I serien av ‘idiot’-kurs, her på johncons-blogg, så har vi i dag kommet til begrepet ‘Tyttebærpolitiet’.
Jeg pleide også å være idiot, før jeg fikk internett osv.
Så jeg visste ikke hva det her med tyttebærpolitiet var.
Det var faktisk laglederen min, i militæret, det siste halve året.
Jeg var reserve, i infanteriet, etter rekrutten, i tre måneder.
Paulsen, fikk plassen min, på lag 2, som geværmann 2, sanitets-mann.
Men etter at en fra Sarpsborg, eller noe, en bryter, skulle overføres til HV, så fikk jeg plassen, som geværmann 1, eller 3, i lag 2.
Geværmann 1 og 3, har såkalte psycho-rør.
Det er et anti-panser engangsvåpen, kallt M-72, hvis jeg ikke tar feil:
To sånne her, var det geværmann 1 og 3, måtte bære på.
Det er et såkallt ‘bruk og kast’-våpen.
Det kan bare avfyres en gang, og så må man kaste det.
Eller man kan la folk som er geværmann 1 og 3, bære rundt på de.
For det var tomme psycho-rør, som vi bærte på.
Dette var i tillegg, til en feltspade, bajonett, fire magasin, vannflaske, gassmaske, og AG-3, og feltuniform, truger ofte, feltstøvler, vinterkamuflasje til å ha over den vanlige uniformen.
Så disse M-72-ene, hang ofte i veien, når man skulle slenge seg ned, i øvelse på fremrykking osv.
Derav navnet ‘psycho-rør’.
For da kunne lett bli litt psycho, av disse røra, som alltid hang gæernt.
Men men.
Vi fikk bare lov å skyte M-72, en gang, i militæret, for de var så dyre.
Og da traff jeg en gjennomskutt tanks, på øvingsfeltet, på Terningmoen.
Hvordan M-72 virker, er at den først sprenger et lite hull i tanksen, og så sprøyter inn noe glødende masse, som brenner opp alle menneskene, som er inne i tanksen.
Så en tanks, er nok ikke det smarteste stedet å oppholde seg, på en slagmark, vil jeg gjette.
Det er nok bedre å være vanlig fotsoldat, vil jeg si da.
Jeg tror det er bedre å få en kule, enn å bli drept av noe sånn glødende masse.
Men det er hva jeg mistenker da.
Samme det.
Videre med idiot-kurset her.
Det var altså laglederen min, fra januar, til mai vel, Marvin Bricen, som forklarte meg om tyttebærpolitiet.
Marvin er broren, til Sylvanni Bricen, hun programlederen og sangeren vel.
Skal jeg se om de er på Google.
http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=4164243
Søstra til Bricen, er visst venninne til Mette-Marit, og har vært med i Mette-Marit videoen.
Hm. Se det, nå begynner det å henge sammen her.
Hm.
VG sier at Mette-Marit-videoen er uskyldig, men en broren til en i klassen min, på Berger Skole, og Svelvik Ungdomsskolen, Ronald Lund.
Ronald, han hadde to tvillingbrødre, som het Arnt og Eirik Lund, som gikk en klasse over oss.
Og begge de, jobbet på CC Storkjøp, i Drammen, det året jeg jobbet der.
Og Eirik Lund, han sa det, at ‘VG juger’.
Uten å forklare sammenhengen.
Så jeg tror ikke man helt uten videre kan ta det for god fisk, at Mette-Marit videoen er helt uskyldig.
Hvor kommer alt rabalderet fra da liksom.
Men men.
Det var ganske dårlig idiot-kurs det her i grunnen, for det bare sporer av hele tiden.
Så sånn er det.
Skal vi se om vi finner hun søstra til Bricen da.
Her er hun:
Jeg tror ikke broren, lagleder Marvin Bricen, er på google.
Bricen var litt tvilsom, tror jeg, han skulle ha meg med i badstua, i offisersbadstua, etter vinterøvelsen osv.
Det synes jeg var litt drøyt.
Men jeg skjønte ikke sånt da.
Men nå lurer jeg litt, om han var litt tvilsom.
Jeg ville aldri funnet på å være med på noe sånne tvilsomme greier.
Jeg bare husker det var litt rart.
En offiser dukket opp der, og han bare gikk rett ut, da vi satt i badstua, i offiserbadstua, på Terningmoen.
