Stikkord: Christell Humblen

  • StatCounter: Nye spørsmål fra personen på Fornebu mm. (In Norwegian)

    StatCounter: Nye spørsmål fra personen på Fornebu mm. (In Norwegian)


    PS.

    Ja, kanskje onkel Runar er noe Halvorsen ja, det er mulig.

    Han ligner ikke så mye på faren min eller han andre onkelen min, Håkon.

    Og Runar flytta jo til Son, i Østfold, mens faren min ble igjen og onkelen min Håkon ble igjen i Vestfold.

    På ferie til Jugoslavia, i 1980, så var det en dag jeg skulle være med onkelen min da, Runar.

    Og ungene hans, Ove og Heidi, som var vel to og fem år yngre enn meg.

    Noe sånt.

    Og da kjørte vi fra Porec(?) på Istra, i nåværende Krotia.

    Til Pula(!), på sydspissen av Istra.

    Der har de et eldgammelt romersk coloseum.

    Som mennesker ser ut som maur fra.

    Så skulle jeg og Ove løpe opp da.

    Det var sommeren jeg fyllte ti, og jeg tror Ove kanskje fylte åtte.

    Men jeg var tynn, som man kunne se i den forrige bloggposten.

    Men faren min kjørte sin egen bil, og Runar og Ove ville at jeg skulle løpe opp.

    Vi kjørte i Gelendewagen til Runar vel.

    Og han skulle absolutt kjøre ned en 30 graders bake, i Pula, utenfor ‘allfarvei’, før vi kom til coloseumet.

    Som han sikker hadde sett på kartet, den bratte bakken, for han annonserte den før vi kom til byen.

    Vinteren før, så satt faren min og Runar blant annet, og kikka på kartet og meg da.

    Og lo og drakk øl, en fredagskveld sikkert.

    Da vi kom opp, til utkikksplassen, på Coluseumet.

    Så var det hull i gulvet.

    Fetteren min lista seg bak meg, merka jeg.

    Som om han hadde tenkt å dytte meg.

    Det merka jeg, at det virka som for meg, det husker jeg enda.

    Så jeg gikk bare til siden, og gikk ikke nærme det hullet i gulvet, som var stort nok i massevis for å dette ned i, og så hundre meter kanskje videre ned.

    Så sånn var det.

    Vi løp opp masse trapper der husker jeg.

    Steintrapper.

    Det var fetteren min og onkelen min som sa at jeg og Ove skulle løpe i forveien.

    Men jeg gjennomskua det drapsforsøket, vil jeg kalle det.

    Så skulle de, Runar og Inger, (Inger er hun fra Sande i Jehovas Vitner).

    Så skulle de si at jeg var en kjedelig kar, så de gikk og subba i museum ved bakkeplan lenge da.

    Som noe slags mobbings.

    Så skulle vi med båttur på fjorden.

    Første turen så fikk jeg ikke brus, selv om Christell og de andre barna fikk det.

    Så møtte vi Runar, og da skulle jeg være med dem igjen, og da fikk jeg Pepsi på båten, var det vel, på havet, utenfor Pula da, av alle stedsnavn.

    Det var noe med en naken jente på min alder, i hagen til den lokale mafiso-familien vi bodde hos også.

    Men jeg trodde det var at hun jenta hadde noen hippie-foreldre.

    For mora til meg og søstra mi, pleide å si at vi var blomsterbarn, og lage blomsterkrans, og la oss gå på noe holmer i nettoen, rundt 1974 kanskje.

    Så jeg tenkte kanskje at dem var hippier lengre i Jugoslavia, i 1980.

    Så jeg gikk bort til Christell i tilfelle hippie-pappaen ble sur hvis jeg kikka for mye på den lokale hippie-jenta.

    Men men.

    Så tror Christell ble voldtatt, det året hun fylte åtte, av de vi leide hos, og ble sengeliggende i dagevis.

    Jeg har skrevet bedre om dette på bloggen tidligere.

    Du som sier at jeg har kommunister i familien.

    Det må være søstra mi det da i såfall.

    Hvem vet.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, jeg har noen bilder av familien min på morssiden.

    Skal jeg se om jeg finner de.

