Stikkord: Ågot Mogan Olsen

  • Dette var egentlig noe tull, som jeg stod bak. Siden at min far og hans samboer Haldis Humblen hadde stand på Drammensmessa, (for Norske Vannsenger A/S), hvert år, rundt midten av 80-tallet, så var jeg på Drammensmessa, så mye, at jeg kjeda meg. Og en gang, så så jeg tilfeldigvis fasiten, til Drammens Tidende, mens de retta konkurranse-skjema. Noe sånt

    PS.

    Bildet ovenfor er forresten fra DT/BB 18. august 1984.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg mener at jeg nevnte dette med fasiten, til min stesøster Christell og søster Pia.

    (Noe sånt).

    Dette var muligens det året, som de to, fløy rundt, i Norske Vannsenger-t-skjorter, inne på Drammensmessa.

    (Så de jobba liksom for min far og Haldis, (kunne det ihvertfall se ut som).

    Noe jeg ikke gjorde, (det året), for å si det sånn, (muligens fordi at min onde stemor Haldis ikke kunne fordra meg).

    Selv om jeg vel kom inn gratis, på messa.

    Siden at min far ga meg en slags fribillett, (eller noe lignende).

    Var det vel).

    Og Pia og Christell hadde også med en tredje jente.

    Og det var ei som jeg ikke skjønte hvem var.

    Men en gang jeg gikk til Berger-kafeen, (en søndag, noen år seinere), så slo hu følge.

    (Geir Arne Jørgensen, (min klassekamerat fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole), sa at hu var ei litt billig Bergeråsen-jente.

    Hvis ikke han mente ei annen jente.

    Dette var noe han sa på andre halvdel av 80-tallet.

    Muligens hjemme hos Richard og Lisbeth Mikalsen og de.

    (Eller om det var hos deres naboer Waage).

    Hva nå jeg gjorde der.

    Men jeg begynte å henge litt med Lisbeth Mikalsen og de, på Svelvikdagene, (eller om det var 16. mai), i 1988.

    Siden at jeg ikke fant noen andre å henge med der, (etter at jeg hadde fyrt av et ‘nødrakett-knallskudd’ som bråkte fælt).

    For å si det sånn).

    Og hu ble da henta, (da vi hadde gått fra Beger-kafeen til Berger skole), av han Nerdrum-gutten, (som var et par år eldre enn meg), som bodde, rett ovenfor butikken på Sand, (og som da hadde fått seg lappen og bil).

    (Per-Arne Nerdrum.

    Heter han vel).

    Og da trodde jeg, at det var kjæresten, til hu jenta.

    Men det kan ha vært sånn, at hu jenta, var Nerdrum-gutten sin lillesøster, (som hadde blitt litt sprekere/mer ‘fit’, da hu kom i puberteten/ble tenåring).

    (Dette var ei jente, som min far sa om, (av en eller annen grunn), at hadde lår som en tretten-åring.

    Da hu var cirka sju år gammel, (må det vel ha vært).

    Høsten 1979).

    Og hu Nerdrum-jenta, (Liss Heidi Nerdrum), hadde også Norske Vannsenger t-skjorte, (husker jeg).

    (Så jeg hadde liksom tre søstre, som fløy rundt, inne på Drammensmessa der, i Drammenshallen, (og ved tivoliet utenfor), med Norske Vannsenger t-skjorter.

    Selv om jeg ikke visste hvem hu ene av de var.

    For å si det sånn).

    Men jeg fikk aldri noen sånn t-skjorte, (som det stod Norske Vannsenger på), selv.

    (Disse t-skjortene var hvite med svart skrift.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg spiste jo middag, borte hos min farmor Ågot, på Sand, hver dag etter skolen, (på det meste av 80-tallet).

    Og da min farmor kom i avisa.

    (Hu viste meg artikkelen ovenfor.

    For hu abonnerte på DT/BB.

    For å si det sånn).

    Så ble hu litt sur, (husker jeg).

    For det så jo ut som, at hu og min far, liksom var et par.

    (Som gikk sammen rundt, på Drammensmessa).

    Og jeg hadde vel tenkt som så, at det viktigste, var å vinne premier.

    Men min farmor mente visst, at det viktigste, var å ikke se dum ut, i avisa.

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Hvordan premier, som min far og Ågot vant.

    Det husker jeg ikke.

    Man kunne kanskje ha trodd, at jeg ville få premiene.

