Cecilie Hyde, fortalte meg, i 1989, var det vel, at du hadde begynt å jobbe som journalist, i Svelvik-avisa.
Og så lo hu litt av deg.
Jeg lo litt av dette jeg og, for jeg husker deg som sånn gutte-jente, som sykla rundt i Svelvik og fulgte med på hva vi Berger-folka gjorda, (meg og Petter og Christian), da vi tok bussen inn til Svelvik, før vi begynte på ungdomsskolen, for å kopiere opp eksemplarer av Vitseposten, (som jeg hadde lagd, hos en som jobba på kontoret til Adax, var det vel, som var fra Berger).
Så sånn var det.
Så nå må du skrive om hva som foregår!
Jeg vet ikke hva Christell og faren min og dem i Drammen har gjort, og søstra mi i Oslo, og slekta mi, fra morssida, som nå bor i Larvik.
Eller hva som egentlig har foregått i Oslo.
Jeg har bare hørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, men jeg er som du veit, fra Bergeråsen, så ingen har noengang fortalt meg om noe ‘mafian’, i Norge.
Så nå må du skrive om det her, sånn så det blir noe ‘årnings’.
For nå er ikke jeg like tynn, som jeg var da, som jeg så deg, første gangen, i Svelvik, som en tøff gutte-jente, som sykla rundt der, og fulgte med, i 1981, var det kanskje.
Jeg fikk fem i programmering, (som var i Pascal), både i standpunkt-karakter, og på eksamen.
Jeg var den i klassen, som vel kanskje var best i programmering.
Og på eksamen, så var det min jobb å programere i Pascal, mens Tim og Fred, på gruppa, de lagde brukerveiledninger og annet papirarbeid.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og det at jeg fikk 2 i matte, det var veldig rart.
For på ungdomsskolen, så fikk jeg enten M eller S.
Og på Sande Videregående, så fikk jeg enten 5 eller 6.
Men han mattelæreren, på Gjerdes VGS., han var så ustrukturert, og han sensurerte mine prøver strengt, synes jeg.
Også på HiO, så fikk jeg karakter A, i faget diskret mattematikk.
Men på Gjerdes, så var han læreren så spesiell, så det var egentlig nesten bare de som hadde hatt han i matte, året før, som skjønte noe særlig av han dreiv med.
Så vi som var fra Røyken og Berger osv., vi skjønte ikke så mye av hva han dreiv med i mattetimene, for han var så ustrukturert og spesiell.
Så sånn var det.
PS 3.
Jeg jobba også tre dager i uka, på CC Storkjøp, det skoleåret her.
Pluss at jeg hadde lang skolevei, for jeg bodde på Bergeråsen i Vestfold, og dette var i Drammen, i Buskerud, 3-4 mil lenger nord.
Og jeg tok også kjøretimer, og var russ, og jeg var med på alle russekroene, for Tim og Magne i klassen, de dro meg med på russefeiring hele tida da.
Pluss at søstra mi og Cecilie Hyde, de flytta opp til meg, i Leirfaret, ved juletider, det skoleåret her.
Så det var nesten ikke noe tid til skolearbeid og sånn, men hvis jeg hadde prøve, i 2. time da, så skulka jeg kanskje 1. time, og satt å leste på Cafe Risto da, i gågata i Drammen, før prøven begynte.
Sånne ting, for det var vel ikke så mye skolearbeid jeg fikk gjort, når Pia og Cecilie var der, uten at jeg husker dette nøyaktig, men de flytta dit midt i skoleåret da, så de første månedene, så hadde jeg jo hele leiligheten selv da.
Cecilie flytta egentlig ikke dit, men hu var der nesten hele tida, for hu var bestevenninne til søstra mi da.
Så sånn var det.
PS 4.
Og det at jeg fikk karakteren tre, i sos.øk., det var også litt rart kanskje.
For jeg syntes at jeg skjønte meg på sånne økonomifag osv.
Men jeg leste kanskje ikke nok til prøver osv.
Men jeg trodde at jeg skulle få en 4-er.
Men i sos.øk., så hadde vi en lærer, som het Herbjørnsen.
Og han ble kallt ‘Herbie’.
Og han ville at vi skulle lage en sånn ‘scrap-book’, med nyheter fra næringslivet.
Han var rett fra næringslivet han Herbjørnsen, hvor han kanskje hadde fått sparken, også var vel dette første året hans som lærer da.
Og jeg kjøpte jo disse avisene, Dagens Næringsliv osv., som vel ble rosa det året, tror jeg.
Men de avisene var jo så kjedelige.
Jeg jobba jo så mye på CC osv.
Så de avisene ble bare liggende i en bunke, ved peisen, tror jeg, på Bergeråsen.
Også på våren, dagen før vi skulle levere den her boka da, så satt jeg oppe hele natta, og klipte i aviser og skreiv noe tull da, i den her lime-boka.
Så rakk jeg ikke å bli ferdig, selv om jeg satt hele natta.
Så jeg kom for seint på skolen, men jeg fikk gitt boka til Herbjørnsen da, på slutten av dagen.
Så jeg bare dro til Drammen med boka, og så hjem igjen.
Jeg var litt yngre da, så da tålte man våkenetter og sånn bedre.
Men men.
Hva mer skjedde da.
Jo, Herbjørnsen, han sa en gang, at jeg ikke kom til å få karakter i Sos. øk., fordi jeg hadde vært borte fem timer, var det vel.
(Det var lov å ha 10% fravær, på denne skolen, Gjerdes VGS).
Men da måtte jeg gå til klasseforstander Karlsen, og be han prate med Herbjørnsen, for det var visst man hadde _mer enn_ 5 timer fravær, så fikk man ikke karakter.
Og da forklarte Karlsen det her til Herbjørnsen da.
Så jeg måtte passe på, de siste månedene, på Gjerdes VGS., at jeg ikke forsov meg, på de dagene som vi hadde Sos.øk.
Og det klarte jeg, for jeg var veldig trøtt, på den her tida, for det var lang skolevei, og jeg hadde så mye interesser, som å høre på musikk på nærradioene og drive med programmering og se filmer, som en tremenning av meg, Øystein Andersen fikk tak i, osv., så jeg var ofte veldig trøtt.
Men jeg klarte akkurat å unngå, å ikke få karakter i Sos.øk., grunnet fravær da.
Men han Herbjørnsen var kanskje litt i tottene på meg.
Og jeg husker enda hva komparative fordeler er, så jeg burde nok kanskje ha fått en 4-er i det faget.
Det er mulig.
Men men, så nøye var vel ikke det, det var vel værre med 2-er i matte.
Men på Sande Videregående, så fikk jeg aldri 3-er eller 2-er, i noen fag., da var det enten 4-ere, 5-ere eller 6-ere.
Så det var kanskje trynefaktoren, som spilte inn også, at læreren ikke likte trynet ditt, og rettet din prøve strengere da, det er mulig.
Hvem vet.
Noe var det vel ihvertfall.
PS 5.
Jeg kunne vel egentlig tatt med om alle lærerne der.
Jeg får ta om engelsklærerinna.
Det var ei gammel frue, i 60-åra, må man vel si.
Og hun gikk med gjennomsiktige bluser, som man så puppa gjennom.
Ei jente fra Svelvik, som gikk i 2. klasse, på Gjerde, Monika Nebell, hun klagde så fælt på hu engelsk-frøkna.
Og jeg burde vel egentlig hatt 5 i engelsk muntlig, for jeg hadde jo vært på språkreise, i Brighton, sommeren før, og fikk best av alle, på prøven.
Og jeg var også på språkreise, i Weymouth, i 1986 og i Brighton, med STS, sommeren 1985.
Men hun engelsklærerinna, hun skjønte nok ikke det, at jeg hadde vært tre somre i England, det tror jeg ikke hun merka noe til.
Hun var ganske nedlatende, mener jeg såvidt å huske, når jeg skulle prate i engelsktimen, så hun merka nok ikke det, at jeg egentlig var ganske god i engelsk, siden jeg hadde vært så mange ganger i England, om sommerne.
Så jeg syntes at jeg kanskje burde ha fått en 5-er, i engelsk muntlig.
Men men.
PS 6.
Jeg burde kanskje ha fått en 5-er i gym og.
Men jeg hadde begynt å røyke, i Brighton, sommeren før det skoleåret her da.
Tremenningen min, Øystein Andersen, og jeg, var i Brighton, sommeren før det her skoleåret da.
Og det var søstra mi, som først fikk meg til å begynne å røyke.
Og det var året før det her igjen, sommeren 1987, da vi var å besøkte tante Ellen, i Aesch, i Sveits.
Da tok jeg og søstra mi fly til København og så Zurich og så til Basel.
Det var faren vår som hadde bestilt de billettene.
Og da vi sjekka inn, på Fornebu, var det vel, så ville Pia sitte på røyking da.
Så da vi kom ned til Sveits, så ville jeg prøve å røyke og.
For jeg var jo 17 år, og søstra mi var 15 og et halvt, så jeg likte ikke det, at hu liksom skulle være mer voksen, og få et slags overtak på meg da.
Søstra mi bodde jo nede hos Haldis, så jeg visste vel ikke det at hu røyka.
Men men.
Jeg hadde ikke så god kondis, som Ole Skistad, og noen andre folk i klassen.
Vi måtte løpe, helt oppi noen åser, bak Drammenshallen, og jeg fant ikke veien helt på toppen der, så jeg bare snudde, like etter at de andre dukka opp, på vei ned igjen.
Men men.
Så en firer i gym, var kanskje rettferdig.
Noen i klassen, eller parallellklassen, de sa at hu gymlærerinna, som var ei ganske sprek dame, i 20-åra vel, hu var sånn, at når skoleklassene dro på dansketur, så var hu sånn, at hu hadde seg i senga, med videregående-elevene, på danskebåten.
Og jeg mener at jeg husker at hu klappa meg på rumpa en gang og.
Men det turte ikke jeg, for da hadde vi nok fått høre det, hvis vi hadde gjort noe sånt, mot f.eks. damene i klassen, på Sande VGS.
Nei, sånt var det ingen som gjorde der.
Men i Drammen, så var folk kanskje ikke så veloppdragne da, det er mulig.
Ihvertfall ikke gymlærerinna.
Så sånn var det.
PS 7.
Jeg får ta om Arne Karlsen og, klasseforstanderen.
Han hadde problem med kona si, og ble vel skilt eller separert, det her skoleåret.
Jeg fikk kjeft av noen jenter i klassen, fordi jeg kalte han Karlsen.
De sa at jeg måtte kalle han Arne.
For ellers ble han såra da, eller noe.
Men jeg hadde ikke lagt merke til det selv, at jeg visstnok var den eneste som kalte han Karlsen.
Så dette her var nok noe ‘forelska i læreren’-greier, fra noen av jentene i klassen.
Noe sånt.
Faren min het Arne, så jeg syntes ikke tanken på å kalle læreren for Arne, var så fristende, så jeg fortsatte å kalle han Karlsen.
Det var vel en sak mellom meg og læreren, hvis han ble såra av det, så måtte han si fra selv, syntes jeg.
Men men.
Karlsen, han var nesten aldri i datasalen osv., under timene.
Han satt på klasseværelset, eller noe, istedet.
Og det var egentlig greit, for jeg likte at vi hadde det ganske fritt.
Jeg var vant med Basic-programmering, siden jeg hadde hatt VIC-20 datamaskin osv.
Og jeg var vant til å lage enkle spill i Basic.
Så jeg lærte Pascal ganske fort, og hadde da litt tid til overs, etter oppgavene.
Og da lagde jeg et hestespill, hvor man skulle vedde på at den og den hesten vant.
Det var noe lignende av et pengespill jeg hadde sett, i spillehallene i Brighton.
Og det spillet, virka bra.
