Stikkord: Cecilie Hyde

Da søstra mi, Pia Ribsskog, gikk på vgs, så var hu i et ekstremist-miljø, i Drm., bestående av anarkister og nazister, hvorav C. Skriung er mest kjent

PS.

Så på det halve året, (fra ca. jula 1988), som søstera mi bodde, i ‘min’ leilighet, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen.

Så hadde hu flere fester, hvor hu dro med disse anarkistene og nazistene, fra miljøet rundt Cafe Lyche, i Drammen.

Det var en gjeng som samlet seg der, rundt min søsters venninne, Cecilie Hyde, fra Svelvik, kan man vel kanskje si.

Så hun Camilla Skriung, (som vel er ganske kjent), hun har vært på ihvertfall en fest hos meg, på Bergeråsen.

Og da hadde hu med seg ei lita blond snelle, som hu ofte hadde med seg.

Og som søstera mi hinta om, at likte meg.

Pia, (søstera mi), sa at jeg burde prate med, eller flørte med, hu venninna til Skriung.

Men hvorfor skjønte jeg ikke.

Hu klarte ikke å snakke, hu venninna til Skriung, virka det som.

Hu var litt sjenert, og var vel kanskje yngre enn Skriung da.

Og hu så litt bleik ut, eller noe, så jeg syntes ikke hu venninna til Skiung, så helt normal ut egentlig.

Men at hu heller så nesten litt sykelig ut kanskje.

Men men.

Det var Cecilie Hyde, søstera mi, og Camilla Skriung, pluss hu unge, lyshåra venninna til Skriung.

Det var de fire som bare la seg på fortauet, på Grønland i Oslo, i soveposer, høsten 1989.

Etter at de hadde krangla med Lill Beate Gustavsen vel, venninna deres fra Svelvik, som hadde en leilighet, i en falleferdig bygård der, på Grønland.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

RadiOrakel, er jo en ‘kvinneradio’, står det.

http://radiorakel.no/

Jeg vet om det betyr at det er en ‘lesberadio’?

Ihvertfall så så jeg aldri hun Camilla Skriung, med noen gutt.

Så jeg tror nok at hu Skriung og hu lyse snella hennes, må ha vært lesbiske.

Så sånn var nok det.

Og at Skriung nok var ganske dominerende, i det forholdet.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 3.

Ja, RadiOrakel, var visst en ‘idealistisk kvinneradio’.

(Så det er vel en feministisk radiostasjon da, hvis jeg skulle tolke det selv):

http://no.wikipedia.org/wiki/RadiOrakel

PS 4.

Og søstera mi, hu har mange sånne venninner, som er feministiske da.

Og nesten som Blitzere.

Det er Monica Lyngstad, fra Røyken, som også er sånn anarkist og vel også feminist.

Og søstera mi kjenner vel fortsatt hu Camilla Skriung.

Og Siv, (fra Røyken), som var på besøk hos meg i Sunderland, av en eller annen grunn, sammen med søstera mi.

Men Siv, fra Røyken, har visst gått nedenom og hjem, og blitt manisk-depressiv, sa søstera mi, i 2005.

Så noen av disse anarkist/feminist-jentene går visst under, virker det som.

Siv fra Røyken, hadde mange kjærester, (hvorav mange utlendinger), og noen av dem var visst ikke snille mot henne, skjønte jeg, (fordi søstera mi en gang såvidt nevnte det da).

Så søstera mi, hu er vel kanskje i ytterkanten, av ytterkanten, av Blitz-miljøet, vil jeg si.

Noe sånt.

Så søstera mi, hu trenger ikke familien sin.

Søstera mi, hu har et Blitz-aktig kvinne-nettverk, bestående av folk som Monica Lyngstad og Camilla Skriung, som hun støtter seg til.

Så søstera mi trenger ikke meg, eller faren min, for eksempel.

Søstera mi har fortalt meg, at hun prioriterer venner, foran familie.

Så søstera mi er New Age, på den måten, vil jeg si.

Cecilie Hyde og søstera mi, de var bestevenninner og nesten uadskillelige, på 80-tallet.

Men de brøyt med hverandre, på 90-tallet.

Hyde hadde visst innrømmet, ovenfor søstera mi, at hu var forelska i søstera mi.

Og det likte ikke søstera mi, men hadde fått sjokk.

Og etter det, så har de visst ikke hatt kontakt.

Sa søstera mi til meg og mora mi, en gang som vi var på besøk hos søstera mi, i Christies gate, på Øvre Grunerløkka, på begynnelsen av 90-tallet.

Hvor søstera mi bodde med Siv fra Røyken, (som da var sammen med en svær ugander, eller noe, som var ca. fire ganger så svær som henne, og Siv hadde det minste rommet, og de hadde seg, midt på dagen, mens jeg og søstera mi og mora mi satt i stua, og prata om det her da, var det vel. Og søstera mi og mora mi ville på Kafka-film. Dette var vel i en helgeperm jeg hadde, fra militæret. Søstera mi hadde sikkert sagt til meg, at mora vår kom på besøk fra Tønsberg, og at hu ville møte meg, så derfor dukka jeg vel opp hos søstera mi og dem, på en lørdag da, som jeg hadde perm, men ikke jobba, på OBS Triaden eller Rimi Munkelia.

Monica Lyngstad, fra Røyken, bodde også i den samme leiligheten.

Disse tre jentene, som da var ca. 20-21 år gamle vel, de hadde en stamkneipe, ved navn Jollys, i Storgata vel.

Jollys var et sted, hvor det bare gikk afrikanere, (untatt noen norske damer).

Jeg prøvde å skjønne litt, hva søstera mi dreiv med, så det hendte jeg var med dem dit, i helger, som jeg hadde helgeperm, fra militæret.

Da sov jeg på sofaen hjemme hos søstera mi og Siv fra Røyken og Monica fra Røyken.

Og en gang, som jeg sov på sofaen hos dem, så dukka det opp to utlendinger, fra Jollys, etter at jeg hadde sovna, i Christies gate der.

Jeg hadde drikki mye, og var full.

Og en av utlendigene, ville sove sammen med meg, på sofaen jeg lå på.

Men ga opp til slutt, og turte ikke.

Jeg klagde til søstera mi, dagen etter, og forklarte at jeg ikke skjønte det, at han prøvde å sjekke meg opp.

Jeg skulle bare være grei, og skjønte ikke noe, trøtt og ganske full som jeg var.

Men dagen etter, så skjønte jeg det.

Og forklarte til søstera mi, at det var veldig spesielt, og klagde på den homo-vennen til søstera mi da.

Men det kan være, at søstera mi, prøvde å utnytte meg, og at hu trodde at jeg var homo, eller at hu trodde at jeg var lett å utnytte.

Sånn at søstera mi prata med noen homoer, som vanka på Jollys.

Og at søstera mi sa til de, at hu ville slippe dem inn, sånn at de kunne prøve å pule meg i rompa, eller noe.

(Noe som de bare ga opp, de skjønte vel at jeg egentlig var ganske tøff, selv om jeg var høflig og satt rolig sammen med søstera mi og dem på Jollys.

Men jeg var litt sånn nummen kanskje, på den tida, fordi militæret, dvs. infanteriet, det var tøft for meg, med mye hardt soldatliv osv., så jeg var ikke helt tilstede alltid, i helgepermene, og forrandra meg nok mye, det året jeg var i militæret, så jeg kan ikke si at jeg var meg selv, på den tida.

Men men.

Og da trodde kanskje søstera mi, at jeg var et bytte, som hun og venninnene hennes, og Jollys-miljøet kunne utnytte.

Noe sånn mistenker jeg.

At dette var noe hippie/New Age-greier.

For søstera mi er også litt hippie/New Age da.

Kanskje hu har det fra stebroren sin Jan Snoghøj, som hun bodde sammen med i ‘Haldis Huset’, i en god del år, under oppveksten?

Hvem vet.

Noe er det nok ihvertfall.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Søstera mi har ihvertfall et svært feministisk/anarkistisk/new age-nettverk.

Så søstera mi, hu er ikke avhenging, av noen i familien.

Men min mormor, trodde kanskje at søstera mi, var avhengig av meg.

Men, det var ikke sånn, i det hele tatt.

Jeg merka det, en gang, som jeg bytta fra permuniform, til en annen bukse vel, hos søstera mi og dem, i Christies gate, under en perm fra militæret.

Da merka jeg det, at søstera mi reagerte på meg.

Og prata med ei venninne om, at jeg var så fin, og ‘ripped’, fra militæret.

Så det at søstera mi ville bo hos meg, på Ellingsrudåsen, på Ungbo der.

Det kan ha vært for å utnytte meg seksuelt.

Som del av noe New Age/hekseri-greier, som søstera mi kanskje dreiv med, sammen med venninnene sine og/eller Jan Snoghøj.

Det var nok derfor at søstera mi dytta på meg en bok, som het ‘Hotell New Hampshire’.

Og at hu spurte meg, hva jeg syntes, på en instendig måte.

(For i den boka, (som søstera mi sa var bra), så er det skildret en scene, hvor en bror og en søster, knuller skikkelig mye da.

Og søstera mi stod i døra, til soverommet mitt, på Ungbo, og liksom bydde seg fram da, og spurte hva jeg syntes om den boka.

Så dette var nok noe plott, fra et slags hekse-nettverk, som søstera mi var med i, vil jeg tippe på.

Men søstera mi, hu var jo søstera mi, og hu var jo ikke akkurat min type.

Jeg likte mer blonde damer osv.

Eller ihvertfall litt mer feminine damer kanskje.

Og ikke sånne halvveis Blitz-damer.

Noe sånt.

Og hva hadde bestemor Ågot sagt, hvis hu hadde hørt at noe sånt hadde skjedd?

Nei, da hadde nok bestemor Ågot brutt sammen i skam, og kanskje mista lysten til å leve, tror jeg.

Så det her var bare tull og tøys, fra Pia.

Men jeg lurer fælt på nettverket der, som søstera mi er med i.

Det må nok ha gjort mye skade, for livene, til en god del personer i Norge.

Det er jeg nok ganske sikker på, dessverre.

Så sånn er nok det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 5.

Jeg tok jo ikke søstera mi og venninne hennes, Siv og Monica, så seriøst, når det gjaldt politikk og idealisme osv.

For jeg huska jo det, at de jentene der, hadde vanka sammen med nazister, 2-3 år tidligere, da de var del av miljøet rundt Cecilie Hyde og Cafe Lyche, i Drammen.

