Stikkord: Drammen

  • Lufthansa-staff must have a lot to do. They first wrote to me at erikribsskog@gmail.com, and not eribsskog@gmail.com, I discovered now. Probably busy.

    Google Mail – Your email dated 9 August 2008 / Feedback number 20627974

    Google Mail Ante Valente <erik.ribsskog@googlemail.com>

    Your email dated 9 August 2008 / Feedback number 20627974


    Feedback.Germany@dlh.de <Feedback.Germany@dlh.de> 19 August 2008 10:01

    To: erikribsskog@gmail.com


    Dear Mr Ribsskog

     

    Thank you for your email dated 9 August 2008.

     

    We were very sorry to learn about the occurring

    problems regarding your immigration into the United States on 25 February 2005

    and can well understand how upsetting this situation must have been for you.

     

    To our regret, we were unable to research this matter

    owing to the travel date years ago. We however would like to inform you that

    usually, necessary immigration forms are in fact handed out on board to

    Lufthansa passengers travelling to the United States and we are unable to

    advise why this was obviously not done in your case.

     

    As it is nonetheless unclear if this lapse from our

    side was in effect the reason for the denial of your entry into the country, we

    suppose that there might as well have been another cause on hand.

     

    In this context, we wish to enlighten that in general, it

    is our passengers’ own responsibility to provide all relevant travel

    documents throughout the entire travel in accordance with article 13 of the

    General Terms and Conditions of Carriage. Otherwise, penalties apply upon

    arrival for the operating carrier as well as the travelling guest. Thus, any

    document checks by Lufthansa employees will not release the customer from his

    self-reliance in order to prevent any penalty in his personal interest and the

    interest of the respective airline. Your understanding of our position in this

    matter would be highly appreciated.
     

     

    Dear Mr Ribsskog, although we are unable to

    assist your further in this matter, we hope that you will continue to place

    your trust in Lufthansa and consider our airline for your future travel plans.

     

    Yours sincerely

    Petra Zimdars  

    Deutsche Lufthansa AG

    Customer Relations

    33322 Gütersloh

    Fax: 01805/838005

    Sitz der Gesellschaft/Corporate Headquarters:

    Deutsche Lufthansa Aktiengesellschaft, Köln

    Registereintragung/Registration:

    Amtsgericht Köln HR B 2168

    Vorsitzender des Aufsichtsrats/

    Chairman of the Supervisory Board:

    Dipl.-Ing. Dr.-Ing. E.h. Jürgen Weber

    Vorstand/Executive Board:

    Wolfgang Mayrhuber (Vorsitzender/Chairman)

    Stephan Gemkow

    Stefan Lauer

     

     








    Google Mail – Your emails dated 08 ans 27 August 2008 / Feedback number 20627974







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Your emails dated 08 ans 27 August 2008 / Feedback number 20627974





    Feedback.Germany@dlh.de

    <Feedback.Germany@dlh.de>





    Wed, Aug 27, 2008 at 6:26 AM





    To:

    eribsskog@gmail.com




    Dear Mr Ribsskog

     

    Thank you for your email dated 26 August 2008.

     

    To our regret, you obviously did not receive our reply

    to your earlier writing from 8 August 2008 that we sent to you per email on

    19 August 2008. For this reason, we resend our previous letter today

    with this email.

     

    On 19 August 2008 we wrote:

     

    Dear Mr Ribsskog

     

    Thank you for your email dated 9 August 2008.

     

    We were very sorry to learn about the occurring

    problems regarding your immigration into the United States on 25 February 2005

    and can well understand how upsetting this situation must have been for you.

     

    To our regret, we were unable to research this matter owing

    to the travel date years ago. We however would like to inform you that usually,

    necessary immigration forms are in fact handed out on board to Lufthansa

    passengers travelling to the United

    States and we are unable to advise why this

    was obviously not done in your case.

     

    As it is nonetheless unclear if this lapse from our

    side was in effect the reason for the denial of your entry into the country, we

    suppose that there might as well have been another cause on hand.

     

    In this context, we wish to enlighten that in general, it

    is our passengers’ own responsibility to provide all relevant travel documents

    throughout the entire travel in accordance with article 13 of the General Terms

    and Conditions of Carriage. Otherwise, penalties apply upon arrival for the

    operating carrier as well as the travelling guest. Thus, any document checks by

    Lufthansa employees will not release the customer from his self-reliance in

    order to prevent any penalty in his personal interest and the interest of the

    respective airline. Your understanding of our position in this matter would be

    highly appreciated.
     

     

    Dear Mr Ribsskog, although we are unable to

    assist your further in this matter, we hope that you will continue to place

    your trust in Lufthansa and consider our airline for your future travel plans.

     

    Yours sincerely

    Petra Zimdars  

    Deutsche Lufthansa AG

    Customer Relations

    33322 Gütersloh

    Fax: 01805/838005

    Sitz der Gesellschaft/Corporate Headquarters:

    Deutsche Lufthansa Aktiengesellschaft, Köln

    Registereintragung/Registration:

    Amtsgericht Köln HR B 2168

    Vorsitzender des Aufsichtsrats/

    Chairman of the Supervisory Board:

    Dipl.-Ing. Dr.-Ing. E.h. Jürgen Weber

    Vorstand/Executive Board:

    Wolfgang Mayrhuber (Vorsitzender/Chairman)

    Stephan Gemkow

    Stefan Lauer

     

     






    PS.

    Ante Valente, is really a Lappish chef, played by Norwegian comedian Herodes Falsk, from Drammen, the nearest big town, from where I used to live in Norway, Berger, before I moved to Oslo, in 1989.

    The first name ‘Ante’ is Lappish, the last-name, is taken from a food-program chef, on Norwegian tv-channel, TV-Norge, Gino Valente, who made Italian food etc., in the nineties.

    I sometimes use this comedy-name as a nick, when I don’t want to use my own name for some reason etc.

    The first years, that I had the internet, then I didn’t like to use my own name, to register on internet-sites etc., so I often just wrote ‘Ante Valente’ etc.

    Which I also did from old habbit, when I registered the erik.ribsskog@googlemail.com, e-mail account, in 2006, so it lookes a bit stupid.

    But this was on a day in 2006, when I had the early-shift, at Arvato, and it was before the e-mail rules, and internet-rules, really became strict.

    But I was a bit tired, so I just wrote Ante Valente, by old habbit, I didn’t think of the fact, that it would look stupid on the e-mails.

    Just to try to explain.

    Here’s more about Ante Valente.

    (This is 80’s/90’s humor, which was considered stupid even then, so it’s maybe not so funny now, but anyway):

    Today we’ll learn to make the famous reindeer-sandwich from Karasjok (in northern Norway).

    But before we start, we have to relax completely.

    How do we relax completely?

    With massage?

    No, no, no. (Said in a Lappish way).

    With jacuzi?

    No, no, no.

    With liquer?

    Yes, yes.

    Now we are relaxed.

    Now we have to make the food.

    Where’s the reindeer?

    (Looks in the cupboards etc.).

    No reindeer here.

    Yes, yes, yes.

    Then we have to make snowmobile-sandwich instead.

    First we need two big slices of bread.

    And then butter.

    Yes, yes, yes.

    And then spread.

    Spread is important.

    (Pours on liquor).

    How do we prepare snowmobile-sandwich?

    Should it be barbequed?

    No, no, no.

    Should it be shaked?

    No, no, no.

    It should be drunk!

    (Puts the bread-slices the food-processor).

    Maybe we have forgotten a bit spread.

    (Poures on more liquor).

    Let’s hope that we haven’t used to much butter.

    See you next week!

  • Nå har jeg kasta ut hun tyske eller sveitsiske kusina mi fra Facebook, så nå må jeg plage Tim. (In Norwegian).

    Heisann
    Tim,

    Between
    Tim
    Alan Roland Jonassen

    and
    You

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 4:55pm

    jeg
    fikk en friend-request fra Eva Merethe Steen Gullikstad, som var russ
    89.

    Var det hun som jobba på
    Gullskogen-senteret?

    Hvordan var det du fikk meg med på
    russebuss til de Drammensdamene forresten igjen, Giske og Lise og
    Monika og dem, var det vel, under russetida?

    Og hvorfor skulle
    du legge tannbørste og tannpasta i sekken til Andre, i
    ‘julegave’, ble han ikke vonbråten da, tror du?

    Erik

  • Da havna visst Ole Skistad på bloggen og gitt. Men men. Da skjønner han kanskje det, at han må slutte å dra folk som ikke vil danse ut på dansegulvet.

    Hallå
    Skistad,

    Between
    Ole
    Skistad

    and
    You

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 3:02pm

    long
    see.

    Hvordan går det da?

    Hva ble det av
    jobbing osv. etter Gjerde?

    Med vennlig
    hilsen

    Erik Ribsskog

     

    Ole
    Skistad

    Add
    as Friend

    Today
    at 5:00pm

    Report
    Message

    Det
    har blitt litt av hvert, men primært innen sammen bransje som
    deg, IT.
    De siste årene har jeg jobbet som Produktdirektør
    i Umoe IKT.
    Ellers så går vel ting sin
    skjeve gang..

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 5:10pm

    Ok,

    jeg
    prøver bare å kontakte noen gamle bekjente, iom. at jeg
    har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’.

    Som
    jeg ikke kjenner så mye til hva er.

    Så jeg har
    dratt til England, og prøver å finne ut hva som
    foregår.

    Men men.

    Jeg så du kjenner Odd
    Einar Pettersen, som gikk i klassen min, på ungdomsskolen i
    Svelvik.

    Han sa at faren min, Arne Mogan Olsen, hadde flytta
    til Tønsberg.

    Men han sa til meg, at han bodde i
    Tordenskioldsgt. i Drammen enda.

    Så, Odd Einar husker
    vel litt feil da.

    Jeg måtte anmelde for telefonsjikane
    osv. nå.

    Så det er mye rart som skjer.

    Men
    sånn er det.

    Du var ikke på godfot med Magne
    Winnem du, var du vel.

    Hva var det det greiene gikk ut på
    da.

    Jeg var forlover for han, i bryllupet hans osv., men de
    siste årene har jeg ikke hatt så mye med han å
    gjøre.

    Det er en del rart som har
    skjedd.

    Jeg prøver å finne ut om det er noe med
    det ‘mafian’-greiene å gjøre.

    Jeg husker også
    en russekro, på Hokksund, hvor du bare dro meg med ut på
    dansegulvet, og skulle danse noe sånn ringdans, med noen damer,
    som du fant på dansegulvet der.

    Så det er mye rart
    som skjer, da blir det vel sånn at man drar folk ut på
    dansegulvet, som heller har tenkt å drikke øl eller noe,
    osv.

    Men sånn er det, man er bare russ en gang.

    Jeg
    har jobba på Microsoft sin produktaktivering, i Liverpool for
    et par år siden, forresten, og har en arbeidssak, mot
    dem.

    Dvs. mot Bertelsmann Arvato da, som drev den
    aktiveringen.

    Så du kan jo si fra hvis du har noe tips
    om hvordan man kan gå frem med en sånn arbeidssak, det
    var noe behandling av medarbeidere, mer eller mindre som slaver
    osv.

    Ellers har jeg jobba 12 år i Rimi i Oslo, blant
    annet som butikksjef.

    Og der var det også mye rart som
    skjedde.

    Men du får ha takk for svar!

    Med vennlig
    hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om den
    arbeidssaken mot Bertelsmann
    Arvato/Microsoft:

    http://www.scribd.com/group/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 6:12pm

    Hei
    igjen,

    jeg kom forresten på.