Men så kom Karlsen inn i datasalen, mens vi spilte det spillet, som jeg hadde laget da.
Og da brølte Karlsen, at det ikke var lov å spille.
Og så konfiskerte han disketten min da.
Men, jeg vet ikke om han visste det, at det var jeg som hadde laget det spillet?
Jeg gadd ikke å begynne å argumentere, for Karlsen, han var så brå, og skreik høyt, så det var liksom sånn at man fikk bakoversveis.
Det måtte være lov å lage spill selv, når man var ferdig med oppgavene, og så teste de spillene, og vise de fram senere.
Jeg skjønte ikke hva som var så ille med det.
Da fikk vi jo mer interesse for programmering, og det ble ikke så kjedelig.
Så at det skulle være så ille, at vi testa det spillet jeg hadde laget, det skjønner jeg ikke.
Og Fred i klassen, han hadde laget noe musikkgreier da.
Så fikk jeg låne det av han da, så var det mitt hestespill, med musikk av Fred Bing da, het vel han.
Så det var vel litt artig.
Men men.
Men jeg vet ikke om Karlsen skjønte det, at det var Fred og jeg, som hadde laget det spillet.
Kanskje Karlsen trodde at det var et spill, som noen andre hadde laget f.eks.?
Ikke vet jeg.
Men han var litt streng da, han sa at det ikke var lov å spille spill.
Men mente han at det ikke var lov å lage spill heller da?
Mente han at det ikke var lov å spille spill man laget selv?
Dette vet jeg ikke, men jeg mistenker at Karlsen ikke skjønte, at det var et spill jeg hadde laget, men trodde at det var et spill, som vi hadde kopiert da.
Så den skrikinga hans, den syntes jeg ikke noe særlig om, for det sperrer litt for kommunikasjonen, når folk skriker på den måten der, sånn at man får bakoversveis.
Så sånn var det.
PS 8.
Men jeg tror at Karlsen ble litt bedre, på slutten av skoleåret.
Da skolen slutta, så dro jeg en uke til Brighton, på ferie, og Andre Willasen, han sendte meg vitnemålet i posten.
Han satt ved siden av meg på skolen, selv om han hadde veldig dårlig ånde, på den tida.
Men men.
Han sendte vitnemålet i posten, til faren min sin butikk, tror jeg.
Noe sånt.
Jeg dro en uke, til Brighton, og søstra mi og Cecilie, de dro til Amsterdam, for å jobbe, med bussen.
(Gudene vet hva de skulle jobbe med).
Så dro de til Spania, etter Amsterdam.
Men men.
Det må ha vært før det her, at Karlsen var innom på CC.
Jeg ble satt av Freia, til å selge sjokolade, i hallen, utafor CC Storkjøp.
For jeg solgte så mye sjokolade, en gang jeg stod der.
(Vanligvis satt jeg i kassa, men Freia var der en gang i blant da, og da måtte noen stå i hallen, og selge sjokolade, på kveldsvakta, etter at Freia-dama hadde gått hjem).
Så sånn var det.
Og da dukka Karlsen opp, og fortalte meg, at jeg hadde fått en 4-er, på engelsk eksamen.
(Vi hadde to eksamener, det året, en i engelsk og en i data.
Jeg var så sterk i begge de fagene, så det var ikke så mye å lese på akkurat).
Men men.
Karlsen fortalte også, at en i klassen hadde stryki, på engelsk-eksamenen.
Og jeg fortalte det til Magne Winnem, at Karlsen hadde fortalt det her, seinere.
Og enda seinere, så fortalte Magne Winnem meg, at det var han som hadde stryki, på engelsk eksamen.
Så å få 1, på engelsk skriflig eksamen, det er ganske dårlig.
Og jeg husker at Winnem og jeg, var på byen, i Oslo, året etter, var det vel.
Og da prata vi med noen som vi prata med på engelsk.
Og da var det en kar, som sa, at Magne, prata som Thor Heyerdahl.
(Men at jeg prata bra engelsk, noe som egentlig bare skulle mangle, for jeg hadde vært så mye i England).
Så hvordan Magne kunne være så dårlig i engelsk, det veit jeg ikke.
Men kanskje han og familien hans er spioner fra Sovjet, som måtte bruke alt de hadde av språkevner, på å lære seg norsk?
Hm.
Nei, kanskje ikke.
Kanskje Winnem er litt som en nerd, som ikke er god i språk?
Hvem vet.
Noe er det vel ihvertfall.
Men Winnem tok den eksamenen om igjen, året etter, eller noe, og da fikk han vel en 2-er, eller noe, tror jeg.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Så det er mye rart.
PS 9.
Og nå tenker jeg det, at det kan ha vært Viggo Snoghøj, (også kalt Viggo Snowhill), bodybuilderen, som tuller med meg.
Og hans venner.
For da jeg kom hjem fra Brighton, sommeren 1989, så var jeg innom vannsengbutikken til faren min og Haldis.
Og da var det vitnemålet, ovenfor, det var der, husker jeg.
Så jeg tror han Andre Willassen, sendte det til vannsengbutikken.
Noe sånt.
Og da, så var jeg så skuffa over meg selv da, for jeg hadde så mye fravær.
Også kjeda jeg meg fælt i Drammen, den sommerferien.
For Pia og Cecilie, var i Amsterdam og Spania, og alle klassekameratene mine, var hjemme da.
Mens jeg jobba på CC Storkjøp da.
I vannsengbutikken, så hadde dem kopimaskin.
Og jeg skulle jo gå på NHI, i Oslo, og de fikk vel vitnemålet, fra Gjerde, fra samordna opptak, eller noe.
Så jeg skulle ikke bruke det her vitnemålet, til noe.
Så kjeda jeg meg da.
Så dreiv jeg og tygde på noe tyggegummi.
Så tenkte jeg, at jeg kunne tulle litt med vitnemålet, siden jeg kjeda meg, og siden jeg ikke skulle bruke det til å søke jobb, eller noe, uansett.
Så tok jeg tyggegummi, over der, hvor det stod 21 timer fravær da, eller noe.
Også kopierte jeg det på kopimaskinen.
Men jeg skreiv ikke på det med skrivemaskinen, eller noe.
Jeg bare skulle sjekke, hvor lett det ville ha vært, å forfalske det.
Siden jeg kjeda meg litt da.
Så kom Viggo Snoghøj/Snowhill inn i vannsengbutikken på Strømsø da, og begynte å drite meg ut da.
Men jeg gjorde det jo bare for moro skyld.
Men han visste nok ikke, at jeg skulle studere på NHI.
Så han trodde nok at jeg tulla med vitnemålet, for å få bedre karakterer, når jeg søkte på jobber.
Men jeg skulle ikke søke jobber, for det var jo bestemt at jeg skulle studere.
Og han Viggo, han var så breial og selvgod, så jeg prøvde ikke engang å forklare han, hvordan det egentlig hang sammen.
Han hadde en sånn litt dansk-aktig norsk aksent, eller hva det var.
Han og Jan Snoghøj og Christell Humblen, som er halvsøsteren deres.
De var jo vokst opp på Madagaskar, med ihvertfall Haldis, såvidt jeg har forstått, så det er kanskje derfra den rare uttalen, til spesielt Viggo men også til Jan og også litt til Christell, kommer fra.
Det er mulig.
Så jeg lot bare Viggo plapre i vei med den rare uttalen sin, jeg brydde meg ikke så mye om det han sa, for han visste jo ikke engang at det hadde vært bestemt lenge, at jeg skulle flytte til Oslo, og studere, etter videregående.
Når jeg tenker nå, så tenker jeg sånn, at søstra mi, kan ha kommet under kontroll, av noe ‘mafian’, sommeren 1989, f.eks., da hun var i Spania, på ferie, sammen med Cecilie Hyde, fra Svelvik.
De to skulle først til Amsterdam, for å jobbe, eller ‘jobbe’, eller hva de skulle.
Det som skjedde, var at faren min, fikk en telefon fra søstra mi, med beskjed om å sende penger.
Så sendte faren min meg på postkontoret, for å sende penger.
Faren min ga meg bare 300 kroner, for å sende, for han ville ikke sende mer, sa han.
Søstra mi var ikke 18 år enda, så faren min var fortsatt ansvarlig, for søstra mi.
Så jeg sendte 300 da, fra postkontoret, på Strømsø, i Drammen.
Men det kosta ca. 150, å sende pengene, så de 150 kronene, la jeg ut, av egen lomme.
Men de har søstra mi aldri betalt tilbake.
Da jeg var i Brighton, den sommeren, så traff jeg ei pen finsk dame, som het Sari, husker jeg, f.eks.
Men da søstra mi og Cecilie, kom hjm fra Spania, så spurte de ikke noe, om hvordan jeg hadde hatt det i ferien.
Neida, det var de spanske guttene her og de spanske guttene der.
Og søstra mi var helt hysterisk på meg, for at jeg ikke hadde sendt henne masse penger.
Enda det var faren min hun prata med, og jeg bare gjorde som faren min sa.
Så søstra mi er ikke helt god i hue, dessverre.
Så etter at de kom tilbake fra Amsterdam og Spania, sommeren 1989, så var de to jentene, Cecilie Hyde og søstra mi, de var helt ufordragelige, vil jeg si.
Så kanskje de kom under kontroll av noe ‘mafian’, eller noe, den sommeren?
Nå har jeg jo en del brikker her, som jeg prøver å sette sammen.
Nå tenker jeg sånn, når jeg våkna nå, at bestemor Ingeborg, hun er ganske høyt i et Illuminati-nettverk, og driver og tuller med meg.
Sikkert pga. noe som skjedde da jeg var barn.
Hun er også veldig opptatt av øyne- og hår-farge, husker jeg, fra oppveksten.
Og dette er nok et kjennetegn på illuminister.
Flere ting som tyder på at min mormor er illuminist:
– Hennes familie, i Danmark, Gjedde bl.a., hadde et ‘hekse-slott’, på Mors, på Jylland, Høyris herregård/slott.
– Vi skulle lage en heks, i første klasse, i håndarbeid, og min mor sa at den måtte jeg gi i julegave til bestemor Ingeborg.
– En gang jeg var på besøk hos bestemor Ingeborg, i Stavern, på begynnelsen av 90-tallet, så måtte jeg sove på sofaen. Når jeg våknet, så satt ‘halve’ handelsstanden i Stavern, rundt et bord, i stuen til bestemor Ingeborg, like ved der jeg sov, og satt og forberedte seg til å ha møte med bestemor Ingeborg.
– Bestemor Ingeborg, reiser rundt hele verden ofte, og har storslagne bursdagselskaper, med gjester fra inn og utland. Likevel kunne hun ikke hjelpe meg, da jeg var student, og hadde lite penger igjen av studielånet.
– Min far, som er noen ganger som en hippie, (han er veldig liberal, med Haldis osv), kaller bestemor for, ‘Fru Ribsskog’. (Det var kanskje ikke noe bra poeng, bare noe jeg kom på).
– Jeg måtte fikse et rundt bord, (ouja board-bord?), for bestemor Ingeborg, like etter at min mor døde, en fæl død på Moss sykehus, i 1999.
– En gang vi gikk til min mors grav, så stod vi der bare i to sekunder, før de gikk vekk, uten å egentlig ha noe tungsinn.
Det var Pia og bestemor Ingeborg og Martin, som hadde liksom studert inn et skuespill da.
Så her er det mye hekse/illuminati-greier som peker litt mot bestemor Ingeborg.
Så sånn er det.
Nå skal jeg lage en ny overskrift her, og skrive om hvem som ikke liker Pia, søsteren min.
Hvem som ikke liker Pia
Magne Winnem:
Min kamerat fra videregående i Drammen, og som skaffet meg jobb i Rimi.