Anarkistene var liksom en stor gjeng sammen med nazistene og punkerne der, hadde jeg inntrykk av.

Også var det en lokal mob, som hata alle de som vanka på Cafe Lyche, og som ble kalt ‘Depeche’.

Fordi nesten alle hørte på Depeche Mode, fordi det gjorde Cecilie Hyde.

De i denne gjengen, som var fra Røyken, de ble kalt ‘Blackis’, av Røyken-folka, i klassen min, siste året på videregående.

Andre Willassen, var det vel, som jeg husker brukte dette uttrykket, som nok vanligvis ble sagt på en nedlatende måte da, skjønte jeg på Willassen.

Men men.

Søsteren min, Pia, virka som å ha en sterk posisjon, i dette miljøet.

Jeg var jo ofte sammen med dem, for jeg jobba på CC Storkjøp.

Og da måtte jeg henge et sted, i Drammen sentrum, etter skolen, og før jeg skulle på jobb.

Og jeg ville ofte møte søstera mi, og Cecilie Hyde, og andre av deres venninner, ved Drammen torg, eller i gågata, de dagene jeg ikke jobba, men bare hadde retning mot Strømsø Rutebilstasjon, for å ta bussen hjem til Berger.

For eksempel, så pleide ikke disse ungdommene, å ha så mye penger.

Så noen ganger, så prøvde persjonalet, på Cafe Lyche, å kaste de ut.

Men da ville søstra mi si, (jeg husker ihverfall at hun gjorde det en gang).

En cafe-sjef, sa at ‘jeg er lei for at vi nesten må ta farvel nå’, eller noe sånt.

Så svarte søstra mi, når hele situasjonen var anspent, og foran en gjeng på 8-10 stykker.

Til han sjefen på Cafe Lyche da.

Så svarte søstera mi, ‘åja, skal du gå’.

Og da lo alle.

(Dette skjedde samtidig med at jeg dukket opp der, og kanskje hadde kjøpt meg et glass brus og en baguette, for jeg jobba jo mye på CC Storkjøp, så jeg hadde alltid penger, det året der.

Og da mente vel søstera mi det, at jeg var i deres selskap da.

Siden jeg satt meg ned ved dem.

Og da mente hu vel kanskje, at hu kunne sette han cafe-sjefen på plass da.

Siden den gjengen da var der, sammen med meg, som var kunde i cafeen der da.

Kanskje det var sånn det hang sammen?

Hvem vet).

Og jeg visste ikke at søstera mi, kunne være så ovenpå.

Så jeg gjorde et poeng av det, at det var søstera mi, som hadde satt han sjefen der på plass.

Men det virka som at han sjefen var redd.

Var han redd for søstera mi?

Hva vet jeg.

(Og denne episoden, da søstera mi satt cafe-sjefen, på Cafe Lyche, i Drammen, på plass.

Den skjedde høsten før søstera mi fylte 17 år, mener jeg det var.

Så søstera mi, hu hadde tidlig utvikla en sterk personlighet.

Og jeg tror ikke at søstera mi var sånn som f.eks. hu lyshåra venninna, til Camilla Skriung.

Altså at hun var en usikker tenåringsjente.

Jeg tror aldri at søstera mi har vært en sånn usikker tenåringsjente.

Så søstera mi hadde nok selvtillit, fra tida hu bodde i Larvik, tror jeg, før hu flytta til Berger, da hu var 12 år gammel, i 1983.

Så søstera mi var litt som et sånt frekt bøllefrø, under oppveksten, kan man kanskje si.

Jeg kan huske at søstera mi brukte den sammen ovenpå tonen, mot meg, og sa at jeg var ‘stygg’, mens vi bodde i Jegersborggate.

Og jeg flytta derfra, da jeg var ni år.

Så søstera mi, hu må hatt en sånn ovenpå, bølle-jente holdning/tone, ihvertfall fra hu var 7-8 år, vil jeg si.

Men hvordan søstera mi blei så selvsikker, det veit jeg ikke.

Men kanskje hun hadde noen venninner, eller noe, i Larvik, som fikk hu til å bli sånn.

Hva vet jeg.

Noe var det nok ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på).

Men men.

Jeg tenkte litt på det istad, at søstera mi, hu kjente jo masse folk fra Røyken.

Hu gikk på skole i Sande, dette skoleåret, som jeg var mye i Drammen, nemlig 1988/89.

Men søstera mi dro inn til Drammen, etter skolen, nesten hver dag.

Og hadde vel i perioder også busskort til Drammen.

For hun kjeda seg vel hjemme da.

Det var nok antagelig grunnen.

Men Røyken, det er jo nesten på Hurumlandet.

Det er ikke så langt unna Tofte, hvor tante Ellen gikk på ungdomsskole, på 60-tallet, altså 20 år før det her.

Så kan den Cafe Lyche-gjengen, være linket til en gjeng tante Ellen var i, under hennes oppvekst, på Hurumlandet, og på forsøksgymnas, i Oslo?

Når bestefar Johannes hadde fått grått hår, for han måtte hele tida inn til Oslo, for å leite etter dattera si, som stadig forsvant fra forsøksgym.

Det tenkte jeg på såvidt nå.

Hm.

Men det var sånn, at jeg ikke tok de jentene i den Cafe Lyche-gjengen, så seriøst.

For, de vanka jo med nazister og skulle liksom være anarkister og sånn selv.

Så jeg trodde det greiene der, med de svarte klærna og sminken osv., (f.eks. så hadde hun Siv fra Røyken, svart sminke under øya, sånn som jeg husker det. Eller hvordan det var).

Jeg trodde det bare var noe sånn litt morsomt.

Som en gimmic, eller noe image-greier.

Søstera mi, hu hadde ikke noen kule svarte klær, og brukte ikke svart neglelakk, for eksempel.

Søstra mi kledde seg hverken frikete eller sossete, vil jeg si.

Hu kledde seg vel helt vanlig, vil jeg si.

Noe som ikke var lett på den tiden vel, for alle klesbutikkene, de var fulle av moteklær.

Så søstra mi hadde vel en litt blandet stil.

Av moteklær, og klær hu hadde fått av mora mi, osv.

Men hu brukte ikke sånne svarte klær, som venninnene hennes mye gikk i.

Men likevel, så ble søstera mi fullt ut akseptert, i det miljøet, virka det som for meg.

Og de vennene til søstera mi, i det miljøet, de aksepterte også at jeg satt der sammen med dem, virka det som for meg.

Enda jeg var bare en vanlig kar fra Berger, og ikke noen ekstremist, som alle de andre der.

Jeg ville vel bare prate med søstera mi og Cecilie Hyde da.

For de bodde nemlig hos meg.

Så begge de, de var nesten som søstrene mine, eller hva man skal si.

Eller damene mine, er kanskje riktigere.

For søstera mi, hu hadde jo bodd nede i Haldis-huset.

Så da hu og venninna hennes, Cecilie Hyde, flytta opp til meg, i Leirfaret, i 1989, så kjente jeg ikke søstera mi så bra.

Jeg traff henne kanskje en gang i uka, når hu kom opp til meg i Leirfaret, eller jeg kom ned til dem i Havnehagen.

Og noen ganger skjedde kanskje det bare en gang i måneden.

I de 5-6 åra, som vi bodde sånn.

Fra 1983 til slutten av 1988.

Så søstera mi, hu var kanskje mer, nesten som en kusine, eller noe, enn som en søster.

(De årene hun bodde nede hos Haldis).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Men så flytta jo søstera mi opp til meg.

Så hu og Cecilie Hyde, de invaderte nesten mitt liv.

For der var jeg vant til å bo, helt aleine.

Men plutselig, så hadde jeg to ekstreme tenåringsjenter der.

Som vanka sammen med de mest ekstreme ungdommene i Drammen.

Og ikke bare vanka, men Cecilie Hyde, hun var vel en slags lederskikkelse, eller ihvertfall samlingspunkt, i det miljøet, som ble kalt ‘Depeche-gjengen’, i Drammen.

Cecilie Hyde, hu så nesten ut som en jentunge.

Hu var født i 1970, det samme året som meg, og et år før søstera mi.

Mora hennes, hu hadde visst vært venninne med mora mi, da mora mi bodde på Hurumlandet.

Mora til Cecilie Hyde, var fra Svelvik da.

Men hu var kanskje dø?

Hva vet jeg.

Cecilie Hyde, hu bodde hos mormora si, i Svelvik, ihvertfall.

Og jentene, som gikk i klassen min, på Gjerdes VGS.

De, (ei som het Lise, var det vel, mener jeg), kringkastet i klasserommet vårt.

Etter å ha sett meg sammen med Cecilie Hyde, på en russekro, på Hokksund.

At Hyde hadde hatt tre aborter.

Og dette var i 1989, det året Hyde fylte 19.

Så Ceilie Hyde, hu var ingen vanlig tenåringsjente.

Hun var en veldig ekstrem tenåringsjente, vil jeg si.

Med et hav av seksuell erfaring, og det som var, vil jeg si.

Selv om hun så ut som en liten jenteunge.

Lav, med en rundt ansikt nesten, og mørkt hår.

Hun ligna kanskje litt på Bjørk, som var i Sugarcubes da, og som søstra mi og Hyde likte.

Og hadde tatt opp på min video, og spilte av for meg, når jeg kom hjem fra jobben på CC Storkjøp, en kveld.

Cecilie Hyde, hun var veldig karismatisk, og var flink til å prate for seg.

Hun og søstera mi, de dro meg med på en fest på Samhold, (lokalet på Berger), en gang.

Og da møtte Cecilie Hyde, en kar hun likte.

Og det endte med at de satt hele kvelden, og skrøyt av alle de spesielle stedene de hadde hatt sex.

Så Hyde, hun så ut som en jentunge, men hun hadde den seksuelle erfaringen til en prostituert, eller en ‘femme fatale’, (eller hva man skal si), vil jeg si.

Noe sånt.

Jeg tror Cecilie vant konkurransen, om hvem som hadde hatt mest sex, på spesielle steder.

Jeg gikk for meg selv, inne på Samhold, og traff ei jente fra Svelvik, som jeg bare klinte med.

Og vel aldri møtte igjen.

Dette var høsten 1988, ikke mange uker etter at jeg og Magne Winnem hadde vært på Danmarkstur, med Petter Wessel.