    Siden at det var jeg som hadde fylt ut alle konkurranse-skjemaene, (og levert disse), på egenhånd.

    (I forskjellige slektninger sitt navn.

    For å si det sånn).

    Men så ikke.

    Det var vel sånn, at jeg fylte ut mange skjema.

    (Noen i mitt eget navn.

    Og da ble vel bare det to skjema.

    For jeg brukte vel både Erik Ribsskog og Erik Olsen, (som navn), på den tida.

    Etter litt kaos, etter at jeg flytta tilbake til min far og de på Berger, høsten 1979.

    For å si det sånn).

    Og det er mulig, at jeg også fikk Christell, til å fylle ut noen skjema.

    (Noe sånt).

    Men det var vel sånn, at jeg ikke huska nøyaktig, hvordan fasiten var.

    For det var en gubbe der, (som jobba for DT/BB), som hadde holdt opp en sånn ‘sjetong-fasit’, foran noen oppgave-besvarelser, (som han stod og retta).

    (Noen meter unna).

    Mens jeg stod, og fylte ut et sånt konkurranse-skjema, da.

    (For å si det sånn).

    Så jeg huska den fasiten, sånn delvis, (fra da jeg så han nevnte gubben rette besvarelser).

    Og så fylte jeg ut forskjellige svar-kombinasjoner, (i forskjellige navn), på disse konkurranse-skjemaene, (til DT/BB), da.

    Ettersom hvordan jeg huska den nevnte fasiten.

    (Noe sånt).

    Noen svar huska jeg helt sikkert, (fra fasiten).

    Mens andre svar huska jeg ikke like sikkert, (fra fasiten), da.

    (For å si det sånn).

    De riktige svarene ble liksom som en tippe-rekke.

    Med hjemme, uavgjort og borte.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og å huske en sånn rekke, (med åtte tegn), er jo ikke så lett heller, (må man vel si).

    (Etter å ha kun sett de riktige svarene, i noen få sekunder.

    For å si det sånn).

    Men jeg klarte visst å få to skjema, (de jeg fylte ut i navnet til min far og farmor), til å bli helt riktige.

    (Som man kan se ovenfor).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Dette, (at jeg fylte ut konkurranse-skjema på Drammensmessa), var visst måneden etter at min farfar Øivind døde.

    (Etter å ha vært syk, i 3-4 år.

    Etter å ha fått et slag, (som de sa), annenhvert år, liksom.

    Fra cirka 1981).

    Så det var kanskje derfor, at min farmor Ågot, ble litt sur.

    For det så ut som, at hu hadde gått rundt, på Drammensmessa, sammen med sin eldste sønn Arne, (min far), og hatt det morsomt.

    (Like etter at min farfar døde).

    Og på den tida, så het det seg kanskje, at enker skulle sørge en stund.

    Og ikke ha det noe særlig morsomt, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Da jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra høsten 1998 til høsten 2000), så var det sånn, at vår kassadame Linn Korneliussen, (fra Vestlandet), en gang satt med skaut/hijab på seg, i kassa, (da jeg kom på jobben, og skulle jobbe seinvakt), husker jeg. Men jeg vet ikke om det var fordi at hu var snikislamifisert, liksom. Hm

    https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/xnWlj/troendersk-is-kriger-31-skrev-hjem-fra-syria-kosa-mae-te-tider-sjoe

    PS.

    Det at hu Linn satt med skaut/hijab på seg, i kassa.

    Det var bare et engangstilfelle.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det var ikke sånn, at jeg fikk tatt det opp.

    Men hu Linn var sånn, at hu frøys mye.

    Så jeg måtte kjøpe en varmovn, til å ha i kassa, (hvis jeg husker riktig).

    Og det hadde jeg ikke hørt om før.

    (Jeg hadde jobba et år deltid på CC Storkjøp i Drammen.

    Og to år heltid/deltid på Matland/OBS Triaden i Lørenskog.

    Og jeg hadde jobbet i 7-8 år i Rimi, (i Oslo).

    Så jeg hadde jobba mer enn ti år i dagligvarebransjen, på den tida.

    For å si det sånn).

    Men det var slitsomt når de ansatte ble sykemeldt.

    Så derfor gikk jeg med på at hu Linn kunne ha varmovn i kassa, da.

    (Etter å ha rådført meg, med min assistent Stian Eriksen, blant annet.

    Var det vel.

    Og det ble vel til at jeg kjøpte, en liten oljefylt radiator-ovn, (muligens på Coop, ved Lambertseter Senter).