Men det er ikke min stil, med sånt tull.
Så jeg skjønte tenkte ikke noe på det, at Bricen var tvilsom da.
Men jeg synes han sa navnet mitt i søvne en gang, da vi andre var våkne, og etter det, så synes jeg det var litt rart, å ha han som lagleder.
Men men.
En fra Brumundal, som var norgesmester i karate.
Han ga Bricen vannseng.
Det vil si, at man hiver en bøtte med vann, over personen, mens personen sover.
Det var fordi, at Bricen skulle jobb-dimme, en måned før oss andre.
Og da fikk man vannseng da, det var sånn ritual de hadde i miltæret.
Men men.
Bricen forklarte meg det her med Tyttebærpolitiet.
En gang forresten, en fredag, etter endt tjeneste, så tok vi alltid toget tilbake til Oslo.
Og da var vi på Oslo S, sånn rundt kl 18, eller 19 ca.
Da var det digg å kjøpe noen bæreposer med mat, og dra hjem og chille.
Men men.
En gang, så møtte jeg søstra mi, Pia, da vi var på vei, ned rulletrappa, ut hovedinngangen, på Oslo S.
Så da gikk jeg tilbake, sammen med søstra mi.
Og da traff vi Bricen.
Da var han på vei ned rulletrappa.
Mens jeg og søstra mi, gikk oppover den vanlige trappa.
Da sa Bricen, at jeg var ‘Stjerna Ribsskog’.
For han likte vel søstra mi da.
Etter det her, så advarte søstra mi meg, mot å være kamerat, med Bricen.
Men hun sa ikke hvorfor.
Men men.
Bricen sa også det en gang, at det ikke var noe kult, sa han, å ha en så pen søster, som Silvanny Bricen.
Det var fordi at hun var så fin, eller pen da, sa han.
Og jeg skjønner hva Bricen mente da.
Fordi jeg hadde en pen stesøster, må man vel kalle henne, Christell Humblen, da jeg vokste opp.
Og det var heller ikke så artig.
Søstra mi, tenker jeg bare på som søstra mi, så hun var det ikke noe problem med.
Men å ha en så pen stesøster, eller hun var vel ikke det engang, siden vi bodde i to forskjellige hus.
Men hun var dattra til dama til fattern da, som bodde i et annet hus.
Det var ikke så artig.
Så jeg skjønner hva Bricen mente med det.
En gang, så gikk jeg ned til søstra mi, og Christell.
De var vel sånn 16 år da, kan jeg tenke meg.
Og jeg var vel 17-18.
Det var om sommeren, og Christell lå og slappa av, med en ganske stor genser, på terrassen.
Så begynte hun å banne, eller skrike.
For hun hadde fått en edderkopp på seg.
Så skulle jeg hjelpe henne da.
Men hun er så sexy og delikat, må man vel si.
Så jeg visste ikke om jeg skulle tørre, å ta henne på armen, der hvor edderkoppen var.
Kanksje hun ville ha synes at det var uhøflig.
Så krabba edderkoppen oppover armen, og under genseren.
Og hva gjør Christell da, mens jeg er 20 cm fra henne.
Joda, hun vrenger av seg genseren, og har ikke noe under.
Så jeg bare står rett foran de peneste puppene jeg noengang har sett.
Helt perfekte, veldig pene og også store pupper, vil jeg si.
C-skål, vil jeg gjette.
Og helt perfekt formede.
Christell løper inn på badet, og blir der lenge.
Så kommer hun ut, et kvarter senere, eller noe.
Jeg sa bare unnskyld jeg.
Jeg vet ikke hvorfor.
Men det var kanskje fordi jeg ikke fikk tatt bort edderkoppen da.
Det er mulig.
En annen gang.
Så gikk jeg ned til Haldis.
Dette her var kanskje høsten etter.
Så da var hun vel 16 eller 17 da.
Noe sånt.
Så banker jeg på døra.
Så er bare Christell hjemme.
Så dukker hun opp naken, i vinduet, på rommet sitt, som er i første etage.
Men hun står sånn, at rompa er i været, så den ser man bare toppen av.
Og puppene, de gjemmer hun, under vinduskarmen.
Og smiler hun til og med, hvis jeg husker riktig.
Jeg bare spørr, om fattern var der.
Men det var han ikke.
Så bare går jeg hjem da.