    Det her er bilder som bestemor Ingeborg sendte til meg da jeg bodde i Walton i 2005:

    Her er meg, lengst vekk, etter en ferie jeg var på i London, sommeren 2003 vel, så broren min Axel, og så sønnen til eks-dama vel til onkelen min Martin, Risto, sønn av Grethe Ingebrigtssen og en far fra Finland vel:

    Bestemor Ingeborg, onkel Martin og hans datter Liv Kristin som nå er snart 18 år vel:

    Fra bestemor Ingeborgs 80 årsdag, i Gurvika, (egentlig leir for hjerneskadede folk vel), i Nevlunghavn, i 1997 vel:

    Øverste bilde:

    Meg i blå skjorte, hun jenta ved siden av min kusine Rahel Savoldellis danske venninne, datter av tante Ellens danske venninne, tror jeg.

    Nederste bilde:

    Min søster Pia i turkis kjole.

    Meg i blå skjorte.

    En fra Moss, i Steiner-skolen, tror jeg, i lilla skjorte, (venn av tante Ellen, tror jeg):

    Det her er meg og søsteren min Pia, og bestefar Johannes, og min katt, som var den eneste som bodde sammen med meg i Leirfaret, det var en katt etter Christells katt Susi, og som Christell sa het Kitty, og som faren min fant halvdød på verandaen, høsten etter det her tror jeg, eller høsten et år etter det her, med tarmen ut og kjevebeinet løsna.

    Så kjørte vi til dyrlegen i Sande, som avlivet katta.

    Det her er sommeren 1983, tror jeg:

    PS 2.

    Jeg kom på nå, i tilfelle noen fra Larvik leser.

    Så er jeg egentlig ganske ekspert på Gurvika.

    Da jeg bodde i Jegersborggate, så hadde jeg en kamerat, som het Frode Kølner, og han bodde i Trygves gate, ikke så lange unna Jegersborggate.

    Like ved sykehuset bodde de.

    Jeg tror faren hadde ei hjerneskada søster, eller noe, som bare lå på sykehuset der, stort sett.

    Jeg var med Frode en gang på sykehuset og besøkte hu hjerneskada søstra.

    Så på vei ned, så var det fotball-landskamp.

    Så dro jeg med Frode inn på den avdelingen for sinnslidende da, viste det seg, for å se på Norge mot et eller annet annet land da, i fotball.

    Fotball-landskamper, det var omtrent det kuleste jeg visste da jeg bodde i Jegersborggate.

    Jeg husker Norge spilte mot Skottland, da jeg bodde der, som vel så på TV-en i første etasjen, på rommet til mora mi, tror jeg.

    Noe sånt.

    Eller kanskje det var på radioen.

    Dette var i 1978 eller 79.

    Så ble ei dame litt forstyrra der da, så måtte vi gå.

    Vi måtte bare gi opp, for hu dama blei forstyrra da.

    Så sånn var det.

    Men en gang, så ble jeg med Frode og faren ut til Gurvika, for å hilse på søstra til faren til Frode da, var det vel.

    Det var sikkert sommeren 1979, vil jeg tippe.

    Jeg var ganske mye oppe hos Frode, og jeg kjente faren bra og.

    Han spurte ofte sånn, hva er hovedstaden i Danmark, og sånn.

    Og sånne spørsmål var jeg ganske god på, så jeg fikk nesten alltid best, hvis det var konkurranser med sånne spørsmål.

    Så sånn var det.

    Og da prøvde jeg vel å dra Frode og faren hans, som jobba i e-verket i Larvik, og han en jubileumsversjon av boble.

    Jeg prøvde å dra dem ned til bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, som bodde rett nede i gata.

    Men det ville ikke faren til Frode.

    Så da fikk jeg ikke sagt hei til Johannes og Ingeborg da.

    Og dem sier at Johannes var kommunist.

    Men han likte ikke tyggegummi på gata, en gang mora vår sa vi skulle kaste tyggegummien.

    For da fant bestefar dem på gata, og kjefta, så mora mi blei flau, for han sa at noen idioter, eller noe, hadde kasta tyggegummi på gata.

    Bare at han hadde et pent språk da, vil jeg si.

    Et dannet språk, morfaren min, Johannes, så han sa nok ikke idioter.

    Han var så dannet, så han holdt noen ganger kåseri, på NRK.

