Stikkord: Arne Mogan Olsen

  • Har faren min jugd litt?

    Nå begynner visse ting å tyde på, at faren min har jugd litt.

    Han sa jo, ved bestemor Ingeborgs 70-årsdag, i juni 1987, at morfaren min Johannes, (som døde noen år før det her), var kommunist.

    Og da satt bestemor Ingeborg, i bilen vår, (faren min kjørte henne hjem til Nevlunghavn vel, hvor hun vel bodde da, i det gamle huset. Nei hun bodde vel i Stavern da, så hu satt vel bare på i bilen, når vi skulle kjøre hjem mora mi, eller noe. Hvem vet).

    Da sa bestemor Ingeborg også at Johannes var kommunist da, når faren min spurte.

    Jeg var litt ‘karusell’, altså full, siden det var fri bar på bursdagen til bestemor Ingeborg, og jeg fikk masse vodka, av dama fra hotellet, selv om jeg enda ikke hadde fylt 17 år.

    Søstra mi var mer edru.

    Men så sier dama fra Nord-Norge, som skrev melding på Origo, igår, som gikk i klassen til tante Ellen, på 50 og 60-tallet.

    Hu sier at bestefar Johannes var en av de få der opp i Hadsel, som hadde seilbåt, og han var også bekjent med prosten.

    Og kommunister de har vel ikke egen seilbåt, de ville vel ha sendt alle pengene sine til noe ‘kommunist-greier’, istedet for å kjøpe seilbåt.

    Og kommunister, de liker heller ikke religion, så bestefar Johannes, ville nok hatt andre venner enn prosten, hvis han hadde vært kommunist, da ville han nok bare ha hatt han grå kommuneansatte, som han prata om i kåseriet, som kamerat.

    Og i det kåseriet, fra NRK, fra 1965, så må jeg si at min morfar Johannes, virker veldig norsk.

    Han hadde Nordlandsbåt, som er nesten som et slags vikingskip vel, og han prata om at folk måtte dyrke jorda.

    Han siterte, eller nevnte, Hamsun, men det tror jeg ikke en kommunist ville ha gjort, for Hamsun var jo nazist, under krigen.

    Men min morfar var jo aktor i landsvikeprosessene, så min morfar var nok ikke nazist heller, for da hadde han nok heller vært på tiltalebenken.

    Så jeg tror at bestefar Johannes, bare var en vanlig nordmann.

    Faren hans var jo fra Flatanger, i Trøndelag, og Trøndelag er jo et av de norskeste stedene i landet, tror jeg ihvertfall.

    Så sånn er nok det.

    En annen ting jeg reagerer på, som faren min sa, før han begynte med bølleringinga si, ifjor.

    Det var at det var han som skaffa huset, som mora mi, og meg og søstra mi, bodde i, i Larvik, da mora mi flytta dit, i 1973, var det vel.

    Men jeg husker det som at mora mi, en tidlig, kald morgen, vekte meg og søstra mi, og satt oss i bilen, og rømte fra faren min, til Ingeborg og Johannes da, som da bodde på Klokkarstua vel, ikke så mange kilometerne unna, på andre sida av Drammensfjorden, så man måtte ta Svelvikferja over fjorden, så var man der, altså bare 7-8 kilometer unna kanskje. Noe sånt.

    Så jeg lurer litt på om faren min har fortalt noen røverhistorier, i forbindelse med det her.

    Jeg lurer ihvertfall.

    Nå er faren min 65 år idag, fikk jeg beskjed om, fra et sikkert amerikansk slektstre-program, myheritage.com, igår.

    Så faren min er vel litt gammel, til å lyve slik hele tida.

    Så jeg lurer litt på det her.

    Men jeg får prøve å finne ut mer om det her, eventuelt seinere.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her kan man se, at faren min, Arne Mogan Olsen, fyller 65 år, i morgen. Men, jeg kommer ikke til å kontakte han, pga. bølleringingen, fra han, i år







    Google Mail – Calendar alerts for Ribsskog Web Site, October 15 2009







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Calendar alerts for Ribsskog Web Site, October 15 2009





    MyHeritage Notification

    <notify2@myheritage.com>





    Wed, Oct 14, 2009 at 12:10 PM





    Reply-To:

    eribsskog@gmail.com


    To:

    eribsskog@gmail.com





    Having problems reading this email? View it in your browser.

    Dear Erik Ribsskog,
    This is an automatic notification from Ribsskog Web Site on MyHeritage.com

    Here are the upcoming events in your family:

    Coming up tomorrow

    October 15 2009
    65th birthday of Arne Mogan Olsen
    Arne Mogan Olsen is your father


    Send Arne a greeting


    Buy Arne a gift

    Upcoming family events in next 30 days

    November 10 2009
    31st birthday of Axel Nicolay Thomassen
    Axel Nicolay Thomassen is your half-brother (same mother)


    Send Axel Nicolay a greeting


    Buy Axel Nicolay a gift

    Have a great day,

    MyHeritage.com

    We have sent you this notification to facilitate your use of your family site on MyHeritage.com.

    If you no longer wish to receive calendar notification emails from Ribsskog Web Site, click here to unsubscribe.

    MyHeritage.com is a registered company based in Israel and the UK.

    MyHeritage (UK) Ltd., 1.03 The Tea Building, 56 Shoreditch High Street, London E1 6JJ, United Kingdom






    PS.

    Men da jeg studerte i Sunderland, så ringte jeg på 60-årsdagen, til faren min.

    Så det er altså fem år siden at jeg studerte i Sunderland, så jeg har bodd i Storbritannia, i over fem år. (Minus noen måneder som jeg jobba på gården til onkelen min, Martin Ribsskog, i Kvelde, i Larvik, i 2005, men det kan man vel si var som at jeg dro på ferie, i noen måneder, fra England, så man kan si at jeg har bodd i England, siden september 2004, mener jeg, altså i fem år og en måned, da).

    Så jeg kan søke om britisk statsborgerskap, hvis jeg vil det.

    Men jeg kommer nok ikke til å søke om britisk statsborgerskap, fordi da mister jeg mitt norske.

    Og jeg er bare i England, fordi jeg blir forfulgt i Norge, av noe ‘mafian’, som jeg overhørte, da jeg jobbet på Rimi Bjørndal, i 2003.

    Men men.

    Og i England, så har man ikke noen konstitusjon, altså en grunnlov.

    Så i England, så har vel folk vel egentlig ikke noen rettigheter.

    De bare tar det som det kommer, liksom.

    Mens i Norge, så har vi en grunnlov da.

    Så da vil jeg heller være norsk statsborger, og ha grunnlovsfestede rettigheter, enn å være britisk statsborger, hvor dette er mer vagt da.

    Bare noe jeg kom på.

