Stikkord: Arne Mogan Olsen

  • Heksenettverket forhekset faren min?

    Nå har jeg sovet noen timer her, og nå skal jeg skrive litt om det jeg tenkte på, når jeg våknet nå.

    I det jeg har funnet i arkivene til Aftenposten og VG nå, så kan man nesten ane konturene, av et ‘heksenettverk’.

    Vi har bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, som er fra Danmark, og som spiser ting som brennesle og hyllebær osv.

    (Og som har ting som har stått på et ‘hekseslott’ i Danmark, Højriis, hvor de hadde gifthage osv., Se bildet øverst på bloggen, av de ‘heksemaleriene’, på sort bunn).

    Hun har jeg merket selv, at klarer å lage mat som får en til å føle seg sånn og sånn da.

    Så har vi også naturmedisiner Jan Snoghøj, fra Berger, som også er fra Danmark, han har dansk far.

    Så kan vi se hvordan nettverket virker.

    Mormoren min, likte ikke at jeg flytta til faren min.

    Så begynte faren min å sykle, så hadde Jan lagt planer, med heksenettverket, muligens via Danmark, men de har også et nettverk i Norge, virker det litt som for meg, (for jeg husker jeg var hos mormora mi, Ingeborg, da hu bodde i Stavern, og da hadde hu noe møte, med en gjeng med forretningsfolk nesten, når jeg lå på sofaen, og våkna, en dag, en sommerferie, sommeren 1990, tror jeg det var).

    Så forhekser Jan og Haldis faren min, og får han til å la meg bo alene.

    Og ‘heksa’ Ingeborg, i Nevlunghavn, får hevn, fordi jeg flytta fra moren min da, (enda det var moren min som sa at jeg måtte flytte til faren min).

    (En gang vi lagde en heks, i håndarbeidstimene, på Østre Halsen skole, i 1. klasse, i skoleåret 1977/78, så sa også mora mi, at den skulle jeg gi til Ingeborg, til jul).

    Er det riktig, slik det kanskje kan virke, at det eksisterer et slikt kabalistisk/naturmedisinsk/illuministisk nettverk, i Norge og Danmark og vel i verden?

    Jeg tørr ikke å si det sikkert, men det kan nok virke sånn, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her kan man se at faren min ikke ville ha arv etter onkelen sin, på Holmsbu. Det kan være fordi at faren min er sønn til Jebsen

    ikke arv holmsbu

    http://2.bp.blogspot.com/_BMIyD09FrSs/Sa4oqutjScI/AAAAAAAAKAU/YO7tN9Xi0EA/s1600-h/img129.jpg

    PS.

    Og at jeg og søstra mi, da er ungene til Ågot og Øivind da.

    Det stemmer med det, som Ågot sa, på 80-tallet, at hu ga meg melk, da jeg var liten.

    Og at Øivind så gjerne ville ha ei jente, og at det var defor dem fikk Pia.

    Noe sånt.

    Hvem vet.

    Og det stemmer med det, at i begravelsen til Ågot, så ble jeg satt til å bære foran på kista, og da hadde dem krangla hele natta, om det her, faren min og onklene mine, sa Susanne.

    Og Christell sa også, i begravelsen, at jeg hadde jo ikke så mye familie igjen nå, enda faren min og søstra mi osv., var der.

    Så hu regna ikke seg selv og faren min, som i min familie da.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Den nye Svelvikferja var upopulær, da den startet, i 1978

    upopulær 1

    svelvikferja 2

    PS.

    Jeg husker fortsatt den gamle ferja.

    Da mora mi rømte fra faren min, i 1973, var det vel, så kjørte hun en ganske liten bil vel, til Svelvik, fra Bergeråsen, Toppen, en vei der, hvor vi bodde.

    Vi bodde i leiligheten hvor Anders Røykås og dem, bodde seinere.

    Men men.

    Toppen 4, tror jeg det var.

    Så kjørte mora vår til Svelvik da.

