Stikkord: Ågot Mogan Olsen

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Jeg sendte en e-post til PFU

    Erik Ribsskog

    Klage

    Erik Ribsskog  6. april 2020 kl. 03:29

    Til: PFU Pressens faglige utvalg



    Kopi: kommunepost@drammen.kommune.no, Politikk Høyre , Akademikerforbundet , «sande.vgs»


    Hei,

    dette gjelder en artikkel i Svelviksposten 11. januar 2018, (se vedlegg).

    Og jeg har hatt en ‘gromgutt-territorium-sak’ eller bruksrett-sak
    eller hevd-sak, mot Svelvik kommune, for noen år tilbake.

    Da jeg vokste opp, så var Roksvollshøgda, (hvor min farmor og farfar
    bodde), et av mine oppvekst-steder.

    Jeg spiste blant annet middag der, hver dag etter skolen, på
    80-tallet, (siden at jeg flytta fra min mor i Larvik til far på
    Berger), og jeg bodde der i ferier og var på besøk, på 70-tallet og
    90-tallet.

    Og jeg disponerte skuffer i stue-reolen, og et skrivebord på kontoret,
    og jeg delte et soverom der, (det største), med min yngre søster Pia,
    på 80/90-tallet.

    Og på midten av 70-tallet, så ble Pia og jeg rådet til, å leke, på et
    jorde, like ved, ved å fange humler der.

    Og på slutten av 70-tallet, så sa min farmor at jeg burde gå på ski,
    på et jorde, på nordsida av huset.

    Og min farmors søstre hadde en systue, like ved, som gikk konkurs, og
    i 1979, så var den vår, må jeg si.

    Det samme med kiosken til Liv, (Simbo), som også gikk konkurs, og som
    var vår, høsten 1979, (og årene før/etter).

    Og min far henta Donald-bladet, i et hus, som lå, i krysset
    riksveien/Snippen-veien.

    Så det var også vårt, må jeg si.

    Pluss at vi også hadde et lokale, som het Saga/Eplekassefabrikken der.

    Som vi brukte som lager, (etter at min farfar hadde laget eplekasser
    der, på 50/60-tallet, for de lokale bøndene).

    Men så leste min farfar, høyt fra en avis, at det skulle bli
    industriområde, på Nordre Sand.

    Og jeg spiste middag der, (og jobbet litt på vår trevarefabrikk, som
    lå som en låve, utafor min farmors hus), hver dag etter skolen, fra
    høsten 1979, og mer eller mindre til jeg flytta til Oslo, for å
    studere, høsten 1989.

    Så denne lesinga, (til min farfar), må ha vært etter høsten 1979.

    Og han leste, at det skulle bli industriområde der.

    Og da bygde Sandbu Tepper der, i 1980, (der hvor kiosken til Liv, hadde stått).

    Og de hadde før dette holdt til i Brusfabrikken, (en nedlagt
    brusfabrikk), ved kommunegrensa, (til daværende Sande kommune), et
    par-tre kilometer lenger sør.

    Men Svelvikposten skriver, at Sandbu Tepper holdt til, i en tett skog,
    bak kiosken, og at Jensen Møbler seinere etablerte seg der.

    Det er feil.

    Sandbu Tepper holdt ikke til i den skogen.

    Der var det bare skog, (og min seinere klassekamerat Geir Arne
    Jørgensen, som surra rundt der), husker jeg, (fra rundt 1977, kan det
    vel kanskje ha vært).

    Og Jensen Møbler bygde nytt, (også i østblokk-stil, som Sandbu
    Tepper), bak Sandbu Tepper, (rundt 1982).

    Og så utvidet Sandbu Tepper rundt 1987.

    Og så gikk Sandbu Tepper konkurs, rundt 1990.

    Og så skjøtet Jensen sammen sin fabrikk med Sandbu Tepper sin cirka
    like store butikk.

    Og så har Jensen utvidet, (og bygget på jordet mitt/vårt osv.), i
    flere omganger, fram til i våre dager, (og veldig fortettet), sånn at
    Nordre Sand nå er helt dominert, av et koloss-bygg, som nazistene
    sikkert ville vært stolte av.

    (For å si det sånn).

    Og dette er på mitt gromgutt-territorium.

    (Jeg er eldste sønn av eldste sønn, etter min farfar.

    Og jeg hadde bruksretten på vårt 60-talls-bolighus og vår 60-talls-fabrikk.

    Men min fars yngste bror Runar fikk arve huset, og solgte dette, til
    noen utafor slekten.

    Og min far solgte maskinene på verkstedet til sin samboer Haldis
    Humblen, (et triks grundere/japper ofte benytter seg av, hvis de er
    personlig konkurs, å liksom sette det, i kona sitt navn).

    Og min far tvang meg til å bo aleine, siden 1980, så jeg har en
    omsorgssvikt-sak, mot han).

    Og når Svelviksposten da tuller med faktaene.

    Så tror kanskje ikke folk på meg, når jeg har min brukretts-sak,
    (siden at jeg har blitt ranet for mitt ‘gromgutt-territorium’).