    Men i 2004, så feira faren min på Grand Hotell i Drammen.

    Da fikk jeg telefonnummeret til hotellrommet deres, av søstra mi.

    Så svarte Haldis, og jeg prata med faren min da.

    Så hørte jeg Haldis prate i bakgrunnen, og forklarte til noen, at jeg og faren min aldri hadde noen kontakt nesten, men så ringte jeg på 60-årsdagen, da.

    Jeg vet ikke om hun mente at det var bra eller dårlig, det var vel Haldis som var mye av grunnen til at jeg og faren min hadde dårlig kontakt, siden de lot meg bo aleine siden jeg var ni år, på Bergeråsen.

    Pluss at søstra mi og Christell fortalte meg, i Kristiansand, hvor vi var på bryllup, våren 1989, at faren min hadde misbrukt søstra mi som lita jenta, og det la også en sterk demper på forholdet mellom meg og faren min, så jeg bestemte meg da for å kutte ut faren min, noe jeg gjorde, må jeg vel si, selv om han og Haldis pleide å dukke opp hos søstra mi hver julaften, og jeg også pleide å ende opp hos dem noen julaftener, på 90-tallet, så må jeg si at jeg gradvis kutta ut faren min og Haldis, omtrent helt.

    Jeg ga de ikke julegaver, og ringte ikke på bursdager, på slutten av 90-tallet, før i 2004 da, når jeg ringte på faren mins sekstiårsdag.

    Men her må faren min og søstra mi bli enige om det misbruk-greiene som søstra mi tok opp i 1989, og jeg tok opp med faren min ifjor, for det er dem ikke enige om.

    Og jeg har også anmeldt begge to til politiet, faren min for omsorgssvikt og søstra mi for medvirkning til seksuelt overgrep mot meg, da hun fikk ei venninne av seg, som het Heidi, til å ta meg på mine mest private steder, for å sjekke om jeg ble tent av hu Heidi, som var venninna til søstra mi, og som var tynn og nesten kunne passere som en transseksuell gutt da.

    Så her har det være mye tull mot meg fra både faren min og søstra mi, så den kontakten jeg kommer til å ha med de, i fremtiden, den kommer nok til å være gjennom politiet, for det meste.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Haldis og Christell er som vestlendinger, selv om de bor på Østlandet?

    Nå leste jeg såvidt om pinnekjøtt osv, i Aftenpostens nettutgave:

    http://dinmat.aftenposten.no/content/view/full/5899

    Og da kom jeg på det, at på slutten av 80-tallet, så var jeg nede hos Haldis og dem, på et par julemiddager.

    Og da var det så stas med pinnekjøtt og kålrabistappe.

    Jeg var skeptisk til det her pinnekjøttet, for jeg hadde aldri spist pinner før.

    Men Christell hun var fra seg av skryt over pinnekjøttet, og gjorde skikkelig stor stas på denne vestlandske retten da.

    Og vel også søstra mi og faren min.

    De var så glad i en stappe som bestod av både poteter og kålrabi, tror jeg.

    Noe sånt.

    Så faren min og Haldis og Christell og Pia, de må betegnes som vestlendinger, vil jeg si.

    Selv om Pia også var glad i svoren til Ågot, på ribba.

    Så Pia er kanskje østlending da.

    Mens Haldis og Christell og faren min, de er vestlendinger, vil jeg si, selv om de bor på Østlandet.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Nå ser jeg på tjenestebeviset mitt, fra Forsvaret igjen

    img076

    img077

    PS.

    Og her kan man se det, at jeg tjenestegjorde i infanteriet, som geværsoldat, i Geværkompaniet, på Terningmoen, fra 14. juli 1992 til 25. juni 1993, da vi fikk dimme, ca. 2-3 uker før det hadde gått et år, (det var visst ganske vanlig).

    Så selv om det mangler 2-3 uker, fra å være et år, så var dette et år, det gikk for å være et års førstegangstjeneste.

    Det var kanskje noe ferie vi hadde til gode, som vi tok ut på slutten av året da.

    Hvem vet.

    Mer da.

    Jo, under dette året, (må jeg vel kalle det), så fikk vi posten utdelt på oppstillingsplassen, hver dag, var det vel.

    Og i løpet av det året, så fikk ikke jeg et eneste brev fra familie.

    Jeg fikk ikke en eneste telefon.

    Og jeg fikk ikke et eneste besøk.

    Sånn var det da jeg jobba 12 år i Rimi i Oslo også.

    Søstra mi og mora mi og faren min, ingen av de var noen gang på besøk på jobben min.

    Og heller ikke mormora mi, eller farmora mi, (selv om hu var senil på slutten da, og bodde på sykehjemmet i Svelvik da).

    Broren min Axel, besøkte meg 2-3 ganger da jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde, det var det eneste.

    Og Christell hadde visst prøvd å besøke meg en gang, på jobb, på Lambertseter, men noen hadde sagt at jeg ikke jobba der, (hvis ikke hun gikk til feil butikk da, for det var tre Rimi-butikker på Lambertseter, da jeg jobbet der).

    Så når det gjelder familie, så er det et fett for meg, om jeg bor i Norge eller England.

    De har aldri gitt meg noe støtte likevel.

    Det går bare en vei, spesielt når det gjelder søsteren min, Pia.

    Så den eneste forskjellen er at de kan ikke utnytte meg så mye, hvis jeg bor i England.

    Så for meg, så er det bare fint å bo i England, for da får jeg mer tid, til å drive med nyttige ting, og jeg slipper å stå på tå hev, og bli utnyttet, av familien, spesielt søstra mi da, men også onkelen min Martin, som brukte meg som noe slave på gården hans, og også broren min Axel, som ofte driver å tuller med et eller annet da, og spionerer, må man vel kalle det.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på, da jeg leste det tjenestebeviset.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Da farfaren min Øivind Olsen døde, så ringte jeg og sa fra, til morfaren min, Johannes Ribsskog

    Nå har jeg jo skrevet om det på bloggen, at jeg ikke hadde noe med morfaren min å gjøre, etter at jeg flytta til faren min, da jeg var ni år.

    Untatt en ferie jeg var der, hos morfaren og mormora mi, i Nevlunghavn.

    Men da var jeg ikke helt på bølgelengde med morfaren min, såvidt jeg kan huske, jeg og søstra mi bare dreiv å leste noen bøker der, og var ikke helt på bølgelengde med morfaren og mormora mi vel.

    Men jeg husker da farfaren min, Øivind Olsen døde, i 1983 kanskje.

    Noe sånt.
    http://www.blogger.com/post-edit.g?blogID=407973739067553285&postID=3316446661049807557#
    Etter lengre tids sykdom, dvs. hjerneslag, så han ble værre og værre de siste årene han levde.

