 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Anmeldelse av faren min, Arne Mogan Olsen, for omsorgssvikt
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, May 13, 2009 at 2:43 PM | |
|
To: post.sondre.buskerud@politiet.no | ||
| ||
Stikkord: Arne Mogan Olsen
-
Jeg sendte en ny anmeldelse på faren min, Arne Mogan Olsen, til politiet i Drammen, for omsorgssvikt og telefontrakassering. (In Norwegian)
Google Mail – Anmeldelse av faren min, Arne Mogan Olsen, for omsorgssvikt
-
Kurs i TV-boks. (In Norwegian)
PS.
Da jeg flytta til faren min på Berger, fra moren min i Larvik.
Da ble jeg boende alene, fra jeg var ni år, for faren min flytta ned til Haldis.
Men, jeg fikk masse ting og sånn da.
Så jeg fikk TV-spill og VHS-video, allerede i 1980, må det vel ha vært.
Så jeg var kanskje den første på Bergeråsen, som fikk video og TV-spill.
(Det var sånn tennis-spill, eller hva det heter, med to sånne streker, og sånn vegg du skulle bryte igjennom og sånn da).
Så sånn var det.
Så jeg var veldig bortskjemt som barn, og hadde som sagt egen leilighet, med TV og video og TV-spill, fra jeg var sånn ni-ti år.
(Det kan ha vært noe med onkelen min, Runar, for jeg maste i jula, på Sand, om vi kunne få video, jula 1979, var det vel.
Noe sånt.
Og jula 1980, var det vel, da måtte jeg være hos mora mi, og Arne Thormod og søstra mi, som da hadde flytta fra Larvik til Drammen, eller Stenseth Terrasse, som det vel heter, ved Solbergelva.
For jeg så at onkelen min reagerte, da jeg maste om video.
Mest sånn fordi det var julaften, og jeg var ikke vant til å være på Sand i jula da, for jeg hadde jo pleid å bo hos mora mi i Larvik.
Og da reagerte onkel Runar og kona hans Inger, som er Jehovas Vitner, husker jeg, og faren min var heller ikke så fornøyd.
Alle dem ble stille, og sa ikke noe.
Så jeg hadde nok gjort noe galt da ja.
Julen 1979, var vel det her, hvis jeg husker riktig.
Så sånn var det.
Så om jeg har blitt straffet, av Jehovas Vitner, siden jeg maste om video jula 1979, og derfor måtte bo alene som niåring.
Var det noe slikt som skjedde.
Det kan man lure på.
Noe var det nok ihvertfall).
Og noen år seinere, da jeg var sånn 11-12 år vel, da kom de første datamaskinene.
Så da fikk jeg VIC-20 datamaskin.
Men vi hadde også stereoanlegg, som faren min lærte meg.
Og han lærte meg å kjøre båt.
Og jeg hadde hage, som vi spilte fotball i.
Så jeg dreiv en del med data og programmering.
Men vi fikk også videokamera, på 80-tallet, som stod oppe hos meg.
Og jeg kjøpte en andre TV, til å ha på rommet mitt, en 20 tommer TV, som jeg kjøpte i Drammen, mens jeg gikk på ungdomsskolen vel.
Så borra jeg hull i veggen, mellom stua og soverommet mitt, og kjøpte antenneledning da, eller koax, eller coax, ble det vel kalt.
Så hadde jeg en kamerat som het Kjetil, som jeg lærte litt elektronikk og sånn av.
Så da kjøpte jeg en sånn signal-splitter da, for antennesignalet, så kunne jeg se TV på soverommet og.
Så jeg var ganske tidlig ute med å få video og TV-spill og to TV-er, og to stereoanlegg hadde jeg og etterhvert, og videokamera, og så to VHS-videoer, og vannseng hadde jeg, og mye sånt.
Så jeg var ganske borskjemt som barn, må jeg nok si ja.
Så det var helt forskjellig, å bo hos moren min, som hos faren min.
For hos moren min, i Larvik, hvor jeg bodde på 70-tallet, der fikk jeg aldri sånne ting.
Jeg hadde vel noen LP-plater, og det var det omtrent.
Så flytta jeg til faren min, og fikk alt jeg pekte på omtrent, så jeg hadde mange fler ting enn klassekameratene mine osv.
Men da lærte jeg om elektronikk og sånt da, siden jeg hadde TV og video og stereoanlegg og sånn, allerede som guttunge.
Så jeg burde klare å få sånne TV-bokser til å virke i blinde omtrent, for jeg har jo bodd alene, siden 1980, eller ikke alene alle årene, for jeg har også bodd i bofelleskap.
Men jeg har hatt en selvstendig husholdning, siden 1980, altså i snart 30 år.
Så sånn som å sette opp en sånn TV-boks, det burde være sånt som jeg klarer i søvne.
Så sånn er det.
Så det er ikke sånn at jeg bare skjønner datagreier, siden jeg fikk en datamaskin som 11-12 åring.
For før det, så lærte jeg jo om TV og videogreier og alt sånt.
Og før det, så spilte jeg fotball og sykla og sånn.
Så det var ikke sånn at jeg var en nerd som bare dreiv med data.
Kanskje politiet sier at jeg er en nerd som bare har drevet med data, og derfor ikke har noen rettigheter.
Men hvis de sier det, så er altså ikke det sant.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Denne jobben har to vikarbyrå vært i kontakt med meg om, men de ringer ikke tilbake. Jobber folk fra Arvato der, så kanskje bedre å søke andre jobber
PS.
Det jeg lurer på nå.
Er det f.eks. hun Emelie, fra Arvato, som nå er i ‘the Slaughterhouse’.
Som nå får den samme behandlingen, som jeg fikk, da jeg jobbet for Arvato.
At jeg ble pålagt kjempemye arbeid, og ble veldig overarbeidet, sånn at jeg omtrent ikke orka å ta samtaler, i den neste jobben jeg hadde.
Og alt som er av myndigheter, de nekter å gi meg rettighetene mine.
Er dette noe som gjelder folk som ikke tror på Gud, kan man lure på.
Noe sånt.
At de blir tullet rundt med, i ‘the Slaugtherhouse’.
Og de får ikke lov å ha rettsaker f.eks., men blir tullet med der og, og andre steder i samfunnet.
Er det sånn dette fungerer, lurer jeg.
