Stikkord: Larvik

  • Jeg tror det finnes en kommunist-mafia i samfunnet, som tuller med vanlige folk

    Altså, sånn det ser ut som for meg nå, så ble søstra mi, Pia Charlotte Ribsskog, medlem i en kommunist-Larvik, som ungjente, etter at jeg flytta til faren min, som niåring, i 1979.

    Da ble søstra mi boende i Larvik og Stenseth Terrasse, utafor Drammen, i fire år til, var det vel.

    Og det var mens jeg bodde på Berger, som er nesten på landet da, mer eller mindre.

    Så sånn var det.

    Og da kan jeg jo ta med om to sånne kommunistmafia-plott, som jeg kommer på i farta, fra søstra mi.

    – Det var det jeg har skrevet om, da jeg som 9-10 åring, dro og besøkte søstra mi og dem i Larvik, så slapp søstra mi inn bøllejenta Laila, som nok også var i den kommunist-mafian, og som var et år eldre enn meg, og veldig kraftig.

    Søstra mi slapp inn ‘Bølle-Laila’, i det øyeblikket som mora vår gikk ut av huset, en lørdag formiddag.

    Mens jeg så på TV, på rommet til mora mi.

    Så jeg ble liksom fanget inne på det rommet, hvor senga til mora mi stod, (det var kanskje radio jeg hørte på forresten), av bølle-Laila da, som jeg vel må si at da brøyt meg ned på senga til mora mi, og begynte å kile meg på mine private deler.

    Det var det første plottet.

    – Da jeg bodde i Oslo, i 1994, var det vel, så bodde jeg på Ungbo, på Skansen Terrasse.

    Og der flytta søstra mi inn, (på mitt rom først), i 1993, da jeg var ferdig med militæret.

    Og så, så skjedde det, at søstra mi tok med tre negermænd hjem, hadde jeg nær sagt, altså tre afrikanere da.

    (Søstra mi kunne være litt pervers, hu ville blant ha sex med meg, skjønte jeg, for hu lånte meg en bok som het Hotell New Hampshire, hvor en bror og en søster hadde sex, og spurte meg hva jeg syntes, og om hvor langt uti boka jeg hadde lest, samtidig som hu stod i døråpningen til rommet mitt da, og bøy seg fram, sånn som jeg skjønte det, i 1993 eller 1994, var det vel).

    Så jeg vet ikke om søstra mi hadde seg med alle de tre negermændene, eller afrikanerne da, (bare fleiper), på en gang, eller hva som skjedde, men det kan vel tenkes, hva vet jeg.

    Ihvertfall så lå det to afrikanere i stua, (den tredje lå på søstra mi sitt rom), da jeg og Glenn Hesler og halvbroren min Axel, skulle spille fotball, dagen etter, en søndag formiddag, som vi pleide å gjøre på søndager.

    Så vi måtte hviske nesten, og vi visste ikke om vi kunne prate der omtrent, og de hadde tatt mat og brutt flere av husreglene på Ungbo da.

    Så jeg ble irritert, for de hadde tatt juicen min, og sparka ballen i veggen.

    Og da våkna de afrikanerne da, og dro hjem.

    Så krangla jeg og søstra mi da, i dagene etterpå.

    Så sa jeg at de hadde stjålet juice av meg, og da sa søstra mi, at ‘vi har jo ikke noe saks’.

    Og det var nok en trussel, om å kutte av meg tissen.

    For det her var ikke mine gjester, jeg visste ikke hvem de to herremennene var engang, så jeg syntes ikke at jeg skulle holde de med juice.

    (Og røyk, som de også hadde tatt).

    Så søstra mi var i en kommunistmafia da.

    Og de opererer i samfunnet, mot vanlige folk, som jeg skjønner det.

    Og først så gjorde de nok noe greier i Frognerparken, sånn at jeg skulle ødelegge kneet mitt, for de visste at jeg spilte fotball der om sommeren, og de visste at jeg hadde sånn spesielt spark, hvor jeg sparka ned i bakken, for å stoppe fort.

    Så hadde de sikkert brukt noen maskiner, (de hadde sikkert folk i parkvesenet), for å gjøre bakken hard, sånn at jeg skulle ødelegge kneet.

    Og under kneoperasjonen på Aker, så var det ei jente som putta kateteret hardt inni veggen på tissen min, sånn at det skulle bli sår osv. da.

    Og søstra mi dukka opp på sykehuset, med Se og hør(!) og sjokolade, som om jeg var en tante.

    Og appelsinsjokolade, som man måtte knuse.

    Og søstra mi ville at jeg skulle ta ut kateter-slangen selv, etter operasjonen, noe jeg ikke ville, men en sykepleierske gjorde.

    Jeg synes det var mest ryddig, siden jeg ikke visste noe om kateter.

    Men søstra mi kom på tre besøk, da jeg var på Aker, og et av de var nok for å få meg til å ta ut kateteret.

    Men, det gikk bra med tissen min, (antagelig siden jeg ventet lenge med å ta ut kateteret(?)), selv om hun som satt kateteret var voldelig med den slangen inni tissen min.

    Men jeg prøvde å skrike ut ‘au’ da, så mye jeg kunne, gjennom narkosen.

    Så sånn var det.

    Så da ble hu ‘kateter-setter-jenta’, kanskje litt nervøs, og turte ikke å ødelegge tissen min for mye.

    Noe sånt.

    Så det tante-trikset til kommunist-mafian, på Aker sykehus, det lyktes ikke.

    Men men.

    Så sånn opererer kommunist-mafian i samfunnet.

    Og jeg syntes jeg merka det i går og, her i Liverpool.

    Noen elektrikere har bytta lamper i bygget her.

    Og kommunist-mafian, de må ha filer, om enkeltpersoner.

    Og de vet at jeg har pleid å gå ned og hente posten i sokkelesten.

    (Noe som jeg må prøve å slutte med nå).

    Så har de fått bytta lampene, for da kan de legge glasskår, på gulvet.

    Sånn som her:

    Photo 5821

    Photo 5822

    Og så vet kommunist-mafian her i byen, at jeg trener på lørdager.

    Og saunaen der, har blitt revet og bygget opp igjen, så jeg sitter i damprommet istedet.

    Og der har det sittet noen eldre folk, som jeg tror at nok er kommunist-mafia.

    Og igår, så satt alle med sånne ‘kjip-kjaper’ på seg.

    Sånne strandsko.

    For det samler seg vann, på gulvet der, noe som er litt ekkelt da.

    Og det var så fult av folk der, så det var ikke bare bare å svabre det heller.

    Jeg er mest vant med sauna, og ikke sånne damp-rom, det er vel mer vanlig i sydlige strøk, som i Frankrike osv.

    Jeg husker jeg var på treningsstudio, da jeg bodde i Paris, i 2005, på hotell, i en og en halv måned, var det vel.

    (Etter at jeg måtte avbryte studiene i Sunderland, og prøvde å finne ut hva jeg skulle gjøre).

    Og da dro jeg på et treningsstudio, ved Grand Boulevard der vel, hvor det kosta 20 euro, eller noe, å trene en gang.

    Så det var dyrt nok.

    Så sånn var det.

    Men der hadde de samme typen damp-rom da, og ikke sauna.

    Så sånn var det.

    Og da var det nok meninga, at jeg skulle få sår i beinet mitt, av de glasskåra, og så skulle jeg få infeksjon i beinet da, av å sitte med føttene, med små sår i, oppi vannet i damp-rommet da.

    For i går så hadde _alle_ i damp-rommet, sånne enkle plastsko da, som jeg ikke har sett før, at folk der har hatt.

    Kun igår vel.

    Unntaket var to unge franske frøkener, studentinner, som jeg først hadde hørt var litt lystige, i boblebadet, da jeg gikk forbi de.

    De fniste og lo eller sang, eller hva det var.

    Så dukka de opp i damp-rommet da.

    Og da hadde nok de sett det, at de andre hadde sånne sko på seg, så de hadde ikke beina på gulvet, men satt med beina oppå krakken der da.

    I bikinier da.

    Og de andre gikk ut etterhvert, de eldre folka da.

    Så da begynte jeg å prate med de.

    Og hu ene var fra Paris, en drabantby der, og hu andre studerte ‘business’ på John Moores University, her i byen.

    Så jeg tror det var noe galt med det vannet, siden de jentene bare satt eller delvis lå oppå krakkene etterhvert, når det ble bedre plass der.

    Jeg tror jeg må lære mer om sånne damp-rom.

    Men saunaen der har vært i ustand, og jeg er mest vant til å ta sånn damp-rom i Paris osv., hvor franksmenna skjønte seg på det her da.

    Og i de damp-romma, så er det også sånn, at noen heller noe lukt-greier, oppi damp-maskinen, så lukter det appelsin, eller hva det er, i damp-rommet da.

    Så det er mye sånne ting man skal kunne, om de her damp-rommene da.

    Man må nesten ha kurs i de, for å bruke de riktig, vil jeg si.

    Så de har utviklet en egen kultur og mange egne ritualer i forbindelse med damp-rom da.

    Så damp-rom, det er vel kanskje noe fransk-engelske greier.

    Hva vet jeg.

    Mens sauna da er det nordiske svaret på damp-rom, hvor man slipper å tenke på appelsinlukt og å svabre gulvet da.

    Så da er det ikke så mye dill-dall som i Frankrike og England.

    Men da dukker det kanskje heller ikke opp franske mademoiseller som man kan prate med da.

    Hvem vet, de er vel sikkert ikke vant med sauna, hvis jeg skal gjette fra hva jeg husker fra Paris.

    Så sånn er nok det.

    Så et varsko for at det finnes en kommunist-mafia i samfunnet, som tuller med folk seksuelt, og kutter av ’tissemenn’ på sykehusene, og prøver å få folk til å få infeksjoner osv., og får de til å få alvorlige kneskader osv., i samfunnet.