Men men.

Og jeg hadde ikke hatt noen seksuelle eventyr å skryte av da.

Unntatt et, med Nina Monsen, som var omtrent på samme tida.

Antagelig et par uker før det, at vi var på Samhold der.

Så jeg holdt kjeft, og var ikke med på den sex-skrytinga.

Men jeg var også seint i puberteten.

Så jeg hadde bare hatt hår på tissen, i et års tid da.

Og jeg syntes det var så flaut, da jeg var sånn 15-16 år, og ikke hadde fått hår på tissen.

Så jeg holdt meg med vilje unna damer.

Så jeg prøvde ikke engang, å få meg noe sex, før jeg fikk hår på tissen.

Men hvis jeg, som noen av de andre i klassen, hadde fått hår på tissen, f.eks. som 12-13 åring.

Så hadde jeg nok prøvd meg mer på jentene på Bergeråsen, som Gry Stenberg osv., og kanskje prøvd å få meg noe sex.

Men jeg var så flau, over at jeg ikke hadde fått hår på tissen, så jeg prøvde ikke egentlig ordentlig å få meg noe sex, før jeg begynte å bli sånn 18 år gammel.

Men da var jeg jo litt rusten, når det gjaldt damer, i starten.

Og selvtilliten, generelt, og spesielt når det gjaldt damer, var dårlig.

Så min karriere som Romeo/Casanova, den har vel aldri tatt helt av.

Ihvertfall så har min karriere som ‘sex-mester’, den har aldri helt tatt av.

Så jeg har måtte nøye meg med et ONS nå og da, kanskje en eller to ganger i året, og noen ganger knapt nok det.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

15. august 2010
Jeg sendte en ny Facebook-melding, til ei som heter Astrid, som jeg gikk siste året på videregående sammen med, i Drammen

Hei,

Tilbake til MeldingerMarker som ulestRapporter søppelpostSlett

Mellom Astrid Sand og Deg

Erik Ribsskog 28. juli kl. 21:32

var det du som gikk i klassen min, russeåret på Gjerde, data-klassen, og som var fra Nardo og bodde på Åssida?

Mvh.

Erik Ribsskog

Astrid Sand 1. august kl. 10:41 Rapporter

Hei,
stemmer alt utenom at jeg ikke er fra Nardo, men fra Hallingdal – slik som Jarle Hallingstad i samme klasse 😉

Erik Ribsskog 1. august kl. 11:06

Ok,

det var hyggelig.

Jeg syntes du sa du var fra 'Verdens navle'.

Og at det var Nardo, eller noe.

Men det er mulig jeg husker feil.

Husker du at jeg og du og Magne Winnem og Jarle Hallingstad skulle på russekro, et eller annet sted.

Men jeg var hos min fars stebror, på Gulskogen, og bussen gikk på annenhver side hver gang, så jeg skjønte ikke noe av bussen.

Så sa en som ble kalt 'Bergen', fra Berger, han sa han hadde hørt du Jarle rope over hele Drammen rutebilstasjon, etter meg, (mens jeg var på fest på Gulskogen istedet da).

Det var jo helt på begynnelsen av skoleåret det her, så jeg var også litt skeptisk til Magne Winnem, som jeg ble kamerat med, men jeg egentlig ikke kjente, han var jo litt myndig, og klassens tillitsmann osv.

Selv om jeg identifiserte meg med han, siden han ble mobba av Ole Skistad, sånn som jeg skjønte det.

For jeg ble mye mobba på ungdomsskolen, så derfor sympatiserte jeg med Winnem da, og gikk bort til han og ga han støtte da, og ble kamerat med han.

Så sånn var det.

Hva driver du med for tida da, hvis det er lov å spørre.

Jeg har overhørt i Oslo, i 2003, at jeg er forfulgt av noe som blir kalt 'mafian'.

Jeg får ikke rettighetene mine.

Jeg ble også forsøkt drept, av et jaktlag, på min onkels samboer sin gård, i kvelde i Larvik, i 2005.

Politiet vil ikke etterforske engang.

Husker du at jeg kom inn på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, og fikk busskort fra Drammen til Berger?

Jeg har starta johncons-blogg, for å prøve å få rettighetene mine, og varsle om hva som foregår.

Jeg er flyktning i England, og har arbeidssak mot tyske Bertelsmann sin Microsoft-aktivering og Rimi.

Jeg lagde et bra kryssordprogram, som jeg tror at skolen min i Oslo, NHI, stjal.

Jeg fikk ikke jobb med data, i militæret eller etter, så jeg har jobba mye i Rimi.

På en seinere russekro, da hu venninna til søstra mi, Cecilie Hyde, fra Svelvik, ville være med, til Hokksund.

Så var det etter at hu hadde bladd gjennom russekorta mine, og sett deg.

Hun ville være med for å møte deg.

Kanskje for å få kontroll på deg, for noe illuminati, eller noe?

Men men.

Det er mye rart.

Jeg skriver om alt på bloggen, så du kan svare hvis du tror det går greit.

Håper dette er i orden!

Takk for at jeg fikk ligge over hos deg og venninna di på Åssiden en gang, (ved bowlinga der vel), noe vel Tim i klassen ordna, (på en eller annen måte), i russetida, for at jeg skulle komme meg med på noe russekro, eller noe.

Jeg var jo med Winnem i russetida, men han var ikke med hele russetida, så jeg var med noen Drammen-jenter i russetida også.

Noe Tim fra Hyggen ordna vel.

Uten at jeg helt skjønte hva som foregikk.

Men men.

Men takk for svar ihvertfall!

Mvh.

Erik Ribsskog
Hva

Erik Ribsskog 1. august kl. 13:29

Hei igjen,

bare en oppdatering.

Altså, Cecilie Hyde var så god venninne av søstra mi, så Hyde bodde hos meg.

Jeg bodde jo aleine, på Bergeråsen, fra jeg var liten gutt.

Men midt i det skoleåret, som vi var russ i Drammen, så flytta søstra mi opp til meg, fra der hu og faren min og ste-familien min bodde, (i et annet hus på Bergeråsen).

Så det var kompliserte familieforhold.

Jeg sa f.eks. til Giske i klassen, at jeg hadde en bror på Gulskogen.

(Min fars stesønn Jan Snoghøj).

For Giske jobba i videobutikk, på Gulskogen.

Også skulle hu Giske hilse til Jan, når han var innom videobutikken.

Og sa at hu gikk i klassen til broren hans, eller noe sånt.

Så hadde Jan sagt, at han hadde ikke noe bror som gikk på videregående.

Så hadde Giske sagt navnet mitt.

Så hadde Jan sagt, 'åja han ja'.

Så jeg og Jan Snoghøj, vi var ikke brødre.

For han, så var jeg 'sønn' til Arne'.

Som var samboer med mora hans.

Jeg var en gutt som de hadde tatt faren til, eller noe sånt.

En gutt som utstøtt, som Askeladden, og måtte bo alene.

Noe sånt.

Cecilie Hyde, spurte meg, 'er Astrid pen', når hu var på det største rommet mitt, (hvor hu og søstra mi noen ganger ville ligge sammen med meg, med klær, i vannsenga), jeg hadde jo bodd mye alene, så jeg var ikke så vant til å holde kontroll på diverse søstre og deres venninner osv.

Jeg var litt rusten på det, må jeg si, og litt nedfor, etter å ha bodd mange år alene.

Så sa Cecilie Hyde, etter at hu hadde sett deg, på russekro, i Hokksund, (hvor vi også møtte Jan Snoghøj sin eks-dame, ei blondinne fra Åmot, som Hyde også kjente vel).

Etter russekroa, så sa Hyde at du ikke var noe pen.

Men jeg syntes du var helt pen jeg, og hyggelig og slank og sånn, osv.

Men Cecilie mente kanskje at du ikke var modell-pen, jeg vet da faen jeg.

Men du hadde kanskje mye sminke på deg, på russekortet.

Mens til vanlig, så brukte du ikke så mye sminke.

Men men.

Samma det.

Bare noe jeg kom på.

Du får svare hvis du eventuelt har mulighet.

Mvh.

Erik Ribsskog

Erik Ribsskog 1. august kl. 13:53

Så da jeg var 18, så fikk jeg plutselig to adoptiv-døtre, må jeg vel nesten si.

Ei på 17, (det var søstra mi), og ei på 18, (det var Cecilie Hyde).

Men faren min hadde jo utsatt meg for omsorgssvikt.

Så jeg var jo ikke helt på topp, og det var for tidlig for meg, som 18-åring, å få to adoptiv-døtre, på min egen alder.

Så det gikk jo helt dritt.

Og ca. 10-12 år, så fikk jeg kjeft av mormora mi, fordi at søstra mi hadde fått en unge med en somalier.

Og det var liksom min feil da.

Men det var jo ikke lett for meg, å ha en adoptiv-datter, når jeg måtte i militæret osv.

Jeg klarte jo ikke ha kontrollen da.

Hu var jo også ganske vill og glad i å være ute å 'fly', før hu flytta opp til meg.

Så det der får Haldis og faren min ta på seg.

Men det skjønte jo ikke hu mormora mi, Ingeborg, fra Danmark, som gikk for å være litt skrullete nesten, sa sønnen hennes Martin, i 2005.

Men men.

Sorry at det blir mange meldinger!

Mvh.

Erik Ribsskog

Erik Ribsskog 1. august kl. 14:19

Og da jeg ble kamerat med Magne Winnem.

Så dro han meg med på Danmarks-tur, med Stein i parallellklassen vår, og noen andre Røyken-folk vel.

Men jeg følte meg utafor, for det var bare Røyken-folk.

Men jeg vokste opp i Larvik, før jeg flytta til Berger, så jeg trav ei ung jente fra Stavern, på danskeferja, som gikk fra Larvik da.

Og hu var vel bare 15-16 kanskje, og jeg var 18.

Men jeg var jo nesten ukyssa, og var jomfru da.

Og jeg var litt uvant med de Røyken-folka, så jeg syntes det var enklere å henge med hu Stavern-jenta, som mora til og lillesøstra til vel, også var på båten, for de var på klassetur, og mora var lærer, tror jeg.

Vi var begge i puberteten da, og i kline-alderen, så vi klinte litt da.

Jeg hadde bare klint med to jenter i Brighton, sommeren før.

Og før det, så hadde jeg klint med noen jenter på Bergeråsen, men det var da vi gikk på barneskolen, altså nesten ti år før.