    At du sa en gang, på
    Gjerde, at du hadde sett meg gå gjennom byen, med noe sånn
    berme.

    Det var søstra mi, og venninna hennes Cecilie
    Hyde fra Svelvik, og alle frikene i Drammen, som skulle på the
    Cure-konsert i Drammenshallen, i 89, var det vel.

    Søstra
    mi og også hu Cecilie, hadde flytta inn i leiligheten min
    skjønner du, fordi at faren min, lot meg jo bo aleine, på
    Bergeråsen, fra jeg var ni.

    Men det siste året jeg
    bodde der, mens jeg gikk på skole i Drammen, så flytta jo
    søstra mi, Pia Ribsskog og hu Cecilie opp der.

    Hu
    Cecilie, var hu jenta, som jeg ville bli med på russekroa i
    Hokksund der.

    Jeg tror det var samme kroa.

    Hu hadde
    sett russekort av Astrid, i klassen, og hadde lyst til å møte
    henne, tror jeg.

    Noe sånt.

    Så det er mye
    rart.

    Bare tar med dette mens jeg huska det.

    Med
    vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Cecilie Hyde, så gjennom russekorta mine.

    I leligheten i Leirfaret sikkert, på Bergeråsen.

    Det var et hektisk år det her, jeg jobba på CC og, og måtte stå opp tidlig, for å komme på skolen, for bussen gikk tidlig, og det var noen mil til Drammen.

    Jeg tok også kjøretimer, var på russekroer, feste oppe hos broren til Christell, Jan Snoghøy, i Rødgata på Gulskogen, festa sammen med Magne Winnem i klassen, og dro på Danmarksturer osv., i hvertfall en.

    Og festa på Bergeråsen, sammen med søstra mi og Cecilie og vennene deres, og også i Drammen noen ganger, med dem.

    Og Christell Humblen, stesøstra mi, dro meg med på Fremad, lokalet i Selvik ofte det året.

    Så da var det ganske hektisk.

    Og med Pia og Cecilie i huset, så fant vel de ut det meste de ville, siden jeg var opptatt med mye forskjellig.

    Så hvis hun Cecilie ville se gjennom russekorta mine, så klarte hun vel det.

    Hun spurte meg, om hun Astrid, som var fra noe hun kalte verdens navle, eller noe.

    Jeg tror det var et sted i Hallingdalen.

    Bømlo, eller noe sånn.

    Jeg skal ikke si sikkert hva det stedet het.

    Samme det.

    Hun bodde like ved bowlinga, ved Åssida, og jeg fikk ligge over hos dem noen ganger, i gangen, var det vel, men alikevel, i russetida.

    Jeg tror det var Tim i klassen, som ordna det.

    Noe sånt.

    Russetida var så hektisk, så husker nesten ikke hvem jeg var på buss sammen med.

    Jeg havna på en russebuss, med masse jenter, som Tim ordna at kjørte og henta meg hos Cecilie, i Svelvik osv.

    Jeg vet ikke hvordan han fikk til det.

    Men men.

    Nyttårsaften 1990, alstå da jeg bodde i Oslo.

    Da traff jeg ei som hadde ansvaret for den russebussen, på Radio 1 club, i Oslo.

    Og da huska jeg nesten ikke hvem hun var.

    Så jeg kjente egentlig ikke alle de som var på bussen, untatt Giske fra Konnerud da, hu lot meg ligge over der en gang, for dem gadd ikke kjøre til Svelvik, etter en russekro i Oslo.

    Og Monika fra Svelvik var vel der osv.

    Det var det døgnet jeg skulle ta kassa.

    Drikke en kasse øl.

    For å få ølkork i russelua.

    Men russelua mi lå på Bergeråsen.

    Og jeg var nesten ikke der, i hele mai, så det gikk dårlig, tror jeg.

    Noe sånt.

    Men men.

    Eller jeg var vel der i mai, men det var noe greier.

    Det som var.

    Var at da, var jo jeg drita full.

    Så fikk noen av jentene i klassen, lurt meg sammen med en ganske stygg dame, som jeg begynte å kline med, for det var jeg ganske vant til, på den tida.

    Ikke helt uvant i hvertfall.

    Det var i hvertfall en del damer det året jeg hadde klint med, før henne.

    Men samme det.

    Men hun var ikke så fin.

    Det var vel på Rockefeller det her, tror jeg.

    Og da, på den russekroa i Hokksund.

    Eller vi var vel der et par-tre ganger.

    Men det var da Cecilie var med.

    Cecilie sa at hun var ikke så pen.

    Og det var jeg enig i.

    Jeg hadde jo de ølbrillene på meg, på Rockefeller, som det heter.

    Så jeg var rimelig flau, etter den russekroa.

    Men på russekroa i Hokksund, da var jeg ikke så full.

    Så da husker jeg Cecilie Hyde sa, at hu var ikke så pen.

    Men hun mangla også selvtillit, i tillegg.

    Hadde hun enda hatt litt selvtillit, eller sjarm, eller hva hun sa.

    Hun hadde ingenting, sa Cecilie vel.

    Om hun her blonde, ikke så vakre jenta.

    Men før russekroa, så hadde Cecilie spurt, om hun Astrid, var pen.

    Jeg sa ja.

    Hun var kanskje ikke verdens peneste, men jeg syntes hun var helt grei da.

    Og hyggelig jente var hun også.

    Hun og Giske var alltid hyggelige vel.

    Også noen av de fra Kongsberg var vel greie.

    Fler da, jeg kom stort sett greit overens med de damene i klassen, i Drammen.

    Selv om jeg kanskje var litt skuffa, for i Sande, på andre året, så krydde det av pene damer, som satt rundt meg, som satt ved vinduet foran da.

    Så da ble jeg nok litt bortskjemt kan man si.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men jeg sa nå til Cecilie da, at hun Astrid var pen da.

    Vi satt på med Kenneth Sevland og dem, tilbake til Svelvik, mener jeg.

    Kanskje vi ikke fikk lov til å sitte på med de Drammens-folka, tilbake.

    Etter den her russekroa.

    Så prata Lise, tror jeg det var, i klassen, høyt om, at Cecilie Hyde, da i 89, som 18/19-åring, (hun var 1970-årgang, mener jeg å huske, men hun hadde bytta studie, og var ikke russ).

    Lise, sa at Cecilie hadde hatt tre aborter, som 18-19 åring da.

    Det her var i 89.

    Jeg og søstra mi, og Cecilie, vi var også på fest på lokalet, på Berger, på ikke Fremad, men hva het det da.

    Hva het det lokalet da.

    Det får jeg komme på seinere.

    Da møtte Cecilie en gutt hun syntes var kul.

    Og da snakka de om hvor mange rare steder de hadde hatt sex på.

    De kom visst ganske likt, hadde jeg inntrykk av.

    Og da var vel hun Cecilie 18 år, men hun hadde virkelig vært rundt og flydd, og svingt seg, skjønte man, på det man overhørte av samtalene da, osv.

    Så det kan nok ha stemt, at hun hadde noen aborter osv.

    Uten at jeg skal si det for sikkert.

    Men men.

    Men Cecilie klagde, etter Hokksund-turen, at hun Astrid var ikke noe pen hun.

    Så hun blei vel litt skuffa da.

    Så det var nok derfor hun ville være med til Hokksund, for hun syntes Astrid så pen ut på russekortet, og ville møte henne, selv om alle der var russ, untatt henne.

    På den russekroa, så traff jeg også eks-dama til broren til Christell, Jan Snoghøy.

    Det var ei blond, pen dame, fra Åmot, tror jeg.

    Og hun advarte litt mot Jan vel, som hun pleide å gjøre, hver gang jeg traff henne.

    Jeg traff henne en eller to ganger i Oslo og, året etter vel.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Så hva det egentlig var med Jan, det fikk jeg ikke med meg.

    Men hun anbefalte meg å komme meg unna, omtrent hele familien, fikk jeg inntrykk av.

    Og etter at jeg flytta til Oslo, så var det ikke mye jeg hadde med familien å gjøre.

    Men Jan Snoghøj, hadde visst satt dype, negative spor, etter seg, i hun her lyse dama fra Åmot da, som var kanskje 67 eller 68-årgang, eller noe.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Man kan treffe kjente i Hokksund og.

    Line Nilsen, stod lent opp mot en søyle innpå diskoteket der, da jeg satt sammen med Svelvik-folka der, en stund.

    Men jeg gadd ikke å gå bort, å prate med henne, for alle Svelvik-folka hadde vel glant da, kan jeg tenke meg.

    Hun var en av de pene damene fra Svelvik, Sande og Berger, som satt rundt meg omtrent, året før, andre året handel og kontor, da jeg gikk markedsføring, på Sande, i Vestfold.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det er mye rart.

    Så sånn er det.

    Samhold, het arbeiderlokalet, på Berger, hvor det pleide å være fest.

    Jeg var der en del ganger.

    Men det var ikke sånn at jeg gikk der hver gang dem hadde fest der.

    Jeg var der kanskje 5-6 ganger eller noe.

    Men nå flytta jeg derfra da jeg var 19 da.

    Hvis jeg hadde bodd der lengre så hadde jeg nok vært der oftere.

    Og jeg gikk siste året i Drammen, og var russ, så da festa vi jo, i Holmestrand, Hokksund, Oslo, Drammen, Kongsberg, og Vikersund, var det kanskje.

    Noe sånt.

    Tryvann, var vi på.

    Så da var det ikke så ofte jeg var på Samhold, det året.

    Men den gangen jeg var der med søstra mi, og Cecilie.

    Da traff jeg ei jente fra Svelvik, med mørkt hår, som jeg begynte å rote med.

    Og uka før, så traff jeg ei på danskebåten, fra Stavern, som var litt ung men.

    Men mora hennes var på båten osv.

    Men da hadde jeg ikke rota med noen på mange år omtrent.

    Bortsett fra to damer, på spårkreise i Brighton, sommeren før.

    Og jeg var litt var, for Magne Winnem, og de folka, som jeg egentlig ikke kjente, på den turen.

    Så det var vel også litt derfor, at jeg begynte å rote med hun jenta fra Stavern, selv om hun kanskje bare var 14-15 år.

    Men det var bare kyssing da.

    Og jeg var også sent i puberteten, og var nettopp fyllt 18 da.

    Så jeg var ikke vant til å sjekke opp damer så mye, på den tida, så jeg var ikke vant til å tenke så mye, over at dem skulle være over 16 osv.

    Men jeg tror ikke jeg spurte om alderen hennes, eller noe.

    Men hun var veldig pen, lys jente, med store fordeler, husker jeg.

    Fordi, sommeren etter, var det vel, så var jeg på besøk, hos bestemor Ingeborg, i Stavern.

    Og da chilla jeg på stranda der.

    Ved den militærleieren.

    Ikke på stranda, men på noe fjell der.

    Og da begynte jeg å prate med to unge Stavern-jenter, som solte seg der.

    Jeg var jo fra Larvik, så jeg syntes vel jeg var hjemme omtrent da.

    Og de var hyggelige.

    Og da nevnte jeg hun jenta, fra danskebåten, Petter Wessel.

    Og da sa de her jentene, at hun fra danskebåten, hun var litt flau, for at hu hadde så store pupper.

    Så det var ikke sånn hu var noe treigere utvilka enn meg, eller noe.

    Selv om hun var noen år yngre.

    For jeg var ganske tregt i puberteten.

    Så det var ikke sånn, at jeg var liksom den modne karen, som hadde masse erfaring med damer osv.