    Så alle skjønte at han kom til å dø, for han kunne ikke gå på do selv engang, på slutten, så Ågot måtte hjelpe han med sånt da, og da kunne han nesten ikke prate.

    En gang Ågot hadde ei dame på besøk så måtte Øivind si fra til meg da, at han måtte på do, men da bare grynta han da da, eller prata eller ropte sånn halvveis utydelig da, så måtte jeg hente Ågot da.

    Så Øivind trengte stell som et spedbarn, den siste tida han levde.

    For han hadde ihvertfall to hjerneslag, så han ble mer og mer redusert da.

    Så sånn var det.

    Så han var ikke noe selskap den siste tida han levde, han kunne ikke prate og sånn, og bare satt der i sofaen da, de siste månedene han levde vel.

    Og han var på sykehus, ihverfall to ganger vel, før han døde, mener jeg å huske.

    Tønsberg sykehus, tror jeg, og han døde på Horten sykehus da.

    Så sånn var det.

    Og da kom jeg hjem fra skolen, eller om det var om sommeren, og jeg gikk bort og besøkte Ågot.

    Noe sånt.

    Og da sa Ågot at Øivind var død.

    Og da gjorde jeg noe som jeg sjelden, eller aldri, gjorde, og det var at jeg så i telefonkatalogen, og fant telefonnummeret til morfaren min, Johannes Ribsskog, i Nevlunghavn.

    For han var liksom litt høytidelig, og siden jeg bodde hos faren min, så kunne jeg liksom ikke bare kontakte han, da måtte jeg liksom ha noe å si da, syntes jeg.

    Men da kunne jeg ringe han, for da hadde jeg liksom noe å si da, at han farfaren min var død, så da ringte jeg og sa fra om det.

    Og da sa bestefar Johannes ‘kondolerer’, osv.

    Bestemor Ågot ville egentlig ikke at jeg skulle ringe han, men jeg syntes at jeg måtte gjøre noe, når jeg hørte at han farfaren min var død.

    Jeg ringte ikke mora mi, av en eller annen anledning.

    Men jeg husker ikke hvorfor.

    Men men.

    Men jeg visste jo at Øivind og Johannes hadde kjent hverandre da, for jeg hadde prata med Øivind såvidt om morfaren min Johannes, før farfaren min Øivind fikk hjerneslag da.

    Så derfor syntes jeg at jeg kunne ringe morfaren min å si fra da, men jeg var vel litt i sjokk da, for Øivind, var jo den første av besteforeldrene mine som døde da, og jeg var bare helt i begynnelsen av tenårene vel, hvis jeg ikke var tolv år, det er mulig.

    (Og Johannes, han døde et eller to år seinere selv, nede i Spania, en vinter, på midten av 80-tallet vel).

    Så sånn var det.

    Så jeg hadde ikke egentlig noe mot han morfaren min Johannes.

    Neida, det var kona hans, bestemor Ingeborg, som jeg ikke likte, husker jeg.

    Jeg husker for eksempel vinteren 1974, tror jeg det var, da jeg var fire år.

    Da skulle mora mi, og stefaren min i Larvik, Arne Thomassen.

    De skulle til Mallorca.

    Og da skulle vi være hos besteforeldrene våre da.

    Men vi skulle ikke være hos samme besteforeldre, fant jeg ut.

    Neida, søstra mi skulle være hos Ågot.

    Og jeg måtte være hos Ingeborg og Johannes, på Sætre, i Hurum.

    Og det likte jeg ikke, husker jeg.

    Jeg syntes at jeg skulle være hos Ågot da, så kunne søstra mi være hos Ingeborg.

    Og det var fordi, at da jeg og mora mi og faren min, og søstra mi, bodde på Bergeråsen, på Toppen der, i 1973, kan det vel ha vært.

    Da var søstra mi kanskje et år da, eller et halvt år kanskje, eller hvor gamle unger er når de begynner å sykle på sånne plast-traktorer, som jeg fikk.

    For da var søstra mi den yngste ungen til mora mi da, så det var Pia her og Pia der, da.

    Og det var greit, syntes jeg, helt til mora mi skulle la søstra mi få den traktoren min og, som jeg hadde fått et år eller to før da.

    Så skulle søstra mi sykle på den da.

    Jeg rørte aldri den traktoren, men jeg huska at jeg hadde vært stolt da jeg fikk den traktoren da.

    Så det ble litt mye for meg, når mora mi skulle la søstra mi få traktoren min og.

    Så jeg sa nei da, når jeg så traktoren.

    Så brydde ikke mora mi seg noe om hva jeg sa.

    Så da begynte jeg å grine da.

    Jeg begynte å hylgrine da, siden mora mi ikke hørte på meg.

    Mora mi bare leika med søstra mi, enda jeg stod på trappa, på Toppen der, og hylgrein nesten, for jeg var lei meg da, siden mora mi ikke brydde seg noe om meg, virka det som.

    Men mora mi ga faen i meg, hu brydde seg bare om søstra mi.

    Så mora mi og søstra mi, de smilte og leika med traktoren, mens jeg stod og så på, og grein.

    Så de hadde ingen følelser ovenfor meg da.

    De var bare kalde ovenfor meg.

    Så sånn var det.

    Så faren min måtte kjøre meg bort til mora si, Ågot, på Sand, sånn at hu kunne trøste meg da.

    Hu bare spurte hva som hadde foregått, men da hadde jeg slutta å grine da, mens vi kjørte til Sand.

    For faren min ville ikke trøste meg, men han kjørte meg bort til mora si på Sand da.

    Og der var onkel Håkon og, som begynte å tulle da, for da han hørt om det her.

    Men han skjønte ikke helt, han skulle ha det til at jeg var slem, som ikke ville la søstra mi låne traktoren, men jeg syntes at den traktoren var min da, jeg syntes det ble litt mye Pia, jeg fikk liksom ikke noe oppmerksomhet, og mora mi brydde seg liksom ikke om meg lengre da, etter at hu fikk Pia.

    Noe sånt.

    Så, etter det, så syntes nesten jeg at Ågot var som mora mi.

    Og at mora mi var som mora til Pia.

    Noe sånt.

    Så derfor syntes jeg det da, at jeg kunne ha fått være hos Ågot, mens mora var i Syden.

    Så kunne søstra mi ha vært hos Ingeborg.

    Men når jeg ikke fikk lov til det, så ble jeg sur på mora mi da.

    Så bestemor Ingeborg, hun pleide alltid å gjøre et poeng av, at jeg var så knytta til henne, for da mora mi kom hjem fra Mallorca, så så jeg ikke på henne engang, pleide Ingeborg å si, hvis jeg var sur på henne.

    Men det var altså fordi at jeg var sur på mora mi, da jeg var sånn tre-fire år, fordi jeg ikke fikk være hos Ågot da, men måtte være hos Ingeborg, (som jeg ikke syntes var så snill som Ågot), mens mora mi og stefaren min var i Syden da.