For det er et par måneder siden de fikk meg til å dra til Runcorn, angående denne jobben.
Og noen uker siden de ringte fra det andre vikarbyrået.
Så hvem det nå enn er, (hun Emelie fra Arvato, tror jeg), som har denne jobben, for Lufthansa nå, er det vel.
Så er antagelig den personen veldig overarbeidet.
Og firmaet somler med å skaffe ny arbeidskraft, virker det som.
De er veldig kresne, virker det som.
Omtrent som da jeg jobbet på Arvato, og de ikke fikk tak i dansker, så jeg måtte ta omtrent alle de danske samtalene.
(Noe de ville at jeg skulle gjøre på like kort tid som dansker, så dette var slitsomt, siden jeg jo er norsk, det er ikke like enkelt å ta samtaler på ‘dansk’ som på norsk, for meg).
Er det noe slikt som også foregår, nå igjen, to-tre år senere, i dette firmaet?
Gjelder ikke lover og rettigheter for folk som ikke tror på Gud?
Hvordan henger dette sammen.
At dette er for folk som er såkalte ikke-jøder, såkalte ‘goy’?
Hva vet jeg.
Men det her lurer ihvertfall jeg litt på.
Så sånn er det.
Er det f.eks. derfor faren min alltid var så sliten.
Fordi han trodde ikke på Gud, så da ble han tulla med, av samfunnet.
Er det sånn dette henger sammen?
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Mora mi hadde kontrollen, iforhold til faren min. (In Norwegian)
Sånn som jeg skrev om, i den forrige bloggposten, så hadde mora mi kontrollen, iforhold til faren min.
På den måten, at faren min gjorde som mora mi sa.
Mora mi sa, at jeg måtte begynne å spille fotball, et halvt år etter, at jeg hadde flytta til faren min.
Og mora mi dukka også opp seinere, og skulle kommandere mer da.
Så mora mi ville visst ikke at jeg fikk roen på meg, må man vel si.
Noe sånt.
Mora mi dro ofte på ferie, aleine, til London osv., i en uke av gangen osv., på 70-tallet.
Da var jeg og søstra mi, hos Gran-familien, i Stavern.
Som det nok var noe med.
Vi var hos søstra til han i Sandefjord, som startet Grans bryggeri.
(Og dem må vel ha vært kommunister, de Grans-folka, hvis man ser på Grans butikkene, som jeg husker fra Drammen blant annet, for faren min og Haldis, de hadde vannsengbutikk, i samme gata som Grans der.
Og jeg husker også Grans-butikken fra Elverum forresten, hvor vi pleide å gå forbi, når vi gikk 1-2 mils marsjer, med tung pakning, osv., i infanteriet, under førstegangstjenesten.
Jeg pleide å høre på Metallica osv., på walkman.
Så sånn var det.
For jeg var også med faren min på ferie, til Jugoslavia, sommeren 1980, før jernteppe falt, så jeg husker hvordan de ‘ekte’ kommunistbutikkene, i Jugoslavia, så ut, og det var vel ikke så helt ulikt de Grans-butikkene, vil jeg si.
Selv om de nok kanskje hadde bedre utvalg i kommunistbutikkene i Jugoslavia, i 1980.
Det vil jeg nok si.
Og bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Nevlunghavn, de kjøpte også mye Grans-brus.
Grans Champagnebrus, det var en stor slager hos dem, husker jeg, til søndagsmiddagene da.
Og faren min, han har vel i alle år, vært en veldig stor fan av grans øl, ihvertfall av det jeg kan huske.
Dem pleide å ha et par kasser Grans-øl, stående, i garasjen til Haldis.
For faren min likte ikke at ølet var for kalt, det skulle stå i boden eller garasjen da.
Og de Grans-kassene, de ble nok bytta ut ganske ofte.
Og det gikk også mye i sånne 0.7 liter øl, Aass fatøl osv., fra ‘vanlige’ matbutikker.
Så hvordan faren min og Haldis fikk råd til å kjøpe så mange eiendommer i Drammen, når faren min drakk så mye, det vet jeg ikke.
Men man kan vel ikke forstå alt.
Så sånn var det.)
Og så dukka mora mi opp, etter en uke i London, eller noe, med gaver da, som varierte fra en sor-bits tyggegummipakke til leker da.
Så sånn var det.
En gang, etter at jeg flytta til faren min, så fikk jeg også leker fra London, så denne aleine-ferieringa, til mora mi, den må nok ha fortsatt på 80-tallet også.
Så sånn var det.
Så det må nok ha vært noe med mora mi.
Nick Ewans, han påståtte amerikanske private etterforskeren.
Han sendte meg også en e-post med en artikkel fra Aftenposten, på 80-tallet, da morfaren min, husker jeg, Johannes, hadde etterlyst mora mi, for hun forsvant, etter at søstra mi også hadde flytta til Berger, og mora mi bodde aleine i Larvik.
Søstra mi hadde rømt til en dame, som var ukjent for meg, og klagd på mora mi, og så måtte hu flytte til Bergeråsen hu og.
Men nå ser jeg korrekturene, av et Illuminati-nettverk i familien min.
Bestemor Ingeborg, mora mi, og søstra mi.
At bestemor Ingeborg, som var i Tyskland, under oppveksten sin, etter at faren hennes tok med familien til Tyrol, på 30-tallet, i et eller to år.
Bestemor Ingeborg, hun må nok ha blitt smitta av Illuminati der.
Og så har hun videreført dette til mora mi, som nok må ha videreført dette til søstra mi da.
Noe sånt.
Selv om jeg ikke er helt sikker på om mora mi og bestemora mi og søstra mi, var i det samme greiene.
Hm.
Men Ingeborg og søstra mi, er nok i det samme Illuminati-greiene.
Og det er noe med tanta mi, Ellen og, at hun nok er med på det og.
Noe sånt.
Og at mora mi kanskje kontrollerte faren min nesten da.
Jeg husker en gang, på 70-tallet, da jeg og søstra mi, hadde vært hos faren vår, på ferie.
Om sommeren vel.
Og da, når vi skulle til faren vår, eller hjem igjen.
Da, så spurte mora mi, faren min, (kanskje fem år etter at dem ble skilt).
Om faren min kunne bli der en natt.
Og da lå faren min over hos mora mi, i huset i Jegersborggate, kanskje fem år etter at dem ble skilt.