    Så dette må jeg klage på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det sammer er tilfelle med boka: ‘Svelvik 1945 – 1995’.

    Der står det at min farfar inngikk en kontrakt med Jensen Møbler i 1978.

    Og at vi utvidet fabrikken i 1978.

    Men fabrikken stod klar i 1968, og den var 20-30 meter lang, og den
    var bygget litt for fremtiden, så den ble ikke utvidet, sånn som det
    står i Svelvik-boka.

    Og kontrakten med Jensen, (en enerett for tre-deler til Jensen sine
    produkter), den stod det om, i en avis, i 1968, (i forbindelse med at
    DT/BB skrev om min farfars nye fabrikk).

    Så det er historieforfalskning, å si, at kontrakten mellom min farfar
    og Jensen, var fra 1978.

    Den var kanskje fra 1958, (for å si det sånn).

    Og min far tok over Strømm Trevareindustri gradvis, etter min farfar,
    fra slutten av 70-tallet.

    Og min far, (som fikk hjelp av sin yngre bror Håkon), blåste av
    ‘elementene til Jensen’, (som han kalte de).

    (Husker jeg at han sa, i huset til min farmor, i en pause, på verkstedet).

    Min far ville heller produsere senger, (istedet for halvfabrikata).

    Noe som ble muliggjort, at de kjøpte, en ny høvel-maskin, fra Sverige,
    (som kosta cirka 140.000, har jeg sett, i noen papirer, fra Håndverk
    og Småindustri-fondet), siden at den høvelen, klarte å høvle, veldig
    jevnt da, sånn at møblene kunne stå, i bolighus.

    Så de vrenger på det.

    Det var mer sånn at vi slutta å produsere for Jensen i 1978.

    Men Svelvik-boka vil ha det til, at vi da begynte å produsere for
    Jensen, og at vi derfor utvidet.

    Så det er muligens Jensen Møbler som har betalt korrupte journalister
    og forfattere under bordet, for å forfalske historien.

    Jensen Møbler holdt i 1979 til, like ved den lugubre Svelvik Kroa,
    (min fars foreldre mente at jeg måtte sykle dit, og jeg så at folk
    utafor hadde skåret av ‘K’ en, på KZ-skilter, (fra Kongsberg vel),
    sånn at det skulle se ut som, at det var gammeldagse Z-skilter),
    Svelvik sentrum.

    (Cirka 6-7 kilometer nord for mitt ‘gromgutt-territorium’).

    Så denne historieforfalskningen, (fra Svelvikposten og Svelvik-boka),
    kan ha ødelagt, for min erstatningssak.

    Svelvik kommune svarte aldri ordentlig.

    Og så ble de en del av Drammen kommune, (ved nyttår), uten å gidde å
    se på min erstatningssak.

    Så jeg sender en kopi av denne mailen til Drammen kommune, (som en
    klage og som en krav om erstatning).

    Så om dere kan gi bot til Svelvikposten.

    Og stor erstatning til meg.

    (Det er ikke noe særlig vits med en liten erstatning.

    For jeg går på sosialen, og med en liten erstatning, så blir det bare
    byråkrati og tull med Nav.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Svelvik-boka har vel ikke dere noe med.

    Men hvem behandler klager mot bøker, (som driver med
    historieforfalskning osv.), lurer jeg.

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    PS 2.

    Jeg har også sendt dere flere titalls klager, på aviser, (som jeg har
    funnet, når jeg har drevet med slektsforskning osv.).

    Og de klagene har dere ikke svart ordentlig på.

    Så jeg må også purre om dette.

    Skjerpings!


    samme bilde paint.jpg
    607K

    PS.

    Her er vedlegget:

  • Denne ulykken gjorde min far litt arg, (borte på Roksvollshøgda), husker jeg, (fra min fars samtale med bestemor Ågot, (inne på kjøkkenet hennes), om dette). Min far mente, at de to lekekameratene, (den ene var muligens Halvor Tuv, hvis jeg ikke tar helt feil), skulle ha prøvd å redde gutten, (som døde noen uker seinere). Noe sånt. (Fra DT/BB 19. juni 1980)

    https://www.nb.no/items/6ed0f06d9546233e91b51cba25d762ea?page=0&searchText=»berger»

    PS.

    Dagen etter, (må det vel ha vært), så gikk jeg til skolen.

    Og da møtte jeg Halvor Tuv, (som vel da egentlig gikk en omvei), på skoleveien, (like nedenfor Berger skole).

    (Sånn som jeg husker det).

    Og jeg lurte på det, som min far hadde ‘babla’ om, (på kjøkkenet til Ågot, dagen før), om at lekekameratene burde ha klart, å redde gutten.

    Men det hadde ikke vært mulig, (å redde gutten), mener jeg at Halvor svarte.

    (Noe sånt).

    For gutten hadde falt for langt ned, (i vannet).

    (Var det vel).