    Det husker jeg.

    Og hvis han fant noen døde svaner, så ringte han til Nybrott, som var AP-avisa i Larvik, før den gikk konkurs på 80-tallet vel.

    Og den abonnerte vi på, akkurat da, så da fikk vi se bestefar på forsida av Nybrott en dag, som jeg skulle på skolen da, med noen døde svaner.

    Og en annen morgen, i Jegersborggate, så var bestefar på radioen, på NRK, og holdt noe kanskje litt tørt kåseri, om et eller annet da.

    Men det var artig å høre bestefar Johannes på radioen da, det husker jeg at jeg syntes, og det så jeg på mora mi og, at det syntes hun var artig og.

    Så sånn var det.

    Og jeg og Frode skulle lage avis.

    Men da tok jeg med den, til bestefar Johannes.

    Og det eneste vi hadde fått lagd, var en vits Frode hadde, som han syntes var artig.

    ‘Pent brukte underbukser, med fartsstriper, selges billig’.

    Jeg hadde aldri hørt det uttrykket ‘fartsstriper i underbuksa’ før, så jeg syntes det var litt sånn folkelig, eller hva jeg skal si.

    Jeg kunne vel ikke det ordet da men.

    Men litt plump da, eller hva det heter.

    Og jeg bare spurte bestefar, i Nevlunghavn, noen dager etter, hva han syntes.

    Og han syntes det var usømmelig, tror jeg var ordet han brukte.

    At noen kunne ta anstøt av det da.

    Så han likte ikke det.

    Så da sa jeg vel det til Frode tror jeg.

    Men jeg tror at hvis bestefar Johannes hadde vært kommunist, så hadde han syntes at fartstriper i underbuksa, at det var bare en artig vits.

    For sånn tror jeg moralen går for å være blant kommunister, i hvertfall.

    At de er sånn, at de ikke er så nøye på sex-moral og sånn, men at kommunist-jentene ligger med alle osv.

    Noe sånt.

    Så jeg tror egentlig ikke at bestefar Johannes var så kommunist, som eliten med Gerhardsen og Stoltenberg, ville ha det til.

    Ifølge han amerikanske privatdetektiven i London da.

    Bestefar ville jo ha bondegård, og han kunne ikke få det, pga. odelslovene i Norge.

    Men da stelte han hagen i Nevlunghavn, sånn at det var den fineste hagen på stedet da, må man vel si.

    Det stod det ihvertfall i Aftenposten.

    Det var en bekk der, og bestefar hadde laget en bro og malt og sånn da.

    Og blomstene var fine da.

    Rododendroer, var det mye av, også i de andre hagene i Nevlunghavn, husker jeg.

    Så, tja.

    Kommunist og kommunist.

    Bestemor Ingeborg, hun var jo fra en adelig og militær og forretnings-familie, i København.

    Det var Gjedde, Heegaard og Nyholm-familene.

    Så hun var jo ikke kommunistisk i det hele tatt, fra oppveksten osv., må man vel si.

    Og de likte å gå turer hver søndag, (kanskje hver dag?), i et par timer minst, til Mølen og sånn.

    Og bestemor svømmer hver vinter, selv om det er kuldegrader omtrent da.

    Til ifjor, eller noe.

    Og de gikk timevis på ski da.

    De var veldig glade i å gå på ski begge to.

    Min stefar Arne Thormod Thomassen, han sa at Johannes pleide å gå på ski, til universitetet i Oslo, fra Skedsmo.

    Arne Thormod dro også med en rar gubbe en dag, som jeg bodde hos dem, på Furuset.

    Jeg bodde hos dem, og leide et rom, skoleåret 1990/91.

    Jeg skal finne den posten nå, den så jeg på en annen blogg:

    http://johncons.blog.com/

    Så jeg tror Arne Thormod var noe ‘mafian’, og at de stod ganske sterkt ute i Skedsmo der og sånn da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Hvordan jobbing jeg gjorde for Strømm Trevare mm. (In Norwegian)

    Hvis man leser den forrige bloggposten, så tror man kanskje at jeg aldri jobba, men bare så på når de andre i familien jobba.

    Men det var nok ikke riktig, det tenkte jeg på nå.