Så det var ikke så snillt, synes jeg, av Christell.
For hun er veldig pen og sexy eller deilig, må man vel si.
Så å ha det bildet av henne med rompa i været, men at man bare så det forfra.
Og gjemte puppene, og smilte.
Ja det er ikke et syn man glemmer fort da, for å si det sånn.
Nå synes kanskje noen at jeg er uhøflig, siden jeg skriver sånn her, om dattra til dama til fattern.
Men, jeg husker konfirmasjonen, til Pia og Christell, våren 1987, var det vel, på forsamlingslokalet ‘Snippen’, på Sand.
Christell har så stor familie, så man kunne ikke ha konfirmasjonen i et vanlig hus.
Det var kanskje 50 folk der, fra hennes familie.
Eller 30 kanskje.
Noe sånt.
Og halvparten fra meg og søstra min sin familie.
Muttern så så pen ut da, husker jeg de andre sa.
Hun måtte sitte helt på enden av bordet, sammen med meg, og Martin osv.
Men men.
Og da gikk teksten i konfirmasjonssangen til Christell sånn, at ‘hun har det vi kaller sex-appeal’.
Og hun var vel ikke enda 15 år.
Så det synes jeg var litt drøyt.
Onkelen min, Håkon, han skrøyt av søstra mi Pia, etter konfirmasjonen, for hun hadde vært litt høytidelig, osv.
Mens han likte ikke Christell, for hun hadde smilt, og gjort seg til da, mente han.
Jeg synes de fikk oppføre seg som de ville.
Men jeg synes den konfirmasjonsangen, om at Christell hadde sex-appeal, var litt drøy.
Det var ikke det, at hun ikke hadde det.
Men å synge sånn om 14-åringer, i konfirmasjonen osv., det husker jeg, at jeg reagerte litt på.
At, hvordan familie er det her liksom.
Det virket nesten umoralskt, synes jeg.
Søstra mi, sa også en gang, at hun ville at Christell, skulle ha mange sex-partnere, for det trodde hun bare var sunt, sa hun.
I bryllupet, til storebroren til Christell, Jan Snoghøj, halvbroren til Christell, og lillebroren til Viggo.
Det var vel i sommeren år 2000, tror jeg.
Da giftet Jan seg, med Hege fra Rødgata.
Da holdt brudens bror, lillebror, en med mørkt hår, i begynnelsen av 20-årene da vel.
Også fra Rødgata, på Gulskogen, i Drammen.
Han holdt tale.
Med lave og ganske nervøs stemme.
Da kjefta han på Christell, i den talen.
Da hadde Christell måttet fortelle han, hvor mange sexpartnere, hun hadde hatt, osv.
Og det var visst noen og tjue, eller noen og tredve, uten at jeg husker det riktig.
Det er vel kanskje vanlig for en så pen jente, som ikke hadde hatt noen så veldig seriøse forhold, før hun giftet seg, med Mathias, fra Sverige, var det vel.
Jeg tror søstra mi, har hatt mange flere sex-partnere, fra hva hun sa selv, rundt 1989, eller 1990.
Hun parkerte meg i hvertfall.
Og det vil jeg nok tro at nok gjør fremdeles.
Men men.
Men etter at familien har synget at hun har ‘sex-appeal’, i konfirmasjonen.
Og etter at søstra, eller stesøstra hennes, Pia, altså min søster.
Etter at Pia aktivt oppmuntret Christell til å få ha mange sexpartnere, og prøvde å påvirke meg og, til at det var sunt for christell å ha mange sexpartnere.
Etter en sånn oppvekst, så er det vel ikke så gæernt, om hun hadde 20 eller 30 sexpartnere.
Jeg vet jo godt selv, at mye sånt, kan være sånn petting osv, eller kanksje hun også regna folk hun bare hadde kyssa med osv.
Hva vet jeg.
Men det var ikke så galt, tror jeg.
Men jeg skjønner ikke hvorfor broren til Hege, skulle si det, i talen, til brudeparet.
Det var ingen som ville snakke med meg der.
Så jeg tok kvelden tidlig, det må vel omtrent være den eneste gangen jeg har gjort det.
Så jeg fikk ikke spurt broren til Hege, hvorfor han kringkastet hvor mange Christell hadde hatt sex med.
Men hvis noen kjenner han, så kan de jo spørre.
Så sånn var det.