(Og som jeg mistenker er noe ‘mafian’, men det kan jeg forklare mer om seinere).
Da jeg bodde i Oslo, i skoleåret 1990/91, så leide jeg et rom, fra halvbroren min og dem, på Furuset, for 1000 kroner måneden.
Da bodde Winnem, i Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen, og søstra mi bodde sammen med venner fra Røyken, i Gamlebyen.
Søstra mi hadde nettopp flytta til Oslo, jeg hadde bodd i Oslo i to år, og Winnem i et år.
Søstra mi hadde bodd hos meg, på Bergeråsen, i et halvt år, før jeg flytta til Oslo, etter at hun flytta fra Haldis-huset.
Jeg foreslo for Winnem, at jeg og han og søstra mi, skulle spleise på å leie en leilighet.
Men Winnem sa, at han kunne godt spleise på å leie en tre-roms leilighet med meg, men han likte ikke søstra mi.
Han ville ikke at søstra mi skulle bo sammen med oss.
Men han forklarte ikke hvorfor han ikke likte søstra mi.
Men det var kanskje fordi at søstra mi er illuminist.
Winnem liker ikke svarte klær og sånn, har han sagt, husker jeg.
Jeg spurte hvorfor, men han forklarte ikke.
Så søstra mi, hun peker mot illuminati, under min bestemor, antagelig.
Og Winnem, han peker nok mot ‘mafian’.
Min far likte ikke Winnem, sa han.
Så min far er kanskje også i illuminati da.
Hvem vet.
Ok, så Winnem likte ikke Pia.
Hvem fler.
Glenn Hesler:
Glenn Hesler, han kjefta på Pia, og sa at hun måtte bli flinkere til å produsere tomflasker, da alle oss tre, bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen, i 1994 og 95, var det vel.
Pia, hun tok hevn i et Ungbo-møte, og sa at Glenn klagde på henne, fordi han ikke hadde noe kjæreste, og var misunnelig på henne, siden hun hadde kjæreste. (Keyton).
(Men jeg tror ikke det var sånn, skal jeg være ærlig).
Dette sa Pia til Ungbo-dama.
Mens Glenn Hesler, ikke likte å dra på sånne møter.
Det var sånne møter, hvor man skulle ta opp problemene på Ungbo da.
Jeg forberedte meg ikke noe særlig, til sånne møter, men jeg var med på de da.
Så ofte jeg kunne, ihvertfall.
Så sånn var det.
Grethe Ingebrigtsen:
Etter at jeg måtte avbryte studier, i Sunderland, i 2005, så bodde jeg noen måneder, på gården hennes, som var sammen med min onkel Martin, i Kvelde, i Larvik.
Og da overhørte jeg at hun sa til Martin, at hun ikke tålte Pia.
Det virka nesten som at hun fikk sammenbrudd av å tenke på at Pia skulle være der.
Det var da jeg vokna opp, for at det kunne være noe med Pia.
Selv om også Winnem, fikk meg til å lure litt, men han forstod jeg ikke helt hvorfor ikke likte Pia.
Så sånn var det.
Cecilie Hyde:
Pia og Cecilie, var nesten som et kjærestepar, i mange år.
Men plutselig ble det slutt.
Pia forklarte, til meg og mora mi, eller noen andre, at det ble slutt, etter at Pia fikk vite, at Cecilie var forelska i Pia.
Så det er mulig at Cecilie liker Pia.
En annen som nok liker Pia, er bestemor Ingeborg.
Som vil at jeg skal kontakte Pia.
Men, jeg lurer på om det jeg skrev i begynnelsen av denne bloggposten, stemmer, at bestemor Ingeborg er noe illuminati.
Og at Pia er som en slags sånn dukke, som bestemor har tråder i.
Noe sånt.
Det var ihvertfall sånn jeg lurte på om det var, da jeg våknet idag.
Skal jeg prøve å finne noen av videoene som ble spilt på det her stedet.
(Det var kanskje litt mange videoer, men jeg kjente ingen der, og da tenkte jeg at jeg kunne prøve å lære kameraet osv.
Men men.):
PS 2.
Den siste sangen, ‘True Faith’ med New Order, fikk jeg i julegave, som maxi-plate, fra søstra mi, jula 1988, like etter at hu hadde flytta opp til meg, i faren mins leilighet i Leirfaret, på Bergeråsen.
Hu sa at det skulle være LP da, men det var bare maxi.
Det var en sang kalt 1963, på baksida.
Det året Kennedy ble skutt, men jeg tror ikke sangen var om Kennedy.
Øystein Andersen, adoptiv-tremenningen til søstra mi og meg, fra Korea, han likte også denne videoen, i 1988 osv., husker jeg.
Og hun Cecilie Hyde, som også pleide å henge oppe i leiligheten til faren min, siden faren min bodde nede hos Haldis, og hu var venninne med søstra mi, hu likte også det her bandet.
Så den sangen her var nok den sangen som ble mest spilt i leiligheten til faren min, det siste halve året jeg bodde der.
Nå ringte jeg Buskerud Fylkeskommune, og prata med ei som het Kari der.
For hu skulle ha sendt meg vitnemålet mitt fra, Gjerdes VGS.
For det sa hu, da jeg ringte og pratet med henne, 20/4, står det på en huskelapp jeg har her.
Men jeg har ikke fått noe vitnemål.
Og da forklarte hun, at den ordningen, som gjorde at jeg kom inn på Gjerdes VGS., i Drammen, som ligger i Buskerud.
Enda jeg bodde på Berger i Vestfold.
Det er en samarbeidsordning, som er oppe og kjører enda.
Den ordningen er mellom Sande Videregående, i Vestfold da, og de videregående skolene i Drammen da.
At de ti beste studentene, på Sande Videregåene, (som har elever fra Sande og Svelvik, hvor vel begge de stedene ‘sogner’ til Drammen, som er nærmeste store by), de får lov å gå på videregående i Drammen, selv om de bor i nabofylket Vestfold.
Så skoleåret 1988/89, så var jeg altså en av de ti beste elevene ved Sande Videregående, som søkte plass på videregående i Drammen, som er den nærmeste store byen, til Sande og Svelvik.
Men det kunne de ikke sende meg noe papir på, at jeg klarte å komme inn på den ordningen, siden jeg var blant de ti beste søkerne, som hadde best karakterer.
Men de skulle prøve å få sendt meg et vitnemål nå da.
Så det var jo artig, at den ordningen var oppe å kjører enda.
For de hadde ikke datalinje, på Handel og Kontor, i Sande.
Så da måtte jeg sikkert dratt helt til Tønsberg, eller noe, hvis jeg ikke hadde kommet inn i Drammen.
Og da måtte jeg først tatt buss, og så tog, så det hadde blitt kronglete, fra Berger.
Så det var flaks for meg, at den samarbeidsordninga, var oppe å kjøre.
Hvis ikke hadde det nok blitt markedsføring, også tredje året, på meg, på Sande VGS.
Og markedsføring, det synes jeg, at det er liksom ikke så konkret, som data.
Så da hadde jeg sikkert fått en kjedelig salgs-, eller reklamebyråjobb.
Og når man ser hvordan noen av de folka ser ut og oppfører seg noen ganger, så var det kanskje like bra å jobbe på Rimi, selv om jeg ikke fikk datajobb.
Det er mulig.
Men men.
Vi får se om det dukker opp noe vitnemål nå da.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Men det som var dumt, det var at skolebussene, de var ikke tilrettelagt for det her.
Eller bussene da.
Det var busser som folk som jobba i Drammen tok.
Men jeg måtte ta en buss som gikk like før klokka 7, tror jeg.
Så var jeg i Drammen før klokka 8.
Og så måtte jeg vente i en time, før skolen begynte, klokka 8.45, eller noe.
(Og det var veldig kjedelig og rart, og sitte alene, foran i et klasserom, i sentrum av Drammen, i en time, mens jeg prøvde å sove litt på pulten kanskje noen ganger da, eller ihvertfall hvile.
For da neste som da dukka opp, det var de ‘klysene’ fra Kongsberg, Helge og dem. (Fra markedsføringsdelen av klassen, som var en delt data- og markedføringsklasse).
Så det var egentlig ikke så artig, å ta den første bussen).
Så jeg ville jo gjerne tatt den bussen, som gikk en time seinere.
Men den bussen, den starta i Svelvik(!), og ikke i Holmestrand.
Så den kunne ikke jeg ta.
For Svelvik er nærmere Drammen.
Og jeg var jo B-menneske, og hadde hatt nok problemer med å rekke skolebussen til Sande.
Jeg var litt deprimert og sånn ofte, pga. de problemene jeg hadde slitt med, i oppveksten, med omsorgssvikt og mobbing osv.
Mye av dette hang litt igjen da, da jeg gikk på videregående.
Så det ble ofte til at jeg haika inn til Drammen.
Så det var enten med Hr. eller Fru Melheim, foreldrene til Espen, som gikk i klassen min på Berger skole og Svelvik ungdomsskole.
Ellers så haika jeg med mannen til ei av sjefs-damene jeg hadde på CC Storkjøp, hvor jeg jobba etter skolen, på Gjerde.
Han bodde i Havnehagen 4, tror jeg, der Petter og Christian og dem bodde, på begynnelsen av 80-tallet, før mora deres døde.
Men men.
Ellers så haika jeg noen ganger med faren til Anne Uglum, som var ei jente som gikk i klassen til søstra mi og stesøstra mi.
Og de kjente også han Espen Melheim og sikker foreldra hans da, husker jeg, for han Espen dro med meg til dem en nyttårsaften, på midten av 80-tallet vel.
Så sånn var det.
Så bussene kunne godt også ha støttet opp om denne samarbeidsordningen.
For den ordningen, den gjaldt egentlig da bare for folk i Svelvik og Sande.
Men ikke for folk fra Berger.
Siden den ikke var tilrettelagt, for folk på Berger, når det gjaldt busstidene.
Selv om jeg fikk gratis busskort da, det fikk jeg, som søstra mi og venninna hennes, Cecilie Hyde, måtte betale i dyre dommer for.
For de var så glad i å ta bussen til Drammen, og henge med frikene der da, etter skolen på Sande Videregående da.
Så sånn var det.
‘Byvankere’, ville man kanskje ha kalt søstera mi og Cecilie, nå i ‘våre dager’.
Det er mulig.
Mens jeg dro inn til Drammen for å gå på datalinja og for å jobbe på CC Storkjøp da, etter skolen.
Men, så var det jo en time, før jobben min begynte.
Så da satt jeg på alle kafeene, i Drammen, Lyche, Cafe Risto (som det het), men ikke Glassmagasinet, for den likte dem ikke.
Og også i Strøget der, eller hva det heter.
Så satt jeg der i en halvtime da, og prata med søstra mi og Cecilie og dem da.
‘Dem’ vil si alle frikene i Drammen, sånne som vi nå ville kalt gothere vel.
Og dem, (Pia og Cecilie), de kjente også mange unge nynazister, som jeg vel syntes var litt rart, som vanka i det samme miljøet.
For Pia og Cecilie, de var og hang i Drammen, så og si hver dag, skoleåret 1988/89.
For de hadde nok ikke så mange venner på Sande VGS., og de pleide å gå på ungdomsdiskotek i Drammen, på torsdager, på Skyline og Park.
Så Pia og Cecilie, de var nesten som sånne Emo-kids, kan man nesten si, som man kan se her i Liverpool, at de drar inn til byen, sikkert fra forstedene, og henger i parkene osv.
Bare at Pia og Cecilie og dem hang på cafeene på kjøpesenterne da.
(Eller handlemagasiner, heter vel de senterne som de har i gågata i Drammen).
Hvor det mest var gamle damer, som handla.
Men også folk fra Gjerdes VGS., hvor jeg gikk.
For vår skole var like ved gågata i Drammen.