    Neida, jeg var ofte med inn til Oslo, fra jeg var sånn ni år da.

    For faren min solgte køyesenger fra Strømm Trevare i Aftenposten.

    Og da var det sånn, at han trengte hjelp til å bære.

    Så da var jeg med å bar køyesenger og seinere vannsenger da.

    Og noen ganger var jeg med å montere disse.

    På Sand, så hadde jeg jobben å pakke skruer til sengene.

    Det var skruer og muttere og umbraco-nøkler, som skulle pakkes i en pose som skulle stiftes ordentlig da.

    Så det ble min jobb, da jeg flytta til Berger, i 1979.

    Jeg hadde også jobben å kjøre ved fra tønner på verkstedet, med en trillebår, de ganske få meterne opp til huset til foreldrene til faren min.

    Da skulle denne veden kastes gjennom et åpent kjellervindu, (som vel omtrent alltid stod på gløtt, ihvertfall om våren og sommeren), og ned i kjelleren til Ågot.

    Så sånn var det.

    Kjelleren var som et industrilokale, det var ikke innreda der.

    Enda huset ble bygget på 50-tallet kanskje.

    Noe sånt.

    Og det her var 20-30 år seinere vel.

    Noe sånt.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, faren min bygde noen hus, i Sandsveien, på slutten av 80-tallet, og da var jeg med og la sånn, hva heter det, panel.

    Jeg la sånn panel på veggen, tror jeg det var.

    Sikkert furu, og jeg mener jeg spikra med sånn spikerpistol også.

    Jeg var også med onkelen min, Håkon, en sommer, og bygde på ei hytte, bort mot Sande vel, som han gjorde for en som hadde kontakta verkstedet, eller noe sånn.

    Og et par sommre så plukka jeg jordbær, for gården Sand da, (for det var et par klassekamerater, Karl og Ulf vel, som dro meg med for å spørre om jobb da).

    (Det var dattera på gården der, Turid Sand, som gikk i klassen til søstra mi og Christell, og som jeg har skrevet om på bloggen tidligere).

    Men men.

    Og jeg skreiv også en bok av morfaren min, Johannes Ribsskog, ‘Mannen i skogen’, inn på maskin.

    Morfaren min hadde skrevet med kulepenn, så satt jeg og skreiv inn på en Casio skrivemaskin, som jeg hadde kjøpt før skoleåret 1986/87 da, for stipendet fra lånekassa, siden jeg gikk på handel og kontor da.

    Det var mormora mi, Ingeborg Ribsskog, som da bodde i Stavern, som satt meg til å skrive inn boka til Johannes på maskin da.

    Og så kopierte jeg den boka, i fire-fem eksemplarer, for Ingeborg da, på kontoret i huset til Ågot, på Sand.

    Så tok jeg toget og bussen, til Stavern, en søndag, mens jeg gikk andre året på handel og kontor, husker jeg det var, på Sande Videregående, skoleåret 1987/88.

    Og mormora mi begynte å klage, på at jeg var bleik, og ble andpusten, eller noe, av å gå opp til der hun bodde i Stavern.

    Men det var kanskje fordi det var kaldt.

    Det var det samme skoleåret jeg fikk fem i gym, så hu hadde egentlig ikke noe grunn til å klage.

    Jeg hadde noe feber tror jeg, den søndagen, at jeg brygga på noe influensa eller forkjølelse, eller noe.

    Så da begynte mormora mi å hakke da.

    Istedet for å si takk for at jeg hadde skrevet inn den boka, kopiert opp boka, og tok toget og bussen til Stavern, på en fridag, ens ærend for å ordne det med boka til Johannes for henne da.

    Så hun mormora mi, Ingeborg, hun er litt spesiell, må man nok si.

    Men, det har jeg syntes allerede fra jeg var guttunge.

    Jeg likte meg alltid bedre på Sand, enn på Sætre, hvor Ribsskog-familien bodde, husker jeg.

    Jeg husker er gang, da mora mi og Arne Thormod, skulle til Mallorca.

    Da klagde jeg fælt, for da skulle søstra mi være hos Ågot og dem, og jeg skulle være hos Ingeborg og dem, på Sætre, rundt 1974 kanskje, og jeg likte ikke hun Ingeborg så godt, men jeg trivdes bedre på Sand da, for hun Ågot var mer menneskelig.