    Også videre til foreldrene sine, som da bodde på Klokkarstua, tror jeg, like over fjorden fra Svelvik.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Berger kirke var Norges eneste privateide kirke, i 1946. Det var spesielt. (Eiet av Jebsen-familien, som farmora mi jobba som tjenestepike for)

    berger kirke 1946

    PS.

    Da begynner jeg å skjønne litt her, tror jeg.

    At faren min, han er jo født i 1945, så han er kanskje ungen til Jebsen han(?)

    For det var jo en historie, med en spritflaske, som fabrikkeier Jebsen, hadde bestilt, i farmora mi sitt navn, under krigen, fra Drammen.

    Så hadde farmora mi blitt sur da, for han fabrikkeieren hadde brukt av hennes rasjoneringskort.

    Ågot ble oppildra, av postmannen og noen andre fra fabrikken, eller noe, husker jeg hu sa, for hu fortalte meg den her historia, en eller to ganger, mens jeg gikk på ungdomsskolen vel.

    Så sånn var det.

    Det var vel to fabrikker, forresten.

    Så dro hu Ågot til han Ola, og drakk opp flaska.

    Det var vel en lørdag det her da.

    Men da har det nok klikka for fabrikkeieren.

    Så en dag i 1944, så tok han nok og voldtok Ågot, tror jeg, pga. det her med spritflaska.

    Så ble familien til Ågot sure, de fra Numedal, som heter Mogan.

    Så da måtte Jebsen, låne penger, sånn at dem kunne bygge en fabrikk, borte på Sand.

    Det var nok derfor at faren min ikke ville kjøre meg helt bort til kirka, da jeg skulle konfirmeres, for han ville ikke at noen skulle skjønne sammenhengen.

    Og det var nok derfor at en kamerat av meg, Ulf Havmo, pleide å si ‘Å så godt, Ågot’, for det var det som Jebsen hadde pleid å si, når han voldtok farmora mi da, som Ulf hadde snappa opp, fra den lokale mafian, eller hva man skal kalle dem.

    Noe sånt.

    Og det var også derfor Jebsen bestilte altertavler, til kirken, etter krigen, for han hadde gjort noe galt, og ville ha tilgivelse fra vår fader i himmelriket da.

    Så nå begynner det å henge på greip her.

    Så får vi se om vi klarer å finne ut noe mer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og nå har jeg tenkt litt mer på det her da, mens jeg har sovet noen timer.

    Og Ågot hu sa jo, ‘at de var ikke noe snille med tyskerjentene’.

    Og Jebsen-familien, var jo fra Tyskland.

    Tjenestepike på Berger gård, det ble sikkert sett på som å være ‘hora til Jebsen’, eller noe.

    Men Ågot, hu var kristen og fra Rollag i Numedal, så hu ville bare være vanlig tjenestepike hu.

    Men, det som skjedde, var at hu ble lurt opp i stry, med den spritflaska fra Drammen, for da fikk Jebsen-klanen noe på henne da.

    Så måtte hun nok være ‘Jebsen-hora’ likevel, selv om hun ikke ville.

    Og farfaren min, han klagde på det, at gutta på skauen, hadde spurt han, om han ville være med.

    Og da hadde Øivind sagt, at han hadde kone og unger, husker jeg han sa, (alle de her tinga ble fortalt meg på 80-tallet, under oppveksten).

    Men da, når kommunistene kom etter krigen, eller de politifolka, eller ‘politifolka’, fra Sverige.

    Da tok de med seg alle tyskertøsene da, som de kalte det.

    Og da var de nok noen ganger mer uforsiktige enn forsiktige, og tok kanskje med for mange da.

    Så hadde Øivind kone og to jenter, tror jeg, og da sa de at Øivind var nazist, enda jeg husker at han fortalte en gang, at han alltid har stemt Arbeiderpartiet, og ville vel da heller bare passe på familien sin, istedet for å ligge i et gapahuk i skauen.