Dette idiot-kurset her, skjeier jo helt ut.
Så jeg får prøve å skjerpe meg.
Men jeg skjønner hva Bricen mente i hvertfall, da han sa, at han ikke syntes det var bare kult, å ha en så pen søster, som Silvanny.
Jeg var veldig dårlig, til å gå på ski, i militæret.
For under oppveksten, så hadde jeg et par gule glassfiberski, som var helt jævlige å gå med.
De var veldig tråe.
Så jeg skulka vel ofte skidager og skiturer osv.
Så jeg sleit skikkelig i militæret.
Og ble vel ikke så god, til å kjøre for eksempel, ned en bakke, om natta, på vinterøvelse, på Lillehammer, med full oppakning, og AG-3 osv.
Da tryna jeg mange ganger, ned den bakken, siste kvelden vel, på vinterøvelsen.
Kanksje ti ganger, på den siste bakken, ned Kvitfjell, eller hvor det var, på Lillehammer.
Men men, alle kan jo ikke være flinke til å gå på ski.
Kompanisjef Isefjær, han spurte meg, på siste dagen av vinterøvelsen.
‘Har du lært å gå på ski nå da Ribsskog’.
Jeg måtte jo være ærlig, å si nei.
Da sa han ikke noe.
Men det hjalp faktisk litt, med vinterøvelse osv.
For noen uker etterpå, så klarte jeg faktisk å ta skiskyttermerke.
Og det var nesten en slags sensasjon, for jeg var den dårligste skiløperen i kompaniet, tror jeg at jeg vil tørre å påstå.
I hvertfall i nedoverbakker osv.
Men det her skiskytter-greiene, det var mest i rette løyper.
Så da var det bare å gå vanlig tempo.
For noen fra noe stab, eller noe, bare dreiv å subba.
Og jeg traff på ganske mange av skuddene.
Så jeg havna på den siste plassen, av de som fikk skiskyttermerke.
Jeg var litt sliten i militæret.
Så jeg gikk å la meg med klærna på.
Som jeg pleide å gjøre noen ganger, hvis jeg var veldig sliten der.
Og så vekte noen meg, og sa jeg hadde klart merket.
Så gikk jeg å så på liste, så trodde jeg nesten ikke mine egne øyne.
Og lagleder, i kanonlaget, Davidsen, mørkt hår, fra Østfold eller Akershus, kanskje.
Han begynte å surve, da jeg fikk utdelt skiskyttermerke, på troppsoppstillinga, et par uker seinere.
Da gjorde han et poeng av, at mange av de som gikk oppsamlingsrunden, som jeg var med på, pga. noe vakt eller noe, ikke var så flinke til å gå det de klarte.
Så jeg husker at han syntes jeg nesten var litt militant.
Så jeg husker jeg lurte på om han Davidsen var noe nynazist, eller noe.
Noe sånt.
Men men.
Ja, hva skrev jeg om nå.
Jo, en god del år, etter førstegangstjenesten, som var i 92/93.
Det her var etter jeg flytta til Rimi-hybelleiligheten min, på St. Hanshaugen, i 1996.
Da dukka det opp et postkort, i postkassa, fra Marvin Bricen.
Et bilde av noen spor i snøen, etter at en amatør-skiløper, hadde tryna fælt, eller noe.
Det kortet, så ut som noe noen nesten hadde laget selv.
Hva vet jeg.
Men det var det siste jeg hørte fra Bricen.
Jeg skrev ikke brev tilbake, siden han sa navnet mitt i søvne den gangen, og søstra mi, hadde advart meg, mot han.
Så sånn var det.
Jo, det Bricen sa om tyttebærpolitiet da.
Det var, at det var Securitas da.
Jeg skjønte ikke hva han mente med tyttebærpolitiet.
Men det var fordi de hadde sånne røde sirkler, på skuldrene da.
Og han fortsatte å forklare, at det var de, som ikke hadde kommet inn på politiskolen, som ble tyttebærpoliti, eller Securitas-vektere da.
Så sånn var det.
Bricen fortalte også en gang, om noe som skjedde i Oslo, at det var mye rasisme.
Bricen var jo neger, som de sa.
Men han fortalte oss, at han var mulatt.
Så han har vel norsk mor da antagelig.
Han fortalte også, at en gang, så hadde en nabokone betalt han for sex.