    Så jeg likte egentlig ikke Ingeborg.

    Men det var ikke så ille, at jeg da sa tilbake til Ingeborg, når hun sa at jeg ikke så opp på mora mi, etter at hu kom tilbake fra Syden.

    Da var det ikke sånn at jeg sa, da jeg var sånn i 20-30 åra, at ‘det var fordi at du var litt som en heks og jeg var sur på mora mi, fordi jeg måtte være hos deg, og ikke fikk være hos Ågot’.

    Nei, det fikk jeg meg ikke til å si til bestemor Ingeborg, gitt.

    Men det var kanskje det jeg mente da.

    For jeg likte altså egentlig ikke hverken mora mi eller mormora mi, da jeg var unge, men farmora mi Ågot var liksom nesten som mora mi da, eller det nærmeste man kom kanskje, for jeg syntes at mora og mormora mi var så kalde da og litt sånn dårlige med mennesker eller unger da.

    Eller om det bare var meg.

    Noe var det nok, ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en påklagelse til Riksadvokaten, på at Spesialenheten henla anmeldelsen min, av Lensmannen i Svelvik







    Google Mail – Påklagelse til Riksadvokaten, av Spesialenhetens henleggelse av min anmeldelse av Lensmannen i Svelvik







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Påklagelse til Riksadvokaten, av Spesialenhetens henleggelse av min anmeldelse av Lensmannen i Svelvik





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Oct 6, 2009 at 3:44 PM





    To:

    post@spesialenheten.no



    Hei,

    jeg viser til Deres brev fra 2. oktober, som jeg mottok i dag, angående at dere har henlagt min anmeldelse av Lensmannen i Svelvik, som jeg anmeldte til dere, siden han ikke ville ta imot en anmeldelse fra meg, av min far, for omsorgssvikt, siden min far lot meg bo alene, i en leilighet, på Bergeråsen, i Svelvik, fra jeg var ni år, mens han selv bodde med sin nye samboer, Haldis Humblen, i en annen leilighet på Bergeråsen.

    Det er en del ting, som jeg ikke forstår, vedrørende deres henleggelse, så jeg vil klage til Riksadvokaten på henleggelsen.
    Punkt 1:

    Det jeg ikke forstår, er at dere sier at Lennsmannen i Svelvik, har rett når han ber meg dra til Svelvik, eller Drammen, for å anmelde dette.
    Det som er, er at jeg har overhørt i Oslo, da jeg jobbet på Rimi Bjørndal, som låseansvarlig, ved siden av en annen slik jobb på Rimi Langhus, og studier på ingeniørhøyskolen, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian', i 2003, og jeg ble også forsøkt drept på min onkels gård, i Larvik, i 2005, av noe slags 'jaktlag'.

    Så jeg lever i asyl i Storbritannia, og jeg kan ikke dra tilbake til Norge, før jeg får vite av politiet i Norge, hva som foregår, noe både politiet og Kripos, nekter å forklare meg, for jeg vet ikke hvem denne 'mafian' er, det står ikke om sånt i avisene, som jeg har lest daglig, fra jeg var ungdom.

    Så jeg skjønner ikke at jeg ikke kan da levere en anmeldelse fra utlandet, det synes jeg virker urimelig.
    Tenk bare på at jeg jeg jo kunne levere en anmeldelse til Spesialenheten fra utlandet, (denne som dere nå henla, på Lensmannen i Svelvik), hvorfor kan jeg ikke da levere en anmeldelse av faren min for omsorgssvikt, fra utlandet.

    Dette gir ingen mening, at man kan levere alt av anmeldelser og slikt, pr. telefon, e-post og brev, med unntak av anmeldelser, da må man reise med fly til Norge.
    Hvorfor er dette så tungvint?

    Dette er politiet som gjør seg vanskelige, og politiet i Drammen, de har fortalt meg det, at det er greit å anmelde pr. e-post, (fra utlandet), men da må jeg skrive en påtalebegjering i e-posten.

    Hvordan kan da Lensmannen i Svelvik, si noe annet, enn sine kolleger i Drammen?

    De er i samme politidistrikt, Søndre Buskerud.
    Dette om man kan anmelde fra utlandet, eller ikke, pr. e-post, dette temaet er et slag 'tullball'-tema, som politiet vrir og vrenger på, for å åle seg ut av situasjoner de ikke liker.

    I det ene øyeblikket så godtar de slike anmeldelser, og i den andre øyeblikket, så er de sleipe og åler seg ut, ved å nekte å motta de.
    Her burde Riksadvokaten satt ned foten, og bedt politiet å slutte å være urimelige, og la folk anmelde pr. e-post og fra utlandet, for på dette området, så bruker ikke politiet fornuften sin.

    Men nordmenn som bor i utlandet, de burde få lov å anmelde ting de og, til norsk politi.
    Jeg har ikke nåla i veggen, jeg er arbeidsledig i England, jeg har heller ikke råd å dra til Norge, hele tiden, eller i det hele tatt, bare for å levere en anmeldelse.

    Dette er borti natta, mener jeg.
    Så dette gjør meg sint, når Spesialenheten sier at slikt tull fra politiet er greit.
    Politiet vet nok dette, at jeg er forfulgt i Norge, (for det har jeg sagt fra til de om), og utnytter dette, ved å si at jeg må dra til Norge, for å anmelde, for de vet at jeg ikke har råd til å dra til Norge, og de vet at jeg er forfulgt i Norge, så jeg kommer ikke til å dra til Norge, før de i politiet gjør jobben sin.

    Så her sitter politiet med bukten og begge endene.
    Jeg kan ikke dra til Norge, siden politiet ikke gjør jobben sin, og gir meg mine rettigheter, i forbindelse med at jeg er forfulgt.
    Og så, utnytter politiet seg av dette, og sier at jeg ikke kan anmelde fra utlandet.

    Dette er toppen av kransekaka, av sleiphet, fra politiet.
    Dette må kalles paragrafrytteri, istedet for å bruke hue, og det er en uting i samfunnet, så dette vil jeg at Riksadvokaten skal slå hardt ned på.

    Punkt 2:
    Spesialenheten sier at det mangler dokumentasjon, men jeg har jo sendt en e-post til Spesialenheten, fra en klassekamerat, fra Sande Videregående, Jan-Ivar Lindseth, fra nabobygda Sande, som driver med boligprosjekter for eldre, i Svelvik, og han skriver der, at han husker det, at jeg sa at jeg bodde alene, da jeg var 17 år, og vi gikk på markedsføringslinja, andre året på Handel og Kontor, på Sande Videregående.