Og vår skole hadde ikke kantine, kun skolebygninger.
Siden det lå midt i Drammen da.
Så i spisefriminuttet, så dro vi ofte og spiste, på cafe Lyche og cafe Risto og sånn da.
Og spilte kronespill der og sånn, vi som var dataruss, på Gjerdes videregående.
Det var jo å gå i et minutt, så var man midt i sentrum, av Drammens handlegata, gågata, hvis man gikk på Gjerde, der hvor jeg gikk.
Så sånn var det.
Så derfor møtte jeg hele tida Pia og Cecilie, etter skolen da, siden jeg pleide å gå på de samme kafeteriaene, siden det nesten var kantina vår, for oss som gikk på Gjerde.
Så sånn var det.
Ikke spør meg hvor dem fikk penga fra forresten, Pia og Cecilie, for månedskort til Drammen, det kosta vel 400-500, tror jeg allerede da, i 1988.
Men det er mulig at faren min vet det da.
Pia flytta jo opp til meg, nesten sammen med Cecilie, for de hang så mye sammen, like før jul, 1988.
Så Pia fikk mat av meg og noen ganger lommepenger, når hun var blakk, for jeg jobba jo på CC, etter skolen.
Og faren min hadde nettopp gått konkurs, så jeg tok opp studielån, enten et eller to halvår, som jeg gikk i Drammen.
Så jeg spurte vel ikke faren min så ofte om penger, det siste året jeg gikk på videregående.
Ikke lommepenger ihvertfall, jeg hadde råd til å kjøpe mat og sånn selv, for pengene fra CC.
Og russetida betalte jeg også selv, for jeg jobba 3-4 dager i uka, så jeg hadde råd til det, såvidt.
Jeg måtte låne 300 av bestemor Ågot en gang, i slutten av april kanskje, før jeg fikk lønning.
Men jeg bodde i faren min sin leilighet da, så jeg slapp å betale husleie.
Og søstra mi ville også bo der, og ikke i ‘Haldis-huset’, i Havnehagen, (hvor jeg ikke fikk lov å bo), på slutten av 1988.
Men ingen fortalte meg egentlig, hvor søstra mi ikke ville bo i ‘Haldis-huset’ lenger.
Det er egentlig fremdeles et mysterium for meg, selv idag.
Og faren min ville heller ikke fortelle meg dette, på telefon ifjor, før vi ble uvenner, siden faren min begynte å ringe natt og dag, med telefonsjikane da.
Så sånn er det.
PS 2.
Og CC Storkjøp, hvor jeg jobbet etter skolen, det var jo en matbutikk.
Det er vel Rimi der nå, tror jeg.
Og da satt jeg i kassa da.
Jeg hadde jo nettopp fylt 18 år, da jeg begynte der.
Og det her var jo et veldig hektisk år for meg, med russetid, kjøretimer, med Pia (og Cecilie) som hadde flytta inn hos meg på Bergeråsen, og med jobbing da, og eksamener og 3-4 mil skolevei osv.
Men etter at jeg hadde jobba på CC, i kanskje et snaut år da, hvor jeg satt i kassa.
Så ble jeg satt på gulvet, ved noen få anledninger.
Og det var greit nok det.
Men, jeg fikk ikke noe opplæring, på gulvet.
De bare forklarte meg, på kontoret, eller noe, at jeg skulle sette opp en halvpall, med halvparten den hermetikk-varen (for det gikk mye i hermetikk der), og den andre halvparten med et annet slag hermetikk da.
Og da satt jeg et slag bakerst, og et slag foran på halvpallen da.
Og da var det feil da.
For de skulle stå ved siden av hverandre.
Og da ble jeg latterliggjort da.
Siden jeg ikke skjønte det her.
Men når jeg tenker på det her, i ettertid nå, så hadde det kanskje vært greit, å fått opplæring, i de arbeidsoppgavene, på gulvet, før jeg ble satt til arbeidet.
Eller ihvertfall bedre forklaring.
For jeg husker det var en sjef der, med mørkt krøllete hår, fra Nesbygda.
Som en som het Henrik sa, at bare satt på kontoret og leste avisa.
Og han fra Nesbygda, han ble sur på meg, fordi jeg rota med arbeidsoppgavene på gulvet.
For jeg var som sagt ikke vant til å jobbe i matbutikk fra før.
Og jeg fikk bare opplæring i å sitte i kassa.
Så fikk jeg kjeft da, når jeg tulla, når jeg jobba på gulvet, av han fra Nesbygda spesielt, husker jeg.
Han sa jeg var dum, til en selger, eller noe, mener jeg å huske.
Fordi jeg stabla fra en pall til en annen.
Men jeg stabla fra den nye pallen, med sukker, var det vel.
Men jeg skulle ha flytta pallen først.
Men jeg var ikke så vant til å kjøre paller.
Jeg var vant til å stable paller, på lageret dems (noe jeg sleit med i starten, for jeg var så tynn, men dette var nok bra trening for meg, siden jeg jo var så tynn), og å kjøre jekketralla, det siste fra verkstedet til faren min.
Men å kjøre paller med matvarer på, nei det hadde jeg aldri gjort, før han sjefen der, fra Nesbygda, begynte å kalle meg dum da, til en selger, eller noe, mens jeg hørte det.
For man må tenke litt mer, når man jobber på gulvet da.
Ihvertfall når man er vant til å sitte i kassa.
Men jeg var så vant med rutinearbeidet i kassa, så jeg var ikke vant til å tenke sånn praktisk da, når jeg fikk de første arbeidsoppgavene, på gulvet, i butikken.
Så det husker jeg, at jeg syntes var litt dårlig.
At jeg ikke fikk bedre opplæring der.
Og at jeg ble latterliggjort, fordi jeg var mest vant til skolearbeid og sånn, og ikke med praktisk arbeid.
Så det var noe jeg kom på nå, når jeg tenkte på CC Storkjøp.
Kabbala Fra Guff wiki Kabbalah (Hebraisk Mal:Hebraisk «mottakelse», Standard Hebraisk Qabbala, Tiberiansk Hebraisk Qabbālāh; skrives også Cabala, Cabalah, Cabbala, Cabbalah, Kabala, Kabalah, Kabbala, Qabala, Qabalah, Kaballah) er en fortolkning eller utlegning (eksegese, hermeneutisk nøkkel), til Torah (den Hebraiske Bibelen). Kabbala er en av hovedretningene innen jødisk mystikk, og har også blitt studert av ikke-jøder, og har i våre dager blitt en del av det nyreligiøse tilbudet.
Innhold [skjul] 1 Jødiske skrifter 2 Livets tre 3 Korrespondanser 4 Middelalder og renessanse 5 Moderne kabbalisme [rediger] Jødiske skrifter
Det grunnleggende kabbalistiske skriftet er Sefer Yetsira (Skapelsens Bok), som skal være diktert til Adam av Gud selv, men som mer jordnær forskning mener ble forfattet mellom år 300 og 600 vt. Kabbalaen tok en ny retning blant søreuropeiske jøder på 1200-tallet, og i renessansen ble det utviklet kristne varianter av kabbala. Den kabbalistiske lære omfatter kunnskaper om englers og djevlers hierarkier, samt deres symboler og tall. Hver engel og hver djevel kjennes ved et særegent tall og et navn. Til navn og tall svarer også et magisk diagram – et segl. Stor vekt legges på numerologi og på det hebraiske alfabetets okkulte betydning. kabbalaen omfatter detaljerte kunnskaper om menneskets høyere legemer og om reinkarnasjon.
[rediger] Livets tre
Bilde:Tree of Life, Medieval.jpg Livets tre. Sefer Yetsira presenterer Guds framtreden i verden gjennom ti stadier, kalt sefirot og kombinerer dette med et system for bokstavmagi, der de 22 bokstavene i det hebraiske alfabetet representerer ulike metafysiske prinsipper. Kabbalistene var også opptatt av korrespondanser – sammenhenger mellom bokstaver og tall, mellom farger og lyder, mellom planter og stjerner osv. Spesielt viktig for kabbalistene er et okkult diagram som kalles livets tre, der Guds utstrømming i verden framstilles gjennom ti stadier, fordelt på fire nivåer. Menneskets fysiske eksistens utspiller seg innenfor den nederste sfæren, Malkuth. Neste trinn, som svarer til den astrale verden, er månesfæren Yesod. Denne har ifølge kabbalaen en objektiv eksistens, og ved hjelp av spesielle teknikker kan mennesket lære seg å ferdes der i sitt astrale legeme. De to neste sfærene, Hod og Netzach er også aspekter av den astrale verden. Det mentale legemet har sitt hjem i den mentale verden, som består av solsfæren Tifareth samt Jupiters og Saturns sfærer som kalles Chesed og Gevurah. Menneskets ånd er også trefoldig i dette skjemaet, den består av de tre aspektene Kether, Chokmah og Binah. Kether er det høyeste punktet i den manifesterte verden; bak Kether er eksistensens tre slør. Kether spalter seg i de to aspektene Chokmah og Binah, og derved har den første trefoldighet oppstått, likeså den første polaritet. For ikke å gå glipp av nyansene i dette skjemaet, kan vi huske på at hele dette «livets tre» utgjør Malkuth i et større tre; og at hver sfære inneholder et helt tre.
[rediger] Korrespondanser
Det er utviklet omfattende systemer av korrespondanser, der sefirot og veiene mellom dem knyttes til spesielle farger, toner, planeter og astrologiske tegn, planter, tall, metaller og kjemiske forbindelser. Slike systemer av korrespondanser står fortsatt sentralt i magiske og okkulte systemer.
[rediger] Middelalder og renessanse
De viktigste kabbalistiske skriftene fra 1100-tallet er Sefer ha Bahir , Sefer ha-Temuna og særlig Sefer ha Zohar (Stråleglansens Bok), skrevet i Spania omkring år 1300 av rabbi Moses de Leon. I den palestinske byen Safed, utviklet Isak Luria kabbalismen videre i det sekstende kristne århundre. Den lurianske kabbala som har fått navn etter ham, har hatt stor betydning for mange nyere retninger innen jødedommen, herunder chassidismen. Kristne munker og filosofer studerte gjerne hebraisk for bedre å forstå Bibelen. Enkelte av disse tok også opp studiet av kabbala, og den spanske filosofen Ramon Lull utarbeidet rundt år 1300 en kristen tolkning. Det viktigste nye ved Lulls system var at han brukte kabbalistisk symboltolking og numerologi til å bevise den kristne læres sannhet. Lulls kristne kabbalisme ble viderutviklet av Giovanni Pico della Mirandola og fikk stor betydning for Giordano Bruno og renessansens hermetikere. [rediger] Moderne kabbalisme
I den okkulte renessansen i Europa fra midten av 1800-tallet har kabbala spilt en sentral rolle. I H. P. Blavatskys teosofi samordnes kabblismen med østlig esoterisme. Livets tre sidestilles da med chakrasystemet. I de magiske selskapene som Golden Dawn og dets arvtakere som Ordo Templi Orientis er kabbalaen og det hebraiske skriftspråket sentrale elementer. De siste årene har det også vakt oppmerksomhet at den amerikanske popstjernen Madonna og andre ikkejødiske kjendiser har sluttet seg til Philip Bergs Kabbalah Center i Los Angeles. Mange jødiske kabbalister ser med stor skepsis på Bergs virksomhet, og beskylder ham for å vanne ut den ekte kabbalismen med new age-begreper.
Ja, hvordan kan vi se dette med Kabbala, iforbindelse med det som jeg som en aktuell teori, en krig mot blonde/nordiske?
Ja, jeg har selvfølgelig ikke lest hva som står i disse skriftene.
Men man kan se at OTO, (jeg skal ikke prøve å skrive det fulle navnet).
Disse ble av bloggen Independent Ltd, siet å være Illuminati i Norge.