Og da var vel egentlig mora mi sammen med Arne-Thormod Thomassen.
Men han dreiv med bygging og sånn, så han bodde i mange måneder, og nesten år, i Oslo, i 1978 da.
Så sånn var det.
Så her var det mye rart, som man må prøve å skjønne mer av vel.
Vi får se.
Kanskje han mannen til Ellen, Reto Savoldelli, fra Sveits, som hadde flere damer, tror jeg, nede i en landsby der, hvor jeg og søstra mi, (og kusina vår, Rahel), var på besøk, uten å få middag, en dag, da vi var på besøk hos tanta vår i Sveits da.
Her ligger det nok noen ugler begravet, eller hva det heter.
Så sånn er det.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Sommeren 1978, da var jeg og søstra mi og mora vår og stefaren vår, Arne Thormod, vi dro på ferie, til København.
Men, da må Arne Thormod, ha flytta til Oslo, for å jobbe, høsten 1978 da.
Og jeg mener det var sommeren, den gangen, da faren min lå over hos mora mi, i Jegersborggate.
Og jeg bodde bare i Jegersborggate, fra 1978 til 1979, for vi bodde på Østre Halsen, før det.
Så sånn var det.
Og da jeg dro til mora mi på ferie, etter 1979, da tok jeg nesten alltid toget.
Så sånn var det.
Men broren min, Axel, han ble jo født, i november 1978.
Jeg har jo skrevet, på blogger før, at jeg lurer på om han var en ‘bytting’.
Ei venninne av mora mi, husker jeg, kommenterte også det, i Jegersborggate, at mora mi ikke så gravid ut, på bildene fra København.
Men men.
Det var ganske ofte, at mora mi hadde venninner der, det var ihvertfall ikke helt sjeldent.
Og jeg pleide å sitte å høre på, at dem prata, i stua.
En gang, så krafsa det i veggene, og da sa mora mi, at dem som bodde der før oss, hadde mista et marsvin.
Men jeg sa at det var rotter, for det var det dem vanligvis sa, når det ikke var gjester der.
Og mora mi pleide alltid å være useriøs og tulle med noe da.
Så jeg passa på henne, og forklarte at nå jugde hu, og sa strengt da, ‘nei, det er rotter’.
Og hva gjorde mora mi da?
Da begynte hu å le da, for det syntes hu var morsomt og komiskt da.
Så hu var litt sånn sofistikert og underfundig, hu mora mi, så det var ikke så lett å skjønne seg på henne.
Men da lo hu bare da.
Så sånn var det.
Men Axel må da ha blitt unnfanget, November minus ni måneder.
Hm.
I februar 1978 da.
Men hvis faren min var der, i august(?), eller noe, å lå over, hos mora mi, når Arne Thormod var i Oslo.
Da burde jo mora mi ha vært mars, april, mai, juni, juli, august.
Kanskje fem måneder på vei med Axel da.
Hvis det her var i august da, som jeg kanskje ville tippe at det var vel.
Noe sånt.
Det kunne kanskje ha vært på våren og.
Hvem vet.
Men da kanskje faren min veit det, om Axel er ‘bytting’ da.
Hvis det her skjedde i august, så burde vel faren min ha merka, om mora mi var gravid da.
Hvis det her skjedde så tidlig, som i februar 1978, så var kanskje faren min faren til Axel og.
Men det kan det ikke ha vært, for vi flytta til Jegersborgate, i mai 1978, mener jeg.
For jeg gikk hele første klasse, skoleåret 1977/78, på Østre Halsen, for vi flytta ikke til Jegersborggate, før på slutten av det skoleåret.
Så det var så få uker igjen, så jeg gikk ferdig første klasse, på Østre Halsen skole, og tok bussen dit da, fra Larvik, fra kanskje månedsskiftet april/mai, 1978.
Noe sånt.
Så mora mi må ha vært noen måneder gravid med Axel, den gangen faren min lå over, i 1978, vil jeg tippe.
For jeg hadde nok huska det, hvis broren min var født allerede da.
Det kunne vel ikke ha vært i 1979, etter at broren min ble født?
Arne Thormod, han bodde jo en del i Oslo da og, i 1979, før jeg flytta til faren min.
Vanskelig å si, men hadde mora mi latt faren min ligge over, hvis Axel hadde vært født da?
Nei, det hadde jeg vel huska.
Jeg tror ikke Axel var født da, da den her episoden skjedde.
Så det er mye rart.
Men det er mulig at faren min kan svare bedre på det her, om mora mi virkelig var gravid med Axel, om Axel kan ha vært noe slags ‘bytting’, eller noe.
Noe rart var det vel kanskje.
Hvorfor skulle Arne-Thormod være så lenge i Oslo.
Det skjedde mye den korte tida jeg bodde i Jegersborggate.
Arne Thormod bygde også hytter, oppe i Rauland.
Det må ha vært vinteren 1978/79.
For da bodde vi også i Jegersborggate, husker jeg.
Og da kjørte mora mi opp dit, med leiebil tror jeg.
Og katta vår, Pusi, var med.
Så bodde vi på Rauland Høyfjellshotell, eller noe sånt, kanskje.
Og vi skulka skolen, mener jeg å huske.
Jeg hadde sånn kinokort, fra Munken Kino, i Larvik, så jeg gikk glipp av en film, husker jeg.
Så det var et stykke ut i 2. klasse, det her.
Og vi leide langrenn-ski, oppe i Rauland, og gikk skitur, husker jeg.
Og katta var populær, blant de som jobba på hotellet der.
Det var en veldig fin og rolig katt da.
Dem hadde noe kaffefløte, som var gått ut på dato, og da fikk katta vår kaffefløte av stuepiken, eller noe.
Så Rauland, der var det hyggelig folk, husker jeg.
Det stedet hadde kanskje ikke så fint navn, men det var hyggelige folk der, husker jeg.
Vi var også hos noen folk der, før vi fikk rom på hotell.
Og da hadde en gubbe noe sånn labyrint-plastspill, som jeg skulle prøve å løse da.
Han hadde spilt fotball, for Odd, tror jeg.
Eller om det var Fredrikstad?