    Så det er jo dokumentasjon her.
    Dessuten, så har jeg oppgitt navn, på Kristin Sola og Monika Johansen, (som jobber på Rema 1000, i Sande, som butikksjef vel). Disse to gikk i klassen min, i to år på Sande Videregående, og i 1, klasse, så tok de meg til side, i et friminutt, og fortalte det, at de hadde hørt, at jeg bodde aleine, på Bergeråsen, og hadde gjort det lenge.

    Dette var det året vi var 16 år.
    Og en annen ting, en gang fotballtreneren min, Skjellsbekk, kjørte meg hjem, etter en bortekamp, så sa sønnen hans Ole, som gikk i klassen min, til meg, da jeg gikk ut av bilen deres, som stod utafor huset mitt, eller leiligheten min, at 'er det ikke fælt å bo alene da', mens faren hans hørte det.

    Og dette må ha vært da jeg var sånn 13-14 år, for fotballaget vårt, det slutta vel da vi var sånn 15 år, for da ble det ikke nok spillere, til å ha et lag, for Berger var ikke et så stort sted.

    Så treneren på fotballaget, Skjellsbekk, han visste om dette, og sønnen Ole.
    Og Karl Frederik Fallan i klassen, Ulf Havmo i klassen, Espen Melheim i klassen.
    Ole-Tonny Bergum må ha visst dette, Geir Arne Jørgensen.

    Alle naboene, i Leirfaret, må ha visst dette.
    Gry Johansen, i en av sidegatene.
    Altså, til og med folk i Sande, altså i nabokommunen, de visste om dette, at jeg måtte bo aleine fra jeg var ni år.

    Hva er det politiet venter på liksom?
    Hvordan dokumentasjon er det de vil ha, i tillegg til denne nevnte e-posten fra Lindseth, og disse navnene?
    Punkt 3:

    Lennsmannen sier at denne saken kan være foreldet.
    Men i slike omsorgssvikt-saken, så må man jo ta hensyn til det, at det tar litt tid, for de som blir utsatt for slik omsorgssvikt, å komme seg opp på beina.

    Nå var det sånn, at da jeg var 19 år, og flyttet til Oslo for å studere, så solgte faren min denne leiligheten i Leirfaret.
    Og da hadde jeg jo ikke noe hjem.
    Og jeg fikk ikke noe mer støtte, annet enn helt i begynnelsen, da jeg flyttet til Oslo.

    Og jeg har ikke hatt noen foreldre å dra til, (for moren min har vært på institusjon osv., så jeg mer som faren til moren min, enn moren min var som min foreldre).
    Så jeg har liksom måttet kjempe for å ha råd til mat, hver måned, helt siden jeg flyttet fra Berger.

    Så jeg har jo ikke hatt mulighet til å bruke tid på rettsaker og slikt, jeg har hatt nok med å komme meg over personlige problemer og økonomiske problemer, som jeg har hatt, etter denne omsorgssvikten.

    F.eks. så fikk jeg jo mye lommepenger da, for at jeg ikke skulle klage, siden jeg måtte bo alene.

    Men kunne trøstespise godteri og potetgull og cola da.
    Og jeg kjøpte tegneserier og aviser, nesten hver dag.

    Så jeg hadde et høyt personlig forbruk, allerede som 12-13 åring.
    For at jeg ikke skulle begynne å klage på skolen da kanskje, for å holde meg fornøyd, eller 'tam'.
    For jeg ble også skremt med, hvor fæle Barnevernet var, så jeg ville jo ikke dit.
    Så jeg hadde jo problem, når jeg skulle studere, å klare meg på studielånet, for jeg var også gjort veldig bortskjemt, som guttunge.

    Og jeg var vant til å kjøpe omtrent alt jeg så, for jeg fikk alltid masse penger, da jeg vokste opp alene.
    Så her har det tatt år og dag, for meg, å få kontroll på meg selv, etter denne tiden, hvor jeg vokste opp alene.

    Så her må man ta høyde for det, at ofre for omsorgssvikt, de trenger tid, for å få livet sitt på rett kjøl, så man kan ikke bare si at foreldelsestiden er ditt og datt, for da kutter man i rettighetene til disse som har hatt en slik forsømt oppvekst, for disse vil trenge tid, for å komme seg over komplekser og problemer, som skyldes denne omsorgssvikten da.

    Så i omsorgssviktsaker som dette, hvor barn har måttet bo alene, fra de er ni år osv., så må man ha en lang foreldelsesfrist, så dette Lennsmannen kommer med, det synes jeg høres tullete ut og det gjør meg irritert og sint, å få det tullet der i trynet, det virker ugjennomtenkt fra Lennsmannen, det virker som at de ikke her en 'hjerne i hue sitt', for å si det litt rett ut.

    Ja, det er dette jeg kommer på nå, når jeg leser brevet fra Spesialenheten.
    Så dette vil jeg gjerne klage på, for jeg synes at disse tre punktene er helt urimelige, så jeg synes Riksadvokaten burde be Lensmannen i Svelvik/Spesialenheten, om å iverksette etterforskning, av faren min, for omsorgssvikt.

    Det er ikke noe å vente på dette.
    Det er bare unnskyldinger dette, sånn som jeg ser det.

    Faren min kidnappa forresten meg og søstra mi, fra mora vår, sommeren 1976, mener jeg det var.

    Dette har sikkert politiet i sine arkiver, for jeg husker at jeg og faren min, møtte da en politimann, da vi gikk til butikken på Sand, etter at faren min og onkelen min, dro oss med, inn i bilen til onkelen min, og kjørte oss til foreldra til faren min.

    Så at det er ting som har foregått her, det burde være velkjent, og Lennsmannen i Svelvik, burde ikke ha noe grunn til å ikke stole på meg, jeg burde ha navnet og ryktet mitt i orden, hvis han spurte noen av mine jevnaldrenede i Svelvik, Berger eller Sande, så ville vel de sagt at jeg var en oppegående og skoleflink fyr som også spilte fotball, men som nok var litt tynn og underernært, og som ofte forsov seg til skolen, og noen ganger var litt vel deppa og ble hjemme, men som alikevel fikk gode karakterer, men som kanskje ikke hadde så fine klær, og som noen ganger slurva med å pusse tenna, så de var gule fra all colaen, så folk skjønte vel det, at det var et eller annet, som ikke var riktig.

    Så jeg skjønner ikke det, at ikke Lennsmannen i Svelvik, ikke vil motta anmeldelse fra meg, på faren min.
    Jeg skjønner ikke at han skal ha noe grunn, til ikke å stole på meg, dette burde hvem som helst klare å finne ut, i Svelvik, Berger eller Sande, at det stemmer det jeg sier.

