PS.
Den norske ambassaden i London, har visst noe med den ‘møkka’ her å gjøre, (ifølge YouTube):
http://www.youtube.com/user/NorwayInUK#p/a/07EE1BF1E5441EE7/0/cySmUjQB05I
PS 2.
Og Trond Halvorsen, som skrev om 11. september osv., i kommentarer på bloggen, tidligere, (før han ble truet av faren min, visstnok), han har visst noe med magedans å gjøre, (også ifølge YouTube).
Her er mer om dette:
Det som har skjedd, er jo da, at Ribsskog-familien, dvs. ‘mormora’ mi Ingeborg, og ‘onkelen’ min Martin, og ‘tanta’ mi Ellen.
De som er fra den falske adelsfamilien Gjedde, som egentlig er signøynerfamilien Gedde.
Så sånn er det.
De har sagt til politiet, at ‘faren’ min er alkoholiker, og at ‘mora’ mi var sinnsyk.
Men jeg er egentlig sønnen til ‘farfaren’ min og ‘farmora’ mi.
Og ‘faren’ min er sønn av fabrikkeier Jebsen, og har arvet alkoholismen sin fra han.
Så det jeg har arvet er etter ‘farfaren’ min, Øivind, (som egentlig var faren min), som var så glad i sirup på brødskiva, så han fikk sukkersyke, for jeg er også glad i godteri og snacks og potetgull og pizza og sånn da.
Så har politiet og norske myndigheter, hørt på ‘sigøynerne’ i Ribsskog-familien, og sagt til amerikanerne, da jeg dro til USA, i 2005, at de kunne bruke meg som ‘target-guy’, mot noe ‘mafian’.
Så derfor får ikke jeg mine grunnlovsfestede rettigheter i Norge, siden norske myndigheter har gitt meg som en presang eller noe avfall, til amerikanerne.
Så sånn er nok, dessverre.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det er vel også derfor, at søstra mi dro til Egypt, rundt år 2000, var det vel.
For å vise at hun også var sigøyner.
Det heter jo ‘gypsies’, på engelsk, som betyr ‘egyptere’.
Derfor var det å dra til Egypt, nok søstra mi sin måte å fortelle meg på, at hun ikke bare var ‘hippie’, som jeg trodde, men også ‘sigøyner’.
Så søsteren min visste kanskje ikke at hun var datteren til Ågot og Øivind?
Uansett, så har hun glidd inn i ‘sigøyner-familien’ Ribsskog da, vil jeg tippe, på en måte som jeg aldri gjorde, for jeg var mer i Olsen-familien, enn i Ribsskog-familien, egentlig hele tiden, det var bare faren min som glemte å forrandre navnet mitt, tilbake til Olsen, i Folkeregisteret, etter at jeg flyttet tilbake til Berger, da jeg var ni år, i 1979.
Så sånn var det.
 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Skjema før man møter på sesjon
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Oct 23, 2009 at 5:15 PM | |
|
To: vpv.kontakt@mil.no | ||
| ||
PS.
Her er mer om dette:
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Auto-svar: Skjema før man møter på sesjon [VPV26164]
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Fri, Oct 23, 2009 at 5:47 PM | |
|
To: VPV Kontaktsenter <vpv.kontakt@mil.no> | ||
| ||
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Arkiv over juledram fra krigen?/Fwd: Rasjonering av juledram under krigen
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thu, Oct 22, 2009 at 4:09 PM | |
|
To: jorn.michalsen@posten.no | ||
| ||
Jeg skreiv tidligere i dag på Facebook, om den gangen Stefan og Daniel, fra Nedre, (Ulvikveien vel), på Bergeråsen, dukka opp på døra mi, i leiligheten jeg bodde aleine i, (faren min lot meg bo aleine fra jeg var ni. Han selv bodde nede hos Haldis, i Havnehagen).
Stefan og Daniel dukka opp på døra mi, for å fortelle meg om det, at onkelen min Håkon, gikk ned S-svingen, i Havnehagen, med armen rundt Hege Stenberg, som vel var 12-13 år, da dette skjedde.
De gikk nedover S-svingen, for de skulle ned igjen på festen, hos Haldis (og faren min), og hadde vært oppe hos Håkon og henta noe, eller noe, da sikkert.
Her er den bloggposten, hvor jeg skrev om dette, tidligere i dag:
https://johncons-blogg.a2hosted.com/2009/10/stenberg-familien-far-mor-og-to-dtre.html
Jeg ble så flau over onkelen min, Håkon, så jeg gikk å la meg, i 20-21 tida, på lørdagskveld.
Og da dukka faren min opp, (for Stefan og Daniel må nok ha spredd det her, at jeg hadde lagt meg), og prøvde å få meg til å stå opp igjen, (for han ville vel ikke noe oppmerksomhet om det her da).
Men jeg ga meg ikke, jeg hadde ikke noe lyst til å stå opp igjen.
Året etter, så var Stefan og Daniel på døra mi i Leirfaret, igjen.
Og denne gangen var det ikke onkel Håkon som var synderen.
Neida.
Denne gangen var det søstra mi, Pia, og stesøstra mi, Christell, som dem varsla om da.
For da hadde uvennen min, i klassen, Ditlev (Castelan), fra Sand, han hadde tatt med seg en tannpastatube, fra Sand, for han skulle da kline, sa Stefan og Daniel, med søstra mi og stesøstra mi da.
