Stikkord: Arne Mogan Olsen

PS.

Da begynner jeg å skjønne litt her, tror jeg.

At faren min, han er jo født i 1945, så han er kanskje ungen til Jebsen han(?)

For det var jo en historie, med en spritflaske, som fabrikkeier Jebsen, hadde bestilt, i farmora mi sitt navn, under krigen, fra Drammen.

Så hadde farmora mi blitt sur da, for han fabrikkeieren hadde brukt av hennes rasjoneringskort.

Ågot ble oppildra, av postmannen og noen andre fra fabrikken, eller noe, husker jeg hu sa, for hu fortalte meg den her historia, en eller to ganger, mens jeg gikk på ungdomsskolen vel.

Så sånn var det.

Det var vel to fabrikker, forresten.

Så dro hu Ågot til han Ola, og drakk opp flaska.

Det var vel en lørdag det her da.

Men da har det nok klikka for fabrikkeieren.

Så en dag i 1944, så tok han nok og voldtok Ågot, tror jeg, pga. det her med spritflaska.

Så ble familien til Ågot sure, de fra Numedal, som heter Mogan.

Så da måtte Jebsen, låne penger, sånn at dem kunne bygge en fabrikk, borte på Sand.

Det var nok derfor at faren min ikke ville kjøre meg helt bort til kirka, da jeg skulle konfirmeres, for han ville ikke at noen skulle skjønne sammenhengen.

Og det var nok derfor at en kamerat av meg, Ulf Havmo, pleide å si ‘Å så godt, Ågot’, for det var det som Jebsen hadde pleid å si, når han voldtok farmora mi da, som Ulf hadde snappa opp, fra den lokale mafian, eller hva man skal kalle dem.

Noe sånt.

Og det var også derfor Jebsen bestilte altertavler, til kirken, etter krigen, for han hadde gjort noe galt, og ville ha tilgivelse fra vår fader i himmelriket da.

Så nå begynner det å henge på greip her.

Så får vi se om vi klarer å finne ut noe mer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Og nå har jeg tenkt litt mer på det her da, mens jeg har sovet noen timer.

Og Ågot hu sa jo, ‘at de var ikke noe snille med tyskerjentene’.

Og Jebsen-familien, var jo fra Tyskland.

Tjenestepike på Berger gård, det ble sikkert sett på som å være ‘hora til Jebsen’, eller noe.

Men Ågot, hu var kristen og fra Rollag i Numedal, så hu ville bare være vanlig tjenestepike hu.

Men, det som skjedde, var at hu ble lurt opp i stry, med den spritflaska fra Drammen, for da fikk Jebsen-klanen noe på henne da.

Så måtte hun nok være ‘Jebsen-hora’ likevel, selv om hun ikke ville.

Og farfaren min, han klagde på det, at gutta på skauen, hadde spurt han, om han ville være med.

Og da hadde Øivind sagt, at han hadde kone og unger, husker jeg han sa, (alle de her tinga ble fortalt meg på 80-tallet, under oppveksten).

Men da, når kommunistene kom etter krigen, eller de politifolka, eller ‘politifolka’, fra Sverige.

Da tok de med seg alle tyskertøsene da, som de kalte det.

Og da var de nok noen ganger mer uforsiktige enn forsiktige, og tok kanskje med for mange da.

Så hadde Øivind kone og to jenter, tror jeg, og da sa de at Øivind var nazist, enda jeg husker at han fortalte en gang, at han alltid har stemt Arbeiderpartiet, og ville vel da heller bare passe på familien sin, istedet for å ligge i et gapahuk i skauen.

Men da tok kommunistene kona og døtrene hans for det da, og internerte dem, i leir, på Bastøy, eller noe.

Noe som betyr at de måtte være horer, for politifolka fra Sverige, eller noe.

Og Øivind fikk sikkert aldri se dem igjen.

Men Ågot, hu ble sendt tilbake, fra Bastøy, og da gifta heller Øivind seg med henne, av praktiske årsaker da, siden familien hans var borte, og siden Jebsen ikke fikk lov å ha noe ‘Jebsen-hore’ lengre, etter krigen.

Noe sånt.

Mer da.

Jo, det stemmer også med det min farfar Øivind, fortalte meg, at da min morfar Johannes, dro inn til Oslo, for å lete etter tante Ellen, som gikk på forsøksgym, der inne, og pleide å forsvinne til Slottsparken og røyke hasj, og lignende.