    For den trodde vi, at ikke var så brannfarlig, da.

    Men jeg er fortsatt ikke helt overbevist om, at det er så smart, å ha en varmovn, inne i en sånn trang kasse.

    For å si det sånn.

    Men det var vel sånn, at distriktsjefen, var Jan Graarud.

    Og han var rimelig ‘nazi’, (han spionerte på meg, fra bak potetgullet osv., da jeg satt i kassa, den første gangen han var innom butikken, som distriktsjef).

    Så det var kanskje ikke så fristende, å ta opp sånne saker, med distriktsjefen.

    For å si det sånn.

    Og det var også en ransbølge på den tida.

    Og min mor døde også, på rundt den samme tida.

    Så jeg var nok ikke helt på topp, da.

    Så jeg er ikke helt fornøyd med, hvordan beslutningsprosessen ble, rundt det med den varmovnen.

    Jeg skulle gjerne ha tatt det opp, høyere opp i Rimi.

    Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Min farmor Ågot.

    Hu pleide også å gå med skaut.

    (Når hu klipte hekken, (rundt hagen hennes), for eksempel).

    Men jeg tror ikke at hu var snikislamifisert, liksom.

    (Ihvertfall så sa hu til meg at hu stemte KRF.

    Sånn som jeg husker det).

    Men det er vel sånn, at norske bondekoner, har pleid å gå, med skaut, i alle år.

    (Av en eller annen grunn).

    Og skaut og hijab er vel mer eller mindre det samme.

    (Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Som nevnt ovenfor.

    Så hadde jeg jobba i dagligvarebransjen, i cirka ti år, da jeg hadde Linn som kassadame, (Linn var samboeren til min tidligere kollega David Hjort), i 1999, (var det vel).

    Og jeg hadde aldri tidligere sett, at noen av mine kolleger, hadde hatt skaut på seg, på jobb.

    Så norske damer, pleier ikke å ha skaut på seg, i kassa.

    (For å si det sånn).

    Men seinere.

    Da jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken.

    (Noe jeg jobba som fra høsten 2000 til våren 2001).

    Så trengte vi nye ansatte.

    Og det lå bare en eller to søknader/CV-er, på kontoret.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og den ene var fra ei muslimsk dame, som jeg prata med på telefonen, (husker jeg).

    Og hu sa at hu ønsket å ha hijab på seg, i kassa, (da jeg spurte).

    Og jeg ansatte en annen søker, (som hadde mer butikk-erfaring), husker jeg.

    Men man kunne ha forestilt seg, at Rimi/ICA sitt hovedkontor, lagde en policy, for dette med hodeplagg, (i kassa).

    For det er nok ikke så lett, for butikkledere, å ta avgjørelser om dette, (ofte i en vanskelig situasjon, med mye sykmeldinger).

    Og hva synes kundene om dette.

    Jeg husker at jeg satt på en trikk, i Oslo sentrum, en gang, (rundt midten av 90-tallet).

    Og ei med piercing i nesa, klagde til ei venninne, på at vestkant-fruene mobba henne, (hu jobba som kassadame, eller noe lignende), fordi at hu hadde piercing.

    ‘Er det en kvise du har der’, hadde visst vestkant-fruene sagt.

    Så norske kunder liker ikke piercing, (på de butikkansatte), sånn som jeg har forstått det.

    Og de liker nok ikke tatoveringer.

    Og da liker de nok ikke hijab/skaut heller, (hvis jeg skulle tippe).

    Så hovedkontorene/eierne, (til Rimi og Prix osv.), ønsker nok ikke, å ha folk med hijab/skaut i kassa.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Men de ønsker kanskje ikke negativ publisitet/bråk med muslimer heller.

    Så de trekker seg kanskje.

    Og så lar de den enkelte butikksjef bestemme dette.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Da jeg jobba i en kontorjobb i England, (for Bertelsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation), i Liverpool, i 2005 og 2006.

    Så hadde de der noe de kalte: ‘Dress-code’.

    Det vil si: ‘Kles-kode’.

    Og den var rimelig klar.

    (Selv om de hadde begynt med noe de kalte: ‘Dress down Friday’.

    Noe som betydde at man skulle kle seg mer ‘casual’, på fredager.

    Og på lørdager og søndager så var kles-koden enda mer casual.

    For å si det sånn).

    Og den kles-koden ble ofte terpet på, (når det gjaldt at kvinnfolka ikke skulle ha korte skjørt osv.), av sjefene, (husker jeg).