Den andre uvennen min, på Sand, Geir Arne Jørgensen, var også med Ditlev.
Jeg likte ikke at Geir Arne (kjent som ‘Gærry’), og Ditlev, dreiv og var borte på Bergeråsen, for vi var bitre uvenner, må man vel si.
Jeg skjønte ikke hva de skulle gjøre på Bergeråsen.
Og, jeg likte ikke at Ditlev skulle kline med søstra mi og stesøstra mi, for det var en ting at Christell, og Pia, dro til Svelvik, og traff gutter der.
Men Ditlev, det var en rakker, og en som røyka og blåste i skolen og ikke var grei, sånn som jeg så på det.
Han var uvennen min, enda jeg ikke hadde gjort noe mot han, såvidt jeg kan huske.
Ditlev flytta vel også til Berger/Sand, seinere enn meg, hvis jeg husker riktig.
Men men.
Så jeg fløy etter de her da, og tok de igjen, på Ulvikstien, heter det vel.
Og det var Gærry og Ditlev, og søstra mi Pia, og stesøstra mi Christell og Gry Stenberg, fra klassen, lillesøstra til Hege fra den forrige bloggposten, de som var med familien vår, til Jugoslavia, sommeren 1980, på campingferie, og Stenberg-familien hadde bodd i ‘min’ leilighet, i Leirfaret 4B, før meg, mens jeg bodde blant annet alene, fra jeg var ni år, i Helliga 7B, drøye hundre meter unna, vel.
Så sånn var det.
Dette her var første eller andre året, på ungdomsskolen.
Og før søstra mi flytta til Berger, det siste året jeg gikk på barneskolen, vel.
Så vanka jeg mye med Christell og Gry Stenberg, og Nina Monsen.
De pleide å danse, etter forskjellig pop og disco-musikk da, i leiligheten min, etter at mora til Petter og Christian døde, i 1981 vel, og før søstra mi flytta til Berger, i 1983 vel.
Og Tom-Ivar, som flytta til Drammen, (Glassverket vel), han var også med i den gjengen, som vi var da, på Nedre, på Bergeråsen.
Men jeg kjente de jentene før Tom-Ivar flytta til Bergeråsen, siden jeg kjente Christell, siden faren min var sammen med mora hennes.
Men vi var ikke helt som søsken, siden jeg ikke bodde i det samme huset som dem.
Så vi var ikke akkurat som søsken, men vi var en gjeng da, til tider, og til andre tider, så kunne man kanskje si da, at Nina Monsen og Gry Stenberg og Christell, var jentene mine.
Det var ihvertfall ikke så langt unna, til tider da, at man kunne si det.
Så jeg hadde rota opp til flere ganger, (altså klina, vi gikk ikke lenger enn tungekyss og sånn), med både Christell, Nina Monsen, (som tok selvmord, eller ‘selvmord’, på slutten av 90-tallet vel), og Gry Stenberg.
Så Ditlev stod der, og holdt tannpastatuben, i hånda, og stod og tvilte, på hva han skulle gjøre.
Geir-Arne stod bare og så på.
Vi var rett oppafor huset til Christell og Pia og Haldis, og huset til Gry og dem, var to hus bortafor, i Havnehagen.
Så ville ikke jeg miste de her jentene.
Eller det hadde jeg vel egentlig gjort alt, for Christell hadde begynt å gå på kino i Svelvik, og treffe gutter der.
Så jeg regna det vel egentlig sånn, at jeg hadde mista dem.
Men, jeg ville ikke at fiendene mine, Ditlev og Geir-Arne, skulle rote med de her jentene, for to av de var søstrene mine, og jeg syntes at Geir-Arne og Ditlev var de værste folka i klassen.
Det fikk være måte på ydmykelse.
Faren min hadde advart meg mot Geir-Arne, så jeg visste at faren min nok ikke ville ha likt det, hvis søstra mi og Christell, rota med Geir-Arne og Ditlev.
Og jeg ville miste ansiktet heller, ovenfor Geir-Arne og Ditlev, som gikk i klassen min.
Så mens Ditlev stod der og tvilte, med tannpastatuben i hånda, og Geir-Arne så på Ditlev, så begynte jeg å kline med Gry Stenberg, som jeg hadde gjort mange ganger før, må man vel si.
Ihvertfall et par ganger før.
Og da turte ikke Ditlev, tror jeg, å kline med søstra mi, eller Christell.
Det skjedde ikke noe mer.
Så alle gikk bare hjem da.
Ihvertfall så vidt jeg vet.
Jeg kunne nesten ikke banke opp Geir-Arne og Ditlev aleine, for de var nok minst like sterke som meg.
Så jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre, uten å miste ansikt.
Men det gikk greit, jeg må si at Ditlev så litt dum ut da, der han stod med tannpastatuben i hånda, og liksom skulle kline med søstra mi og stesøstra mi Christell da, som bare stod der som noen dumme høns da, og ikke sa hverken det ene eller andre, men oppførte seg som om de ikke hadde noen egen vilje.
Så jeg måtte liksom ut og passe på dem, for Stefan og Daniel kom jo på døra mi, for de hadde ikke vett til å gå hjem, når Ditlev kom med tannpastatuben, og skulle kline med dem.