    Det var det nok ikke.

    Så vi stod nok ganske likt på det feltet, vil jeg tippe.

    Så jeg synes egentlig ikke jeg gjorde noe galt, selv om jeg rota med ei som var 3-4 år yngre, for det var bare kyssing, så det var ikke noe særiøst.

    og hu var veldig fin og hyggelig og grei og alt mulig hu jenta.

    Og jeg var ikke så vant til å tenke på sånn med aldre på damer da, fra jeg var sånn 13 til 17, så var jeg flau over å være seint i puberteten, så da holdt jeg meg litt unna jenter, jeg så ikke vitsen med å prøve meg på de da.

    Men før jeg var 13, så sjekka jeg opp en del jenter på min egen alder da, på Bergeråsen.

    Men da var det rimelig uskyldig, det var bare kyssing osv.

    Men da hadde jeg liksom gjennom det kyssegreiene.

    Så da venta jeg noen år, til jeg kom i puberteten, før jeg begynte å tenke på å gå videre fra det trinnet.

    Men jeg var litt rusten, når det gjaldt damer, da jeg traff hu jenta på danskebåten, i 88.

    Så jeg var bare fornøyd med å treffe en pen og hyggelig jente fra Stavern, så jeg tenkte ikke over det, at hun var 3-4 år yngre vel.

    For jeg var ikke vant til å tenke sånn.

    Men de neste damene jeg sjekka opp, på Samhold og russekroer osv., de var eldre igjen da.

    Men jeg syntes egentlig det var greit egentlig, å sjekke opp hun Stavern-jenta, siden jeg følte meg litt yngre enn Magne Winnem og Raymond og de folka, for dem så i hvertfall en del eldre ut, og hadde bil og lappen osv., mens jeg var litt treigere.

    Og jeg var jo fra Larvik, som var like ved Stavern, og jeg oppførte meg jo bra, og klådde ikke på hu jenta, eller noe.

    Jeg var også rimelig trøtt, den dagen, for jeg måtte møte dem ved bensinstasjonen, i Sande, klokka 7 om morgenen, eller noe, etter å ha fått overnatte, hos Kjetil Holshagen og dem, på Dunihagan.

    Og jeg så jo ganske ung ut selv, og hadde vel bare vært i puberteten siden jeg var 17 år, eller noe, siden jeg bodde aleine på Bergeråsen, fra jeg var ni år, så ble det vel sånn, at jeg kom seint i puberteten.

    Det var vel da jeg var i Sveits, sommeren 1987, at jeg begynte å få noe kjønnshår osv., så det ikke ble så flaut å dusje etter gymen, i skoleåret 87/88, så turte jeg det, men ikke året før, da var jeg rimelig flau.

    Så sånn var det.

    Så får man heller skrive om personlige ting her da, siden det virker som at det er noe rare greier, som foregår i Norge.

    Så får vi se hva som skjer.

    Det får man håpe.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • E-post til politiet i Drammen. (In Norwegian).







    Google Mail – Oppdatering/Fwd: Anmeldelse av telefonsjikane.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering/Fwd: Anmeldelse av telefonsjikane.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Oct 17, 2008 at 10:29 PM





    To:

    post.sondre.buskerud@politiet.no



    Hei,

    her en oppdatering angående telefonsjikane fra faren min, siden den

    forrige e-posten angående dette:

    (Tidspunktene er engelsk tid).

    Tirsdag 7.10, kl. 20.16, fra fasttelefon 32826889.

    Torsdag 9.10, kl. 23.20, fra mobil 97662816

    Torsdag 9.10, kl. 23.17, fra fasttelefon

    Torsdag 16.10, kl. 19.50, fra fasttelefon.

    Torsdag 16.10., kl. 19.52, fra fasttelefon.

    Torsdag 16.10, kl. 21.02, fra fasttelefon.

    Torsdag 16.10, kl. 21.26, fra fasttelefon.

    Fredag 17.10, kl. 22.06, fra fasttelefon (Se også vedlagt bilde).

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2008/10/7

    Subject: Fwd: Anmeldelse av telefonsjikane.

    To: post.sondre.buskerud@politiet.no

    Hei,

    her er en ny oppdatering, angående uønsket ringing, siden anmeldelsen

    av faren min for telefonterror,

    23. september og siden den forrige oppdateringen om dette, fra 26. september:

    Uønsket ringing, siden 26. september:

    Torsdag 3/10, kl. 23.21.

    Søndag 6/10, kl. 22.31.

    Mandag 7/10, kl. 18.13.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Helle Grimsrud Nielsen <helle.g.nielsen@politiet.no>

    Date: Fri, Sep 26, 2008 at 6:36 AM

    Subject: SV: Anmeldelse av telefonsjikane.

    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    E-posten er mottatt og videresendt Retts- og påtaleenheten.

    Ved en evt. Henvendelse til oss bes De om å benytte følgende e-post

    adr.: post.sondre.buskerud@politiet.no

    Mvh SØNDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

     E-post adr.: post.sondre.buskerud@politiet.no

     Helle G Nielsen

     arkivleder





    DSC01001.JPG
    42K





  • E-post fra politiet i Drammen. (In Norwegian).







    Google Mail – SV: Anmeldelse av telefonsjikane.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    SV: Anmeldelse av telefonsjikane.





    Helle Grimsrud Nielsen

    <helle.g.nielsen@politiet.no>





    Wed, Sep 24, 2008 at 7:03 AM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>



    E-posten er mottatt og vil bli viderefordelt til Retts- og påtaleenheten.

    Mvh SØNDRE BUSKERUD POLITIDISTRIKT

       E-post adr.: post.sondre.buskerud@politiet.no

       Helle G Nielsen

       arkivleder







  • Telefon fra fattern. (In Norwegian).

    Nå ringte fattern igjen.

    Nå skal jeg sende brev til Drammen, hvis det ikke går ann å sende e-post da.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Ringte politiet i Drammen. (In Norwegian).

    Nå ringte fattern igjen.

    Nå ble jeg irritert.

    Jeg ringte politiet i Drammen.

    Og da ble vi enige om, at i fremtiden, så skulle jeg bare skrive opp tid og dato, hvis fattern fortsetter å ringe.

    Og hvis det blir for mye sjikane, så sender jeg et brev til politiet i Drammen, med tid og dato, for samtalene osv.

    For nå gidder jeg ikke mer.

    Å få fire samtaler på en dag, når jeg har sagt fra at jeg ikke orker mer.

    Det er for drøyt, mener jeg.

    Så nå har jeg hatt nok.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Mannen som kom inn gjennom vinduet. (In Norwegian).

    Haldis, hun hadde en liten, blå Mazda, mener jeg det var.

    Og før hun traff fattern, i 1980, og før jeg flytta til Bergeråsen, i 1979, så jobba Haldis på CC, i Drammen, på elektroforretningen, i 2. etg., ved siden av sportsforretningen.

    Inni hjørnet der, til venstre.

    Dem solgte vaskemaskiner, og sånt noe.

    Og vi ikke lov å tegne på kvitteringsblokkene, for det skulle ikke mangle noen av dem.

    De var nummerert.

    Så sånn var det.

    Så vi fikk heller fly rundt på CC, og leike i matbutikken, og de andre butikkene, og spille kronespill osv., de lørdagene vi var med på CC.

    Teppebutikken var artig.

    Mora til Tom-Ivar og dem, jobba også i den elektrobutikken, så det var vel en gang, jeg husker at jeg var der samtidig med at Tom-Ivar og dem var der og.

    Noe sånt.

    På lageret, på loftet, så hadde dem et kjempestort metallskilt, med bilde av en cola-flaske.

    Fattern var der oppe, sikkert fordi han kjente Haldis, og skulle gjøre noe ærend.

    Og da spurte jeg vaktmestern, om jeg kunne få det skiltet, men det var litt drøyt visstnok.

    Så det ble ikke noe av.

    Men jeg fikk sikkert noe coca-cola, samme dagen.

    CC Matsenter, var vel den beste matforretningen i Drammen, på 70-tallet, vil jeg tippe.

    I hvertfall på Bragernes.

    Så var det jo en bra matforretning på Strømsø og.

    I Tordenskioldsgate.

    Men den husker jeg ikke hva heter.

    Og en ut på Åssida der osv.

    Og på Gulskogen-senteret da, der var det skikkelig bra matbutikk.

    Hvis det ikke var fler.

    Men det er mulig det senteret åpna på 80-tallet.

    Christell jobba på Casa, en gaveforretning, på Gulskogen-senteret, det året jeg gikk på Gjerde.

    Hvilken skole hun gikk da, det vet jeg ikke, men det var vel antagelig i Holmestrand, eller noe.

    Nei, Sande var det vel.

    Samme det.

    En gang vi var med Haldis, på jobb, på CC, så hørte vi på Vikingarna, som vanlig på kassettspilleren.

    Men da fortalte Haldis, om at en gang, noen år før, så hadde det kommet en mann inn gjennom vinduet.

    Hun spurte Christell om hun huska det.

    Det var da Haldis kjørte forbi bussen.

    Så var det en som løp over veien, for det stod kamerater, på andre sida av veien.

    Så kom Haldis kjørende forbi bussen da.

    Og så gikk han nesten gjennom vinduet, og døde da, ettersom jeg skjønte på Haldis.

    Så det var ikke bare spøk å jobbe i Drammen og bo på Bergeråsen, med de svingene på Svelvikveien osv.

    Den veien, følger jo fjorden mye, og fjorden, den har jo en god del bukter osv.

    Så det har også den veien.

    Men det er ikke så mye å gjøre med det.

    Det er nok en gammel kjærrevei, som har gått der, omtrent på samme stedet, i noen hundre år, skulle jeg tippe.

    Fordi før i tida, før ozonlaget smelta, eller hva man skal si, og brøytebåter fantes.

    Da kom ikke seilbåtene seg inn til Drammen.

    Pga. is., om vinteren.

    Så da måtte de legge til i Svelvik.

    Så ble varene kjørt med hest og kjærre da, eller kanskje slede.

    Noe sånt.

    Mellom Drammen og Svelvik, på nok den samme veien som Haldis kjørte på han som glemte å se seg for, da han gikk av bussen.

    Det vil jeg nok tro.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Mer om Christell på Bergeråsen. (In Norwegian).

    Nå har jeg prata en del med fattern de siste dagene, som jeg har skrevet om på blogg tidligere i dag osv.

    Vanligvis, så er det fattern som ringer.

    Men jeg ringte her om dagen, bare for å si fra, at det var noe trygdesvindel, virka det som, fra Ribsskog-familien, eller noe sånn.

    Kunne det virke som, fra skatteetaten.

    Så da tenkte jeg, at jeg vet jo at fatter prater med fru Ribsskog osv., som han kaller henne, mormoren min, Ingeborg, fra Danmark.

    Hun med alle de kjente forfedrene, Anders Gjedde Nyholm osv., som hadde så masse medaljer.

    Det er morfaren hennes.

    Skal vi se om vi finner han:

    Her er CV-en hans:

    Generalløjtnant Anders Gjedde Nyholm (1861-1939)
    1914 – 1918: Commanding Officer Engineer Regiment
    1918 – 1926: Commandant of Copenhagen
    1921 – 1922: General Officer Commanding 2nd Division
    1923 – 1926: Inspector-General of Engineers
    1926 – 1931: Commanding General of the General Command
    1931: Retired
    23/09/1914: Oberst
    06/11/1918: Generalmajor
    20/10/1926: Generalløjtnant

    Han var altså kommanderende general for generalkommandoen i Danmark.