Og det var bare kyssing da.

Og det samme var det med hu Stavern-jenta, som var litt ung, men jeg var jo uerfaren og seint i puberteten, så jeg tenkte det var ok.

Men farmora mi, fra Rollag, som bodde på Sand, hu klikka jo helt, når hu Stavern-jenta, som var ihvertfall bortimot 16 år ringte.

Hu så ihvertfall like voksen ut, som de 16 år gamle jentene, som jeg hadde rota med i Brighton, et par måneder før.

Men det var fælt da, skjønte jeg på farmora mi, å ha ei 2-3 år yngre jente, fra Stavern.

(Enda hu var ei flott bondedatter, og mora var lærerinne osv).

Så hu var nesten som et varp, syntes jeg, selv om hu kanskje var litt ung.

Pen og hyggelig og det som var.

Men farmora mi klikka helt da.

Men det var et travelt år, med russetid, (som jeg jo var med på alt av, for jeg hadde jo gått på Sande VGS., så jeg ville jo prøve å møtte noen av dem osv.), og vi var jo mye på russe-diskotek i Oslo og sånn, jeg og Winnem.

Og jeg drakk vel masse øl, og klarte nesten kassa en gang, som jeg var med bussen, som Giske var med på.

Men på russedåpen vår, ute i Sande, så var Jan Snoghøj der, (enda han var vel 7-8 år eldre enn oss, og han var jo ikke russ).

Og da kjefta han seinere på meg, fordi jeg hadde rein russedress.

Men jeg var vel med på mye i russetida jeg, jeg traff ei jente i parallellklassen, på den russedåpen.

Og jeg skulle liksom gå opp til henne, seinere, men det ble litt flaut, så det droppa jeg.

Men var det stas å ha møkkete russedress da?

Jeg skjønte ikke helt det greiene.

Var det for at man skulle ligge drita full i en grøft da?

Jeg traff jo ei jente i Oslo, som noen Drammens-jenter fant til meg, på Rockefeller, som jeg rota med i russetida, og som også var på den russekroa i Hokksund.

Men Cecilie Hyde likte ikke henne heller.

Hu hadde liksom ikke noe, sa Cecilie Hyde, hverken utseende eller personlighet.

Og jeg var også litt flau over henne, må jeg innrømme, for jeg var ganske drita, når jeg traff henne på Rockefeller.

Men men.

Jeg prøve å skjerpe meg, å ikke sende så mye meldinger.

Men jeg prøver å få med om det her på blogg og sånn, så da blir det mye meldinger.

Vet du forresten hvem Kristian Kvehaugen er, fra Hallingdal, mener jeg.

Han var sjefen min på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 98, og brukte meg som en slave nesten der, vil jeg si.

Er han respektert i Hallingdalen?

Sønnen hans Thomas sa at han brukte ketchup, som var gått ut på dato, istedet for gjær, når han kokte sprit.

Så hjemmebrenten smakte ketchup.

Er det vanlig i Hallingdal?

Bare lurte.

Jeg var også på Highland Hotell, med de gærne famliien min, som de dro meg med på, jula 1989.

Og der fikk hu Haldis, 'stemora' mi, to vestlandsdamer, fra Otta(?), til å bli med meg og stesøstra mi og søstra mi, på Bardøla diskotek.

Veit du hvem de vestlands-damene er?

De hadde visst slekt som jobba på Highland hotell, mener jeg.

Siden Geilo er i Hallingdal, mener jeg.

Men det er vel kanskje en stor dal.

Men men.

Beklager igjen at det blir mange meldinger!

Skal prøve å skjerpe meg.

Men det er jo over 20 år siden vi gikk i samme klasse, så det blir litt oppdateringer, det skulle kanskje vært reunion(?)

Sorry igjen.

Mvh.

Erik Ribsskog

1. august 2010
Jeg har lastet opp bildene fra London og Brighton-turen, i desember, på Flickr, for det gikk ganske tregt, med mange bildeserier fra Photobucket

PS.

Grunnen til at jeg tok bilde av en pub, i Kensington, som heter Stanhope Arms.

Det er fordi at i 2005, etter at jeg flytta fra Sunderland, til London, og først bodde på det hostellet, (Globetrotter In), jeg leita etter, (som jeg fant ut var lagt ned, siden 2005), ved den parken, hvor det var ekorn.

Så bodde jeg ca. en uke på St. Simeons Hotel, (hvor jeg hadde bodd før, da jeg var på ferie i London, sommeren 2003, for å få litt avveksling fra Rimi osv., hvor jeg hadde ganske slitsomme sjefer, på den tiden).

En søndag, så gikk jeg inn på Stanhope Arms, for å se en kamp mellom Everton og Birmingham vel.

(Det var den første kampen, som Arteta spilte for Everton.

Han kom inn som reserve vel.

Og Bent scorte kampens eneste mål, mener jeg, på slutten av kampen).

Etter Everton-kampen, så var det en Chelsea-kamp.

Men jeg hadde jo tenkt å skaffe meg leilighet og jobb osv., så jeg gadd ikke å se Chelsea, for jeg er ikke sånn at jeg ser alle PL-kamper liksom.

Det blir mest Everton-kamper, siden jeg holder med de.

Men, jeg gikk tilbake til hotellet.

Så var det søndag.

Så tenkte jeg at den store Sainsbury butikken, med egen Starbucks-cafe osv.

Den var åpent 24 timer nesten, tenkte jeg.

Men, på søndager, så stengte den kl. 17.

Mye tidligere enn alle de andre dagene.

Så jeg måtte gå i en annen butikk.

Og forbi den puben igjen.

Og da hørte jeg at noen banna.

Og på slutten av Everton-kampen, så hadde den puben blitt fylt opp av Chelsea-fans.

For Kensington er like ved Chelsea.

Så de bar nok da på noe hat mot meg da.

Siden jeg ikke ville se Chelsea-kampen, og gikk forbi puben ‘deres’ osv. da.

Så etter det, så merka jeg, at jeg ble observert, da jeg gikk på Harrods osv.

Av noen som ringte på mobilen sin, og sa til noen, at nå var han på Harrods.

Kanskje noe Chelsea-mob?

Og jeg hadde jo hørt, i Oslo, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, et drøyt år tidligere.

Og jeg hørte også at noen unge menn på hotellet jeg bodde, prata om meg, utafor døra mi.

At de skulle kappe av meg noen veldig private eiendeler, eller hva det var(?)

Noe sånt?

At Chelsea-moben, (eller hva de var), skulle gjøre det?

Jeg mener det var noe sånt de prata om, utafor døra mi, på det hotellet.

Sånn som jeg husker det ihvertfall.

Så en dag, så fikk jeg nok.

For jeg merka det, bare jeg gikk til Sainsburys, om kvelden, så var alle folka så ‘stive’.

Så det virka som at noe foregikk da.

Så jeg bare tenkte at det var smartest å komme seg ut av London.

For jeg synes også at London er litt som en maurtue.

Så jeg bare dro til Heathrow, og gikk til British Airways skranken.

Og jeg spurte om jeg kunne kjøpe billetter der, uten å forhåndsbestille.

De sa, at de bare hadde billetter til Amsterdam og Paris.

Jeg forklarte at jeg hadde studert i Sunderland da, og skulle dra litt rundt i Europa, før jeg dro tilbake til Norge.

Det var vel det jeg brukte som forklaring, på hvorfor jeg ikke hadde billett på forhånd.

Så tenkte jeg at Paris var et litt kjedelig sted, å bestille billett til, av to unge karer.

Så jeg kjøpte heller til Amsterdam da.

Så det var sånn det endte opp, at jeg dro på min første tur til Amsterdam.

I 2005.

Dvs. 16 år etter at søstra mi og Cecilie Hyde, vel _jobbet_ i Amsterdam, mener jeg det var.

Før de dro videre til Spania.

Det var en sommer jeg dro til Brighton, og bodde hos den familien, som _da_ bodde i Shoreham-by-Sea.

Men som en nabokone, fortalte meg, at nå hadde flytta til Southwick.

Den sommeren traff jeg en finsk dame, som var ballettdanserinne, eller hadde det som hobby vel, og het Sari Arokivi, fra Vantaa vel.

Og som jeg møtte på en bar, som var på den kinoen, Odeon, som jeg såvidt var innom.

Som ligger nesten nede ved strandpromenaden i Brighton.

Det var synd jeg kom litt seint til Brighton.

Jeg vurderte å dra rett til Brighton.

Men, togene var veldig forsinket, grunnet snøværet.

Så jeg dro heller litt rundt i London, i noen timer, og dro til de stedene jeg bodde, i London, i 2005, etter at jeg dro fra Sunderland, og før jeg dro til Amsterdam da.

Og så videre til Frankfurt.

Og derfor dro jeg til Detroit, (for jeg syntes at folk la merke til meg osv., av en eller annen grunn, i Europa).

Så jeg ville til USA, for å få meg litt avkobling.

Men jeg ble sendt direkte tilbake til Europa igjen.

Noe jeg har klaget på til UD og amerikanske myndigheter, etter dette.

Som jeg også har skrevet en del om på bloggen.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

24. juli 2010

Jeg sendte en klage til Ravn Webveveri

Gmail – Søking på nettet om at jeg har pult søstra mi og Cecilie Hyde

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Søking på nettet om at jeg har pult søstra mi og Cecilie Hyde

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Fri, May 28, 2010 at 10:48 AM

To:

post@ravn.no

Hei,

jeg vokste opp aleine, (for faren min bodde hos dama si Haldis), i en egen leilighet.

Og da jeg ble 18, så ville søstra mi, (som da var 16-17), og delvis hennes venninne, Cecilie Hyde, (som da var 18 vel), flytte opp til meg, i leiligheten jeg bodde aleine i.

Jeg syntes det var gjevt å få selskap, for det å bo aleine, det tæret meg litt ned, skal være ærlig, (jeg bodde jo alene fra jeg var ni år).

Nå, så så jeg at dere søker på at jeg har pult søstra mi og Cecilie.

Det er ikke riktig.

Jeg hadde to soverom.

Men på det ene soverommet, så hadde faren min sin dame, Haldis, satt en stor fryser.

Og jeg brukte bare det største soverommet, hvor vannsenga stod.

Og noen ganger ville søstra mi og Cecilie Hyde, ligge i vannsenga, sammen med meg, (med hu Cecilie Hyde i midten).

