samvirkelagene/COOP), i et par år, på begynnelsen av 90-tallet.

    Så jeg får vel tåle det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Jeg har forresten tenkt ut en ny kalkyle, for nettbutikken.

    Og det er hvis at en vare koster £1.00.

    Så ganger jeg det med 10, (for enkelhets skyld, siden kronekursen ligger et sted rundt der).

    Så blir det 10 kroner.

    Så plusser jeg på 10 kroners avanse, (for handling, drift av webbutikk, pakking, sending, emballasje, skriving av tolldeklarasjonsskjema etc.).

    Så plusser jeg på frakten.

    Frakten har jeg nå på 13 kroner pr. vare.

    (For varene veier vanligvis pluss/minus 200 gram).

    Så hvis gjennomsnittsbestillingen er på 4 varer, så koster det ca. 52 kroner å sende, fant jeg ut.

    Så nå ligger frakt, på 13 kroner, i kalkylen jeg bruker.

    For jeg må jo starte med et tall.

    Men frakten, den må jeg se an.

    På hvor bestillingene kommer til å havne.

    Hvis det blir mye små bestillinger, så må jeg legger på frakt pr. vare.

    Og hvis det blir mye store bestillinger, så trenger jeg ihvertfall ikke å legge på.

    Da kan jeg kanskje gå ned til 10-12 kroner pr. vare, i frakt.

    Vi får se hva som skjer.

    Jeg får fortsette å skrive om kalkyle og sånn og tror jeg, siden dette er et johncons-blogg-prosjekt nesten nå.

    Selv om det er jeg som er eier osv. da.

    Men jeg kan jo ta om det på bloggen, for det er kanskje noen som synes det er artig, med webbutikk.

    Det er mulig.

    Sencia, (hvor jeg går på møter, siden de skal hjelpe meg å få en jobb, siden jeg er arbeidsledig), er også involvert.

    De, (David Ellis der), sa at de kanskje ville støtte webshopen med penger til markedsføring.

    Og det følger også med Google Adwords-kontoer, med de domenenavnene, som jeg kjøper fra One.com.

    Men nå venter jeg med markedsføring, til jeg er fornøyd med nettbutikken.

    Jeg har også sendt e-post til Fox-fabrikken, (de som lager isbre-mint, i engelsk versjon, ‘Glacier Mint’).

    For å høre om jeg kan kjøpe varer direkte fra de.

    Men jeg har ikke fått noe svar fra de enda.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4

    Nå blir det litt surr.

    Med masse bytting på priser og sortiment og butikk-navn osv.

    Men som jeg har skrevet om før, så har jeg jobbet i Rimi/Hakon-gruppen, som leder, i mange år.

    Og der dreiv de også og surra sånn, med priser og sortiment og navn på butikkene, osv.

    Så da synes jeg, at jeg må liksom markere det, at jeg har jobba mye i Rimi, og surre en del sånn jeg og.

    Men men.

    Neida, det var bare en fleip, det med Rimi, ovenfor der.

    Men jeg er helt fersk, på det her med webbutikk osv.

    Når jeg jobba i Rimi, så fikk jeg ordre om alt sånt ovenfra.

    Som priser på varer, sortiment og navn på butikken, osv.

    Så jeg bare drev butikken.

    Men her må jeg liksom styre alt mulig.

    Det er mer å styre med, enn da jeg jobba i Rimi.

    Men den webbutikken er jo ikke så tungrodd, som en Rimi-matforretning, med masse kunder og ansatte, osv.

    Men jeg får jo klage e-poster, og sånn, som om jeg var en av de største kjedene i Norge, virker det som, noen ganger.

    Men dette er altså en helt ny virksomhet.

    Så jeg synes jeg må få lov å prøve og feile litt også.

    I begynnelsen.

    Til jeg liksom får svingen på det.

    (Forhåpentligvis).

    Men det er jo ikke alle firmaer/virksomheter som blir vellykkede heller.

    Så jeg må også passe på det, at jeg ikke gambler for mye.

    Og kjøper varer jeg ikke har råd til, f.eks.

    Jeg må passe på at jeg prioriterer å betale husleie, strøm-regning og alt sånt.

    Før jeg bruker penger på varer til webbutikken.

    Så derfor kan det kanskje ta litt tid, å få økt varebeholdningen.

    Men jeg skal prøve å få skilt ut webbutikken.