    Det vil si, at han hadde samtlige våpengrener, under sin kommando.

    Hæren, flyvåpenet, marinen, osv, osv.

    Så det var ikke så rart at jeg ble menig fotsoldat i infanteriet da.

    Men sånn er det, alle kan ikke få disse miliære genene i en familie.

    Selv om mormoren min sier, at det var mange generaler, i hennes familie, på morssiden, Nyholm-familien.

    Men men.

    På morssiden så er hun også i slekt med Ove Gjedde, som koloniserte Trankebar, i India, for Danmark-Norge, og som er fra en fin skånsk adel, eller dansk, som mormoren min sier, som hun sier var fra før den tyske adelen dukket opp her i Norden, sier jeg, selv om jeg er i England, jeg føler meg litt hjemme her.

    Men men.

    Jeg har forresten et sølv ølkrus, som bestemor ga meg på 34-års dagen min, som har vært i et slott som Gjedde-familien hadde, på Mors, på Jylland, fra 1700-tallet.

    Med en løve på toppen osv, med krone.

    Men hvor den løven kommer fra, det vet ikke jeg, men det var kanskje sånn de satt oppå sånne ølkrus på 1700-tallet.

    Hva vet jeg.

    Hvis det ikke er noe med Skåne, men det tror jeg nesten ikke.

    For jeg har lest at Roskilde-freden var litt problematisk, i og med, at Skåne ble lovet å få fortsatt være skånsk, eller danskt.

    Men Sverige brøt visst det løfte, og forsvensket Skåne.

    Hva nå det vil si.

    Så Danmark har egentlig et krav på Skåne, ettersom jeg har forstått.

    Men det er ingen som fremmer det, for det er jo 500 år siden, eller noe, dette med Roskilde-freden osv.

    Men men.

    Det er ingen som har fortalt meg noe om det her.

    Men nå drakk jeg litt sånn vodka kick, som jeg hadde her.

    Og muttern, hun hang en gang, rundt 1976, da vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen.

    Det var rundt den tida, eller like etter, at den svenske kongen gifta seg.

    Så da hang muttern en plakat av han, over senga mi, husker jeg.

    Han der ‘knugen’.

    Det var vel fra et ukeblad sikkert.

    Men da ble stefaren min da, Arne Thormod Thomassen.

    Han blåste litt av muttern da, og lurte på hva disse skøyerstrekene hennes skyldtes.

    Men det kan bare ha vært, at muttern ville si at jeg var homo med mitt gule hår, eller noe sånt.

    Hva vet jeg.

    Muttern var skikkelig utspekulert og rimelig ondskapsfull, eller visste ikke hvor grensene for å oppføre seg bra var.

    Så hun kunne være litt slem.

    Så det kan ha vært noe tull her.

    Det skal jeg ikke si for sikkert.

    Nå skrev jeg meg litt bort.

    Jeg fant de medaljene som han Gjedde Nyholm hadde og:

    Here is some information about Anders Gjedde Nyholm:

    (this info is from the list of biographies «Danmarks Hær» («The Danish army») published in 1934)

    List of awards:
    Denmark, Order of Dannebrog (Grand Cross)
    Denmark, Order of Dannebrog, Silver Merit Cross
    Anhalt, Albrecht der Bär (Knight 1. class)
    Belgium, Order of the Crown (Grand Cross)
    Finland, Order of the White Rose (Commander 1. class)
    Finland, «Skyddskårernas Fortjenstkors»
    France, Legion d’Honneur (Knight)
    Italy, Order of the Crown (Commander)
    Mecklenburg-Schwerin, Greifen Orden (Knight?)
    Netherland, Oranje-Nassau Order (Commander)
    Oldenburg, House Order (Knight)
    Russia, Order of St, Anne (3. class)
    Sweden, Order of the Sword (Knight 1. class)
    Sweden, Order of Vasa (Commander)
    I’ll add to your list of ranks:

    30. July 1881: Sekondløjtnant
    1. Oct. 1883: Premiereløjtnant
    28. Jan. 1897: Kaptajn
    1. Nov. 1909: Oberstløjtnant

    http://gmic.co.uk/index.php?showtopic=17652&st=0

    Men grunnen til at jeg sa fra til fattern og Haldis, det var i tilfelle de prata med noen i Ribsskog-familien på telefon eller noe.

    Siden fattern eller bestemor nevnte, at de hadde prata på telefon.

    Så i tilfelle noen sa noe tull om meg, for å dekke over trygdesvindelen, eller hva det var.

    Så ringte jeg fattern og bestemor Ingeborg, for å si fra at det var noe trygdesvindel, eller lignende, på gang.

    Og da ble fattern ivrig, og skulle ta telefoner.

    Men jeg, jeg hadde jo kontrollen, og var i kontakt med skatteetaten, og alt mulig.

    Så jeg prøvde å le litt, og bremse fattern litt.

    For hvis to folk, skal begynne å ringe om det samme, så blir det jo bare tull.

    Men jeg husker at farmora mi, begynte å bli litt senil, når hun begynte å nærme seg 70 år osv., var det kanskje.

    Så jeg tenkte kanskje først, at fattern begynte å bli litt gammel og senil, og synes sånt med å ta telefoner var artig.

    Det var jo mulig.

    Så jeg prøvde å fortelle han, at jeg skulle ringe selv da, men jeg kunne heller oppdatere han seinere.

    Men han var visst litt for ivrig, etter å ta telefoner osv., så når han ringte i dag, så hadde han vært på ligningskontoret, og henta skjema for å melde flytting til utlandet osv.

    Så det var bra at han bare dro på ligningskontoret i Drammen da.

    Og ikke tok noen røre-telefoner, til Nav eller skatteetaten, eller noe.

    Så jeg tror jeg får heller vente til ting er ferdig ordna, neste gang.

    I tilfelle fattern skal byne å ta telefoner.

    Men sånn er det.

    Han sa at han ikke hadde internett hjemme, men likevel hadde han lest på bloggen min.

    Men er kanskje på bibloteket hver dag da.

    Jeg var på bibloteket, i Sunderland, et par ganger.

    Der var det to biblioteker, det var to campus, et på hver side av elven.

    Der kunne man finne mye rart der, som man ikke finner i bokhandler alltid.

    Så bibliotek, det synes jeg er en fornuftig ting.

    Det første året jeg studerte i Oslo, så var jeg også mye på hoved-Deichmanske, og leste mye artige science-fiction bøker osv., fra Huxley osv., som jeg synes var artig da.

    Og fra andre forfattere.

    Søstra mi lånte meg en bok, om at under 2. verdenskrig, så bomba de Dresden i fillebiter, enda det ikke var noen militære mål der.

    Det hørtes kanskje litt rart ut, at de gjorde det da.

    Og så leste jeg bøker som Fahrenheit noe, tempraturen når papir brenner.

    Og 1984, av Orwell da.

    Så det gikk ikke bare i data, på NHI.

    For det synes jeg var litt kjedelig.

    Så jeg leste mye litteratur, på den tida, og ble kjent i Oslo osv.

    For jeg bodde på Abildsø, etter råd fra fattern.

    Og da måtte jeg ned til sentrum, for å gå forbi Oslo City, eller hvor det var, for å ta 18 bussen, til Frysja.

    Så jeg havna nede ved jernbanetorget, to ganger hver dag.

    Og da gikk jeg ofte å så i platebutikker, kule klesbutikker, på Deichmanske, på Wendy, Maliks, den bak Oslo City, og den i Karl Johan.

    For tremenningen min, hadde hypet Maliks, siden Maliks ble kåret til beste burger, i VG.

    En annen gang, så overhørte jeg i Karl Johan, at Maliks-kjeden, var bygget opp på heroin-penger.

    Men det var bare noen jeg ikke kjente, som sa, da dem gikk forbi på gata.

    Det var litt kjedelig, bare å sitte foran pc-ene på NHI.

    Og jeg kunne mye data fra før, fra videregående, hvor jeg gikk datalinja, og fra at jeg hadde programmering som hobby, de første årene av tenårene.

    Og jeg fikk ikke lov av hun kone i huset, i Enebakkveien, å lage mat der, pga. at hun tålte ikke matlukt.

    Så da jeg tok bussen til jernbanetorget, for å bytte buss, til 18-bussen.

    Så gikk jeg ofte på Oslo City, på Wendy, og kjøpte en burger, for jeg var så sulten.

    Og da var det ofte jeg skulka, og fant andre ting som var artigere, og heller hang nede i sentrum, et par timer.

    Jeg var jo fortsatt tenåring, det året, så det var jo spennende, å flytte til en ny by som Oslo, og bli kjent der.

    Så det første året i Oslo, det synes jeg var kult, så jeg skal ikke bare skrive negativt om Oslo.

    Da lå jeg oppe hele natta og så på MTV og leste kule bøker fra hoved-Deichmanske, og gikk på byen hver torsdag og lørdag, og kjente folka på Abildsø osv, og noen fra Svelvik på Grønland osv.

    Så det året var ikke så værst.

    Men jeg får komme til poenget her.

    En jul, som jeg var bedt til Haldis.

    Kanskje 1994 eller 1995.

    Så tok plutselig Christell, altså Christell Humblen, da Haldis var på do, eller noe.

    Så la hun armene oppå skulderne til fattern, og kjærtegnet han litt da.

    Da stussa jeg litt.

    For hva det skulle symbolisere, når det gjaldt forholdet mellom fattern og dattra til dama til fattern, altså Christell.

    Det skal jeg ikke si for sikkert.

    Og det stusser jeg på enda.

    Jeg bare kom på det nå, pga. denne økte kontakten med fattern, at her var det vel kanskje noe mer, enn datter til samboer forhold, mellom disse.

    Uten at jeg vet nøyaktig hva, eller hva Haldis mente om det her.

    Kanksje Christell mente at hun var datteren til fattern.

    Det er mulig.

    Men Christell er sånn, ovenfor brødrene sine, at hun prater om sex og sånn, også når jeg er der, på noen julaftner.

    Og tema er hvor mye hår hun har på musa.

    Eller hvordan hun liker å bli knulla.

    (Hun liker at mannen skal drite i dama, og bare tenke på seg selv).

    Eller hvordan hun er, om hun liker å bli behandlet pent av en mann, eller som dritt, for at det siste skal tenne henne.

    Så jeg synes hun er rimelig nærme de her da, Jan og Viggo og fattern.

    Og hun er ikke sjenert ovenfor meg heller.

    En gang, på julaften hos Solveig, telegrafisten på Holger Danske og Scandinavian Star, på Holmen i Oslo.

    Vi var der julen 1998, eller noe.

    Kanskje fordi fattern ble Dr. Jekyll og Mr. Hyde, julen 1997, og begynte å true meg og Pia og Christell.

    Det er mulig.

    Han trua med at han visste ting om alle oss.

    Så det må jeg høre med han, hva han mente.

    Jula 1989, så dro Haldis og fattern oss med, til Gol.

    På Highland hotell.

    Der var det to unge, pene søstre.

    To frøkner fra et industristed på fire bokstaver, på Vestlandet.

    Det er alt jeg husker.

    Så jeg pleide å gå ut i dress da.

    For Magne Winnem, fra skolen i Drammen, rådet meg å kjøpe det, for å gå på byen i Oslo, under jappetida, for å komme inn på stedene med høy aldersgrense.

    Så jeg dro på Bardøla, eller hva det stedet heter.

    Men Pia, Christell, og to pene frøkner fra Vestlandet.

    Så det var ikke dårlig, selv om to av de var søstrene mine da.