Og også Madonna er med på dette Kabbala-greiene.
Og hun oppfører seg horete når hun farger håret blondt, og når hun har håret mørkt, da er hun en fin dame som oppfører seg ordentlig.
Hva vet jeg.
Hva med Talmud.
Depeche Mode hadde en sang som het noe med Tora.
Og den var det visst noe med, sa Cecilie Hyde, i Svelvik, på slutten av 80-tallet, husker jeg.
Så disse Kabbalistene, de vet nok hva som foregår.
Vi ser i teksten at det okkulte hadde en renessanse, midt på 1800-tallet.
Det betyr en gjenn-oppblomstring, på 1800-tallet.
Det er nok fordi at hekse-jakten stod så høyt i kurs, i middelalderen.
Middelalderen har dårlig rykte nå, men kan det være at det er kabbalistene og heksene, som driver å sverter Middelalderen, og at den egentlig var ganske fin og hekse-fri?
Hva vet jeg.
Men man ser at jøder i Sør-Europa var fans av Kabbalismen.
Pluss nå i våre dager, så er også ikke-jøder med på dette, som Madonna osv.
Så dette er et fenomen som går flere tusen år tilbake i tid, men det er samtidig også et 1800-talls fenomen og et New Age-fenomen.
Så for tusen år siden, så ble det kanskje kalt hekser.
På 1800-tallet og frem til i våre dager, så har det vel blitt kalt Tora eller Talmud eller Kabbalisme, eller hvem vet hva.
Eller New Age eller Wiccha?
Hvem vet.
Men dette er nok ting som er oppe å kjøre, i våre dager.
Cecilie Hyde styrte nok hun Eva Olsen, i Svelvik, og fikk henne til å være hore.
Og de to fikk meg til å bli med til besteforeldrene hennes.
Så her var det noe lurings.
Jeg var jo hos Cecilie og dem, hvorfor måtte jeg plutselig bli med til besteforeldra til Eva Olsen, med lyst hår fra Svelvik, som jo var sammen med en med mørkt hår, og som var reporter i Se & Hør, ifølge søstra mi og Cecilie?
Nei dette var snodig.
Så jeg vet ikke nøyaktig hvordan dette med krig mot blonde og Kabbala og annen mystifisme hører sammen, men spør Cecilie Hyde eller Eva Olsen fra Svelvik, så vet nok de.
Så sånn er nok det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er den Depeche Mode-sangen som hun Cecilie Hyde fra Svelvik hinta om at det var noe med vel:
PS 3.
Teksten til den sangen var rimelig kryptisk, (hvis det ikke var noe med frosker som regnet fra himmelen, eller noe. Hvem vet):
They were raining from the sky Exploding in my heart Is this a love in disguise Or just a form of modern art
From the skies you can almost hear their cry Tora! Tora! Tora! In the town they were going down Tora! Tora! Tora!
I had a nightmare only yesterday You played a skeleton You took my love then died that day I played an American
From the skies you can almost hear them cry Tora! Tora! Tora! In the town they were going down Tora! Tora! Tora!
Han sammenligner seg selv med Iggy Pop, på slutten av Dagbladet-artikkelen.
Jeg husker den første tida jeg bodde i Oslo.
Da flytta Cecilie Hyde og søstra mi og en del andre folk fra Berger og Svelvik, også etterhvert til Oslo.
Og Cecilie Hyde, hun fikk jobb som medarbeider, på et hjem for narkomane, i Oslo da.
Og da var det visst en veldig kjent sanger/artist, som var på det hjemmet.
Men hun Cecilie, som var venninne av søstra mi, hun ville ikke si hvem det var da.
For dem hadde taushetsplikt.
Men jeg husker jeg har lurt på, om det kunne ha vært han Jokke, fra Jokke og Vanlentinerne.
Men nå, så jeg lurer jeg på om det kan ha vært Jahn Teigen, som Cecilie Hyde møtte, da hun jobba på et sånt behandlingshjem, for narkomane, i Oslo, på begynnelsen av 90-tallet vel.
Jeg tenkte litt på det her, som jeg skrev om i den forrige e-posten.
Om at onkelen min ble så sur, på en purk i Drammen, som hadde bedt han om å fjerne snø fra skiltet.
Hvorfor ble han så sur?
Er onkelen min noe Illuminati-greier, og han purken, var han norsk, eller norrøn, da?
Onkelen min liker ikke Haldis, kanskje det er pga. sånne anti-norrøne Illuminati-tendenser.
Faren min var litt sur på Håkon, pga. noe har gjorde i forbindelse med en her episoden, og klagde litt på Håkon da.
Jeg lurer på om det kan ha vært noe sammenheng med det fontene-greiene.
Når jeg lå og tenkte litt her.
Den såpekokinga, den kan jo være skummel nok.
Jeg husker at farfaren min fortalte om en kar som gikk inn i butikk, så var det såpe laget av nazistene under krigen, av jøder da, som ble solgt der.
Så at farfaren min fortalte sånne ting, på samme tida som faren min ga meg masse klistremerker, for shampoo da.
Charlotte Kosmetikk, som han lagde i kjellern der.
De bestilte rensing av pipa, men var visst litt redd for feieren, faren min og farmora mi, Ågot.
Så sånn var det.
Jeg vet ikke hva jeg skal skrive jeg.
Jeg tenkte på det jeg skreiv i den forrige e-posten.
Hvis man legger sammen to og to så blir det kanskje ikke et så fint svar i dette tilfeldet.
Hvorfor ville faren min helle såpe i fontena på Bragernes Torg, på 60-70 tallet?
Sersjant Johanssen fortalte foraktfullt om en type folk han ikke likte, i Norge, som kjørte Opel.
Det var nok de tradisjonelle norske det, tenker jeg.
Noe sånt.
Han var en lyshåra kar fra Vestlandet vel, som dro til Skottland, visstnok, etter å ha vært troppsbefal på Terningmoen, i bortimot et halvt år vel, i 1992/93.
Noe sånt.
Men men.
På jordet til Lersbryggen, så stod det en del knuste Cortinaer.
Men hvordan bilmerke hadde cortina, som faren min viste til meg og søstra mi, da vi var sånn 3-4 år vel.
Hm.
Cortina var visst Ford det.
Men men.
Men om han purken havna i noe ‘mafian’-felle da, og så i såpekokeriet i kjelleren i huset til Ågot på Sand, og så i fontena i Drammen.
Kan det ha vært sånn det henger sammen?
Jeg har sett det uttrykket onkelen min får i øya, når han blir forbanna.
Så hvis han er noe mafian, så kan det nok ha skjedd litt av hvert.
Og den ovnen, som kan ta både oljefyring og trefyring, i kjellern der, den kan nok ha blitt brukt som noe slags krematorium.
Og det ble servert bakt potet, til meg, grillet på en grill, på begynnelsen av 90-tallet.
Og ingen ville se på at jeg spiste vel.
Det var vel tante Tone det, som serverte, og Inger var der, og søstra mi og.
Men jeg dro ned dit aleine, med bussen da, og toget, fra Oslo.
Håkon var så opptatt av om jeg kjørte bil eller buss.
Men men.
Så det spurte han alltid om.
Men men.
Kanskje ikke den gangen, da så vel alle at jeg tok bussen.
Hvis han var der da.
Jeg måtte ihvertfall sitte å spise aleine på terrassen der.
Og jeg tok siste bussen tilbake til Drammen, det var ikke så hyggelig der da.
Men men.
Så det er mye rart.
Jeg bare sier en mulig teori på finurlighetene, som jeg kom på nå.
Men jeg skjønner jo at det også kan være mange andre muligheten.
Så et varsko for det, at det er også er mange andre mulige scenarier ute og går her.
Så det behøver slett ikke å være riktig, det jeg har skrevet nå.
Det var bare et scenarie jeg kom på nå, så da tenkte jeg at jeg kunne skrive ned det på bloggen da, før jeg glemte dette.
Så sånn er det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Nå søkte jeg på det her, om det var noe purk som var forsvunnet i Drammen.
Og da dukket det opp om den Therese-saken, om hun som forsvant fra Fjell, på 80-tallet.
Søstra mi og Cecilie Hyde, de jobbet nok med å spionere på meg, (Søstra mi, Pia, flytta opp til meg, i Leirfaret, i 1988, og hun venninna hennes, Cecilie Hyde, hun var der så mye, månedene etter, at det var nesten som at hun bodde der hun og), fra enten faren min og/eller onkelen min, Håkon.
Cecilie fortalte flere ganger, sånn at jeg hørte det, at hun kjente hun Therese.
Og onkelen min bygde et sånt elektronikk-skjul, på eiendommen i Havnehagen, på 80-tallet.
Men kameraten min, Kjetil Holshagen, sa at onkelen min egentlig ikke hadde noe greie på elektronikk.
(Og veggene i den hytta/skjulet, virka litt tjukke).
Kan onkelen min ha dratt med Cecilie, som kjente Therese, for å lokke med hu jenta inn i en bil, for eksempel?
Bare noe jeg kom på nå.
For jeg husker det, at Cecilie, fortalte meg, at Håkon, han er ikke noe grei han.
Det sa hun et par-tre ganger.
Men men.
Og Pia spionerte på meg, for faren min, overhørte jeg et par år etter, i huset til Ågot, på Sand.
Jeg satt i stua, da søstra mi halv-løp ut i gangen, og sa til faren min, at ‘jeg orker ikke han der jeg’.
Noe sånt.
Så det var nok noe spionerings.
Og det var det nok når Pia og Cecilie Hyde flytta opp i leiligheten, hvor jeg bodde alene siden jeg var elleve, (jeg bodde aleine i Hellinga siden jeg var ni, og i Leirfaret fra jeg var 11, så flytta Pia og Cecilie opp dit, Pia fast, Cecilie sånn delvis, fra jeg var 18 og et halvt), også.
Så jeg sier ikke at det er sånn.
Men jeg bare tar det med, for var en tanke som slo meg, når jeg søkte om det var noe purk som har forsvunnet da.
Men da kom det bare opp om hun Therese Johanessen, eller hva det var.
Så det er tydelig en slags ‘mafian’-link da, med hun Cecilie Hyde da.
Så lurer jeg på om hun kan være involvert i den forsvinningen da.
For, det er jo rart at det skal være både spionerings-link med Cecilie Hyde, fortelle om onkelen min ling, at han ikke var grei, og at hun kjente hun Therese da.
(Jeg skrev forresten mer om onkelen min, Håkons, spesielle ‘pedo-aktige’-tendenser, på slutten av denne bloggposten:
Jentene i klassen min, tredje året på videregående, på Gjerde, de sa, (Lise mener jeg det var som sa det), at Cecilie hadde hatt tre aborter, og da var hun vel 18 eller 19.
Så her er det nok noe å lure på.
Så jeg sikker ikke at det er sånn som dette selvfølgelig.
Men jeg lurer litt da, på om det er noe link her noe sted.
Det får kanskje andre finne ut av.
Så sånn er det.
PS 2.
Onkelen min inviterte meg, snodig nok, en gang, på 80-tallet, for å kikke på elektronikk-skjulet sitt da.
Jeg var ikke så fortrolig med onkelen min, så jeg dro med Kjetil Holshagen da, som bodde i Havnehagen, og som gikk en klasse under meg, og seinere flytta til Sande.
Onkelen min, Håkon, var da svært opptatt av å demonstrere noe som het ‘Osiloscop’, eller noe.
Uten at jeg skjønner hva han brukte det til.
Men det er kanskje noen andre som skjønner.
Da vi gikk derfra, så spurte jeg Kjetil, og han sa at onkelen min ikke hadde noe peiling på elektronikk, og Kjetil var som en slags elektronikk-nerd, så han burde jo vite det.
Men kanskje han jugde da.