    Så dette er en pest i våre dagers samfunn vil jeg si, denne kommunist-mafiaen.

    Så de som er med der burde vært skutt, mener jeg.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og nå kom jeg på noe som skjedde, på 90-tallet, i Oslo.

    Det var vel i 1993, enten like før eller etter, at jeg dimma fra militæret, sommeren 1993.

    Og da hadde søstra mi dratt meg med på stamstedet sitt, Jollys, hvor det ellers bare pleide å være tøffe afrikanske menn.

    Men jeg hadde ikke så mange kamerater på den tida, for Magne Winnem hadde blitt forlovet, med sin Elin, og satt for det meste og så på video hjemme, og Øystein hadde skada beina sine i militæret, og bebreidet meg virket det som, (selv om han var i Stavanger og jeg var i Elverum, så jeg hadde ikke så mye med Glenn og Øystein å gjøre, mens jeg var i militæret).

    Så sånn var det.

    Og da sa plutselig søstra mi, mens jeg og henne satt på Jollys da, hvor hu hadde dratt med meg, at ‘du får ikke noe hjelp av politiet, hvis det skjer noe’.

    Jeg skjønte ikke hva hu babla om da, jeg synes det virka som noe som ikke hadde noe med virkeligheten å gjøre, så jeg trodde det bare var noe tomprat hu sa, som kritikk av politiet.

    For jeg husker at søstra mi hadde skriki til politiet en gang, utafor Jollys, fordi de prata med to afrikanske menn.

    Så gikk søstra mi, (som fylte 22 år det året vel, i 1993), bort til politiet og de afrikanerne, og rydda opp da, og fortalte/skreik til politiet, at sånn hadde de ikke lov å gjøre.

    Så søstra mi kunne de her politi-reglene, på rams, og var ikke redd for å skrike og beordre politiet om dette, husker jeg.

    Men, det hu sa, om at jeg ikke fikk noe hjelp av politiet, hvis det skjedde noe.

    Dette tolket jeg som noe generell kritikk av politiet den gangen.

    At hun sa at jeg ikke fikk hjelp.

    Men jeg trodde hu mente noe sånt som, at ‘man får ikke noe hjelp av politiet, når man trenger det’.

    Men nå skjønner jeg, at hun nok mente meg spesielt.

    Og at dette her må være å tolke som en trussel.

    Og at grunnen til at hu kunne si det, at jeg ikke fikk noe av politiet hvis det skjedde noe, (noe som jeg har merka nå etter at jeg har overhørt, at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, at stemmer), det kan nok ha vært fordi at søstra mi, og mange innen politiet, er innen noe kommunist-mafia da, virker det som for meg nå.

    Så et varsko for søstra mi, Pia Charlotte Ribsskog, og ihvertfall Oslo-politiet, om at de nok er med i, eller er under kontroll av, noe kommunist-mafia.

    Så dette forklarer nok en del av det som foregår og har foregått rundt meg, de siste årene, hvis denne teorien stemmer.

    Så sånn er nok det.

    Så dette er nok en hevn fra min mormor, Ingeborg Ribsskog, som nok var i noe orden, (Malteserordenen, e.l.).

    Hun visste at jeg var smart og god i matte osv.

    Så hun kan ha latt søstra mi bli kommunist, for kommunister de hater flinke folk, og angriper de.

    Som en hevn fordi jeg en gang dristet meg til å si det, mens jeg gikk i første klasse, at Danmark ikke var så snille mot Norge, under dansketida.

    Så sånn er nok dette, hvis jeg ikke tar mye feil.

    Så sånn er nok det.

    PS 2.

    Men hvem er denne maktpersonen i kommunist-mafian, som søstra mi støtter seg opp til?

    Jeg lurer på om det kan være hu fra Svelvik, som gikk i samme årstrinn på skolen, som meg og Cecilie Hyde, f.eks.

    Hu litt lubne, som vel hadde den festen, hvor hu seinere hotelldirektør Heidi, fra Drammen, hadde høylydt sex, mens en ungutt fra Drammen med lyst hår, lekte seg med en kniv, for han var forelska i hu Heidi og skulle ta selvmord, sa de.

    Og så satt de på Laibach/Across the universe, ikke mens de hadde sex, (for å skjule lyden), men etter, eller like før, de var ferdig.

    Som for å granske min reaksjon, og som at han gutten med lyst hår, liksom skulle være en ‘tulle’-utgave av meg da.

    Her var det nok seriøst ‘mafian’ på ferde, men jeg husker ikke navnet til hu litt lubne dama fra Svelvik.

    Hu hadde ei venninne som var enda litt mer lubben vel.

    Og hu kom bort til meg på Svelvikdagene eller 16. mai en gang, i Svelvik, mens Espen Melheim, fra Berger, var der, og sa til meg, uten at jeg visste hvem hu var, ‘Erik Ribsskog, for et flott navn’, og smilte og ble borte.

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, og hu hadde venninner som ei pen dame fra Sande som het Lise, og som min tidligere kamerat vel, ettersom jeg har skjønt det, Kjetil Holshagen, veit hvem er.

    Og hu var også på en fest hos Lill Beate Gustavsen, heter hu vel, fra Svelvik, da hu bodde på Grorud, og var sammen med en type der.

    En fest jeg også var på, for jeg var invitert, for jeg kjente dem litt fra det første året jeg bodde i Oslo, og den festen var mens jeg jobba på OBS Triaden, husker jeg, antagelig det året jeg jobba heltid.

    Hu lånte meg også boka si til forberedende, hu litt lubne dama, husker jeg, for det året, så leste jeg såvidt til foreberedende, så la hu kanskje boka hos venninna, eller noe.

    Noe sånt.

    Så sånn var nok det her, hvis jeg husker det riktig.

    Så et varsko for hu litt lubne Svelvik-dama, (som jeg dessverre ikke husker navnet på), at hu nok kanskje er noe innen noe kommunist-mafia.

    Så sånn er nok det.

    PS 3.

    Her er den sangen, som de kommunist-mafia-jentene i Svelvik, satt på etter den scenen de nok hadde arrangert, med hun hotell-direktør Heidi og han unge gutten fra Drammen, mens de observerte hvordan jeg oppførte meg da.

    Ingen drakk eller noe, det var bare en leilighet jeg ble dratt med til, og ikke den egentlige festen.

    Laibach var jo fra et kommunist-land, såvidt jeg husker, og dette var i 1989 vel, før jernteppe falt, så dette kan jo passe bra med, at disse Svelvik-jentene nok var i en kommunist-mafia:

  • Falken i Nevlunghavn

    Når jeg hadde den Ford Sierraen min, som jeg kjøpte høsten 1998, så hadde jeg medlemskap i Falken, var det vel, så jeg slapp med litt billigere regninger, var det vel, hver gang det var noe galt med bilen da, og jeg trengte å få tauet den hjem.

    (Jeg kom på dette nå, siden det stod i Aftenposten, at Viking og Falck(!), som det visst heter nå, hadde hatt en travel helg:

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3302888.ece)

    Samtidig, så fikk jeg litt dårlig samvittighet, etter at moren min døde i 1999, for jeg hadde ikke fulgt med ordentlig på henne, når hun var syk, og jeg visste ikke at hun kom til å dø så brått.

    Hun var mest hos søstra mi, når hun var på besøk i Oslo, så jeg fikk ikke så god kontakt med henne, på slutten.

    Men det er vel kanskje naturlig at mor og datter har bedre kontakt enn mor og sønn, det er vel ikke bare i vår familie, at det har vært sånn, hvis jeg skulle gjette.

    Jeg hadde jo bare en hybelleilighet og, siden karriæren min i Rimi gikk tregt, og jeg hadde ikke så god råd da.

    Men da moren min døde, så tenkte jeg, at jeg fikk prøve å besøke mormoren min litt mer ihvertfall, før hun også døde, bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.

    Så jeg dro ut dit alene en helg, i 2002, var det vel kanskje.

    Våren 2002 kanskje, hvis det ikke var i 2001.

    Og så streika bilen min.

    Jeg gikk en tur, på lørdagen, utover mot Stavern og sånn, og så noen tyske bunkerser osv., som jeg ikke hadde sett uti der før.

    Dette kan ha vært i forbindelse med Oddane Fort, tror jeg nå, et tysk-bygget fort, fra 2. verdenskrig, som jeg leste om, nå i sommer, iforbindelse med oljesøl-ulykken, der nede.

    Jeg visste ikke navnet på dette fortet, og jeg prøvde å forklare det til bestemor, at jeg hadde gått til noen bunkerser, men hun skjønte visst ikke hvor jeg mente, på lørdagen.

    (Det var kanskje denne gangen, som bestemor Ingeborg viste meg et dansk leksikon, hvor danske generaler fikk kjeft, etter 2. verdenskrig, for å ikke ha rustet opp før krigen, det var vel en som het Erik With, tror jeg.

    Noe sånt.

    Kanskje hun mente at han var spion, og at jeg var oppkalt etter han?

    Jeg vet ikke hvem som bestemte navnet mitt, jeg.

    Hm.

    Det er et gammelt norsk navn ihvertfall, Erik Blodøks, som britene kaller opp forlag etter, het jo Erik og så.

    Men men).

    Så skulle jeg tilbake til Oslo da, på søndagen.

    Og da var det plutselig noe feil med bilen.

    Så naboen kikka på hva som skjedde, en kar i 40-åra med rynker under øya vel, han lurte fælt på hva som skjedde.

    (En som bodde i skoleveien, litt lenger ned mot bakeriet).

    Og mormora mi var helt krakilsk.

    Hun ble helt forstyrra av det, at bilen ikke virka, da.

    Hun mista helt selvkontrollen, og lurte på hvordan det skulle gå med henne, som skulle til Europa på mandag, osv.

    Eller hva det var.

    Sveits, eller Belgia, eller et eller annet.

    Hu ‘gura’ helt da.

    Men jeg var medlem i Falken da.