    Men i butikker, så har man jo uniform.

    Men det var sånn, at jeg pleide å si fra, til de ansatte, hvis de hadde glemt navnskilt.

    (Da måtte jeg ofte lage et nytt.

    Og i England måtte nok da de ansatte, ha betalt, for nytt navnskilt selv.

    Noe sånt.

    For det måtte jeg, en gang, (i England), da mitt ‘mikrofon-munnstykke’ ble stjålet.

    For å si det sånn).

    Det er mulig, at hvis man leste Rimi sin personalhåndbok nøye, så stod det kanskje, at det ikke var lov, med hodeplagg, (i kassa).

    Men dette var et problem som var nytt, rundt årtusenskiftet, vil jeg si.

    For de første ti årene jeg jobbet i butikk, så var aldri dette, (med hodeplagg på jobb), noe tema, vil jeg si.

    Så hovedkontorene kunne godt sendt et skriv, til butikkene, angående hvordan man skulle håndtere hodeplagg i kassa.

    (Vil jeg si).

    Siden at dette var et nytt problem, som dukka opp, i forbindelse med den økte innvandringen, osv.

    (For å si det sånn).

    Og det var også sånn, (på Rimi Kalbakken), at det en gang, satt en sikh, i kassa, med turban.

    (En som jobba der fast, før jeg begynte der, (og som hadde perm fra militæret, kan det vel muligens ha vært).

    Og som vel var i slekt med ferskvare-medarbeider Gurvinder.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det var vel forresten også sånn, at hu Linn.

    En gang satt med en stor pelskåpe på seg, (muligens av ulv, uten at jeg tørr å si det sikkert), i kassa, (på Rimi Nylænde).

    Så hu syntes nok, at det var, rimelig kaldt der.

    Men det var det vel ingen andre som syntes.

    (Sånn som jeg husker det).

    Rimi hadde noen jakker, til å ha på seg, inne på kjølerommet, osv.

    Men de var litt ‘harry’ å ha på seg, i kassa, (må man vel si).

    Og det var vel bare på Rimi Munkelia, at de brukte disse, av de Rimi-butikkene jeg jobba i.

    (Noe sånt).

    På OBS Triaden så hadde vi, (den første tida etter omprofileringa fra Matland, høsten 1990), en uniform, som bestod av bukse, skjorte og blazer.

    Og da kunne man velge, om man ville ha blazeren på seg, (husker jeg), i kassa.

    (Jeg syntes at det ble litt varmt med blazer.

    Så jeg satt som oftest i hvit skjorte, (med rødt slips vel)).

    Men Rimi hadde vel ikke noen sånne blazere, (sånn som jeg husker det).

    (Ihvertfall fikk jeg aldri noe annet enn skjorter i Rimi.

    For å si det sånn).

    Hvis ikke kunne vi ha bestilt en til Linn.

    Linn hadde lærevansker, (på skolen osv.), fortalte hu meg, (under opplæringa, som jeg tok selv, etter  litt problemer, med kontakten/kommunikasjonen med medarbeiderne, i forbindelse med noen tidligere ansettelser).

    Så Linn tok nok ting veldig rolig, på jobb.

    Men det var ikke så mange kunder, på formiddagen, på Rimi Nylænde.

    Så Linn hadde muligens et veldig rolig tempo.

    (Noe sånt).

    Så hu hefta muligens assistent Stian Eriksen, (som pleide å ha tidligvaktene), en del.

    Og Linn sin samboer David Hjort, han klikka, av å jobbe sammen med Linn, (husker jeg).

    (Han prøvde en gang, å liksom stappe en calling, oppi fitta på Linn, (gjennom arbeidsbuksa), inne på tellerommet.

    Etter at de hadde jobba sammen en dag, (siden at David Hjort enkelte ganger jobba ekstra på Rimi Nylænde).

    Men Linn bare lo av dette, sånn som jeg husker det.

    Og det var ikke sånn, at jeg selv, liksom prøvde, å stappe noe opp i fitta, på Linn, etter dette.

    For å si det sånn.

    Linn Korneliussen og David Hjort var jo samboere.

    Så de kunne kanskje tulle litt, på en ‘sex-aktig’ måte, på jobben.

    Uten at det var noe, som de selv, ble satt ut av, for å si det sånn.

    Og jeg hadde vel sett fitter/kvinnfolk før, jeg og.