Onkelen min hadde også en slags snarvei, for fotgjengere, som gikk gjennom hagen hans.
Som han ikke hadde noe imot at folk brukte.
Det var de som ikke gadd å gå S-Svingen, dem kunne ta snarveien gjennom eiendommen til Håkon da, helt langs hekken til naboen, som var nærmere S-Svingen.
Bare noe jeg kom på.
Så sånn var det.
PS 3.
Den fontena på Bragernes Torg, den heter ‘St. Halvards Brønn’, oppkalt etter et historisk sted, i Lier.
St. Halvard, han prøvde å redde en jente fra noen kriminelle, eller noe, i vikingetiden, og ble drept selv, ute i Drammensfjorden eller Drammenselva, eller noe.
St. Halvard er også skyttshelgen for Oslo.
Så det var vel noe anti-nordiske Illuminati-greier som faren min gjorde da han helte ut såpe, (enten om den såpa var basert på en forsvunnet purk, eller ikke), i fontena på Bragernes Torg, ‘St. Halvards Brønn’, med motiv fra vikingetiden osv.
Så her begynner det vel å dukke fram konturene av en ‘mafian’/Illumainati-agenda, igjen (for de som er faste lesere på bloggen, og har lest om krigsminnesmerket utenfor the Cunard Building, i Liverpool, osv), vil jeg si.
Så sånn er det.
PS 4.
Jeg mener jeg satt på fontena der, og prata med en i klassen, på Gjerde, som het Skistad, som satt der med dama si en gang.
Noe sånt.
Han har også vært på bloggen.
Bare noe jeg kom på nå.
Magne Winnem og Ole Skistad gikk dårlig overens.
Skal jeg gjette.
Var Skistad typisk norsk, og Winnem Illuminati?
Ikke vet jeg, men det var en front, eller krig, eller kanskje bare krangling, mellom dem.
Noe sånt.
Skistad beskrev også søstra mi og Cecilie Hyde, og resten av ‘Depeche-gjengen’, i Drammen, som skulle på the Cure-konsert, (Disintegration-tour), da jeg var med, som ‘berme’.
Og det kringkasta han i klassen på Gjerde, en av dagene etter da, at ‘på fredag så så jeg deg på torget der, sammen en gjeng sånn berme’.
Noe sånt var det Skistad sa.
Men men.
Bare noe jeg kom på nå, når jeg så bilde av fontena.
Nå er klokka snart 11 her i England, og jeg må ikke glemme å ta ut søpla, som jeg skrev om igår.
At det er sånn kronglete søppelkasting-system her.
Men jeg lå og halvsov litt, i et par timer nå, og da tenkte jeg på at jeg jo fikk noen vitnemål sendt over fra Sande Videregående, som jeg fikk igår da.
Og da tenkte jeg på hvorfor jeg fikk 4 og ikke 5 i norsk muntlig.
Og det var pga. hun Kristin Sola da, som saboterte litt, og lo høyt, (et sånt latteranfall, som pågikk i flere minutter, mens jeg skulle lese da), og forstyrra, når jeg skulle lese noe greier fra norskboka høyt i norsktimen da.
Så skrev jeg jo det, at jeg trodde ikke det var noe ‘mafian’ med Kristin Sola.
Men at hun nok bare var litt spesiell.
Men nå har jeg tenkt litt mer på det her da, og nå lurer jeg litt på om det er noe ‘lurings’ med hun Kristin Sola, eller Sola som mange, som vi i klassen, bare kalte henne.
Men jeg bare ta ut søpla, før jeg glemmer det.
For hvis jeg skriver på bloggen, uten å tenke meg om, så er plutselig klokka 12, og da er det for seint å ta ut søpla, for da er den uteresturanten åpen, med mange briter, i kontorjobber, som skal spise arbeidslunch da.
Hvis dem ikke kommer før klokka 13 da, det er mulig, det husker jeg ikke helt sikkert.
Men det er ihvertfall på det klokkeslettet, rundt 12-13, da er det tjukt av folk i gatene her.
For jeg bor jo liksom i gamlebyen, såvidt jeg har forstått det, i Liverpool.
Og det er masse banker og andre kontorbygninger rundt her da.
Det er vel tilsvarende City i London, skulle jeg gjette.
Og nesten alle disse bank og kontorfolk har lunch samtidig.
Omtrent.
Så da kryr det av bankfolk og næringslivsfolk og embetsfolk og alt mulig da, i gatene her.
Fra alle mulige slags offenltlige og private kontorjobber da.
Liverpool er jo en gammel havneby, og er en av de største byene i Nord-England.
Så f.eks. the Home Office, de har et asyl-mottak i London, og et i Liverpool.
Og sånn er det vel med mange andre etater og, at de ser på Liverpool som ‘hovedstaden’ i Nord-England da.
Nok i konkurranse med Manchester men.
Men annet enn Manchester, så er det nok ingen byer som kan konkurrere med Liverpool om å være hovedstaden i Nord-England.
Kanskje Newcastle.
Nei, Newcastle er nok en mindre by enn Liverpool, må man si ja.
Både befolkningsmessig og man kan også tenke fotballmessig.
Da ser man i Newcastle, så har de et fotballlag, som er i toppen av divisjonene, Newcastle da.
Mens i Manchester, så har de to lag, Manchester United og Manchester City.
Og i Liverpool, så har de Liverpool og Everton da.
Og da sier det seg nok, at da må nok Manchester og Liverpool være større byen enn Newcastle.
Og det vet jeg jo at stemmer og.
For jeg har studert i Sunderland, som er nabobyen, og nesten tvillingbyen, til Newcastle.
Og da lærte jeg jo at det bodde flere folk i Sunderland, enn i Newcastle.
Og det var vel da snakk om ca. 300.000 som bodde i Sunderland, tror jeg.
Mens i Liverpool, så er det vel 400-500.000, tror jeg.
Noe sånt.
Selv om hvis man da hadde slått sammen Newcastle og Sunderland, så ville det nok blitt mer folk der, enn i Liverpool.
Men de byene ligger ca. en halvtime fra hverandre, med Metro-en, så det tror jeg nesten ikke man kan gjøre.
Men de tror jeg heller at jeg får kaste ikveld, eller noe.
Vi får se.
En annen gang, for noen måneder siden.
I høst kanskje.
Så gikk jeg også ned og kasta 5-6 søplesekker, rundt 11-tida kanskje, en formiddag da.
Dem har et sånt eget søppelrom der.
Hvor de har søppel fra resturanten da, og ca. 10 søppelkasser, eller noe.
Men da gikk jeg to ganger da.
Med kanskje fem minutters mellomrom.
Og da stod det ei dame i 40-åra kanskje der, når jeg kom tilbake.
Og da husker jeg at jeg lurte på om hu skulle gå gjennom søpla mi.
For det så sånn ut, at hun rigga seg til, for å åpne noen søppelsekker, og rote gjennom de da, oppå noen søppelkasser der da.
Sånn plast-søppelkasser.
Men det kan jo ha vært jeg som tok feil og.
Jeg var ikke sikker, men jeg husker at det var en tanke jeg fikk.
At jeg lurte på det her da.
Men men, hvem vet.
Samme det.
Jeg får prøve å gå videre her.
Vi får se.
Ja, det ble litt mye søppel-greier her nå, men det er ganske kronglete system her da, med søpla, som man kanskje skjønner.
Så sånn er det.
Mer da.
Jo det var hun Kristin Sola ja.
Hun begynte jo å le, muligens sånn kunstig, vil jeg kanskje si nå.
Hun fikk sånn skikkelig forstyrrende latterkick.
I norsk-timen til Samland, da jeg skulle lese noe som gikk på norsk muntlig karakteren da.
Enda hun satt ikke ved siden av meg, eller noe.
Neida, hun satt bakerst, på raden ved siden av, var det vel.
Og jeg satt foran ved vinduet da, til høyre når man kom inn i klasserommet, som var et rom i et sånt brakkebygg, må man vel kalle det, like ved fotballbanen, på Sande videregående da.
Det var et brakkebygg som inneholdt to handel og kontor-klasser da.
Så det var kanskje ikke så snobbete sted å holde til akkurat.
Men, jeg syntes faktisk det var bedre der, enn i det betong/kommunist-aktige skolebygget.
Ja, det var kanskje litt slemt men.
Men det var bare to klasser der, og da ble det ikke så stressende, som i selve hovedbygningen da, hvor folk fra 10-20 klasser gikk rundt i gangene hele tiden da.
Noe sånt.
Og den andre klassen, som holdt til der, var vel en førsteklasse, tror jeg.
Så det var ikke sånn, at noen kødda med oss andreklassingene der akkurat.
Så det var et stille og fredelig skoleår, vil jeg si.
Så det var egentlig nesten trivelig å holde til i det brakke-klasserommet, eller hva man skal kalle det.
Men men.
Og det var utsikt til fotballbanen og, hvis man kjeda seg i timen, noe som vel sikkert skjedde.
Og på andre sida, hvis man så ut av vinduene på venstre sida av klasserommet, så så man ut i en skog da.
Ikke verdens største skog sikkert, men det var ihvertfall en del trær og sånn da.
Så det var ikke værst.
Men men.
Hva mer med hun Kristin Sola.
Joda, hun var venninne med ei som het Monica Andersen tror jeg, eller Monika Andersen, kanskje.
Og hun var også ganske pen, men hun var sånn guttejente da.
Litt i hvertfall.
Eller ganske mye.
Sånn at hun var så tøff i kjeften osv.
Hun bodde like ved Selvik der, tror jeg, hvis jeg husker riktig.
I begynnelsen av den bakken ned mot Lersbryggen der, eller hva det heter, tror jeg.
Det hvor Fremad og det gamle Samvirkelaget der var.
Men men.
Så hun var ei skikkelig tøff jente, husker jeg.
Men slank og pen da.
Som også hun Sola var.
Hun Monika hadde vel brunt hår tror jeg.
Hun Sola hadde lyst hår da, med ganske mye hårgele.
Og hun Sola hadde også ei venninne, med mørkt hår, som gikk ei klasse under oss, på Handel og Kontor, eller en annen studieretning.
Hun venninna var også veldig pen.
Men jeg så aldri de tre jentene sammen.
Jeg så enten Sola sammen med hun Monika, kanskje mest i klassen da.
Men i friminuttene, og også en gang på Terian i Svelvik, på Svelvikdagene, i 1989, tror jeg det kan ha vært, så så jeg Sola og hun venninna, i Svelvik da, utenfor Kafeterian der.
Så sånn var det.
Og Sola sa en gang, at de to spleisa på å leie solarium.
Så de bodde nok ganske nærme hverandre.
Og det tror jeg var på Kleiverhagan, som er i Sande da.
Et stykke unna videregående, så dem måtte nok ta buss antagelig, eller sykle kanskje, det er mulig.
På Kleiverhagan, eller Kleiverhagen, heter det kanskje når man skriver det.
Der bodde også familien til kona til onkel Runar.
Inger.
Som er i Jehovas Vitner.
Jeg var med dit en gang.
Og familien hennes, de bodde i noe hus, med noen små åkere, eller kolonihager, eller hva det heter.
Det så nesten ut som i Amerika, eller noe sånt.
Det var på landet, men det var ikke bondegård.
Det var like ved en gårdsvei.
Så om Sola kanskje kjente slekta til mora til Ove og Heidi og Susanne og dem, som er eller har vært på Facebook-sida mi?
Tja.
Det har jeg tenkt på nå.
Og når man kaller folk ‘Sola’, da er det et klengenavn da.
Og da, når folk har klengenavn, så er det kanskje oftere noe spesielt med dem?
Jeg får ta en pause her, det var litt slitsomt å skrive om det her, merker jeg.
Men men.
Ja, nå kom jeg på fler ting her da.