Så jeg unngikk ihvertfall å se det, at søstra mi og stesøstra mi, klinte med fiendene mine Ditlev og Geir-Arne da.
Selv om det var nære på.
Det var en ting at Christell og Pia dro til Svelvik, og møtte gutter der, men uvennene mine fra Berger eller Sand da, det hadde vært litt drøyt, synes jeg, hvis jeg hadde sett dem kline med dem.
Nå vet jo ikke jeg, hva som skjedde, i tida etter det her.
Jeg har ikke prata med Christell eller søstra mi, eller Gry Stenberg, om det her.
Det var en sånn spesiell situasjon, siden Stefan og Daniel dukka opp på døra mi, så måtte jeg nesten gjøre noe da.
Så sånn var det.
Men dette var siste gangen, at Stefan og Daniel, dukka opp på døra mi.
Og da hadde jeg egentlig fått min del av klining også, syntes jeg, (altså ikke med Stefan og Daniel da, men med Gry Stenberg osv.).
Og jeg var så seint i puberteten, så jeg hadde ikke lyst til å gå noe lengre, på den tida, for jeg syntes det var flaut å være seint i puberteten.
Men jeg vet ikke hva som skjedde, etter det her.
Og jeg vet ikke hva som skjedde, altså hva som var grunnen til, at Pia og Christell og Gry, gikk på Ulvikstien, sammen med Ditlev og Geir-Arne.
En ting til skjedde forresten, og det var kanskje et år eller to, etter det her.
Da jeg gikk i niende klasse, kanskje, og Christell gikk i syvende?
Da dukka Christell opp i leiligheten min, og sa at Ditlev hadde sagt til henne, at han hadde fått sæd-celler, som han kunne se, at svømte rundt i senga si.
Men det visste jeg at ikke var sant, for jeg hadde fulgt med bedre på seksualundervisninga, på skolen, enn Ditlev tydeligvis hadde gjort, så jeg visste det, at sædceller var for små, (selv om jeg kanskje ikke hadde fått så mange av dem selv, på den her tida), til at man kunne se dem, annet i mikroskop.
Men jeg og Christell, altså, jeg var jo litt sur på Christell og, fordi mora hennes og henne, hadde rappa faren min.
Så jeg prata ikke i detalj med Christell om alt, alltid.
Så jeg bare sa det som det var, at ‘Ditlev juger’.
Så stakk Christell ut igjen, fra leiligheten min, og jeg hørte ikke noe mer om det her.
Før Christell igjen stakk innom, et år seinere igjen vel, og spurte meg om det var sant, at Linda Moen, (i klassen min), hadde barbert musa si som et hjerte.
Men det visste jeg ikke noe om.
Og jeg syntes at Linda Moen var en litt sånn vulgær og ‘rølpete’ og litt ‘ufordragelig’ jente.
Så hva Linda Moen gjorde med kjønnshårene sine, det brydde meg et visst sted.
Så jeg bare sa at jeg ikke visste det, til Christell, så løp hu ut igjen da.
Men hvorfor Christell spurte meg om sånne her ting, det veit jeg ikke.
Jeg vet ikke om hu så på meg som en slave, som måtte svare henne på alt, eller om hu så på meg som en klok og vis kar, som hadde god greie på ting, osv.
Nei, det vet jeg ikke, men hu veit det kanskje selv.
Det er mulig.
Det får man vel nesten håpe på.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er forresten noen bilder jeg fant av Ditlev, på Alternativt Nettverk, (hva nå det egentlig er), mens jeg var i farta:
Finn flere bilder som dette på Alternativt Nettverk
http://altnett.ning.com/profile/DitlevCastellan
PS 2.
Og her er Gry Stenberg, som jeg kyssa med den dagen.
(Hu heter Wessel og nå.
Jeg synes hu sitter litt for mye oppe og ser på TV, om kveldene, for jeg synes hu har litt mørke ringer under øya.
Men men):
http://www.facebook.com/profile.php?id=634885765&ref=search&sid=1059338080.1557358697..1
PS 3.
Og sånn her ser Geir Arne ut nå, (selv om han visst har slutta å kalle seg Arne, og nå bare kaller seg Geir. Men men. Han har jeg ikke sett på snart 20 år, det samme med Gry og Ditlev. Alle de her tre gikk i klassen min, på barneskolen og ungdomsskolen. Og Geir Arne og Ditlev bodde på Sand, og Gry bodde på Nedre, på Bergeråsen, først i Leirfaret 4B, før meg, og så i Havnehagen, med kun et hus mellom deres hus og Haldis og dem sitt hus. Så sånn var det. Steffan og Daniel, de husker jeg ikke hva heter til etternavn, og de var også noen år yngre enn meg, men jeg kjente dem gjennom fetteren min Tommy, og Christan Grønli, som var et år yngre enn meg, for jeg var kamerat med han, og broren hans Petter, som var et år eldre enn meg, og Christian kjente alle folka på Nedre, så jeg ble såvidt kjent med dem, gjennom Christian da, så da jeg flytta til Leirfaret, i 1981, så kunne jeg spille fotball der, for det var en passe stor hage der, og da pleide jeg å få med Stefan og Daniel og Jørn og Kjetil i Havnehagen vel, og sikkert fler folk, som pleide å være kamerater til Christian, og som jeg kjente såvidt gjennom han og fetteren min Tommy da, til å spille fotball i hagen, i Leirfaret. Dette varte til den dagen farfaren min døde, Øivind Olsen, i 1983, eller noe, da dukka faren min opp, og skremte bort de gutta som pleide å spille fotball hos meg, for naboen ringte vel og klagde da, for at fotballen havna i hagen dems, en gang. Så sånn var det):
http://www.facebook.com/photo.php?pid=30017962&id=1479690252
Her er det jeg klarte å huske av sangen, jeg mangler to linjer på 2. vers. Noen som husker dem?