    Så jeg tålte vel også såvidt, dette ‘pervo-greiene’, (selv om jeg var ungkar).

    For å si det sånn.

    Og det var ingen andre til stede, i tellerommet, når dette ‘pervo-greiene’ skjedde.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Og da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    (Noe jeg jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).

    Så var det sånn, at ‘Gokk-Hilde’, (var det vel), mente at det var tradisjon der, på Rimi Bjørndal.

    At kassadamene skulle ha nisseluer på seg, på lille julaften.

    Og da var det ei marokansk ei, som hele tida tok av seg nisselua si, (husker jeg).

    Men det var fordi at ble varmt, (med nisselue), sa hu vel.

    (Noe sånt).

    Så det var muligens ikke, av religiøse årsaker, at hu ikke ville ha nisselue på seg, i kassa.

    (For å si det sånn).

    Men et forbud mot religiøse hodeplagg vil muligens også ramme nisseluer, da.

    Selv om det kanskje ikke er så vanlig, at kassafolka, har nisseluer på seg, på jobb, (i jula).

    Dette er muligens bare noe Rimi Bjørndal hadde som tradisjon, (fra tida før masse-innvandringen).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det da David Hjort liksom prøvde å voldta sin samboer Linn, med en calling, (utapå arbeidsbuksa hennes), inne på tellerommet, på Rimi Nylænde.

    (Rundt årtusenskiftet).

    Det minna meg, om en episode, i England.

    Min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen og meg.

    Vi var to somre, (jeg var der tre somre), hos Hudson-familien, i Shoreham, utafor Brighton.

    (Dette var sommeren 1988.

    Og sommeren 1990).

    Og under et av disse besøkene, så fortale kona i familien, (Tina Hudson), oss.

    (Mens hennes ektemann Rick Hudson stod ved siden av henne).

    At hu noen ganger, pleide å bli voldtatt, av sin ektemann Rick, (som forresten hadde en eks fra Hamar, fortalte han en gang).

    Og det måtte hu bare finne seg i, (mente Tina).

    (Siden at de var gift).

    Så jeg hadde kanskje denne episoden, i bakhue.

    Da David Hjort liksom prøvde, å voldta sin samboer Linn, (som bare lo), med en calling, inne på tellerommet, på Rimi Nylænde, en ettermiddag, rundt årtusenskiftet.

    Så jeg er kanskje litt påvirket, av engelsk arbeiderklasse, osv.

    Etter flere språkreiser, (med etterfølgende feriebesøk), til Brighton, (og Weymouth).

    Og å gå imellom et samboer-par, (som David Hjort og Linn Korneliussen), når det gjelder seksuelle ting.

    Det er kanskje ikke noe, som er noe særlig enkelt/populært, (for å si det sånn).

    Man kan si at det er feil, at samboere, skal jobbe sammen, i samme butikk.

    Men dette var under en oppgangstid-periode, (før årtusenskiftet osv.), når ingen ville jobbe i butikk liksom, (alle skulle jobbe med y2k-data-problemer osv.).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Min tidligere klasseforstander Sidsel Borgen, (fra tredje klasse, på Berger skole), kom til Berger/Bergeråsen, (fra Oslo vel), i 1968

    https://www.facebook.com/groups/266282843489204/

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2010/06/det-her-er-tidligere-rektor-leiv-borgen.html

    PS 2.

    Egentlig er visst min tidligere klasseforstander Sidsel Borgen, fra Numedal, (hvor min farmor Ågot også var fra), men hu gikk kanskje på lærerhøyskole i Oslo, (og hu gifta seg visst også i Oslo, på Skøyen hovedgård):

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2014/06/min-tidligere-klasseforstander-sidsel.html

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2010/06/det-her-er-tidligere-rektor-leiv-borgen.html

  • Min grandtante Borghild, døde visst et år gammel, i Borge i Våle. Noe sånt

    https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002345318

    PS.

    Min farmor Ågot, fortalte meg, på 80-tallet, (da hu var nesten som en mor for meg), at de hadde bodd, noen måneder/år, nede i Vestfold.

    (De flytta fra Rollag til Våle.

    Og så tilbake igjen.

    Noen måneder/år seinere).

    Men bestemor Ågot klarte ikke å forklare, hvorfor de flytta ned dit.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men grunnen til at de flytta tilbake igjen, kan kanskje ha vært på grunn av, at hu yngste dattera døde.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Kan dette være graven tro:

    https://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=4204642

  • ‘Fjøsli-Mogan’ blir litt som Lensmanns-Mogen/Svein Gulbrandsen Mogan, på den måten, at de vel ikke er i slekt, med min farmor Ågot Mogan, (og de). Noe sånt

    https://www.laagendalsposten.no/nyheter/amerika-besok/s/2-2.1601-1.2365212

    PS.