    Så ringte jeg Falken.

    Og da Falken kom, så kan det kanskje ha vært sånn, at Falken ikke orka hu mormora mi, som gura så fælt.

    For da fiksa ikke Falken bilen min, i Skoleveien, i Nevlunghavn, hvor halve Skoleveien var så opptatt av bilen min som ikke virka.

    Neida, da kjørte Falken bilen min, oppå lasteplanet, helt inn til Larvik, kanskje to mil unna.

    Så mekka han bilen på den bensinstasjonen, som er med en gang du kommer til Larvik, fra Nevlunghavn og Helgeroa der.

    Altså like ved Farris der.

    Så han reagerte kanskje på at hu mormora mi var så spesiell da.

    At han ikke hadde fått arbeidsro, for hu mormora mi, Ingeborg Ribsskog, hu var så slitsom til tider, når hu begynte.

    Så da skjønner jeg jo det, at det kan ikke ha vært så artig kanskje, for bestefar Johannes, å ha vært gift med bestemor Ingeborg.

    Eller hva disse anfallene kunne skyldes, når hun ble mer slitsom, enn jeg kan huske at noe annet menneske jeg har kjent, har blitt.

    Så dette kan man jo lure på.

    Dette var bare noe jeg kom på nå, når jeg leste om Falck, og at de hadde hatt en travel helg, de og Viking.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    En kamerat jeg hadde i Larvik, når jeg var guttunge, Frode Kølner, han sa at Falken var så bra, for de tror jeg var like ved der vi bodde.

    Men de er kanskje danske de da, Falken eller Falck, som de heter nå.

    At Falck liksom er for de som egentlig er fra nede i Tyskland der, med mørkt hår osv., sånn som Kølner, eller Kölner-familien da, som de først vel het.

    Også er Viking, for de norske og nordiske folka, som man kan skjønne på navnet.

    Svart som en Falk, og Viking er jo nordisk da.

    Er det sånn det fungerer, at det er en slags krig der, og man må ha to sånne selskaper da, et for de europeiske og et for de nordiske?

    Forstå det den som kan.

    Hvem vet, det kan være at det ikke er sånn og.

    Men man kan vel lure ihvertfall, får man håpe.

    Så sånn er kanskje det.

    Vi får se.

  • Bestefar Johannes

    Nå skriver jeg mye fint om bestefar Johannes, om at jeg fikk Apache-sykkel og fotball av han, under oppveksten i Larvik.

    Og vi har sett at Johannes var en del på radio, (og også i aviser), på 40-tallet og frem til slutten av 70-tallet.

    Men nå flyttet jo jeg til faren min, i 1979, som niåring, men jeg får ta med litt av hva andre har sagt til meg seinere, om Johannes, siden jeg ikke hadde så mye med han å gjøre, etter 1979.

    Sønnen hans, Martin, sa i 2005, at Johannes var en ‘jævel’, han hadde sagt til Martin, at hvis han gjorde noen av tenåringsjentene i Sætre gravide, så ville han drepe seg.

    Så da lagde vel dette problemer og ødela for Martin, hva nå han hadde på gang, da sikkert.

    Min farfar, Øivind Olsen, han sa, da jeg flytta til Berger, i 1979, at han ikke kunne gå god for morfaren min.

    For han morfaren min, han var sånn, at han kunne fremme et forslag, i kommunestyremøtet, i Sætre da, (som antagelig farfaren min hadde lest om i avisa, eller noe), og så kunne morfaren min stemme mot det forslaget, under avstemninga, seinere da.

    Sa farfaren min da.

    Og hvis jeg skulle gjette på hvem som hadde mest bakkekontakt, av morfaren min og farfaren min, så tror jeg at jeg må si farfaren min.

    For Johannes kunne være ganske spesiell, han var nok ikke så flink med mennesker.

    Jeg husker fra 70-tallet, da jeg var guttunge, at Johannes kunne være veldig fjern.

    Og noe sånt mener jeg også at bestemor Ingeborg har sagt.

    Den siste gangen jeg husker, at jeg prata ordentlig, med morfaren min, det var en gang de hadde bedt meg å ta bussen ut til Nevlunghavn.

    Da ville morfaren min prate med meg, i peisestua.

    Og ikke i TV-stua.

    Så da var jeg kanskje ikke i familien hans lenger da, det er mulig.

    At han hadde en finger med i spillet, i forbindelse med det, at jeg måtte flytte til faren min, osv.

    Så spurte jeg om hva han syntes om avisa til Frode Kølner og meg da.

    Og den likte han ikke.

    (Jeg var litt dum, og skulle være morsom da).

    For det eneste som stod i den avisa, det var Frode, som hadde laget en annonse, ‘pent brukte underbukser med fartsstriper selges billig’.

    Det kunne vi ikke ha med, sa Johannes, for det var usømmelig, var vel kanskje ordet han brukte.

    Han forklarte at han mente at noen kunne bli støtt av det da, så derfor burde vi ikke ha med om sånt.

    Så sånn var det.

    Da pratet jeg og morfaren min, om alt og ingenting da, i en del minutter.

    Det var liksom som at jeg var en gjest der.

    Og bestemor Ingeborg holdt seg litt i bakgrunnen.

    Det var egentlig bedre å sitte i peisestua, (som var i samme etasje, som de andre stuene, det var et stort hus), å prate, enn i TV-stua, for der var bestefar Johannes noen ganger veldig fjern, vil jeg si.

    Mens da vi prata i peisestua der, altså i den stua hvor både inngangsdøra og hagedøra var like ved, så virka han bedre, synes jeg.

    Selv om jeg nok hadde litt distanse til han da, siden han noen ganger kunne være spesiell, og enten tulle veldig mye, eller være veldig fjern og i sin egen verden da.

    Så sånn er det.

    Noe sånt.

    Så bestefar Johannes, var veldig gammeldags og litt stiv i formen.

    Men om han hadde helt bakkekontakten, det vet jeg ikke helt.

    Han var kanskje som en slags idrettsnerd?

    Jeg får tenkte litt mer på det her.

    Mora til Johannes, var visst ikke bra.

    (Det var ei som var fra Dørumsgaard-slekten).

    Hun var veldig deprimert og nostalgisk, og hva heter det.

    Melankolsk og tungsinn, er vel kanskje ordene.

    Noe sånt.

    Så hu var visst ikke noe flink til å oppdra unger da, så Johannes led kanskje under og av oppveksten sin.

    Da Ingeborg fødte Ellen, var det vel, så skulle mora til Johannes passe på Karen da, mora mi.

    Fortalte Ingeborg en gang.

    Men da de kom tilbake, med Ellen, så var visst hele kjøkkenet, i Nittedal vel, fylt med uvaskede gryter osv.

    Så sånn var det.

    Så det er mye rart.

    Men det blir spennende å høre, hva Johannes prater om i de kåseriene osv., hvis det er mulig å få tak i de.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg kontaktet NRK beta, angående et morgenkåseri, som morfaren min Johannes Ribsskog, holdt på radio, på 70-tallet

    nrk beta

    http://nrkbeta.no/bittorrent/comment-page-5/#comment-81117

  • Fra johncons-MUSIKK

    PS.

    Denne sangen var det en radiovert, på BBC eller Radio Luxembourg, hadde sagt, sa onkelen min, Håkon, i 1981, at burde ha vunnet Melodi Grand Prix.

    Men sangen, i den norske versjonen, fikk bare 0 poeng, i finalen i Irland vel.

    Tenk på det, selv om det vel ikke var Abba-jentene, som koret i den norske versjonen, men likevel.

    Hm.

    Det var vel kanskje litt snodig.

    Men men.

    Takk til fildelingsprogrammet eMule, som klarte å finne den sangen, forresten.

    PS 2.

    Mora mi, Karen Ribsskog, husker jeg at likte Grand Prix.

    Da jeg bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, i Larvik, så måtte jeg og søstra mi, alltid legge oss klokka 20, var det vel.

    (Og også da vi bodde i Jegersborggate vel).

    Men, en eneste gang, så kom mora mi inn på rommet mitt, (jeg hadde vel eget rom i Mellomhagen da, tror jeg), og dro meg inn på hennes og stefaren min sitt soverom, hvor mora vi var aleine, for stefaren vår, Arne Thomassen, var ikke hjemme da.

    Og da fortalte mora mi meg, at det var Melodi Grand Prix.

    Og det hadde jeg vel aldri hørt om før.

    Så da lot mora mi meg sitte oppi senga dems da, i pyjamasen, og se på den europeiske versjonen av Melodi Grand Prix da, en lørdagkveld, etter at jeg egentlig hadde lagt meg da.

    Jeg vet ikke hvorfor hu ikke også vekte søstra mi, men det gjorde hu ikke, hvis ikke søstra mi var et annet sted da.

    Så da bare satt vi og så på Melodi Grand Prix, og det var ikke noe hyling eller mas eller noe sånt, for en gangs skyld.

    Det var visst den her sangen som vant, selv om jeg vel ikke skal påstå at jeg husker noen av sangene, hverken denne eller noen av de andre, for å være helt ærlig:

    PS 3.

    I Mellomhagen, så var det tre nabogutter, som var uvennene mine, som var ganske bøllete.

    Og det var også en gjeng, med barn, som lekte litt nærmere Lågen, og bakken, ned mot Samvirkelaget, i Mellomhagen.

    De pleide å leke i veien der, husker jeg.

    Og de likte jeg heller ikke å leke med.

    Det var vel mest jenter, men likevel.

    Den gjengen var sånn, at de frøys ut, og tulla med noen.

    Og det var ei jente med lyst hår, som begynte å grine, husker jeg, eller var på gråten, for hu ble tulla med.

    Og jeg ble også tulla med, på den måten, at de andre var liksom en gjeng da, når vi leika sisten, og jeg og hu jenta, som begge hadde lyst hår, vi var liksom sånne som de andre samarbeida mot da, enda det skulle være en og en, i sisten.

    Så den siste gangen jeg leika med dem, så husker jeg at hu jenta var på gråten.

    Men etter det, så gadd jeg ikke å leike med dem lengre.

    Jeg lærte å sykle og sånn da, og hadde noen kamerater vel, som også sykla rundt der, osv.

    Søstra mi, hu tror jeg fortsatte å leike med den gjengen, som kan ha vært noe illuminister osv., med en leder-jente osv., tror jeg.

    Så kanskje det var derfor at mora mi ikke vekte søstra mi, for å se på Grand Prix, for søstra mi var en illuminist, eller lignende.

    Jeg pleide ofte å se på TV, på det rommet, på dagtid, i helgene, når det var sport og fotball, på TV.

    Det var i det rommet, hvor jeg og mora mi så Grand Prix, at jeg begynte å holde med Everton.

    I 1977, tror jeg det må ha vært.

    For da så jeg Everton slå Coventry 6-0, i Tippekampen, fra Goodison Park.

    Så sånn var det.

    Noen ganger, når jeg så TV der, på ettermiddagene, i helgene, så var mora og søstra mi der og.

    Og da ville mora mi noen ganger kalle søstra mi, for ‘Tutta & Mathilde’, som var noen slemme søstre, av Askepott, men.

    Jeg lurer på om det var noe hint, fra mora mi, om at søstra mi ikke var så snill?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    PS 4.

    Neste Grand Prix, våren 1978, da bodde vi hos Morten og dem, (dvs. foreldra hans da, siden Morten var på min alder, eller et år eldre vel), i Byskogen, i Larvik, mens vi ventet på å flytte inn, i Jegersborggate.

    Jeg husker første kvelden vi var der vel, så var det Grand Prix da, og Baccara var med, som vel var ganske kjente artister, fra før Grand Prix, med sanger som ‘Yes Sir, I can Boogie’, osv.

    Her er mer fra den sendingen:

    PS 5.

    Israel vant, i 1978, og de vant også i 1979, med ‘Hallelujah’:

    PS 6.

    Våren 1979, da hadde vi bodd i Jegersborggate, i nesten et år.

    Og der var det utrolig mye artigere, å bo, enn i Mellomhagen.

    Det var masse unger, som vi kunne leike med, som ihvertfall tilsynelatende, ikke var like ille, som ungene i Mellomhagen.

    Jeg hadde nettopp fått ny Apache-sykkel, fra morfaren min, Johannes Ribsskog.

    Og han hadde vel også kjøpt huset, tror jeg.

    Søstra mi hadde også sykkel, og vi sykla rundt i Larvik sentrum da, og ble kjent med alle de andre ungene.

    Så huset, som var eldre enn huset i Mellomhagen, (men da bodde vi i et vertikalt-delt hus, mens i Jegersborggate, så hadde vi hele huset).

    Og det fulgte en veldig stor hage, med huset, hvor det var to morelltrær, pæretre og epletrær vel.

    Hagen skrånte litt, ned mot Frelsesarmeen der ca., men det gikk ann å spille fotball, som jeg og søstra mi gjorde litt.

    Før jeg ble kjent med de andre folka, da spilte vi alltid fotball, på en gressplen, som lå ved siden av de 60/70-talls blokkene, som var på andre sida av sykehuset, et par hundre meter, fra der vi bodde.

    Ellers, hvis vi var mange, så var det også asfaltbane der, ved parkeringsplassen, til de blokkene.

    Så sånn var det.

    Der lekte vi også i kjelleren, til de blokkene.

    Vi lekte cowboy og indianer, og politi og røver, i kjelleren der.

    Selv om vel ingen av oss bodde i de blokkene, tror jeg.

    Det var jeg og søstra mi, Frode vel, og Tin-Tin vel., og kanskje Jarle, broren til Sølvi, osv.

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, det beste ved den hagen, det var det største morelltreet.

    Det hadde visst blitt truffet av lynet, sa folk.

    Så det lå i noen meter, nede på bakken.

    Og så vokste det oppover da.

    Og det var de søteste morellene, som jeg noen gang har smakt vel.

    Nesten bedre og søtere, vil jeg si, enn de man kan kjøpe i butikken om sommeren, som er fra sydligere strøk.

    Så jeg og søstra mi, vi kunne sitte oppe i det treet, eller stå under det, i timer, den sommeren 1978, og spise moreller da.

    Jeg bygde en slags hytte der oppe og, eller et platå der, (for det ville vel stefaren vår, Arne Thormod), som man kunne sitte på da, eller ligge på, og lese blader f.eks., om sommeren.

    (Blader som jeg en sjelden gang fikk av Fru Landhjem, i kolonialen, noen hus nærmere sentrum, i Jegersborrgate.

    For hu passa på katta vår, og tok den inn kjellerdøra, til kolonialen, og ga katta vår mat, på pauserommet, for hu var sånn kattedame, hu fru Landhjem da.

    Så jeg var ofte innom i butikken og prata med Fru Landhjem, og bare sa hei osv., og vi prata om katta osv. da., og jeg gikk noen ganger på posten, for fru Landhjem, og henta reklameplakater osv. da).

    Og en gang fikk jeg en fotball-tegneserie pocket-bok, (Roger som spilte for the Rovers, eller noe?), av fru Landhjem, og da lå jeg oppi den hytta, i morelltreet da, og leste den boka.

    Selv om jeg fikk skaugmann en gang, eller hva det heter, av å ligge oppi det treet.

    Og da måtte mora mi ta ut det dyret med pinsett da.

    Så sånn var det.

    Jeg blødde også mye neseblod, da jeg bodde der i Jegersborggate, og noen ganger gikk det en halvtime kanskje, før det stoppa.

    Det hjalp å ta nesa under kaldt vann, var det vel faren min som sa, en gang han var på besøk, eller noe).

    Og de morellene hadde vi nok godt av.

    Jeg husker det som mye artigere i Jegersborggate, enn i Mellomhagen, i hvertfall.

    Det var kanskje fordi jeg fikk ny sykkel også.

    Og det var masse butikker i Larvik sentrum da, og greiere kamerater vel osv.

    Også slapp jeg de tre naboguttene, fra Mellomhagen, som var uvennene mine der, (hvorav to av de var eldre enn meg, så det var ikke så enkelt å ha de gutta der boende så nærme, må jeg innrømme).

    Og søstra mi virka vel også som å trives i Jegersborggate.

    Ihvertfall de første månedene husker jeg at det var veldig fint å bo der.

    Selv om det kanskje kan ha vært noe plott, for at vi skulle bli kjørt over i trafikken, eller noe.

    For noe skjedde da jeg fikk sykkel, i Mellomhagen.

    Jeg var ikke på grillfest der, sommeren 1976, kan det vel ha vært.

    Men jeg lærte meg å sykle.

    Grillfesten var hos familien med de tre rampeguttene, i Mellomhagen.

    Og jeg husker at stefaren min, Arne Thomassen, ble snakket til, av faren dems, når jeg skulle sykle inn på veien til huset vårt.

    Jeg mista konsentrasjonen litt, av at det grillselskapet, kanskje så på meg da.

    Så jeg kræsja og fikk vondt der det gjorde mest vondt.

    Men jeg holdt maska da, for jeg regna med at de kanskje så på meg.

    Og faren til de rampeguttene, hadde observert meg da.

    For jeg husker at jeg hørte, at han prata med stefaren min, om det her.

    Og da var det tilbake på Albert Bøe, et varemagasin i Larvik.

    Og da måtte jeg ha damesykkel med støttehjul.

    Det holdt ikke med bare støttehjul.

    Neida.

    Så da bytta han stefaren min, inn den nesten nye sykkelen min, i en nesten lik damesykkel, med støttehjul da.

    Enda jeg egentlig kunne sykle da, jeg var bare litt ukonsentrert, siden de satt hos den rampegutt-familien, og hadde grillfest da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Og den Apache-sykkelen, fra morfaren min, den var annonsert, en tid på forhånd, fra mora mi, så det er mulig at det var noe ‘plottings’ ute og gikk.

    Hvem vet.

    Jeg fikk forresten mer ting nesten, av morfaren min, enn av stefaren min.

    Jeg fikk også fotball, av morfaren min, mens jeg bodde i Mellomhagen, og en gang, så fikk jeg også en tinnsoldat, til bursdagen, som han vel hadde kjøpt i London da.

    Og som mora mi syntes var så fin, men jeg skjønte vel ikke helt poenget, med en gammeldags tinnsoldat.

    Hvordan lekte man med en tinnfigur?

    Jeg tror aldri jeg fant ut det, og jeg vet ikke hvor den tinnsoldaten ble av.

    Men artig var den vel å se på ihvertfall.

    Den var laget på en forseggjort måte, mener jeg å huske, ihvertfall, selv om jeg ikke visste hvordan jeg skulle leke med en tinnsoldat, akkurat.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 7.

    Så jeg klarte altså å kjøre på guttesykkel, en ganske ny sykkel som jeg fikk, sommeren 1976 vel.

    Men stefaren min, Arne Thomassen, og naboen, de var ondskapsfulle, og skulle ydmyke meg vel, så da måtte jeg kjøre på jentesykkel, med støttehjul da.

    Enda jeg klarte å sykle, men bare var litt uheldig, med en sving, (for jeg hadde ikke helt dreisen på svingene).

    Jeg var flink til å sykle fram og tilbake i Mellomhagen, men jeg bomma på en sving da.

    Når jeg var sliten etter å ha sykla litt for lenge vel.

    For jeg ville ikke være på grillselskapet hos de rakkerungene.

    Og hvis jeg hadde gått hjem, så måtte jeg gå forbi grillselskapet da og.

    For den naboen, de hadde fri utsikt, til vår eiendom, og Mellomhagen da.

    Fra der de satt og hadde grillfest.

    Så naboen fikk stefaren min til å bytte sykkelen min i jentesykkel da, med støttehjul, enda jeg protesterte, og ville ha den sykkelen jeg hadde.

    Så her var han stefaren min, Arne Thormod Thomassen, slem, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    PS 8.

    Under Melodi Grand Prix-finalen, i 1979, så var jeg og mora mi og Arne Thormod i stua da.

    Så klagde mora mi da, og hu kommenterte Grand Prix da, til oss andre i stua, at hu syntes ikke at en religiøs sang, (som Israels vinnersang ‘halleljuah’ vel var da), hadde noe å gjøre, i en konkurranse som Melodi Grand Prix.

    Men det var visst ikke stefaren min enig i, mener jeg å huske, han syntes vel den var fin, og fortjente og vinne osv, mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    PS 9.

    I 1980, så var Norge med, med Samiid Ædnan:

    (Da jeg var i varetektsfengsel, i noen timer, her i Liverpool, ifjor, var det vel, for å ha ødelagt et krigsmonument utenfor the Cunard Building, (hvor jeg ble mye plaga på jobb), så nynna jeg på Samiid Ædnan, og jeg ville ikke spise noe, i den cella, så da slapp jeg ut ganske fort, siden jeg ikke spiste og kanskje de trodde jeg var samisk, eller noe, noe slags naturfolk, som de ikke kunne sperre inne, så da slapp jeg ut ganske fort da. Kanskje det var derfor jeg slapp ut så raskt. Hvem vet.)

    Johnny Logan vant det året, med ‘What’s another year’, (for de som leser johncons-MIRROR, så synes jeg at vi kan skimte illuminati(?)-tegnet solstrålene her):

    Det året, så tror jeg at jeg var på Bergeråsen, eller Sand, på Berger.

    Enten i leiligheten til faren min, i Hellinga, på Bergeråsen, eller hos besteforeldrene mine på Sand, siden jeg flytta til faren min, høsten 1979.

    Så sånn var nok det.

    PS 10.

    Så det var nok våren 1981, som mora mi var så fæl da.

    Det året Bucks Fizz vant vel, og Norge var med, med Finn Kalvik, og ‘Aldri i Livet’ da, som jeg har skrevet om på bloggen før.

    Her er Bucks Fizz da:

    Dette var vel også mora mi sin favoritt.

    Mora mi var glad i nesten alt som var engelsk.

    Appelsinmarmelade, appelsinjuice, engelsk konfekt, te, osv., osv.

    Det var fordi at mora mi hadde vært au-pair i England da, regner jeg med at var grunnen til det her.

    Så sånn var nok det.

    Mer da.

    Jo, mora mi var så fæl, fordi jeg og mora mi og stefaren min da, vi var i den samme stua i Jegersborggate, som to år tidligere da, i 1979.

    (De hadde bodd en stund i Stenseth Terrasse, i Drammen, jeg husker jeg var der, julen 1980.

    Men våren 1981, så var de tilbake i Jegersborggate igjen da, virker det som.

    Hvis ikke blander.

    For jeg var hos kameraten min, Frode Kølner, i Larvik, 17. mai, 1981.

    Og da tror jeg mora mi og dem bodde i Drammen.

    Hvis ikke de bodde like nedi der da, i Jegersborggate.

    Hm.)

    Under Melodi Grand Prix, 1982, da satt jeg nede hos Haldis, dama til faren min.

    Enda vi ikke gikk så bra overens.

    Haldis var stor fan av Nicole, fra Tyskland, som vant det året:

    Haldis sang i kor, under ledelse av musikklærer Blix, fra Svelvik, (som vi hadde i musikktimene i 7. klasse, på Svelvik Ungdomsskole), så hun var stor fan av sang da.

    PS 11.

    Det kan ha vært våren 1983, at jeg satt hos Haldis og så på Melodi Grand Prix.

    (Siden søstra mi flytta til faren min og Haldis, på den her tida, da mora mi bodde på Tagtvedt, som de kanskje flytta til, sommeren 1982.

    Noe sånt).

    Jeg mener at jeg så den sangen her, Carola – Främling, nede hos Haldis:

    Og da kan hun Nicola ha vært med som pauseunderholdning, siden hun vant året før.

    Og da bodde nok mora mi og dem, i Drammen, våren 1981.

    Også var det våren 1982, som jeg og mora mi, og den gamle stefaren min, Arne Thomassen, satt i den samme stua, i Jegersborggate, som i 1979, altså tre år før, da mora var ganske normal vel, og sa at hu ikke likte religiøse sanger (‘Halleljuah’), i Grand Prix.

    Men, i 1982, så var hun langt fra normal.

    Jeg satt i den grønne lenestolen, mens mora mi og Arne Thormod, satt i sofaen da.

    Så satt mora mi seg plutselig oppå fanget mitt, det året jeg fylte 12 år da, og vrikka på rompa, mens hu satt på fanget mitt, som for å egge meg og gjøre meg kåt da.

    Så hu var jo helt sinnsyk.

    Og jeg kunne jo ikke gjøre noe, for jeg var ganske tynn, som gutt, så jeg fikk ikke flytta henne.

    Men Arne Thormod ba henne holde opp da, men hu hørte ikke, hu var helt sånn at hu smilte og hadde det artig da.

    Så sånn var det.

    Så mora mi var gæern og Arne Thormod, den tidligere stefaren min, den tida jeg bodde i Larvik, var slem, vil jeg si, som jeg mener å ha vist, i den her bloggposten nå da.

    Så det var ikke sånn at jeg var særlig knytta til mora mi og Arne Thormod.

    PS 12.

    Og da Bobbysocks vant Grand Prix for Norge, det var vel i 1985.

    Da var vi hos mora vår, i Larvik, på Tagtvedt, jeg og søstra mi og halvbroren min.

    Men da bodde jeg i Leirfaret på Bergeråsen, søstra mi bodde i Havnehagen, og Axel, han så jeg nesten aldri etter 1983, når han flytta til faren sin, men han bodde da hos faren sin i Oslo eller Drammen.

    De bodde på Bragernes, i åsen bak Bragernes Kirke, Arne Thormod og Mette Holter og Axel, under 80-tallet, før de flytta til Oslo.

    Men jeg hadde ikke møtt Mette Holter da, og ble ikke invitert, til å besøke de, i Drammen, enda de bodde da kun tre-fire mil fra oss, og faren min og Haldis hadde vannsengbutikk, i Drammen, så vi var i Drammen hele tida, både jeg og søstra mi, og faren min og Haldis og Christell.

    Så sånn var det.

    Men jeg tror mora mi likte å ha oss på besøk, når det var Grand Prix.

    Siden jeg nå husker at jeg var hos mora mi, i Larvik, (selv om jeg bodde hos faren min på Berger), ihvertfall under Grand Prix, i 1982 og i 1985.

    Så kanskje mora mi huska det, at vi så Grand Prix, den lørdagen, i Mellomhagen, i 1977, og at hu derfor likte å ha meg på besøk, fra faren min, når det var Grand Prix?

    Eller kanskje det bare var tilfeldig.

    Hva vet jeg.

    Bare noe jeg kom på.

    Her er Bobbysocks da, (jeg får vel ta med de og, selv om jeg synes at de bare ser litt dumme ut nå):

    PS 13.

    I 1984, så vant Sverige, med Herreys.

    Men både Bobbysocks og Herreys, det blir litt mye dessverre.

    Så jeg tror at jeg bare hopper over 1984.

    Så sånn er nok det dessverre.

    Selv om kanskje George Orwell, ikke hadde likt det.

    Dårlig humor.

    Jeg er litt trøtt her.

    Vi får se.

    PS 14.

    Ok, vi får ta med Herreys og da.

    (Så ikke George Orwell blir sur).

    De her var vel nesten mer amerikanske, enn svenske, var de ikke det da?:

    http://johncons-musikk.blogspot.com/2009/09/johncons-musikk-har-na-sensasjonelt-nok.html

  • Slemme foreldre da jeg bodde i Larvik

    De klassekameratenen mine, i Larvik, de kødda med meg en del, noen av de ihvertfall.

    Vi pleide å spille fotball, i alle friminuttene.

    Og en gang jeg scorte, så begynte dem på nytt!

    Så jeg fikk liksom ikke lov til å score!

    Jeg fortalte det her til morfaren min, Johannes Ribsskog, (han som hadde vært rådmann i Haldsel).

    Så spurte han meg hvorfor de begynte på nytt, og da sa jeg at jeg visste ikke.

    Dette var kanskje da mora mi var på sykehuset, for å føde Axel.

    Da var jeg hos morfaren min og mormoren min i Nevlunghavn da, så da prata jeg med bestefar Johannes etter skolen.

    Noe sånt.

    Men men.

    Eller om det var noen uker etter, bestefar Johannes spurte meg ihvertfall om hvordan det gikk på skolen og hva jeg drev med på fritiden osv.

    Noe sånt.

    Men det denne ‘tullinga’ kan ha kommet fra, det var kanskje på grunn av det, at jeg hadde bodd noen år, på Halsen, like vel Larvik.

    Jeg bodde der fra 1976 til 1978 vel, i Mellomhagen, og fra 1973 til 1974, tror jeg, i Storgata, på Østre Halsen der.

    Ikke langt unna resturant ‘Hvalen’, som vel er ganske kjent.

    (Den er visst nedlagt nå, ser jeg).

    Og da jeg gikk i første klasse, på Østre Halsen skole, så fikk jeg ‘Halsen IF’ gymbag, av et slag de hadde på 70-tallet.

    Enda jeg ikke spilte for Halsen.

    Og jeg var egentlig fra Berger, regnet jeg vel meg som.

    Jeg likte meg ihvertfall bedre hos faren min og dem, enn hos mora mi og vår nye stefar, Arne Thomassen, så jeg får vel si at jeg var fra Berger.

    Det gikk greit å ha Halsen-bag, da jeg bodde på Østre Halsen.

    Men året etter, så flytta jeg jo til Larvik sentrum, siden mora mi flytta dit da.

    Og da hadde jeg fortsatt ‘Halsen’-bag.

    Jeg spurte om jeg kunne få ‘Fram’-bag.

    Men det kunne jeg ikke.

    Jeg måtte gå med Halsen-bag, i Larvik, i et år.

    Så det var slemme foreldre, må man vel si.

    Så det var kanskje derfor jeg ble tulla med av folka i klassen osv?

    Det som skjedde, var at det ble slåsskamp, mellom to i parallellklassen min.

    En som pleide å være bestekameraten min, som het Frode Kølner.

    Og en fra Torstrand, i noen blokker der, med rødt hår, som bodde like ved Fram-banen da.

    Og da skulle jeg hjelpe Frode da, for det var mest for morro skyld, virka det som.

    Men de her folka, de var tjukkere og større enn meg, som var rimelig tynn, siden mora mi ikke var så god til å lage mat.

    Så jeg fikk et par blåveiser, enda jeg satt oppå han i klassen til Frode.

    For jeg ville ikke slå han, når jeg satt oppå han, men han slo meg i trynet, mens han lå på bakken.

    Og så tok han gymbagen min, og kasta oppå huskestativet, på Torstrand skole der.

    (Det her skjedde like utafor fengselet, som var vegg i vegg med skolen der, så noen ganger hadde vi snøballkrig, mot fengselet).

    Men men.

    Og han var så vill og gal, han med det røde håret.

    Og han som liksom skulle være bestekameraten min, han Frode Kølner, han hjalp ikke da.

    Og jeg var bare med for morro skyld, egentlig, trodde jeg, så jeg var ikke så sinna.

    Mens han med det røde håret, han ble plutselig drit-sinna.

    Så sånn var det.

    Så det her var nok noe ‘lurings’ fra Frode og de, antagelig.

    Mora mi synes ihvertfall det her var rart, husker jeg, at store og litt tjukke Frode, bare stod og så på, mens jeg måtte slåss for han.

    Så sånn var det.

    Men han fra like ved Fram-banen der, han var litt gæern, og jeg klarte ikke å klatre, i sånne høye huskestativ, laget av tømmerstokker.

    Så jeg blåste i gymbagen.

    Og på mandagen etter, (det her var vel en fredag), så var gymbagen borte.

    Så da hadde jeg ikke noe Halsen-bag lenger.

    Og det var vel ikke så mye jeg kunne gjøre med det.

    Det var vel egentlig greit å ikke ha Halsen bag også, når man bodde i Larvik.

    Men men.

    Men om ‘tullinga’ mot meg, fra de andre klassen, kan ha vært på grunn av det at jeg var ny i klassen, og flytta dit fra Halsen da.

    Hvem vet.

    Slemme foreldre hadde jeg vel ihvertfall, for jeg husker at jeg ba om å få en ny bag, sånn at jeg slapp å gå med Halsen-bag, i Larvik, men det fikk jeg ikke.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Berger var nesten som et religiøst sted det, for meg, de årene jeg bodde i Larvik, fra jeg var tre år til jeg var ni år, under oppveksten.

    Det var fordi, at på Berger, (og Sand da, hvor besteforeldrene mine bodde), det var det eneste stedet, som jeg fikk noe særlig fred og ro.

    For mora mi og stefaren min, Arne Thomassen, de var så strenge og slemme, mot meg, så det var som en krig nesten, å bo der.

    Så dette tæret på meg, daglig, og det var aldri noe hyggelig å bo sammen med mora mi og Arne Thomassen, i Larvik og på Halsen og i Brunlandnes, vil jeg si.

    For det var alltid konflikter og hyling og skriking og slitsomt da.

    Noe som tæret på en.

    Det som holdt meg oppe, var at jeg var hos besteforeldrene mine på Sand da, i ferier osv.

    Jeg ville egentlig ikke flytte fra Berger, da mora mi flytta defra.

    Så jeg klagde, husker jeg, i bilen, da jeg var tre år.

    Men mora mi hørte ikke på meg.

    Men da lengta jeg tilbake til Berger da, etter at vi flytta til Larvik.

    Ikke fordi det var så fælt i Larvik, men fordi mora mi og stefaren min, vel må sies å ha vært ganske slemme.

    Så jeg likte aldri at vi flytta fra Bergeråsen da, og tilga vel aldri mora mi for det, at hu dro med meg og søstra mi, og flytta derfra, da vi var små.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    Det var også en annen episode, som skjedde, da jeg gikk på Torstrand skole, enten en stund før eller etter den slåsskamp-episoden.

    Antagelig litt før vel.

    Det var en morgen, som vi begynte til andre time kanskje, så hadde jeg ikke våkna helt.

    Så stod det en gutt, fra en klasse over meg, eller fra parallellklassen.

    Ved fengselet der, som jeg gikk forbi, (jeg gikk ned den bakken, forbi Herregården der, og fengselet og skolen var like ved Herregården da).

    Og det var en slags hekk, av trær vel, som det var en port i, som var inngangen til skolegården da, fra sletta utenfor fengselet.

    Og den morgenen, så stod det en gutt, og sperret den inngangen.

    Så jeg kom meg ikke inn på skolegården.

    Han stod og holdt med en arm i et tre på hver side av porten da, eller noe.

    Siden det var bare en ganske smal port eller inngang i hekken, eller tre-rekken.

    Så jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, for jeg var ganske trøtt og, og jeg tror han gikk i en klasse over meg.

    Så jeg bare gikk hjem igjen.

    Og da var mora mi der, og morfaren min, Johannes, han var også der.

    Og da fikk mora mi, faren sin, Johannes, til å kjøre meg ned til skolen igjen, og kjefte på lærerne.

    Så det ble jo fullt sirkus, nede på skolen da.

    I friminuttet etter, så ville noen lærere eller inspektører, at jeg skulle bli med dem, og se om jeg fant han som sperra veien da.

    Men jeg syntes det ble litt for mye sirkus.

    For jeg kunne jo egentlig ha gått rundt, og inn en annen port.

    Men jeg var så trøtt.

    Så det var litt på grunn av at jeg ikke hadde våkna helt også, dette her.

    Så jeg syntes det tok av litt vel mye.

    For lærerne, de hørte tydligvis på morfaren min.

    Han nevnte kanskje at han var i familie med den kjente skolereformator, Bernhof Ribsskog, som kanskje var tremenningen hans, eller fetteren hans, eller noe sånt.

    Noe sånt.

    Men da dukka han gutten opp igjen da, og trygla om at jeg ikke skulle si til lærerne at det var han.

    Jeg svarte ikke noe, så han bare gikk bort.

    Og jeg snakka ikke mer med lærerne om det her heller.

    Men det er tydelig at dette ble det nok spurt om i alle klasserom da, eller noe, siden han gutten visste om det.

    Så de lærerne hadde vel nesten et sånn ‘terrorvelde’ på den skolen, Torstrand skole.

    Det var strengere der, enn på Østre Halsen, hvor jeg gikk i første klasse, husker jeg.

    Det var liksom en morskere tone, fra frøken osv., på Torstrand.

    Og det kjennetegnet nesten hele skolen, vil jeg si, at det var en ganske myndig og streng tone, fra lærerne.

    Og det var mye strengere, enn på Berger skole, hvor jeg begynte midt i tredje klasse.

    På Torstrand, så måtte vi gå ut i friminuttene, og det tror jeg ikke vi måtte på Berger.

    Og vi måtte gå på to rekker, i gangen, når vi for eksempel gikk til videorommet, i tredje klasse, husker jeg.

    Og jeg måtte gå bakerst.

    For i første klasse, på Østre Halsen skole, og i andre klasse, så var jeg flinkest i klassen.

    Men det skjedde noe i tredje klasse.

    Da fikk vi ny lærererinne, og hu var så ekkel mot meg da, og ville ha det til at jeg var sånn ugangs-person, og ikke flink da.

    Så det var også en grunn til at jeg ville flytte til Berger i tredje klasse, det var forbi at hu nye frøkna på Torstrand skole, i tredje klasse, var så ekkel mot meg.

    Så sånn var det.

    Jeg tror de fikk hu andre tilbake igjen.

    For 17. mai, i fjerde klasse, da var jeg på besøk hos Frode Kølner og dem, som hadde gått i parallellklassen min.

    Og da fikk jeg en ekstra fridag, på Berger.

    Og da, så var jeg med Frode på skolen, i Larvik.

    På Torstrand skole da.

    Da hadde mora mi og søstra mi flytta til Stenseth Terrasse, så søstra mi gikk ikke der da.

    Men jeg kunne nesten ikke være med i Frode og dem sin klasse, for det var parallellklassen min.

    Så jeg var med klassen min, på en time da.

    Nei, ikke en time, men en skoledag.

    Og det ble jo bare tull og tøys da.

    For Berger skole var ikke halvparten så streng, som Torstrand skole.

    På Torstrand skole, så måtte vi vel stille opp i gangen osv., før vi gikk inn i klasserommet, etter friminuttet.

    Og alle satt pent ved hver sin pult, på Torstrand.

    Mens på Berger skole, så satt elevene i grupper på 1, 2, eller 3 elever da, hulter til bulter, i klasserommet.

    Så det var veldig stor forskjell, på Berger skole og Torstrand skole, vil jeg si, enda begge skolene var kommunale skoler, i det samme fylket, Vestfold, på den samme tiden, (slutten av 70-tallet).

    Så sånn var det.

    Og den 16. mai, var det vel, som jeg var i Larvik, og var på Torstrand skole, i 1981, må vel det ha vært, i fjerde klasse.

    Da mener jeg at hu frøkna fra andre klasse, var tilbake.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Så i andre klasse, på Torstrand skole, da var jeg best i klassen, husker jeg.

    Mens i tredje klasse, da var jeg en sånn ugangs-person, skjønte jeg på frøken, som helt klart viste at hun ikke likte meg da.

    Jeg lurer på om det kan ha hatt med, at søstra mi, hu begynte jo i første klasse, på Torstrand skole, da jeg gikk i tredje klasse.

    Hu skulle jo egentlig ha begynt der et år før, men ble sendt hjem igjen.

    Så hu begynte i første klasse to år på rad da.

    Så sånn var det.

    Men da fulgte jeg litt med på søstra mi, og leika litt med henne og venninnene hennes, noen ganger i friminuttene, på begynnelsen av 3. klasse.

    Og da var det en gang vi lekte sisten.

    Så var det en gutt som var med å lekte.

    Han stod midt i mellom oss som lekte sisten.

    Men han lot seinere som om at han ikke hadde vært med å leke da.

    Det var jeg og søstra mi, og noen venninner av søstra mi.

    Så ga jeg sisten til han gutten, etter å ha fått sisten, av ei venninne av søstra mi da.

    Og da datt han gutten ned, og brillene gikk i stykker da.

    Og da hadde jeg plutselig gjort noe galt da, for da begynte de venninnene til søstra mi, å skrike og kjefte på meg.

    Men han gutten stod jo midt blant oss som lekte sisten.

    Så her var det noe galt, mener jeg.

    Han må jo ha visst at vi lekte sisten.

    Hvis han ikke var med å leke, så burde han jo ha flytta seg da.

    Men jeg fikk skylda for det her da, og mora hans dukka opp på skolen, dagen etter, eller noe, og kjefta da.

    Så om søstra mi kan ha vært smart nok, i første klasse, (hu skulle jo egentlig ha gått i andre), til å planlegge det her da?

    Jeg ble ihvertfall sett på som en ugangsperson, av den frøkna i klassen vår, kanskje pga. den her episoden da.

    Så det var ikke noe hyggelig, å gå på skolen der, i tredje klasse, for jeg fikk aldri noe ros, og måtte gå bakerst, når vi gikk til videorommet osv., (den ene gangen da), for jeg var liksom sånn ugangsperson da, plutselig, etter å ha vært best i klassen, i første og andre klasse.

    Enda jeg var jo egentlig den samme personen, vil jeg si.

    Så det her var litt rart da.

    Så det var også en grunn, til at jeg ikke hadde noe imot å flytte til faren min, på Berger, da mora mi ville det, i tredje klasse, fordi hu nye frøkna, hadde sett seg ut meg da, som å være noe slags ugangsperson da, tydeligvis.

    Så da lå alle bøkene igjen etter meg, i hylla der osv.

    For jeg var ikke sikker på, om mora mi tulla, eller ikke.

    For man kunne ikke alltid stole på henne.

    Så jeg hadde ikke tatt med alle tingene mine, som lå i hylla, i klasserommet, på Torstrand skole da.

    Og det var fordi jeg ikke var sikker på om mora mi tulla, når hun sa at jeg skulle flytte til faren min.

    Og fordi jeg ville tulle litt tilbake med hu frøkna da, sånn at hu skulle skjønne det, at jeg ikke likte den måten hu hadde behandla meg på.

    Så derfor lot jeg bare tingene mine ligge i hylla der, i klasserommet, på Torstrand skole.

    Jeg tok de ikke med meg til Berger da.

    Fordi jeg likte meg ikke der, på Torstrand skole, i tredje klasse, med hu nye frøkna da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Så da jeg bodde i Larvik, hos mora mi, så var jeg nok litt nærmere morfaren min, Johannes Ribsskog, enn jeg var stefaren min, Arne Thormod Thomassen.

    Morfaren min, han kunne være artig, og fortelle eventyr, (som han hadde skrevet selv), om ‘Mannen i skogen’, osv., og han lærte meg og søstra mi å spille sjakk og kinasjakk, og sånne ting.

    Og han kunne også leke sisten, i hagen til han og mormoren min, i Nevlunghavn.

    Dette var vel i 1975 kanskje, at han pleide å leike sisten med meg, i hagen i Nevlunghavn, og når vi gikk tur i Nevlunhavn.

    Så da var vel bestefar Johannes, i 60-årene, og alikevel så var han sprek, og flink til å leke sisten.

    Mens stefaren min, Arne Thormod Thomassen, han lekte aldri med meg og søstra mi, på den måten.

    Han spilte aldri fotball, eller noe.

    Han var alltid myndig, og streng da, men kunne til nød ta oss med på sykkeltur, eller båttur, eller til travbanen da, som han pleide å dra med meg på, i helgene.

    For mora mi ville at han skulle ta med meg til travbanen da.

    (Det var Klosterskogen, Jarlsberg, Drammen og Bjerke).

    Av uklare grunner, for meg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 4.

    Denne sangen minner meg om Torstrand skole:

  • Jeg sendte en e-post til Atle Farmen, fra Larvik, som nå er administrerende direktør i Mars Norge, virker det som







    Google Mail – Til Atle Farmen, fra Larvik







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Til Atle Farmen, fra Larvik




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Thu, Sep 24, 2009 at 11:37 PM





    To:

    contact@no.mars.com



    Hei,

    er det du som er Atle Farmen, fra Larvik, som jeg gikk i klassen til, i 2. klasse og deler av 3. klasse, på Torstrand skole.
    Jeg lurer, fordi nå, så har jeg hørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, da jeg jobba som butikkleder, på Rimi Bjørndal, i 2003, og politiet nekter å fortelle meg hvem den her 'mafian' egentlig er.

    Jeg lurer på om det kan være noe i forbindelse med familien min.
    Du var vel i bursdag hos meg i Jegersborggate, når vi bare stakk og spilte fotball?
    Og du husker kanskje søstra mi, som var med i Frimerkeklubben, hjemme hos dere, hvor dere hadde fotballbane, på Torstrand, men da sa dere ikke noe, når søstra mi var med.

    Hu ville absolutt være med, det var ikke sånn at det var jeg som spurte, ihvertfall.
    Og mormora mi, i Nevlunhavn, fra Danmark, Ingeborg Ribsskog, hu har veldig rar familie, med noen falske adelsslekter, som har vært viktige generaler i Danmark, men som kanskje var tyske spioner, eller spioner for noe orden, i mellomkrigstiden i Danmark, (Anders Gjedde Nyholm).

    Så jeg lurer på om det er familien min som tuller med meg.
    Jeg vet ikke om du husker noe av det her, men hvorfor var det at dere ikke ville snakke med meg og søstra mi, når vi var i frimerkeklubben da, og at dere sa at det skulle være hos Jacob, på det neste møtet, og det var egentlig hos deg det møtet også(?)

    Men men.
    Mora mi fikk forresten en sønn, den tida jeg bodde i Jegersborggate, i 1978 og 79, og da spurte hu hva jeg ville at den nye broren min skulle hete, og da sa jeg 'Atle', 'for da blir han god i fotball'.

    Og da ble han hetende 'Axel', så det var jo litt nærme ihvertfall.
    Så han er kanskje litt oppkalt etter deg.
    Han driver restaurant, på Torshov, Oskar Bråten, men jeg har ikke noe kontakt med han nå, etter alle problemene i Oslo og også i familien, så jeg tørr ikke å gå helt god for han, dessverre.

    Men jeg har en blogg jeg skriver på, og da dukka navnet ditt opp, på tracking-cookie programmet, til bloggen, siden jeg så at noen søkte på navnet ditt, så da kom jeg på, at jeg kunne jo prøve å sende en e-post, angående hvorfor dere var så anti-sosiale, mot meg og søstra mi, siden jeg har hatt en del problemer med søstra mi, og annen familie, i de seinere årene.

    Håper dette var iorden, og fortsatt lykke til med fotball osv!
    Mvh.
    Erik Ribsskog





  • Jeg tror det her var han som gikk i klassen min, i 2. og litt av 3. klasse, på Torstrand skole, i Larvik

    masterfoods skandinavia

    http://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article748946.ece

    PS.

    Jeg bodde bare i Jegersborggate, i Larvik, i et og et halvt år, men det var en artig tid, for vi bodde midt i sentrum av Larvik.

    Atle, og mange av de andre i klassen, de bodde nede på Torstrand, eller litt mer utafor sentrum, enn meg, (untatt Sølvi vel).

    Men jeg gikk i frimerkeklubben, med Frode Kølner og faren, ved torget i Larvik.

    Og jeg gikk også i en frimerkeklubb, som var på skolen.

    Og så hørte jeg at Atle og Jacob og kanskje Kai vel, i klassen, hadde sin egen frimerkeklubb(!)

    Så spurte jeg om jeg kunne være med da.

    Jeg hadde vel vært hos han Atle en gang før, på bursdag, eller noe sånn.

    Og da ville mora mi absolutt, at søstra mi skulle være med.

    Så jeg måtte dra med søstra mi ned dit og.

    Og da satt bare de andre der, og sa ikke noe.

    Så det ble ikke så mye frimerkeklubb.

    Men dem hadde egen fotballbane da, familien til han Atle, en grusbane, som vi spilte fotball på da, og søstra mi var vel også med, tror jeg.

    Og da ble jeg så imponert, så da mora mi, noen uker eller måneder seinere, spurte meg, hva broren min, som var nyfødt, eller enda ikke født da, skulle hete, så sa jeg ‘Atle’ da, ‘for da blir han god i fotball!’.

    Så ble det ikke ‘Atle’, men ‘Axel’, som de døpte broren min til, da.

    Men Axel begynner jo på ‘A’, det og, og er også på fire bokstaver.

    Så jeg lurer på om Axel er litt oppkalt etter Atle Farmen, det er mulig.

    Så det er mye rart.

    Jeg lurer på om jeg skal sende han en e-post og spørre hvorfor de ble så stille, den gangen jeg var med på frimerkeklubben, om det var fordi jeg hadde med søstra mi.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg har jo prøvd å forklare om hvordan familien min er, noe som ikke har vært så lett, siden jeg jo bodde alene siden jeg var ni år

    (Nå går jeg tilbake til hvordan det var på 80-tallet, da jeg bodde alene på Bergeråsen):

    Faren min, Arne Mogan Olsen, han var kanskje mer som broren min, enn som faren min.

    Så søstra mi og stesøstra mi, de var nok mer som niesene mine, enn som søstrene mine.

    Og Haldis, (dama til faren min), hu var som ei svigerinne, som jeg gikk dårlig sammen med.

    Og sønnene hennes, Jan og Viggo Snoghøj, de passer ikke så godt inn i denne forklaringen, men de var mer som to bøllegutter, fra samme stedet som meg, (nedre byggefelt på Bergeråsen), og som også var 8-10 år eldre enn meg.

    Så sånn var det.

    Det nærmeste jeg hadde foreldre, må vel ha vært foreldra til faren min, Ågot og Øivind.

    Så sånn var det.

    Mora mi var så hysterisk og forstyrra, og barnslig, så det var mer som om det var jeg som var faren hennes, enn at det var som om hu var mora mi.

    Det var ikke som om hu var mora mi, ihvertfall.

    Hu var mer som en person som ikke likte meg, og som skulle kødde med meg hele tida.

    Uten at jeg vet hvorfor.

    Mora mi var gæern da, for å forklare det enkelt.

    Så jeg var kanskje mer som en bestefar, for Axel, enn som en bror, siden jeg bodde på Berger, 8-10 mil unna, og bare var i Larvik enkelte helger, kanskje en helg i måneden, på det meste.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Så familien min er så komplisert, med så mange dobbeltroller, for meg.

    Jeg har både vært som broren til søstra mi, som bestefaren, (da hun bodde hos mora mi i Larvik, og jeg bodde på Berger), og som onkelen, (da jeg bodde alene på Berger, og hu bodde hos Haldis og faren min).

    Og broren min Axel, har jeg vært som bestefar til, (da han bodde hos mora vår i Larvik, og jeg bodde på Berger), og som storebror for, (da begge to bodde hos mora vår i Larvik), og jeg var vel også nesten som en far for Axel, da han var nyfødt, siden jeg gikk å gjorde masse ærend, og kjøpte ting til han og mora mi, i masse butikker i Larvik da, mens faren til Axel, jobba i Oslo, på slutten av 70-tallet.

    Og jeg var også som ‘leieboer’, husker jeg også at Axel sa, siden jeg leide et rom hos dem, i Oslo, på begynnelsen av 90-tallet.

    Så forholdet mitt, til de andre i familien, er så komplisert, siden jeg bodde aleine, fra jeg var ni år, og hadde en far som var mer som en bror, enn som en far.

    Så det er kanskje bedre at jeg bor i et annet land, sånn som jeg gjør nå.

    PS 2.

    Og noe som gjør det ekstra komplisert, er dette.

    (Jeg bruker rollene, som var da i 1989, når jeg fikk høre dette, i Kristiansand).

    ‘Niesene’ mine, Christell og Pia, de fortalte meg det at ‘broren’ min, Arne Mogan Olsen, hadde tukla med ‘niesa’ mi, Pia.

    Så hvis jeg skal ha noe mer med ‘broren’ min, Arne Mogan Olsen, (egentlig faren min), å gjøre, så burde han og ‘niesa’ mi, Pia Ribsskog, (egentlig søstra mi), finne ut, i samarbeid, av hva som egentlig skjedde, den gangen da søstra mi var lita jente, og hu og Christell fortalte i 1989, at Pia hadde blitt misbrukt av Arne.

    Så da er forholdet mitt til Pia og Arne veldig komplisert, før de får ordna opp i det.

    Og Arne lot meg jo også bo alene, fra jeg var ni år, så det driver jeg jo å tar opp med politiet.

    Så alt det surret i familien min er så komplisert, at det er som en gordisk knute omtrent, vil jeg si.

    Så sånn er det.

  • Flashback til gamle dager

    Jeg kom på nå, at jeg har skrevet det, at mora mi og Arne Thormod Thomassen, og søstra mi, og Axel, at de flytta til Stenseth Terrasse, ved Solbergelva, i 1979.

    Men det må nok ha vært i 1980, at de flytta dit.

    For jeg var vel på Sand, jula 1979.

    Og så var jeg hos mora mi i Drammen da, (eller Stenseth Terrasse), jula 1980.

    For jula 1979, så kom jeg til skade for å spørre faren min, om vi kunne få video, for faren min og onkelen min Runar diskuterte hva video var da.

    Og da tror jeg at Runar kan ha funnet på, at de skulle tulle med meg.

    For like etter det, så flytta faren min ned til Haldis.

    Jeg fikk video da, men det kan kanskje ha vært penger fra noe kriminelt nettverk som Runar (Mogan Olsen, tannlege i Ås), var med i?

    For på ferien, til Istra, som da lå i Jugoslavia, (nå i Kroatia), så virka det for meg, som at Ove var trent opp til å dytte meg ned gjennom et hull, i coluseumet, (en gammel romers nesten halvruin), i byen med det spesielle navnet Pula.

    Men jeg gikk ikke helt fra til det hullet i gulvet, for det virka for meg, som om Ove plasserte seg bak meg, klar til å dytte.

    Så her er det nok noe tull som ligger under.

    At onkelen min, Runar Mogan Olsen, (som er gift med Inger, fra Sande, som er i Jehovas Vitner), nok kan ha hatt en større rolle, i tullingen mot meg, opp gjennom årene, enn jeg har trodd før.

    Bare noe jeg har tenkt på, i halvsøve, før jeg våkna idag.

    Så sånn kan kanskje det ha vært.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og også med Axel er det noe rart.

    For jeg flytta til faren min, da Axel var elleve måneder gammel, i oktober 1979, for at mora mi bestemte det, (selv om jeg også ville flytte).

    Og jeg dro på besøk, til mora mi, hver tredje eller fjerde helg.

    Så husker jeg en helg, på sommeren 1980.

    Altså noen måneder før Axel ble to år gammel.

    Da hadde de plassert Axel i en barnevogn, på toppen av en bakke.

    Også kom jeg med toget rett fra faren min.

    Og så stakk Pia av.

    Og så kommanderte mora mi, at jeg måtte passe på Axel, enda jeg ville ut og leke med kamerater.

    Og jeg hadde heller aldri passa på Axel før, så jeg visste ikke hvordan man gjorde det.

    Men jeg var sinna fordi mora mi kommanderte meg til å passe på Axel.

    Og fordi søstra mi stakk av.

    Og fordi jeg hadde lyst til å leike med kamerater da.

    Jeg hadde egentlig ikke noen faste plikter i Larvik, for jeg var der bare hver fjerde helg, eller noe, og da var jeg mest hos kamerater og i butikkene, for mora mi var så slitsom og krevende å omgås.

    (Det var derfor jeg ville flytte til faren min).

    Men Axel, som da var over et og et halvt år gammel, han lå i barnevogn, av den typen, som spedbarn bruker.

    Og jeg tenkte at jeg måtte rulle vogna da, jeg skjønte ikke hva de mente.

    Men jeg rulla jo vogna fort da, for jeg var ganske sinna.

    Så tippa vogna, for den traff en rot, så vogna tippa sakte over.

    Men sånn jeg tenker på det her nå, så må det ha vært et plott, fra mora mi og Pia.

    For Axel var vel også litt for gammel til å ligge i den vogna.

    Og hvis det er riktig, som jeg husker det nå, at Axel lærte å gå, jula like etter at han var to år gammel, så var Axel et år treigere, enn andre unger vel, med å lære å gå.

    Så jeg lurer nå på, om de har slått Axel, og at han har fått en hjerneskade.

    Mora mi og Pia og muligens Arne Thomassen, som er faren til Axel, som bodde mos mora mi lengre enn meg.

    Også har de satt opp et plott da, for de visste kanskje det, at jeg kom til å rulle vogna sånn, for jeg hadde kanskje gjort det en gang før da, så hadde de kanskje sett det fra vinduet eller noe.

    Da rulla jeg sikkert saktere, men den her gangen, så hadde de gjort meg sinna da.

    De hadde sikkert planlagt det her, og funnet ut hva som ville gjort meg sinna da.

    Og så vet muslimene i Oslo, som Axel kommer bra overens med, at Axel har en hjerneskade.

    Og så driver de og jager meg da, siden de mener det er min feil at Axel fikk hjerneskade, siden jeg dytta vogna for hardt, så vogna tippa over.

    Men da var jeg bare ni år, og burde egentlig ikke ha fått ansvaret med å passe på Axel.

    For jeg bodde et helt annet sted, (hos faren min, 8-10 mil unna), og var ikke vant til å passe på Axel da.

    Så jeg skjønte ikke hva de mente, når de sa at jeg skulle passe på Axel.

    Mente de at jeg skulle rulle vogna da?

    Hva var de ville at jeg skulle gjøre?

    Det skjønte jeg ikke helt, for jeg pleide alltid å gå til kamerater, når jeg kom til Larvik.

    Og det var liksom faren min jeg hørte på, og ikke mora mi, for vi kom ikke så godt overens.

    Det var derfor jeg ville flytte til faren min.

    Men faren min sa at jeg måtte dra til mora mi, hver tredje eller fjerde helg.

    Så faren min kan også ha vært med på det her.

    For den dagen jeg flytta til faren min, så satt han og mora mi, i stua i Larvik, og prata i flere timer omtrent, og jeg måtte gå ut, for det var noe jeg ikke fikk lov til å høre.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så jeg synes at mora mi må ta skylda for det, at Axel har hjerneskade.

    Og søstra mi veit kanskje hva som foregikk, siden hun løp ut for å leke med venninnene sine, enda hun kunne leke med de hver dag, og jeg kunne bare leke med kameratene mine en gang i måneden.

    Så jeg ble sinna for jeg syntes at mora mi og søstra oppførte seg så urettferdig og urimelig.

    Så sånn var det.