Oppi åsen, ut mot vannet, med en utsikt å så skjønn,
Ligger skolen helt på kanten, med en grønn og skogledd brønn.
Hvis du undrer hvor jeg mener, kom å ta en titt en dag,
Her er alle, alle venner, og vi jobber flott i lag.
Ref:
Hei her er skolen vår du, kom og besøk oss en dag,
Så skal du få se hva vi driver med.
Vi har håndball, vi har fotball. Vi har turn og yngres lag,
arbeidsstua er det gøy på, og vi jobber flott i lag.
Ref:
Hei her er skolen vår du, kom og besøk oss en dag,
Så skal du få se hva vi driver med.
PS.
Jeg og søstra mi, fikk en spark hver, av farmora vår Ågot, da vi var sånn 5-6 år gamle vel, det var vel den første vinteren vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, i Larvik.
Og jeg hadde også spark, husker jeg, da jeg bodde på Bergeråsen, og den var borte hos Ågot, på Sand.
Selv om jeg sjelden brukte den sparken til noe nyttig, det var mest for morro skyld, da vi var små.
Det var ikke sånn at jeg brukte sparken til og fra skolen, for eksempel, nei, da enten gikk jeg eller sykla, kanskje ikke til skolen, men det hendte jeg sykla fra Bergeråsen og bort til Ågot.
Det varierte litt.
Men oftest gikk jeg vel, for det ble etterhvert noe feil på Apache-sykkelen som jeg fikk av morfaren min, Johannes, i 1978, (eller den ble stjålet, var det vel), og som jeg tok med til Berger, selv om mora mi egentlig hadde sagt at jeg ikke fikk lov til det, men jeg var så glad i den sykkelen.
Så jeg heiv den inn i bilen til faren min, en amerikansk Ford Lincoln Continental stasjonsvogn, på 5-6 meter.
Men det er mye som kan tyde på, at det egentlig var Ågot, som var mora til meg og Pia.
Den tida, da vi ikke fikk lov å besøke faren vår, i 1974 og 1975, da vi bodde på ei hytte i Brunlandnes, da var Ågot der, og mora mi dytta henne ned trappa, sånn at Ågot brakk armen, var det vel.
Dette var vel på slutten av 1974 kanskje, eller begynnelsen av 1975.
Noe sånt.
Ågot pleide å kalle meg for Runar, som var navnet på den yngste sønnen hennes, (selv om jeg bare trodde hu begynte å bli senil).
Ågot sa en gang, rundt 1980, at hu ga meg melk, da jeg var liten, og da jeg sa det til faren min, så ble han oppgitt.
Ågot sa også, at dem fikk Pia, søstra mi, fordi Øivind ønska så gjerne å ha ei jente, og Øivind det var farfaren vår, så hm.
Og Ågot hjalp meg alltid, hvis det var noen konflikter, mellom meg og faren min f.eks., Ågot var nesten alltid på min side, og hjalp med alt mulig, hvis jeg spurte da.
Mer enn f.eks. fetterne og kusinene mine, ungene til Runar, (som er tannlege i Ås, og bor i Son), de var bare ‘ungane til Runar’ de, så hvis det var noe jeg ikke likte, av mat, så sa Ågot bare, ‘vi gir det til ungane til Runar’, de var som en pest nesten de, og faren min likte heller ikke de.
Runar og dem, var på besøk støtt og stadig, i helger da.
Mens jeg var på besøk hos Ågot, hver dag etter skolen, og spiste middag da, og prata om alt mulig.
Så Ågot var mer som en mor, for meg, enn mora mi var, vil jeg si, under oppveksten, for mora mi bodde jo i Larvik, og hu tulla mye med meg, som faren min, mens Ågot hu prøvde vel alltid å være snill, vil jeg si.
Så sånn var det.
Og Haldis, (den nye samboeren til faren min), hu hadde jeg nesten aldri noe med å gjøre, så hu var aldri som noen mor for meg, i tilfelle noen tror det, siden søstra mi, Pia, bodde hos Haldis.
Så det kan nok hende at Ågot og Øivind var foreldrene til Pia og meg.
Ingeborg, mormora mi, sa også det en gang, at noe var galt, da jeg ble født.
Jeg krabba med magen opp, og ikke magen ned.
Noe som nok var tull fra bestemor Ingeborg, men, hun ville kanskje si, på sin spesielle måte, at noe var galt, rundt oppveksten min da.
Hvem vet.
Noe var det nok ihvertfall.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og dette passer også med det Christell sa i begravelsen til Ågot, i år 2000, var det vel.
Når jeg og faren min og onklene mine Runar og Håkon, hadde bært Ågot til grava, på kirkegården i Svelvik.