(Kanskje fordi det andre soverommet var litt kaldt, og med kun en liten enkeltseng, som de noen ganger sov sammen i vel.

Og det var kanskje bråk fra den fryseren osv.

Jeg sov på det rommet bare en gang, (etter at den fryseren dukka opp der), og da sov jeg dårlig, husker jeg).

Men vi sov med klærna på, og vi gjorde ikke noe annet enn å sove.

Dette var i 1988/89.

Og nå, over 20 år seinere, så søker dere om at jeg skal ha pult søstra mi og Cecilie Hyde, på nettet.

Hvem er det som har sagt dette til dere?

Og hvem er det som søker om dette?

Jeg vedlegger skjermbildeutskrift, fra StatCounter.

Med (sint) hilsen

Erik Ribsskog

pult pia cecilie.JPG
147K

PS.

Her er vedlegget:

28. mai 2010

Noen søker på at jeg har pult søstra mi og Cecilie Hyde. Det er ikke sant. De lå noen ganger i vannsenga mi, (for vi var unge), men da med klærna på

PS.

Den eneste jeg pulte, de årene jeg bodde på Bergeråsen, det var hu Nina Monsen.

(Vi hadde et sånt ONS, i 1988, like før søstra mi, (og delvis Cecilie Hyde), flytta opp til meg, i Leirfaret 4B).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

28. mai 2010
Jeg skrev en ny kommentar på YouTube, om Ole I’Dole-sangen ‘Hvis jeg var Gud’

http://www.youtube.com/watch?v=R453zcNrGYY&feature=email

PS.

Her er den videoen:

PS 2.

Det Ole I’Dole-albumet ‘Blond og Billig’, ble gitt ut i 1983, står det her:

http://no.wikipedia.org/wiki/Blond_og_Billig

Så dette var nok antagelig noe Cecilie Hyde kjøpte i plateforretningen på varemagasinet Lyche, i Drammen, (eller et annet sted), før hun ble ‘fjortiss’, til og med.

(For jeg fylte 13 år i 1983, og Cecilie Hyde gikk i parallellklassen min, første året på videregående, så hun var nok også født i 1970, vil jeg tippe, som meg).

Så hvorfor Cecilie Hyde dro med noe av Ole I’Dole, til Sand, (hvor jeg bodde hos farmora mi), i 1989, som hun antagelig kjøpte, (eller ihvertfall ble gitt ut), i 1983, altså seks år tidligere.

Det kan man kanskje lure på.

Var dette noe lureri av noe slag fra Cecilie Hyde, lurer jeg på nå.

Vi får se om det er mulig å skjønne mer av dette senere.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

26. mai 2010
Den sommeren jeg bodde hos farmora mi på Sand, før jeg flytta til Oslo, i 1989, så la Cecilie Hyde igjen denne singelen på rommet til meg og søstra mi

PS.

Hvorfor jeg og søstra mi skulle ha samme rom, (det gamle rommet til farmora og farfaren min), det veit jeg ikke.

Det var farmora mi Ågot, som hadde vært husmor i det huset, siden 60-tallet, som styrte nesten litt myndig med sånt.

Da farfaren min, Øivind, døde, så flytta farmora mi, Ågot, inn på et annet rom, så det gamle soverommet deres ble stående tomt.

Og da faren min solgte leiligheten som jeg hadde bodd i fra 1981, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, i mai 1989 vel.

Så ble jeg og søstra mi innlosjert i det gamle rommet til Ågot og Øivind, på Sand.

Hvorfor vi måtte dele rom, da jeg var 18 og søstra mi var 17, det veit jeg ikke.

Men sånn var søstra mi, og venninna hennes, Cecilie Hyde også, at dem pleide å ligge ved siden av meg, i vannsenga mi, på soverommet som liksom var faren min sitt, men som han aldri brukte, og som jeg hadde tatt over, siden det var vannseng der, og større plass til skrivebord, (jeg monterte om skrivebordsplata fra det første soverommet mitt, på veggen på det soverommet mitt, som liksom var faren min sitt), og data med TV, osv., (med klær på da, med Cecilie Hyde i midten), en del ganger, det halve året søstra mi bodde sammen med meg i Leirfaret, (fra jula 1988 ca., til faren min solge leiligheten i mai 1989 da).

Før jula 1988, så bodde søstra mi nede hos Haldis Humblen, fra 1983, (da hu rømte fra mora si i Larvik), til ca. rundt juletider 1988, som sagt.

Jeg var veldig travel det skoleåret, 1988/89, for jeg gikk siste året på videregående, (i Drammen, med lang skolevei), var russ, jobba deltid på CC Storkjøp i Drammen, og tok kjøretimer.

Og så flytta pluteslig søstra mi, (og delvis Cecilie Hyde), inn hos meg, midt i det travle skoleåret.

Og da hadde jeg bodd aleine fra jeg var ni år.

Så jeg var ikke så vant til å bo sammen med jenter og sette grenser osv.

Jeg var nedtrykt etter å ha bodd i nesten ti år alene, som barn, så jeg bare lot de jentene ligge i vannsenga mi, og gjøre nesten hva de ville.

For jeg var litt sånn nedfor, og var bare glad for at jeg slapp å bo aleine lenger.

Så jeg protesterte ikke på det, at jeg måtte bo på samme rom som søstra mi, eller at søstra mi og hennes venninne Cecilie Hyde, flytta inn og var mye hos meg, i leiligheten i Leirfaret, det siste halve året, som jeg bodde der.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Men da sa ikke jeg det, som jentene i klassen min på Gjerdes VGS. i Drammen sa.

(Jeg tror det var hun Lise).

Etter at Cecilie Hyde, maste seg til vel, å bli med meg på en russekro i Hokksund, i mai 1989, (mens mormora til Cecilie Hyde, var på ferie vel, så Cecilie sa at jeg og søstra mi kunne bo hos henne da, (i et hus ikke langt fra båthavna i Svelvik, eller hva det heter der), en god del ihvertfall, siden hu hadde bodd så mye hos meg, i månedene før).

Så jeg bodde mye hos Cecilie Hyde, i russetida, (ihvertfall noen dager), og sov i senga til mormora hennes, (som hu kalte for ‘mor’).

Men men.

Og da, på den russekroa, så ble jentene i klassen min, i Drammen, var på hun Cecilie Hyde.

Så da jeg kom inn i klasserommet, en gang i mai 1989 vel, så sa hu Lise vel, høyt, så alle hørte det, (inkludert meg), at hu Cecilie Hyde hadde hatt tre aborter, (og dette var skoleåret 1988/89, og jeg og Cecilie Hyde, gikk på samme skoletrinn, så vi var begge 18-19 år).

Så hvordan søstra mi fikk så ‘dårlige’ venninner, som Cecilie Hyde, som visstnok hadde hatt tre aborter, allerede da hu var 18 år gammel, det veit jeg ikke.

Men det er kanskje noen andre som veit det.

Det er mulig.

PS 3.

Det er også mulig at det var en kassett med den sangen på, som hun Cecilie Hyde la igjen, på Sand.

Hu spilte ihvertfall den sangen for meg, husker jeg.

(For jeg var vel også litt musikk-fan, selv om jeg ikke var like mye musikk-fan som henne vel).

Og så la hu igjen den sangen på kassett, var det kanskje da.

Noe sånt.

Og hu lot meg også få låne Martin Gore, (fra Depeche Mode)-plata, med litt depressive versjoner, som han hadde av noen sanger han hadde covret.

‘Counterfeit’, het vel den plata.

Men det var sånn at jeg lå på en madrass på gulvet der, tror jeg.

Ihvertfall så hadde jeg ikke så mye møbler og sånn, på det rommet jeg delte med søstra mi.

Så jeg ble litt sånn daff der, den sommeren jeg bodde der.

Og da hadde jeg ikke tatt på coveret, på den plata med Martin Gore.

Og da Cecilie så det, noen uker seinere, så eksploderte hun da, siden jeg ikke tok vare på plata like fint som en platesamler ville ha gjort det.

For jeg lot plata stå på gulvet, lent mot stereoanlegget, uten å ta på coveret.

Og da tilta Cecilie, for da kom det støv på plata osv. da.

Mens jeg var litt mer ‘laid back’, når det gjaldt sånne ting, for det var jo bare å børste støvet av plata, jeg hadde vel en sånn plate-børste osv., f.eks.

Men jeg var litt deprimert osv. den sommeren.

Jeg hadde møtt en finsk dame i Brighton osv., og hadde vært i bråk der og jobba i Drammen, på CC, men jeg kjeda meg i sommerferien i Drammen, og traff ingen jeg gikk bra med der, etter jobben osv.

Men men.

Så det var vel litt uvant å ikke bo på Bergeråsen vel.

Noe sånt.

Hvem vet.

Det var ganske kjedelig den sommeren vel.

Kanskje det var det, at jeg bodde hos farmora mi, som kunne være myndig, og også til og med gjøre seg morsk.

Og som alltid lagde mat for meg, og vekka meg osv.

Men jeg hadde ikke noe kontakt med noen kamerater den sommeren, 1989.

Og var bare en uke på ferie vel, i Brighton, allerede i juni.

Så juli og august ble litt kjedelige og tomme.

Så jeg var ikke helt på topp, den sommeren, husker jeg.

Det var ikke sånn som sommerne før, at jeg var en måned på ferie i Brighton, eller nærmere to uker i Sveits, f.eks.

Det kan ha vært fordi at denne sommeren jobbet jeg heltid, på CC Storkjøp, i Drammen, i kassa for det meste vel.

Og jeg bodde som sagt hos farmora mi.

Og hadde søstra mi og Cecilie Hyde veldig nærme innpå.

Unntatt når dem var på ferie, i mange uker i Spania da.

(Da de vel også var i Amsterdam og jobba med noe greier, mener jeg de prata om, og virker det som for meg, nå i ettertid).

Søstra mi var så sur på meg, da hu kom tilbake fra Spania, fordi jeg ikke hadde sendt henne penger.

Men det var noe hu tok med faren min.

Og jeg betalte et gebyr, på nesten 150 kroner, (av mine egne penger).

Men hu var sur på meg, fordi at faren vår bare ville sende henne 300 kroner.

Men det var vel mellom faren min og henne, mener jeg.

Så hu søstra mi er ikke helt god, vil jeg si.

Og da var hu 17 og et halvt, så hu var nesten myndig da.