    Disse Mogan-folka er visst fra ‘Skarpmoen-Mogan’, (og ikke fra ‘Toen-Mogan’, som bestemor Ågot og de):

    https://www.nb.no/items/e88fa13be73e9c3a354eb94ba0cb9424?page=37&searchText=»simen%20mogan»

    PS 2.

    Mer om ‘Toen-Mogan’:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2010/01/na-ma-jeg-si-at-jeg-er-litt-stolt-her.html

    PS 3.

    Cirka her lå gården, (Toen-Mogan), som bestemor Ågot vokste opp på, (her er det nå fotballbane, som Rollag/Veggli spiller på):

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    http://www.rovil.no

    PS 5.

    Bestemor Ågot og de, tok over gården Me-Tråen, (hvor Tråen-skatten ble funnet), etter Ågot sin mor sin fosterfar Gullik Gulliksen Tråen.

    (Mora til Ågot sin mor, var cirka 50, da Ågot sin mor Bergit, ble født.

    Så Bergit ble dratt med til Amerika, (blant annet), av sine fosterforeldre, som het Gullik og Åse.

    Gullik var broren til Ågot sin mor sin mor, som het Jøran Gulliksdatter Gulliksrud).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 6.

    Me-Tråen ligger en snau mil lenger sør, (langs Lågen):

  • Dette er min grandonkel Nils Mogan, (bestemor Ågot sin lillebror)

    https://www.laagendalsposten.no/nyheter/trangt-om-plassen-pa-bygdeheimen/s/2-2.1601-1.2399504

    PS.

    Her er mer om dette:

    (Samme link som ovenfor).

    PS 2.

    Min far Arne Mogan Olsen.

    Han spurte en gang, min farmor Ågot, (mens jeg var der).

    (Dette må vel ha vært, i 1979.

    Like etter at jeg flytta fra min mor til min far, som niåring).

    Om det ikke var sånn, at Ågot/’vi’, hadde slekt, fra Finnskogen.

    Og det svarte Ågot, at var sånn.

    Så det er mulig at Ågot var delvis skogfinne, (eller same eller tater, eller noe lignende).

    Og det ser vel kanskje litt sånn ut, på Nils Mogan og.

    (Selv om han er veldig gammel, på bildet ovenfor).

    Og jeg har heller ikke klart å få bekreftet dette, (om Finnskogen), når jeg har drevet med slektsforskning.

    (For å si det sånn).

    Hvis ikke min far og Ågot, mente min farfars svenske Brunmark-morfar, (som var etter svenske adelige/kongelige), fra Eda.

    (Hvis det regnes som en del av Finnskogen.

    Hm).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Min grandonkel Nils Mogan.

    Han overlevde visst ikke, å bo, på badet.

    For han døde høsten 2003.

    (Ifølge MyHeritage/min slektsforskning).

    Men det kan kanskje ha vært for mye fuktighet, inne på det nevnte badet.

    (Som visst ble brukt som ‘vanlig bad’ innimellom.

    Ifølge avisartikkelen ovenfor).

    Og det er nok ikke bra, for gamle folk, (når vinteren kommer osv.).

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog

    PS 5.

    Kristine Brunmark, (som er en kjent journalist, og min firemenning vel).

    Hu sendte meg en e-post, for noen år tilbake.

    (Dette var mens jeg bodde, i Keith Court, i Liverpool.

    Hvor jeg bodde fra våren 2012 til høsten 2014).

    Og hu skrev, at Brunmark, det var en av svenskekongens offiserer/befal.

    Og så hadde de fått gårder, i grensetraktene/Eda/Eidskog.

    For sin innsats, i en krig, mot Norge.

    Og de var også etterkommere av en svensk spionsjef, ved navn Ödell-Ödla.

    (Fant jeg ut, ved å drive med slektsforskning).

    Og det var vel også noe med en bror, som døde, og som vel egentlig var han som fikk gården/adelsnavnet Brunmark.

    (Noe sånt).

    Så de flyktet kanskje til Norge, for å ikke bli straffet liksom, av svenskene.

    (Siden at en svensk offiser døde.

    Så fikk kanskje min farfars morfar, (og dem), skylda.