    Så dansa jeg med hun yngste frøkna, til en sang som het New York, New York.

    Og da mente hun skjønnheten, at da var det sangen våres.

    Hva nå hun mente med det.

    Hun var vel ikke mer enn 17-18 år, så man burde vel ikke ta det for alvorlig.

    Men da var jeg på byen hver helg.

    Og var skikkelig danseløve, så jeg dansa med masse damer på Radio 1 club osv.

    Så da hadde jeg sjekketriksene inne.

    Det skal jeg ikke påstå at jeg har fortsatt med.

    Men jeg hadde studielån, og tok studiene rolig, for jeg kunne mye data fra før.

    Så jeg hadde sånn ungdomstid, kan man si, det første året i Oslo.

    Så det var ikke dårlig, synes jeg nå, at jeg fikk med meg et år ungdomstid også i livet.

    Det var kjekt å få med seg.

    Også de siste årene på Bergeråsen, var ganske fine.

    Så jeg har hatt noen bra år.

    Så jeg skal ikke klage for mye.

    Men jula hos hun Solveig, da gikk jeg til sengs tidlig.

    Jeg likte ikke hun Solveig så bra, og jeg skjønte ikke hvorfor vi skulle være der, for å være ærlig.

    Men da hadde Christell, som alltid fikk dobbelt så mye gaver.

    Hun hadde da fått en neglisje, eller hva det heter.

    En sånn gjennomsiktet, mønstret, body.

    Sånn undertøy for damer.

    Så hun gikk i nettoen, og en sånn tynn body, med noen mønsterede hull i osv.

    Så tok hun en parade, inne på soverommet mitt.

    Og spurte hva jeg synes.

    Det her var jula 1988, må det vel ha vært.

    Så jeg var atten og et halvt.

    Og Christell hadde nettopp fyllt seksten, og hadde former som om hun var 21, kan man kanskje si.

    Så jeg fikk en sånn blond sexbombe inn på rommet, når jeg lå og skulle sove, i 2. etg. hos Solveig, telegrafisten på Scandiavian Star der.

    Men sånn pleide Christell å gjøre.

    For eksempel da hun klippet seg noe som het ‘pasje-klipp’, eller noe.

    Kanskje et år før det her.

    Da dukket hun opp i leiligheten min, og paraderte seg selv, og spurte hva jeg syntes.

    Så hvordan forholdet mitt var til Christell.

    Om jeg var broren, eller hva jeg var.

    Ja, det vet ikke jeg.

    Det må folk spørre Christell om.

    For jeg tror jeg må gi meg på det.

    Det skjønner egentlig ikke jeg.

    Men mellom meg og Christell, så var det jo søstra mi, mora hennes Haldis, fattern, brødrene hennes Viggo og Jan.

    Og hun hadde også masse slekt på Vestlandet.

    Så her måtte det trås forsiktig.

    Så jeg kom aldri lenger enn til at vi gikk på byen et par ganger, på pub og diskotek i Drammen, da hun var 16 vel.

    Og jeg var 18 da.

    Det samme året som vi feiret jul hos solveig, eller skoleåret 88/89.

    Men det kan ha vært noe set-up, tenker jeg nå.

    Så Christell, er nok under kontroll av fattern, vil jeg si.

    At fattern og Christell, har nok et nærmere forhold, enn jeg og Christell hadde.

    Så Christell er nok fatterns jente ja.

    Så hva all den paraderinga til Christell, av seg selv, og sex-praten hennes var i forbindelse med.

    Det vet jeg ikke.

    Men man kan ikke vite alt.

    Men hvis fattern er noe Dr. Jekyl og Mr. Hyde type.

    Og han har kontroll på Christell.

    Ja da er nok ikke Christell best å ha med å gjøre heller.

    Så her må det trås varsomt.

    Så jeg skjønner at det er mye her, som har foregått milevis unna det jeg har fått vite.

    Så her tror jeg at jeg skal være litt forsiktig.

    Og også med søstra mi, hun er nok også egentlig fatterns jente, vil jeg tro, etter å ha bodd nede hos han og Haldis, fra hun var 12 ca. til hun var 17.

    Og hun har jeg jo kutta ut allerede, for hun ville ikke være venn med meg, på Facebook engang.

    Og hun og Christell, har jugi om noe misbruk, fra fattern, av Pia.

    Og Christell vil også ha det til at jeg har misbrukt Pia.

    Men Pia er jo bare et og et halvt år yngre enn meg.

    Så om vi leika doktor, når vi var snørriser, så mener ikke jeg at det er noe sånn der misbruk-greier.

    Det mener jeg er sånn som barn gjør, noen ganger, uten at det er akkurat misbruk.

    Så det synes jeg var dumt sagt av Christell.

    Og Christell kom også inn i leiligheten min, på Bergeråsen, og jagde vekk Lisbeth, og ei annen jente, våren 1988, var det kanskje.

    I forbindelse med 16. mai,. i Svelvik osv.

    Uten å banke på, og hu bare gikk igjen, uten å forklare.

    Og Christell ville heller ikke prate om gamle dager.

    Så hun Christell, må jeg nok ta boikott på.

    Vi har jo boikott av hverandre fra før av.

    Så hun og Pia, søstra mi, de kan jeg nok ikke ha mer med å gjøre.

    For de er helt upålitelige, så det kan være risikabelt å ha noe med de å gjøre.

    For de er ikke mine søstre, først og fremst.

    De er nok mer mine fiender, enn mine søstre, vil jeg si.

    Utifra hvordan de oppfører seg.

    Fattern, han har jo de her Dr. Jekyl og Mr. Hyde-tendensene sine.

    Så jeg lurer på om det nok ikke er det samme med han.

    Så det beste er nok å kutte ut han og etterhvert.

    I hvertfall må jeg høre, om hva han mente med det her, jula 87, da han sa, at han visste ting om meg og Pia og Christell.

    Da han sa det i en truende tone.

    Det er så mye som har skjedd oppigjennom åra.

    Og ofte, så har jo jeg jobba mye i Rimi osv.

    Så når søstra mi, har spurt meg, om jeg ikke skal være med i bryllupet til Jan og Hege, sommeren 2000, var det vel.

    Eller i bryllupet til fettern min Tommy, et par år seinere.

    Da har ikke jeg hatt alt det som har skjedd på Bergeråsen og i Drammen osv., så langt framme i bevisstheten.

    Så da har jeg ikke klart å komme på noen grunn, for ikke å bli med.

    Så da har det ofte blitt sånn.

    At jeg har tenkt, at jeg kan jo kjøre søstra mi osv.

    Siden jeg jo hadde kontakt med henne.

    Men nå, nå får jeg prøve å ha alt det her, som har skjedd, framme i bevisstheten.

    For mye av det her, er jo rimelige vage ting.

    Det er jo ikke sånn, at de her folka, er så direkte av seg.

    Neida, de er litt utspekulerte, og legger planer og sånn, virker det for meg.

    Sånn som en gang, det siste året jeg bodde på Berger.

    Det vil si, i 1988 eller 89, kan jeg tenke meg.

    Da kommer Christell opp til meg, en fredag, etter at jeg har jobba på CC kanskje.

    Så skal hun ha meg med på fest på lokale, i nabobygda.

    Fest på Fremad, i Selvik.

    Så dukker jeg opp der.

    De ville ta en buss før meg, eller noe.

    Så får jeg se, at de har tatt med kusina mi, Lene, som er døv, og ikke kan høre, men bare skjønner tegnspråk og sånn.

    Dattra til Håkon og Tone, og storesøstra til Tommy.

    Så sier søstra mi, at jeg må ta med henne hjem.

    Jaja, jeg kan ikke si nei til det.

    Lene bodde hos meg, i Hellinga, en gang, da foreldra hennes, var i Syden.

    Og fattern bodde hos Haldis vel.

    Og hun bodde jo på Bergeråsen.

    Og jeg gikk jo på døvekurs, et år, på begynnelsen av 80-tallet.

    Så hu kjente jeg jo bra.

    En gang jeg var hos Håkon og dem.

    På rommet til Tommy.

    Jeg var kanskje 12-13 år.

    Lene 12 år da.

    Og Tommy 8-9 år kanskje.

    Noe sånt.

    Så dro Tommy av alle klærna, av Lene, så hun lå der naken på gulvet, på rommet hans, etterhvert.

    Men sånn gjorde ikke jeg, da Lene bodde hos meg en uke, en sommer, da foreldra hennes var i Syden.

    Jeg prøvde å oppføre meg litt da, og hadde slutta med sånne doktor-leker osv.

    Så det gjorde jeg ikke.

    Da var jeg vel kanskje 10-11 år, eller noe.

    Noe sånt.

    Det blir litt privat det her, men det er en del tull, som har foregått, så det får heller bli det.

    Men jeg skulle da ta Lene med hjem, med siste bussen.

    Så missa jeg siste bussen, for den gikk 10 minutter før halv, og de andre gikk halv.

    Så alle folka gikk hjem klokka 24, eller noe.

    Så spurte jeg noen lokale jenter om råd.

    For jeg ville ikke ta med Lene hjem, i en rånebil, som jeg pleide å haike med vanligvis sjæl.

    Jeg pleide å haike med Rune Bingen og dem, eller noe.

    For han hadde gått i klassen på ungdomsskolen, og sa vanligvis, at det var greit.

    Men jeg ville ikke dra Lene inn i en sånn bil.

    Og et par ganger, i hvertfall en gang.

    Så gikk jeg bare hjem til Berger.

    Det var kanskje en mil, eller noe, fra Selvik.

    Eller 7-8 km kanskje.

    Og da gikk jeg nesten helt til Berger, kanskje 5 km., før jeg fikk haik.

    Og det gikk greit, selv i fylla.

    Og da var jeg 18 år, så da klarte jeg å jobbe på CC dagen etter.

    Så det har sine fordeler å være 18 år og.

    Det er ikke så vanskelig å jobbe, selv om man er fyllesyk.

    Det går greit.

    Men, hun Lene da.

    Jeg fikk råd, av de lokale jentene, om å bestille taxi.

    Så det gjorde jeg.

    Og gikk ned til Håkon og Tone.

    Og da satt fattern der, og en kar jeg ikke kjente.

    Men jeg tror det kan ha vært noe mafia-møte.

    De hadde trekt for gardina, og det lukta røyk og adrenalin, må man vel si.

    Jeg måtte ha penger til drosjen, for jeg hadde ikke beregna å måtte skysse kusina mi hjem.

    Det var en nyhet for meg, som jeg hørte da jeg var på Fremad, fra søstra mi og Christell.

    Så hun kusina mi, Lene, hun har jeg alltid behandla ordentlig og bra, og aldri tulla med, sånn som fettern min gjorde, selv om hun var døv.

    Ja det stemmer det, en gang så tulla jeg vel med alle fetterne og kusinene mine, og fikk dem til å hoppe nakne rundt i senga til fattern i Hellinga.

    Det var kanskje litt pervo gjort ja.

    Jeg lurer på om det var før jeg flytta dit, eller noe.

    Jeg tror ikke jeg var eldre enn ni år, i hvertfall.

    Og jeg fikk søstra mi til å leike strip-show, en gang, da jeg også var ni år, tror jeg.

    Men etter den episoden, hvor søstra mi begynte å forklare, om hva venninnene hennes i Larvik, hadde fortalt henne, om diverse greier.

    Etter det, så synes jeg det her gikk litt vel langt.

    Så da tenkte jeg, at det her får jeg slutte med.