Det var ihvertfall en kopp, eller noe, for et lag, som hadde vunnet mye, i gamle dager, men som jeg visste at ikke var så høyt oppe da, for jeg dreiv og tippa, og fulgte med på norsk og engelsk fotball.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, kollegaene til Arne-Thormod, som dreiv og bygde hytter.
Jeg tror Arne Thormod var sjefen, eller noe.
Men de yngre folka, de lo da, når mora vår dukka opp der, uten at Arne Thormod visste det, med leiebil da.
Så mora vår, hu var ikke normal, kan man si.
Og litt mannfolk-gæern, må man vel si da.
Så om hu kan ha hatt noe problemer fra oppveksten, eller noe, hvem vet.
Så sånn er det.
Og katta vår, den gikk inn i spisesalen, og begynte å plage en mann, som satt der.
Som ble litt brydd vel.
Dem hadde vel ikke sett det, så ofte, at en katt bodde på hotell kanskje.
Det er mulig.
Så det var litt rart.
Det var ikke sånn at vi hadde noe bur til katta akkurat, det var det nok ingen som hadde på den her tida.
Men katta følte seg nok litt for hjemme, på det hotellet der, etter at katta fikk kaffefløte av stuepiken osv.
Så sånn var nok det.
Men det var en av de sjeldne gangene, som jeg kan huske, at ting var noenlunde harmoniske, når vi bodde hos mora vår, og det var på det hotellet oppe i Rauland der da, som mora vår plutselig dro oss med til, midt i skoleuka.
Men, hun lot oss ikke bli igjen aleine i Larvik, som nok faren vår ville ha gjort.
Så vi klagde ikke vi, vi syntes vel det her var minst like morsomt som å gå på skole.
Selv om jeg ikke fikk brukt et av klippene, på det Munken-kino kortet, som jeg hadde kjøpt, på skolen, noen uker før.
Så sånn var det.
PS 2.
Dette her må vel ha vært i oktober 1978, det da.
Før Axel ble født.
Siden det var snø på Rauland, mener jeg å huske.
For vi bodde i Jegersborggate, (som vi flytta til i mai 1978), og Axel var ikke født, (han ble født i november 1978).
Så dette må ha vært bare noen uker, før Axel ble født.
Og jeg mener at mora vår gikk på ski, der oppe, på Rauland.
Og jeg tror ikke hu var gravid da.
Så jeg tror denne teorien, om at Axel er ‘bytting’, nok står ganske sterkt.
Det vil jeg si.
Så sånn er det.
Så her er det noe rimelig rart Illuminati/kommunist-greier ja, vil jeg tippe.
Så sånn er det.
PS 3.
For vi ikke lov å si, på skolen eller ellers, at mora vår skulle ha unge.
Og, jeg sa det likevel.
Til hu svømmelærerinna, var det vel, på skolen da.
Så sånn var det.
Som vi hadde i vikar i en norsk-time, eller noe, vel.
Det bare glapp ut av meg.
Men jeg fortalte det til mora mi da, og måtte si navnet på lærerinna.
Og da ble hu helt hysterisk, omtrent, først da, eller ihvertfall anspent osv.
Og da måtte jeg si til hu lærerinna, at det var feil, mora mi skulle ikke ha unge(!), måtte jeg si.
Og hva skjedde to dager etter det omtrent?
Joda, mora mi skulle ha unge likevel.
Arne Thormod dukka opp fra Oslo, og kjørte mora mi, tror jeg han må ha gjort.
Ikke til Larvik sykehus, som var 300 meter opp i gata.
Neida, til Tønsberg Sykehus(!)
Så var jeg og søstra mi, hos bestemor og bestefar i Nevlunghavn.
Og jeg satt på, da bestefar Johannes, henta mora vår og Axel, på sykehuset i Tønsberg.
Så sånn var det.
Men da, måtte ikke jeg bruke opp alle myntene.
For vi hadde nesten ingen penger.
For vi var alene hjemme, den dagen Axel ble født.
For Arne Thormod, kom tilbake fra Oslo, uten forvarsel.
Og jeg lå i senga til mora mi, for mora mi ville at jeg skulle ligge der noen ganger, husker jeg.
Arne Thormod var jo i Oslo.
Så lå jeg i senga der, i første etasje, i Jegersborggate.
Og da dukka Arne Thormod opp, grytidlig en morgen, i november 1978.
Så spurte han om jeg skjønte hva som skjedde.
Ja, han hadde kjørt mora mi på sykehuset.
Så var jeg og søstra mi, aleine hjemme, som vi var forberedt på, etter skolen den dagen.
Så gikk vi i kiosken, og kjøpte godteri, for nesten alle myntene.
For mora mi hadde gitt meg noen mynter.
Men, jeg måtte ikke bruke alle pengene.
For, hun skulle ha Nybrott, når dem kom tilbake.
For da, så hadde noen skrevet en fødselsannonse, i Nybrott, for Axel.
Men, jeg skjønner ikke hvem det kan ha vært.
Jeg gikk å kjøpte den avisa, for mora mi var hysterisk, og måtte ha den avisa.
Og da, så hadde noen satt inn fødselsannonse for Axel da.
At mora mi og Arne Thormod fikk en sønn da, og alt stod bra til med mor og barn osv.
Så sånn var det.
Så den avisa gikk jeg og kjøpte, dagen etter vel, da vi var tilbake i Jegersborggate.
Johannes kjørte vel meg og Pia og Axel og mora vår da, tilbake til Jegersborggate.
To dager etter, var det nok.
For jeg fikk kjeft dagen etter.
Da hadde Ingeborg, misforstått, når skolen min slutta.
(Pia hadde ikke begynt på skolen enda).
Så jeg fikk kjeft.
Dem stod og venta, i Mazdaen da, ved televerket, i Larvik, hvor jeg hadde bedt dem om å vente.
Men da sa dem, at dem hadde venta i to timer.
Men det var jo bare tull.
Bestemor Ingeborg, sa at jeg hadde sagt feil klokkeslett.
Men jeg pleide ikke å rote med sånt.
Og jeg huska da, at jeg hadde sagt riktig.
Så Ingeborg rota.
Men jeg orka ikke å krangle, for jeg tenkte dem var stressa, for det her, med at Axel ble født osv.
Så kjørte vi kanskje på sykehuset og henta mora vår og Axel da, seinere samme dag.
I Tønsberg.
Noe sånt.
Og da måtte jeg kjøpe Nybrott da, på kvelden, i Larvik.