    Noe sånt).

    Så disse kunne det nok ha vært skrevet en bok om.

    Og disse var også etterkommere av den skotske slekten Moffat.

    Og også Liljebjörn, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2018/11/den-frste-brunmarkbrunnmark-het-petter.html

  • Her kan man se min morfar Johannes, (selv om det kanskje ligner litt på han som sa ‘bob bob bob ikke sant’, i the Julekalender), da han var i slutten av 30-åra. (Fra Morgenposten 29. desember 1952)

    PS.

    Morgenposten bruker navnet: ‘John Ribskog’.

    Men siden at det står kontorsjef i Nittedal, (og overrettsakfører).

    Så skjønner jeg, (og jeg ser det også på bildet), at det er snakk om, min morfar Johannes Ribsskog.

    (Som noen ganger ble kalt ‘Johs.’, (det var litt mangel på papir osv., i gamle dager, så folk forkortet mer).

    Så det er nok derfra misforståelsen er.

    Og etternavnet er også stavet feil, (med kun en ‘s’)).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Den tevann-kokeren, øverst til høyre, på bildet ovenfor.

    Det er visst en russisk samovar.

    Og de søkte jeg om på nettet.

    Og de finnes visst også i keramikk.

    Og jeg har blogget om at min farmor Ågot, hadde en bolle/pokal, (på hedersplassen i stue-reolen), i fajanse antagelig, (med gulldekor, hanker og lokk).

    Men det kanskje også ha vært en samovar, (tenker jeg nå).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Mer fra artikkelen:

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Enda mer om dette:

    PS 7.

    Og enda mer om dette:

    PS 8.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 9.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 10.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

    PS 11.

    Jeg har vel skrevet om, i mine memoarer.

    At bestefar Johannes, hadde en bestefar-klokke, (som man vel nå sier), i sin TV-stue/salong, (i Blombakken), i Nevlunghavn, (på 70/80-tallet).

    (Det var på grunn av denne klokka.

    At jeg kalte noen jenter i klassen, (på Berger skole, hvor jeg gikk fra høsten 1979 til våren 1983), for veggklokker, (som jeg trodde at bestefar-klokker het), når vi spilte fotball, (på grusbanen nedenfor Berger skole), i gymmen, (var det vel).

    For disse jentene, (Sissel Tysnes og Tone Heidi Berge, (og muligens Gry Stenberg og Lene Lillevik)).

    De stod bare ‘stasjonært’, på en plass, (på fotball-banen), hele gym-timen, (må man vel si).

    De bevegde seg bare, hvis ballen kom bort til dem.

    Som om de var spillere, på et sånt fotballbord-spill, (fra 70/80-tallet).

    Noe sånt).

    Det var muligens Mora-klokka han hadde der.

    Men jeg tørr ikke å si det helt sikkert.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Når det gjelder den samovaren, (et ord jeg ikke har hørt før), i PS 10.

    Så står det, at den er, et stykke arvegods.

    Og det tror jeg, at muligens kan være, etter min oldefar Johan Ribsskog.

    (Hvis ikke det er etter Johannes sin onkel Asbjørn Dørumsgaard).

    For Ingeborg, (min danskfødte mormor), sin far, døde først, i 1969.

    Og avisartikkelen ovenfor, er fra 1952.

    Og jeg har sett en liste, over de tingene, som Ingeborg sin tante/moster Magna Adeler f. Gjedde Nyholm og hennes ektemann Holger Adeler eide.

    (På slutten av 70-tallet.

    Da den siste av de, (de hadde noe slags testament-uskifte-særeie), nemlig Holger Adeler, døde).

    Og Magna og Holger Adeler, eide ingen samovarer, (såvidt jeg kan huske ihvertfall).

    Så den tevann-kokeren, er nok muligens, etter min morfar sin slekt.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Min morfar sin søster, blir også nevnt, i artikkelen ovenfor.

    Og det må da være snakk om Dagny Holmsen f. Ribsskog, (min morfars storesøster, og eldste søsken).

    (For min morfar hadde bare en søster.

    Nemlig Dagny Holmsen f. Ribsskog, (som vant NM i fårikål, i sin tid, på Nitimen, på radio)).

    Og min morfars søster, fikk en datter, som het Anna Holmsen.

    Og hu bytta seinere navn til Annikken Holmsen, (av en eller annen grunn).

    Men før hu bytta navn, så rakk hu, (blant annet), å være fadder, for meg.