Så hu har vel ikke så mye unnskyldning, vil jeg si.

Kanskje hun tror at jeg og faren min er den samme personen?

Klarer hun ikke å skille?

Hva vet jeg.

Hun har kanskje noen problemer.

Det er mulig.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 4.

Det hører vel med til historien, at jeg satt på den sangen, på full guffe, på stereoanlegget mitt, da tanta mi, Inger, fra Sande og i Jehovas Vitner, (som nå bor i Son), var på besøk, og skulle plukke plommer fra plommetreet til Ågot, med hennes velsignelse vel.

(Rett utafor vinduet til meg og søstra mi).

Jeg vet ikke hvorfor jeg satt på den sangen så høyt da.

Men jeg bodde jo der, den sommeren, så jeg reagerte kanskje på å få tanta mi på besøk.

For det ble kanskje for mange mennesker for meg.

For jeg var jo vant til å bo alene.

(Eller, det var vel kanskje det at hu tanta mi oppførte seg som om hu var hjemme der, som jeg reagerte på.

Jeg bodde liksom der, også plutselig dukka det opp ei tante, fra ingensteder, som oppførte seg som om hu bodde der da.

Så jeg kræsja nok litt med hu tanta mi Inger, fra Son, den sommeren.

Så sånn var det.

Hu gikk også for nærme, synes jeg.

Hu gikk liksom mellom meg og Ågot.

Og Ågot hadde nesten vært som en mor for meg, på 80-tallet.

Så begynner pluselig Inger å gå mellom oss, og spørre meg om ikke jeg er glad i Ågot osv.

For Ågot var så trist og lei seg, for ingen brydde seg om henne, sa Inger, at Ågot hadde sagt.

Men jeg ble litt fornærma over at Inger gikk så nærme.

For det var nesten som at hu gikk imellom en mor og en sønn da.

Og det skjønte nok ikke hu Inger, at hu fornærma meg da.

Så jeg bare svarte noe, mens huet mitt ble varmt da, litt av sinne, eller noe, at jeg ikke brydde meg noe om Ågot.

Men det var pga. måten hu spurte på, og at hu, tante Inger, gikk mellom meg og Ågot.

Og vi var vel ganske nærme, tror jeg, siden Ågot var nesten som en mor for meg, på 80-tallet.

Mens jeg ikke kjente hu Inger så bra.

Men det skjønte hu kanskje ikke selv.

Det er mulig.

Hva vet jeg.

Vi får se).

Og de plommene, de var det noe galt med.

Ågot hadde fortalt meg at de var sure, så de burde jeg ikke spise av, eller noe.

(Jeg mener hu, eller noen andre, sa det var victoria-plommer?

Men det er mulig jeg husker feil).

Og hu pleide sjelden å plukke de vel.

Det samme med ripsen der, det var ikke sånn at jeg gikk og spiste av ripsen og plommene til Ågot.

Selv om jeg var vant til å spise moreller, (og noen ganger epler og vel også pærer vel), i hagen, da jeg bodde hos mora mi i Jegersborggate i Larvik, noen år før jeg bodde i Svelvik da.

Så det var liksom som at det var noe galt med de plommene og ripsen til Ågot.

(Ågot hadde ikke epler eller pærer f.eks., kun rips og plommer).

Seinere har jeg tenkt, om de hadde noen sex-slaver i kjelleren der, eller noe, og at det sluket som var i kjelleren der, at vannet som gikk i det sluket, gikk under det plommetreet, f.eks.

Hva vet jeg.

Men ting som min fars brødre sa og gjorde og reagerte, har fått meg til å lure på det, om de hadde sex-slaver i kjelleren der, på 60-70 tallet f.eks.

Men det skal jeg ikke si sikkert altså.

Dette har jeg skrevet om i ‘Kjeller’-tråden på VGD, som også er på bloggen.

Så sånn er det det.

Bare noe jeg tenkte på.

PS 5.

Og hu tante Inger.

Hu er ikke dattera til Ågot altså, bare for å få med om det.

Ågot hadde tre sønner.

Og Inger er gift med den yngste sønnen til Ågot, Runar.

Så det var ikke sånn at det var dattera til Ågot, som gikk mellom meg og Ågot.

Nei, det var svigerdattera til Ågot, som gikk mellom meg og Ågot.

Filletanta mi, blir det vel.

Så filletanta gikk nærmere enn farmora.

Da er det noe gæernt, mener jeg.

Ihvertfall når farmora mi, Ågot, nesten var som ei mor for meg, siden jeg bodde hos faren min.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

PS 6.

De plommene og ripsbuskene til Ågot, de var også på nordsia av huset, forresten.

Det var kanskje litt rart?

Det var vel ikke der hekken rundt huset vokste best, for å si det sånn.

Eller husker jeg feil?

Hm.

Det var like ved det plommetreet, at Petter og Christian Grønli skulle ha meg til å gå inn i en trang snøhule, med hue først, en vinter på begynnelsen av 80-tallet.

(Men det ønska ikke jeg).

Det var sånn en annen gutt fra Bergeråsen, (sønn’ til Ruth Furuheim), døde i hagen til Petter og Christian forresten, et par år før vi leika og bygde snøhule, i hagen til Ågot.

Men men.

Bare noe jeg kom på.

23. mai 2010
Jeg sendte en ny Facebook-melding til Lill-Doris Gustavsen, fra Sande

<

Erik Ribsskog 5. mai kl. 18:01

Hei igjen,

hu Lill Beate Gustavsen, som gikk på almenn, det var ikke hu her:

http://1890.no/?q=Lill%20Beate%20Gustavsen

Kanskje hu har gifta seg?

Jeg skulle hørt med hu, for hu kjente søstra mi.

Og det første jeg studerte i Oslo, så ble jeg bedt på fest, hos hu Lill, fra almenn og ei Pia adoptert fra Korea.

Og da var Cecilie Hyde, og Camilla Skriung der, og ei blond venninne av Camilla Skriung.

Og de tre, og søstra mi, skulle absolutt forlate festen, og sove på fortauet, midt på Grønland.

En natt til søndag.

Jeg prøvde å få dem til å tenke seg om, å bli med inn igjen, men dem ville ikke.

Og det var også mange Svelvik og Sande-jenter, som var igjen, inne i leiligheten.

Blant annet ei som het Lise, fra Sande, slank med krøllete hår, som gikk siste året på Wang handelsgym vel, og pendla mellom Sande og Oslo da.

Hu sa hu prøvde å få jobb i Oslo, og da hadde hu bare fått tilbud om sekretær-jobber, hvor hu måtte være hore, og sitte i trusa, på fredagene, for da likte sjefen å ta seg en runk på jobben, sa dem.

Så det er nok mest dritt i Oslo.

Selv om ingen har fortalt meg om det her, men hu Lise fortalte meg om det.

Hu kjenner Kjetil Holshagen, og han fortalte meg at hu var gravid, på begynnelsen av 90-tallet en gang, så jeg har ikke sett hu noe særlig seinere.

Hu Lill Beate ble sammen med en på Grorud, som hørte på U2.

Så hu ga opp den gamle musikksmaken sin.

Og hu Lise var også der, på fest, en gang mens jeg jobba på OBS Triaden, i Lørenskog, mens jeg studerte på NHI.

Og noen almenn-jenter fra Svelvik var der, bl.a. ei som het Elin kanskje, som jeg fikk låne forberedende boka av, for jeg prøvde meg på UIO, et halvår, mens jeg jobba heltid i butikk, i et friår fra NHI, for å spare opp penger, bare for å få brukt hue litt og, så prøvde jeg meg på foreberedende, men jeg gikk ikke på forelesninger, jeg bare leste litt i boka til hu fra Svelvik, så det var ikke så seriøst, mest bare for å finne ut hva det var.

Jeg lurte på hvorfor disse jentene la seg på fortauet.

Hu Camilla Skriung er jo kjent i masse organisasjoner nå.

Og jeg så ikke noe til dem, dagen etter, så kanskje de har blitt med de utlendingene som dreiv butikk der.

For noen av jentene sa at de fikk røyk og alt mulig, uten å betale, i en innvandrerbutikk, på Grønland, hvor de handla, når de lå over hos Lill og Pia, (fra Korea).

Dette starta med at Cecilie Hyde, og søstra mi, (Pia Ribsskog), sa de skulle på Blitz, for å kjøpe hasj.

Og det var jo noe av det værste man kunne gjøre, på slutten av 80-tallet, så jeg gikk for å leite etter dem.

Og så kom jeg tilbake, uten å finne dem.

Og da lå alle de fire jentene på fortauet, i Vogts gate, eller noe, en veldig trafikert gate.

Men alle jentene, (kanskje 10 stykker), både de som lå på fortauet og de som var inni leiligheten, på festen, sa at det var avgjort, de var uvenner, og blitt som to jente-gjenger da.

En gjeng på fortauet utafor med Cecilie, Camilla og søstra mi og ei ung, blond venninne av Camilla.

Også var det hu Lise fra Sande, hu Lill Beate fra almenn og hu Pia fra Korea, og noen Svelvik-jenter vel, (Elin?++), som lå i leiligheten.

Hu Lill sa at jeg fikk legge meg ved siden av hu Lise fra Sande, for vi hadde klina tidligere på kvelden, eller på en annen fest tidligere, husker jeg.

Men det skjedde ikke noe, for det var så mange folk der, og hu sov, så vi bare sov i samme seng, med klær på, eller noe.

Så det skjedde ikke noe galt da.

Men hu ville ikke være med på kino.

Men hu møtte meg på Grorud seinere da, på en annen fest, hu Lise fra Sande.

Men jeg var litt overarbeida da, på den tida, fra mye jobbing og studier, så jeg drakk for mye og spøy i hagan dems osv.

Og jeg ble ikke med alle de jentene på byen, jeg synes det ble for mange jenter, eller noe, så jeg dro bare hjem, til Ellingsrudåsen, hvor jeg bodde da.

Det neste jeg hørte, var at Kjetil Holshagen, på en eller annen måte, fikk høre det, at jeg kjente hu Lise.

Kjetil kjente tremenningen min i Lørenskog, Øystein Andersen, siden de hadde sommerhus på Bergeråsen hvor Kjetil bodde før dem flytta til Lønnveien, hvor han tidligere beboeren hadde skutt seg visst.

Men men.

Og da visste Kjetil, (på en eller annen måte), at jeg hadde rota med hu pene og slanke Lise, må man vel si.