    Så man behøver strengt tatt ikke være Lensmann for å finne ut av dette, så dette synes jeg er merkelig fra Lensmannen, så jeg vil at Riksadvokaten, skal be Spesialenheten, om å be Lennsmannen i Svelvik, om å registrere anmeldelsen min, av faren min, for omsorgssvikt.

    Håper dere kan ordne opp i dette!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Nå skal NRK sende et radioprogram med min morfar. Det hadde vært artig å hatt debatten fra 1946 og, men NRK syntes vel ikke at idrett var viktig, da







    Google Mail – Sv:(SaksID: 670821) Opptak av kåseri på radio, av min morfar Johannes Ribsskog







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Sv:(SaksID: 670821) Opptak av kåseri på radio, av min morfar Johannes Ribsskog





    info@nrk.no

    <info@nrk.no>





    Mon, Oct 5, 2009 at 7:46 PM





    To:

    eribsskog@gmail.com



    (Behold SaksID i emnefeltet hvis du svarer på denne e-posten)

    Ok. CD'en er allerede brent og vil bli postlagt i morgen.

    Ha en fortsatt fin kveld.

    Med vennlig hilsen
    NRK www.nrk.no
    Informasjonsavdelingen
    Publikumsservice
    Ann Marita Dambråten, Informasjonskonsulent
    Post: 8608 Mo i Rana
    Tlf: 815 65 900 Fax: 75 12 27 77
    mailto:info@nrk.no

    ————————————————————
    Erik Ribsskog 2009-10-05 20:33:16:
    Hei,

    ok, men da skjønner jeg.

    Jeg trodde dere bare var vrange, og bare ville søke på etternavn, og ikke dato.

    Hvis programmet har blitt slettet, da skjønner jeg det, at det ikke går ann å få tak i et opptak av dette.

    Men da får jeg si tusen takk, hvis dere kan sende en CV, med et opptak av det kåseriet til morfaren min, fra 1965, 'hav og fjell farvel'.

    Mvh.

    Erik Ribsskob

    2009/10/5 <info@nrk.no>

    (Behold SaksID i emnefeltet hvis du svarer på denne e-posten)

    Hei på nytt,

    Med "sorte hull" mener jeg at det finnes programmer som ER sendt på radio, men som IKKE er registrert og arkivert (altså ikke tatt vare på). I gamle dager var man dessverre ikke så nøye på å gjemme på alt som ble sendt, det er vi derimot i nyere tid. Jeg kan altså ikke finne programmet 'Idretten som samfunnsfaktor i dag', og tro meg, det er ikke gjerrigheten det står på. Det er registrert fem programmer/innslag i radioarkivet med sendedato 23. oktober 1946, og det du viser til er ikke ett av dem.

    Med vennlig hilsen
    NRK www.nrk.no
    Informasjonsavdelingen
    Publikumsservice
    Ann Marita Dambråten, Informasjonskonsulent
    Post: 8608 Mo i Rana
    Tlf: 815 65 900 Fax: 75 12 27 77
    mailto:info@nrk.no

    ————————————————————

    Erik Ribsskog 2009-10-05 20:09:16:

    Hei,

    ok, den er grei

    Jeg får kontakte Nasjonalmuseet da, om det programmet fra 23. oktober 1946, klokken 21, da.

    Jeg synes det er merkelig at dere ikke svarer om dette programmet.

    Dette programmet kan da ikke være som et 'sort hull', jeg oppgir jo både dato og klokkeslett, og programmet heter 'Idretten som samfunnsfaktor i dag'.

    Hvorfor er dere så gjerrige når det gjelder programm fra 1946, altså summen av dato og klokkeslett og navn på programmet, burde jo være en god nok referanse da, vil jeg si, og jeg har en høyskolekandidatgrad i IT, fra HiO, så jeg tror jeg forstår meg på såpass.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/10/5 <info@nrk.no>

    (Behold SaksID i emnefeltet hvis du svarer på denne e-posten)

    Hei igjen,

    Det er ikke registrert noen andre opptak, verken på Ribsskog eller Ribskog, i arkivet. Det er dessverre ikke alt som er blitt tatt vare på "fra gamle dager", så det er mange sorte hull i arkivene.

    Da lager jeg en cd-kopi av kåseriet "Hav og fjell farvel" sendt 24.02.1965. Siden du bor i utlandet, blir momsen (mva) trukket fra prisen på kr 200,-, så den kommer derfor på kr 160,-.

    Med vennlig hilsen
    NRK www.nrk.no
    Informasjonsavdelingen
    Publikumsservice
    Ann Marita Dambråten, Informasjonskonsulent
    Post: 8608 Mo i Rana
    Tlf: 815 65 900 Fax: 75 12 27 77
    mailto:info@nrk.no

    ————————————————————

    Erik Ribsskog 2009-10-03 22:10:14:

    Hei,

    ja, jeg kan bekrefte at det er til privat bruk, han døde på 80-tallet skjønner du, så jeg syntes det hadde vært artig, å høre hva han prata om i det kåseriet, siden jeg ikke hadde så mye med morfaren min å gjøre, etter at jeg flyttet til faren min, da jeg var ni år.

    Jeg mener bestemt at jeg hørte et morgenkåseri av han, i 1978 eller 79, før jeg gikk på skolen. (Det kan ikke ha vært det fra 1965, for jeg er født i 1970).

    Er du sikker på at dere ikke har stavet navnet hans 'Ribskog', for eksempel?

    Dette var mens jeg bodde i Jegersborggate, i Larvik, og gikk på Torstrand skole, og det var fra august 1978 til oktober 1979.

    Det debattprogrammet, som man kunne se i VG's arkiv at morfaren var med i, det het 'Idretten som samfunnsfaktor i dag', og ble sent på radio da, (for de hadde vel ikke TV da), 23. oktober 1946, klokken 21. Dette programmet hadde det også vært artig å høre, hvor min morfar var med som ung politifullmektig da, etter krigen, hvor han jobbet som advokat, på vegne av staten, under landsvikprosessen da, så han hadde studert jus, og var nok da ferdig utstudert før krigen begynte, ville jeg tippe. Så det var vel nesten en ære det, å få være med i radioprogram, høsten 1946, knapt et år etter frigjøringen, så det hadde det vært artig å høre på.

    Jeg håper dere kan finne disse to andre programmene som min morfar var med i og, debattprogrammet i 1946 og morgenkåseriet, i 1978 eller 1979.

    Hvis ikke, så er jeg også fornøyd med å bare få tak i det morgenkåseriet fra 1965 da selvfølgelig, det er artig det også.

    Jeg bor i England nå, for da jeg jobbet på min onkel Martins (sønn av nevnte Johannes), gård, i Larvik, i 2005, så ble jeg jaget derfra av noen skulle drepe meg.

    Så jeg prøver å komme meg opp i England, etter at jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe som ble kalt 'mafian', i Oslo, da jeg jobbet på Rimi Bjørndal, i 2003.