(Faren min og Runar og Håkon, hadde visst sitti oppe hele natta, sa Susanne, og diskutert om jeg skulle bære.
Og faren min ville at jeg skulle gå foran og bære, sammen med han, og Runar og Håkon bak.
Og faren min vant til slutt.
Men jeg visste ikke at jeg skulle bære, for søstra mi hadde mest kontakt med Olsen-familien, (som med Ribsskog-familien), for jeg hadde jo kutta ut faren min, etter at søstra mi og Christell og Jan, fortalte meg i 1989, i Kristiansand, at faren min hadde misbrukt søstra mi Pia, som lita jente.
Så etter gudstjenesten, og før vi skulle bære Ågot til grava, så ble jeg fortalt, plutselig, at jeg skulle bære kista, til grava, noe ingen hadde sagt til meg på forhånd.
Men kista til Ågot veide nesten ingen ting, virka det som, så det var ikke akkurat så tung jobb, (selv om jeg hadde et skada kne).
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på).
Da sa Christell, når vi var framme ved graven, at ‘går det bra med deg, du har jo ikke så mye familie igjen nå Erik’.
Enda hu var der, søstra mi var der, nevøen min var der, faren min var der, onkler og fettere og kusiner i hopetall vel var der.
Så det ga jo ikke noe direkte mening, det Christell sa.
Men Christell har vel aldri vært den skarpeste kniven i skuffen, som folk sier, så det er mulig at det bare var noe hu sa, uten å tenke seg om.
Sånt kan man aldri vite med Christell, sånn som jeg kjenner henne, for hun er ikke kjent for å være glupest da.
Selv om hun jobba veldig pliktoppfyllende tror jeg, hu og søstra mi, da de gikk på skolen, så de fikk nok bra karakterer.
Men ingen av de fikk vel artium, tror jeg, ihvertfall har vel hverken Christell eller Pia studert på universitetsnivå, såvidt jeg vet ihvertfall.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg kom på.
PS 3.
Denne bloggen er nesten som mine memoarer også den nå.
For jeg skriver jo om alt mulig som har skjedd meg.
Og, jeg har jo hørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, og får ikke mine rettigheter, så da er det kanskje greit at jeg skriver noe memoar-aktige greier, for det virker ikke som at jeg skal få rettighetene mine fra myndighetene.
Livet mitt har for det meste vært slit og strev, og jeg har liksom ikke kommet noe vei i det, synes jeg, så at jeg ikke skal komme meg noe videre, fra der jeg er nå, fordi myndighetene og politiet driver å systematisk tuller med meg, virker det som, det synes jeg ikke noe særlig om, det synes jeg er noe jævlig dritt hvis jeg skal være ærlig.
Bare for å få med om det.
Så sånn er det.
PS 4.
Nå skreiv jeg også om Susanne, ovenfor, som er dattera til onkel Runar og Inger, fra Klejverhagan vel, ved Sande.
Og hu Susanne gifta seg ifjor, var det vel.
Men det som var litt rart, så jeg nå, er at hu heter Susanne Mogan Eskildsen.
Så hu har beholdt navnet til Ågot, kan vi se, Mogan, men hu har ikke beholdt navnet til Øivind, Olsen, så det er litt rart, for de heter Olsen mer enn Mogan, vil jeg si.
Siden navn arves etter faren da.
Men men.
Men nesten det rareste, det er at hu heter Eskildsen nå.
For hu, og søsknene hennes, de har en fetter, på Klejverhagan, som heter Eskild.
Og det er en ting, men han er også ‘mongo’.
Så at hu har etternavn som er det samme som navnet til fetteren sin, som er ‘mongo’, eller vel har downs da, eller noe, det er litt spesielt, vil jeg vel kanskje si.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg la merke til nå.
Så sånn er det.
PS 5.
Det betyr vel kanskje at Susanne synes at Olsen-familien er mongo.
Siden hu skifta fra Susanne Mogan Olsen til Susanne Mogan Eskildsen, og den Eskild de har fra før, i den familien, er ‘mongo’.
Hva vet jeg, det kan jo bare være en tilfeldighet og.
Hvem vet.
Vi får se.
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Karakterer på ungdomsskolen
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Oct 17, 2009 at 1:10 AM | |
|
To: svelvik.ungdomsskole@svelvik.kommune.no | ||
| ||
Fordi, jeg har jo skrevet om det, at da faren min hadde 60-årsdag, ringte søstra mi og sa fra om det vel, da jeg studerte i Sunderland.
Og det var høsten 2004.
Så da ble han født høsten 1944, vil jeg si.
Og det var egentlig litt for tidlig, for da, på begynnelsen av 1944, så var vel ikke krigen helt avgjort?
Men vi vet også det, at en krigsjul, så fikk farmora mi, Ågot, ei flaske brennevin, på posten, som fabrikkeier Jebsen hadde brukt rasjoneringskortet til hu Ågot, for å få.
Da ble Ågot provosert som rakkern, av fabrikkarbeiderne og mannen på posthuset, osv.
‘Har du bestilt juledram fra polet i Drammen da Ågot’, sa de sikkert.
‘Nei, je har itte bestilt noe dram, je stemmer Kristelig Folkeparti, når det itte er verdenskrig, je’, sa Ågot da.