I kiosken ved buss-stasjonen, eller noe.
For jeg viste at det lå noen mynter, i en skuff, i stua da.
Så vi hadde penger til Nybrott.
For mora vår, hu var hysterisk, siden vi hadde kjøpt godteri for de penga.
Men jeg visste hvor det var noen fler mynter, i stua, som jeg ikke hadde rappa, men visste hvor var.
Så gikk jeg å kjøpte Nybrott da.
Så sånn var det.
Men hvem satt inn annonse i Nybrott?
Arne Thormod han så jeg bare om morgenen, 10. november, som vel Axel ble født.
Og så kom besteforeldrene våres vel og henta oss, om kvelden.
Så jeg lurer på det her.
Det var så mye rart rundt fødselen til Axel, vil jeg si, så han kan nok meget vel ha vært noe slags ‘bytting’, vil jeg si.
Så sånn er det.
-
Ringte Christell. (In Norwegian)
Nå ringte jeg Christell, og hun sa at hun ville ikke ha noe mer med meg å gjøre, siden jeg skriver om alt på nettet, og hun syntes ikke at det var noe hyggelig.
Så da sa jeg at det var sikkert like smart, for nå har jeg kutta ut søstra mi og broren min og faren min osv.
Så da ble vi enige om å ikke ha noe mer med hverandre å gjøre.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Noen fra Berger som kødder med meg? (In Norwegian)
Nå har jeg jo bodd tre steder, vil jeg si, i Norge.
Jeg har bodd i Larvik, på 70-tallet.
På Berger, på 80-tallet.
Og i Oslo etter det.
Før jeg flytta til Sunderland i 2004.
Men jeg kikka på den ‘Erik Ribsskog Fac Club’-bloggen, tidligere idag.
Så virka det som at dem hadde tegna broren min, som en tjukk kar.
Men broren er jo en kraftig kar.
Han har trent karate, kung fu og vekter.
Så han ser veldig kraftig ut, og ikke veldig tjukk ut.
Så sånn er det.
Så det her er tydeligvis noen folk, som ikke kjenner meg så bra.
Jeg leste også på den hat-bloggen, galeribsskog, at jeg hadde liten pikk.
Så jeg tror det her må være noen folk som kjente meg på ungdomsskolen osv., midt på 80-tallet, før jeg kom i puberteten.
For jeg tror de damene jeg har rota meg bort på, dem ville nok sagt at jeg har vanlig pikk, vil jeg tro.
Så dette må være snakk om noen som kjente meg for snart et kvart århundre siden, midt på 80-tallet.
Og da hadde jeg bodd alene, siden jeg var ni år, og ble utsatt for omsorgssvikt, av familien min.
Og når jeg ble 19 år så solgte faren min leiligheten som jeg bodde i.
Og jeg stod på bar bakke.
Så da dro jeg inn til Oslo for å studere, som onkelen min Runar hadde gjort, på 70-tallet.
Men jeg ble mobba mye på ungdomsskolen, da jeg bodde på Berger.
Og jeg ble utsatt for omsorgssvikt av familien min, som lot meg bo alene.
Så det var ikke akkurat med så tungt hjerte, at jeg flytta inn til Oslo.
Men jeg hadde vært russ, og mye på ferie i England og sånn.
Og hadde en kul tremenning, inne i Lørenskog, Øystein Andersen.
Så jeg var litt skolelei.
Sikkert fordi jeg var så flink, da jeg gikk på barne og ungdomsskolen og videregående, at jeg trengte ikke å gjøre noe særlig lekser for å få bra karakterer.
Jeg bodde aleine, så det var ingen som passa på at jeg gjorde lekser.
Men at det er noen idioter fra Berger, som ikke synes at jeg ble plaga nok de åra jeg bodde der, men som fortsetter å plager med enda.
Er det dette som foregår?
Hva skulle jeg si.
Jo, han Frode Hansen, som bodde på Øvre, på Bergeråsen.
Jeg bodde på Nedre.
Og han gikk et årstrinn under meg på skolen.
Han har jeg aldri prata med omtrent, unntatt en gang vel, som jeg var på besøk hos farmora mi på Sand, etter at jeg hadde flytta til Oslo, for 20 år siden, kan jeg tenke meg.
Han driver nå å kontakter meg på Facebook.
En jeg ikke kjenner.
Jeg lurer på om det er noe dritt med han, jeg kjenner jo ikke han engang, hvorfor skulle han kontakte meg på Facebook?
Og hva er det myndighetene i Norge driver med?
Hører de på noe bygdesladder, fra snart et kvart århundre siden, og nekter å gi meg rettighetene mine?
Er hele landet noen sladrekjærringer eller, har dem ikke noe respekt for folks rettigheter?
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg lurer på om det kan være noe russisk mafia som har kontroll ute på Berger?
Jeg husker ihvertfall at farfaren min, Øivind Olsen, han sa rundt 1980, eller noe, noen år før han døde.
Da sa han, at han hadde sett noen russere, som stod nede på Høyen, (som man kunne se fra viduet vel, fra huset dems på Sand).
Han sa til meg og faren min, at han hadde sett noen russere, som stod og lata som dem fiska der, men at dem prata i walkie-talkier, istedet.
Og både faren min og onkelen min, hadde walkie-talkier.
Og faren min kalte seg ‘Snekker’n på Bergeråsen’.
Og onkelen min, Håkon, kalte seg ‘Anka på Bergeråsen’.
Etter Kalle Anka.
Så han var vel svensk da, eller kommunist?
Noe sånt.
Så han farfaren min, han var nok ikke med på det her russiske mafia-greiene.
Men onkelen min var nok med på det, Håkon.
Og faren min og.
Men Håkon stod nok over faren min, i det her mafia-greiene.
For jeg husker en gang, at faren min trygla onkelen min, Håkon, om å lære meg noe elektronikk osv.
(Istedet for noe ille da, antagelig, siden faren min trygla).
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 2.
Og da ei hytte brant på Krok, på midten av 80-tallet vel.
Da måtte faren min ut å gjøre noe mafia-greier, kunne det virke som.
Da var det et eller annet som stod på.
Så det lurer jeg litt på hva det egentlig var.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
-
Svelvikbanken = Idioter. (In Norwegian)
Nå fikk jeg flashback til første gangen jeg skulle til England, på språkreise, i 1985.
Så kjørte faren min inn til Svelvik da, og jeg var med, for at jeg skulle få noen sånne reisesjekker.
Så fikk jeg ca. 2000 i reisesjekker da.
Så det skulle ha blitt ca. 200 pund, eller noe sånt.
Men dem ganga feil i Svelvikbanken, så jeg fikk ikke ca. 200 pund, neida, dem ganga med kursen, istedet for å dele på kursen.
Så jeg fikk ca 20.000 pund i reisesjekker.
Ca. 200.000 kroner.
(Istedet for 2.000 kroner).
Noe sånt.
Så da vi kom til Grunnane, mellom Berger og Svelvik da, så nevnte jeg det her til faren min da.
At det var reisesjekker på 1000 pund der, eller noe. (Istedet for 10 pund, var det vel).
Så måtte vi snu da, og dra tilbake til Svelvik, for å få dem til å lage ordentlige reisesjekker.
Så hva Svelvikbanken dreiv med, det lurer jeg på.
Var det en Svelvik-mafia, (som skulle få faren min opp i stry?), på samme måte som det var en Eiker-mafia, som er beskrevet i boken ‘Mafiaen i Eiker’, av Freddy Kristoffersen, som det er forklart mer om her:
https://secure.kolofon.no/searchdetails.aspx?docid=78&pid=1826
Det kan man lure på.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
-
Jeg synes man kan ane korrekturene av et russisk mafia-nettverk i Norge. (In Norwegian)
Og da er det en åpenbar kandidat.
Min gamle stefar, i Larvik, Arne Thormod Thomassen.
Han kalte sønnen sin, min halvbror, for Axel Nicolay Thomassen.
Han var også fra Nord-Norge, og var visst også delvis svensk, husker jeg dem prata om i Larvik.
Og, han ga meg et par gule langrennski, da jeg flytta til faren min, som jeg mistenker kan ha vært tulla med.
For de var så vanskelig å gå på.
Det var noe glassfiberski.
(Sikkert med mønsteret under, trykket feil vei).
Så etter det, så gikk jeg nesten aldri på ski.
Så sånn var det.
Så han har prøvd å få meg til å bli som en danske.
Han Arne Thormod Thomsassen.
For noen år etter det med skia, så ga han meg også noen danske bøker om Napoleon.
Da faren min var med, til Tagvedt, i Larvik, for å hente meg, hos mora mi.
(Noe han sjelden gjorde. Jeg og søstra mi tok nesten alltid toget).
Og de bøkene, om Napoleon, sa faren min at jeg skulle lese.
(Det var derfor jeg syntes det virka artig å se Napoleons grav, da jeg var i Paris, for jeg huska jo enda noe av det som stod i de bøkene da).
Det var da jeg bodde i Leirfaret, det med bøkene.
Så det var etter 1981 da.
Så sånn var det.
Jeg kommer nok på mer og.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Og da er nok søstra mi i den her russiske mafian og da.
Sånn blir det nok.
Vi får se.
PS 2.
I telefonkatalogen, så står det at broren min heter Axel Nicolay J Thomassen:
Da heter han nok antagelig Axel Nicolay Johannes Thomassen da.
Johannes etter morfaren vår, Johannes Ribsskog.
Noe sånt.
Men da jeg og Axel og søstra mi, og mora vår og Arne Thormod.
Da vi bodde i Jegersborggate i Larvik, da sa dem at han het Axel Nicolay da.
Eller Axel da.
Jeg kan ikke huske at dem sa Axel Nicolay Johannes akkurat.
Men men.
Dem spurte meg, hva jeg ville at Axel skulle hete, før han ble døpt, hos mora mi sin danske familie.
(Jeg var ikke med, da Axel ble døpt, for da hadde jeg flytta til faren min).
Mer da.
Jo, jeg sa at han burde hete Atle, etter Atle Farmen i klassen, for han var så god i fotball, så da tenkte jeg at Axel ville bli god i fotball og da.
Men det ble ikke Atle da, det ble Axel Nicolay.
Eller Axel Nicolay Johannes.
Så sånn var det.
PS 3.
Og onkelen min, Runar, er nok kanskje også i noe russisk mafia, tenker jeg nå.
Det samme med hun Solveig, venninna til Haldis, dama til faren min, som bor på Holmen i Oslo.
Som Christell sa at hadde tannpasta på badet som hadde ligget der i flere år.
Så sånn var det.
Og hun Solveig var telegrafist, på Scandinavian Star.
Og onkelen min, Runar, som var raddis, i hippie-tida.
Han bodde i Son, hvor de vitsa om Scandinavian Star ulykken, husker jeg.
Og han Runar skulle også på møte, for å se på tenna til de som hadde vært i Scandinavian Star-ulykken.
(Han er tannlege).
Så nå lurer jeg på om den russiske mafiaen stod bak Scandinavian Star-ulykken.
Så får vi se om jeg kommer på noe mer her.
Vi får se.
PS 4.
Da jeg bodde på gården til onkelen min og dem, i Kvelde, i 2005.
Da prøvde broren min, Axel Thomassen, å få meg til å virke forrvirra.
Han sa sånn, du gjentar deg selv hele tiden osv.
Enda jeg bare sa det samme, som jeg sa på telefonen til han, til han og søstra mi, samtidig.
Så sånn er det.
Så Axel var nok med på det som skjedde.
Onkelen min, Martin, overhørte jeg sa, til dama si Grethe, at jeg ikke hadde noe mulighet til å komme unna.
Så om det var noe sånne Spetznas-aktige folk, som angrep meg, på gården, 25. juli 2005, i Kvelde?
Da jeg var i infanteriet, på Terningmoen, da lærte vi, at Spetznas, de hadde sko, hvor mønsteret var trykket bak fram, på skoa, for å lage avtrykk i snøen, som forrvirra fienden.
Så derfor tenkte jeg på det, at de gule skia jeg fikk av Arne Thormod, de hadde nok mønsteret trykket bak-fram, på samme måte som Spetznas-skoa, som vi lærte om i militæret.
Så da har nok han stefaren min, Arne Thormod, og Spetznas, de har nok linker til det samme miljøet, hvis jeg skulle gjette.
Og det er nok den russiske mafiaen da, vil jeg tippe.
Noe sånt.
Så sånn er det.
PS 5.