Kom jeg på nå.
Jeg forteller jo om alt så.
I tilfellet noe av dette, er en puslespill-bit, som er den mangler, for at jeg skal få rettighetene mine i Norge, for eksempel.
Vi får se.
En medsoldat, kanskje han karatemesteren fra Brumundal.
Eller en annen.
Han sa at han hadde lest, at en neger, hadde blitt jaga, med kjetting, av en bil, gjennom gatene i Oslo.
Hva sa Bricen da?
Det var meg, sa Bricen.
Det var litt av et sammentreff.
Men det skjønner jeg jo, at det er ikke så artig, å bli jaget med kjetting, på den måten der.
Og selv om søstra mi, advarte mot Bricen, så er det mye hun sier, som man nok ikke bør ta for god fisk, etter årene hennes, med rare venninner, i Drammen osv., og usunne venner, må man nok si, i Oslo.
Hm.
Og det kortet Bricen sendte meg, med de skisporene, etter en som hadde fallt på ski.
Det så litt spesiallaget ut, synes jeg.
Som et vanlig bilde.
Det så ikke ut som noe mesterverk av et bilde.
Jeg synes det så ut som et hjemmelaget kort, omtrent.
Så det synes jeg var litt rart.
Så jeg tror kanskje søstra mi, kan ha hatt rett i det her, at man burde kanskje være litt skeptisk til Marvin Bricen.
I hvertfall nå, som jeg leser, at søstra hans kjente, hun Mette-Marit, som man jo vet har brukt mye dop, og spillt i porno, og vært under kontroll, av en 13 år eldre kar, som visstnok nå er et narkovrak, og som Mette-Marit, måtte ringe politet om, for han brøt seg inn i bilen hennes.
Var det derfor Mette-Marit ønsket å bli sammen med Kronprins Håkon?
For å få beskyttelse, mot han 13 år eldre kriminelle og kontrollerende narkokaren, som man vel må si, at det virker som at han er.
Hvem vet.
Ikke vet jeg.
Men det er i hvertfall en mulighet.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Jeg må nesten ta med et PS her og.
Det var fra da jeg nettopp hadde flyttet, fra Ellingsrudåsen, ned til Oslo sentrum, tror jeg, på midten av 90-tallet.
På 90-tallet, så skulle alle være så kule, og gå med de riktige merkeklærene, og høre på den riktige musikken, og lese de riktige bøkene, og gå på de riktige clubene.
Dette var veldig viktig på 90-tallet, i Oslo, fikk jeg inntrykk av.
Gratisavisen Natt & Dag, var vel som en slags bibel, for de urbane eller wannabe-urbane og kule Oslofolka.
Som jeg nok også prøvde å være.
Jeg syntes vel ikke at jeg var like kul som de som var fra Oslo, så jeg prøvde å skjønne meg på sånne ting som klær og kule utesteder og sånn da.
For jeg ble liksom aldri kjent med noen folk i Oslo, etter at jeg flyttet fra Abildsø, i 1990.
Jeg ble sjelden kjent med noen på byen.
Jeg pleide å gå på byen noen ganger, da jeg bodde på Ungbo, på Ellingsrud også.
Det hendte det ble noen skikkelige pub til pub-runder.
Eller utested-runder.
Jeg gikk på steder som So What, Snorre, Barock, Tut og Kjør, Stedet, Apple, eller hva det het, i Kirkegata.
Og også på et sted i Vika, som het Bollywood, for det hadde jeg lest i Natt og Dag, at var kult.
Og også på Marylin, før det ble So What.
Og også på Head On.
Og Stravinsky, og Tors Hammer, og Manhattan, og det som lå over Manhattan.
Jeg kom på alle stedene i byen omtrent, vil jeg si.
Untatt på HeadOn, der hadde jeg noen ganger problemer.
For de syntes ikke at jeg var kul nok, noen ganger.
Etter at jeg flyttet til St. Hanshaugen, i 1996, så gikk jeg litt mer på byen, men ikke så mye mer, egentlig.
En gang, da jeg mistet nattbussen, til Ellingsrudåsen.
Så var det ganske langt, å ta taxi.
Så et par ganger faktisk, så gikk jeg til Galleri Oslo.
Så gikk jeg opp noen trapper der, og fant noen stoler som stod, ganske bortgjemt der.