    Ingeborg, hun var aldri blid, men var alltid så streng og alvorlig da, husker jeg at jeg syntes.

    Så jeg tok ikke den klaginga hennes, den søndagen, som var i det skoleåret 1987/88, så alvorlig.

    Så sånn var det.

    Jeg skreiv også en særoppgave for Christell, da hun gikk i niende klasse, inn på maskin.

    En særoppgave om Australia.

    Det var en av de sjeldne gangene som Haldis var oppe i Leirfaret, da hun fikk meg til å hjelpe Christell da.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Ja, jeg gjorde noen ganger kontorarbeid for faren min.

    Sånn som å kopiere vannsengbrosjyrer, og finne på navn på vannsengene osv.

    Da kalte jeg dem bynavn.

    Sånn som New-York og Paris og sånn.

    Men Haldis likte ikke de brosjyrene, så jeg tror ikke dem ble brukt så mye i vannsengbutikken.

    Det husker jeg ikke helt.

    Men dette var på midten av 80-tallet vel, da vannseng-populariteten var på det høyeste.

    Så da kunne det være så mange kunder inne i vannsengbutikken, på en lørdag, at vel faren min bare gikk å gjemte seg, eller noe, og kundene måtte vente i kanskje en time, før de fikk prate med Haldis.

    Det kunne være kanskje helt opp i fire-fem par samtidig, i vannsengbutikken i Drammen.

    Og enkelte par snudde nok også i døra da, når det var så fullt i butikken.

    Så da tenkte faren min at de andre kunne lese brosjyrer da, som jeg lagde.

    Men det likte ikke Haldis, så det ble ikke noe av.

    Kanskje dem skulle hatt noe ekstrahjelp, det er mulig.

    Og seinere, så fikk de en pen, ung, blond dame fra Drammen, i tjueåra, med pasjeklipp, husker jeg, for det herma Christell etter, og fikk samme frisyre.

    Og hun jobba litt i butikken i Drammen.

    Og faren min slo seg sammen med tre andre, og starta vannsengbutikk, eller møbelbutikk, ved IKEA på Billingstad, rundt 1986 kanskje.

    Men den gikk konkurs, for den lå litt unna E18.

    Så jeg foreslo at dem kunne hatt en sånn ballong, eller lite luftskip, med reklame, som man kunne se andre steder fra E18.

    Men da var det visst bestemt alt at dem skulle stenge butikken da.

    Så faren min hadde jo fått hun blonde dama fra Drammen til å jobbe der.

    Så faren min bare tok med en del skinnsofaer, for sin andel av egenkapitalen da, som gikk tapt.

    Som han satte i stua til Haldis.

    Og da sa jo ikke hun Drammensdama noe.

    For hun var jo vant til å jobbe for faren min og Haldis.

    Så sånn var det.

    Så det var ikke sånn at jeg ikke hadde jobba noe da, før jeg begynte på CC Storkjøp i Drammen, ved siden av tredjeåret på handel og kontor.

    Neida, jeg hadde mange interesser, som fotball og data og elektronikk og jeg leste bøker og aviser og hørte på radio og plater og så på TV og alt mulig.

    Men jeg kunne også jobbe, hvis jeg var forberedt på det.

    Så var ikke det noe problem liksom.

    Det skjedde vel aldri at jeg nekta på å jobbe.

    Det skjedde at jeg utsatte å klippe plenen til Ågot noen ganger sikkert.

    Men jeg gjorde det vel til slutt.

    Jeg likte ikke å få nye plikter, som ikke var avtalt ordentlig.

    Så jeg sa vel, at jeg skulle klippe plenen dagen etter, noen ganger.

    Men jeg gjorde det til slutt da.

    Så en god stund, så pleide jeg vel å klippe plenen både utafor huset til Ågot på Sand, og utafor leiligheten min i Leirfaret.

    Selv om jeg pleide å drøye det her, lengst mulig da.

    Men jobbing for faren min, det gjorde jeg med en gang da.

    Sånn som å pakke skruer og lage brosjyrer og kjøre ved og sånn, det gjorde jeg med en gang, når jeg ble bedt om det da.