    Hva hvis bestemor Ågot, får høre om noe sånt som det for eksempel.

    Så etter det, så slutta jeg med sånne doktor greier, og sånne strippe-leker osv.

    Og da var jeg kanskje ni år, maks ti år.

    Så da var jeg fortsatt barn, mener jeg.

    Så ble jeg kanskje voksen, da jeg bestemte meg for å slutte med sånt.

    Så da kusina mi bodde der, i Hellinga, den uka foreldra hennes var i Syden.

    Da hadde jeg slutta med sånn tull, som strippe-leker osv., så da gjorde ikke jeg noe tull, i det hele tatt.

    Selv om hun var døv.

    Det ville jeg ikke gjort uansett med hu.

    For det var en ting og leke sånn med søstra mi, som hørte.

    Men å leke sånn med kusina mi, som var døv.

    Det syntes jeg ville ha vært litt vel drøyt.

    Så da har jeg forklart om det her og.

    I tilfelle noen skal ha det til at jeg er pervo, eller noe, pga. av noen sånne strippe-leker osv., som jeg lekte med søstra mi, og fetterne og kusinene mine, da jeg var sånn 8-9 år.

    Men da fant jeg altså ut, at nok er nok, så det greiene der, det slutta jeg med.

    Alikevel, så får jeg høre av Christell, 17. mai, i Oslo, i år 2000, var det kanskje.

    Eller muligens 1999.

    Da får jeg høre av Christell.

    Da jeg og Pia og Christell, satt på tre brødre der, i Karl Johan.

    Og venta på at han Mathias, typen til Christell, skulle dukke opp på toget, fra Stockholm, eller Gøteborg, eller noe.

    Stockholm vel.

    Da fikk jeg høre av Christell.

    Hun spurte, at er det ikke på tide, at jeg tok opp kontakten med fattern, etter å ha boikotta han, siden 1989, da Christell og Pia sa, at fattern hadde misbrukt Pia, da hun var barn.

    Da svarte jeg, at det syntes jeg ikke, når han gjør sånt, så gidder ikke jeg ha noe med han å gjøre.

    Men da sa Christell, at jeg også hadde misbrukt Pia.

    Men da gikk jeg inn i sjokk.

    For noe sånt, trodde jeg aldri at jeg ville få høre.

    Så da fikk jeg ikke sagt noen ting.

    Så hva Christell og Pia holder på med, det veit ikke jeg.

    Men jeg vil kanskje advare folk, om å være litt forsiktige med de, og også med fattern, og Jan, har jeg også fått advarsel om, fra en av eks-damene hans, ei fra Åmot, eller noe, uten at jeg husker navnet hennes.

    Hu eks-dama skulle ta med meg og Pia og Christell, på Tootsie, på ikke Saga, men en annen kino, i Drammen, rundt 1984, eller noe.

    Da synes jeg det ble for mange jenter, og for flaut å se en film, om en mann som kledde seg som en dame.

    Så da tok jeg pengene for kinoen vel, og stakk på burger-sjappa og spilte space invaders, eller noe sånt.

    Noe sånt.

    Vi får se.

    Men en liten lurings, på hva de folka driver med, for det tror jeg ikke er mye sunt.

    Så en liten advarsel om de folka.

    Altså fattern og Pia og Christell og Jan.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Han forfaren min, Anders Gjedde Nyholm, han har visst fått noe ridderorden, eller noe, fra Oldenburg-huset.

    Og det er visst derfra, som familien til Kongen i Norge nå, blant annet, stammer fra.

    Harald V, heter vel han.

    Så jeg vet ikke om han visste det, da han så så stygt på meg, da jeg stod ‘il de parade’, altså vakt da, under førstegangstjenesten i infanteriet, under åpninga av stortinget, i 1992.

    Men det er mulig at han ikke hadde brydd seg om det.

    Fordi det er jo så lenge siden uansett.

    Så sånt teller vel antagelig ikke mer enn folks rettigheter osv., dvs. ingenting, i dagens moderne verden.

    Det er mulig.

  • My steph-mother Haldis, had a thing with older women, it seems.

    I decided that I’ll try to write a more in English on this blog.

    Since this is really my English blog, it was just that my Norwegian blogs, were deleted one by one, some months ago, so I started posting Norwegian posts here as well.

    And Norwegian people usually understand English very well, so then it should be possible for more people to understand what’s written here.

    If anyone are reading this.

    Now, a few minutes ago, I got a flashback to the 80’s.

    My rights, are being bullied with, by the Police and Government, in Norway and Britain etc.

    They wont tell me what’s going on, in connection that I overheard that I was followed by ‘the mafia’, in Oslo, in 2003.

    And with a murder-attempt on my uncles farm in Larvik, in 2005.

    And with problems with mob, or something, on Microsoft’s Arvato-run product-activation, in Liverpool, and other problems in Liverpool, in 2005 and 2006, etc.

    So I try to write about a lot of stuff on the blog.

    To try to find the missing piece, reagarding why I can’t get my rights.

    Now, today, I thought about my steph-mother, Haldis Humblen.

    Haldis, had a thing with old women, that were around 20 years older than her, I started to think about now.

    And wonder a bit about.

    She knew a woman at Bergeråsen, called ‘teskjekjærringa’, or the teaspoon-woman.

    Her real name was Solveig, and she lived at the lower field, at Bergeråsen, by the fjord, Drammensfjorden.

    She always complained if someone used the road by her house, when the wanted to go to the fjord, so people had to walk on a forest track, instead of on the road.

    Haldis also knew another old woman, that lived opposite of the ‘bedehuset’, the prayers-house, (almost like a small church), by the football-field, in Berger.

    By Berger IL’s football-field.

    Berger played in the Norwegian eight division.

    And had green shirts.

    I used to play for Berger, from I was about ten to I was around sixteen.

    Something like this.

    We usually only beat Selvik.

    And lost to the other teams.

    Selvik was the only team, that we considered, to be less good, than us.

    But we occationally won against other teams as well.

    So we weren’t that bad.

    We won maybe each third game, or something like this.

    But we usually struggeled, against Svelvik, Vinn Sande, and the teams from Drammen etc.

    I think I scored three goals, in those five or six years.

    Once against a team from Gothenburg, that our team-leader knew the team-leader of.

    Once against a team from a willage in the mouintains, or something, that came down to our town, in the summer, to play with three teams, the senior-team, the boys-team, and a junior handball-team, our something.

    Then we had a lot of spectators, and I scored, after about five minutes of the game, after a pass by Ole Christian Skjellsbekk, the son of the team-leader, and who was maybe our best player, I think I have to say.

    I wasn’t very good, since I was very thin, and didn’t have any muscles.

    But after I was in the infantry, in 92/93, then I gained some kilos, and then I could notice, that also my football-skills improved from this.

    I also learned a new way of playing football, when I was at summer-shool, in Brighton, and Shoreham-by-sea, in the late 80’s.

    Then I played with the host-family father there, Rick Hudson, and their neighbour, in Gordon Rd, in Shoreham-by-sea.

    And also some German students, that lived there, used to play, in the garden there.

    Even my friend Øystein, from Korea, used to play occationally.

    And we used to drink lager sometimes, a can or two before or while we played football, at least I did, so this was quite fun.

    And in England, people pushed you, with the shoulder etc, to try to get you to lose the ball.

    So you had to focus on were the other players were as well, and push them away, and not only focus on the ball.

    In Norway, everybody focus on the ball, and they don’t shoulder-tackle the other players, almost at all.

    They sometimes kick you instead of the ball, but they almost never tackle you shoulder by shoulder.

    So then I started to play this, in Norway, in the 90’s etc., and then people often started complaining, since they probably didn’t think this was fair.

    If they complained, then I told them, that this was how they played in England, and they didn’t say anything.

    I think they also played football like this in Weymouth, we used to sometimes play against some local people there, and also in Brighton.

    But anyway.

    Haldis also knew a doctors widow, I think she was, in the neighbour-town, Svelvik.

    She lived not far from the comunity-house, Svelvik Samfunnshus, if I remember correctly.

    Something like that.

    I can’t remember the doctor widows name now.

    But Haldis used to stop at her place sometimes, while driving home from work, in Drammen, I remember, from the times I hitched a ride from Drammen, for practical reasons.

    And Haldis also knew, a woman, in Eddaveien, in Holmen, in Oslo.

    Solveig, who used to work as a telegrafer, on the Denmark-ferries, ‘Holger Danske’, and ‘Scandinavian Star’, the ship where many people died of fire, in the 90’s.

    And which I think must have been a mafia-plot, or something.

    From all the problems with finding who owned the ship, at the time of the disaster, that was written about in the Norwegian media.

    And which still isn’t uncovered, I think.

    But anyway.

    My father, by the way, Arne Mogan Olsen, in Tordenskioldsgate, in Drammen, told me, that Bill Gates, sometimes used to stay, in Solveigs neighbours house, in Eddaveien.

    But one can’t always trust what my father says.

    But he claimed that Solveig had told him this, and that it was a secret, and that I shouldn’t write it here.

    But I try to get attiention to the case, against the Police, and Arvato etc., were I suspect that Nordic women were under mob/Illuminati-control etc.

    So I write about this anyway.

    I haven’t thought about this earlier.

    I’ve thought about that Haldis knew a lot of older women.

    But not that she knew as many as four, for some reason.

    Maybe she targeted old women, with no family, for friendship, to try to inherit money from them.

    What do I know.

    Maybe Haldis looked younger than her age, and that eg. Solveig, from Oslo, looked older than her age.

    That could be I guess.

    But the others were definatly older than Haldis, I’d say.

    So I think I have to try to think more about this, or maybe ask my father, if he calls again.

    We’ll see.

    Sincerely,

    Erik Ribsskog

    PS.

    Now I started to think about the goals I scored, for Berger IL.

    The goal I described in the text, was video-taped.

    At the end of the season, we were supposed to watch that game, on video.

    But it was only five or ten minutes, of our game.

    And then someone had taped a senior-team game, on the tape.

    But it was possible to see the goal I scored.

    I scored all the three goals, in the same goal.

    The goal that was closest to the prayer-house, and not the one closest to the club-house.

    But at the gathering, at the end of the season, in the club house.

    In 1985 or something maybe.

    Then we watched the game, on the tv in the 1.st floor, in the club-house.

    And then one could see, that Ole, got the ball, alone, in the center of the field.

    I was the left wing.

    It was a counter-attack, so I was at our half of the ground, I think.

    But I knew that Ole, was a very clever footballer.

    So I knew that we had a good chance, of scoring, when he had the ball, against one or two defenders.

    And it was like a special occation, since three teams, from a far away place, had come to town.

    I thought our team had to do our part, in trying to beat this team, so that our town, would win the overall competition, for all the three games.

    So I ran at the left side, of the field.

    Ole didn’t look at me, because he was maybe twenty, or thirty yards, in front of me.

    But when he was close to the goal, then he had to trick the defender.

    And then he saw that I came running, and just kicked an easy pass to me.

    And I was right in front of the goal.

    And the keeper was played out, so it was just for me to tap the ball, in the goal.

    Ole was a clever footballer, and we went in the same class, at Berger, from the third grade.

    So we were quite used to play together, in the breaks from classes etc.

    Even if he lived at the upper field of houses, on Bergeråsen, and that we didn’t hang together at the spare-time, other than when we played football, for Berger IL.

    I lived at the lower field of houses, at Bergeråsen.

    And almost no kids at my age there, played football.

    But some kids, a year or two younger than me, Jørn, Steffan and Daniel, and Kjetil, etc.

    They played football.