Så sov jeg et par-tre timer der, til de første t-banene begynte å gå, på søndag morgen.
Så jeg var ikke noen pyse, jeg var rimelig kjent med utelivet i Oslo, vil jeg si.
Selv om jeg ikke kjente så mange der.
Men jeg var jo i 20-årene, så jeg synes det var greit å sove et par timer der, i fylla, i stedet for å sløse mange penger på taxi.
Men men.
Det var aldri noen som begynte å tulle med meg der i hvertfall, det var et ganske lurt sted, vil jeg si.
Men men.
Etter at jeg flytta til St. Hanshaugen, så var det også noen andre steder jeg pleide å gå.
Det var et par steder på St. Hanshaugen.
La Boheme, Underwater Pub.
Selv om jeg ikke gikk på de stedene så ofte.
Jeg gikk på noen steder på Grunerløkka, med søstra mi, før dette.
Thorvalds, Schaushallen, Jollys i Storgata, og sikkert fler.
Jeg gikk med Axel, på Majorstua, et par ganger vel.
Jeg pleide å gå noen ganger, på Horgans.
Men det var liksom for sossete, for meg.
Og noen andre steder, på Majorstua, som jeg ikke husker navnet på.
Lorry har jeg vært på noen ganger.
Eilefs landhandleri.
Blue Monk, mange ganger.
Seamen, sammen med bruttern osv.
Studenten, mange ganger sammen med bruttern.
Baronen, når de andre stedene stengte.
Et sted med rulletrapp, hvor det pleide å være klesforretnining.
Rockefeller, på en del konserter og kinoforestillinger osv.
Og på technoparty, på Rockefeller, ved Blå, på Grunerløkka nesten.
Technoparty på Chatau Neuf, med David fra Rimi Bjørndal, og vennene hans.
Og Toro fra Rimi Bjørndal, han var DJ, så vi fikk noen ganger, bli oppført på gjestelista, på techno-fester.
Så vi kom gratis inn da.
Selv om Techno ikke var min stil.
Jeg har alltid likt alternativ Rock osv.
Så ble jeg med, for jeg hadde ingen venner som likte alternativ rock.
Så sånn var det.
Flere steder da.
Noen steder i Pilestredet, ovenfor Blitz var jeg på.
Noen steder i lille grensen osv.
Christiana var jeg vel på en gang.
Valentinos, sammen med bruttern, og David og dem.
Stravinsky, sammen med Magne.
Tiffany og Radio 1 Club og Cats, sammen med Magne osv.
Cirkus og La Vita, sammen med Magne fra skolen i Drammen.
Dette var på slutten av 80-tallet osv.
Ja mange flere steder og.
Men bare for å prøve å forklare da.
Men jeg ble aldri kjent med noen folk fra Oslo osv., på de her stedene.
Selv om det hendte, en fire-fem ganger, at jeg fikk lurt med en dame hjem osv.
Noe sånt.
Noen ganger ble jeg kjent med noen folk, men oftest fra steder utenfor Oslo osv.
Men men.
En gang, i 1996 ca. kanskje.
Så gikk jeg på på en utested-runde, eller noe vel, en lørdag.
Og da, så kom jeg inn på HeadOn, for en gangs skyld.
Jeg pleide å henge ved den innerste baren der, og drikke halvlitere.
En gang, så kjøpte jeg en halvliter Fosters, tror jeg.
Eller en flaske.
Og da kom det bort en fyr.
Som sa han hadde vært i Australia, og lurte på hvorfor jeg drakk Fosters, fordi i Australia, så drakk alle XXXX.
Han spurte på ‘utdritende’ måte.
Den såkalte Oslo-tonen.
Så svarte jeg da, at jeg hadde pleid å dra til England, om sommerne, på slutten av 80-tallet.
Og da hadde jeg pleid å hatt ganske mange penger, så da hadde jeg pleid å kjøpe Fosters øl da.
Fordi jeg hadde sett noe reklame eller noe kanskje.
Jeg synes det ølet smakte godt rett og slett.
Det er kanskje ikke så karakteristiskt, men et helt greit øl, syntes nå jeg da.
Så var utdritinga ferdig da, og vedkommende gikk tilbake til gruppen sin.
Jeg traff en dame på HeadOn engang faktisk.
En lyshåret dame, fra Oslo Vest vel.
Jeg begynte å prate med henne i baren.
Og hun tok av seg blusen til og med, og hadde bare en topp på.
Og spurte hva jeg syntes.
Men jeg var ikke så frempå alltid, for jeg var vant til å jobbe i butikk, og være høflig og veloppdragen da, så jeg tok vel med meg den instillingen, ut på byen og, så det var ikke så ofte det ble dame på meg.
Hun dama fortalte, at hun hadde en bestevenninne, og en type.
Jeg fulgte henne til trikken, sånn var det.
Natt-trikken.
Hun fortalte, at hun hadde hatt en bestevenninne, og en type.
Og hva hadde skjedd.
Jo bestevenninna, og typen.
Jeg tror de delte leilighet, alle tre.
Jo plutselig en dag, så hadde bestevenninna hennes, og typen hennes, fortalt henne, at de ville være sammen, og hun måtte flytte ut.
Noe sånt.
Så hun fortalte at det ikke hadde vært noe kult.
Og det forstår man jo.
Hun var helt grei, syntes jeg.
Men jeg var ikke så dreven i å sjekke opp damer da, i hvertfall ikke vestkant, eller Bærumsdamer.
Så jeg klarte ikke å få telefonnummeret hennes, eller noe.
Jeg var vel litt kuet da, etter årene i militæret, og på Rimi.
Ikke som det første året, etter at jeg flytta til Oslo for å studere, da jeg var ganske frampå.
Men men.
En annen gang.
Det var ganske mange modeller osv., som pleide å gå på HeadOn.
Så noen ganger, så satt jeg og drakk, og så på damene som dansa.
Eller jeg stod ved et bord da.
Og en gang, som jeg var veldig full og trøtt.
Så så jeg på en pen afrikansk, eller mulatt-dame, som dansa, med åletrange svarte skinnbukser, tror jeg det var, på dansegulvet, innerst på HeadOn der.
Og da så jeg på henne, mens hun vrikka på rumpa.
Og det tror jeg er eneste gangen, som jeg har mista kontrollen.
Jeg var veldig full, mener jeg å huske, nesten som i en døs.
Og jeg så på rompa, på den her finne afrikanske dama da.
I midten av 20-årene, vil jeg gjette, og veldig slank og pen.
Så plutselig, så var det som at jeg ble hypnotisert, av den høye, kule musikken, alkoholen, og rompa, til hun her dama, som gikk rundt, i takt med musikken, og hun hadde som sagt, en sexy, trang bukse, som fremheva rumpa hennes.
Så jeg gikk inn i en slags trance, og plutselig våkna jeg av, at jeg fulgte etter hun dama, på dansegulvet der, og tok henne på rompa.
Noe så flaut, tror jeg ikke at jeg har opplevd før, jeg ble hypnotisert av rompa hennes, vil jeg si.
Så sånn var det.
Hun dama bare skrek litt, skremt, og gikk bort.
Men jeg tror nok hun har blitt tatt på rumpa før, så jeg tror hun så at jeg våkna og skjønte hva som skjedde, og slutta å ta henne på rompa.
Men hun gikk av dansegulvet da, og jeg prøvde ikke engang se hvor hun ble av.
Men jeg kom til meg selv, og drakk opp ølen, og prøvde å oppføre meg normalt da.
Men noe sånt, har aldri skjedd meg, hverken før eller siden.
Så det var dama si, som var flink til å vrikke på rompa si, i takt på musikken, det er første gangen jeg hypnotisert hele mitt liv.
Så den rumpa tror jeg må ha overnaturlige evner, eller noe.
Jeg prøver å finne på noe vitser, for det er litt flaut å skrive om det her.
Men jeg lurer på om hun dama kan ha vært Sylvanni Bricen, og at grunnen til at jeg fikk det kortet, fra Bricen, med skispora på osv., kan ha vært noe i forbindelse med at jeg tok søstra hans på rompa.
Ikke vet jeg.
Men det var bare en tanke som fallt meg inn nå.
Jeg skriver jo om alt som har skjedd omtrent, så jeg tenkte jeg fikk ta med det her og, uansett hvor flaut det er.
Så da får jeg ta med det her og.
Så da slipper i hvertfall andre å drite seg ut så mye da, når jeg gjør det.
Noe sånt.
Vi får se hva som skjer.
Så blir det spennende å se hva det neste blir, av flaue ting, som jeg finner på å skrive om.
Vi får se.