    Sånn at jeg bruker pengene jeg får inn, på den, til å kjøpe nye varer.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

  • Sånn ja, nå begynner Dagbladet å få det til med skrivinga si

    begynner å få det til

    http://www.dagbladet.no/2010/10/21/sport/fotball/tippeligaen/rosenborg/europa_league/13951195/

  • Bestemor Ågot

    Jeg har jo skrevet om på bloggen, om at min farmor, bestemor Ågot Mogan Olsen, var nesten som en mor for meg, på 80-tallet, da jeg bodde hos faren min, Arne Mogan Olsen, på Berger.

    Og at hu var kristen og aldri drakk osv.

    Så hu gikk vel for å være veldig snill, osv.

    Men, jeg synes kanskje, når jeg tenker litt etter.

    At hu kanskje var sånn, at det noen ganger gikk en liten djevel i henne(?)

    Jeg mener, det med at hu stjal spritflaska til fabrikkeier Jebsen, under krigen, f.eks., og tok med den ned til ‘n Ola, som jeg har skrevet om på Facebook-sidene til Berger Museum blant annet.

    Og hva med den gangen, på 80-tallet, (mens jeg fortsatt gikk på barneskolen vel), som hu begynte å lage et poeng av, at det fantes noe som het svarteboka?

    Som jeg har skrevet om til prinsesse Märtha Lousie, (som jeg fant ut at jeg kanskje var i slekt med, jeg var ihvertfall i slekt med de danske kongene, siden jeg var etter kong Valdemar Seier, av Danmark, fant jeg ut), som det sies at kan prate med døde.

    Så en ting hadde kanskje vært greit.

    Men både stjeling av spritflaske og nevning av svarteboka.

    Hm.

    Det blir kanskje litt mye?

    Tja, jeg er ikke sikker jeg, om andre er enig med meg.

    Men litt rar må man vel kanskje si, at Ågot var.

    Hu kunne plutselig si ting som, at ‘det er dama mi det’, om fontene-dama, som så ut som den lille havfrue vel.

    Noe sånt ihvertfall.

    Ellers så kunne hu si ‘dem var ikke noe snille mot tyskerjentene’.

    Sånn helt ut av løse lufta.

    Så om hun ikke var så fin, det vet jeg ikke.

    Eller snill da.

    Det vet jeg ikke helt.

    Men litt rar og spesiell var hu ihvertfall.

    Det må jeg vel få lov til å syntes, synes jeg.

    Så sånn var nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da passer det kanskje bra, å ta med den sangen her.

    Siden de synger om en liten djevel i den.

    Den sangen her, spilte kusina mi, Heidi Sundby f. Olsen, i ‘Ågot-huset’, (litt sermonielt vel), på begynnelsen av 90-tallet en gang.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Mer enn ti år tidligere.

    Helt på slutten av 70-tallet, var det vel.

    Så spilte broren til Heidi, Ove.

    Han spilte en sang, (også litt sermonielt vel, på en kassettspiller vel, på rommet sitt), hvor det også synges om en djevel, for meg.

    Nemlig denne, en gang jeg var med faren min, og besøkte ‘Jehovas-vitner-familien’, (min onkel Runar og filletante Ingers familie), som da bodde på et byggefelt, utafor Vestby.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Så kanskje ‘Jehovas-vitner-familien’, har blanda litt på hvem, som er mest djevel osv.

    Og skal ha det til at jeg er en djevel?

    Hvem vet.

    Et råd ihvertfall.

    Har dere noen i familien, eller blant venner, (eller lignende), som er i Jehovas Vitner.

    Så bare kutt de ut, og ha aldri noe mer med de å gjøre.

    De er litt skrudde, frykter jeg ihverfall.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Noe mer jeg husker fra kusina mi Heidi, som har skjedd i ‘Ågot-huset’.

    Jeg tror det må ha vært en av sommerne, som jeg plukka jordbær.

    Da satt hu bare og spilte kort, med bestemor Ågot, med ei Spenol-flaske, foran seg på bordet, (som var spisebordet), halve sommeren omtrent, (virker det som nå, når jeg tenker tilbake på det ihvertfall).

    Ove, han plukka jordbær en sommer, på Sand, (det er flere jordbæråkre man kan plukke i, både på Sand, (som ‘Ågot-huset’ ligger helt nord i), og også på Høyen, hos Anette Eknes og dem vel, hvor søstera mi Pia og stesøstera hennes Christell, plukka ihvertfall en sommer), Høyen ligger nord for Sand, og Ågot-huset ligger nesten på grensa mellom Sand og Høyen da, men akkurat innafor grensa til Sand vel). men ikke Heidi, (ikke såvidt jeg veit ihvertfall).

    Men det jeg egentlig kom på nå.

    Det var noe annet av Heidi’s rare oppførsel.

    En gang var både Heidi og halvbroren min Axel, i ‘Ågot-huset’.