Og da fortalte han meg også at da var hu visst gravid.

Og etter det så har jeg ikke sett henne f.eks. på noen fester.

Så det ble aldri noe seriøst mellom meg og hu Lise fra Sande, men vi klinte litt på en fest eller to da.

Så du kan jo hilse, hvis du veit hvem hu er.

Men jeg lurte på hva som skjedde, når de jentene sov på fortauet.

Hu Lill lot meg også se et bilde de jentene tok, (ikke søstra mi da, men fem jenter, på kjøkkenet der, med genseren oppe, så de flasha puppa, inkludert hu Lise).

Men men.

Bare noe jeg kom på.

Jeg tar med om alt her.

Beklager at det blir personlig!

Mvh.

Erik Ribsskog

5. mai 2010
Hun Camilla Skriung, hun er fra Svelvik. Hun var venninne av søstra mi og Cecilie Hyde. De forlot en fest, på Grønland, i 1989, og la seg på fortauet

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3634323.ece

3. mai 2010
Folk tror kanskje at jeg er en arbeiderklasse-kar, siden jeg har dårlig råd

Men det er ikke riktig.

Jeg hadde kontroll på økonomien min, før jeg overhørte det her, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, og ble flyktning da, i 2004, og ble tulla med av Lånekassa og HiO.

Men når man har vært flyktning i mange år, så blir det sånn, at tingene dine ligger i den byen og klærna dine ligger i den byen.

Men jeg bodde jo i Groruddalen, fra 1990 til 1996.

Men det var ikke fordi jeg var arbeiderklasse, det var fordi jeg var en student, fra bygda nesten, som ville bo billig i Oslo, mens jeg studerte og i starten av karriæren min da.

(Som aldri tok av helt).

Men da jeg bodde hos Arne Thomassen og Mette Holter, (min halvbror Axel sin far og stemor), i Høybråtenveien, på Furuset, i 1990 og 1991.

Da hadde vi noen naboer som var skikkelig arbeiderklasse.

De var sånn at vaskemaskinen ikke virka og de måtte vaske inne hos oss.

Kona i naboleiligheten i blokka der, visste når det var innbrudd i bodene i kjelleren, og sa til Arne og Mette, at nå kunne de fylle ut stjålet-melding til forsikringsselskapet.

Så fant Arne og Mette på ting som liksom var ‘stjålet’ da.

Kärcher høytrykksspyler og noen ski vel, og masse dyre ting da.

(Det var nesten som julekvelden for dem, for Arne Thomassen hadde gått konkurs et par år før.

Han hadde en kakefabrikk, på Rasta eller i Skårer, på grensen der vel, i Lørenskog, og måtte betale dyre avdrag, tror jeg, siden han hadde mye gjeld.

Ihvertfall så hadde de dårlig råd, og var vel arbeidsledige og, en periode, hvis jeg husker riktig.

(Ihvertfall var Mette arbeidsledig, men de var mye på bingo og travbanen, og brukte ikke mye tid på å passe på halvbroren min Axel, som på den her tida var ca. 12 år, og gikk på spesialskole på Majorstua, pga. noe lærevansker, eller hva det var.)

Og hadde ikke bil f.eks.

Dette var i en nedgangstid-periode, etter jappetida, da mange folk i Norge hadde gått konkurs, (som f.eks. faren min, som vel gikk personlig konkurs, da han bygde noen hus, på slutten av 80-tallet, i Sandsveien, i Svelvik. Hvis det ikke var firmaet Strømm Trevare A/S, som gikk konkurs.), og var i en lignende situasjon da).

Men men.

Og hu nabodama fortalte også at dattera hadde vært utsatt for seksuelt misbruk.

Og sønnen, (en som var nesten på min alder vel, og som jeg tror bodde hos faren, eller på en institusjon kanskje), han hadde ikke dress, så han spurte meg om å få låne dressen min, når han skulle i bryllup eller konfirmasjon eller dåp eller begravelse, eller noe.

Og det syntes jeg var så ‘slum’, husker jeg, så jeg svarte ikke engang.

Jeg syntes at den nabofamilien var så ‘slum’.

Så jeg var nok ikke arbeiderklasse, jeg var nok middelklasse, fra Bergeråsen, vil jeg si.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg kom på.

For her i England, så får man nok aldri rettighetene sine, hvis politiet tar feil av deg, og ikke skjønner, (eller later som at de ikke skjønner), at du er en flyktning som har vært på rømmen, i flere år, men tror at du er en arbeiderklasse-kar, (som de nok bare tuller med her i England), siden du har lite klær og dårlig råd da.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Nabodama begynte også å oppføre seg som hun Cecilie Hyde, venninna til søstra mi, hadde oppført seg et eller to år før, da jeg bodde på Bergeråsen.

Hu Cecilie skulle sitte hele kvelden, og snakke om alle problemene som jeg og søstra mi hadde hatt under oppveksten.

Så ble vi ferdige å snakke om vår oppvekst.

Også spurte jeg Cecilie, ‘ja, skal ikke du også snakke litt om din oppvekst’.

Så svarte Cecilie, ‘nei, jeg har ikke noe behov for å snakke om min oppvekst, jeg’.

Det syntes jeg var litt rart, for jeg og søstra mi hadde jo snakket så mye om vår oppvekst, for Cecilie var så nysgjerrig.

Men jeg kan ikke akkurat si at jeg hadde så særlig behov for å snakke med hu Cecilie om oppveksten min akkurat.

Jeg hadde jo kamerater, som tremenningen min Øystein Andersen, som jeg hadde snakka med om oppveksten min, og at jeg måtte bo aleine osv.

Jeg tror ikke jeg hadde vært med på det, å fortelle så mye om oppveksten min, til hu Cecilie Hyde, hvis jeg hadde visst det, at hu ikke skulle fortelle oss noe om sin egen oppvekst tilbake, når jeg og søstra mi liksom var ferdige med å fortelle om vår oppvekst til henne da.

Så da hu nabokona til Mette Holter og Arne Thomassen, begynte å oppføre seg som hu Cecilie Hyde hadde gjort, et par år tidligere.

Så sa jeg bare det samme som Cecilie sa til meg da, et og et halvt år før vel.

At jeg ikke hadde noe behov for å blottlegge sjela mi og snakke om oppveksten min.

For da hadde jeg snakka med både tremenningen min, Øystein Andersen, og Cecile Hyde, og gudene vet hvem, om oppveksten min.

Så da gadd ikke jeg å snakke med Mette Holter og ei nabokone jeg vel omtrent ikke visste noe om.

(Annet enn at vaskemaskinen dems ikke virka).

Om masse personlige ting da.

Da stod jeg heller over det.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

PS 2.

Vi hadde en familie som var litt sånn ‘slum’ på Bergeråsen også.

Og det var Myrberg-familien, fra Nord-Norge, vil jeg si.

Som flytta til Drammen seinere.

Dem var litt sånn ‘slum’, vil jeg si.

Men dem var vel kanskje mer ville, enn at dem var arbeiderklasse.

Hva vet jeg.

Bergeråsen var ihvertfall et ganske typisk middelklasse-sted, vil jeg si.

Mens Groruddalen, med alle blokkene osv., i større grad er et arbeiderklasse-sted, vil jeg si.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg kom på.

Lavere middelklasse, vil jeg vel si at Bergeråsen er.

Mens Groruddalen er øvre arbeiderklasse da kanskje.

Noe sånt.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg kom på.

PS 3.

Kanskje noen tror at Bergeråsen er arbeiderklasse, pga. at Berger var et industi-sted tidligere, med Fossekleiva-fabrikker og Jebsen-familien og Berger-filmene, osv?

Men, det var på Berger, hvor det var mange arbeiderboliger.

Så Berger, (rundt arbeiderboligene, ovenfor fotballbanen til Berger IL. der), det er et arbeidersted, med folk som Roger Edvartsen osv., fra fotballlaget, Berger IL, som gikk i klassen over meg, og som pleide å kalle meg ‘fingersprikeren’, fordi jeg sprika med fingra, når jeg spilte fotball og holdt på å score, på grusbanen som hørte til Berger-skolen, mente han.

Han Roger Edvartsen, f.eks., må nok sies å være arbeiderklasse, vil jeg tippe.

Men Bergeråsen, det var et byggefelt, med eneboliger eller vertikaltdelte tomannsboliger, som ble bygget på begynnelsen av 70-tallet.

Og som var tilpasset folks økonomi da.

På den tida, så hadde jo Norge fremdeles utenlandsgjeld, og var ikke rikere vel, enn f.eks. Sverige og Danmark, sånn som Norge er nå.

Så husene på Bergeråsen, er ganske firkanta, som Volvo på sitt værste, kanskje.

Men det er fortsatt et middelklasse-sted, vil jeg si.

Og det er også et sted som Sand, like ved.

Som er et gammeldags sted, på landet, må man vel si, som også er et feriested, med hytter på Krokåsen, ved Drammensfjorden, og et jordbærsted, med 2-3 gårder som har jordbær vel.

Og alle folka fra Berger, Bergeråsen og Sand, de gikk på Berger skole.

Men man kan ikke si at Berger, (da mener jeg ‘Stor-Berger’, som inkluderer Bergeråsen og Sand), er kun et arbeiderklasse-sted, et middelklasse-sted eller er på landet.

Nei, ‘Stor-Berger’ er nesten som et Norge i miniatyr, kan man nesten si.

For å bruke en klisje.

Ihvertfall så var Berger sånn, da jeg bodde der, på 70- og 80-tallet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

PS 4.

Og grunnen til at jeg syntes det var så artig å spille fotball på Berger.

Det var fordi at gutta på Torstrand skole i Larvik.

Gutta i klassen, og i parallellklassen.

De tulla litt med meg, når vi spilte fotball, siden jeg var fra Halsen.

Atle Farmen og de.

Så en gang da jeg scorte f.eks., så begynte de på nytt av.

Og det fortalte jeg til morfaren min, i Nevlunghavn, Johannes Ribsskog.

Så spurte han hvorfor de gjorde det.

Så sa jeg, at jeg visste ikke.

Og det kan være en av grunnene, til at mora mi ville at jeg skulle flytte til faren min på Berger.

For jeg ble noen ganger litt tulla med og mobba, (på en planlagt måte, virka det som), i Larvik sentrum, det et og et halvt året, som jeg bodde der.