    So we would sometimes play, in my garden, in Leirfaret, since I had a house alone.

    This was untill the day my grandfather died.

    He had been ill, with strokes etc, the last years of his life.

    So then he wasn’t like he used to be.

    The last year or so, he got worse and worse, and needed much care, the last months, so it wasn’t like it was unexpected, that he died.

    So, it wasn’t like we had that much griefe.

    Since he almost couldn’t move, and bearly talk, the last months.

    So I think it must have almost been a relife, for him, to die.

    Possibly.

    And I was only 12 years, or something.

    So we played football, the day of his funeral, or the day he died, possibly.

    One of those days.

    And then my father showed up, like he never used to do, in the middle of the day.

    And shouted at us, to be quiet.

    And then the other kids went home.

    We weren’t allowed to play football.

    The neighbour had complained since the football had ended up in their garden, or something.

    After this, we didn’t play that much.

    But my father explained, that he wasn’t himself, since his father had died.

    And asked me if I didn’t understand this.

    I was a bit indifferent maybe, that Øivind had died, since he was a bit strict, an only sat in the coach etc.

    So I was more sad, when my mothers father, Johannes, died a few years before this.

    Since he always just to act fun, and read from books he had written himself, and usually act funny, chasing me around in the garden, for fun, when I was a child etc.

    My fathers father, Øivind, would never had chased me around the garden, or play football, or things like that.

    He only did things that were serious.

    But he expained stuff sometimes, if I asked.

    And when I was nine, and was going by the train alone, to visit my mother and sister, who lived in another town then, in Larvik, then he helped me to memorise, the train-stations, so that I would know when Larvik was the next station, so that I wouldn’t forget to get off the train, and maybe go with the train to Brevik, or Skien, or something.

    So this never happened, I was a bit sceptical, to go on the train alone to Larvik.

    Since I don’t think I had gone by train before this, since my father and mother always used to have cars.

    But it went well.

    And I had lived in the town center, of Larvik, for one and a half years.

    So I knew where to walk, to get to my mothers house.

    So to go by the train to Larvik, every three or four weeks, from I was nine, was really quite fun.

    Since I used to get a lot of pocket-money, from my father.

    And I also like to live in Larvik, it’s not that big town, and it’s fun place to grow up, if you are like nine or ten years etc.

    And I also had some friends in Larvik, that I used to visit.

    And I used to go to all the shops, in Larvik, and buy stuff, for the pocket-money from my father, every Saturday, that I was there.

    So it used to be quite fun going there.

    Even in the atmosphare, in my mothers house, where she lived with my sister, and my steph-father Arne Thormod, and my younger half-brother Axel, and the cat, Pusi, was almost alway very tense, since my mother was very tense etc.

    So I always used to go out, on Friday night, to visit friends, and on Saturday, to go to the shops.

    And on Sunday, to get some air, or to calm down, from being with my mother, and steph-father.

    They were autorotarian, and strict, and tense, and one had to concentrate, when one were in that house, on what one said, and what one did, since if one did something, that showed that you had a weakness, or said something dum etc, then my mother, and sometimes my steph-father, would attack you, and make fun of you, in a sophisticated way.

    So it wasn’t a laid-back place at all.

    So I think it would have wore me out, if I was to live there, longer than I did.

    And I had always wanted to move back to Berger, since my mother, ran away, with me and my sister, when I was three.

    So I was overjoyed, when my mother, when I was eight or nine, started threatening me, that if I didn’t behave, then I would have to move to my father.

    Then I really started to behave bad.

    So within a few months, my mother had asked my father, to help her, since she couldn’t cope with me any longer, so I had to move to Berger, she told my father.

    But anyway.

    The goal I scored against the Swedish team, was from a corner, from the left, I think.

    The penalty-fiels, was packed, with people.

    So I had to kick the ball, in the ground, so that it bounced over the keeper, I think it was, and into the goal.

    And I also think it probably bounced over the defence.

    Something like this.

    It ended up in goal, at least.

    I didn’t think I would have scored, if I had hit it with a regular shot, so I tried to get the ball to bonce, and it tricked the keeper, so it was a goal at least, even if it looked a bit strange.

    The players on the Swedish team, were a couple of years younger than us.

    The only reason that we played against them, was that our team-leader, Skjeldsbekk, knew their team-leader, so they arranged, that we went to Gothenburg, in the automn, or something, and that they went to our town, in the spring, I think it was.

    I also scored a goal, against Vinn Sande, I think it was.

    Or another team from Sande.

    It was also a corner from the left.

    And also in the same goal.

    I got the ball, at the edge of the penalty-area.

    And shoot the ball, in the cross-bar.

    I had been training, to shoot, at the house etc., in the garden, in Leirfaret, so if I had time, and the ball was rolling, then I could sometimes manage to shoot the ball.

    The ‘idiot from High-school’, Odd Einar Pettersen, was also standing in the penalty-area.

    Right in front of me, and he threw himself, to the ground, when I shoot, so that the shoot wouldn’t hit him.

    So he wasn’t bullying me, at the football-field, at least.

    He was a bit idiot, so thought the bullying etc., was just fun, mostly.

    He was probably being bullied a lot at home, or something.

    He had a father, from the north of Norway, that was very strict, and though, I remeber.

    I was in their house, once or twice, for some reason, on the upper field of houses.

    But anyway.

    So he probably was glad just to be out of the house, so that he wasn’t bullied by his father.

    Something like this.

    Then there was a new corner.

    And everybody lined up in the same way.

    And then I shoot the ball, low.

    And Odd-Einar, threw himself to the ground again.

    Then I knew that he would probably do that.

    So then I shoot the ball, right over him, and low, into the right corner of the goal.

    The keeper was a little passive.

    So he probably should have saved.

    But this corner, was almost like a replay, of the corner right before.

    Except for that I placed the shoot low this time, and not in the cross-bar.

    So I knew how to shoot, at least, from practising at home, I think one could say, since the ball usually hit around where I aimed.

    Sometimes in the summer, I was a bit bored.

    Because after my mates’ Petter and Christian’s mother, Tove Grønli, died, around 1980 or 1981, I think it was.

    Then it wasn’t that many people at my age, that lived on the lower field at Bergeråsen, that I went that well with.

    Three people, from class, lived at the lower field.

    It was Karl Fredrik Fallan.

    But he was bully.

    The first thing I remember he did, when I moved to Berger, in the third grade.

    Was in the gym-class, we were running, in the hall, at Berger primary school.

    We were running, in circles, around the hall.

    And then suddently, Carl Frederik Fallan, kicked at my leg, so that I fell to the floor, while running.

    And then I’d been at the new school, for a couple of weeks.

    I was glad, to have moved to my father, and the place we used to live, before my mother took us with her, and moved to Larvik.

    And things went well, with the other people in class.

    I almost got friends with Ole Christian Skjellsbekk, which was the most popular pupil in class possibly, and who knew Erland Borgen etc, and almost dominated the class, sometimes.

    I visited him, once after school, and he even knew a lot of girls, that just hang around, it seemed, in their house.

    I wasn’t that used with girls, from Larvik.

    Other than my sister, but she didn’t count.

    I just didn’t know any.

    Boys wasn’t supposed to play with girls.

    But at Berger, it was more usual, I think, that boys and girls, played/spent time together, after school etc., than in Larvik.

    So this was a bit strange, with the girls, that was in Ole’s house, I think.

    And both me and Ole, were dominant people.

    I’ve relaxed a bit since then, but then I was used with being dominant, over my sister, and younger cousins etc., since I was the oldest, or a like a leader almost, that was how it used to be, since I had so many cousins, that used to be at my grandmothers house, visiting from Vestby, in the weekends and holidays, etc.

    And I also had to cousing, at Bergeråsen, Lene and Tommy.

    And a younger step-sister, Christell, and her friend, that was almost like her sister, Nina.

    Even if I didn’t know them at the time.

    But me and Ole started spying at the girls.

    They were in their cellar living room, I think it was, in their house, at the upper field, at Bergeråsen.

    And one of the girls asked the other girl, who she liked best, me or Ole.

    And the girl answered, ‘han Erik’, he Erik, or something.

    And then I got embarrased.

    Because I wasn’t used with girls.

    And I was a bit terrorrised, by my mother and steph-father.

    Or something.

    So I didn’t have that good self-esteem.

    So I told Ole that she said she like him best.

    So we started argue, and didn’t care about the girls.

    And went into the cellar living-room.

    And the girls probably thought we acted a bit strange.

    So it was like a competition, between me an Ole, about who was to be the one who decided etc.

    So I found out, that being friends with Ole, would be to exhausting.

    So I just decided, to try to not be that close with him, since it probably would have almost only been conflicts.

    So I stayed mostly on the lower field on Bergeråsen, after that.

    So Karl Frederik Fallan, was a bully, and also stronger than me, so I didn’t hang that much with him.

    He also didn’t like me very much.

    Even if I thought he was fun.

    Because he wasn’t boring.

    And he sometimes tolerated me, if I behaved very good.

    But he attacked me for everything, all the time.

    But at least he wasn’t boring.

    But it wasn’t possible, to hang around with him all the time, because he always attacked what I said, and he didn’t like me.

    Espen Melheim, from class, was a calm and quiet guy.

    He lived in Havnehagen, and I sometimes went to their house, and we discussed programming, and things like that.

    He was active in ‘orienterint’, that means, to run in the forest, with a compas, I think it’s called, to find posts in the terrain.

    So I once went with him, and ran around in the forrest, to exercise.

    But I thought football was more fun.

    And to shoot with air-guns etc.

    And to go out with the boat.

    But Espen mostly sat at home, or went running in the forrest.

    But sometimes, on New Years Ewe, then we used to party, at my house etc., when we were 15, 16 or 17.

    We just sat in the living-room, in my flat, and drank some vodka or something.

    Very civilised.

    I thought it was maybe a bit boring or foolish, to drink, but I guess we should celebrate, since it was New Year.

    My sister also sat there then, I remember.

    And we just drank till we got drunk.

    And watched TV etc.

    I wasn’t that found of drinking.

    Even if my father was a refular drinker, so I could get hold of all the alchol I wanted, if I went to their house, before they got back from work etc.

    I lived alone, so noone cared, if I didn’t go to school.

    And I was a lot bullied there.

    So about once a week, I found, that I needed an extra rest-day.

    So then I just stayed home, watching TV etc.

    But I was a fast learer, so I still one of the best pupils in class, I think it’s right to say.

    And on those days, I could go to my steph-mothers house, and rob their house or garage.

    Since they never looked the house.

    We didn’t need to look our houses, my father said.

    But anyway.

    Ulf Havmo, from class, also lived at the lower field.

    But he was a bit strange, he didn’t cut his hair, very often. (Like me).

    And he didn’t cut his nails.

    We went together quite well, for maybe a year or so.

    But then he startet to hang with the boys who smoked again, and then I wasn’t cool or though enough to hang with, I remember.

    My father hated smoking.

    And I though my father was very cool etc., and I didn’t want to dissapoint my father, even if I was sad, since he lived in the other house, with my steph-mother etc.

    But when I was 17, then me and my sister, went to Switzerland, on holiday, to my aunt Ellen (Ribsskog) Savoldelli, and my cousin Rahel Savoldelli, in Aesch, near Basel.

    And then my sister had started smoking.

    I’m one and a half year older than my sister.

    And I didn’t want her to be thouger than me, and to be bullied by her.

    So I also started smoking.

    And I liked smoking then, I remember.

    The nicotin, or what it was, maid me dizzy, almost like I was drunk, I remeber.