    Og jeg pleide ikke å nekte på å bli med til Oslo å levere senger.

    Neida, det syntes jeg var artig, for da fikk jeg is og brus og sånn da.

    Og jeg fikk kanskje 300 kroner i uka, etterhvert, til mat.

    Som jeg kunne bruke nesten som jeg ville da.

    Jeg fikk hundre kroner av gangen da.

    Også kunne jeg kjøpe hva jeg ville av snacks og aviser og tegneserier og godteri og sånn da.

    Jeg spiste jo middag hos Ågot, så hun fikk også penger av faren min, for mat til meg.

    Og det som ble til overs av de hundrelappene, det sparte jeg da.

    Så jeg hadde alltid penger.

    Og noen ganger, så sparte jeg hele hundrelappen.

    Så jeg hadde vanligvis ca. tusen kroner, i hundrelapper, liggende i leiligheten i Leirfaret da.

    Før jeg begynte å røyke og sånn, som søstra mi påvirka meg litt til.

    Men men.

    Så det var ikke sånn at jeg bare hadde lata meg, før jeg begynte å jobbe på CC, ved siden av skolen.

    Det var sånn at jeg også hadde jobba med en del forskjellig før det.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • E-mail to Nick Ewans

     

    13
    March 2009

    01:33

     

  • E-mail from Nick Ewans

     

    13
    March 2009

    01:15

     

  • E-mail to Nick Ewans

     

    13
    March 2009

    00:21

     

  • Facebook-samtale med Hege Rønjom fra Svelvik. (In Norwegian)

    Hei
    Hege,

    Between
    Hege
    Rønjom
    and     You

     

    Erik
    Ribsskog

    04
    March at 19:24

    nå
    bor jeg i England aleine nå, for øyeblikket.

    Så
    jeg driver og tenker litt på gamle dager osv.

    Og nå
    tenkte jeg på deg, siden du sendte melding for et par uker
    siden osv.

    Og det var også på det, med at du
    solgte lodd i Svelvik, (sammen med meg og Ole), den gangen du bodde
    på Berger.

    Så var det jo sånn, mener jeg å
    huske.

    Vi gikk vel i tredje eller fjerde klasse(?)

    Men
    da var det vel sånn, at rektor Borgen hadde en sekk med premier
    inne på rektors kontor, hvis jeg husker riktig(?)

    At vi
    fikk en premie for hvert 20. lodd som vi solgte, eller noe.

    (Nå
    blir vel ikke Erland så blid på meg, siden jeg skriver om
    faren hans igjen).

    Men, Christell, (hvis du veit hvem det er,
    dattra til Haldis, som er sammen med faren min), hun sa en gang, noen
    år seinere på 80-tallet, at rektor Borgen hadde gått
    i garderoben til jentene i klassen hennes og Annika og Anne Uglum og
    Turid Sand og søstra mi og dem.

    (Og det spurte jeg
    Annika om på Facebook, for jeg prøvde å finne ut
    om Christell har drivi og jugd opp gjennom åra).

    Og det
    virka på Annika som at det kunne ha vært noe mer som
    foregikk.

    (Nå blir kanskje ikke Erland spesielt glad
    men).

    Men jeg tenkte på det her loddsellinga di.

    Du
    og Annika kan jo ligne litt kanskje, dere er ihvertfall ikke helt
    ulike, begge er pene og lyse osv., må man vel si.

    Men,
    hva skjedde egentlig da, inne på rektors kontor, når du
    skulle hente premien for loddene du solgte i Svelvik?

    Tror du
    det var noe i det Annika og Christell sa, om at rektor Borgen gikk
    inn i garderoben dems, og sånt tull, at det virket på
    Annika at det kunne ha vært noe mer.

    Jeg bare lurer på
    om var det derfor dere flytta til Svelvik, var det jeg lurte på,
    siden du ble tulla med av rektor Borgen, når du skulle hente
    loddpremier osv?

    Bare kom til å tenke på det her
    tilfeldigvis, så tenkte jeg at det er jo greit å finne ut
    hva som har foregått og.

    Så får jeg si
    unnskyld hvis jeg bommer helt her.

    Jeg bare kom til å
    tenke på deg, siden du sendte melding her for noen dager
    siden.