    Men da tok kommunistene kona og døtrene hans for det da, og internerte dem, i leir, på Bastøy, eller noe.

    Noe som betyr at de måtte være horer, for politifolka fra Sverige, eller noe.

    Og Øivind fikk sikkert aldri se dem igjen.

    Men Ågot, hu ble sendt tilbake, fra Bastøy, og da gifta heller Øivind seg med henne, av praktiske årsaker da, siden familien hans var borte, og siden Jebsen ikke fikk lov å ha noe ‘Jebsen-hore’ lengre, etter krigen.

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, det stemmer også med det min farfar Øivind, fortalte meg, at da min morfar Johannes, dro inn til Oslo, for å lete etter tante Ellen, som gikk på forsøksgym, der inne, og pleide å forsvinne til Slottsparken og røyke hasj, og lignende.

    Da, sa Øivind, at Johannes møtte en annen mann, som spurte Johannes hva han gjorde.

    ‘Jeg leiter etter dattera mi’, sa Johannes da.

    Og da svarte han andre mannen, at han leita etter begge sine.

    Og da var Øivind sånn dikterisk.

    For da var han andre mannen Øivind selv, som hadde mistet begge sine døtre til mobben da.

    Så sånn var nok kanskje det da.

    For det er tydelig at mine besteforeldre, på farsiden, har prøvd å ‘programmere’ meg litt opp igjennom 80-tallet, da jeg bodde på Bergeråsen, sånn at jeg kanskje skulle skjønne mer som voksen.

    For de følte seg nok urettferdig behandlet.

    Ågot sa f.eks. da Øivind døde, at Øivind ikke hadde vært noe snill mot henne.

    Og da ba jeg sønnen hennes, Håkon, trøste henne, for jeg var bare 13-14 år, og var ikke så flink til sånt.

    Men Håkon, som da var i 30-åra, han ville ikke trøste henne, han bare så stygt på meg.

    Og en gang tulla jeg med Øivind og Håkon, for jeg kjeda meg, så sa jeg at nazisme og sosialisme var det samme, for nazisme betydde nasjonal-sosialisme.

    Og da spratt begge to opp fra sofaen og kjefta skikkelig da.

    Så det var tydelig at det nazisme-greiene, det satte sterke følelser i sving, hos både Øivind og Håkon da.

    Og jeg kødda litt med dem, siden jeg satt og kjeda meg litt da, når dem hadde pause fra jobbinga.

    For jeg gikk jo bare skole, så jeg skulle liksom tøffe meg litt da, for dem så litt ned på meg da, husker jeg at jeg syntes, så da bare sa jeg noe.

    Men jeg hadde ikke venta at dem skulle reagere så sterkt.

    Hm.

    Men Håkon han er kanskje sosialist da, uten at jeg veit det helt sikkert vel.

    Og Øivind var i Arbeiderpartiet, eller stemte Arbeiderpartiet, er vel mer riktig.

    Så jeg tror ikke at noen av dem var nazister.

    Men det var kanskje fordi, at Øivind, han hadde vært en slags leder, på fabrikken, eller, de bodde ihvertfall ikke i arbeiderboligene.

    Øivind var jo snekker.

    Nei, de bodde i en husklynge, like ved Fossekleiva, og du måtte kjøre over et jorde, ved Berger kirke og Berger gård da.

    (På tunet til Jebsen, kan man kanskje kalle det, isteder for i arbeiderboligene, som lå et godt stykke på andre sida av Fossekleiva, ovenfor fotballbanen til Berger IL. der).

    Og der bodde kanskje Ågot og, siden hu var tjenestepike.

    Og da ble de sikkert straffa da, de som bodde nærmest gården til Jebsen da, etter krigen, av de som kom for å ta ‘tyskertøsene’ osv., siden Jebsen-familien egentlig var fra Tyskland.