    Så jeg prøver å komme meg opp i England, fordi alle tingene mine ligger i en oppbevaringsboks i Oslo, hos City Self-Storage, bortsett fra de tingene jeg tok med meg for å studere, i Sunderland, i 2004, de ligger hos onkelen min, Martin, i Larvik.

    Og Ribsskog-familien, de nekter å sende meg tingene mine, (og det er snakk om klær, PC, viktige papirer fra University of Sunderland, vitnemål, brev fra Stein Erik Hagen, da jeg vant en stor konkurranse, som Rimi-butikksjef, 'Rimi Gullårer', i 2001, og jeg får ikke engang arv etter min mormor, som døde tidligere i år.

    Og det tror jeg ikke min morfar Johannes ville ha gjort.

    Men jeg prøver å gjøre litt 'research' på Ribsskog-familien, angående hvorfor de tuller sånn med meg og tingene mine.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Adressen min i England, (hvor jeg prøver å komme meg opp nå, og også har fått tak i noen ting, utrolig nok, enda jeg bare har jobbet på omtrent britisk minstelønn, og nå er arbeidsledig, men jeg skylder litt på husleia da), den er:

    Erik Ribsskog

    Flat 3

    5 Leather Lane

    Liverpool

    GB-L2 2AE

    Storbritannia

    2009/10/3 <info@nrk.no>

    (Behold SaksID i emnefeltet hvis du svarer på denne e-posten)

    Hei.
    Takk for henvendelsen.

    I følge NRKs radioarkiv finnes det kun ett opptak med Johannes (Johs) Ribsskog, og det er nettopp kåseriet "Hav og fjell farvel", sendt 24.02.1965.

    Opptaket er på ca 16-17 minutter, og vi kan tilby en cd-kopi for kr 200,- (selv om det er litt over 15 min) til PRIVAT bruk. Regning/faktura kommer i posten, noen dager senere enn forsendelsen med cd-kopien.

    Gi meg tilbakemelding om du ønsker å bestille, samt en bekreftelse på at det er til privat bruk. Send også med din postadresse.

    Med vennlig hilsen
    NRK www.nrk.no
    Informasjonsavdelingen
    Publikumsservice

    Ann Marita Dambråten, Informasjonskonsulent
    Post: 8608 Mo i Rana
    Tlf: 815 65 900 Fax: 75 12 27 77
    mailto:info@nrk.no

    ————————————————————
    Erik Ribsskog 2009-10-02 14:52:14:
    Hei,

    jeg ringte Nasjonalbiblioteket, tidligere idag, og søkte på min morfar Johannes Ribsskog, som hadde kåseri på radio, husker jeg at jeg hørte, morgenkåseri, før jeg skulle til skolen, i 1978 eller 79.

    De søkte på Johannes Ribsskog, og fant en annet kåseri av min morfar, fra 1965.

    (De fant det under Johs. Ribsskog, altså med forkortet fornavn).

    Det heter 'Hav og Fjell farvel', og ble skrevet da han var rådmann i Hadsel, og handlet om Hadsel og Vesterålen.

    Min morfar døde jo på 80-tallet, så det hadde vært veldig artig å hørt på det opptaket.

    Og hvis dere i tillegg kan finne noe mer, så hadde det også vært veldig artig.

    Jeg husker jo det, at han også hadde et morgenkåseri, på slutten av 70-tallet, og jeg har lest i Aftenpostens arkiv, at han var med i et debattprogram, på 40-tallet.

    Her er mer om dette:

    johannes ribsskog politi

    Så det hadde vært artig, å få hørt hva morfaren min sa på radio, for jeg var ikke gamle karen, da han døde.


    Og jeg flytta til faren min, i 1979, da jeg var ni år, og etter det så traff jeg vel bare morfaren min, i Nevlunghavn, en eller to ganger, uten å vel komme helt på bølgelengde.


    På forhånd takk for svar.


    Jeg hørte at det kostet 200 kroner, hvis det var mindre enn et kvarter, og 500 kroner, hvis det var en time.


    Hvordan foregår betalingen?


    Jeg ble også bedt om å oppgi telefonnummer.


    Jeg er i England nå, og det er +44 151 235 3298.


    På forhånd takk for svar!


    Mvh.

    Erik Ribsskog






    PS.

    Hvis man ser på dette radioprogrammet, fra 1946, Så kan vi se at de har med folk med navn som Adolf osv., som kanskje ikke var så populære navn, i 1946:

    johannes ribsskog politi

    PS 2.

    Altså, NRK har med folk med navn som Adolf Amundsen, (det er vel ikke nødvendig å si hvem som andre som het Adolf, nemlig Hitler, som sikkert var veldig lite populær, i 1946).

    Men de har også med Frode Rinnan, og Rinnan, det var det en nazist-bande, som het, som likviderte gode nordmenn da.

    Så her var det Adolf og Rinnan og Johannes Ribsskog.

    Det virka som om NRK prøvde å få morfaren min, (som var i Arbeiderpartiet), til å virke som en nazist.

    Så det er mulig at morfaren min ble forfulgt, på samme måte som meg, (av noe ‘mafian’, som jeg har hørt om), allerede i 1946.

    Så kanskje vår del av Ribsskog-familien har en slags forbannelse?

    Jeg vet at vår del av Ribsskog-familien, og Ribsskog-familien som han der kjente skolereformatoren var i, Bernhof Ribsskog, de var nesten som bitre uvenner.

    Så kan det ha vært, at morfaren min, visste noe greier, om han Bernhof Ribsskog, som vi vet var inne i varmen, hos Gerhardsen.

    (For jeg fikk en e-post fra politiker Rune Gerhardsen, som jeg publiserte på bloggen, hvor jeg skrev om dette, at mora hans, ofte pratet pent om en Ribsskog, og det må ha vært Bernhof Ribsskog, vil jeg mene, siden han var veldig sentral i oppbyggingen av skolen, og han ‘oppfant’ ‘normalplanen’ da, som norsk skole er bygget opp rundt.

    Så dette kan kanskje være noe ‘triks’ for å få alle folk i Norge til å bli like dumme?

    Hva vet jeg).

    Ihverfall så lurer jeg på om min morfar ble tulla med av noe sånn ‘mafian’ da, som han ‘Nick Ewans’ sa at Jens Chr. Hauge hadde bygget opp etter krigen, selv om han ‘Nick Ewans’ viste seg å være en upålitelig figur.

    At en sånn ‘mafian’, bruker skitne triks, (det er antagelig en sionist-mafia ala CIA, eller Stay Behind/Gladio), og at disse jobber for lederne i Arbeiderpartiet da, Stoltenberg osv., og at de da nok har prøvd å få morfaren min til å se ut som en nazi-type, og at de har tulla med døtrene hans, Ellen og mora mi, (og også onkel Martin har blitt litt spesiell), sånn at f.eks. faren min også er med i den her ‘mafian’ da, og tulla med mora mi, og meg.