    Det må vel ha vært like før eller etter at jeg flytta til Oslo.

    For Axel var med til Ågot-huset, sommeren 1991, husker jeg.

    Så det kan ha vært da.

    Men Axel var også og besøkte meg og søstera mi, da jeg bodde i Leirfaret.

    Og sov på det gamle rommet mitt der, tror jeg.

    Og det var vel kanskje i 1988, eller noe.

    Jeg tror han var der to ganger, før jeg flytta til Oslo.

    Kanskje i 1986 eller 87, og i 1988.

    Om sommeren da.

    Noe sånt.

    Og jeg og søstera mi, Pia, vi var også to ganger inne i Oslo, (to helger vel), og besøkte Axel og faren og stemora hans og Kirsten og Erik Ancona osv., (selv om vi ikke visste at dem het Ancona da), i Oslo.

    I Parkveien, (hvor de først bodde), og senere på Vestre Haugen, i Groruddalen, når vi gikk og shoppa på Furuset Senteret, en lørdag, hele gjengen av oss.

    Jeg og Pia og Axel da, og Mette Holter og Arne Thormod Thomassen.

    Og vi spiste vel burger da, eller noe, på burger-baren der.

    Som vel var litt kulere da, midt på 80-tallet.

    Enn på begynnelsen av 90-tallet, da jeg leide et rom av dem, i Høybråtenveien, (som lå enda nærmere Furuset-senteret).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Men det Heidi gjorde da.

    Det var at hu var like ved spisestuebordet igjen da.

    Like ved der hu spilte den sangen, seinere vel.

    Også kalte hu broren min for ‘Axa’, av en eller annen grunn.

    Dem kjente vel ikke hverandre så bra.

    For broren min var jo der bare noen få ganger.

    Tre sommere kanskje, og da bare i en snau uke kanskje, av gangen.

    Så jeg vet ikke om broren min hadde truffet Heidi Sundby, (som da het Olsen), før.

    Før hu plutselig kalte han Axa da.

    Av en eller annen merkelig grunn, som vel bare guder og djevler og Jehovas Vitner forstår kanskje.

    Det er mulig.

    Så hu er nok også litt spesiell, vil jeg nok kanskje advare for.

    Hu Heidi Sundby f. Olsen.

    Og da har jeg ikke tatt med om, hvordan hu oppførte seg, en gang jeg var invitert til henne og Ove, da de bodde i Schweigårdsgate.

    I en leilighet som eies av faren deres, Runar Mogan Olsen.

    Det her var vel på midten av 90-tallet, vil jeg tippe på.

    Jeg hadde blitt invitert dit, på en slags fest kanskje.

    Og det var en nesten uvirkelig opplevelse.

    Heidi prata om at hu var ‘bimbo’.

    Hu spurte meg om jeg hadde hatt noen kvinnelige venner.

    Og jeg sa vel ‘ja’.

    Og da var jeg homo, skjønte jeg.

    Så den oppførselen der.

    Også dansa hu og broren, Ove, heftig, (nesten ‘dirty dancing’), til Gypsy Kings.

    Og så skulle vi gå ut og ta en øl.

    Vi havnet på Grønland vel.

    Men så ble ikke det noe av.

    Muligens fordi det var i romjula tror jeg.

    Det var mulig at typen hennes Steinar også var med.

    Men det skal jeg ikke si sikkert.

    Men men.

    Så hu Heidi, hu skeia fælt ut, og ble veldig rar, synes jeg.

    Så hu er jeg skeptisk til nå, må jeg si, når jeg tenker tilbake.

    Hu jobba også på DNB, på St. Hanshaugen, like ved der jeg bodde.

    På slutten av 90-tallet.

    Uten at hu stakk innom for å besøke meg eller noe.

    Jeg bodde like rundt kvartalet fra der hu jobba i en del måneder ihvertfall vel.

    Men det er mulig at Ove ikke hadde fortalt henne hvor jeg bodde.

    Det er mulig.

    En av dem kunne jo ha fortalt meg at hu jobba der.

    Så kunne jeg ha stikki innom og besøkt henne, på DNB der.

    (Hvor de vel en gang brukte lang tid på å slippe meg inn en rans-sluse-dør vel.

    Kanskje det var Heidi som gjemte seg?).

    Så jeg har heller ikke hatt noe særlig god kontakt med ‘Jehovas-vitner-familien’.

    Det var vel i begravelsen til Ågot vel, at jeg hørte det, at hu jobba på DNB, like rundt hjørnet, fra Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gate, hvor jeg bodde, i åtte år vel, fra 1996 til 2004.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Så vi frå se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Her er mer om dette: