https://www.facebook.com/photo.php?fbid=284395327037&set=gm.10150551084163224&type=1&theater
Stikkord: Cecilie Hyde
-
Min Bok 5 – Kapittel 249: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXII
Jeg leste mer på Wikipedia her om dagen, (i dag er det 21. august 2013), forresten.
Og der hvor Haldis eide leilighet, ved Kiellands Plass.
(Der hvor jeg bodde, de par første ukene, som jeg bodde, i Oslo.
Høsten 1989.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Der heter det Ila-komplekset, (så jeg nå).
Og denne leiligheten kjøpte jo Haldis, en gang på første halvdel av 80-tallet, (må det vel ha vært).
Og jeg husker det, at jeg var så fascinert, av denne leiligheten, til Haldis, i Oslo.
For det boligkomplekset, (som ble bygget, av Oslo kommune, og stod ferdig, i 1930, stod det, på Wikipedia), det ser veldig flott ut da, (må man vel si).
Boligkomplekset er bygget på en symetrisk måte, (må man vel si).
Og boligkomplekset består ikke av moderne, firkantede og funksjonalistiske 70-talls-blokker.
Men det er snakk om delvis buede bygninger i nyklassisk stil, da.
(Var det vel, at det stod, på Wikipedia).
Og disse byggene står altså symetrisk, rundt en flott trapp, som heter Ila-trappen, så jeg på Wikipedia nå.
Og den Ila-trappen, den skal visstnok minne om en kjent trapp, (spansketrappen vel), i Roma, da.
Så det var ikke fritt for at jeg ble imponert, når jeg så dette boligkomplekset, (husker jeg).
Og det var også to fine ulve-statuer, på hver sin side, av Ila-trappen.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 2).
Og disse ulvestatuene, de er visst i bronsje, (leste jeg på Wikipedia nå).
Og de er laget av en Rauland-kunstner, ved navn Dyre Vaa vel, (leste jeg på Wikipedia).
Og han hadde visst også laget blant annet svanefontenen, utenfor Oslo rådhus.
Og også sjøfartsmonumentet i Bergen.
Og det hadde visst vært cirka 30.000 personer tilstede, (eller noe sånt), ved åpningen av dette boligkomplekset, i 1930.
(Så jeg på Wikipedia, må det vel ha vært).
Og jeg husker at jeg skrøyt av denne leiligheten til Haldis, til blant annet Espen Melheim, som gikk i klassen min, på Svelvik ungdomsskole, (og også på Berger skole, før den tid igjen), da.
For i Ila-komplekset, så hadde de også Sky Channel, (var det vel), allerede på midten av 80-tallet, da.
Og Sky Channel, den TV-kanalen, den hadde vi bare lest om, på TV-programsidene, i avisene, på Berger, på den her tida.
Så jeg foreslo til og med det, at vi kunne dra og se på Haldis sin leilighet, i Ila-komplekset, når vi skulle på klassetur, til Oslo, da.
Men det ble ikke noe av, da.
For det å få nøkkelen til den leiligheten, av Haldis, det var vel kanskje ikke så enkelt.
(Og det bodde vel kanskje også noen der.
For vanligvis, så gjorde det vel det).
Og vi hadde bare tre timer, (på denne klasseturen), til å gå rundt for oss selv, (i små grupper), i Oslo sentrum, da.
(Etter at det ‘offisielle’ programmet var ferdig.
Og det pleide enten å være bedriftsbesøk eller museumsbesøk.
Det varierte litt, for vi var vel på klassetur til Oslo, minst en gang i året, mens jeg gikk på Svelvik ungdomsskole.
Og det samme da jeg gikk på handel og kontor, på Sande videregående).
Så det hadde kanskje blitt litt stress, å dratt opp til Uelands gate, da.
Men det hadde vel nesten vært verdt turen.
For den Ila-trappen er vel nesten verdt et besøk i seg selv, bare den, (må man vel si).
(Med de fine ulvestatuene, osv).
Og dette var jo like ved Kiellands Plass osv., og så.
Og det var en døgnåpen bensinstasjon, rett over gaten, fra Ila-komplekset, (husker jeg).
(Og den bensinstasjonen, (Norol/Statoil Kiellands Plass), den var nesten som en del av Ila-komplekset, må man vel si.
For der den bensinstasjonen lå, så var det meningen at det egentlig skulle ligge en park, som liksom hørte til Ila-komplekset, da.
Så det var vel kanskje derfor at jeg havnet på den bensinstasjonen så ofte.
Både de par ukene jeg bodde, i Ila-kompekset.
Mens også seinere, blant annet da jeg bodde på St. Hanshaugen, et par steinkast unna.
Hvem vet).
Men jeg visste ikke helt veien, til Ila-komplekset, fra Oslo sentrum, (husker jeg).
(På den tida, som jeg gikk, på ungdomsskolen).
Men da jeg bodde der, (i et par uker), høsten 1989, så fant jeg jo ut det, av det vel bare tok cirka tjue minutter, å gå ned til sentrum, derfra.
Selv om jeg ikke likte like godt, å gå i Uelands gate/Maridalsveien.
Som å gå i Akersgata/Ullevålsveien.
(Noe jeg ofte pleide å gjøre, mens jeg bodde, på St. Hanshaugen, (fra 1996 til 2004)).
Det er liksom noe litt vel østkant-aktig, ved å gå, nederst i Maridalsveien, (synes jeg).
Mens Akersgata liksom er et mye mer sentralt sted, da.
(Med regjeringskvartalet, avis-husene, Deichmanske bibliotek og Karl Johan, osv).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tror at Haldis bare betalte cirka 150.000, for den leiligheten i Ila-komplekset, på første halvdel av 80-tallet, (en gang).
Og det var visst et røverkjøp, som hun fikk til.
Siden han som bodde der, hadde fått økonomiske problemer, (eller noe sånt).
(Husker jeg at Haldis sa til faren min, (med en ganske fornøyd tone vel), mens vi kjørte i Uelands gate, vel.
Etter at vi hadde vært og sett på Haldis sin eldste sønn Viggo Snoghøj/Snowhill, som hadde holdt foredrag, (om body-building), på treningsstudioet, på Stovner Senter.
Noe vel kun jeg var med på, (og ikke Christell), tror jeg.
Og Pia bodde vel fortsatt hos mora vår i Larvik, på den her tida, tror jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var visst noen rare regler, for hvem Haldis kunne leie den leiligheten, (i Ila-komplekset), ut til.
Nå var det jo Oslo kommune, som bygget Ila-komplekset, i sin tid, (leste jeg, på Wikipedia).
Så det er mulig at Oslo kommune eier Ila-komplekset ennå.
(Hva vet jeg).
Og at Haldis bare eier en slags rett til å bo der, (eller noe lignende).
Hvem vet.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg skrev jo det, i et av de forrige kapitlene.
At jeg liksom gikk en ‘rar’ vei hjem, etter at jeg hadde tatt taxi, til Statoil Kiellands Plass.
Den siste dagen, som jeg jobbet, på Rimi Bjørndal, (i desember 2003).
Etter at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Og den ‘rare’ veien.
Det var altså at jeg gikk opp Ila-trappen, da.
Og videre bortover, ‘oppi der’, litt ovenfor, (og langs), Waldemar Thranes gate, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og når det gjelder Aleksander Kiellands plass.
Så synes jeg at det er mye trafikk, rundt den parken.
Så jeg har aldri sitti og slappet av, i den parken, (for å si det sånn).
Selv om det var en telefonkiosk der, som jeg brukte, de par ukene, som jeg bodde, i Ila-kvartalet.
(For å ringe søstera mi Pia og hennes venninne Cecilie Hyde.
For å prate om de musikk-videoene, som jeg så i leiligheten til Haldis, på MTV, osv.
Og også Christell ringte jeg jo derfra, for å spørre om å få telefonnummeret, til Nina Monsen.
Men hu hadde jo flytta, til Lillehammer, sa Christell).
Men så bodde jo jeg, i Ila-komplekset, i slutten av august, i 1989.
Mens jeg gikk de første par ukene, på NHI.
Og jeg var mer opptatt av å gå på byen, med Magne Winnem og Cecilie Hyde, som besøkte meg der, den første helgen, som jeg bodde der, vel.
Og sånn ting, da.
Enn å sitte i parken.
Det var vel litt for kjølig, til å sitte så mye i parken, i slutten av august, (det året), tror jeg.
Og jeg var jo litt opptatt av NHI og, da.
Samt Oslo City, som var et relativt nyåpnet kjøpesenter, på den her tiden.
Og jeg hørte også mye på Radio 1.
Og så mye på MTV osv., da.
Så det var ikke sånn at jeg lå og solte meg i parken, (Kiellands plass), hele tiden, mens jeg bodde, like ved den parken.
Og jeg kan ikke huske at det lå noen toppløse damer, og solte seg der, heller.
(De par ukene, som jeg bodde der).
Det var nok mest i Frognerparken, at de pene Oslo-damene, lå og solte seg, (med eller uten topp), tror jeg.
Kiellands Plass var vel ikke så usjenert.
Siden den ligger langs Maridalsveien, (med en del trafikk), da.
Og det hang også en del alkoholikere, i strøket der, på den tida, som jeg bodde der, (husker jeg).
Og de ville kanskje ha trakassert folk, hvis de la seg ned, (for å sole seg), i den parken, da.
(Det er mulig).
Så det er ikke sånn, at jeg er like glad, i Kiellands plass, som Lillebjørn Nilsen synger om, at han er, i en sang som er ganske kjent, vel.
Jeg må liksom tenke meg om, for å prøve å skjønne, hva det er som er så fint, med Kiellands plass, når jeg hører den sangen.
Og det er ikke kanskje ikke Kiellands plass, som er så utrolig fin, synes jeg.
Men strøket rundt, likte jeg ganske bra ihvertfall, må jeg si.
(Jeg føler meg liksom litt hjemme der, når jeg kjører forbi der for eksempel.
Må jeg vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg hadde jo jobba, på CC Storkjøp, i Drammen, fram til uka før jeg flytta til Ila-komplekset, (tror jeg).
Så jeg var vant med å kunne handle Pizza Grandiosa, til i underkant av tredve kroner, osv.
(For CC Storkjøp hadde ganske lave priser, da).
Men jeg husker at jeg nevnte det, til Magne Winnem, da han var på besøk hos meg, i Ila-komplekset.
At det ikke lå noen ‘budsjett-matbutikker’, (som Rimi eller Rema), i nærheten av Ila-komplekset.
Jeg måtte handle mat i storkiosker osv., (husker jeg).
(Det lå en i krysset Waldemar Thranes gate/Uelands gate, blant annet).
Så jeg brukte jo omtrent dobbelt så mye penger, på mat.
Da jeg bodde, i Ila-komplekset.
Enn det jeg hadde gjort, da jeg bodde, på Bergeråsen, (noen måneder tidligere).
Men da jeg flytta til St. Hanshaugen.
(6-7 år seinere.
På begynnelsen av 1996).
Så lå det et par Rimi-butikker og også en Rema-butikk, i gåavstand, fra Ila-komplekset, (husker jeg).
Men det hadde jeg ikke klart å finne, i 1989, (husker jeg).
Men så bodde jeg der bare i et par uker, da.
Så det er mulig at den Rimi-butikken, i Waldemar Thranes gate 5, fantes, på den her tida.
(Altså i august 1989).
Isåfall så kunne jeg jo bare ha gått og handla mat der.
(For det var vel bare cirka 5-10 minutter å gå dit).
Eller kanskje Rema-butikken i Bjerregaardsgate fantes, i 1989?
Hvem vet.
Den butikken fantes ihvertfall litt ut på 90-tallet, (mener jeg å huske).
(Fra et besøk hos Cecilie Hyde, som søstera mi vel dro meg med på.
Kan det vel kanskje ha vært, at jeg husker den Rema-butikken.
For da gikk jeg og handla røyk, (eller noe sånt), der.
(For jeg måtte betale med kort, vel).
Mens jeg egentlig var på besøk, (hos en eller annen Svelvik/Sande-dame), mener jeg å huske.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Waldemar Thranes gate.
Den blir plutselig breiere.
Akkurat utafor Rimi-bygget, (der jeg bodde, på St. Hanshaugen).
Og det er fordi, at byplanleggerne, hadde planer om å lage motorvei, gjennom Waldemar Thranes gate, i gamle dager.
(Mener jeg å ha lest om, i Aftenposten vel, på den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen).
Antagelig før folk ble så opptatt av forurensing osv., da.
Så Waldmar Thranes gate, er delvis veldig bred, da.
Så man må vel si at det er en spesiell gate.
Den krysser også Akerselva.
Og det er nesten litt rart at den gaten heter det samme, etter krysset Uelands gate/Waldemar Thranes gate, (synes jeg).
For jeg har også sett på kartet, at retningen på den gata, forrandrer seg litt, ved det krysset, (altså ved Kiellands plass der), da.
Og det krysset er også veldig stort.
Så jeg tenkte vel ikke akkurat alltid på Waldemar Thranes gate, på Akerselva-sida av Maridalsveien, som Waldemar Thranes gate liksom, da.
Det ble som noe litt rart ihvertfall, siden denne gaten krysser Akerselva, da.
Og dermed også krysser grensen mellom øst- og vest-kanten, (i Oslo), da.
En grense som kanskje er litt skummel, (må man vel nesten si).
Siden det vel er en del kulturforskjeller osv., mellom østkanten og vestkanten, (tror jeg ihvertfall).
Dette er vel et kjent tema ihvertfall, (mener jeg).
Dette med forskjellen mellom øst- og vest-kanten, (i Oslo), da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen ting, som jeg kan ta med om, fra det strøket som jeg bodde i, på/ved St. Hanshaugen.
Det er at det apoteket, som ligger ved krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate.
Det heter Ila Apotek.
Selv om grensen mellom Ila og St. Hanshaugen, vel ligger flere kvartaler lenger øst.
(Mener jeg å ha skjønt, fra Wikipedia, ihvertfall).
Det senteret, som ligger noen hundre meter lenger øst, (i Waldemar Thranes gate), enn Ila Apotek.
Det heter jo St. Hanshaugen senter.
Så Ila Apotek, det ligger på feil side av St. Hanshaugen senter, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Enda mer fra Facebook
Når man spillet til skoleball i gymsalen på Østre Halsen skole 🙂 🙂
Liker · · · Del · for ca. en time siden i nærheten avFrederikshavn, Nordjylland
Hanne Lisbeth Nyquist Og Erik Snapprud på Hamonorgel??
Grethe Nordheim Det er Erik… lille gutten
Erik Ribsskog Jasså Morten,
du ble popstjerne?
Jeg ble kjent med en kar, under min andre studietid, i Oslo.
(Jeg gikk først to år på NHI, på slutten av 80 og begynnelsen av 90-tallet).
Så ble jeg etterhvert butikksjef i Rimi, for det var vanskelig å få datajobber, på begynnelsen av 90-tallet, (for det var nedgangstider).
Så begynte jeg studere igjen, ved ingeniørhøyskolen, (HiO IU), i 2002.
Og der ble jeg studiekamerat, med Dag Anders Rougseth.
Som før dette hadde vært vokalist i Hamar-bandet Autopulver.
Og han hadde også laget en film, sammen med Wam eller Vennerød.
Kjenner også såvidt Diva-damene, (søstera mi Pia, som du kanskje husker, var venninne med Cecilie Hyde, som bodde ikke så langt unna Berger, hvor min far er fra), og Hyde var venninne, med Helene Sommer, osv.
Men disse stjernene svarer meg ikke nå, som jeg bor i England, (av en eller annen grunn).
Mvh.
-
Mer fra Facebook-gruppen: ‘Du vet du er fra Larvik når …’
…du har badet på Langestrand-badet. Stranda vi ofte syklet til, da vi var for store for bassenget på Tollerodden. På Langestrand var det jo badehus hvor man kunne skifte klær, og det var veldig fint syntes vi som var litt sjenerte. Er ikke som det var der lenger heller 🙁
Marianne Rosvold Fantes ikke noen badehus der på 70 tallet,det var før den tid,akkurat som hippiene.
Erik Ribsskog Ja, det var vel kanskje hippiene som fjerna det badehuset.
Hadde ikke ‘fordundra meg’, som de sa i Mellomhagen, vel.
Mvh.
…Vis merMarianne Rosvold Larvik var vel ikke akkurat plaget av noen hippiebølge noen gang.
Erik Ribsskog Jeg veit ikke,
Jeg husker fra da mora mi dro meg med på Hvittensand, da vi bodde der, på 70-tallet.
At det var jentunger, i 5-6-7 års alderen vel, som bada og lekte på stranda, helt nakne.
Og mora mi hadde to søsken, (tante Ellen og onkel Martin), som er hippier, (må man vel si).
Tante Ellen dyrka noe slags mild marijuana, i hagen sin, da hu bodde i Sveits, (husker jeg at hu sa, da søsteren min Pia og meg, besøkte henne der, sommeren 1987, den sommeren jeg fylte søtten år).
Dette var noen frø, som tante Ellen pirka ut av noen spesielle fuglefrø-poser, husker jeg, at hu sa.
Og hu sendte det også i posten, til venner, i Danmark, og merka det som ‘urtete’, husker jeg, at hu sa.
Og på barnehagen, på Halsen, (ovenfor Halsen IF-banen der), så måtte jeg veve hele tida, husker jeg.
(Til det kjedsommelige, sånn at jeg omtrent ble apatisk, husker jeg).
Så om det ikke var mange hippier, i Larvik, så var det nok mange feminister ihvertfall, på 70-tallet.
Og en av de siste dagene mine, i barnehagen.
Sommeren 1977 vel.
Da barnehagen var ferdig for dagen.
Så fikk mora mi og noen barnehage-tanter, (blant annet bestyrerinnen vel), meg til å ta av meg underbuksa mi, (av en eller annen grunn).
Den yngste barnehage-tanta, (ei brunette på seksten år vel), tok meg med inn på avdelingen for de yngste barna, (som alle hadde blitt henta).
Og fikk meg til å ta av meg underbuksa, sånn at jeg ikke hadde noe under shortsen, da.
Dette var mens hu stod og så på.
Og hu sa til meg det, at hu heller ikke hadde truse på seg, (husker jeg).
Så hu var nok hippie.
Så i den barnehagen var det nok mange feminister og hippier, og det som var.
Mora mi dro så med søstera mi og meg, på en gåtur, langs en full Hvittensand.
(Ikke for å bade, men kun for å spasere bort til den hula, blir det vel kanskje).
Og jeg var jo nesten apatisk, fra all vevinga og den kjedelige barnehagen.
Så jeg var liksom som i en døs, og merka ikke det, at tissen min liksom datt ut, på sida, av den luftige shortsen min, da.
Så det er mulig at dette var et slags hippie-angrep på meg, fra kløktige hippier, som i filmen Hair, da.
Der havner jo en kar, i Vietnam-krigen, for sin kamerat, og han må late som han er vedkommende, da.
Mens kameraten ble igjen hjemme i USA, med masse kvinner.
Så hipper var det nok i Larvik, men de gjemte seg kanskje litt.
Ingvar Ambjørnsen har vel også skrevet om en del ‘hippie-greier’, i sine bøker om revejakt og hvite niggere, og det som er.
(Husker jeg at min søsters venninne, Cecilie Hyde, fortalte om til meg, på slutten av 80-tallet.
Og hu anbefalte meg å lese Ambjørnsen, da.
Selv om hu ikke var fra Larvik, men fra Svelvik, vel.
Og var veldig frikete, og ikke hippie, vel.
Men men).
Mvh.
-
Min Bok 5 – Kapittel 117: Enda mer fra Rimi Langhus
Det var jo bare to ledere, (assistent Sølvi Berget og meg), som jobba heltid, på Rimi Langhus.
Så jeg slapp liksom å ha en assistent, i strupen, på en hel vakt, flere ganger i uken, da.
Sånn som det hadde vært, (med ‘assistent-regionsjef’ Kjetil Prestegarden), på Rimi Kalbakken.
Så på Rimi Langhus, så hendte det at jeg prata, med de ‘vanlige’ medarbeiderne, som jobba der, husker jeg.
Espen Kristiansen, (eller om han het Espen Kristensen), som jobba som lagerhjelp der.
(Han som spilte fotball for Follo, vel.
Hvis det ikke var Langhus, da).
Han hadde en bror, som spilte i band, (mener jeg å huske).
Og jeg spurte om han Espen Kristensen, hadde noen kule band, å anbefale, da.
(For jeg hørte også litt på alternativ musikk, da.
Etter å ha kjent min søsters venninne Cecilie Hyde, fra Lyche-gjengen og Svelvik, det siste året, som jeg bodde, på Bergeråsen.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok).
Og Espen Kristensen, han kunne anbefale et band som het System of a Down, (husker jeg).
Så jeg lasta ned noen mp3-er, av dette bandet da, når jeg satt foran PC-en, en kveld.
(Innimellom at jeg var op på #quiz-show og chatta på #blablabla, da).
Og den sangen som Espen Kristensen hadde foreslått.
Nemlig ‘Chop Suey’.
Den likte jeg ikke, da.
Den syntes jeg at ble for uharmonisk, (eller hva man skal kalle det), da.
Men jeg klarte såvidt en annen System of a Down-sang, som het ‘Toxicity’, vel.
(Hvis ikke det var ‘Aerials’, da.
Noe sånt).
Og Espen Kristensen han var også fan av TV-programmet, Åpen Post, (med Harald Eia og Bård Tufte Johansen), som jeg også digga, da.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så vi kunne preike litt om det TV-programmet noen ganger, da.
(Det må vel enten ha vært på onsdager eller torsdager, vel.
For jeg jobba tidligvakt, på mandager og tirsdager.
Og seinvakt på onsdager og torsdager.
Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall.
For assistent Sølvi Berget, (som var så skjør), hu ville at jeg skulle ta over vaktene til trainee-Thomas, og liksom følge den turnusen som de hadde pleid å ha der, da).
Mens jeg dreiv med fruktsvinnet, og pressa pappesker fra frukta, da.
På ettermiddagene, da.
Etter at jeg hadde tatt frukta, og vanligvis brukt en del tid på det, da.
Siden assistent Sølvi Berget, (som jeg har skrevet om i et tidligere kapittel), kanskje hadde litt å gå på der, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Verneombud Morten Saksgård, han klagde en gang på meg, fordi at jeg hadde ansatt en ‘chipper’.
Men da skjønte jeg ingenting, (husker jeg).
For jeg hadde vel ikke ansatt noen kinesere.
Jeg hadde vel bare ansatt Jokke vel, (på rundt den her tida).
Og han var jo hvit, liksom.
(Sånn som jeg kunne skjønne det, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Verneombud Morten Saksgård.
Han sa også noe annet rart til meg, en gang, (husker jeg).
Da han var innom, for å handle vel, på Rimi Langhus.
Og det var at han og noen bekjente av han skulle på en ‘Ski-tur’, da.
Og det hørtes litt dumt ut da, (husker jeg at jeg syntes).
For hvis man sier skitur i Norge, så betyr vel det at man skal ut å gå på langrennski, (mener nå jeg da).
Men det er kanskje bare jeg som er rar.
Det er mulig.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Verneombud Morten Saksgård, han gikk forresten i kokkelæra, (mener jeg å huske).
Men han trivdes ikke som kokke-lærling, da.
På grunn av det høye arbeidspresset, (var det vel).
Som var på en ganske kjent Oslo-restaurant vel, (som jeg ikke husker navnet på nå), mener jeg å huske.
(Noe sånt).
Så han verneombud Morten Saksgård, han begynte vel på en annen utdannelse etterhvert vel, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Deltidsansatt Anders Berle.
Han snakka en gang til meg på en rar måte, (husker jeg).
Om en som het Eirik, som hadde søkt jobb der, da.
‘Du skal vel ikke ansette han’, mener jeg at Anders Berle sa, da.
(Noe sånt).
Et par ganger sa han vel det her, inne på kontoret der da, (var det vel).
Og assistent Sølvi Berget, hu reagerte også på han Eirik, (mener jeg å huske).
(Av en eller annen grunn).
Så det ble til at jeg droppa å ansette han Eirik, da.
For jeg trodde at assistent Sølvi Berget og Anders Berle mente at han Eirik var kriminell da, (eller noe sånt).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På et kurs, (eller om det var et møte), inne på hovedkontoret, til Hakon, (på Sinsen).
Så husker jeg det, at tidligere Oslo Øst-regionsjef Jon Bekkevoll, sa det.
At hvis vi butikksjefene skulle ansette noen.
Så ville han at vi skulle ta en telefon til politiet først da, (husker jeg).
Og spørre politiet, om de syntes at vi burde ansette den og den personen, da.
Og det her syntes jeg at virka litt rart, da.
At politiet liksom skulle ha veto, ved ansettelser, da.
For hvem vet hva de så på da, liksom.
Men jeg husker at jeg ringte politiet, (i Follo, må det vel ha vært).
Ihvertfall en gang, etter at Jon Bekkevoll nevnte det her, da.
Angående en ansettelse, da.
Og at Follo-politiet da svarte at vedkommende virka grei, vel.
(Noe sånt).
Men uten at jeg nå husker hvilken ansatt det var igjen, som jeg ringte om da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en kar som jobba der, som het Simen.
Og han var lagerhjelp, da jeg begynte der, da.
Og han spilte også fotball, (husker jeg).
Og hans favorittspiller, det var David Beckham, husker jeg.
For jeg spurte han om det en gang, vel.
For jeg prøvde liksom noen ganger å komme litt på bølgelengde, med de ansatte, da.
(For da ble det kanskje mindre konflikter, og sånn.
Tenkte jeg kanskje.
Noe sånt).
Og Simen, han sa også det en gang, (husker jeg).
Da jeg gikk for å ta toget, tilbake til Oslo, etter jobben, en gang.
(For Simen bodde bort mot Vevelstad togstasjon der, et sted, da).
At i det og det huset, (på veien til togstasjonen da), så bodde Langhus sin eneste pakkis, (eller om han sa ‘pakistaner’), da.
Og han pakistaneren, han satt alltid og så på TV da, husker jeg at Simen sa.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og like før jeg slutta, som butikksjef, på Rimi Langhus.
(Sommeren 2002).
Så trengte vi en ny låseansvarlig, på Rimi Langhus da, (husker jeg).
Og da hørte jeg med han Simen da, (husker jeg), om han kunne jobbe som låseansvarlig, da.
Og det kunne han da, (husker jeg).
Men den første dagen, som han var på opplæring, som låseansvarlig.
Så dukka verneombud Morten Saksgård opp, i butikken igjen, da.
Eller, enten så var han der som kunde, eller så var han på jobb, da.
(Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå).
Men verneombud Morten Saksgård, han sa ihvertfall det, (husker jeg).
At: ‘Erik, Simen ‘loker».
Og loker, det kommer vel av ‘loco’, (tror jeg).
Som betyr gal vel, (på italiensk).
(Som i ‘Poco Loco’-gensere, vel.
Som var vanlige, på 80-tallet).
Så jeg regna med at verneombud Morten Saksgård mente at Simen surra litt da, på sin første dag, som låseansvarlig.
(Noe sånt).
Og det syntes ikke jeg at var så farlig da, (husker jeg).
For Simen var vel på opplæring, (hvis jeg husker det riktig).
Og uansett, så er det en stor overgang liksom, (mener jeg ihvertfall), når man går fra å være vanlig medarbeider, til å bli leder liksom, i Rimi, da.
Så er det lov å surre litt, (og gå rundt seg selv litt liksom), i begynnelsen da, (når man jobber som leder i Rimi), mener nå jeg ihvertfall, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Det var forresten sånn, at da jeg begynte, som butikksjef, på Rimi Langhus.
Så skulle liksom assistent Sølvi Berget lære meg, hvordan jeg tok svinnet, da.
Og det visste jeg vel egentlig fra før.
Men det var vel muligens distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, som mente det, at jeg assistent Sølvi Berget, skulle lære meg det, da.
(Noe sånt).
For på Rimi Langhus, så var de veldig nøye, med kildesortering, da.
Og alt organisk avfall.
(Altså frukt og kjøtt, osv).
Det skulle hives i en stor, gul dunk, da.
Som ble tømt en gang i uka, vel.
(Hvis det ikke var hver fjortende dag, da).
Og den dunken, den var ikke kjølt, da.
Så det lukta jo pyton, (når man tok av lokket, til den dunken), da.
Og bakteriene, de må jo ha florert, som bare søren, oppi den dunken da, (hvis jeg skulle gjette, ihvertfall).
Og den her stinkende ‘smørja’, den gikk til grisemat, da.
Så det de grisene får å spise, det hadde jeg ikke spist, ihvertfall.
(For å si det sånn).
Men det matavfallet, det blir kanskje kokt, før grisene får det, da.
(Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