‘Å ja, det er han sjølveste fabrikkeier Jebsen som har bestilt juledram i ditt navn Ågot, er dere sammen eller?’, sa fabrikkfolket da.
Men da tilta farmora mi Ågot, gitt.
‘Da er det min dram, siden den er kjøpt med mitt navn’, sa Ågot da, og var i flint og sur på fabrikkeier Jebsen, som tulla med rasjoneringskortet.
Så gikk Ågot på posthuset på Berger, (som visstnok er lagt ned nå, sa Frode Holm), og henta juledram-flaska.
Så hu tok hu med den, og gikk bort på Sand, tror jeg, til ‘n Ola.
Og så drakk dem opp juledrammen, Ågot og Ola da, enda Ågot aldri drakk.
Og dette var nok da jula 1943, siden Ågot var så lei av rasjoneringa osv.
Så fikk selvfølgelig fabrikkeier Jebsen, (småkongen på Berger, kunne man sikkert kalle han da), greie på hva som hadde skjedd da.
Og vips, så var Ågot i nettet til Jebsen.
Og måtte være elskerinna til Jebsen.
Ellers så skulle fabrikkeier Jebsen fortelle alle i hjembygda til Ågot, Rollag i Numedalen, at Ågot hadde stjålet og drukket alkohol, som ingen kristelige gjør.
Hvis ikke Ågot ble med på fabrikkeier Jebsens perverse spill, så kom Ågot til å få sparken, for drukkenskap på jobb.
Og da ville hun aldri fått en jobb igjen, i ‘kongeriket’ Berger, eller noen andre steder.
Så da måtte Ågot stille opp for fabrikkeier Jebsen og hans perverse ideer da.
Så gikk det som det måtte gå, og 9-10 måneder seinere, så ble faren min født.
I oktober 1944.
Så han har da arvet dette illumianti-greiene, fra Jebsen-familien, som også kom nordover, fra Tyskland, på samme måte som familien til mormora mi da, Ingeborg.
Det er derfor faren min gikk så bra overens med Ingeborg.
Begge var nok i illuminatiet.
Så sånn var nok det, at faren min, Arne Mogan Olsen, var den uekte sønnen av fabrikkeier Jebsen da.
Så snekra de sammen en familie, etter krigen, for noe hadde skjedd med Øivinds familie, noen hadde stjålet døtrene hans, (for han hadde visst hatt døtre tror jeg, ihvertfall så mistenker jeg det, på hva han sa en gang at morfaren min leita etter Ellen, i Slottsparken, så møtte Johannes en som leita etter to døtre, og det tror jeg var Øivind som mente seg selv).
Noe sånt.
Og jeg har også hørt Øivind klage, for han ville ikke være med ‘gutta på skauen’, for ‘jeg har kone og ungær jeg’, hadde Øivind sagt til gutta på skauen, og da hadde det blitt problemer for Øivind, hvis jeg har forstått det riktig.
Så sånn var det.
Så da, etter krigen, så ble Øivind og Ågot, plassert sammen i en familie da.
Men fabrikkeier Jebsen måtte kjøpe nye malerier til Berger kirke, for å bote på sine synder da, som er skikken i sørlige land, hvor Jebsen-familien er fra.
Så nå begynner det å ligne på et puslespill her, og Ågot la alltid puslespill, så det kan være at det er sånn det henger sammen.
Hvem vet.
Noe er det nok ihvertfall.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her kan man se det, at fabrikkeier Jebsen, måtte kjøpe nye alterdekorasjoner, til Berger kirke, etter krigen, i 1946, (det er nok derfor faren min ikke ville kjøre meg helt fram til Berger kirke, da jeg skulle konfirmeres, i 1984, for faren min tåler ikke synet av de alterdekorasjonene, for da blir han minnet om at han egentlig er den uekte sønnen av fabrikkeier Jürg Jebsen, da):
https://johncons-blogg.a2hosted.com/2009/08/berger-kirke-var-norges-eneste.html
PS 2.
Og jeg husker at farmora mi Ågot sa, etter at Øivind var død, at ‘grunnen til at vi fikk Pia, var at Øivind så gjerne ville ha ei jente’.
Så jeg og søstra mi må vel være ungene til Ågot og Øivind, da.
Som mora mi, Karen, tok til seg, på samme måte som hu tok til seg Axel da, som var bytting da, fra Tønsberg.
Så det er mye rart.
Og jeg tror det må ha foregått noe rart i kjelleren til Ågot og Øivind og, for onkel Håkon, pleide å si på 80-tallet, utenfor noen sammenheng, ting som:
‘Vi pleide å ha potetbinge nede i kjelleren vi’.
og
‘Det pleide å henge skinke nede i kjelleren’.
Sånne ting.
Så her tror jeg kanskje det var noe rart.
Og når jeg spurte om vi kunne besøke søstra mi, jula 1981, var det vel, så kjørte faren min meg til en butikk, forbi Mjøndalen osv., hvor de solgte såpa faren min hadde lagd, med søstra mi sitt navn, ‘Charlotte kosmetikk’, etter søstra mi, Pia Charlotte Ribsskog.
Så jeg lurer på om søstra mi, også har blitt bytta ut, og at hu egentlige søstra mi havna i såpa til faren min.