Søstra mi, Pia, hun flytta opp til meg, i Leirfaret, rundt juletider 1988.
Men i et par år før det her, så pleide hun noen ganger å dra med meg, til Svelvik, på samfunnshuset der, på lørdager, eller hvilken dag det var, som det var ungdomsdiskotek der.
Christell og Pia gikk jo der, i mange år.
Men jeg likte ikke diskoteker og sånn.
Selv om jeg vel hadde vært på diskotek i Brighton da, når jeg var 15 år.
Men jeg husker at jeg var med søstra mi, på diskotek på samfunnshuset.
Og den første gangen jeg var der, så jobba hun venninna til Kristin Sola der.
Fra Sande da, av en eller annen grunn, så jobba hun i Svelvik.
Og da må det ha vært i skoleåret 1987/88 da, vil jeg si.
Jeg trodde jeg egentlig hadde vært der før, men det er mulig jeg husker feil da.
At jeg var i Svelvik, men ikke gikk inn på diskoteket der da.
Men hun var egentlig veldig pen hun venninna til Sola.
Så det var litt rart at søstra mi dro meg med inn til Svelvik, også jobba søren meg hun venninna til Sola på diskoteket der, i garderoben eller noe sånn kanskje.
Men men.
Mer da.
Jo, hun Sola var med i 4H.
Det betyr hode, hjerte, og to ting til.
Helse kanskje.
Hva vet jeg.
Det er vel en blanding av speidern og senterpartiet tror jeg.
Altså det er noe sånn senterparti-greier da, tror jeg.
Med sånne firkløver osv.
I logoen vel.
Så hun trodde jeg var ei sånn bondejente nesten, hun Sola.
Jeg husker også jeg hadde en sånn kassettspiller, med høytalere med forsterker.
Som jeg satt utenfor klasserommet engang, med opptak fra bråket i klassen.
Fordi jeg hadde blitt kasta ut av timen da, av en lærer som ikke hadde helt kontrollen.
Det var året før, og da fikk jeg nedsatt ordenskarakter da.
Men men.
Men jeg pleide å ta opp musikk fra nærradio osv.
Så var det en sang som het ute til lunch, som var populær.
Og da lo hun Sola så mye, da de sa ‘Norges Bondelag’, i den sangen.
Så jeg trodde hun var vokst opp på gård kanskje, siden hun var med i 4H og også reagerte på at de sa ‘Norges Bondelag’, i ute til lunch-sangen.
Det trodde jeg ihvertfall da, husker jeg, men jeg spurte ikke.
Men men.
Jeg skal se om jeg finner den sangen.
En gang på ungdomsskolen, så måtte jeg dra til skoletannlegen på Sande Videregående, husker jeg.
Men jeg hadde vel vært i England da, sommeren før jeg begynte på videregående.
Så det var litt rart, husker jeg, å begynne på en ny skole.
Men da huska jeg at jeg var ganske munter faktisk, til en forrandring, så den språkreisen til Weymouth, sommeren 1986, den var en ganske fredelig ferie, hvor jeg satt mye og så på TV, hos den familien i Weymouth da.
Men men.
Og en kamerat av meg fra Bergeråsen, Kjetil Holshagen, han hadde vel da allerede flytta til Sande, før det her, tror jeg.
Ihvertfall var det på rundt den her tida.
At han Kjetil og dem flytta til Sande.
Til Dunihagan, tror jeg det het der, ganske nærme videregående skolen egentlig.
Det samme stedet som en i klassen gikk, som jeg ikke husker hva heter nå, men som var ganske sossete vel, i forhold til meg, men det var ikke så mange gutter i markedsføringsklassen.
Jeg var den eneste fra Berger.
Så var det Snorre og Svein fra Svelvik.
Trond Gurrik fra Holmestrand vel.
Og så var det han Jan, eller hva han het, fra Dunihagan da.
Og meg fra Berger da.
Og det var ofte ‘case’, som det ble kalt, i markedsføringstimene, så da måtte jeg samarbeide med han fra Dunihagan da.
Så vi satt mye bakerst i klasserommet, og da satt jeg noen ganger der og, i de vanlige timene og, husker jeg.
Det var sånn køddete tone i klasserommet hele tida.
Og jeg var fæl til å tulle med lærerne.
Så han markedsførings-læreren, han måtte til slutt be meg pent om å slutte med det da.
Han dro meg med ut, utafor inngangen til de brakke-klasserommene da.
Og forklarte at han syntes det gikk greit, det var første året hans der.
Men jeg kom ofte med kødding og kommentarer da.
Noen ganger.
Jeg var vel den eneste som turte.
Men han spurte om jeg kunne være grei og slutte med det da.
For det plagde han, virka det som.
Da måtte jeg nesten slutte med det da.
Men da ble han Jan-Rune, eller hva han het, misfornøyd med det da.
Men jeg måtte nesten holde det jeg hadde sagt, syntes jeg.
Så sånn var det.
Men han var også fra det stedet hvor han Kjetil Holshagen var fra.
Og jeg hadde vært et par ganger på Kleiverhagan der, hos den familien til hun Inger da, som er gift med onkelen min Runar.
Og der bodde det også en som het Eskil.
Som var den mongolide, eller noe, fetteren, til Ove og Heidi og dem.
Men men.
Og Ove og Heidi var ganske mye uti der da.
Jeg var med der et par ganger da.
Og dem var også mye hos Ågot på Sand da.
Men men.
Det er mer jeg husker om hun Kristin Sola og.
Som jeg har skrevet om tidligere på bloggen, så tok hun Kristin Sola og ei annen jente i klassen, som het Monika Andersen, meg til side, etter en time, i første klasse på Handel og Kontor, mener jeg det var.
Også spurte de meg, om det var sant at jeg hadde bodd alene, fra jeg var ni år, som de hadde hørt.
I Sande(!)
Så det var kanskje litt rart, at de hadde hørt det, helt i Sande(?)
Men men.
Jeg fortalte at det var sant da, og de sa at de trodde ikke at jeg ville gjøre noe lignende selv, som å la noen bo alene fra de var ni år osv.
Men men.
Mer da.
Jo, en gang, så satt hun Kristin Sola seg på plassen til Snorre Skaug, eller om det var plassen bak.
(Det var ved de vinduene hvor det var utsikt til den skogen fra da, eller om det bare var noen klynger med trær).
Så begynte hun å legge opp bilder av seg selv, og hun venninna hennes, med mørkt hår.
Begge de så jo pene ut, syntes jeg.
Men hun hadde et bilde av seg selv, hvor hun så litt ung og barnslig ut da, litt ‘hemma’ ut, kan man kanskje si at hun så ut, på det bildet.
Ikke så stylet og pen som hun så ut til vanlig, på videregående da.
Så da mobba jeg henne med det bildet da, for jeg tenkte hun ble flau da, over det bildet, for jeg syntes at hun så litt døv ut på det.
Og da begynte hun å løpe etter meg gjennom klasserommet, og så begynte hun å klenge nesten for å prøve å få tilbake det bilde da.
Og hun hadde jo pupper og det som var, men det brydde hun seg ikke om, hun skulle bare klenge eller slåss da, for å få tilbake det bildet da.
Men men.
Så det var det nærmeste jeg noengang kom hun Kristin Sola, vil jeg si.
Men men.
Mer da.
Ja, det var vel mer og.
Hm.
Jo, en gang så skulle det være klassefest i Svelvik.
Det var også det andre året, da vi holdt til i det ‘brakke-klasserommet’ da.
Da spurte Sola meg, om jeg skulle være med da.
Så sa jeg, at jeg regnet med det.
Så sa hun, at hun ikke skulle være med.
Men hun forklarte ikke hvorfor, hun sa bare at hun ikke skulle være med.
Jeg var der, og da dansa jeg med hun venninna til Line Nilsen ihvertfall.
Hva het hun da.
Jeg husker ikke nå, men jeg syntes hun var helt grei.
Uten at jeg kjente henne så bra men.
Og Line Nilsen, hun kjente jeg jo såvidt fra ungdomsskolen og, hun var en av de jentene fra Svelvik, som havna i klassen til oss fra Berger, da vi begynte på ungdomsskolen.
Og hun satt jeg ved siden av, det året, andre året på videregående.
Men jeg snakket ikke så mye med henne, men jeg syntes hun virka alright da, uten at jeg kjente henne for bra.
Men hun tror jeg nok bodde ikke på Ebbestad, men sikkert på Mariåsen, eller hvor det var, som de rikeste folka bodde, der i Svelvik.
For hun var alltid veldig pent kledd, og oppførte seg vel også alltid veldig bra, mener jeg å huske ihvertfall.
Hun var sammen med sønnen til gym-lærerinna hun da, hvis jeg husker riktig, som vel gikk i parallell-klassen vår, tror jeg, en med mørkt hår vel.
De var skikkelig sånn kjærestepar.
Så en gang, så var jeg på Drammens-messa, for faren min og Haldis, de hadde stand der, for vannsengbutikken da.
Og da møtte jeg de mange ganger på Drammensmessa da.
Så de ble sikkert lei av å se meg der.
Men men.
Jeg var så vant til å være på Drammensmessa og sånn, for faren min og Haldis pleide å være der hvert år.
Så jeg gikk vel mest rundt der av gammel vane.
Noe sånt.
Det var egentlig ikke like artig etterhvert, men men.
Bare noe jeg kom på.
Mer da.
Jo, da jeg skulle begynne på skole i Drammen, så trengte jeg et eget søknadsskjema for det.
Og da hadde jeg prata såvidt med hun Kristin Sola om det da.
Og da hadde hun sagt, at hun også kanskje skulle det.
Men det ble ikke noe av da, visstnok.
Men, hun henta skjema for meg, for å søke på skole i Drammen.
Så det var litt rart.
Jeg vet ikke helt hvor hun fikk det skjema fra, men hun tok det med på skolen en gang, og jeg fikk det i gymtimen, eller noe, mener jeg å huske.
Eller at vi var der i forbindelse med noe annet, i Sandehallen da.
Jeg tror det var sånn.
Men jeg vet ikke helt hvor hun fikk det skjemaet fra, søknadsskjema til Gjerde VGS., men det vet hun kanskje selv.
Men men.
Og noe av det siste jeg husker henne fra, det var på en russekro, i Hokksund.
Da var Cecilie Hyde med, tror jeg.
Og hun var jo ikke russ, men hun hadde sett russekort, av hun Astrid, i klassen, fra Dalom, eller hva det heter igjen.
Hun sa det var verdens navle.
Det var vel i Hallingdalen, tror jeg.
Noe sånt.
Og da hadde hun Cecilie, som hang mye med søstra mi, hjemme hos meg.
Hun hadde speida på russekorta mine, og sett bildet av hun Astrid da.
Og da lurte hun på om hun var pen.
Hun var jo helt alright, syntes jeg, så jeg sa ja da.
Så hun Cecilie ble med for å møte hun Astrid, fikk jeg nesten inntrykk av.
Men så ble hun skuffa, for hun syntes ikke hun var noe pen, likevel, visstnok da.
Noe sånt.
Så om hun Cecilie var noe slags heks, omtrent, eller noe, som skulle gjøre hun Astrid til noe hore, eller noe(?)
Hva vet jeg.
Hun Cecilie var nemlig mørkhåra, og jentene i klassen, på Gjerde, sa hun hadde hatt tre aborter.
Men men.
Og hun Astrid, som var fra verdens navle, (men bodde i Drammen, like ved Åssida vel), hun var lyshåra da.
Men men.
Bare i tilfelle det var noe mønster her.
Mer da.
Jo, da prata jeg med Sola da.
Og da hadde hun fått kyssesyken.
Så da ble jeg litt skuffa huska jeg.
For at hun dreiv å kyssa så mye.
Men men.