Det var vel da vi var på øvelse, i Trøndelag.
Da var vårt lag, med to sersjanter, hvorav en hadde et russisk-lydende navn.
På noe sånn spesiell tjeneste.
Jeg tror han med det russiske navnet, var fra Sandefjord, eller noe.
Her var det et plott, mener jeg nå.
Troppsjefen vår, Frøshaug.
Han sa, at vi skulle tulle med rep-soldatene, og rappe cola-en dems osv.
Så vi var gira på å rappe ting fra rep-soldatene på øvelsen da.
Så da jeg og han med det russiske navnet, var det vel.
Jeg måtte være med han på patrulje.
Og da tok vi noen til fange.
Så skulle jeg gå gjennom tinga dems.
Og da glemte jeg at det var øvelse.
Så rappa jeg snusen til en rep-soldat da.
Men da ble han skikkelig sinna.
(For det var jo bare øvelse).
Og man kunne ikke rappe snusen dems, foran tryne på dem osv.
For da ble dem sure.
Så det Frøshaug sa, det var litt dumt.
Så det var like før han rep-soldaten angrep meg på ordentlig.
Men det gikk såvidt ann å roe det ned, jeg la tilbake snusen da, og tulla ikke, sånn som Frøshaug sa vi skulle gjøre.
Så jeg aner konturene av en russisk spion, Frøshaug, i militæret.
At dette var et russisk plott, med Frøshaug, og han russiske sersjanten fra Sandefjord osv.
Noe sånt.
-
Identifisering av tullinger: Er det Kølner/Kjølner/Kölner-familien fra Larvik? (In Norwegian)
Det er egentlig ikke så lett for meg å skrive om det her, for jeg har egentlig mange artige minner fra den tida jeg bodde i Larvik.
Og Frode og dem, gikk jeg mye bedre sammen med, enn mora mi og stefaren min.
Så jeg var oppe hos Frode og dem, hele tida.
Men for å ta det som skjedde da, da jeg og Frode og faren skulle til Gurvika.
Da kjente jeg dem kanskje ikke så bra enda da, for jeg tror ikke dem visste at besteforeldrene mine bodde i Nevlunghavn.
Hva vet jeg.
Men da vi var ferdig å besøke hun søstra til faren til Frode da.
Som var hjerneskada.
På Gurvika, som er et feriested for hjerneskada.
Så spurte jeg, om vi ikke kunne besøke besteforeldrene mine, Ingeborg og Johannes, som bodde rett nedi gata der, ovenfor bedehuset.
Bare et par hundre meter, fra der vi parkerte bilen, ved Gurvika der, ca.
Men da ville dem ikke være med.
Var ikke det rart da?
Var det ikke et rart tema, for søndagstur, å ta med en gutt, som de knapt kjente.
(Det her var kanskje allerede sommeren 1978, siden de ikke visste at besteforeldrene mine bodde i Nevlunghavn?)
Å ta med en gutt de ikke kjente, (for vi bodde på Østre Halsen, noen kilometer unna, før det her), på besøk til den hjerneskada tanta i familien.
Det er kanskje en ting.
Men så å ikke ville bli med å besøke besteforeldra da, som bodde like nedi gata.
Blir ikke det to rare ting da?
1. Ta med en gutt fra Østre Halsen, til campingstedet for de hjerneskada.
2. Ikke ville bli med å besøke besteforeldrene til gutten, selv om de bodde like ved den samme campingen for hjerneskada.
Jeg synes det blir to ting jeg.
Og jeg synes at begge tingene kanskje virker litt rare.
Så her mener jeg at det kan være noe muffens med Kjølner/Kølner/Kölner-familien, fra Trygves gt., i Larvik.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Her er firmaet til Frode Kølner da, som var kameraten min, i Larvik, på 70- og 80-tallet.
Jeg mener det var kun regnskapsbyrå tidligere, og i Vestfold.
Men nå er det visst mest inkassobyrå, med base i Oslo.
Noe sånt:
PS 2.
Grunnen til at jeg ikke er sikker på etternavnet.
Det er fordi, da jeg bodde i Larvik, og besøkte Frode og dem.
Så bodde mora til faren til Frode, tror jeg, også i huset.
Hu bodde i 2. etasje.
Og hu hadde egen ringeklokke.
Men hun hadde ikke hele 2. etasje, forresten.
Neida, det var et rom i 2. etasje, som Frode og dem hadde da.
Jeg tror jeg aldri møtte hu mora til faren jeg.
Hu bodde visst bare der.
Så det var to folk det var noe rart med, i familien dems.
Det var bestemora, (som visstnok var litt rar, ihvertfall sky), og det var tanta, (som var hjerneskada, og mest bodde på Larvik Sykehus, like ved, vel).
Så sånn var det.
Men på ringeklokkene da.
Jeg mener å huske, fra 70-tallet.
At det stod Kölner, på ringeklokka til bestemora.
Også stod det Kølner, på ringeklokka til Frode og dem.
Som var rett under ringeklokka til farmora da.
Noe sånt.
Bare noe jeg kom på.
PS 3.
Mora til Frode, var også ganske sky.
Så det var tre folk, i familien, som det var noe rart med da.
Mora og farmora og tanta.
Men faren, sa Frode, han var veldig barnslig.
Så da var vel stort sett hele familien rare, må man vel si.
Så sånn er det.
PS 4.
Så hører det med til historia, at faren til Frode, han kjenner også faren min, mener jeg å huske.
For en sommer på begynnelsen av 80-tallet.
For jeg mener å huske at faren min spurte, om jeg ikke skulle være med Frode og dem på ferie(?)
Jo, jeg mener det må ha vært sånn det var.
At faren til Frode antagelig må ha kontakta faren min da.
Noe sånt.
Eller om det gikk gjennom mora mi, som fortsatt bodde i Larvik, (og Drammen), i en del år.
Noe sånt.
1980 eller 81, kanskje, mens det var ‘Stutum’, på Reiseradioen, husker jeg.
For faren til Frode tok alltid vekking, av meg, som sov i et rom nærme radioen, på hytta dems, i Brunlandnes.
Han vekte meg alltid om morgenen, ved å skru på Stutum, på full guffe.
‘Hallå Osvold, det er Stutum her’.
Det greiene der.
Og faren til Frode kjenner også bestemor Ingeborg.
En gang jeg var hos bestemor Ingeborg, på 90-tallet, da jeg skulle på bilferie, til Danmark, tror jeg.
Da var bestemor Ingeborg på telefonen med faren til Frode, som jobber/jobba i e-verket, i Larvik.
Så sånn var det.
Mer da.
Joda, faren til Frode kjenner også søstra mi.
Fra tilbake i 1978.
Jeg pleide å ta med søstra mi overalt, i Larvik, for vi bodde i sentrum, og vi hadde nettopp flytta til Larvik.
Og det her var året søstra mi fylte syv år og jeg fylte åtte år.
Og da, så pleide alltid faren til Frode, å kalle søstra mi for ‘Pipa’.
(Og ikke Pia).
‘Det er Pipa jo’, sa han hele tida.
Så om han skremte vekk søstra mi derfra, eller hva han gjorde.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare mens jeg huska det.
Jeg synes kanskje at faren til Frode ikke skulle ha brukt et tulle-navn, på søstra mi, selv om jeg husker at jeg syntes at det hørtes artig ut, på 70-tallet.
Så sånn var det.
PS 5.
Eller om det var sånn, som jeg mistenkte tidligere.
At dem putta søstra mi i såpa, ‘Charlotte kosmetikk’.
(Søstra mi het Pia Charlotte).
For jeg spurte om å besøke søstra mi, i Drammen, en gang.
Og da dro vi først til en butikk, (faren min og onkel Runar kjørte, forbi Mjøndalen der, eller noe, fetterne mine Ove og Tommy, var også med), hvor de hadde såpe, fra Charlotte Kosmetikk, (som faren min hadde kokt, i kjelleren i huset til Ågot).
Hvor vi ble tatt med, etter at vi ble kidnappa, av faren min og onkel Runar, sommeren 1977 vel.
Så sånn var det.
For jeg mener å huske at søstra mi hadde blondt hår.
(Fra et bilde som stod hos bestemor Ågot, og som kusina mi Heidi, gjorde et poeng av, hvor jeg hadde hvitt hår, sa Heidi, som fire åring, og søstra mi hadde litt mørkere, blondt hår vel).
Noe sånt.
Mens søstra mi nå har brunt hår.
Noe sånt.
Så om det ‘pipa’-greiene, var noe med at pipa i huset der.
Hvor faren min og farmora mi, ikke likte å ringe feieren om.
For der faren min kokte såpe, i kjelleren i huset på Sand, var det også en ovn, som gikk på både ved og olje.
Som de varierte litt, hver vinter, hva de brukte av.
Så sånn var det.
Og det var min jobb å hive ved ned i kjelleren der.
Så det var kanskje noe med kjelleren der da, i huset på Sand.
Så sånn var det.
PS 6.
Det siste her er ganske marerittaktig da.
Men søstra mi gjorde aldri noe galt, som jeg kan huske, da vi bodde på Østre Halsen.
Mens i Jegersborggate, da gjorde hun mye rart.
Ødela knappene på TV-en og tok en kniv, og skar mønster i vugga til Axel, osv.
Så her kan det ha vært noe tull med Pia.
PS 7.
Så enten at Pia ble putta i såpa, sommeren 1977.
Eller at hun ble sinnsyk, eller hjernevaska, den samme sommeren.
For jeg husker det sånn, at etter 12 dager eller noe.
Etter at jeg og Pia ble kidnappa til huset på Sand, av faren vår, og onkel Runar.
Så kjørte faren min meg hjem.
Og da husker jeg det sånn, at mora mi var hysterisk.
Og spurte hvor Pia var.
Og da forklarte jeg det, som faren min hadde sagt, at hu skulle dukke opp litt seinere.
Noe sånt.
For jeg var ganske skjelven og ikke meg selv.
Fordi vi hadde blitt kidnappa, og det var sånn rar stemning, i huset på Sand.
Og jeg og faren min gikk til butikken, og da møtte vi en kar, som faren min veksla et ord med.
(Og vanligvis kjørte folk der, som var i 30-åra, på 70-tallet, så det her var rart).
Og da sa faren min, at det var polti, eller noe.
Så da ble jeg litt sånn skjelven da, av hele greiene som foregikk.
Med kidnappinga osv.
For jeg lurte også på hvordan det gikk med mora vår på Østre Halsen osv.
Så sånn var det.
PS 8.
Og det greiene der, det tror jeg bestefar Øivind kan ha vært med på og.
For han sa, til faren min, at ‘se på guttungen da’.
At faren min måtte kjøre meg tilbake til Larvik.
For jeg var skjelven, etter møtet med polti, på veien til butikken.
Så det kan ha vært Øivind som var med på tullet da.
Og ikke faren min.
Det kan det også ha vært.
Her må det tenkes litt.
-
Did my parents sell me to the Illuminati/New World Order as a child?
Now, I thought of the e-mails from Nick Ewans.
Showing that my mother went on a spending-spree(?) in Copenhagen and Oslo, in 1983.
And that my father got an amount of money, that is difficult to see why he would get, that is around £100k in todays money, from Frankfurt, in 1986.
And, I remember that my mother and father had a meeting, before I moved to my father from my mother, in 1979, that I wasn’t allowed to listen to.
Right before this, my mother had a meeting at the police-station in Larvik, in the summer of 1979, I think it must have been.
When I had to sit, on the stairs, of the Police-station, in Larvik, (the old station, close to where we lived in Jegersborggate), for almost an hour, and a Police-officer went out, to look at me sitting there, and then went in.
I think my mother must have sold me to the Police.
(That my parents are some kind of Illuminati/underground).
Since she first used my, when I was eight years, to do shopping, in all the shops in Larvik, after my younger brother, Axel was born.
So that she exploited me.
And then, when she couldn’t control me, due to that I wanted to move to my father, then she sold me to the Police(/Illuminati), as a target-guy, and co-operated with my father on this.
This is how I see this.
Why did my parents exploit me?
Because they are/were (my mother is dead), Illuminists, and the illuminist-agenda is that dark hair is best, like I wrote about on my blog, on Sunday morning. (That I met a Lituanian young woman, here in Liverpool, on Saturday night, who told me this to my face: ‘Alex is better (than me) since he has darker hair’).
So it’s about the colour of the hair.
So that’s how this is.
Sincerely,
Erik Ribsskog