Hvem vet.
Noe rart var det nok ihvertfall.
Så sånn var nok det.
En gang fikk faren min fontena på Bragernes Torg, til å skumme over, og det tror jeg kanskje var såpe laga av en purk, som Håkon ble sur på, for han måtte gå ut av bilen, og ta av snøen av bilskiltene.
Og da, så mente Håkon at purken var lat da, som ikke tok av snøen selv.
Så tok de ‘mafia-plott’, på han, og han måtte være i fontena, etter at de hadde lagd såpe av han, og gå rundt og rundt i fontena, så kunne han ikke være lat da.
Noe sånt, tror jeg.
Noe var det nok ihvertfall.
Så det er mye rart, det er helt sikkert.
Men mora mi var jo fra Nord-Norge, har jeg skjønt mer nå.
For de bodde jo der i 11 år, fram til 1965.
Så fra 1954 til 1965.
Og mora mi var vel født i 1949, så hu var fem år, da de flytta til Stokmarknes, og sytten år, da de flytta til Holmsbu, i 1965, hvor hu traff faren min, et par år seinere da.
Noe sånt.
Og jeg ble født i 1970, og mora mi var også et år eller to i England, som au-pair, hos noen slektninger av Ingeborg, eller noe, tror jeg det var.
Noe sånt.
Mens faren min, han hadde jo bodd på Berger, fra han ble født, i 1944, eller om det var 1945.
Og Berger er rett over fjorden, fra Holmsbu.
Så faren min, han var jo mest hjemme, på Bergeråsen.
Så han måtte jo da ta seg av mora mi.
Men hu lå i senga og grein, en gang, husker jeg.
Og faren min hadde visst slått henne, og hatt seg med elskerinner i Oslo, osv.
Han hadde blant annet ei elskerinne i Oslo, veit jeg, som het Margrethe, og bodde på Bislett, og som var fra ei bygd på Vestlandet, tror jeg.
Det vet jeg, for han var også sammen med henne, på en dansketur jeg fikk være med på, på begynnelsen av 80-tallet, mens han var samboer med Haldis.
Så jeg vet at han har vært utro mot Haldis.
Og jeg skjønte at han kjøpte horer i Aalborg, da jeg og søstra mi og faren min var der, på begynnelsen av 80-tallet, og også i Karlstad, syntes jeg det virka som, da jeg og faren min dro dit, et år før vi var i Aalborg, ca. vel, og han sendte meg rundt i byen, på søndagen, for å bruke noen penger, i noen timer, husker jeg.
Så sånn var det.
Så jeg vet at faren min var utro både mot mora mi, (har jeg hørt, jeg leste noen brev fra Ingeborg vel, som faren min viste meg), og mot Haldis, da.
Så faren min var ikke så snill mot mora mi, som han burde ha vært, mot ei dame fra Nord-Norge, synes jeg.
Så jeg synes at faren min nok må ta hovedansvaret, for omsorgssvikten, mot meg, under oppveksten min, siden faren min var mye mer etablert, vil jeg si, på Østlandet, enn mora mi var.
Faren min hadde foreldre og en bror, (Håkon), og mye kamerater, på Berger, så han var bare bajas han, og casanova, i 20 og 30-åra, som ikke tok ansvaret sitt, for mora mi og meg og søstra mi, alvorlig, vil jeg si.
Så han har svikta ansvaret sitt, vil jeg si, faren min som vel fyller 65 år idag.
Men men.
Mer da.
Jo, og av samme grunn, så må vel jeg sies å være fra Berger da, og ikke fra Larvik.
Siden faren min er fra Berger, men mora mi var fra Nord-Norge, og ikke fra Larvik.
Larvik var bare et sted mora mi flytta til, for å komme unna faren min, vil jeg si at det virker som.
Men ingen i Ribsskog-familien hadde bodd i Larvik, før mora mi flytta dit.
Derfor vet jeg ikke om jeg kan sies å være fra Larvik da, siden vi var innflyttere.
Mens min far var fra Berger, og jeg bodde der til jeg var tre år, men gikk jeg vel også for å være innflytter, siden jeg hadde bodd i Larvik, fra jeg var tre år, til jeg var ni år.
Og hvis jeg regner mora mi, for å være fra Stokmarknes, hvor hu bodde fra hu var fem år til hu var sytten år.
Er jeg fra Larvik da, hvor jeg bodde fra jeg var tre år til jeg var ni år?
Tja, nei jeg er vel fra Berger da, tror jeg.
Hvis jeg ikke kan si at jeg er fra både Berger og Larvik, da.
Jeg sliter litt med å bli enig med meg selv, om den, men jeg må nok si at jeg fra Berger, ja, siden jeg bodde der først, og faren mins familie er derfra, og mora mi sin familie, flytta til Hurum, på andre sida av fjorden, når de flytta tilbake til Østlandet, fra Nord-Norge.
Så sånn er nok det.
En annen ting jeg tenker på, er at broren min Axel nok var bytting.
Det var så mye rart rundt fødselen hans.
Mora mi sa til meg og søstra mi, at vi ikke fikk fortelle noen, at mora mi skulle ha unge.
Og selve det som skjedde, den dagen mora mi dro til sykehuset, 10. november 1978, det var som en militæroperasjon, omtrent, som var ‘tima og tilrettelagt’, som Olsenbanden ville ha sagt det.