    Og jeg har jo bare pratet med deg en gang etter den
    loddselginga vel, på den russekroa i Drammen, så da må
    jeg enten spørre om loddselginga eller russekroa da, og
    russekroa har vi vel diskutert.

    Men men, du får ha takk
    for svar på forhånd uansett.

    Med vennlig
    hilsen

    Erik Ribsskog

     

    Hege
    Rønjom

    Add
    as Friend

    11
    March at 11:05

    Report
    Message

    Det
    har aldri vært noe tull med Borgen,sikkert bare livlig ungjente
    fantasi…Det er en helt enkel grunn til at jeg flyttet til
    Svelvik,mine foreldre ønsket seg hus istede for rekke.Og du
    Erik,du må ikke la fantasien fare med deg og analysere alt
    mulig rart,ting blir bare vondt værre.Konsentrer deg om tiden
    nå og nyt dagen idag.

    Ha en fin dag Erik

    Hilsen
    Hege

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 00:24

    Å
    jaså,

    var det for at ikke naboene skulle høre
    noe når rektor Borgen kom på besøk det
    kanskje?

    Neida, fra spøk til alvor.

    Det med
    Borgen, det var noe Christell sa på 80-tallet og Annika sa
    ifjor.

    Så jeg tviler på at begge dem juger, for å
    si det sånn.

    Noe annet som heller ikke var fantasi, det
    var at Eirik eller Erik Thoraldsson, sa dagen etter den russekroa, i
    leiligheten til Jan Snoghøj, i det gamle menighetshuset, i
    Rødgata, på Gulskogen, at han hadde fått nøkkelen
    til Hege Rønjom.

    Så sa jeg, at jeg hadde fått
    en halvliter av Hege Rønjom.

    Men jeg var ikke helt
    sikker på hvor smart jeg følte meg da.

    Men man
    kan vel ikke være like smart alltid, det er mulig.

    Med
    vennlig hilsen

    Erik

  • Christell Humblen og Jan Snoghøj. (In Norwegian)

    Christell har jo en 8-9 år eldre halvbror vel, Jan Snoghøj, som alltid pleide å henge rundt meg og Christell, etter at faren min flyttet ned til Haldis.

    Det første ett eller to årene, etter at faren min flyttet ned dit, i 1980, så pleide jeg å henge rundt der da.

    Jeg ville egentlig ikke gå ned dit, for jeg var litt misfornøyd med at faren min slutta å være hjemme, men ble hos Haldis, som jeg ikke kjente, enda jeg bare var ni år da.

    Så faren min ringte ikke engang, første kvelden han flytta ned dit.

    (Vi hadde ikke telefon da. Men han sa ikke fra da).

    Så jeg gikk jo nesten inn i traume, for jeg var bare ni år, og var ikke vant til å være aleine i en leilighet om natta.

    Eller, jeg hadde vært aleine der en helg før, i Hellinga 7B, på Bergeråsen.

    Men da sa faren min fra, så da var jeg forberedt.

    Mens, når han ble hos Haldis, den første dagen og natta da.

    Da hadde ingen sagt fra til meg om dette, så da ble jeg litt traumatisert, av dette, å måtte være alene hjemme om kvelden og natta, som niåring.

    Jeg hadde bare bodd på Berger noen måneder, for jeg pleide å bo hos moren min i Larvik, 8-10 mil unna.

    Så sånn var det.

    Så jeg var litt såra og traumatisert av den her behandlingen da.

    Siden det var uforberedt for meg, som niåring.

    Men, faren min forsøkte å lokke meg ned til Haldis da.

    Og da lokket han meg med at det var to jenter der, på min alder.

    Det var Nina Monsen, som var et år yngre enn meg, og som man vel må si bodde hos Haldis og dem.

    Også var det Christell Humblen, som var to år yngre enn meg.

    Jeg var ni år, så Nina var vel åtte år da og Christell syv år.

    Jan var vel 16 år tror jeg.

    Og han hang alltid rundt meg og Christell da.

    Så han skulle vel passe på Christell da.

    Selv om han var ni år eldre.

    Jeg husker Nina og Christell gikk opp til meg en gang, i Hellinga.

    Og da spilte jeg blokkfløyte for dem.

    Og da kyssa jeg med begge de.