    Det var mer snakk om en høy fjellhylle, (enn et svaberg), sånn som jeg forstod det, på Halvor.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette, (fra Fremover 18. august 1980):

    https://www.nb.no/items/ab2bbb7b5d5780ce4fecb7fd2946b580?page=9&searchText=»kjell%20bingen»

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Enda mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Denne svogeren aner jeg ikke hvem er engang. (Fra DT/BB 10. februar 1989)

    https://www.nb.no/items/419b95bbaf5babc512e65fc7b3d7dba2?page=25&searchText=»christell»

    PS.

    Christell, (i annonsen overfor), er nok min stesøster, (eller bonus-søster), Christell Humblen.

    Og Monica er nok hennes venninne Monica Nebel, (fra Svelvik), hvis jeg skulle tippe.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg husker forresten, at Christell hadde med, en kavaler, (med mørkt hår), til Roksvollshøgda, sommeren 1991.

    (Den ferien, da jeg dro med min yngre halvbror Axel dit, (som er født høsten 1978)).

    Og da var det sånn, at Pia og Christell, (var det vel), lagde pizza.

    (Ikke ‘papp-pizza’, som de sier.

    Men fra bunnen av.

    Muligens med litt hjelp, fra bestemor Ågot.

    Som så muligens forsvant bort til sine søstre Margit og Anne, (som hadde hytte, ved Snippen, like ved)).

    Og da var det sånn, at jeg var skrubb-sulten, (husker jeg).

    Pia hadde vel sagt, at jeg ikke burde spise noe, for vi skulle ha pizza.

    (Noe sånt).

    Og akkurat mens vi åt pizza.

    Så dukka det opp, en slags forretningsforbindelse, av min far.

    Og min far hadde sagt, at når denne karen dukka opp, så skulle jeg la han studere, noen trevare-elementer/emner, (av noe slag).

    (Nede på verkstedet.

    I nabo-bygget).

    Og han kunden, ville bare kjøpe halvparten.

    (Husker jeg, at jeg seinere sa til min far).

    Og da jeg kom opp til huset, (kanskje 10-15 minutter seinere).

    Så hadde disse ‘rakkerne’ spist opp all pizzaen.

    Så jeg, (som har pizza som livrett), fikk bare et stykke eller to, (før han ‘masern’ dukka opp).

    Og de sparte ikke et eneste stykke til meg, (mens jeg gjorde noe jobb-greier, for min far, da).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det kan muligens ha vært denne svogeren, (og så har kanskje Pia og/eller Christell tulla, og sagt at han var fra Drammen):

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog

  • Mer fra Facebook

    https://www.facebook.com/groups/holmsbubilder/

    PS.

    Her er mer om dette:

    (Samme link som overfor).

  • Fønnebøfjorden i Nore og Uvdal

    https://www.google.com/maps/@60.2614358,8.8961299,3a,75y,236.97h,96.13t/data=!3m6!1e1!3m4!1sxBDGn8JFviKl60TdsJVyYw!2e0!7i16384!8i8192

    PS.

    Fønnebofjorden var noe jeg tilfeldigvis leste om, i DT/BB, (på ‘Bokhylla’), da jeg lette etter artikkelen, om dødsulykken, til Kalsaas-sønnen.

    DT/BB, (som nå kun kaller seg Drammens Tidende), hadde tidligere en seksjon, som het: ‘Fra fjord til vidde’.

    Og da menes det vel Drammensfjorden, (og/eller Oslofjorden), og Hardangervidda.

    Så Drammens Tidende dekker nesten halve Norge.

    (For å overdrive litt.

    Men likevel).

    Og så er min farmor, fra Rollag, i Numedal.

    (Like ved).

    Og hu ville ha meg med opp dit, om somrene, (på begynnelsen/midten av 80-tallet).

    (Husker jeg).

    Men jeg syntes, at det virka, litt ‘svett’.

    Og at det var bedre, å feriere/oppholde seg, ved sjøen/havet, (hvor det vel er svalere), om sommeren.

    (For å si det sånn.

    Så min lillesøster Pia, måtte være med dit istedet, (husker jeg).

    Jeg var bare med i bilen, (min far kjørte), til en slags ‘øde’ fjellstue, (oppi Numedal).

    Husker jeg).

    Det var også sånn, at min farfar og farmor, (dette var min farfars ide), ville at jeg skulle reise, med dresin, på den nedlagte Numedalsbanen.

    Dette sa de i 1979 eller 1980.

    Da jeg var ni år gammel.

    (Jeg hadde nettopp flytta dit, (til Berger/Strømm), fra min mor i Larvik.

    Noen uker/måneder tidligere).

    Og jeg hadde aldri hørt om dresin før.

    Og jeg hadde vel aldri hørt om Numedal/Rollag heller.

    (For å si det sånn).

    Så å dra på en sånn ferie, ville vært galskap, mener jeg å huske at jeg tenkte noe lignende av, (selv om jeg nok prøvde å moderere meg litt, (ovenfor min fars foreldre), siden at jeg nettopp hadde flytta dit, og det å flytte tilbake til min strenge/gammeldagse/’dansk-grønlandske’/’nazistiske’ mor igjen, var vel egentlig ikke noe alternativ)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette, (fra DT/BB 31. juli 1984):

    https://www.nb.no/items/c105b5971921d2c79748da82889474d8?page=1&searchText=»bergit»