    Noe sånt.

    Hvem vet.

    For antagelig å skjule noe som min morfar visste om disse Bernhof Ribsskog og de da.

    Noe sånt?

    Hvem vet.

    Vi får se hva som er mulig å finne ut.

    Vi får se.

    Jeg skal se om jeg finner e-posten fra Rune Gerhardsen, og lage et PS om dette.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her kan man se den e-posten, som jeg har publisert på bloggen tidligere, fra Rune Gerhardsen, hvor han sier at foreldrene hans kjente en ‘Ribsskog’:

    https://johncons-blogg.a2hosted.com/2009/03/ikke-ondt-blod.html

  • Jeg angriper Louvre, museet i Paris, litt, på Dagbladets kommentarsystem

    Erik Ribsskog sa, 4 minutter siden:
    Man burde se dette komme, når de fikk pyramider utafor Louvre
    Jeg var på språkreise i England, sommeren 1984, og da hadde faren min bestilt med helgetur til Paris, og da tror jeg ikke de hadde pyramider på ‘gårdsplassen’ ved Louvre, men da jeg havnet i Paris, etter problem med studielån, da jeg skulle studere i Sunderland, i 2004/05, og studilånet var fire måneder forsinket, da hadde de pyramider.

    Og pyramider, det er jo New World Order, eller illuminati, altså de 12 familiene som sies å styre verden, sine tegn.

    Så når de først har pyramider der, så er det vel ikke noen bombe, at det dukker opp Starbucks og McDonalds, som nå vel antagelig er i lomma på disse familiene.

    Ihvertfall Starbucks, det kan man se på den runde logoen, som da vel skal gjenspeile globalisering/New _World_ Order da.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle
    1
    anbefalinger
    Bra!

    Christian sa, få sekunder siden:
    RE: Man burde se dette komme, når de fikk pyramider utafor Louvre
    Jeg trodde Thomas Mann var død, jeg…

    Nytt innlegg Svar på innlegg Varsle
    0
    anbefalinger
    Bra!

    Erik Ribsskog sa, få sekunder siden:
    RE: Man burde se dette komme, når de fikk pyramider utafor Louvre
    Er det han med Døden i Venedig?

    De andre novellene hans var ikke noe bra, sa mormora mi.

    http://www.dagbladet.no/2009/10/05/nyheter/kunst/arkitektur/mat_og_drikke/utenriks/8427875/?commentId=3445429#comment_3445429

    PS.

    Det var to merkelige ting, som jeg reagerte på her.

    Faren min skulle ha meg på helgetur til Paris, i 1985, var det vel, og ikke 84.

    Jeg tror det var fordi at jeg ikke ringte selv, men ba faren min om å ringe, så mente faren min at jeg var ‘homo’ da, som 14-åring.

    Så han er kul.

    Og mormora mi, hu skulle absolutt ha meg til å lese ‘Døden i Venedig’ da, en sommer jeg var på besøk i Stavern, da hu bodde der.

    Men det er vel litt rart, å be barnebarnet sitt lese en novelle, om noe med død osv.?

    Som om hun ønsket meg død(?)

    De andre novellene i boka, var visst ikke noe da, sa hu, det var bare ‘Døden i Venedig’, som jeg måtte lese.

    Og jeg leste ikke den så nøye, jeg likte bedre Snorres Kongesagaer, og Hamsun og sånn, denne ‘Døden i Venedig’, det var noe som bestemor Ingeborg, prakket på meg, utenfor noen sammenheng eller diskusjon.

    Jeg hadde ihvertfall ikke bedt om å få låne den boka, eller novellesamligen da.

    Så sånn var det.

    Man skulle bare lese det beste, sa bestemor Ingeborg, og ikke de andre novellene, kun ‘Døden i Venedig’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer fra denne diskusjonen, (samme link som ovenfor):

    Nei, du tenker på hvorfor jeg nevner Gro Harlem Brundland, som starten på New World Order-epoken i Arbeiderparitet, etter Oddvar Nordli.

    Brundtland studerte på Rockefeller-universitetet i New York.

    Hun fikk etter tiden i Arbeiderpartiet, en stilling i verdens helseorganisasjon, hvor hun hele tiden visstnok snakket om en ny verdensordning osv.

    For ikke å glemme jobben hennes i Pepsi.

    Men du var ikke i Venezia som Brundtland flytta til, det var til Frankrike, som Norges landsmoder flyttet til.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Dette er Stanly Jacobsen med ‘Skigardsvise’

    PS.

    Jeg husker at jeg og søstra mi, som barn, vi var hos foreldrene til faren vår, Øivind og Ågot.

    Og da spurte jeg hva ‘skigard’ betydde da.

    Og det betydde ‘gjerde’ da, sa Øivind, men Ågot var vel også enig i det.

    Og den sangen var på radioen tror jeg, eller kanskje TV-en.

    Og Øivind sa vel noe sånt, som at det var sant det, at en skigard aldri kan vare evig, osv., som det synges i sangen da.

    Og det var ikke sånn, at Øivind ble noe forarget over at vi spurte om det, eller at de slo av sangen.

    Så jeg tror Øivind må sies å ha vært ganske norsk vel.

    Han var jordnær og en vanlig nordmann vel, selv om han var vel ganske brå og kunne være veldig myndig og noen ganger litt plump.

    Og han ble jo syk da, senere på 80-tallet, men nå prater jeg om når han var klar i hue da.

    Han var ikke noe sånn frimurer-type, eller noe, selv om han var fabrikkeier, for Strømm Trevareindustri.

    Neida, han var en vanlig og jordnær kar likevel, og det beste han visste var å løse kryssord da, og lese i leksikon osv.

    Men det var noe rart kanskje, rundt dette at han og onkel Håkon, først slutta å røyke, og så begynte igjen.

    Det var vel litt spesielt.

    Det hadde vært en gjest på besøk, sa Ågot, på 70-tallet da.

    Så hadde han gjesten bydd dem en røyk da, så sprakk både Håkon og Øivind.

    Men faren min, han har aldri røkt, og det gjorde vel heller aldri Ågot.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Dette kan vel ha vært i 1976, eller noe, som jeg så på nettet, at Stanly Jacobsens album, ‘fra skigard til øygard’, ble utgitt.

    Så det var kanskje den sommeren som jeg og søstra mi ble kidnappa, i Mellomhagen, i Østre Halsen, av onkel Runar og faren min, at jeg hørte denne sangen, i stua til Ågot og Øivind da, og at jeg spurte om dette.

    Det er nok ikke umulig.

    Så sånn var vel kanskje det.