    Jeg kan ikke vite nøyaktig hva som har skjedd, men det er klart at noe lignende av det som jeg skriver her, kan kanskje ha skjedd da.

    Øivind var visst snekker, på Berger fabrikkene.

    Så hvordan han fikk råd til å bygge fabrikk på Sand, det veit jeg ikke.

    Noe må nok ha foregått.

    Og han kjøpte ikke tomt, men fikk bygge på tomta til en som het Lersbryggen da.

    Så det var ikke så fint som å ha egen tomt.

    Og i kjelleren i huset der, så har det nok foregått noe.

    Blant annet stod det mange radioer, fra krigens dager, i kjelleren.

    Så om tyskerne har holdt til der, eller noe, og at det var radioer, som var konfiskert, under krigen(?)

    Hvem vet.

    Mye av det som skjedde, under og etter krigen, ble nok holdt hemmelig, for kommunistene og gutta på skauen og politifolk fra Sverige, hvem nå de var, de tok vel omtrent fullstending kontrollen, i samarbeid, med allierte styrker.

    Og Norge etter krigen, var jo mye som i østblokken nesten, før vi fikk noe slags ‘glasnost’, eller ‘perestrojka’, når Willoch dukka opp, på 80-tallet, og vi fikk nærradioer og lengre åpningstider i butikkene, osv.

    Nå setter jeg det vel litt på spissen her, men det er nok mye som ligger skjult ennå, iforbindelse med hva som foregikk under krigen, og etter frigjøringen, vil jeg nok tro ennå.

    Så sånn er nok det.

  • Dama til faren min er nok noe mafia

    Haldis Humblen, som faren min, Arne Mogan Olsen, har vært samboer med, siden 1980, er nok noe mafia.

    Hun hadde to-tre frysere, nede hos seg, fylt av ‘rar’ mat.

    Og også to store frysere, oppe hos meg, i Leirfaret, fylt av rare kjøttpakker, med, mer eller mindre, umerket kjøtt.

    Og dette reagerte farmora mi, Ågot Mogan Olsen, på, at Haldis hadde umerka kjøtt, i frysere oppe hos meg, og nevnte dette for onkelen min, Håkon Mogan Olsen, husker jeg.

    Jeg skjønte ikke hvorfor farmora mi, gjorde et poeng av at kjøttet var umerka, men jeg forstår det nå.

    At det var antagelig noen mafiaofre, som var skjært opp og fryst ned da.

    Noe sånt må det nok ha vært, siden farmora mi og onkelen min reagerte sånn, at det ble en episode ut av dette, i huset til Ågot, på Sand.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, Haldis hadde noen piller i veska si, som fikk en til å sove veldig sterkt.

    Hun hadde to, og jeg trodde det var sovepiller, og tok en, og sov som en stein, i 12-14 timer da, og aldri sovet så tungt.

    Det var i 2. klasse videregående.

    Faren min sa at jeg måtte ikke ta fler av de pillene.

    (Jeg pleide å gå inn i huset til Haldis og dem, når dem ikke var hjemme, for jeg var litt irritert på dem siden jeg måtte bo aleine hjemme).

    Kan dette ha vært noe selvmordspiller, som man ville dødd av, hvis man spiste to av disse pillene?

    Haldis kjenner også mange gamle koner, som hun dro til, på vei hjem fra jobben osv., og som hun nok bestemte litt over, virka det som for meg.

    Ei legeenke i Svelvik, Tutta på Berger, Solveig på Bergeråsen, Solveig, telegrafist på Holger Danske og Scandinavian Star, inne i Oslo.

    Så jeg lurer på om hun Haldis nok antagelig er noe mafia, eller lignende.

    De lot meg også bo alene fra jeg var ni år, i leiligheten i Leirfaret, og ingen av naboene reagerte.

    Var dette fordi de var redd for dem og visste at faren min og Haldis var noe mafia, eller lignende?

    Hvem vet.

    Noe var det nok ihvertfall.

    Så sånn er nok det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog