Stikkord: Elisabeth Falkenberg. Butikksjef Rimi.

  • Min Bok 4 – Kapittel 5: Mer fra Rimi

    Etterhvert, etter at jeg fikk de tre vaktene, i uka, på Rimi Nylænde.

    Så mista jeg vel, av en eller annen grunn, (som ikke ble forklart), den lørdagsvakta mi, annenhver lørdag, på Rimi Munkelia.

    (Ihvertfall sånn som jeg husker det nå).

    Så jeg lurer fortsatt på hva det var som egentlig skjedde da.

    (Hvis ikke dette var, da jeg begynte å jobbe heltid, på Rimi Nylænde, da.

    Det er kanskje mulig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at Kristian Kvehaugen, ikke var butikksjefen min, særlig lenge, på Rimi Nylænde.

    Han fikk ny jobb, som butikksjef, på Rimi Munkelia, (mener jeg at det var), bare noen få uker vel, etter at jeg hadde begynt å jobbe, på Rimi Nylænde.

    Ny butikksjef, på Rimi Nylænde, det var Elisabeth Falkenberg, som var lesbisk samboer med Liv Undheim, som allerede da var høyt oppe i LO, og som jeg så på nettet nå, (når jeg sjekket stavingen av navnet), at døde ifjor, 61 år gammel.

    Hu var vel nestleder i et av de største LO-forbundene, (om ikke det største), Industri Energi, (mener jeg å ha lest på nettet), og vi på Rimi Nylænde fikk møte henne, et par ganger, når Falkenberg hadde personalfester, hjemme hos seg selv.

    Da ville Undheim vanligvis sitte for seg selv, i en lenestol, og gjøre noe LO-arbeid, da.

    Akkurat som at hu var voksen og vi var barn, omtrent.

    Noe sånt.

    Og de viste oss også kolonihagen sin, på Nordstrand/Ekeberg, (eller hva det heter der igjen), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da Kristian Kvehaugen ble ny butikksjef, på Rimi Munkelia, så ble skjedde det jo også forrandringer der.

    Jeg husker ikke om det var på den samme tiden.

    Men Magne Winnem ble jo ny butikksjef, på Rimi Karlsrud.

    Og Leif Jørgensen, han ble ny butikksjef, på Rimi Ljabru.

    Hvor han tok med seg Terje Sjølie, som jeg fikk inntrykk av at var hans betrodde nøkkelmedarbeider, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Selv om jeg også lurer på det, om Leif Jørgensen var butikksjef en stund, på Rimi Munkelia, før han begynte på Rimi Ljabru.

    (Eller om han var assistent, under Kristian Kvehaugen?).

    Det husker jeg ikke helt sikkert, hvordan dette var igjen, dessverre.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Rimi Nylænde, så jobba det ei dame, i kassa, som het Solveig.

    Hu var fra Sogndal-området, mener jeg.

    Hu var vel i 40-50-åra, vil jeg tippe på.

    Og hu ville oftest sitte i kassa da, mens jeg satte opp varer.

    En gang, så klikka det for Solveig, og hu angrep meg i kassa, og sa til meg noe sånt, som at ‘du aner ikke hvordan det er å være alene’, (eller noe).

    Men Solveig var jo en generasjon eldre enn meg, må jeg vel nesten si.

    Hu hadde jo en tenåringsdatter, som het Belinda, (som Falkenberg kalte for Bellona).

    Så det ble litt rart, syntes jeg.

    Så jeg svarte ikke noe da, når Solveig klikka, og var så kåt og gæern da, i kassa, den gangen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu som var assistenten til Falkenberg.

    Det var ei dame, i begynnelsen av 20-årene, fra Haugerud-området, (mener jeg å huske).

    Hu het Hilde, og hadde jobba i en butikk, som het Rimi Hellerud, eller Rimi Trosterud, eller noe sånt.

    Og der var butikksjefen sånn, at han sette prestisjen sin i, å få sparket flest mulig selgere, husker jeg, at Hilde fortalte.

    Hilde fortalte også, at hu hadde vært i Jehovas Vitner, og at hu syntes hu ble plaga av dem, etter at hu hadde slutta der.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Istedet for å prøve meg på Solveig eller Hilde, (som jeg begge hadde sjangs på, tror jeg, men som ikke var så fine kanskje da), så prøvde jeg meg heller på hu Sophie, som jobba, på Rimi Karlsrud.

    Jeg spurte Magne Winnem, (som var butikksjef der), om jeg kunne få telefonnummeret, til hu Sophie, da.

    Og Winnem sa det, at vanligvis, så ga han ikke bort telefonnumre, men han trodde det var i orden, denne gangen her.

    (Av en eller annen grunn).

    Men da jeg ringte hu Sophie, så sa mora hennes, (må det vel ha vært), at de ‘ikke kjente igjen jenta si lengre’.

    Så da ringte jeg ikke noe mer, etter det her, (for å si det sånn).

    Men jeg spurte hun Sophie, en gang, på T-banen om hu ville bli med på kino, å se en actionfilm, som het ‘True Romance’, husker jeg, (som jeg syntes at virka kul, da).

    Men det ville hu ikke, husker jeg.

    Selv om vi pleide å prate på T-banen og sånn, og hu syntes at den maten jeg pleide å lage, som var spagetti, kjøttdeig og hermetiske tomater, (sånn som Mette Holter pleide å lage, på Furuset), var god, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også at Magne Winnem, Morten Jenker, Andre Willassen og jeg.

    (Var det vel).

    Vi var på en fest, hos Geir, i Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen.

    Og da, så ville Morten Jenker at jeg skulle bære øllen hans, på deler av veien, fra Bergkrystallen og ned til St. Hanshaugen, husker jeg.

    (Av en eller annen grunn).

    Og jeg husker også at Sophie prata dritt om meg, siden favorittsangen min, var ‘Until the end of the World’, med U2.

    Men det hu ikke skjønte, det var at det var en av mine kanskje hundre favorittsanger da, (eller noe).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da jeg dro fra den festen.

    (Hvor Sophie blant annet sa at Willassen ikke ligna på Richard Gere.

    Noe Winnem mente at Willassen hadde begynt å gjøre, da).

    Så sa Sophie noe, da jeg sa hadet.

    Så spurte jeg hva hu sa.

    Så sa Morten Jenker, at hu hadde sagt det, at hu ‘skulle suge pikken min’.

    Men det var jeg ikke helt sikker på, om var det, som hu egentlig hadde sagt.

    Eller om Jenker kødda.

    Så jeg sa hadet enda en gang, må jeg innrømme.

    Og da sa ihvertfall ingen noe sånt da.

    (Selv om jeg lurer på hva som skjedde der, etter at jeg gikk.

    For å tulle litt.

    Om de hadde noe orgie eller noe sånt der kanskje.

    Geir, Morten Jenker, Sophie og venninna.

    Hvem vet).

    For jeg er ikke den som vanligvis pleier å dra sist hjem, for å si det sånn.

    Men nå kjente jeg jo ikke han Geir, så bra.

    Og jeg var jo ikke leder ennå, i Rimi, på den her tida.

    Så jeg følte meg kanskje ikke så høy i hatten, omringet av alle de her butikklederne, da.

    (For Willassen ble jo leder, på CC Matcenter, i Drammen, etterhvert og).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer, som hendte, de årene, som jeg jobba, i Rimi.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 14: Mer fra skoleåret 1989/90

    Hu Laila Johansen, hu fortalte forresten det, at hu hadde vært i nærheten, da Dalei Lama, fikk Nobels Fredspris, i Oslo, et par år før det her da.

    Og hu hadde da gått fram, til Dalai Lama, for å få autografen hans, forklarte hun.

    Men så hadde hu surra, for det var visst en annen munk, som var Dalai Lama da.

    (Eller noe).

    Fortalte hu Laila Johansen da.

    (I huset til hu og mora, på Skøyen der, en gang, i januar 1990 da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og de dagene, som Pia og jeg, bodde hos Axel og dem, mens de var på ferie, (hos Arne Thomassen sin mor, i Nord-Norge muligens vel), i romjula 1989.

    Så begynte jeg å forklare for Pia, at nå hadde jeg rota med 7-8-9-10 damer, eller noe sånt.

    (Tilsammen i livet mitt da).

    Men det var ingenting da, skjønte jeg på Pia.

    Hu hadde rota med mange fler personer da, fortalte hu.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Magne Winnem, han jobba jo som Assisterende Butikksjef, på Rimi Nadderud, i Bærum, før jul, det her skoleåret.

    Og han ville at jeg skulle dra innom der, og besøke han, på jobb, (husker jeg).

    Jeg tok en buss, fra ved Østbanehallen der, (eller fra borte ved ‘Plata’ der), var det kanskje.

    Og den bussen kjørte forbi en videregående skole, i Stabæk, eller noe, vel.

    Hvor en god del hotte tenåringsdamer gikk på bussen, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde nok vært på Rimi Nadderud der før.

    For jeg visste vel hvor jeg skulle gå av bussen.

    For Magne Winnem hadde dratt meg med, til Nadderudhallen, et par ganger, for å spille bowling.

    For Rimi hadde vel et bedriftslag, (eller noe), i bowling, tror jeg.

    Men jeg var ikke så glad i å spille bowling.

    Så jeg kjeda meg vel mest der kanskje.

    Jeg spilte kanskje på noen spilleautomater der, eller noe.

    Hvem vet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Rimi Nadderud var en ikke så utrolig stor Rimi-butikk.

    Den var vel en gjennomsnitlig stor Rimi, (eller litt mindre vel), vil jeg vel tippe på.

    Jeg hang der mens de telte kassene, og sånn, vel.

    (Og det er ikke umulig at jeg hjalp dem med å telle en kasse også.

    (Siden jeg jo hadde sitti i kassa, på CC Storkjøp, skoleåret før det her).

    Men det husker jeg ikke helt).

    Magne Winnem han jobbet jo ‘bare’ som Assisterende Butikksjef der.

    Så han hadde ei kvinnelig butikksjef, i 20-åra, husker jeg.

    (Jeg lurer på om det muligens kan ha vært hu Bettina, som seinere ble butikksjef, inne i Oslo.

    (På Rimi Askergata, (ved Tøyen vel), og så på Rimi Ringen vel, på Carl Berner).

    Men det skal jeg ikke si helt sikkert).

    Typen til hu kvinnelige butikksjefen, var også i butikken der da, på Rimi Nadderud, da vi skulle låse oss ut, etter endt åpningstid.

    Winnem og jeg, vi gikk foran hu butikksjefen og typen hennes, opp trappa, som var før utgangsdøra, på Rimi Nadderud der da.

    Og jammen, så klaska ikke hu butikksjef-dama, Magne Winnem på rumpa, mens vi gikk ut av butikken der da.

    Selv om typen hennes, gikk ved siden av henne da.

    Så det var vel ikke sånn, at jeg var så misunnelig, på Magne Winnem, som begynte å jobbe i Rimi, rett etter videregående.

    Hu dama som var sjefen hans virka litt vel litt vel rå kanskje, (for å si det sånn).

    (Hvis det var hu Bettina, så var hu med i Rimi/Hakon sin MC-klubb, ‘Hakon Raiders’, på 90-tallet, sammen med ei som var butikksjef for meg, og som var lesbisk samboer vel, med Liv Undheim, i LO, (som nå er nestleder, i Industri Energi-forbundet), nemlig ei tidligere Rimi-butikksjef, som heter Elisabeth Falkenberg.

    Som var fra Tønsberg/Sandefjord der vel, mener jeg at hu sa. Hu sa ihvertfall at hu var fra like ved der den fabrikken som lagde Pizza Grandama, for Rimi, lå).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var kanskje fordi at vi skulle dra å bowle, eller noe, som var grunnen til at jeg stakk innom Winnem der, på Rimi Nadderud, den dagen.

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En ting som Magne Winnem og meg, hadde felles, det var at vi begge var ‘coca-colikere’.

    (Altså at vi begge drakk mye Coca-Cola da).

    Jeg hadde jo vært mye på språkreise, i England.

    Og jeg hadde plutselig sett, at de hadde Cherry Cola-bokser, på Tesco, (var det vel), på Churchill Square, i Brighton, da jeg gikk inne i den butikken, sammen med min tremenning, Øystein Andersen, en gang, sommeren 1988, (må det vel ha vært).

    Og jeg hadde jo drikki Cherry Cola en gang, på den burgersjappa i Tønsberg, (som jeg har skrevet om, i Min Bok vel), en gang klassen min på Svelvik Ungdomsskole, var på klassetur, til et marinemuseum i Horten, blant annet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    De hadde også brusen Dr. Pepper, i England, denne sommeren, husker jeg.

    Og norsk TV, (eller om det var svensk TV), de en gang visst, en Dr. Pepper reklame, fordi at reklamen var som en skrekkfilm, (og ikke fordi at man solgte Dr. Pepper i Norge).

    Det var en varulv som løp etter rødhette, eller noe.

    Og den varulven var så realistisk da.

    At NRK, (var det vel), sendte den reklamen da.

    (For å vise hvor teknisk bra, som reklamefilmer kunne bli da.

    Noe sånt).

    Så jeg syntes at både Cherry Coca-Cola og Dr. Pepper, var artige brus-slag, på den her tiden, (rundt 1988), da.

    Noe vel ikke min tremenning Øystein Andersen syntes vel.

    (Av en eller annen grunn).

    Sånn som jeg kan huske det.

    Fra den gangen vi prata om det her, inne på den Tesco-butikken, i Brighton der, osv., (sommeren 1988 da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men siden jeg var så glad i Coca-Cola, så hadde jeg syntes det, at det var nesten som en sensasjon, at det også fantes Cherry Coca-Cola da.

    Og på en tidligere klassetur, med Svelvik Ungdomsskole, så hadde jeg blitt med Kenneth Sevland, på Platebaren, på Grønland T-banestasjon der.

    Som han syntes at var så kul da.

    Så jeg var litt kjent, på Grønland og.

    Også siden jeg kjente hu Lill Beate Gustavsen og hu Pia fra Korea da.

    Som bodde på Grønland da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg gikk en gang litt rundt på Grønland der da, husker jeg.

    For å se hvordan butikker og sånn, som de hadde der, kanskje.

    Og de hadde en matbutikk, som var drevet av noen innvandrere vel.

    Men som så ganske ordentlig ut da.

    (Den butikken hadde vel cirka den samme standarden, som Jens Evensen, på Grønland T-banestasjon der kanskje).

    Så jeg gikk inn i den butikken, og kikka litt der da.

    Og der fant jeg faktisk ut, at de solgte Cherry Coca-Cola-bokser.

    (Som de hadde importert selv kanskje).

    Som jeg syntes at var artig da.

    Dette trodde jeg også at min tidligere klassekamerat, fra Gjerdes Videregående, Magne Winnem, ville syntes at var kult da.

    (Siden han også var veldig glad, i Coca-Cola da).

    Så jeg ba han om å møte meg, utafor Oslo City, en gang da.

    (For vanligvis, så var det Magne Winnem, som fant på masse ting.

    (Som også hans kamerat, i Drammen, Raymond, sa at Winnem var så flink til da).

    Men var det jeg som fant på noe da, for en gangs skyld).

    Men da jeg dro med Winnem, til den her butikken, for å vise han, at de solgte Cherry Coca-Cola der da.

    (Noe jeg trodde at han skulle synes, at var litt kult).

    Så ble han vel bare litt sur, tror jeg.

    (Ihvertfall sånn som jeg kan huske det).

    Av en eller annen grunn.

    Winnem var jo i Oslo og besøkte meg, på Abildsø, ihvertfall en gang i uka, (eller noe sånt), det her semesteret vel.

    Så om han dro til Oslo en gang ekstra, (den ganske korte veien, fra Nadderud), så gjorde vel ikke det så mye forskjell, tenkte nok jeg da.

    Jeg trodde at Winnem syntes at det var kult å dra inn til Oslo.

    (Og at han ville synes at det var kult, med en ny Coca Cola-versjon da).

    Og at det var derfor at han besøkte meg ‘hele tida’, på Abildsø da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg dro også på noen helgeturer, tilbake til Sand, husker jeg, dette skoleåret.

    En gang, så møtte jeg Pia i Drammen vel.

    Og vi tok bussen, tilbake til Bergeråsen.

    På den bussen, så satt det to tenåringsgutter, like ovenfor oss der.

    På det bakerste setet vel.

    Og de skravla høyt da.

    Noe jeg ikke var vent til, på den bussen.

    (Som jeg jo hadde pleid å ta ganske ofte, skoleåret før).

    Så jeg ba dem dempe seg litt da.

    For sånn høy skravling, som de dreiv med, det var jeg ikke vant med, på 18-bussen, for eksempel, inne i Oslo da.

    Og jeg syntes at jeg kunne heve stemmen litt selv kanskje, på den bussen da.

    Siden jeg hadde gått på samarbeidsavtalen, mellom Vestfold og Buskerud, og kjørt den bussen gratis da, skoleåret før.

    Og jeg var vel litt eldre, enn de her gutta, så da sa for eksempel Ulf Havmo, på Bergeråsen, at man ta de som var litt yngre enn seg selv litt da.

    Og jeg ble kanskje litt irritert, av at de var litt brautende kanskje, de her unggutta da.

    Det var kanskje noe i stemmene deres, som jeg ikke likte.

    (Hvem vet).

    Og kanskje jeg syntes at de satt litt for nærme, der Pia og jeg satt.

    Vi gikk vel på bussen først, tror jeg.

    Men men.

    Noe sånt.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    De unggutta, de gikk av bussen, på Tangen/Nesbygda et sted der da.

    Og Pia spurte meg hvorfor jeg hadde kjefta på dem.

    Og det var vel fordi at jeg ikke var vant til det, fra Oslo, at folk prata så høyt, på bussen.

    Tror jeg at jeg svarte.

    (Og at jeg kanskje bli litt anspent da, av å bo inne i Oslo.

    Som var en litt tøffere by, enn Drammen vel.

    Med masse narkomane, fylliker, tiggere og innvandrergjenger, osv).

    Noe sånt.

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, seinere dette skoleåret.

    Så møtte jeg Cecilie Hyde og Pia, i Drammen.

    Jeg hadde ikke fått klipt meg, husker jeg, før jeg dro til Drammen/Sand da.

    Så pigg-sveisen min så litt uklipt ut da, (husker jeg).

    Dette var en fredag ettermiddag, og Cecilie Hyde og Pia, de dro med meg, til en frisørsalong, som lå like ved den største kinoen, på Bragernes der da.

    Dette var der noen damer jobba, som søstera mi, hadde fortalt meg litt om tidligere vel.

    Det var ei brunette, som farga håret, for å se ut som Marylin Monroe da.

    (Og vel hadde vært i Marylin Monroe-konkurranser, tror jeg).

    Også var det ei som eide frisørsalongen da, (som het ‘Cutting Crew’, det samme som et 80-tallsband, (noe Cecilie Hyde syntes at var morsomt vel), som hadde bodd i London og sånn vel.

    Dette var de to damene, som seinere på 90-tallet, skulle bli kjent som popgruppen Diva, og som Pia og Cecilie Hyde hadde blitt kjent med, etter at jeg hadde flytta inn til Oslo da.

    Hu eier-dama, hu klipte ei annen dame der, mener jeg å huske.

    Mens jeg følte meg skikkelig dum da, husker jeg.

    Siden jeg gikk med en litt for lang og uklipt piggfrisyre da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg sa vel kanskje hei, til hu Helen Sommer da, (heter hu, så jeg nå, på Wikipedia), når vi ble sluppet inn av henne, i frisørsalongen hennes der da.

    Etter frisørsalongens åpningstid da.

    Jeg hadde ikke sett hu Helene Sommer før.

    Og jeg så vel henne aldri igjen, etter det her, heller.

    Jeg var liksom bare med Pia og Cecilie Hyde dit da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg forklarte kanskje at jeg var fra Oslo.

    Men jeg fikk ikke noe særlig oppmerksomhet, fra hu Helene Sommer, husker jeg.

    Som vel klipte håret til ei annen dame, mens vi var der, (mener jeg å huske).

    Pia, Cecilie Hyde og jeg, vi bare hang der litt, i en halvtime, (eller noe), kanskje.

    Mens vi muligens drakk litt kanskje.

    Eller ihvertfall planla hva vi skulle gjøre videre, denne fredagskvelden da.

    Cecilie Hyde, hu ville kjøpe hasj.

    Så vi forlot frisørsalongen, til hu Helene Sommer da.

    Etter en times tid kanskje.

    Noe sånt.

    Også dro Cecilie Hyde med Pia og meg, over bybrua, over til Strømsø-sida, (i Drammen), da.

    (Det her var vel våren 1989 en gang vel).

    Og til Tollbugata, (mener jeg at det var).

    En vei, som gikk til venstre, like etter at vi hadde gått over bybrua, over til Strømsø der da.

    Så gikk vi inn i en gammel bygård, av tre.

    (Som nesten så litt falleferdig ut vel).

    Dette var vel en pub, eller en restaurant, drevet av, (og mest besøkt av), pakistanere, (tror jeg).

    Jeg husker at Cecilie Hyde spurte en pakistansk mann, i 30-40 åra, (etter at hu først hadde snakka med noen andre pakistanere der vel).

    Om hu kunne få kjøpe noe hasj.

    Nei, sa han pakistaneren.

    Og vi gikk ut derfra da, uten at Cecilie Hyde hadde fått kjøpt seg noe hasj da.

    Jeg lurte på om dette kanskje var fordi at jeg hadde sett for streit ut, og at han pakistaneren derfor ikke turte å selge hasj, til Cecilie Hyde da.

    (Noe sånt.

    Men jeg var ikke helt sikker).

    Men jeg var ikke helt sikker.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så tok jeg vel bussen til Sand vel, for å besøke bestemor Ågot da.

    Enten sammen med Pia, eller alene vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På et annet av mine helgebesøk, til bestemor Ågot.

    Så møtte jeg også Pia og Cecilie Hyde, i Drammen Sentrum da.

    Cecilie Hyde, hadde lyst på øl, (husker jeg at hu plutselig sa).

    Så jeg kjøpte en six-pack, i den matbutikken, (som var nede i en kjeller liksom), i Gågata der da.

    En butikk som Magne Winnem, tidligere hadde dratt meg med i, for å liksom ‘inspisere’ da.

    (Skoleåret før, da vi begge gikk på datalinja, på Gjerdes Videregående).

    Som lå like ved Gågata da.

    Siden vi begge jobba i matbutikker da, dette skoleåret, som vi gikk på Gjerde.

    Winnem jobba jo da som låseansvarlig, på Rimi Asker, og jeg jobba i kassa, (for det meste), på CC Storkjøp da.

    Så jeg var ikke så vant til å gå gjennom butikker, for å vurdere standarden liksom.

    Det var ikke noe jeg hadde drevet med, (i det hele tatt), før Magne Winnem, skulle ha meg med, for å gjøre det, i den matbutikken, i Gågata der, på Bragernes, den gangen da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Cecilie Hyde og Pia, de ville at vi skulle sette oss, midt på Bragernes Torg der.

    Like ved Taxi-holdeplassen der.

    Mens vi venta på bussen da.

    (Som gikk fra Rutebilstasjonen, på Strømsø, på den andre sida av Drammenselva da).

    Jeg hadde jo vært russ, det siste året, før jeg flytta inn til Oslo.

    (Som bare var noen måneder, før det her).

    Så jeg glemte vel det, at jeg ikke var russ lenger.

    Og så åpna jeg meg en øl da, mens jeg satt på Bragernes Torg der da.

    Sammen med søstera mi og Cecilie Hyde.

    (Magne Winnem, var det vel.

    Han pleide vel å si det, når vi drakk i Oslo.

    At jeg kunne ta med øl-en, på vei til bussen, eller noe.

    På Abildsø der kanskje.

    Ihvertfall så var ikke sånt så strengt, i Oslo, tror jeg.

    Nå for tiden, så er det jo lov, å drikke øl/vin, hvis man har piknik, i parkene, i Oslo, for eksempel.

    Politiet i Oslo slår ihvertfall ikke ned på det da, hvis man drikker alkohol, i parken, hvis man ellers oppfører seg bra da).

    Men mens vi tre satt der.

    (Jeg hang liksom bare med Cecilie Hyde og søstera mi da.

    Sånn som jeg hadde pleid å gjøre, da jeg gikk på skole i Drammen, året før.

    Og de to jentene flytta opp til meg da, i Leirfaret 4B der, like før jul, i 1988).

    Så så jeg plutselig en svart støvel, (fra noen som stod bak meg), som sparka overende øl-en min.

    Og jeg snudde meg da, og så to politimenn, som lurte på det her da, med øl-drikkinga mi da.

    De sa vel bare at jeg ikke fikk lov til å drikke øl der, tror jeg.

    Jeg så vel overraska og irritert ut, tror jeg.

    Jeg var ikke vant med det, at noen helte ut øl-en min liksom.

    De så også ganske strenge ut, de her politifolka da.

    Som forstyrra Cecilie Hyde, Pia og meg der.

    Mens vi liksom bare satt og venta, til bussen vår, (som gikk annenhver time), skulle dukke opp, på den andre side av bybrua liksom.

    Og Cecilie Hyde, hu ville jo at jeg skulle kjøpe øl.

    For jeg hadde jo fult studielån, det her studieåret.

    Mens Pia og Cecilie Hyde da, de gikk jo begge fremdeles på videregående.

    Enda Hyde var like gammel som meg.

    Men hu hadde skifta studieretning, et par ganger da, på Sande Videregående.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så jeg fikk nesten litt sjokk da, av de her politifolka.

    For jeg kjente meg såpass hjemme, i Drammen.

    At det ikke hadde falt meg inn, at jeg gjorde noe galt, når jeg åpna en øl, da jeg satt på Torget, sammen med Cecilie Hyde og søstera mi der.

    Det hadde ikke falt meg inn, rett og slett.

    Jeg satt jo der med to damer, og vi satt jo bare stille, på bakken der, og prata, på en sivilisert måte da.

    (Selv om dette vel var et rimelig rart sted å sitte.

    Må jeg vel innrømme.

    Men det var Cecilie Hyde som ville at vi skulle kjøpe øl, og at vi skulle sitte på torget der da, mens vi venta på bussen).

    Så det ble nesten som noe privat, (syntes kanskje jeg), siden vi tre, ble sittende i en slags ring der vel, tror jeg.

    Og vi hadde jo bodd sammen, vi tre, i min fars leilighet, i Leirfaret 4B, et snaut år, før det her da.

    (Og også hos Hyde og dem i Svelvik, og hos Ågot på Sand).

    Så jeg glemte meg vel litt da, og tenkte ikke på det, at jeg satt på et offentlig sted kanskje.

    Samtidig var dette vel Aass Fatøl, som jeg hadde kjøpt.

    Og som jeg hadde drikki mye av, i russetida da.

    Så jeg glemte meg kanskje, og kjeda meg vel litt, og trodde vel kanskje at jeg var tilbake i russetida da, siden jeg var i Drammen liksom.

    (Noe sånt).

    Hvem vet.

    Det var ihvertfall en ubehagelig opplevelse, det her da, husker jeg.

    Som satt et lite støkk i meg nesten.

    Den her møtet, med de her politifolkene da.

    Som bare tuppa overende ølen min da.

    Før de prata til meg da.

    Og de kom fra bak ryggen min, (og de var også stille), så jeg så dem ikke engang, før en fot plutselig sparka overende øl-en min da.

    Så jeg skvatt og fikk meg liksom nesten et sjokk da.

    (Noe sånt).

    Jeg var ikke vant til å bli behandla på en sånn her måte, for å si det sånn.

    Selv om jeg ikke fikk noe bot da, (men bare tilsnakk), av de her politifolka da.

    Så behøvde dem vel kanskje ikke ha skremt meg sånn.

    (For å si det sånn).

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Hva mer som skjedde, det her første året, som jeg bodde i Oslo.

    Det hadde jeg tenkte å skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se når jeg klarer å få skrevet de kapitlene.

    Vi får se.

  • Jeg fikk et brev fra Landsforeningen for lesbiske og homofile, osv., (som også har prøvd å lage en reklame-button, for Godtebutikken.net)

    img029

    PS.

    Jeg sendte en klage til de:







    Gmail – Tullebrev







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Tullebrev





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, May 29, 2011 at 8:10 PM





    To:

    post@llh.no



    Hei,

    jeg fikk et brev av dere, tidligere denne uke, som jeg leste i dag.
    Jeg har ikke kontaktet dere, men jeg blir utsatt for en slags mobbekampanje.
    Jeg er ikke homo, eller noe, men jeg er veldig glad i damer.

    (Dess fler dess bedre, mener jeg, for å tulle litt).
    Så jeg ønsker ikke brev fra dere.
    Dette kan ødelegge imaget mitt, frykter jeg.
    (Og gjøre sånn at jeg da får færre damer.

    Noe som ikke er bra, for jeg har søsken som Pia Ribsskog og Axel Thomassen, som alltid har knulla mye.
    Så da får jeg nok litt dårlig selvtillit kanskje, jeg må jo prøve å henge med jeg og, synes jeg.

    Men men).
    Merseyside-politiet mobber meg også på samme måte, og kaller meg 'Miss Erik Ribsskog', enda jeg er heterofil, som sagt.
    Så dere har kanskje noen medskyldige der?

    Hvis jeg sender om sånn her mobbing, til politiet, så gjør de ikke noe.

    Jeg har Johanitterordenen, i min slekt, så de samarbeider sikkert med politiet om å tulle med meg, antagelig pga. noe som skjedde, da jeg var barn.

    Min sjef på Rimi Nylænde, før jeg ble butikksjef selv, det var Elisabeth Falkenberg, som er lesbisk samboer, med hu Liv, som er leder for Industri Energi, i LO.
    Dere får hilse og spørre hvordan det går i lagerjobben, på Hakon, i Lørenskog.

    For hu måtte jo slutte som butikksjef, et år eller to seinere, husker jeg, da hu var butikksjef på Rimi Nordstrand vel.
    Men jeg vil altså ikke ha noe mer skriverier fra dere.

    Håper dette er mottatt.
    Erik Ribsskog






  • Jeg sendte en e-post til Tønsberg Blad







    Gmail – Enda et svin på skogen i Vestfold







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Enda et svin på skogen i Vestfold





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, May 7, 2011 at 1:41 AM





    To:

    tips@tb.no



    Hei,

    dere skriver her, at det ikke må skje igjen:

    Men Vestfold har enda et svin på skogen.
    Han gutten som ble drept av faren sin, uten at noen brydde seg.
    Det kunne ha vært meg.
    Jeg ble satt til å bo alene, av min far, Arne Mogan Olsen, på Bergeråsen, i Svelvik, nord i Vestfold, etter at min mor, Karen Ribsskog, i Larvik, sendte meg til min far.

    Min far tok piller, og de siste 30 årene, så har han hatt alkoholproblemer.
    Han og hans lillebror, Runar Mogan Olsen, kidnappet meg og søstera mi, Pia Ribsskog, i Mellomhagen, i Østre Halsen, på 70-tallet.

    Nå driver han med telefon og e-post terror.
    Jeg bodde alene fra jeg var 9 år, til jeg ble voksen, i to leiligheter, på Bergeråsen.
    Ingen gjorde noe.

    Det var et svik, fra Bergeråsen, mot meg, som det sviket, i Kodal, mot han gutten som ble drept, uten at noen gjorde noe.
    Jeg skriver om alt som har skjedd, i livet mitt, på blogg:

    (En blogg som har over en million sidevisninger nå).
    Ingen aviser skriver.
    Ingen politikontor, vil ta imot anmeldelse, mot min far, for omsorgssvikt, siden jeg har måttet flykte til England, etter et mordforsøk mot meg, av en bande, (som ikke blir etterforsket), i 2005, og etter å ha overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, i 2003 og 2004.

    Jeg bli utsatt for mobbe-kampanjer, på internett, både i form av blogger, og på debattforum og hvis jeg prøver å chatte.
    Det er sannsynlig for meg, at dette med 'mafian' osv., er noe forbundet med noen i familien min kanskje, og at dette derfor bli fortiet av myndighetene og media?

    Var det det samme i Kodal, at det er noe 'mafian', som folk er mer lojale mot, enn mot landet?
    Skal dere i Tønsberg skrive?
    Dere kan kanskje skrive om at ei som har vært sjefen min, i Rimi, fra Tønsberg vel, Elisabeth Falkenberg, (som er sammen med ei leder i LO, Liv Undheim vel), en gang velta en melkecontainer, på Rimi Nylænde, på Lambertseter i Oslo, hvor jeg var assistent.

    (Da hu skulle kjøre den conteineren, ut av heisen, i den butikken.
    Og plutselig var det 160 melk og ødelagte melkekartonger på gulvet, mer eller mindre.
    Og hvem måtte tørke opp?

    Jo det var meg.

    Men men.
    Så sånn var det).
    Da blir det Tønsberg-nytt, tror jeg, for hu var vel fra Tønsberg, tror jeg.
    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så nå får media våkne opp litt her synes jeg.
    En jeg var sammen med i militæret, Øverland, han hadde koffein-piller, husker jeg, i Geværkompaniet, i Elverum, så han kanskje kan hjelpe dere.

    (Bare fleiper litt her på slutten).
    Mvh.
    Erik Ribsskog






  • Mer fra #quiz-show-konsern-styre



    Session Start: Thu Mar 10 00:01:45 2011
    Session Ident:#quiz-show-konsern-styre
    [00:01] * blablabot sets mode -b *!*@242.80-202-30.nextgentel.com for #quiz-show-konsern-styre

    [00:03] * Quizzie2 sets mode +b *!*@242.80-202-30.nextgentel.com for #quiz-show-konsern-styre
    [00:57] * _cons (~v_beider@host86-148-190-245.range86-148.btcentralplus.com) Quit ( Ping timeout: 244 seconds )

    [00:57] ->> Connection closed from efnet.port80.se
    [00:59] ->> You re-joined channel #quiz-show-konsern-styre
    [00:59] ->> Topic is: quiz-show konsern-styre. Kun for Designsjef, Konsernsjef og Kanalsjef(er). This channel is in Norwegian

    [00:59] ->> Topic set by _cons_awa!~v_beider@host86-148-248-119.range86-148.btcentralplus.com on 08/03/2011 00:30:05
    [00:59] <@blablabot> Bine ai venit _cons

    [01:03] * blablabot (johncons@89.46.166.71) has left #quiz-show-konsern-styre (automated chan part, reason: less than 5 average users; for any help apply on #blablabla & www.ForceSP.ro/)

    [01:22] -> *quizzie2* op (sensurert av johncons-blogg)
    [01:22] * Quizzie2 sets mode +o _cons for #quiz-show-konsern-styre
    [01:54] * blabot3 is now known as blablabot
    [01:54] * blablabot is now known as blabot3

    [02:06] ->> Connection closed from efnet.port80.se
    [02:07] ->> You joined channel #quiz-show-konsern-styre
    [02:07] ->> Topic is: quiz-show konsern-styre. Kun for Designsjef, Konsernsjef og Kanalsjef(er). This channel is in Norwegian

    [02:07] ->> Topic set by _cons_awa!~v_beider@host86-148-248-119.range86-148.btcentralplus.com on 08/03/2011 00:30:05
    [02:07] ->> Channel Modes are: +mtn

    [02:07] ->> Channel created on 08/03/2011 00:08:06
    [02:07] ->> Attempting to join #quiz-temp
    [02:08] ->> Connection closed from efnet.port80.se

    [02:08] ->> You joined channel #quiz-show-konsern-styre
    [02:08] ->> Topic is: quiz-show konsern-styre. Kun for Designsjef, Konsernsjef og Kanalsjef(er). This channel is in Norwegian
    [02:08] ->> Topic set by _cons_awa!~v_beider@host86-148-248-119.range86-148.btcentralplus.com on 08/03/2011 00:30:05

    [02:08] ->> Channel Modes are: +mtn
    [02:08] ->> Channel created on 08/03/2011 00:08:06
    [02:08] ->> Attempting to join #quiz-temp
    [02:09] * Quizzie2 sets mode +o _cons for #quiz-show-konsern-styre

    [15:32] * _cons sets mode -m for #quiz-show-konsern-styre
    [16:12] * TingAway (~Tingeling@166.79-160-55.customer.lyse.net) has joined #quiz-show-konsern-styre

    [16:12] * Quizzie2 sets mode +v TingAway for #quiz-show-konsern-styre
    [16:13] * TingAway is now known as Tingeling
    [16:13] <+Tingeling> hallo
    [16:20] <@_cons> heisann Tingeling

    [16:20] <@_cons> hvordan går det?
    [16:20] <@_cons> *spiser som vanlig*
    [16:21] <@_cons> hva skulle jeg si
    [16:21] <@_cons> jeg spurte skorpion
    [16:21] <@_cons> i et kanskje svakt øyeblikk

    [16:21] <@_cons> i går
    [16:22] <@_cons> om han ville fortsette å være kanalsjef på #quiz-temp/show
    [16:22] <@_cons> for jeg syntes at jeg selv fikk litt mye å gjøre
    [16:22] <@_cons> men det ville han ikke

    [16:22] <@_cons> han ville heller være en av gutta på gølvet, sa han
    [16:22] <@_cons> men men
    [16:22] <@_cons> bare tenkte jeg skulle oppdatere om det
    [16:22] <@_cons> det var etter at jeg skrev den forrige bloggposten, på konsern-bloggen

    [16:22] <@_cons> et sec

    [16:23] <@_cons> men jeg skal høre med oldgnom også
    [16:23] <@_cons> kanskje han vil være kanalsjef på #quiz-show/temp
    [16:23] <@_cons> i tillegg til det ansvaret han har fra før, mener jeg

    [16:23] <@_cons> vi får se
    [16:26] <+Tingeling> heihei, jeg lager mat )
    [16:26] <+Tingeling> 😉
    [16:26] <+Tingeling> ok, den er grei
    [16:27] <+Tingeling> skjønner det blir mye ansvar for deg

    [16:27] <@_cons> ja altså
    [16:27] <@_cons> det er jo så mange som er på quizzen akkurat nå da
    [16:27] <+Tingeling> vi kan jo i verste tilfelle droppe den kanalen da? har vi ikke et par til?

    [16:27] <@_cons> men det blir så mye preik
    [16:27] <+Tingeling> mhm
    [16:27] <@_cons> om å styre quizzen på #quiz-temp
    [16:27] <+Tingeling> ja, skjønner

    [16:28] <@_cons> så derfor tenkte jeg at det kanskje var bedre at skorpion preika om quizzen her
    [16:28] <@_cons> og han var også veldig
    [16:28] <@_cons> hva heter det
    [16:28] <@_cons> han var grei, heter det vel

    [16:28] <@_cons> for han sendte scriptene
    [16:28] <+Tingeling> hmm.. ydmyk kanskje?
    [16:28] <@_cons> ja noe sånt
    [16:28] <+Tingeling> eller grei ja ;P
    [16:28] <+Tingeling> hehe

    [16:28] <+Tingeling> det er bra da
    [16:29] <@_cons> så han viste at han ville bidra til quizzen da
    [16:29] <+Tingeling> mhm, det er bra
    [16:29] <@_cons> ja det var ganske modent av skorpion, vil jeg si

    [16:29] <+Tingeling> mhm
    [16:29] <@_cons> for en mindre moden person hadde kanskje
    [16:29] <@_cons> bare sagt at 'nei søren, de scriptene de sender jeg aldri i verden, siden jeg ikke er sjef og i styret lenger'

    [16:29] <@_cons> osv
    [16:29] <@_cons> så da tenkte jeg at jeg måtte nesten tilby skorpion
    [16:30] <@_cons> å være kanalsjef på #quiz-temp/show
    [16:30] <@_cons> men det ville han altså ikke

    [16:30] <@_cons> så da er det uforrandret enda
    [16:30] <@_cons> men men
    [16:30] <+Tingeling> mhm'
    [16:30] <@_cons> bare tenkte jeg skulle si fra om det

    [16:30] <+Tingeling> den er grei 😉
    [16:30] <+Tingeling> kjekt å ha en oversikt
    [16:30] <@_cons> så nå funker bot-quizzen igjen
    [16:30] <@_cons> jepp da jeg jobba som butikksjef i rimi

    [16:30] <@_cons> så hadde jeg i den siste butikken jeg var butikksjef
    [16:30] <+Tingeling> snilt av deg å tilby skorpion sjefsstilling også da
    [16:30] <@_cons> rimi langhus

    [16:31] <@_cons> så hadde jeg ei assistent-dame
    [16:31] <@_cons> som var litt oppe i åra
    [16:31] <@_cons> eller ja, hu hadde nesten voksne unger osv da
    [16:31] <@_cons> og hu ville vite alt som foregikk

    [16:31] <@_cons> så jeg måtte si alt jeg visste
    [16:31] <+Tingeling> ah
    [16:31] <+Tingeling> hehe
    [16:31] <@_cons> eller voksne må man vel kalle dem, for dem hadde lappen og alt mulig

    [16:32] <@_cons> så hu blei sur
    [16:32] <@_cons> hvis jeg glemte å si noe sånt
    [16:32] <@_cons> jeg måtte liksom ha åpen kommunikasjon
    [16:32] <@_cons> om alt som foregikk i butikken

    [16:32] <@_cons> så det er derfor jeg sa fra om det
    [16:32] <@_cons> det med skorpion
    [16:32] <@_cons> for jeg er vant til å ha kolleger fra rimi
    [16:33] <@_cons> som vil vite alt som foregår

    [16:33] <@_cons> 🙂
    [16:33] <@_cons> bare noe jeg kom på
    [16:33] <@_cons> men men
    [16:33] <@_cons> uten sammenligning forøvrig da seff
    [16:33] <@_cons> hva er det til middag i dag da Tingeling

    [16:33] <+Tingeling> hehe
    [16:33] <@_cons> (hvis det er lov å spørre)
    [16:33] <+Tingeling> i dag er det potetmos og nakkekoteletter 😉
    [16:33] <+Tingeling> der da?

    [16:34] <@_cons> nei jeg spiser på havregrøt enda her
    [16:34] <@_cons> går litt treigt ned
    [16:34] <@_cons> sov lenge i dag
    [16:34] <+Tingeling> ah, skjønner

    [16:34] <+Tingeling> hehe
    [16:34] <@_cons> nå skal jeg snart i butikken og handle mer mat
    [16:34] <+Tingeling> ok
    [16:34] <@_cons> for jeg var litt slapp rundt helga

    [16:34] <@_cons> helgen
    [16:34] <@_cons> for jeg handla ikke så mye da
    [16:34] <@_cons> for jeg var litt daff etter at jeg dro på fylla på torsdag
    [16:34] <@_cons> så sånn var det

    [16:34] <@_cons> men me
    [16:34] <@_cons> men men
    [16:34] <+Tingeling> hehe, er det ikke sånn det pleier å være a?;P jeg klarer aldri handle inn masse av gangen
    [16:35] <+Tingeling> hehe, ser den

    [16:35] <@_cons> jo det er mulig
    [16:35] <@_cons> må fylle opp skuffer og skap på kjøkkenet litt mer osv
    [16:35] <@_cons> ikke så ofte jeg drikker nå
    [16:35] <+Tingeling> det er kjekt

    [16:35] <@_cons> så merker det når jeg drikker osv
    [16:35] <@_cons> hva det nå enn kommer av
    [16:35] <+Tingeling> var du på fest eller byen? hvis det er lov å spørre ;P

    [16:35] <@_cons> jeg var på byen bare
    [16:35] <@_cons> på pub til pub runde
    [16:35] <+Tingeling> ok, men er koselig det da
    [16:36] <@_cons> jeg kjeda meg litt tror jeg

    [16:36] <+Tingeling> hehe
    [16:36] <+Tingeling> det er moro
    [16:36] <@_cons> har ikke vært på byen på et halvt år, eller noe
    [16:36] <@_cons> så jeg merka at jeg trengte å komme meg ut litt

    [16:36] <@_cons> hva sier dem på vestlandet
    [16:36] <+Tingeling> ja, er godt å komme seg ut litt
    [16:36] <@_cons> 'se på livet'
    [16:36] <@_cons> det er kanskje dumt utrykk men

    [16:36] <@_cons> men jeg er vant til å gå på byen kanskje en gang i måneden
    [16:36] <+Tingeling> hehe,, ja, eller "ta tempen på utelivet"
    [16:36] <+Tingeling> ;P

    [16:36] <@_cons> ja stemmer
    [16:36] <@_cons> den var kanskje bedre
    [16:37] <@_cons> i oslo så pleide jeg å gå en del på byen
    [16:37] <+Tingeling> ok 😉

    [16:37] <@_cons> med broren min og kamerater osv
    [16:37] <@_cons> så er nesten litt vant til det
    [16:37] <@_cons> kult å høre på bra musikk og
    [16:37] <+Tingeling> skjønner

    [16:37] <+Tingeling> ja, er det
    [16:37] <@_cons> og se litt på damene kanskje
    [16:37] <@_cons> men men
    [16:37] <@_cons> hva skulle jeg si
    [16:38] <@_cons> du er flinkere til å variere middagene enn meg synes jeg

    [16:38] <@_cons> men men
    [16:38] <+Tingeling> hehe, akkurat damekikking pleier ikke jeg å drive med da:P
    [16:38] <@_cons> nei jeg skjønner det da
    [16:38] <+Tingeling> jeg blir så fort lei av mat

    [16:38] <+Tingeling> så må variere litt ;P
    [16:38] <@_cons> okey det blir ikke jeg
    [16:38] <@_cons> men da jeg var yngre så ble jeg det
    [16:38] <+Tingeling> det er kjekt da

    [16:38] <+Tingeling> ok
    [16:38] <@_cons> men etter militæret så har alltid hatt god appetitt
    [16:38] <+Tingeling> kjekt da
    [16:38] <@_cons> så lenge det ikke er havregrøt og sånn da

    [16:38] <@_cons> det er litt kjedelig
    [16:38] <@_cons> men men
    [16:38] <+Tingeling> hehe ;P
    [16:38] <+Tingeling> ser den
    [16:38] <@_cons> hva skulle jeg si

    [16:39] <@_cons> jeg likte sånne svinekotelletter bedre
    [16:39] <@_cons> enn nakkekoteletter
    [16:39] <@_cons> men det ville du kanskje ikke vite
    [16:39] <+Tingeling> ja, samme her

    [16:39] <@_cons> jeg skal slutte å plage deg om mine matvaner
    [16:39] <+Tingeling> nakkekotelettene var bare noe jeg fant i fryseren
    [16:39] <@_cons> åja sånn sett ja
    [16:39] <+Tingeling> nei, jeg elsker mat jeg ;P så har ikke noe imot matvaner ;P

    [16:39] <@_cons> jeg er vant til å ha full oversikt og sånn
    [16:40] <@_cons> så jeg kjøper ikke nakkekotelletter
    [16:40] <+Tingeling> ånei
    [16:40] <@_cons> hvis jeg liker svinekoteletter bedre liksom

    [16:40] <+Tingeling> så du har oversikt over hva du har av mat?
    [16:40] <+Tingeling> skjønner
    [16:40] <@_cons> nei, men altså da hadde jeg heller stappa svinekoteletter i frysern

    [16:40] <@_cons> men jeg har jobba som butikksjef
    [16:40] <@_cons> så jeg er vant til å ha oversikt over hva butikken har av varer på lageret
    [16:40] <+Tingeling> ok, ja, det er sant

    [16:41] <@_cons> så jeg tenker nesten sånn, når det gjelder maten jeg har hjemme og
    [16:41] <+Tingeling> hehe
    [16:41] <@_cons> at jeg prøver å ha oversikten liksom
    [16:41] <@_cons> det er ikke sånn at jeg har en fryser

    [16:41] <@_cons> hvor det ligger masse 'overraskelser' liksom
    [16:41] <@_cons> for det kunne vi ikke ha på rimi
    [16:41] <@_cons> for da ble det mye svinn
    [16:41] <+Tingeling> haha

    [16:41] <@_cons> nå disse 'overraskelsene' gikk ut på dato f.eks.
    [16:42] <+Tingeling> skjønner
    [16:42] <@_cons> da hadde jeg fått kjeft av distriktsjefen
    [16:42] <+Tingeling> ja, da hadde han vel ikke blitt blid ;P

    [16:42] <@_cons> så jeg er vant til å ha oversikt på mat-beholdningen fra rimi-butikker
    [16:42] <@_cons> nei
    [16:42] <@_cons> det var mest anne katrine skodvin
    [16:42] <@_cons> ei som david hjort

    [16:42] <@_cons> sa at likte å psyke ned folk
    [16:43] <@_cons> mer enn å prate med dem
    [16:43] <@_cons> så hu gikk for å være litt vanskelig/streng
    [16:43] <@_cons> før jeg ble butikksjef

    [16:43] <@_cons> så var jeg assistent
    [16:43] <@_cons> og aspirant
    [16:43] <@_cons> og da var det sånn at de andre lederne, over meg
    [16:43] <@_cons> butikksjef elisabeth

    [16:43] <@_cons> og assistent hilde fra haugerud cirka
    [16:44] <@_cons> de var i sjokk hvis anne katrine, (distriktsjefen)
    [16:44] <@_cons> skulle på butikkbesøk hos oss

    [16:44] <@_cons> men men
    [16:44] <+Tingeling> oi:S
    [16:44] <@_cons> de var helt i sjokk
    [16:44] <@_cons> 'har anne katrine gått' osv
    [16:44] <@_cons> og en sjef, i rimi

    [16:45] <@_cons> altså, de brukte 'ut-psyking da'
    [16:45] <@_cons> sjefene høyt oppe i rimi
    [16:45] <@_cons> så en annen distriktsjef pøf aka. per øivind fjellhøy

    [16:45] <@_cons> fortalte en gang, på en butikksjef-tur/fest
    [16:45] <@_cons> at en vanlig medarbeider i rimi
    [16:45] <@_cons> var så redd for en høy sjef
    [16:45] <@_cons> at hvis han så den sjefen, så begynte han å gråte

    [16:46] <@_cons> og den sjefen visste dette
    [16:46] <@_cons> og syntes dette var morsomt
    [16:46] <@_cons> så derfor dro han sjefen ofte innom den butikken hvor den medarbeideren jobbet

    [16:46] <@_cons> bare for at han ville se at medarbeideren begynte å gråte
    [16:46] <@_cons> så rimi var ganske spesielt
    [16:46] <@_cons> mye rart som skjedde der tror jeg

    [16:47] <@_cons> han distriktsjefen pøf
    [16:47] <@_cons> han beordret også to butikksjef-damer, (sofia, og ei fra rimi oppsal vel)
    [16:47] <@_cons> opp i boblebadet, sammen med han

    [16:47] <@_cons> hvis jeg skjønte det riktig
    [16:47] <@_cons> på den butikksjef-turen
    [16:47] <@_cons> (vi var på rafting, i dagali, heter det vel)
    [16:47] <@_cons> med masse gratis sprit og øl og røyk osv

    [16:47] <@_cons> men men
    [16:48] <@_cons> jeg får komme meg ut før den ene butikken stenger her
    [16:48] <@_cons> sorry at jeg skriver mye om rimi
    [16:48] <@_cons> dukker nok opp seinere

    [16:48] <@_cons> bbl
    [16:48] ->> You are now known as _cons_awa
    [16:48] <@_cons_awa> *gone*
    [16:51] <+Tingeling> jeg blei litt borte
    [16:51] <+Tingeling> men den er grei 😉

    [16:51] <+Tingeling> snakkas
    [17:04] * Tingeling (~Tingeling@166.79-160-55.customer.lyse.net) Quit ( Excess Flood )
    [17:04] * Tingeling (~Tingeling@166.79-160-55.customer.lyse.net) has joined #quiz-show-konsern-styre

    [17:56] <Tingeling> gikk butikkbesøket bra, _cons_awa?
    [18:17] * Tingeling (~Tingeling@166.79-160-55.customer.lyse.net) Quit ( Quit: Ha det bra! )

    [18:45] * Party (~slask@cm-84.215.3.2.getinternet.no) has joined #quiz-show-konsern-styre
    [19:47] * _cons_awa sets mode +b *!*@cm-84.215.3.2.getinternet.no for #quiz-show-konsern-styre

    [19:47] * Party was kicked by _cons_awa (~v_beider@host86-148-190-245.range86-148.btcentralplus.com) Reason (Party)
    [20:50] ->> Connection closed from efnet.port80.se

    [20:51] ->> You re-joined channel #quiz-show-konsern-styre
    [20:51] ->> Topic is: quiz-show konsern-styre. Kun for Designsjef, Konsernsjef og Kanalsjef(er). This channel is in Norwegian

    [20:51] ->> Topic set by _cons_awa!~v_beider@host86-148-248-119.range86-148.btcentralplus.com on 08/03/2011 00:30:05
    [20:53] * _cons_awa (~v_beider@host86-148-190-245.range86-148.btcentralplus.com) Quit ( Ping timeout: 244 seconds )

    [21:11] ->> You are now known as _cons
    [21:11] * Quizzie2 sets mode +o _cons for #quiz-show-konsern-styre






  • Foreløbig policy om bildebruk, i ikke-hat-sammenheng

    om johncons-blogg

    http://andershauge.blogg.no/

    PS.

    Her kan man se det, at mine bilder, fra http://johncons-fanclub.net/, osv., blir brukt av andre blogger, som jeg ikke har noen forbindelse med.

    Jeg lurte på om jeg skal klage, til de som driver de bloggene, om misbruk av copyright.

    Men samtidig så har jeg heller ikke lyst til å sitte hele dagen, og bare skrive sånne klager.

    Så derfor lurer jeg på om jeg trenger en policy når det gjelder bruk av mine bilder, på Flicker og Blogger, osv.

    Det begynner jo å bli snakk om noen tusen bilder.

    Men jeg har jo lest på andre nettsteder, at folk har bilder der, som de lar andre blogger/nettsteder bruke, i forbindelse med artikler osv.

    Så jeg lurer på om jeg også burde hatt en slik policy, hvor jeg lar noen bilder bli brukt, av andre publikasjoner, i forbindelse med artikler om meg.

    Det har jeg hatt litt i bakhodet, i det siste.

    Og jeg tenkte at jeg vil jo gjerne beholde rettighetene til mine egne bilder.

    Men, jeg har jo sett det, at det er vanlig, for organisasjoner osv., (som jeg jo kanskje nesten er, på en måte, som rettighetsforkjemper), å la andre publikasjoner bruke noen passbilder osv.

    (Jeg mener at hun jeg kjenner i LO såvidt, Liv Undheim, hadde et sånt bilde, på LO sine Industri Energi-nettsider vel, hun som er nestleder der, som jeg kjenner såvidt gjennom min tidligere butikksjef, på Rimi Nylænde, fra 1994 til 1996, Elisabeth Falkenberg).

    Så sånn jeg tenkte det nå, er at hvis jeg da lar andre publikasjoner få bruke bildene mine som er på http://johncons-fanclub.net/ samt profilbildene på Facebook.

    Da burde det ihvertfall være noen bilder, som andre publikasjoner kan bruke, hvis de vil skrive om johncons-blogg, eller meg, Erik Ribsskog, sin kamp for rettighetene mine.

    Hvis de brukes i en ikke-hat-sammenheng, vil jeg også ta med, at hvis de bildene skal brukes til trakassering, så gjelder ikke denne tillatelsen.

    Så sånn er det.

    Og hvis noen vil kjøpe noen andre bilder, så kan de bare kontakte meg, på e-post: eribsskog@gmail.com, om det.

    Så da har jeg ihvertfall en foreløbig policy om dette.

    Men jeg må føle meg litt fram her, for dette er nytt for meg.

    Og jeg får litt sjokk, når jeg ser at jeg blir utsatt for hat-kampanjer på nettet osv.

    Så derfor er det jeg klager, når jeg ser at bildene mine blir brukt av andre.

    Og jeg er ganske fattig nå og, så jeg blir jo litt sur da, når andre tar mine bilder, og bruker de uten å betale penger.

    Så det er mulig at jeg forandrer mening og policy igjen, hvis jeg finner ut at jeg har vært dum, og kunne tjent masse penger på noen av disse bildene.

    Og denne tillatelsen gjelder bare når det skrives i siviliserte former om meg, Erik Ribsskog, og johncons-nettstedene.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en klage på Bjørn Kolby, i LO, til lederen av LO







    Gmail – Klage på Bjørn Kolby







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Klage på Bjørn Kolby





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, Dec 18, 2010 at 7:02 AM





    To:

    roar.flathen@lo.no



    Og da vi skulle på LO-møte, i Storgata, så var dette noe Lene fra Rælingen, og Knut Hauge vel, mannen bak Mille i Pondus, fra Vestlandet, hadde organisert.

    Jeg ble bare dratt med på det.
    Vi var vel kanskje cirka 20 stykker fra OBS Triaden, som dro dit.

    Mest folk fra kassa, tror jeg.
    (Jeg jobba et år heltid i kassa, i et friår fra studier, for å spare opp penger til NHI, og deltid året etter, når jeg studerte igjen).
    Men da vi kom til Oslo, så var det jeg som måtte finne veien, siden jeg bodde i Oslo.

    Mens de fra Rælingen og Haugesund og Blystadlia osv., de bare fulgte etter meg.
    Men jeg måtte spørre for å finne fram til kontoret deres i Storgata, for det visste jeg ikke hvor var.
    Men da husker jeg at hu Marit, fra Blystadlia vel, sa at 'vi følger etter Erik vi', når ingen fant veien.

    Så jeg er på en måte en slags LO-sjef jeg og, når det gjelder å finne veien til LO, så jeg trenger ikke å betale kontigent jeg da, mener jeg, for å fleipe litt.
    Men men.
    Bare noe jeg huska nå.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/12/18
    Subject: Klage på Bjørn Kolby
    To: "roar.flathen@lo.no" <roar.flathen@lo.no>

    Hei,

    jeg har sent om en rekke arbeidssaker, som jeg har mot Rimi, med flere, til Bjørn Kolby, men han svarer ikke.
    Jeg var på LO-møte, hos dere, i Storgata, med en gjeng fra OBS Triaden, rundt 1991.

    Jeg innrømmer at jeg ikke var medlem av LO, da jeg jobba i Rimi, men jeg ble heller ikke forsøkt vervet, av butikksjef Elisabeth Falkenberg og kollega Wenche Berntsen, på Rimi Nylænde.
    De ville nok 'klikka' tror jeg, hvis jeg hadde meldt meg inn i LO, for de, (ihvertfall Falkenberg vel, (som er samboer med Liv Undheim, som er leder eller nestleder i LO-forbundet Industri-Energi), var vel feminister, tror jeg.

    (Magne Winnem, (en butikksjef i Rimi, som jeg kjente fra siste året fra Gjerde VGS., i Drammen), sa også at Elisabeth Falkenberg og ei butikksjef fra Rimi Askergata, som het Betina vel, var i 'mafian').

    Jeg ønsker derfor å klage på dette.
    Håper dette er i orden!
    Mvh.
    Erik Ribsskog






    PS.

    Og en av grunnene, til at jeg var ganske kjent, i Oslo sentrum.

    Det var fordi, at da jeg studerte på NHI, (på slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet), så hadde de eksamener, på mange forskjellige steder, i Oslo sentrum.

    Blant annet oppe på Øvre Grunerløkka, like ved der hu Siri Rognli Olsen bor/bodde, (som jeg har skrevet om på bloggen).

    Og også i LO-bygningene på Youngstorget, pleide NHI å ha eksamener.

    Faktisk i det samme bygget vel, som Rimi hadde julebord, det året jeg var butikksjef, på Rimi Langhus, i 2001, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Nå dukka det opp en ny ordre her, det var artig. Da kan jeg kjøpe noen fler varer og esker og sånn osv., det blir bra

    dukka opp ny ordre

    PS.

    Jeg var også innom Royal Bank of Scotland, (RBS), idag, og fikk bestilt en ny konto, til Godtebutikken.net.

    Eller, jeg fikk ihvertfall bestilt en telefon, om en forretningskonto da.

    Om muligheten til å få det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    img090

    PS 3.

    Nå ringte faktisk Mr. Beggs.

    Han lurte på hvorfor de har sluttet å selge isbre-mint i Norge.

    For jeg forklarte først om min forretningside da, og at de hadde sluttet å selge isbre-mint i Norge da.

    Og jeg forklarte det, at jeg hadde jobbet som butikksjef, i en av Norge største kjeder, Rimi/ICA.

    Og at jeg kjente markedet litt.

    Og at jeg har bodd her i Storbritannia, siden 2004.

    Og at isbre-mint alltid har vært solgt i Norge, siden 1970.

    (Eller så lenge jeg kunne huske, ihvertfall).

    Men at i de senere år, så har de sluttet å selge isbre-mint.

    Men hvorfor de har sluttet.

    Det kunne jeg ikke si sikkert.

    Men jeg kunne prøve å gjette.

    Og det jeg sa da, det var at det kunne være fordi at i Norge, så er aktørene, innen grossist og detaljist-leddet.

    Disse gruppene er så store og mektige.

    Og isbre-minten, den tror jeg ble markedsført, av en av de mindre aktørene på markedet.

    (Uten at jeg engang husker hvem det var).

    Men at den nok kanskje har blitt skviset ut, av en av de store ‘kjempene’, på grossist-markedet.

    Det er sånn jeg forestiller meg at det er.

    Men men.

    Men Mr. Beggs, snakket om ‘business-plan’.

    Og det har ikke jeg hørt om før, skal jeg være ærlig.

    Jeg har ikke gått på BI.

    Men men.

    Jeg har jo gått Handel og Kontor da.

    Så da følte jeg meg litt dum gitt.

    For jeg forklarte det, at jeg har jobbet som selvstendig næringsdrivende tidligere.

    Men at dette er den første netthandelen, som jeg setter opp.

    Så ‘business-plan’.

    Nei, det var litt fremmedord for meg.

    Men jeg forklarte det, at jeg gikk på Employment Zones, hos Sencia, og at jeg var lovet hjelp med markedsføring osv., fra dem.

    Fra Mr. Ellis der.

    Men men.

    Men Mr. Beggs, skulle sende meg noen brosjyrer, om ‘business-plans’ osv.

    For han ville ha min business-plan.

    Før han avtalte å sette opp et møte.

    Så da skulle jeg få noe brosjyre om det her i posten da, (sa han ihvertfall).

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Mr. Beggs forklarte også det, at han ikke trodde det, at det var lov å selge matvarer til Norge.

    Men da forklarte jeg det, at Norge var i EØS, og var del av EU’s indre marked.

    Og at jeg også selger til resten av Europa da.

    Og at det bare er jordbruksvarer, som ikke er lov å selge til Norge.

    (Pluss tobakk og alkohol da, det glemte jeg å fortelle om).

    Men men.

    PS 5.

    Og hvordan jeg kjenner markedet i Norge, for dagligvarehandelen osv., litt.

    Jo, det er fordi at min tidligere butikksjef i Rimi.

    På Rimi Nylænde, Elisabeth Falkenberg.

    Hu fikk meg til å ta en ‘drittjobb’ der.

    Som het Returboka, eller noe sånn.

    Altså, i gamle dager, så var det sånn.

    At hver gang, som en vare ble ødelagt i butikken.

    ‘Brekkasje’, som det ble kalt.

    Så skrev vi det opp, i en retur-bok.

    Og en gang i året kanskje.

    Så måtte vi ringe de her firmaene.

    Og da så jeg jo, at det var noen grossister, som hadde mange varer.

    Og andre som hadde få varer.

    Noen grossister/agenter, hadde varer innen forskjellige varesegment.

    En her og en der.

    Mens andre hadde alle varer i et segment da.

    Men disse returbøkene, de er ute av butikkene nå.

    (Ihvertfall ute av Rimi-butikkene).

    Og Rimi bare kaster svinnet, og får heller rabatter, fra leverandørene.

    Men noen varer, var det ikke vits i å prøve å få retur på, sa Falkenberg.

    Noen leverandører, kunne man bare gi opp.

    Det var Forma, (som har Melange og Soft Soya).

    Margarinen, den skulle bare kastes i søpla, sa Falkenberg.

    Så den var det nok noe spesielt med.

    For det rynka jeg litt på nesa av, husker jeg.

    For det var vel ikke sånn vi egentlig skulle gjøre det.

    Men men.

    (Nå husker jeg det.

    Melange margarin.

    Hvis det var brekkasje på de.

    Så skulle vi ikke engang skrive dem opp, sa Falkenberg.

    Men bare kaste de i søpla.

    Og det var ikke sånn ‘kosher’ da.

    Det skulle egentlig skrives opp et sted, sånn som jeg hadde forstått det.

    Så da rynka jeg litt på nesa, husker jeg.

    Da Falkenberg sa det.

    Men men).

    Og Meieriet, de var det bare å glemme å få retur av.

    Hvis jeg husker riktig.

    Jeg er litt trøtt nå, så jeg husker ikke hvem andre som var ‘kjipe’.

    Men Ina på Ringnes, hu var alltid sur.

    Når hu ringte, for å motta vår bestilling, på øl og brus da.

    Så sånn var det.

    Det var sikkert fler som var ‘dumme’ og.

    Og Marianne, som begynte som assistent der, etter meg.

    Hu måtte også ta retur et år.

    Når hu var ny der.

    Så da ble det nesten som syvende far i huset, på Rimi Nylænde.

    For først så kom selgerne, husker jeg, for å prate med Elisabeth Falkenberg, om retur.

    Så sa Falkenberg, at nei, det var ikke henne.

    Så spurte dem meg, så måtte jeg sende dem videre til Marianne.

    Som var aspirant kanskje da.

    Ei fra Oslo Øst vel.

    Ei litt rølpete jente.

    Som likte broren min, Axel Thomassen fælt.

    En gang, som jeg dro ut med broren min, (for han måtte ha det litt sånn kult, for å gidde å møte meg, trodde jeg).

    På Valentinos, (for broren min var så ung), 18-19 år kanskje.

    Så møtte vi Marianne, fra butikken hvor jeg jobba da.

    Eller hadde jobba.

    Det er mulig jeg jobba på Rimi Bjørndal, når det her skjedde.

    Så råflørta Marianne, med broren min Axel, i Torggata, en natt til søndag.

    Axel sa han hadde dame, (Heidi fra Son).

    Så svarte Marianne.

    ‘Suger a da, jæ svæljer og jæ’.

    Så hu Marianne var ei sånn skikkelig rølpe-jente.

    Hu gikk visst fælt mye på Valentinos.

    Sammen med Wenche Berntsen og Charlotte vel, fra Rimi Mortensrud vel.

    Så de var skikkelige party-jenter, husker jeg at ‘Jan-ern’ aka. Jan Henrik.

    (En som seinere jobba på Rimi Nylænde, da jeg var butikksjef der, sa).

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Noen hos et firma i Moss, søker om ‘Kjenner Erik Ribsskog slavekapteinen Kristian’. Er det Rimi Bjørndal-butikksjef Kristian Kvehaugen det menes da?

    slavekapteinen kristian

    PS.

    I såfall, så kan jeg si det som det er, at jeg jobba to og et halvt år, som assistent, for butikksjef Kristian Kvehaugen, på Rimi Bjørndal, fra våren 1996 til høsten 1998.

    Jeg måtte gjøre alt det tyngste kroppsarbeidet, (legge opp alle kjølevarene, spre ca. 20 bur, to ganger i uka, pluss ta alle bestillingene og ta tippinga og tippeoppgjøret osv.), for Kvehaugen var alkoholiker, må man vel si, (det var ihvertfall det Thomas Sæter sa, (mener jeg det var), og Kvehaugen kjøpte også tre store øl, 0.7 liter Ringnes, (såkalte ‘alkisbomber’ blant personalet på Rimi Bjørndal), hver dag).

    (Eller hva det kom av, at han var så ‘slavedriver’).

    Så jeg var jo skikkelig overarbeida, allerede da jeg begynte som butikksjef, i 1998.

    Men men.

    Det er visst ikke uvanlig, at butikksjefer sliter ut assistenter, i dagligvarebransjen.

    En av mine assistenter, på Rimi Kalbakken, Kjetil Prestegarden, (som jeg hadde mye konflikter med, for jeg hadde han i strupen fra dag 1, må jeg vel si), han fortalte en historie, om at ingen Rimi-ledere ønsket å være butikksjef, på Rimi Ammerud, som var den nærmeste Rimi-en vel, fra Kalbakken, hvor vi jobba.

    Og det var fordi, sa han, at Rema Ammerud, var rett over veien.

    Og han butikksjefen, på Rema Ammerud, han hadde visst slitt ut tre assistenter, på to år, eller noe, sa Prestegarden.

    (Det her må vært rundt vinteren 2001, mener jeg, som han Prestegarden sa dette, vil jeg tippe på.

    Noe sånt

    Jeg jobbet der jo bare fra oktober år 2000, til mai 2001, mener jeg det var, så).

    Så rovdrift på assistenter, det er nok et problem i dagligvarehandelen, (som jeg også ble utsatt for da).

    Det var greiere, sånn sett, da hun Elisabeth Falkenberg, var sjefen min på Rimi Nylænde.

    Eller, jeg ble vel utnytta der og, for jeg husker jeg ble så stressa av alt arbeidspresset, som assistent, så jeg måtte slutte å gå med armbåndsur, for jeg ble stressa bare jeg så på klokka.

    (Dette her var vel i 1995, kan jeg tenke meg).

    Men av Falkenberg, så lærte jeg ihvertfall en del.

    Mens på Rimi Bjørndal, så lærte jeg bare tippeoppgjøret, må jeg vel si, på de to og et halvt årene, som jeg jobbet der.

    Jeg lærte ikke om brutto/svinn, eller lønninger, (ikke noe særlig ihvertfall, det var bare noen ‘krampetrekninger’ helt på slutten der).

    Så det merka jeg, da jeg begynte som butikksjef, at jeg mangla litt lærdom, som butikksjefer burde kunne.

    Siden jeg ikke hadde fått noe ‘butikksjef-opplæring’, nesten i det hele tatt, av Kvehaugen, på Rimi Bjørndal.

    Jeg hadde bare slava rundt i to og et halvt år der, må jeg vel si.

    Kvehaugen maste og klagde, så jeg begynte å jobbe der, før jeg hadde kasta krykkene, etter en korsbåndoperasjon, som jeg hadde i kneet, på Aker Sykehus, noen uker før.

    Så da satt jeg i kassa mye gratis da.

    For jeg var egentlig sykemeldt.

    Men jeg ville hjelpe til da, siden Kvehaugen klagde sånn, når jeg var innom, for å se på butikken osv.

    Det var Anne Katrine Skodvin, distriktsjef i Rimi, som sendte meg dit.

    Når jeg bare var innom, på Rimi Nylænde, mens jeg var sykmeldt.

    Så jeg må si at jeg ble veldig utnytta i Rimi.

    Jeg var jo i toppform, (som en idrettsutøver nesten), for jeg kom rett fra et tøft år i infanteriet, da jeg begynte i Rimi.

    Men rundt den tida jeg slutta i Rimi, så var jeg var et vrak nesten, på det værste, pga. overarbeid da.

    Men dette var det også om i avisene, på 90-tallet.

    At Rimi-assistenter var underbetalte og hadde for mange arbeidsoppgaver.

    Det husker jeg stod på førstesidene av avisene en gang jeg var innom Rimi Nylænde, mens jeg jobbet på Rimi Bjørndal, mens hun Monica, som var butikksjef på Rimi Nylænde, før meg, avløste pauser i kassa, husker jeg.

    Men det var nedgangstider, da jeg var ferdig med militæret, så jeg fikk ikke meg noen annen jobb, på den tiden.

    Så derfor begynte jeg i Rimi, som var plan C, etter datajobb og kontorjobb.

    Men men.

    Men jeg ble ihvertfall butikksjef til slutt, (etter ca. fem år vel).

    Og nå har jeg ihvertfall ledererfaring da.

    Jeg har jo også en grad i IT, så jeg burde vel klare meg, regner jeg med.

    Hvis ikke politiet, eller noen, tuller med meg da, sånn som jeg synes det virker litt som noen ganger.

    Jeg vet ærlig talt ikke hva som foregår siden jeg har så mye motgang.

    Jeg har jo en grad i IT og ledererfaring, og det som er.

    Så jeg burde jo få meg en million-jobb, eller noe.

    Men jeg er jo flyktning fra Norge så.

    Så det er jo det som er hovedproblemet da.

    Som jeg prøver å få rettighetene mine i forbindelse med, i Norge og her i England.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og jeg var også sånn, at jeg gjorde ting ordentlig og grundig.

    En gang fikk jeg i jobb, å legge noen kjøttvarer oppi en ny, brukt kjøledisk.

    Og jeg var vant til, at butikken skulle se ordentlig ut.

    Så jeg begynte da å prøve å få fjerne gamle klistremerke-rester osv., fra den kjøledisken da.

    For at butikken ikke skulle se for ‘harry’ ut.

    Men da husker jeg, at jeg overhørte at Kvehaugen klagde til min assistent-kollega, Irene Ottesen, (som han lærte opp mer, til å ta lønninger og jobbintervjuer osv.), om at andre ville bare ha slengt oppi kjøttvarene i disken, og ferdig med det.

    (Så de mine to lederkolleger der, de stod og så på meg, mens jeg jobba.

    Og prata om meg, og hvordan jeg jobba da, og dreiv og dømte meg opp og ned da.

    Så det var en litt ekkel følelse, husker jeg, fra hvordan Kvehaugen og Ottesen oppførte seg, og fra hvordan dem prata om meg, bak ryggen min.

    For Ottesen, hun var jo assisterende butikksjef, sånn som meg.

    Så hun var jo ikke min overordnede, (ihvertfall ikke sånn som jeg kan skjønne det).

    Så Kvehaugen skulle vel ikke ha pratet om meg, til min kollega, som jeg var lik i rang med.

    Det var vel egentlig trakassering/mobbing av meg, må jeg vel nesten si da.

    Når jeg tenker tilbake på den episoden.

    Dette var vel en lille julaften.

    Antagelig i 1996.

    Men men).

    Jeg var en som beholdt oversikten og gjorde ting ordentlig, og tenkte på helheten i butikken.

    Jeg tenkte hele tiden på butikken, fra kundens synspunkt.

    Så da kræsja jeg kanskje med Kvehaugen, som bare tenkte på å få gjort unna ting kjapt.

    Så det funka dårlig der, mellom meg og Kvehaugen og Irene Ottesen.

    Så det ble et ork, å jobbe som leder der, syntes jeg.

    Så jeg ble enig med Kvehaugen og Irene Ottesen, om at jeg tok alle seinvaktene.

    (Så slapp jeg å se dem mer enn en time, mellom klokken 13 og 14).

    Men Irene Ottesen gikk tilbake på det her da.

    Og sa at hu trengte en seinvakt i uka, eller noe, for å sove ut da.

    Så det med at jeg hadde alle seinvaktene, den avtalen, den gikk litt sånn i rykk og napp, etter lunene til Irene Ottesen da, må jeg vel si.

    Men så slutta hu, for å bli assistent på Rimi Mortensrud.

    Og da var jeg kjempeglad, for å slippe de nykkene hennes.

    Som kollega.

    Så da var jeg fornøyd, med at vi bare var to ledere der.

    (Enda det var en av de største butikkene i distriktet).

    Men jeg merka det seinere, at da ble det for mye jobbing for meg.

    Ei fra Ski, (som var litt rund, eller svær), og som het Merete vel.

    Hu tok over etter Irene Ottesen.

    Men det var først et halvt år etter, eller noe.

    Og da ble de sure, fordi jeg ga tørrvarebestillingene til henne.

    Enda jeg hadde kjempemye fra før.

    Så det var mest sånn, at Ottesen og Kvehaugen og hu Merethe, gikk og ‘dassa’ litt.

    Også gjorde jeg det tyngste arbeidet.

    Hvis man setter det på spissen, hvordan det var for meg å jobbe som assistent, på Rimi Bjørdal, så kan man kanskje si at det var sånn, mener jeg.

    Men men, det er mulig at andre har andre meninger.

    Men det er ihvertfall sånn det virka litt for meg, innimellom der.

    (Dem tok også mange røykepauser og sånn, som ikke jeg gjorde.

    For jeg hadde slutta å røyke, mens jeg jobba på Rimi Nylænde, et par år tidligere, på 90-tallet.

    Og de var jo to ledere, på tidligvaktene.

    Og de vaktene, de var roligere, enn kveldsvaktene da.

    Men men.

    Så jeg hadde nok klart den tyngste jobben, på Rimi Bjørndal, da jeg jobba som assistent der, vil jeg si.

    Men men).

    Selv om de andre også kunne jobbe bra, jeg må innrømme det.

    (F.eks. så var vel både Kvehaugen og Ottesen flinke til å legge opp frukta kjapt.

    Men jeg vet ikke om de kanskje skulka unna litt med rulleringa?

    Hvem vet).

    Men det var litt mye arbeid for meg, på Rimi Bjørndal, som assistent, må jeg vel si.

    Og når bussene også streika(!), våren og sommeren 1998.

    Så ble det jo en time omtrent, å gå til jobben, fra Mortensrud.

    Og også nesten en time, om kvelden.

    Ihvertfall mer enn en halvtime.

    Så før jeg skulle ha sommerferie, sommeren 1998, så var jeg helt utslitt, husker jeg.

    Jeg var nok litt for motivert, så jeg stod på fælt da, for å holde hjulene igang, i butikken.

    Jeg tenkte sånn, at hvis jeg gjorde min del, så ble det lettere for de andre å gjøre sin del da.

    Sånn at vi ikke mista kontrollen på butikken.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en påminnelse til Liv Undheim, i Industri Energi







    Gmail – Påminnelse/Fwd: Samboer Elisabeth Falkenberg







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Påminnelse/Fwd: Samboer Elisabeth Falkenberg





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Aug 12, 2010 at 10:11 PM





    To:

    liv.undheim@industrienergi.no


    Cc:

    bjorn.kolby@lo.no



    Hei,

    jeg kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en påminnelse om dette.
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2010/3/8
    Subject: Re: Samboer Elisabeth Falkenberg
    To: liv.undheim@industrienergi.no

    Cc: bjorn.kolby@lo.no

    Hei,

    nei, men så prøvde ikke du og Elisabeth og verve meg heller, husker jeg, til LO.
    Det er Kolby jeg mener ja.

    Er ikke Industri Energi del av LO?

    Stille og fredelig liv? Sitter du ikke bakpå motorsykkelen til Elisabeth i ferier da?
    Kanskje han mente italiensk mafia?
    Med hilsen
    Erik Ribsskog

    2010/3/8 <liv.undheim@industrienergi.no>

    Hei.

    Hei.

    Ja jeg tror jeg husker hvem du er. Det

    høres ut som du er kommet opp i trøbbel med mye. Jeg jobber ikke i LO lenger

    og kjenner ikke til saker du har der. Siden du har tatt sak opp med LO

    vil jeg tro at du er medlem i Handel og Kontor og da er det dit du må henvende

    deg. Hvis du ikke er medlem i et LO – forbund kan heller ikke LO ta opp

    sak for deg. Slik er reglene. Jeg kjenner ingen i LO som heter Kolberg

    men det er kanskje Kolby du mener.

    Måtte le litt av antydningene om kommunist

    – mafia. Er det noe vi ikke er, så er det det. Vi lever et stille og fredelig

    liv og vi er fremdeles samboere. Og slik jeg kjenner både Bettina og Elisabeth,

    så tror jeg din kamerat tar veldig feil av dem.

    Det er tydelig at du har kommet opp

    i noe som ikke er bra for deg. Jeg kan bare ønske deg lykke til med sakene

    dine.

    Med hilsen

    Industri Energi

    Liv Undheim

    Nestleder

    Telefon kontor : 23061343

    Tlf.mobil: 90157001

    E-mail : liv.undheim@industrienergi.no

    From:
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    To:
    liv.undheim@industrienergi.no
    Date:
    07.03.2010 16:52
    Subject:
    Samboer Elisabeth Falkenberg


    Hei,

    er det ikke du som er samboer med Elisabeth Falkenberg,

    tidligere butikksjef, Rimi Nylænde, hvor jeg var assistent, fra 1994 til

    1996.

    Jeg var på personalmøte og personalfest hjemme hos dere, og dere viste

    oss kolonihagen deres, osv.

    Jeg har overhørt i Oslo, i 2003 og 2004, at jeg er forfulgt

    av noe 'mafian', så jeg har flykta til England.

    Politiet vil ikke forklare meg hva som foregår engang.

    Jeg har arbeidssaker mot Rimi, Forsvaret, Coop og Bertelsmann/Microsoft,

    som jeg har sendt om til Kolberg, tror jeg han heter, i LO, men ikke noe

    skjer.

    Jeg får heller ikke fri rettshjelp, enda jeg kunne trengt advokat.

    En kamerat av meg fra skole i Drammen, og som var butikksjef på Rimi Karlsrud,

    Magne Winnem, omtalte Elisabeth og Betina, (som var butikksjef på Rimi

    Ringen og Rimi Askergata), som 'mafian'.

    Er du og Elisabeth medlem i noe kommunist-mafia, e.l.?

    På forhånd takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






    PS.

    Liv Undheim er visst sykemeldt, for tiden.

    Det er vel ikke helt gunstig, når hun er så høyt på strå.

    Hun var vel leder eller nestleder for Industri Energi(?)

    Det får jeg prøve å sjekke opp.

    Men det kan jo være en naturlig forklaring på dette og da.

    Hvis man brekker beinet f.eks., da er jo ikke dette noe dramatisk akkurat, for å si det sånn.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på, da jeg fikk den svar e-posten.

    Her er mer om dette:







    Gmail – AUTO: Liv Undheim is out of the office







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    AUTO: Liv Undheim is out of the office





    liv.undheim@industrienergi.no

    <liv.undheim@industrienergi.no>





    Thu, Aug 12, 2010 at 10:10 PM





    To:

    eribsskog@gmail.com



    I am out of the office until 01.09.2010.

    Liv Undheim er for tiden sykemeldt. Henvendelser som krever rask behandling kan sendes til Tone Hovland: tone.hovland@industrienergi.no, evt telefon +47 48 10 23 51.

    Mrs. Liv Undheim is for the time being on sick leave. Important issues should be redirected to our International Adviser Nina A. Brattvoll: nina.brattvoll@industrienergi.no

    Note: This is an automated response to your message "Påminnelse/Fwd: Samboer Elisabeth Falkenberg" sent on 12.08.2010 23:11:19.

    This is the only notification you will receive while this person is away.






    PS 2.

    Liv Undheim kaller seg også ‘Mrs. Liv Undheim’.

    Men det er litt villedende, vil jeg si.

    For hun er lesbisk samboer, med min tidligere overordnede, som butikksjef på Rimi Nylænde på Lambertseter, Elisabeth Falkenberg.

    Så ‘Fru Liv Undheim’, liksom.

    Det synes jeg blir litt rart da.

    Fru Liv Falkenberg, hadde jeg kanskje godtatt.

    Men Fru Liv Undheim, hm.

    Eller kanskje de har gifta seg.

    Men så har hun Liv beholdt pikenavnet?

    Hva vet jeg.

    Dem blir kanskje sure, disse, (litt eldre), lesbiske damene, hvis man spør dem for mye om sånt og.

    Så det kommer jeg nok ikke til å spørre om.

    Men jeg kan vel skrive om det her, ihvertfall.

    Det kan jeg nok.

    Så sånn er nok det.

    PS 3.

    Her er mer om at Liv Undheim, er nestleder, eller nest_e_leder, (som de selv kaller det), i Industri Energi, (som er en av de største fagforenings-delene, innen LO, såvidt jeg har forstått):

    nesteleder industri energi

    http://www.industrienergi.no/modules/m02/article.aspx?CatId=2&ArtId=20829