    Og jeg og Christell leika og tulla litt, hos Haldis og dem og.

    Men ikke noe alvorlig.

    Bare lek.

    Vi bare kyssa, og ikke tungekyssa engang.

    Det var bare for moro skyld, må man si.

    Og da luska han Jan på oss, husker jeg.

    Og spurte meg hva vi dreiv med, ganske aggresiv.

    Han satt på rommet til Haldis, hvor jeg og Christell leika under senga.

    Men ikke noe alvorlig som sagt.

    Sommeren etter, var det vel, så hadde Jan trent opp Christell, til å ta armhevinger, fra, hva heter det, sånne rør, takrenner.

    Jan, som 17-åring vel, hadde trent opp Christell som åtte-åring, til å ta armhevinger fra takrenna på huset til Haldis.

    Og det var jo ganske spesielt.

    Jeg tror ikke vi gutta hadde klart det.

    Så da så vi på Christell da, når hun tok armhevinger.

    Og da så jeg at det gnistra i øya til Jan da, siden jeg så på Christell, da hu gjorde det.

    Så jeg lurer på to ting, eller tre ting.

    Om Christell har vært, og er, under kontroll av Jan.

    Og om Jan holdt Christell litt for nær.

    Hva var det mer jeg lurte på da.

    Ja, det var noe sånt.

    Kanskje det er noe Illuminati-greier dette.

    Jan ville at Christell skulle være noe gutte-jente(?)

    Men Christell er egentlig ikke som en gutt, vil jeg si, fra sånn jeg kjenner henne, så er ikke hun egentlig noe gutte-jente.

    Men Jan ville vel ha henne til å være gutte-jente da.

    Hva vet jeg.

    Nå kjenner ikke jeg Christell så bra da, så det er mulig at hun egentlig er mer gutte-jente, enn det jeg vet.

    Det er mulig.

    Så sånn er det.

    Men litt spesielt forhold her, mellom Jan og Christell, vil jeg nok mene.

    Bare for å ta med om det på bloggen og.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Noen lurer på om jeg kan slette det som står om Nina Monsen på bloggen. (In Norwegian)

    StatCounter: Noen lurer på om jeg kan slette det som står om Nina Monsen på bloggen. (In Norwegian)



    PS.

    Ja, jeg kan slette det, når jeg vet hva som foregår.

    Det er tydelig at det er noe rart rundt faren min, Arne Mogan Olsen og Haldis Humblen, og de bodde jo i Havnehagen, og der bodde jo hun Nina Monsen også, i flere år, nesten som om hun var søsteren, eller et leketøy, for Christell Humblen.

    Noe sånt.

    Og det er tydelig at det er noe galt i Norge, når man kan få noe ‘mafian’ etter seg, og hverken politiet eller noen andre vil si hva som foregår.

    For det tredje, så synes jeg det var litt rart at hun Nina Monsen, ville ta selvmord, mens hun fortsatt var i 20-åra vel, og vel også hadde barn hun skulle ta seg av.

    Så det her ligner ikke på hun Nina Monsen, sånn som jeg kjente henne.

    Hun var vel litt tøff og hun var vel ikke sånn at hun ga opp lett, tror jeg.

    Hun var vel ikke sånn, at hun så bare mørkt på livet liksom, ihvertfall ikke da jeg kjente henne som barn og ungdom.

    Men men.

    Men jeg skal ta det bort, når jeg vet mer om hva som foregår.

    Og det er vel ikke sånn at jeg har tenkt å skrive så mye om henne på bloggen akkurat nå heller så.

    Men jeg skal gjøre det sånn som jeg har sagt til de andre, at jeg skal ta bort alt sånt, når jeg vet hva som foregår, og det har kommet i avisene osv.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Det her er favorittartisten til Christell, Annie Lennox. Jeg ga Christell en Eurythmics-kassett til jul engang, som hu visst ikke likte, sa søstra mi

    Det her er favorittartisten til Christell, Annie Lennox. Jeg ga Christell en Eurythmics-kassett til jul engang, som hu visst ikke likte, sa søstra mi

    PS.

    Det her er sikkert favorittsangen til Christell da:

  • Christell kom hjem fra ferie, hos noe familie, en gang på 80-tallet, og sang på den her sangen. (In Norwegian)