Stikkord: 90-tallet
-
Det kan også muligens ha vært, i Deichmans gate, at min stesøster Christell bodde, fram til sommeren 1993. Jeg husker bare, at det var nederst i Maridalsveien liksom, (ved tidligere Terningen Matcafe), og at hu bodde, (i tredje etasje vel, i en bygård), langs et gatetun. Gatetunet i Iduns gate, går nemlig i et, (må man vel si), med gatetunet, i Deichmans gate. Noe sånt
PS.
Det strøket, (Iduns gate og Deichmans gate), som Christell bodde i, skoleåret 1992/93, (var det vel).
Det strøket, lå omtrent rett over Maridalsveien, for Brenneriveien, (hvor David Hjort dro meg med, (på det techno-utestedet), en rekke ganger, i 1997 og 1998, etter først å ha ‘mast’ på meg, på jobben vår, på Rimi Bjørndal).
Og en av de første gangene, (dette må vel ha vært, mot slutten av 1997, og det var muligens den gangen, som Hjort falt ned i det kumlokket, som jeg har skrevet om, (blant annet), i den forrige bloggposten).
Så sa Hjort noe, (som fikk meg til å lure), husker jeg.
Han sa, (mens vi gikk fra Brenneriveien mot sentrum, var det vel), at han hadde fått seg en bursdaggave, av noen jenter, en gang, i en leilighet, like ved.
Og da tenkte jeg på Christell, (husker jeg), og om Hjort hadde hatt seg, med henne, (eller hennes venninne Hege, fra Gulskogen).
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg lå og tenkte, på dette, når jeg våknet.
Kan Hjort ha ment, ‘Pont Neuf-episoden’?
Pont Neuf-episoden, det var jo, sommeren 1993.
(Og jeg har jo bursdag, 25. juli.
Så om Hjort liksom ‘spilte’ meg, når han sa dette, at han hadde fått, en ‘bursdaggave’, liksom.
Hm).
Da Christell og Pia, ville det, at Pia og meg, skulle låne leiligheten, til Christell og Hege, (i Iduns gate/Deichmans gate-strøket), en helg.
Og da ville Christell, at Pia og jeg, skulle se en film, som het: ‘De elskende på Pont Neuf’, (av en eller annen grunn), husker jeg.
Og dette var jo 3-4 år, før Hjort begynte å dra meg med, til det techno-utestedet, i Brenneriveien.
Men kan Hjort ha visst hvem jeg var, (tenker jeg).
Og kan han ha søkt seg, til Rimi Bjørndal, for å liksom ‘kødde’ med meg, (lurer jeg).
(Og kan vår distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, ha vært med, på dette).
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og skulle det være en bursdaggave, liksom.
Å se en kjedelig fransk film, sammen med søstera si, i en leilighet, like ved Oslos østkant?
Jeg vet ikke.
Jeg hadde jo hatt min tremenning Øystein Andersen, som kamerat, fra 1986 til 1993, (var det vel).
Og han fikk jo alltid tak i, masse nye filmer, ‘hele tida’.
Så jeg var vel nesten litt lei av, å se på filmer, på den her tida.
Så for meg, så ga ikke den ‘Pont Neuf-episoden’ noe mening, (må jeg innrømme).
(Hva var poenget liksom, med at jeg skulle være der, sammen med søstera mi.
Når jeg/vi, hadde et helt Ungbo-bofelleskap, for oss selv, på Ellingsrudåsen.
Jeg hadde skjønt det, hvis det var snakk om, at vi skulle ut på byen, og fikk låne den leiligheten, sånn at vi slapp å ta nattbussen, tilbake til Ellingsrudåsen, liksom.
Men så mye penger, hadde jeg/vi vel ikke, tror jeg.
(Jeg hadde vel bare dimme-pengene mine, fra militæret).
Så noe særlig mening, ga ikke denne ‘Pont Neuf-episoden’, (for meg), må jeg si.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Oslo og Bærum
Da jeg dro hjem, fra Oslo, i kveld.
Så var det en buss, som går litt oppi åsen her, (og ikke nede ved fjorden, som Rykkinn-bussen), som jeg tok.
For ‘troll-bussen’, eller hva man skal kalle den, gikk først.
(Den ‘troll/ås-bussen’, den oppdaget jeg forresten, da jeg prøvde å ta toget, fra Blommenholm, (en togstasjon, som jeg kjenner, fra 80-tallet, siden at Magne Winnem dro meg med, på noen fester der, på slutten av 80-tallet, hos noen Rimi Asker-damer, som var hans kollegaer.
Men Blommenholm stasjon, er stengt, (og har vært stengt, i et par år vel), grunnet noe slags ombygging).
Men det jeg egentlig skulle skrive om, var at, da jeg gikk på, den ‘troll-bussen’.
(Nummer 121 Sandvika, var det vel).
Så sa han buss-sjåføren, (en sliten pakistaner), at: ‘Hei, min venn’.
Men det er vel ikke vestlig, tenkte jeg.
Dette er Al Quaida-bussen, tenkte jeg da.
For hva mener en pakistaner, når han kaller deg venn?
Mener han ‘mate’, (som de sier, i England).
Eller mener han kjæreste, altså at han er homo?
Nei, her har multikulturen gått for langt, synes jeg.
Når jeg ikke skjønner noe, når jeg går på bussen, (i mitt hjemland).
Jeg har ei kusine, (Heidi Sundby f. Olsen), som var opptatt av sånt, på midten/slutten av 90-tallet.
Hu spurte meg, om jeg hadde noen venninner, (altså kvinnelige venner).
Da var jeg homo, sa Heidi til meg, siden at jeg svarte ‘ja’, på det.
Så her kan man lure, mener jeg.
Det er jo ikke sånn, at Norge er et komformt samfunn, heller.
Det finnes hippie-bryllup, som er uformelle.
Når en ‘pakkis’ kaller deg venn, har han ‘hippie-bryllup’, da?
Dette kan man lure på, mener jeg.
Hvem vet.
Hm.
Mvh.
Erik Ribsskog