    And I wasn’t that close with my father then, much later in the eighties, so I had a youth-rebellion, that started then, in 1987, I think one have to say, since I started smoking, so I got a bit of distance to my father.

    And also a bit more distance to my grandmother, I didn’t go visiting her that often, later in the eighties.

    I wanted to buy food in the shop, pizza etc., and be independant, and grown up.

    Even if I went there, maybe once a week or something, just to check if I had got some letters there etc.

    And because it was a nice house, it was newspapers there etc.

    And my grandmother always made food etc.

    So I used to go there, when I didn’t work after school etc., even if I didn’t go there every day, like I used to, earlier in the eighties.

    But there weren’t really any people, on Bergeråsen, that I went that well with, so I mostly stayed at home, and watched TV etc.

    But I got to know my third-cousin, Øystein, from Lørenskog, right outside of Oslo.

    And he was very cool, and always had the newest computer-games, and Hollywood action-movies etc.

    So we used to hang arround, with a guy called Kjetil Holshagen, in my flat, in the weekends, from 1986 or something, I think it must have been.

    I used to go to England, in the summer-holidays thought.

    On summer-school.

    So this was maybe why I didn’t get that many friends on Bergeråsen, later in the eighties.

    Since summer-school, lasted for three or four weeks, and then much of the summer was gone.

    And we also used to go and visit our mother, and our grandmother, in Larvik, and Stavern/Nevlunghavn.

    So I wasn’t that much at Bergeråsen, in the summer-holidays.

    And I was used with people in Larvik, that were quite cool, one could maybe say.

    So I maybe didn’t think, that the people on Bergeråsen, which is on a bit on the country-side, was that cool.

    So I was maybe a bit bored, living there, sometimes.

    So I spent a lot of time, programming computer-games, and watching TV, since I didn’t think it was that fun, being out with friends there, since there were no shops etc.

    Except for the air-gun stuff, and going out with the boat in the summer, that I though was fun.

    And the football was also quite fun.

    But just to go out there, from my own house, just to hang out.

    When there were no shops, or anything fun to do.

    Just to get bullied really.

    That I didn’t do.

    But I was much in Larvik, and Brighton.

    And also in Drammen, since my father had a shop there, with my steph-mother, selling water-beds etc.

    And also at Sand, visiting my grandmother.

    So I wasn’t that bored.

    But I didn’t hang around with people that much at Bergeråsen.

    But if Tove Grønli, hadn’t died, Petter and Christian’s mother.

    Then I think I possibly would have hang out a lot with then.

    Since them I thought were quite cool.

    But the other people there, I didn’t think were that cool.

    Not that I hated them, or anything, but I just didn’t go that well with them.

    It was sometimes a bit boring there, in the winter etc.

    But I thought it was fun, to go to the shop, at Sand, and buy a lot of snacks, and sweets, and Coca Cola, and newspapers etc.

    And just sit in front of the TV, reading news-papers, drinking Coca-Cola, eating frozen pizza, and crisps, and sweets etc.

    I was a heavy sleeper then, and was tired all day, at school.

    I had problems with getting up in the morning.

    For almost a year at school, in the seventh grade, or something.

    I only slept at the couch, in the living-room.

    Then I had another friend, from class, from northern Norway, Tom-Ivar.

    And he used to go to my house, ten minutes before the bus to school to Svelvik went.

    And tell me, that I had to wake up, when I was sleeping at the couch in the living-room.

    Since the bus was going to school.

    Then I woke up.

    But I was very depressed then, so I didn’t managed to go to sleep in the water-bed, in my fathers old room, or my bed, in my old room. (Both rooms were mine, since my father was never home, so I took over my fathers room, and moved my desk in there, etc).

    So I was so depressed, that I didn’t have the sense to go to sleep in a bed.

    Or to get up in the morning.

    So it was something that tore at me, the years I lived at Hellinga, and Leirfaret, at Bergeråsen.

    So I wasn’t always a jolly person.

    I was angry at my steph-mother, all the time, since I thought she had stole my father, and treated me unfair, since I wasn’t allowed to live with them.

    And I was used with having people around me all the time, from living with my mother, and sister and steph-father, and half-brother, and our cat, in Larvik.

    So I didn’t handle it that well, when I had to live by myself, at Bergeråsen, from I was nine.

    It was a bit depressing in the winter-time etc.

    The winters in Norway, can be a bit cold, and dark.

    So this probably added to this.

    Now I’ll see if I can think of something better to do, than sitting writing on my blog all day.

    We’ll see.

    PS 2.

    Now I remember a strange episode, from the last year, that I lived, in Leirfaret.

    I think it was the night before Norway’s National-day, 17. May, in 1989.

    When I went to school in Drammen.

    But on the 16th. of May, then people always used to have a big party, outside and inside of the community-house, in Svelvik, Svelvik Samfunnshus.

    Then people from Svelvik, Berger, Sande, Selvik, Nesbygda etc., used to gather, in Svelvik.

    Even people from Drammen etc., i think, used to go to Svelvik then.

    And the place outside of the community-house, used to be packed.

    In 1985 or 86, I think it was, then I had made 25 liters of wine, from a wine-set, and wine-baloon, that my father had had.

    So then I got very drunk.

    But, in 1989, than I was much more civilised, because I had been studying, on the office-line, in the upper secondary-school system, in Sande and Drammen, for three years.

    But I used to have a thing, with fireworks etc.

    And that year, or the year before, possibly.

    Then I had a signal-pen.

    Which made a lot of noise.

    So then I fired the signal-pen, up in the sky, in the middle of the crowd.

    So it made a lot of noise.

    So I was probably lucky, that the police, didn’t find me.

    I think someone said that the Police was looking for me.

    But it was just for fun.

    I always thought fireworks were very fun, since New Year 1981, or something, when we were at a woman on Bergeråsen, named Silvia’s house, a family friend, and were allowed to have some firework, and fire them ourselves.

    Me and Christell that probably was.

    We were allowed to do almost anything we wanted, during our upbringing, at least me.

    So I became a big fan of fireworks, and started buying firecrackers, for 100 Norwegian or Swedish krones, when we were in Gothenburg, in 1984 or 85, or something.

    And also in Aalborg, in 1983 or something.

    Etc.

    And once, I went with my uncle, Håkon, to the Tybring-Gjedde shop, before Christmas, around 1987 or 88.

    One had to have a company to shop at that shop, which was in Drammen.

    And my uncle, was part-owner, in the carpenter-factory, that made water-beds etc, that my grandfater built, next to their house, on Sand.

    So we were allowed to shop there.

    And then I bought a signal-pen, and a lot of amunition.

    Some were coloured, in diffenet colours.

    And some, were just exploding, making noise.

    So they were quite fun.

    They didn’t take much place.

    They were safe to handle.

    You didn’t need matches, to lit them.

    It was a ‘knallperle’, its called in Norwegian.

    It’s the same as on a bullet.

    The signal-pan ammunition, has the same principle, as a bullet.

    A metal-pin, in the signal-pen, hit the mantle, or what it’s called, on the ammunition.

    And the signal-bullet, flies, around 100 meters up in the air.

    Eighter with a colour-signal, or a with a sound/explosion-signal.

    The exploding ones, you can’t really see.

    So I just fired the signal-gun.

    And then there is a huge bang, that’s really more noisy that fireworks.

    So everybody, maybe one thousand people or something, must have probably wondered what this was.

    But it was quite fun, I was a bit bored, I was quite used with drinking from the holidays in Brighton etc., so I didn’t really get it.

    What was the point with standing outside of the community-house drinking.

    Hm.

    Anyway.

    I guess the point was to meet girls.

    And this time, I went home with two of the neigbour-girls.

    Lisbeth I think, Rikards sister, and whos father, my father said, was a German-child.

    He had a German father, from the war, when Norway was occupied, by around 300.000 German soldiers, or something.

    So my father, more or less warned me, for him, or they.

    All the houses, around my house, were council-houses.

    The people living there, didn’t work, and my father warned me, for these families.

    So I didn’t have that much to do with the neighbours there, other than bullying the next-door neighbours, in the semi-detached house I was living in, an older couple, who didn’t work, with high music etc.

    But, now, I was eighteen years old, and I was rather interested in girls.

    So then I went with Lisbeth, and ‘Lille Oddis’ sister.

    Lille Oddis, means Little Oddis.

    Oddis means, Odd-Arne, it’s a nick-name.

    But there were two Odd-Arne’s.

    One little, and one big.

    So it was lille-Oddis, and store-Oddis.

    Lille Oddis, had a sister, that had quite recently moved there.

    And I didn’t know the neighbour-kids that well.

    I mostly just argued with them, when they were walking, on a low wall, (to stop landmass falling down on the garden), through my garden.

    Then I chased them away, even if they were used to being allowed, to walk there, from before I moved in there.

    But I was a bit bored, and pissed at my steph-mother etc., so I didn’t tolerate watching the neigbour-children balancing at the wall, so then I ran out on the terrace, and shouted at them.

    So after a while, they stopped doing that.

    But anyway.

    But this time, on the 16th of May.

    Then I didn’t really have any friends to party with in Svelvik.

    I think they thought I was a bit strange, since I was studying in Drammen.

    I think this must have been, in 1988.

    Since in 1989, then I was partying in Drammen.

    This was in 1988.

    The girls, had picked up, two guys, from another town, that they brought home.

    And some other people from the council-houses, was also in the group.

    And they let me join them.

    And then we went to their house, almost next to my house.

    Next to my house’s garden, just up a small hill, three or four meters.

    Something like this.

    We probably took a taxi, or got someone to drive.

    Or something like this.

    Then one of girls, or maybe both, f*cked, I think, with the guys from the other town.

    One of the girls was Lisbeth, I think.

    But the other girl, could have been another girl than Lille-Oddis’s sister.

    I can’t say for sure, who the other girl was.

    But I think it must have been Lille-Oddis’s sister, since we were in their house.

    The parents weren’t home.

    And I don’t think Lille-Oddis was home.

    But I think maybe Rikard was there.

    And some other people, that were younger than me.

    I was a bit drunk, I think.

    And then we ended up.

    Me and the two girls, in my flat.

    And possibly on of the young people.

    And what happens then, after I’ve had the girls there, for about ten minutes maybe?

    Well, Christell, my steph-sister, appears from nowhere.

    In the middle of the night.

    How can she have known, that the girls where there?

    She almost never was in my flat, and never in the middle of the night.

    She was angry at the girls.

    And screamed at them, for having flat hair etc.

    How did you get that hair-do, she said to one of the girls.

    (She had been laying, on her back, in the bed, with one of the guys from another town).

    I tried to ask my steph-sister, what all this was about.

    But she didn’t answer.

    And the girls got scared away, and left.

    And my steph-sister left.

    And I was a bit drunk, and didn’t understand anything.

    And I can’t say, that this is very clear to me, still.

    I liked my steph-sister then, she was very beautiful.

    But she was maybe a bit inpolite.

    She didn’t knock on the door.

    And she started, more or less, harassing the other girls.

    But I can’t say what it was about.

    But it wasn’t that fun, when all the girls left.

    Other than that I had had three girls in my flat.

    But I had really had that many times earlier, some years before, Christell, Nina and Gry, used to go there, all the time, the first years, that I lived there.

    But I just remembered this episode now, and I still wonder what the yelling from my step-sister was about.

    But she doesn’t want to speak with me, about the old-days.

    So I’m not sure exactly, about how I should go forward, to find out about this.

    But maybe I can figure this out, on a later occation.

    We’ll see.