Jeg hadde klare ordre om hva jeg skulle gjøre, og jeg kan jo prøve å skrive om hva som skjedde.
9.10:
Mora mi sa at jeg skulle ligge i dobbeltsenga, i første etasje, sammen med henne, av en eller annen grunn.
Arne Thormod var ikke hjemme.
10.10:
Arne Thormod vekker meg, og spørr om jeg skjønner hva som skjer.
Og mora mi var ikke i senga, så hu var vel i bilen da.
(Arne Thormod dukka opp fra ingen steder fra, han jobba egentlig i Oslo, på den her tida).
Jeg dro på skolen vel, eller om jeg hadde fri, jeg og søstra mi gikk i kiosken og kjøpte godteri.
Jeg skulle egentlig ha spart penger og kjøpe Nybrott, men jeg kjøpte godteri, for jeg visste om to kroner, som lå i en skuff i stua, antagelig i skrivebordet til Arne Thormod, eller noe.
Så kom nok Johannes og henta meg og søstra mi, og kjørte oss til Nevlunghavn.
11.10.
Ingeborg ‘gura’.
Jeg hadde fortalt henne når jeg slutta på skolen.
Men da jeg kom til bilen, som venta ved Televerket, så sa Ingeborg at de hadde stått der i mange timer.
Så Ingeborg ville ha det til, at jeg hadde sagt feil klokkeslett.
Men jeg husker at jeg sa riktig klokkeslett.
Og jeg gikk i 2. klasse, så skoledagen var ikke så lang.
Så Ingeborg rota, de kunne ikke ha stått der i to-tre timer, tror jeg.
Jeg hadde ihvertfall ikke sagt feil tid, som Ingeborg sa jeg hadde, det husker jeg, at jeg tenkte med meg selv, mens jeg gikk inn i bilen og fikk kjeft.
Ingeborg var nervøs da.
Jeg gikk ikke Herregårdsbakken den dagen, men gikk rundt andre veien, av en eller annen grunn.
Bare noe som falt meg inn.
Men men.
Så kjørte vel Johannes, til sykehuset i Tønsberg.
Mora mi kjefta enten på kvelden den dagen, var det vel, på at jeg ikke hadde kjøpt Nybrott.
Men da henta jeg kronestykkene i skuffen i stua, i Jegersborggate, (for jeg visste hvor det lå penger og sånn, det var kjedelig på 70-tallet, uten tv-spill, internett og video og dvd osv., så det eneste morsomme var å kikke i skuffer og skap, og sånn).
Men men.
Så gikk jeg i kiosken ovenfor busstasjonen, på kvelden da, og kjøpte Nybrott.
Så jeg tror fødselsannonsen til Axel, stod dagen etter han var født(?)
Altså 11. november 1978.
Men vi får se om biblioteket i Larvik klarer å finne den, vi får se.
Men vi fikk streng beskjed, om å ikke si det til noen, at mora vår skulle ha unge.
Ei dame, som var på besøk, sa etter at Axel ble født, at mora mi ikke så gravid ut, på fotografi, fra Danmarksferien, sommeren 1978, altså ca. fire måneder før dette.
Jeg ble litt frika ut av, at vi ikke fikk lov å si til noen, at mora mi skulle ha unge.
Så jeg glemte meg, og sa det til lærerinna i svømming, som vi også hadde i norsk, som vikar.
Og så huska jeg det, og fortalte mora mi.
Og mora mi visste hvem hu var.
Så det her var alvorlig da.
Så jeg tror at mora mi og Arne Thormod må ha vært noe ‘mafian’.
Enten russisk eller kommunist-mafia?
Hvem vet.
Og at et par fra Tønsberg, den dagen, nok fikk høre det, at ungen deres, (Axel), var dødfødt.
Og de fikk ikke se ungen.
For jeg tror ikke mora mi var gravid, egentlig.
Arne Thormod holdt seg i Oslo etter det her.
Så jeg måtte ut og kjøpe Nybrott da.
Arne Thormod var også i Oslo, i månedene før det her, og jobba, det var bare å kjøre mora mi til sykehuset, som han gjorde da.
Eller hvordan det skjedde, men han vekte meg, om morgenen, 10. november 1978, ihvertfall, husker jeg.
Så sånn var det.
Mora mi hadde jo brunt hår, og Arne Thormod hadde vel mørkt hår, tror jeg, selv om det vel var mer grått kanskje.
Men at Axel skulle få helt lyst hår, som han har, og begge foreldra har mørkt hår.
Og hvorfor dro de ikke til Larvik sykehus, 2-300 meter unna?
Og heller til Tønsberg, 3-4 mil unna?
Nei her er det så mye rart, så jeg tror at Axel nok var en bytting, som ble stjålet på sykehuset, av et par som ikke fikk se ungen, men bare ble fortalt at det var dødfødt da.
Og at de så skulle drepe Axel, kanskje, og si at han led krybbedøden, og at det var det de myntene var for, som lå i den skuffen, at de skulle ligge over øynene hans da, som mafia-offer.
Noe sånt.
Så her var det så mye rart, at her var nok Axel bytting, vil jeg tippe på.
Så sånn var nok det.
Så det er mye rart.
Mvh.
Erik Ribsskog