Det kan kanskje ha litt med at jeg fikk Halsen gymbag, da jeg bodde på Østre Halsen.

For mora mi spurte om jeg ville ha det, og da bare svarte jeg ja, uten å tenke meg om, siden jeg bodde på Halsen.

(Men jeg spilte ikke på Halsen).

Men jeg måtte bruke Halsen-bagen i Larvik sentrum også.

Og dette skjønte jeg seinere, etter at jeg fikk bagen, da jeg fikk i første klasse, på Østre Halsen skole, at ikke bare var en Halsen-bag, men at det var en Halsen I.L.-bag.

Altså Halsen idrettslag.

(Det skjønte kanskje ikke mora mi.

Det var kanskje litt dumt å gå med den bagen, uten å spille på Halsen IL?

Det vet jeg ikke egentlig, hva dem syntes uti der).

Og på Torstrand, der Torstrand skole lå da, så holder folk med Fram.

Og faren til kameraten min, Frode Kølner, han bodde oppe ved Larvik sykehus, like ovenfor oss i Jegersborggate.

Og han holdt med Larvik Turn.

Men Halsen I.L., det var nok ikke så populært i Fram og Larvik Turn-land.

Så det var kanskje derfor jeg ble tulla med i Larvik.

Men jeg fikk ikke ny bag av mora mi og stefaren min, selv om jeg spurte.

Så det var vel kanskje litt slemt gjort.

Så jeg havna i slåsskamp, i Larvik, og fikk to blå øyne, av en som bodde i noen blokker, nede ved Fram-banen, med rødt hår, og som gikk i klassen til kameraten min Frode Kølner.

Og som kasta Halsen I.L.-bagen min oppå et høyt huskestativ, på Torstrand skole.

Og sa at jeg ikke fikk lov å gå ned til skolen i helga.

Og på mandagen var bagen borte.

(Jeg savna ikke den bagen så mye, for jeg syntes det var litt flaut å gå med Halsen-bag, i Larvik, for å være ærlig.

Men men.

Så jeg gadd ikke å gå ned for å lete etter den bagen, i helga).

Men dette var nok et innøvet stunt, fra Frode Kølner, og han som tok bagen.

For de begynte å lekeslåss, og lot som at det var veldig artig.

Og så skulle jeg også lekeslåss da.

Men da ble det plutselig alvorlig slåsskamp, mellom meg og han med rødt hår i klassen til Frode da.

Så jeg syntes kanskje det var artig da, å spille fotball på Berger skole.

For der ble jeg behandla som en vanlig fyr, (ihvertfall i begynnelsen).

Og der scorte jeg mye mål, for der hendte det at noen sentra, (ihvertfall i begynnelsen).

Så jeg fryda meg nok over å spille fotball, på skolen på Berger, for da hendte det at folk sentra, og folk behandla meg som de andre.

Jeg var liksom en av gutta, når jeg spilte fotball, på Berger skole, vil jeg vel si.

Mens når jeg spilte fotball på Torstrand skole, så ble jeg nok tulla litt med, vil jeg si.

(Det var det at de begynte på nytt den gangen jeg scorte da.

Og jeg tror de må ha unngått å sentre til meg og, for jeg scorte nesten aldri mål der.

Men jeg scorte ofte mål, på Berger skole, husker jeg.

Selv om banen var større der.

Det var mye mer møljefotball, på Torstrand skole, vil jeg si.

Så sånn var det).

Så det var kanskje derfor at jeg dreiv å sprika med fingra osv., da jeg spilte fotball på Berger skole.

For jeg ble litt tulla med, når jeg spilte fotball på Torstrand skole.

Og der jeg bodde på Østre Halsen, ved fotballbanen til ungdomsskolen, i Mellomhagen, der ble jeg også tulla med.

Og jeg fikk vel noen ganger ikke lov å være med å spille fotball der.

For jeg kjente egentlig ikke noen der.

For det var de som var fra veien overfor Mellomhagen, som liksom ‘eide’ den fotballbanen like ved ungdomsskolen der da.

Så da syntes jeg kanskje det var artig å være på Berger, og spille fotball der, for der var det enklere å score mål og sånn, syntes jeg.

Enn det var på Torstrand skole.

På Torstrand skole, så scorte jeg kanskje bare et mål, (og da begynte de på nytt).

Mens på Berger skole, så scorte jeg kanskje 50 mål, eller noe, tilsammen, i løpet av mange år.

Noe sånt.

Hvem vet.

Så da syntes jeg det var artig å spille fotball på Berger da.

Så kanskje jeg sprikte med fingra.

Men det var ikke noe jeg gjorde bevisst.

Men da han Roger Edvartsen kalte meg for ‘fingersprikeren’, så prøvde jeg å tenke på det da, at jeg ikke skulle sprike med fingra.

Og etterhvert så mener jeg at jeg klarte det.

Men jeg tror at mobbinga fra han Roger Edvartsen, hang litt igjen, selv om jeg slutte å sprike med fingra, når jeg spilte fotball da.

Det var blant annet en episode med Tom-Ivar Myrberg, da fotballlaget var og bada i Bergerbukta, av en eller annen grunn.

Og han Tom-Ivar Myrberg, han var tidligere i puberteten enn meg.

Og jeg var litt flau, siden jeg var seint i puberteten.

Så jeg var høflig mot han, og hørte på hva han sa da, om sex-ting og sånn.

(Altså jeg gjorde ikke noe pervo-greier, men jeg hørte på hva han sa, for jeg holdt litt kjeft selv, siden jeg var seint i puberteten, men jeg var litt nysgjerrig på hva det her pubertetsgreiene gikk ut på da).

Så da vi bada med fotballlaget i Bergerbukta, (av en eller annen grunn).

Det skjedde vel bare en gang, at vi skulle det.

Så det var kanskje litt rart.

Og da sa han Tom-Ivar, at det var så digg å ta shortsen ned på låra, foran, også svømme ned og pule sanda på havbunnen da.

Så måtte jeg nesten være høflig å prøve det her jeg og.

Og da så han Roger Edvartsen oss, og mente at vi hadde vært homo.

For han Tom-Ivar dro meg med litt vekk fra dem andre, når han fortalte meg det her greiene da.

Så han Roger Edvartsen, han var sånn skikkelig argus-øyne person, som fikk med seg alt.

Så han var ikke som en vanlig kar, vil jeg si.

Så han Roger Edvartsen, han var nok noe arbeiderklasse/kommunist-mob, vil jeg tippe på.

En gang jeg var og kjøpte godteri, på Berger cafeen, og satt på med noen, eller sykla, eller noe.

Så hadde jeg et belte som var litt rart.

(Jeg vokste jo opp aleine, så jeg måtte bruke noen av klærna jeg fant i klesskapene til faren min, for jeg hadde ikke så mye klær).

Og beltet mitt var for svært da.

Det var for tjukt rundt livet.

Så den ytterste delen av beltet, hang ned foran på buksa mi, siden det måtte nesten bli sånn, siden beltet var alt for langt.

Og da hørte jeg at Roger Edvartsen, sa til en annen kar, sikkert en i klassen hans, eller noe.

At ‘jeg trodde det var pikken hans som hang der’.

Om meg da.

Så Roger Edvartsen, han var ikke som de ‘norske’ folka på ‘Stor-Berger’.

Roger Edvartsen var nesten som en som var i en britisk ‘mob’, vil jeg si.

De legger vel merke til alt, og kødder med vanlige folk for den minste ting.

Så kanskje Roger Edvartsen var fra Bullen-familien, som var fra England, på morssida, f.eks?

Kanskje han var som en brite som bodde på et norsk sted, og tulla med han som var foreldreløs da, dvs. meg?

At briter er litt mer tøffe og ondskapsfulle, enn nordmenn, når det gjelder små detaljer og oppførsel?

Hva vet jeg.

Men jeg tror det må ha vært noe spesielt med han Roger Edvartsen.

For han la merke til alt, han hadde de argus-øyna, og var sånn at han skulle dømme andre, vil jeg si.

Moraliserende, med andre ord.

Og vanlige, norske middelsklasse-folk, de er vel ikke sånn som han, vil jeg si.

Så han var mer som engelsk arbeiderklasse, enn norsk middelklasse, vil jeg si.

Så det var både arbeiderklasse og middelklasse på ‘Stor-Berger’, og det ble kultur-konflikter noen ganger da.

Som mellom meg og Roger Edvartsen da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

PS 4.

Og da Axel var på besøk fra Oslo.

Da jeg var sånn 16-17 år kanskje.

(Dette var noe faren min og faren til Axel hadde avtalt, tror jeg).

Så bodde vel Axel hos meg i Leirfaret, tror jeg, på det gamle rommet mitt(?)

Jeg brukte jo faren min sitt rom, hvor det var vannseng osv.

Men men.

Så gikk jeg og søstra mi og Axel, til Berger-cafeen da.

Og på et sånt sted som ‘Stor-Berger’, så må du nesten prøve å oppføre deg ordentlig, ellers så blir du uvenner med noen, med en gang.

Så jeg og søstra mi, vi nikka og hilste på alle som kjørte forbi og tuta da.

Så det er mulig at jeg var nærmere 18 år, siden vi kjente mange som hadde biler, jeg og søstra mi.

Så sånn var det.

Men Axel, han skulle tulle og tøyse, på Berger-cafeen.

Så han hadde masse mynter da.

Så stod han sånn, og skulle ha en sånn godteri, og en sånn godteri.

Og bare tulla.

(Men jeg og søstra mi, vi kjente ikke Axel så bra, siden han bodde i Oslo, så vi kjefta ikke.

Vi visste jo at han gikk på spesialskole, og sånn).

Men han skulle ha sagt sånn, også en krone av det godteriet, og så det for en krone.

Men han tulla og skulle liksom stå der hele dagen da.

Han tulla med dama bak disken.

Enda Axel er født i 1978, og er åtte år yngre enn meg.

Så hvis jeg var 17 år, så var Axel ni år da.

Noe sånt.

Også tulla han sånn, med folka som jobba på Berger-cafeen.

Jeg skjønte ikke noe.

Og søstra mi klaga også på Axel.

Men det kan være at faren til Axel, og Mette Holter, inne i Oslo, hadde bedt Axel å tulle med de dumme, ‘norske’ folka, eller ‘bøndene’, eller hva han mente vi var, ute på Berger.

Hva vet jeg.

Noe var det nok ihvertfall.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

25. mars 2010