Og hun fortalte at da jeg ikke hatt møtt opp i tredje klasse på Sande videregående.
(For jeg søkte både på Sande og i Drammen, i tilfelle jeg ikke kom inn i Drammen, siden bare ti folk fra Vestfold fikk lov å gå på skole i Buskerud hvert år).
Og jeg ringte ikke å sa fra i Sande, at jeg skulle gå på skole i Drammen.
(Det var ganske kjedelig å gå på skole ute i skogen i Sande, noen ganger, så jeg tenkte jeg fikk hjelpe dem, sånn at det skjedde noe der).
Så da hadde min plass blitt ledig da.
Og da kom Trond Gurrik fra Holmestrand inn, også tredje året, i Sande.
Så sånn var det.
Ellers så husker jeg vel ikke så mye av hun Kristin Sola.
Jo, en ting til.
Da jeg var i militæret, på Terningmoen.
Første uka, så prata vi om alt mulig da.
Det var jeg og Pettersen fra Fredrikstad, en kar fra Brumundal, som seinere ble sjåfør i troppen.
Og en som ble idretts-assistent.
En som dreiv med ski, eller noe, og løp 3000-meter, på ni minutter, eller noe sånt noe.
Han og jeg vi prata om damer da.
Og da var det min tur til å prate om damer.
Og da ville jeg ikke prate om damene fra Bergeråsen.
Sånn som stesøstra mi Christell og Nina Monsen osv., de forskjellige damene der da.
Nei, dem hadde jeg ikke så lyst til å prate så mye om, i det militærrommet.
Men da, så tenkte jeg, at da kunne jeg prate om hun Kristin Sola og hun venninna hennes da, hun med det mørke håret.
For begge dem var veldig pene da, kanskje spesielt hun med det mørke håret, men Sola var ikke så værst hun heller da.
Men men.
Og da viste det seg, at han seinere idretts-assistenten kjente de to damene da.
(Jeg vet ikke hvorfor vi begynte å prate om damer, men det var en av de første dagene i militæret det her da, og da var man litt prega av å bli tulla med, av alle mulige militære da, så det var ikke alltid man tenkte så mye over det man sa, når man hadde fri osv.
Pettersen, han fortalte om da Ørjan Løvdahl ble sent hjem fra Albertville-OL, var det vel.
Så var det fordi han hadde hatt sex med Anette Bøe, dama til idrettspresidenten, og tre andre damer på rommet, visstnok.
Som Ørjan hadde tulla med, sa Pettersen.
Så da bar det rett hjem.
Hvordan han nå hadde fått alle de damene med opp på rommet).
Og da kjente han idretts-assistenten både Sola og venninna da.
Jeg tror han hadde rota med venninna til og med, og hun hadde visst fått en unge, husker jeg han sa.
Da ble ikke jeg så munter da, men men.
For han var jo fra Oslo eller Bærum, eller noe, han idrettsassistenten, så jeg ble egentlig litt driti ut da, siden han kjente dem bedre enn meg.
Men men.
Men jeg prata aldri med hun med det mørke håret, som var venninna til Sola.
Hun var så pen og sånn og, så det var ikke så lett, å prate med damer som var så pene, man ble vel litt nervøs og sånn, da sikkert.
Noe var det.
Og jeg møtte henne ikke så ofte heller.
Og begge de samtidig, det ble kanskje litt mye, når man var i den 17-18 års alderen.
Det er mulig.
Noe var det ihvertfall.
Men jeg bare kom på den tullinga, til hun Kristin Sola, når jeg skulle lese i norsktimen, noe som gikk på muntlig karakteren min.
For da sa også han Samland, at hun Kristin Sola hadde ødelagt for karakteren min da.
Så det var nok sånn det var.
Og han Samland, han var klasseforstanderen vår i første klasse, så jeg måtte nesten spørre, da jeg ringte Sande videregående her, i forrige uke, var det vel.
Og han var pensjonert nå, men han var visst innom skolen nå og da.
Men han var litt spesiell, så jeg sa ikke noe mer.
Men men.
Men rektor Stige, han var nå pensjonert, han som ga meg nedsatt orden.
Men han var nok moden for pensjon, allerede i 1986/87, vil jeg si.
Men hva jeg mente, telte nok ikke så mye da.
Men men.
Men det var veldig kult av Sande videregående å sende vitnemåla gratis ihvertfall.
Så kan man også sette spørsmålstegn ved, hvordan Sola og Monika Andersen viste at jeg bodde alene fra jeg var ni år, når de bodde to mil unna omtrent, i Sande.
Og hvorfor hun Sola henta det skjemaet for meg, for å gå på skole i Drammen.
Det var kanskje litt rart det og.
Og hun og venninna hennes, de så på meg, på Svelvikdagene, i 1989, like før jeg flytta til Oslo.
Og jeg så på dem og da.
Men jeg var der sammen med søstra mi og Cecilie Hyde da, så det ble ikke til at jeg prata med dem, utafor Kafeteriaen der.
Jeg kjeda meg, og prøvde vel kanskje å få litt oppmerksomhet, fra hun Cecilie Hyde osv.
For hun og søstra mi, dem var ikke kanskje så kule lengre, ovenfor meg, på den tida der.
Og jeg hadde en sånn genser, som jeg vel hadde fått av Haldis, med snøring i livet da.
Og da hadde jeg kjeda meg, og bundet opp en sånn røykpakke i den snøringa, så det så nok ganske dumt ut da.
Men jeg prøvde vel å være kul, eller noe, siden jeg røyka osv., men det var nok bare dumt ja.
Men men.
Så kanskje det var det dem reagerte på.
Det virka på meg, som om dem reagerte enten på det med røykpakka, eller på søstra mi og Cecilie, som jeg hang sammen med der.
Jeg ville nok ikke klart å fått med Pia og Cecilie bort til Sola og venninna, utenfor inngangsdøra til Kafeterian der.
Så jeg sa ikke noe til søstra mi og Cecilie.
Jeg sa ikke sånn, ‘Å der er Kristin Sola og venninna fra Sande’.
Neida, jeg sa ikke noe.
For jeg trodde ikke at søstra mi og Cecilie kjente dem.
For søstra mi gikk på allmenn, første året, og hadde gått på ungdomsskolen, de to årene jeg gikk på Sande.
Og Cecilie hadde gått på Helse og Sosial, tror jeg, og en annen linje.
Hun hadde vel gått to førsteår, tror jeg.
Før hun muligens begynte på en tredje linje.
Men men.
Hun Cecilie, hun huska jeg fra en eksamen, andre året på Sande videregående.
Altså ca. et halvt, eller et år, før hun bodde en del oppe hos meg, da søstra mi flytta dit, rundt jula 1988.
Det var fordi, at på eksamen, så skulle vi sitte annenhver rekke, med handel og kontor og helse og sosial-elver da.
Og da begynte hun Cecilie, å være skikkelig breial.
Hun sjekka opp en i klassen min.
Det var i første klasse det her.
Så det var i 1986/87.
Så jeg visste hvem hun Cecilie var, før søstra mi ble kjent med henne, et år eller to seinere.
Hun Cecilie Hyde da, som hun het, hun sjekka opp han Tønsberg-karen i klassen min.
(Det var to sosser fra Tønsberg, Steinar og en som het Eier til etternavn vel, som ikke kom inn i Tønsberg da, antagelig, men gikk på skole i Sande, ganske mange mil nord for Tønsberg, kanskje 4-5 mil).
Og da hadde han Eier, tror jeg han het, skikkelig soss, med bakoversveis, og vel bleika eller stripa hår kanskje.
Han hadde da sagt noe til eksamensvakta.
Så begynte hun Cecilie, å si noe tilbake da.
Eller om det var Cecilie som klagde til vakta.
Kanskje hun ville ut og røyke, eller se på jukselapp, eller noe.
Så sa han Eier noe tilbake da.
Så sa hun Cecilie, at ‘du er ganske søt du’, til han Tønsberg-gutten da.
Så hun var ganske breial hun Cecilie, og lagde masse oppstyr, under eksamen, og sjekka opp gutter under eksamen og.
Krangla med vaktene og sjekka opp gutter.
På eksamen eller tentamen, eller hva det var.
Så sånn var det.
Så derfra kjente jeg henne.
Men jeg vet ikke om hun huska det, da hun ble kjent med søstra mi, at jeg satt i det samme klasserommet da.
Hvem vet.
Men men.
Så jeg bare så litt tilbake på hun Sola og hun venninna da.
Men jeg gikk ikke bort til dem.
For jeg ville ikke at søstra mi og hun Cecilie, skulle bli kjent med dem.
Eller, jeg orka ikke å prøve å dra med søstra mi og Cecilie, bort til Sola og venninna da.
For dem var ganske sånn egenrådige, både søstra mi og Cecilie da.
Og litt sånn rastløse, mener jeg å huske, den dagen.
Så vi gikk vel ikke like bra sammen da, som da de nettopp hadde flytta inn hos meg, så vi hang vel mest sammen av gammel vane, vil jeg si.
Så jeg lot bare Sola og venninna stå der ifred.
Mens jeg hang med søstra mi og Cecilie da.
Jeg bare så litt tilbake på dem, og lurte på hva det var som Sola reagerte på.
Hun prata om meg, eller søstra mi og Cecilie, til venninna si da, det husker jeg.
Men men.
Men jeg vil si det var tre rare ting med hun Kristin Sola.
Det var at hun lo da jeg hadde den opplesinga i norsk-timen, som gikk på norsk muntlig karakteren.
Det var at hun henta det skjema for meg, av en eller annen grunn.
Og det var at hun visste at jeg hadde bodd alene siden jeg var ni år, enda jeg bodde på Berger, sikkert over to mil fra Kleiverhagan.
Men men, man kan ikke skjønne alt.
Så hva disse rare tingene kom av, det vet jeg ikke.
Men man kan lure kanskje.
Kanskje hun bare skulle være grei.
Hm.
Jaja, hvem vet.
Det er vel kanskje ikke så greit, å le sånn i norsktimen da.
Men men.
Men kanskje hun ikke klarte å styre seg da, det er mulig.
Jeg får heller prøve å tenke mer på hvordan det her kan ha hengt sammen.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Nå kom jeg på noe mer morsomt, om de Svelvik-jentene som havna i klassen vår, fra Berger, på Svelvik ungdomsskole da.
En dag, i åttende klasse, var det kanskje, så dukka plutselig Jeanette Aulie, eller hva hun het, fra Svelvik som sagt, opp i gangene på ungdomsskolen, travende rundt med en svær agurkformet dildo, som var sånn, at det var en vanlig dildo inni agurken da.
Og da var det visst en ungdom fra Svelvik, som hadde vært i syden, eller noe.
Og da han kom hjem, så hadde han med to sånne ganske svære dildoer, mener jeg å huske, til hun Jeanette Aulie og Line Nilsen i klassen da.
Var det noen som fortalte.
Men hvorfor hun Jeanette gikk rundt med den her dildoen, i gangene på Svelvik Ungdomsskole, det skjønte jeg ikke helt, hvordan hun tenkte da.
Men hun skulle visst vise den fram til noen i parallell-klassen, eller noe.
Noe sånt.
Og på den tida her, på midten av 80-tallet, så var det ikke vanlig for eksempel, at VG og Dagbladet reklamerte for dildoer, og sånn, sånn som de gjør nå.
Nei, det var nok bare Porno-Hagen omtrent, som kunne ha funnet på det, rundt 1985 osv.
Så jeg husker jeg stussa på det her, at hun Jeanette var så frigjort, at hun gikk rundt og viste fram svære agurk sexleketøy, i friminuttene på ungdomsskolen, og jeg må innrømme at jeg aldri helt klarte å skjønne hvordan hun kunne klare det og samtidig ikke være flau, eller tenkte over at det skulle være noe rart.