    (Sammen med min farmor Ågot og min onkel/morbror Martin).

    Men denne dåpen husker ikke jeg noe av.

    For jeg var vel bare et halvt år, tror jeg.

    Noe sånt).

    Men hu Annikken Holmsen, prata jeg med, på telefon, mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Og hu sa, at de en gang, hadde planer om, å besøke Ingeborg og Johannes, i Nevlunghavn.

    Men de, (Johannes og dem), hadde hatt en bilulykke, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Og hu Annikken sa også, at Johannes og dem bodde, på ‘Sørlandet’.

    Men de bodde i Nevlunghavn/Brunlanes, (i Vestfold).

    Sommeren 1979, så tok min mor Karen Ribsskog og stefar Arne Thomassen, med min lillesøster Pia, min lillebror Axel og meg, til Kristiansand.

    Og da kjørte vi gjennom Sørlandsporten, (noe min mor gjorde et poeng av, husker jeg).

    Og den Sørlandsporten, lå mange mil, sør for Larvik.

    (Man måtte kjøre i en eller to timer, vel.

    Noe sånt).

    Og Vestfold fylke skal nå slåes sammen med Telemark.

    Og ikke med Agder.

    Selv om tingretten i Larvik, faktisk ligger under Agder lagmannsrett.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Så min fadder Annikken Holmsen, har rett i at Nevlunghavn/Larvik ligger på Sørlandet, på minst en måte.

    (Selv om man kanskje ikke skulle tro det.

    Hvis man hadde hørt, at min mor, (i sin tid), ‘babla’ om, at Sørlandsporten, var grensen mellom Sørlandet og Østlandet,

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Da jeg først så artikkelen ovenfor.

    (Hos Nasjonalbiblioteket).

    Så tenkte jeg, at her har det gått litt raskt, i trykk-pressen.

    Og så har min morfar fått seg noe trykksverte, på haka.

    Men er det egentlig snakk om et slags tøystykke, tro.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om slektsforskning

    Erik Ribsskog
    Slektsforskning
    Erik Ribsskog  9. februar 2019 kl. 10:39
    Til: zchm@viessmann.com
    Hei,

    jeg har funnet deg og din far John, mens jeg har drevet med slektsforskning.

    Jeg lurte på om din farmor var Ingeborg Zachariassen f. Mogan fra Rollag/Sand?

    (For da er vel du min tremenning?).

    Min farmor het Ågot Mogan, (og var storesøstera til Ingeborg).

    Ingeborg sa en gang, (på 80-tallet), at jeg var eldste sønn av eldste sønn.

    Hu lurte på om jeg var eldste sønn av eldste sønn av eldste sønn.

    Men det sa Ågot at jeg ikke var.

    Men nå har Marit Olsen dødd, (som gammel jomfru), så nå er jeg
    gromgutten på Bergstø og, (hvis vi ikke hadde solgt det), må man vel
    si.

    Jeg hang mye sammen med din fetter Øystein ‘Adoptert fra Korea’
    Andersen, under oppveksten.

    Men han ydmyket meg ovenfor min lillesøster Pia i 1993, og sa at han
    ikke ville kjenne meg lenger.

    Så han har jeg ikke mer kontakt med etter det.

    (Jeg orker ikke mer drama/tull).

    Det var en Kjetil Holshagen som dro med Øystein opp i leiligheten min,
    i Leirfaret, (hvor min far tvang meg til å bo alene), da jeg var i
    tenårene.

    Hadde vært artig hvis du kunne bekrefte noe av dette.

    Jeg kjente også din tante Reidun, (var en del hos de i Lørenskog, for
    Øystein ville at jeg skulle besøke han, da jeg studerte i Oslo).

    Og din kusine Anita kjenner jeg også såvidt.

    (Hu ga Øystein og meg gratis burgere, på Robsrudjordet Grill, noen
    ganger, på andre halvdel av 80-tallet).

    Jeg fikk ikke lov av Drammen tingrett å oppløse sameie, som min far
    frasa seg arv i, på Bergstø, (før min far ville arve Idar Sandersen og
    Marit Olsen, selv om han ikke ville arve Gunnar Bergstø og Otto
    Bergstø).

    Blir også snytt for arv, etter min mor/mormor, av mine yngre søsken og
    min mors yngre søsken.

    Og mye mer rart.

    Men det er kanskje kjedelig å høre om.

    Hadde vært artig å fått svar om slektsforskningen ihvertfall.

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog