Stikkord: Arne Mogan Olsen

  • Man kan se det, at da min far ble sammen med Haldis Humblen, i 1980, så var Haldis sine sønner, (Jan og Viggo), allerede ganske storvokste

    snoghøj 1980

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10151522965992385&set=pb.525627384.-2207520000.1376735911.&type=3&theater

    PS.

    Mens jeg selv så sånn her ut, sommeren 1983, (altså mer enn fire år seinere):

    sommeren 1983

    http://johncons.angelfire.com/om.html

  • Min Bok 5 – Kapittel 238: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XI

    Noen få dager før jeg flytta til England.


    Så var det noen som ringte meg, (på mobilen min), fra et Drammens-telefonnummer, husker jeg.


    Og jeg regna med at det var faren min.


    Selv om det ikke var ofte, at han ringte meg.


    Og jeg kjente ikke igjen nummeret.


    Så jeg ringte opplysninga, og fikk opplyst det, at det var Drammen tingrett, som hadde ringt meg.


    (Av en eller annen grunn).


    Og da gjorde jeg ingenting, husker jeg.


    For jeg tenkte at det var kanskje faren min, som hadde ringt meg fra tingretten, (eller noe sånt), da.


    Og jeg ville ikke at noe skulle stoppe meg, fra å flytte til England, da.


    Så jeg ringte ikke tilbake, da jeg fikk denne ‘rare’ oppringingen, (må jeg innrømme).


    Så sånn var det.


    Bare noe jeg tenkte på.


    En av grunnene til at jeg syntes det, at denne oppringingen, var så rar.

    Det var det, at det ‘aldri’ var noen som ringte meg, (på mobilen min), fra Drammen.

    Drammen var liksom et sted, som jeg var en gang i året.

    (Og knapt nok det).


    Jeg prøvde å kutte ut min fars familie, etter problemene, under oppveksten.

    Så jeg hadde liksom ikke noe annet hjem, (de drøye åtte årene jeg bodde på St. Hanshaugen), enn Rimi-leiligheten min, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.


    Det var også sånn, at de nordlending-jentene, som bodde i leiligheten ved siden av meg, (i Rimi-bygget).

    (Nemlig de som bodde i leilighet 304, var det vel.

    En leilighet som muligens var litt større, enn de andre leilighetene, i tredje etasje, i Rimi-bygget.

    Mener jeg at Magne Winnem muligens sa en gang, ihvertfall.

    Men jeg har aldri vært inne i den leiligheten.

    (Såvidt jeg kan huske, ihvertfall).

    Selv om min fetter Ove en gang hoppa over fra min terrasse, og gikk inn i den leiligheten.

    Men Ove er ikke så lett å prate med, synes jeg.

    Han er litt brå og ‘uhøvla’ noen ganger, (som sin far), vel.

    Så å spørre Ove om leilighet 304, (som negerdama Sophia da bodde i), var større, enn min leilighet.


    Det vet jeg ikke om hadde hatt noen hensikt.

    Jeg hadde nok bare fått et slags degenerert ‘Follo-svar’ tilbake, tror jeg.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Disse nordlending-damene.

    (Eller om det bare var hu assistent-dama fra Rimi Ringen som bodde der).


    De flytta ut, noen måneder før jeg flytta, til Sunderland.

    Og jeg mener å huske at jeg overhørte det.

    At disse damene prata om det, (seg imellom).


    At de måtte flytte, siden at jeg, (tror jeg at det må ha vært), var forfulgt, av ‘mafian’.

    Noe sånt.

    (Hvis jeg hørte riktig, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.


    Det var forresten sånn, at etter at jeg overhørte det, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, i desember 2003.

    Så begynte jeg å ha det mye mer stille, i leiligheten min, enn før jeg overhørte dette.

    For jeg pleide ofte å ha på TV-en ganske høyt.

    (Etter at jeg fikk meg den nye stereo-TV-en i år 2000, ihvertfall).

    Men etter at jeg overhørte det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.

    Så ville jeg ha fred, for å tenke klart, liksom.

    Så da skrudde jeg ned lyden, på TV-en, da.

    Så de nabojentene, i leilighet 304, de har nok antagelig merka det, at noe var galt, da.

    (Det mener jeg å huske, at jeg overhørte, at de prata om også.


    Noen måneder før de flytta ut.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at jeg jo fikk meg en ny frisyre, (hvor håret liksom gikk mer nedover, istedet for til sida, som jeg jo hadde hatt det, siden begynnelsen av 90-tallet, vel), etter at jeg begynte å studere igjen, i år 2002.

    Dette var det en frisør på Oslo City, (eller om det var en frisør på Arkaden-senteret like ved), som forandra, (husker jeg).

    (Uten å spørre, egentlig).

    Men jeg skulle jo begynne å studere.

    Så jeg tenkte vel at jeg liksom kunne ha en litt kulere frisyre, da.

    Men etterhvert, så ble jeg litt lei av, å betale 400-500 kroner, for å klippe meg, som frisøren på Oslo City, skulle ha, da.

    Så jeg begynte å klippe meg, noen ganger, hos en frisør, som lå på skrått over gata, for der jeg bodde, i Waldemar Thranes gate.

    Det var ei innvandrer-dame, i 40-50-åra, som klipte meg der, (husker jeg).

    Og hu skulle ha mindre enn halvparten, enn hva frisørene på Oslo City osv., skulle ha betalt, da.


    Men en gang, som jeg klipte meg, hos hu innvandrerdama, i Waldemar Thranes gate.

    Så spurte hu meg, om: ‘Er du Erik?’, (husker jeg).

    Og det var kanskje fordi at jeg hadde fått skada trynet og at det var kjent, da.


    Hva vet jeg.


    Jeg fikk ihvertfall litt sjokk, (husker jeg).


    (Siden hu frisørdama visste navnet mitt, da).

    Så jeg slutta å klippe meg der, da.


    (Og ikke så lenge etter, så flytta jeg til England, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.


    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Her er enda et bilde av faren min som guttunge

    faren min som guttunge

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10150313494727504&set=oa.127333390706826&type=1&theater

  • Dette er min fars avdøde kamerat Ernest. Jeg trodde lenge at han het Ørnist

    ørnist

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=537979939561447&set=oa.274450482672440&type=1&theater

  • Enda mer fra Facebook


    Du veit du er fra Drammen når du har sittet på brønnkanten til St. Halvard på 1960 tallet og speidet inn i bilene som kjørte rundt torvet i håp om at han du var forelsket i skulle stoppe bilen akkurat der ja. Det var tider det.
    Liker · · Del · for 20 minutter siden ·

    • Turid Wenche Skjeldrum liker dette.

  • Unni Karlsen sukk… ja det var tidere det , og så moro vi hadde det …

    for 5 minutter siden · Liker

  • Irmil Opseth Og når vi gikk forelsket hånd i hånd på skøyter runde på runde på Marienlystbanen til 1950 og 1960 talls musikk.

    for ca. ett minutt siden · Liker

  • Erik Ribsskog Ole Skistad, i klassen min, russeåret, på Gjerdes videregående, (hvor jeg kom inn på samarbeidsavtalen mellom Buskerud og Vestfold, siden jeg bodde på Berger og hadde gode karakterer, skoleåret 1988/89), likte å sitte der.

    He he.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og faren min, Arne Mogan Olsen, han var såpekoker.

    Og en skøyer, (må man vel si).

    Så da jeg flytta til faren min, fra mora mi, i Larvik, som ni-åring, i 1979, så kikka jeg på bilder, i bildeskuffen, til faren min.

    Og han hadde tatt bilder av at Bragernes Torg var fullt av skum, fra fontena.

    Og det var faren min som hadde helt såpe oppi fontena, (hvis jeg skjønte det riktig).

    https://www.facebook.com/home.php?clk_loc=5

  • Her kan man se det, at min fars samboer, (siden 1980), Haldis Humblen, sin eldste sønn, Viggo Snoghøj, har gått på den norske skolen, i Madagaskar. Men Haldis og hennes daværende mann, Oddbjørn Humblen, de jobbet visst ikke som misjonærer der, (husker jeg at Christell sa, på 80-tallet). Christell er forresten en slags attpåklatt, så hun var visst ikke født engang, på den tiden, som hennes foreldre bodde, i Afrika

    ikke misjonærer

    https://www.facebook.com/viggosnowhill?fref=ts

  • Mer fra Østre Halsen


    Butikker, Ebba kiosk, Kiosken rett over Falck, Bertsen dagligvare, Bertsen Elektro, pappas kjøttbutikk, S-laget, Jacobsen kiosk, Finn Hansen dagligvare, Alviniussen, Garnbutikken til xxx og Berit, enda en dagligvare, det var Storgata, videre i rekkeviksgate, Baker Johnsen, Strikkebutikk, Sending i Hølabekken. Jøss for et yrende liv det var.

    Liker · · · Del · 5. august 2012 kl. 18:49 i nærheten av Kvelde, Vestfold
    • 40 personer liker dette.
    • Tor Magnus Pedersen Erik, du nevner det store brune huset i Storgt. som siden ble og er gult. Det kalles vel «skipperhuset», og der bodde en Thommassen, som var maler, med kone. Jeg og min eks leide i første etg. inn mot hagen, hos dem. De var veldig hyggelige. Karin og Manne Christensen leide i 2`n etg. Men hvor ble det av Thommassen ??
    • Erik Ribsskog Hei,

      Arne Thomassen døde for et par år siden.

      Han flytta til Oslo på 80-tallet, og var samboer med Mette Holter der.

      Arne Thomassen jobba som sjaue-leder, blant annet, i Oslo.

      Jeg husker at jeg ble ‘dratt med’, for å jobbe for han, (sammen med noen unge Tønsberg-karer), for å tømme et lager, for Forsvarets Overkommando, i Oslo, i 1991, var det vel.

      (Jeg leide et rom av han og Mette Holter, det andre året jeg bodde i Oslo, i et hvileår, for å spare penger, til mer studier, på NHI).

      Han var min stefar.

      Min mor, Karen Ribsskog, flytta fra min far, Arne Mogan Olsen, i 1973.

      De bodde på Berger, og mora mi flytta til Vestmarka, ved Larvik.

      Mora mi gikk på utestedet Hansemann i Lavik, og møtte Arne Thomassen.

      Han flytta inn hos oss, i Vestmarka.

      Jeg var bare tre-fire år gammel da.

      Og søstera mi Pia var bare to-tre år gammel.

      Så flytta vi til det brune huset, i Storgata, på Østre Halsen, våren 1974, var det vel antagelig.

      Så flytta vi cirka et år etter, til ei hytte, (uten toalett), i Brunlanes.

      Som Arne Thomassen hadde ledet byggingen av, vel.

      Så han var ikke kunstmaler, men mer leder av bygningsarbeid, osv.

      Jeg husker at jeg kunne gå opp på loftet, i det huset.

      Og da kom jeg ned til Herman og dem, en gang, (husker jeg).

      Er du faren til Herman?

      Eller jeg mener at mora hans het Karin, så da bodde nok de i andre etasje.

      Jeg trodde at Herman og de hadde første etasje og.

      Jeg var den gutten, (på cirka fire år), som tok med Grans brus og øl, ut i hagen, for å drikke, sammen med Morten Nordheim, (heter han vel).

      Jorunn Eide pleide å stå utafor huset vårt, og rope på ‘Erik og Pia’.

      Vi hadde også en hund, som het Cora, (fra Vestmarka), som ble gravlagt i hagen der.

      Pia og jeg så også et albino, (må det vel ha vært), pinnsvin der, en gang, husker jeg.

      Vi flytta så til Mellomhagen, (på Østre Halsen), i 1976 vel.

      Og så til Jegersborggate, i Larvik, i 1978.

      Jeg flytta så til min far, på Berger, i 1979.

      Arne Thomassen og mora mi, fikk en sønn, (Axel Thomassen), som driver restauranten Oskar Bråten, på Torshov, i Oslo, i 1978.

      Noen år etter at jeg flyttta til faren min, så rømte søstera mi Pia også til faren min.

      (Som da hadde flytta fra meg, og til ei dame, ved navn Haldis Humblen, som også bodde på Bergeråsen).

      Så ble det sak i Larvik Tingrett, og min far, fikk foreldreretten, til søstera mi.

      Og Arne Thomassen fikk foreldreretten til Axel.

      Dette var på begynnelsen av 80-tallet.

      Axel flytta da til Drammen og Oslo, og Arne Thomassen fikk seg ei ny dame, ved navn Mette Holter, (som har bodd hos Ancona-mafiafamilien i USA, fortalte hu meg, det året jeg leide et rom av dem), fordi han trengte ei kone, når han fikk ansvaret for sønnen sin, vel.

      Noe sånt mener jeg at Mette Holter sa.

      Det var hyggelig å høre fra noen fra Østre Halsen.

      Jeg husker det som en artig tid.

      Det huset var jo stort og fint, og mora mi klagde på at den delen vi bodde i, var så stor, at det ble mye husarbeid, (mener jeg å huske).

      (Men det var kanskje bare en unnskyldning.

      Det er mulig at Arne Thomassen gikk konkurs, siden vi flytta til Brunlanes.

      Men dette var da jeg var 4-5 år, så jeg fikk ikke helt med meg hva som hendte).

      Det var artig å kjøpe karameller, til ti øre, på Halsen Dagligvare, husker jeg, fra den her tida.

      Mvh.

      Erik Ribsskog

    • Erik Ribsskog Altså,

      Arne Thomassen er litt som en gåte, for meg.

      Han var jo nordlending.

      Så hva gjorde han i Larvik, liksom?

      Han var stefaren min, i Larvik, i flere år.

      Og bodde sammen med mora mi, i 5-6 år, på 70-tallet, vel.

      Men Arne Thomassen hadde aldri besøk, av slektninger, som jeg kan huske.

      Jeg har aldri møtt noen av hans slektninger.

      Pia og mora mi sa mot slutten av 70-tallet, at Arne Thomassen også hadde svenske forfedre.

      (Noe sånt).

      Arne Thomassen satt for det meste med travprogrammet og røyka rullings, sånn som jeg husker det.

      Han var en myndig mann, med skjegg, som stakk, når mora mi beordra meg, til å klemme han.

      (Av en eller annen grunn).

      Arne Thomassen var i 40-åra, allerede på 70-tallet.

      Og han satt i rullestol, (av en eller annen grunn), de cirka ti siste årene, av livet sitt, vel.

      Han var jo min stefar, (og ikke min far).

      Da mora mi flytta fra faren min, så var jeg bare tre år gammel.

      Og jeg protesterte, (til ingen nytte), til mora mi, da hu heiv Pia og meg, inn i en bil, og kjørte til sine foreldre, på Hurumlandet.

      For jeg ville ikke flytte fra hjemstedet mitt, Bergeråsen.

      (Og jeg skjønte at mora mi forlot faren min og huset vårt der.

      For hu var så stille, og det var veldig tidlig, om morgenen, dette).

      Men jeg var jo som sagt bare tre år gammel, da mora mi flytta, fra faren min.

      Så jeg vet ikke hva mine foreldres samlivs-problemer egentlig dreide seg om.

      Men jeg ‘holdt’ jo da liksom med min far, Arne Mogan Olsen.

      Og de årene jeg bodde hos mora mi og Arne Thomassen, (som guttunge), i Larvik.

      Så drømte jeg om å flytte tilbake, til faren min, (og hans slekt), på Bergeråsen.

      For både mora mi og Arne Thomassen kunne være strenge og myndige, da.

      Og jeg savnet hele tiden Bergeråsen, og jeg likte liksom ikke at mine foreldre skilte seg, da.

      Så det var sånn at jeg aldri slo meg helt til ro, med Arne Thomassen, som en slags far/stefar, da.

      Jeg aksepterte han aldri helt, som en far.

      Selv om jeg respekterte han, ihvertfall i perioder.

      Han kunne også være real, (må man vel si).

      Men det var skilsmissen, til mine foreldre, som hang over denne nye familien, syntes jeg.

      Og de flytta jo så mye, (med søstera mi og meg, på lasset).

      Og mora mi dytta farmora mi, ned fra en trapp, sånn at farmora mi brakk armen.

      Da vi bodde i Brunlanes.

      For mora mi nekta faren min samværsrett, i et år eller to, etter at vi flytta, fra Vestmarka.

      Og faren min og hans yngre bror Runar Mogan Olsen.

      De kidnappa så søstera mi og meg, mens vi bodde, i Mellomhagen, (på Østre Halsen).

      Sommeren før jeg skulle begynne i første klasse, vel.

      Så 70-tallet var ikke en harmonisk tid, for meg.

      Det var mer som en dramatisk og stressende tid.

      Men det året i Storgata, i 1974/75, det var et av de få lyspunktene, for meg, under 70-tallet, må jeg vel si.

      Så hvis noen kjenner til mer om bakgrunnen, til Arne Thormod Thomassen, så det hadde vært artig, å fått høre mer om, synes jeg.

      Han, Mette Holter og Axel, de kjørte opp til Nordland, for å besøke Arne Thomassen sin mor, jula 1990.

      (På den tida som jeg leide et rom av dem, på Furuset).

      Men da ble ikke jeg invitert, til å være med, (husker jeg).

      Så jeg var mer en leieboer, hos Arne Thomassen og Mette Holter.

      Enn et familiemedlem, da.

      (Må man vel si).

      Så Arne Thomassen er som en slags streng og myndig stefar, for meg.

      Som jeg aldri kom så nære, egentlig.

      Men som jeg vel må innrømme at også hadde gode sider.

      Men jeg var litt sur på mora mi, fordi hu flytta fra faren min og Bergeråsen.

      Så hennes nye mann, Arne Thomassen, han ble aldri som en far for meg, da.

      (Må jeg vel si).

      Mora mi, Pia og meg, vi bodde jo i cirka et halvt år, for oss selv, (og feira jul sammen, oss tre, i Vestmarka, jula 1973).

      Så jeg var liksom vant med å være ‘mannen’ i huset da, (hos mora mi).

      Selv om jeg bare var tre-fire år gammel, da vi bodde, i Vestmarka.

      Så da Arne Thomassen flytta inn der, etter at vi hadde bodd der, i et halvt år, cirka.

      Så fikk jeg litt sjokk, husker jeg.

      Siden en sterk og skjeggete mann, (Arne Thomassen), i 40-åra, plustelig skulle flytte inn, hos oss, (i huset mora mi leide, i Vestmarka).

      (Hvor jeg liksom var vant til å være mannen i huset, da.

      Selv om jeg bare var 3-4 år gammel, på den her tida.

      Så var det jeg som satt ut grøt til nissen osv., (etter ‘ordre’ fra mora mi), i Vestmarka, jula 1973.

      Og så dukka plutselig Arne Thomassen opp der, noen uker seinere da, var det vel).

      Mvh.

      Erik Ribsskog

    https://www.facebook.com/groups/471474256203949/471734442844597/?comment_id=603886192962754&notif_t=group_comment_reply

  • Mer fra Facebook

    odda 1

    https://www.facebook.com/highlandlodgegeilo?fref=ts&rf=240110302675069

    PS.

    Her er mer om dette

    odda 2

  • Mer fra Facebook-gruppen: ‘Du vet du er fra Larvik når …’

    Tom Ronny Sorknes
    Fant et bilde til Birgit 🙂
    Fant et bilde til Birgit :-)

    Liker ·  ·  ·  · 15. februar kl. 16:42
    • 72 personer liker dette.
    • Frank Thorsen Det var to damer som jobba der, Holmsen og Hansen. En lørdags kveld var det veldig travelt og vi måtte vente på vår første øl. Da sa Gunnar Bratthagen:»Holmsen, hva sa Josva?». «Sjenk folket», sa Holmsen. «Så gjør’re da vel», sa Gunnar. Det ble latter rundt bordet og vi fikk vår øl.
    • Frank Thorsen Bildet over trur jeg er fra et postkort – fint er det uansett!
    • Thomas Bugge Ja dengang hadde vi GULE gangfelt i Norge…..
    • Svein Thorstensen På Gyldenløve Kro har jeg vært mye i min ungdom 
    • Sonja Selvig Langseth Ja, innom Gylden Løve Kro, måtte faren min ,når vi fra Svenner Fyr kjørte med båten en skjelden gang helt til Larvik for å handle store ting. Da «parkerte»min mor han der med en «Eksport» mens vi handlet f.eks. kåpe hos «Jøden», snille Sachnowitz og kona i Prinsegata.
    • Erik Ribsskog Jeg ser at Gyldenloeve nevnes.

      Da jeg flytta til Jegersborggate, (med mora mi), fra Halsen, vaaren 1978.

      Saa ble jeg kjent med Frode Koelner, foer jeg begynte paa Torstrand skole.

      (Siden jeg gikk ut foerste klasse, paa Oestre Halsen skole.

      Og siden jeg hadde faatt ny Apache-sykkel, av morfaren min, Johannes Ribsskog, da vi flytta, til Jegersborggate).

      Og Frode Koelner, (som jeg ble kjent med gjennom hans nabo nesten, Jarle Kristiansen vel), sin far, han fikk meg til aa begynne aa samle frimerker, (noe ogsaa Frode gjorde).

      Jeg hadde faatt noen foerstedagsbrev, (de frimerkene med malerier av en liten gutt og en liten jente paa), fra Berger postkontor, (3075), av faren min, ikke saa lenge foer det her.

      Saa jeg foelte meg ikke helt dum, naar vi snakka om frimerker, liksom.

      Og jeg fikk, (eller om det var snakk om bytting), et slags foerstedagsbrev, av Frode sin far, Hans Koelner.

      Og det var med Gyldenloeve paa, husker jeg.

      Og var fra Larvik frimerkeklubb, tror jeg.

      Hva er Gyldenloeves rolle, i Larvik?

      Har denne slekt noen rolle i Larvik, i vaare dager?

      Var dette noe symbolsk, fra Hans Koelner?

      Dette foerstedagsbrevet har jeg sammen med mine andre ting, hos City Self Storage, i Oslo, mens jeg selv er flyktning, i England.

      Men City Self Storage vil ikke sende.

      Faar heller ikke noen av mine andre rettigheter i Norge, (vil jeg si).

      Erik Ribsskog

  • Enda mer fra Facebook

    John Oddvar Hansen
    Butikker, Ebba kiosk, Kiosken rett over Falck, Bertsen dagligvare, Bertsen Elektro, pappas kjøttbutikk, S-laget, Jacobsen kiosk, Finn Hansen dagligvare, Alviniussen, Garnbutikken til xxx og Berit, enda en dagligvare, det var Storgata, videre i rekkeviksgate, Baker Johnsen, Strikkebutikk, Sending i Hølabekken. Jøss for et yrende liv det var.

    Liker ·  ·  ·  · 5. august 2012 kl. 18:49 i nærheten av Kvelde, Vestfold
    • 39 personer liker dette.
    • Erna Christiansen Jeg mener butikkene
    • Erik Ribsskog Erna Christiansen: 

      Ok, jeg burde ha skjønt det.

      Sorry.      …Vis mer

    • Erik Ribsskog Husker ogsaa at det var en kiosk i Storgata, forresten.

      Like ved skolen.

      Den kiosken var ikke saa langt unna Halsen dagligvare vel.

      Kanskje litt naermere Samvirkelaget.

      Mora og stefaren min, de flytta til Jegersborggate, i Larvik sentrum, i april/mai-maaned, det aaret jeg gikk i foerste klasse.

      (Skoleaaret 1977/78).

      Saa jeg maatte ta buss til skolen, fra buss-stasjonen, nederst i Nansetgata.

      Men hjem fra skolen, saa ville mora og stefaren min hente meg, (av en eller annen grunn).

      Saa da maatte jeg staa og vente, (gjerne i en time, eller noe ganger kanskje enda lenger).

      Og da pleide jeg aa gaa i den kiosken, i Storgata, og kjoepe godteri, (husker jeg).

      Jeg hadde nemlig faatt noen smaapenger, i gave, av faren min.

      Da jeg besoekte han, paa Berger, ikke saa lenge foer mora mi flytta, fra Mellomhagen.

      (Jeg var vel antagelig hos faren min i paaskeferien, i 1978, da.

      Og det her var nok noen uker/maaneder senere).

      Saa jeg stod mye aa kjeda meg, i Storgata, (cirka ovenfor det huset vi hadde bodd i der, tidligere paa 70-tallet, nemlig et stort brunt hus, som naa er gult vel), og venta paa stefaren og mora mi, det aaret jeg gikk paa skole, i Oestre Halsen, (husker jeg).

      Mvh.

      Erik Ribsskog





    https://www.facebook.com/groups/471474256203949/