Da, sa Øivind, at Johannes møtte en annen mann, som spurte Johannes hva han gjorde.

‘Jeg leiter etter dattera mi’, sa Johannes da.

Og da svarte han andre mannen, at han leita etter begge sine.

Og da var Øivind sånn dikterisk.

For da var han andre mannen Øivind selv, som hadde mistet begge sine døtre til mobben da.

Så sånn var nok kanskje det da.

For det er tydelig at mine besteforeldre, på farsiden, har prøvd å ‘programmere’ meg litt opp igjennom 80-tallet, da jeg bodde på Bergeråsen, sånn at jeg kanskje skulle skjønne mer som voksen.

For de følte seg nok urettferdig behandlet.

Ågot sa f.eks. da Øivind døde, at Øivind ikke hadde vært noe snill mot henne.

Og da ba jeg sønnen hennes, Håkon, trøste henne, for jeg var bare 13-14 år, og var ikke så flink til sånt.

Men Håkon, som da var i 30-åra, han ville ikke trøste henne, han bare så stygt på meg.

Og en gang tulla jeg med Øivind og Håkon, for jeg kjeda meg, så sa jeg at nazisme og sosialisme var det samme, for nazisme betydde nasjonal-sosialisme.

Og da spratt begge to opp fra sofaen og kjefta skikkelig da.

Så det var tydelig at det nazisme-greiene, det satte sterke følelser i sving, hos både Øivind og Håkon da.

Og jeg kødda litt med dem, siden jeg satt og kjeda meg litt da, når dem hadde pause fra jobbinga.

For jeg gikk jo bare skole, så jeg skulle liksom tøffe meg litt da, for dem så litt ned på meg da, husker jeg at jeg syntes, så da bare sa jeg noe.

Men jeg hadde ikke venta at dem skulle reagere så sterkt.

Hm.

Men Håkon han er kanskje sosialist da, uten at jeg veit det helt sikkert vel.

Og Øivind var i Arbeiderpartiet, eller stemte Arbeiderpartiet, er vel mer riktig.

Så jeg tror ikke at noen av dem var nazister.

Men det var kanskje fordi, at Øivind, han hadde vært en slags leder, på fabrikken, eller, de bodde ihvertfall ikke i arbeiderboligene.

Øivind var jo snekker.

Nei, de bodde i en husklynge, like ved Fossekleiva, og du måtte kjøre over et jorde, ved Berger kirke og Berger gård da.

(På tunet til Jebsen, kan man kanskje kalle det, isteder for i arbeiderboligene, som lå et godt stykke på andre sida av Fossekleiva, ovenfor fotballbanen til Berger IL. der).

Og der bodde kanskje Ågot og, siden hu var tjenestepike.

Og da ble de sikkert straffa da, de som bodde nærmest gården til Jebsen da, etter krigen, av de som kom for å ta ‘tyskertøsene’ osv., siden Jebsen-familien egentlig var fra Tyskland.

Jeg kan ikke vite nøyaktig hva som har skjedd, men det er klart at noe lignende av det som jeg skriver her, kan kanskje ha skjedd da.

Øivind var visst snekker, på Berger fabrikkene.

Så hvordan han fikk råd til å bygge fabrikk på Sand, det veit jeg ikke.

Noe må nok ha foregått.

Og han kjøpte ikke tomt, men fikk bygge på tomta til en som het Lersbryggen da.

Så det var ikke så fint som å ha egen tomt.

Og i kjelleren i huset der, så har det nok foregått noe.

Blant annet stod det mange radioer, fra krigens dager, i kjelleren.

Så om tyskerne har holdt til der, eller noe, og at det var radioer, som var konfiskert, under krigen(?)

Hvem vet.

Mye av det som skjedde, under og etter krigen, ble nok holdt hemmelig, for kommunistene og gutta på skauen og politifolk fra Sverige, hvem nå de var, de tok vel omtrent fullstending kontrollen, i samarbeid, med allierte styrker.

Og Norge etter krigen, var jo mye som i østblokken nesten, før vi fikk noe slags ‘glasnost’, eller ‘perestrojka’, når Willoch dukka opp, på 80-tallet, og vi fikk nærradioer og lengre åpningstider i butikkene, osv.

Nå setter jeg det vel litt på spissen her, men det er nok mye som ligger skjult ennå, iforbindelse med hva som foregikk under krigen, og etter frigjøringen, vil jeg nok tro ennå.

Så sånn er nok det.